Sådan skaber Obama sympati og støtte

Long Litt Woon, Politiken, 18. august 2008

Norges statsminister, Jens Stoltenberg, er blitt beskyldt for å mangle evne til å  begeistre sine velgere. Muligens burde flere politikere lære å knekke Obama-koden?< namespace="" prefix="o" ns="urn:schemas-microsoft-com:office:office" xml="true">

 

Fra mitt partifrie ståsted kunne beskrivelsen ”manglende evne til å begeistre” like godt gjelde de andre partilederne. Valgdeltakelsen synker stadig i Norge; folk er lei av det politiske spillet og tomme valgløfter. Dette betyr ikke nødvendigvis at folk ikke bryr seg om eller har mistet troen på valg og demokratiske prosesser. Men de savner politiske visjoner og politikere de kan tro på.  

Nylig var fenomenet Barack Obama i Berlin. Han ble møtt av et folkehav som klappet og ropte taktfast «OBAMA! OBAMA!». Han måtte takke mange ganger før jubelen ville legge seg. Han skuffet ikke sine tilhørere og holdt en tale som demonstrerte, nok en gang, at han er en mester i talekunst. En norsk avis var så begeistret at den – på forsiden - omtalte Obama som ”President av Europas forente stater”! 

Om Obama blir valgt som USAs president i november 2008 er ett spørsmål. Om han kan levere det han lover i dag – om han skulle bli valgt – er et annet. Men mobilisering av folks følelser er et første steg for å bli valgt. Obama har tydeligvis så langt mobilisert positive følelser hos mange mennesker. På internett er det blant annet nettsider med ”babyer for Obama” der videosnutter er lagt ut av babyer som heier på Obama. Kandidaten for demokratene har klart å nå frem til nye velgergrupper, inkludert republikanere. Obama-koden kan være det som skal til for et aktivt engasjement hos flere velgere.

 

Hva er Obamas hemmelighet?

 

Retorikk krever at man taler både til hjerte og hjerne. Retorikkens repertoar er logos (saksargumenter), pathos (følelsesargumenter) og ethos (moralske argumenter). Alle elementene finnes i Obamas Berlin-tale; pathos dominerer, men politisk substans er det mindre av. På den andre siden er de politiske signaler som gis så annerledes fra dagens Bush-regime at det er tilstrekkelig for mange som er lei av dagens politikk.

 

Obamas Berlin-tale inneholder følgende elementer:

 

  1. Kontakt og inkludering. Obama begynner med sin fars drøm om frihet og et bedre liv i USA. Han følger opp med å si at grunnen til at så mange har kommet for å høre på ham, er at de deler den samme drømmen om frihet og et bedre liv.

 

I løpet av få minutter har han klart å skape kontakt med hver eneste person i forsamlingen og blåst opp en stor inkluderende boble som det føles godt å være i.

 

  1. Helter. Obama går så tilbake til de dramatiske dagene for berlinerne i 1948, da en luftbro var nødvendig for å bryte sovjet-kommunistenes blokade av vest-Berlin. Folk sultet og vinteren var kald, men ”berlinerne nektet å gi opp”. Mot alle odds ble luftbroen en suksess; partnerskapet mellom det amerikanske folk og berlinerne var et faktum. Ifølge Obama burde derfor alle i verden ”se til berlinerne” for å lære, for eksempel, hvordan en mur kan rives ned.

 

Obama bruker effektive bilder som en luftbro med amerikanske fly og nedriving av en mur, til å fremme et saklig argument for at endring er mulig. Gjennom dette eksempelet gjør Obama alle berlinere samtidig til helter. Han får dem til å føle seg litt høyere, litt penere og litt sterkere.

 

3. Håp og endring. Obama minner om at verden i dag har store utfordringer og nevner blant annet terrorisme. Han sier tydelig hva drømmen om en bedre verden vil kreve av Tyskland: det er behov for soldater i Afghanistan. Men han motiverer til innsats gjennom å tegne det store bildet, og vise målet og meningen med våre bidrag. Han argumenterer med at det er dette som er moralsk riktig.

 

Flere tropper i Afghanistan er et kontroversielt tema også i Tyskland. Dette er Obamas eneste konkrete politiske signal i Berlin-talen. Men han kommer i tillegg med andre toner enn dem vi har hørt fra president Bush; han ønsker blant annet å avvikle krigen i Irak og han er opptatt av allianser med andre land. Dette gir hans tilhørere håp om en ny politikk fra Det hvite hus.   

 

Samtidig sier han at USA og Europa har drevet litt fra hverandre. Han påpeker at tiden for å bygge broer er kommet, men at denne historiske sjansen vil kreve noe av oss.

 

Mange politikere, både i Norge og Danmark, spiller på folks misnøye og egoisme. Men Obama satser på å skape positive følelser samtidig som han understreker behovet for å ta fellesansvar og stiller krav om det.

 

Ønsker partiene å begeistre oss, må vi overbevises om at de står for noe vesentlig, og som vi kan og vil identifisere oss med. Vi må tro på det de sier. Først da kan de gi håp, inspirere til handling og gi oss en følelse av å være med på noe viktigere og større enn oss selv.