Smaken av sommer:

Jordbær og mango

Long Litt Woon

Politiken, 24. 6. 2007


"Norske jordbær" klinger godt i norske ører. Det er et kvalitetsstempel. Men hvorfor synes svarene til spørsmålet om ”hvilke jordbær er best i verden?" å henge sammen med nasjonal tilhørighet?

Sommeren nærmer seg og jordbærsesongen i Norge er snart i full gang. Finnes det noe bedre enn sol, sommer og norske jordbær?

 

Svaret avhenger av hvem man spør. Spør man en eldre nordmann, vil han antagelig være enig, men føye til at barndommens jordbær smakte best, selv om jordbær i dag kanskje ser flottere ut. Innpakning er blitt viktigere enn innhold, også når det gjelder jordbær.

 

Spør man en danske, vil vedkommende antagelig svare at danske jordbær er best. Formann for Gartneribrugets Afsætningsudvalg, Laurits Balle, opplyser at "det omskiftelige vejr med både sol, kulde og regn i foråret har givet perfekte modningsforhold for de danske jordbær. Den langsomme modning giver bærrene den søde, karakteristiske smag".

 

Også svenskene ser ut til å mene det samme. De viser også til "våra långa dagar" som gir "svenska jordgubbar en särdeles fin arom".

 

En tilfeldig utspørring av engelskmenn, belgiere og spanjoler viser at også de synes at jordbær fra eget land er "best i verden". Deretter blir man raskt servert "objektive" forklaringer på dette. Vi kjenner igjen forklaringer som henviser til klimaets rolle i modningen av jordbærene.

 

Hvorfor virker svarene til "jordbærspørsmålet" å henge sammen med nasjonal tilhørighet? Er det vår felles fjerne fortid som bønder som gjør at vi favoriserer våre egne jordbruksprodukter - på samme måte som vi mener våre egne barn er penest?

 

Det kuriøse er at også innvandrere i Norge og våre naboland har en tendens til å svare det samme som sine medborgere på spørsmålet om hvilke jordbær som er verdens beste. Kan "jordbærspørsmålet" fungere som en indikator for integrering og tilpasning? Jeg har en svensk venninne, som, etter mange år i Norge, innrømmer at hun i dag synes at norske jordbær faktisk er bedre enn svenske!

 

Som kjent skjer deler av integreringsprosessen av seg selv, skjult også for dem det gjelder mest. Dette oppdager for eksempel innvandrerne når de treffer sine familiemedlemmer og venner fra opprinnelseslandet. Da skjønner de selv hvordan de har endret seg gjennom årene, langt fra landet de engang kalte for sitt eget.

 

Men det er ikke bare jordbær som får folk til å være "nasjonalistiske". For eksempel mener armenere at deres tomater er verdens beste. Og japanere mener at japansk ris er best. Er det fordi landbrukets informasjonskontorer er velutviklet i mange land at vi får like svar på spørsmål om jordbær eller andre jordbruksprodukter?

 

Jeg tror at ”jordbærspørsmålet” handler om noe annet, nemlig at det er en forbindelse mellom våre respektive uskyldige jordbær til spørsmål om nasjonal identitet.

 

Sosial identitet i Norge og i mange likesinnede land knyttes nemlig fortsatt tett sammen med jus sanguinis (”law of blood”) selv om formell identitet f eks statsborgerskap, i større grad knyttes til jus soli (”law of residency”). Dette gapet mellom sosial og formell identitet skaper et tomrom for politikere i innvandringsdebatten.

 

Tankegodset knyttet til jus sanguinis er lett å lage lettvint, populistisk retorikk ut av, noe enkelte politikere har oppdaget og utnytter fullt ut. Politikere som vil ekskludere innvandrere fra det nasjonale fellesskapet vektlegger argumenter rundt historiske røtter og territorium.

 

Dessverre er situasjonen slik i mange europeiske land at denne tendensen fra ytterst høyre krefter ikke er blitt møtt med kunnskap og analyse av deres politiske motstandere. Konsekvensen av denne tafatte holdningen er det man i Frankrike kaller en ”lepenisering” av alle politiske partier; Le Pen har vunnet selv om han har tapt Presidentvalget. Nicholas Sarkozy regnes som Le Pens stjerne elev: han resirkulerer Le Pens tanker samtidig som han tilbyr flere symbolske håndstrekninger til innvandrere enn venstresiden i fransk politikk. I Norge konkurrerer mange politiske partier, også partier i den sittende regjeringen, på Fremskrittspartiets premisser når tiltak overfor innvandrerer diskuteres. I Danmark er det Dansk Folkeparti som setter dagsordenen for innvandringsdebatten. Det er ingen tilfeldighet at dansk innvandringsdebatt er ensporet oppatt av danskhet og islam.

 

I Norge har innvandringsbildet endret seg drastisk de siste årene og i dag er det polsk og baltisk innvandring som topper statistikken. Vi trenger politikere som fastholder prinsipper rundt jus soli og som forholder seg til dagens statistiske bilde, ikke det fra 80-tallet.

 

Det som imidlertid er interessant for oss som ikke steller med politikk er at den  jordbærsesongen faller sammen med den pakistanske mangosesongen. Begge er fantastiske hver for seg, men særlig sammen! Summen av mangfold smaker bedre enn enfold. Her er en oppskrift til å begynne med: Man tager jordbær og mango. Disse kuttes i passende biter og legges oppi en fin skål. Press noe limesaft over og dryss på litt vaniljesukker. Vips: deiligere sommerdessert finnes ikke!