Profesjonsfaglig digital kompetanse

Teknologi påvirker alle deler av samfunnet og dermed hvordan vi lærer, kommuniserer, finner informasjon og tilegner oss kunnskap. Teknologi skaper dermed nye muligheter, men også en rekke utfordringer i skolen og i høyere utdanning. Lærerutdanningene har en jobb å gjøre, jmf en rekke nasjonale styrings- og referansedokumenter som Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 og 5-10,  og Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, som til dels stiller klare forventninger til lærere og lærerutdanninger. 

En rekke forskningsrapporter peker imidlertid på en manglede kobling mellom utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom grunn- og videreutdanning av lærere og deres profesjonsutøving i praksis. NIFUs rapport IKT i lærerutdanningen: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetane? viste at profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanningene var tilfeldig ivaretatt og gjennomgående svak. Norske resultater fra ICILS avslørte at 52% av norske lærere sa at det ikke var lagt til rette slik at de fikk utviklet sin IKT-kompetanse. 

Senter for IKT i utdanningen sin rapport om nyutdannede lærere viste at digital kompetanse i liten grad var utviklet gjennom krav og arbeidsformer i lærerutdanningen. Siste Skolemonitor  viser også at det mangler systematikk i utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse for lærerstudenter, spesielt i praksisperioden.

Rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse

Lærerstudenter trenger å utvikle 
profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) slik at de på best mulig måte kan vurdere når teknologi kan bidra til å styrke elevers læring i sine fag og utvikle elevers digitale kompetanse. Profesjonsfaglig digital kompetanse ses på som en integrert del av lærerkompetansen og lærerprofesjonen, og tillegges vekt i lærerutdanningen og videreutdanning av lærere.

Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse er forfattet av Marijana Kelentrić, Karianne Helland og Ann-Thérèse Arstorp ved Senter for IKT i utdanningen. 

Rammeverket representerer et grundig arbeid, men er også blitt svært omfattende. Det finnes neppe den lærer eller lærerutdanner som oppfyller alle "kravene" til en digitalt kompetent lærer. Dermed er det et klart behov for å rydde i feltet, dvs trekke frem hva som er viktigere og/eller enklere å realisere i praksis. 

I det følgende er det ikke fjernet noe fra den originale teksten, men kommentarer og tilføyelser erlagt til med rødt. Kommentarene er skrevet ut fra faget Kunst og håndverk spesielt, men knyttet til lærerutdanning generelt.

Se også Digitale ferdigheter og læringsmål i kunst og håndverk

Jon Hoem, juli 2017




Rammeverket kan anvendes i:

  1. Utvikling av felles nasjonale rammer og føringer for lærerutdanningen gjennom utarbeidelse og videreutvikling av rammeplaner og retningslinjer for lærerutdanningene.
  2. Planlegging og gjennomføring av grunn- og videreutdanning av lærere gjennom utarbeidelse av lokale programplaner, samt etter- og videreutdanningstilbud.
  3. Evaluering og oppfølging av lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse gjennom videreutvikling av digitale vurderingsformer for lærerstudenter og selvevalueringsverktøy for lærere, samt undersøkelser av den digitale tilstanden i lærerprofesjonen og lærerutdanningen.

Fag og grunnleggende ferdigheter

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer har forståelse for hvordan den digitale utviklingen endrer og utvider innholdet i fagene. Læreren har innsikt i hvordan integrering av digitale ressurser i læringsprosesser kan bidra til å nå kompetansemål i fag og ivareta de fem grunnleggende ferdighetene. Som forutsetning for dette trenger læreren å utvikle egne grunnleggende digitale ferdigheter. Samtidig trenger læreren innsikt i hva elevenes digitale ferdigheter innebærer og hvordan de kan utvikles i fagene.

Det digitale som premiss?
Innledningsvis bør en ha med seg en tanke om hva som skal tjene hvilke formål. Digital teknologi forandrer premissene for mange fag, men om teknologien ikke lar seg styre så kan den til enhver tid gis en retning. I kunst og håndverk vil denne retningen for det digitale være knyttet til fysiske materialer, redskaper og handlinger knyttet til dette. Studenter og elever skal altså ikke primært lage noe rent digitalt, men bruke digitale verktøy for å skape noe som kan fungere i tilknytning til en fysisk virkelighet. Det digitale har så absolutt også sin egenverdi, men blir først virkelig relevant i vårt fag når det knyttes eller omsettes til estetiske produkter med en fysisk forankring. Dette er forhåpentligvis fellesnevneren for de konkrete eksemplene på prosjekter som gis nedenfor.

KUNNSKAP

Læreren:

  • forstår hvordan den digitale utviklingen utvider og forandrer fagets innhold, begrepsapparat, vurderingsformer og arbeidsmetoder

    Læreren som innovatør
    Dette første punktet er kanskje særlig utfordrende for estetiske fag, kanskje spesielt Musikk og Kunst og håndverk. Fagene er allerede fulle av materialer og teknikker, som dels er solid forankret i århundrelange håndverkstradisjoner. Mange av disse er åpenbart viktige å holde i hevd. Samtidig kommer helt nye teknikker og dels også materialer med digital teknologi. Mest konkret ser en kanskje dette i form av stadig mer sofistikerte symaskiner, fleraksede freser og kuttemaskiner, 3D-printere etc. Mindre konkret, men kanskje vel så utfordrende er teknikker der sluttproduktene er virtuelle, fra digitale bilder, via todimensjonale tegninger til tredimensjonale virtuelle verdener. 
     
    Listen over teknikker som potensielt kan bli en del av faget Kunst og håndverk er lang, og diskusjonene omkring hva som eventuelt skal inn er vanskelige. Skal noe inn må nemlig noe tas ut. Samtidig er det en høyst reell fare for at dersom en ikke tar inn noe nytt, vil utviklingen føre til at en i resten av samfunnet dels blir i stand til å lage sammenlignbare produkter ved hjelp av helt andre teknikker. Mulighetene til å 3D-printe i metall, trekompositter og endatil keramiske materialer anskueliggjør en slik kommende utfordring.

  • forstår hvordan den digitale utviklingen skaper behov for kritisk vurdering, organisering og økt mulighet for tilgang til og deling av faglig kunnskap
    Læreren som kurator
    Delingsaspektet er allerede ganske langt fremme i våre fag, men kommer i stor grad gjennom forventninger utenfra. Studenter og elever kan finne et omfattende materiale på nettsteder som YouTube, men grundige forklaringer på de fleste teknikker. Kvaliteten på det materialet som legges ut varierer selvsagt, men en kompetent lærer får kanskje mest igjen for sin arbeidsinnsats gjennom å lede sine studenter til ressurser av høy kvalitet. Læreren gjør dermed en jobb med å kuratere innhold.
     
    På områder der det ikke finnes materiale fra før strekker den digitale kompetansen seg ut over det spesifikt digitale, i det vi i praksis raskt snakker om ulike former for medieproduksjon. Den som evner å utnytte mobiltelefon, nettbrett og kamera vil til enhver tid ha tilgjengelige verktøy for effektiv medieproduksjon. Det er ikke mye som skal til: en serie bilder, som deretter blir supplert med illustrasjoner, eventuelle små filmklipp og en forklarende kommentar vil være utmerket egnet for å forklare et fenomen eller en prosess.


  • forstår hvordan utvikling av lesing, regning, skriving og muntlige ferdigheter i fag og på tvers av fag endrer seg i digitale omgivelser
    Læreren som tilrettelegger
    Kunst og håndverk er et fag med en egen identitet og tradisjoner. Samtidig er det flere sider ved faget som gir det et betydelig tverrfaglig potensiale. I kunst og håndverk kan vi f eks  jobbe med tekst, muntlig i videofortellinger etc, skriftlig i form av typografi og layout. Matematikken kommer til oss på en rekke områder, knyttet til komposisjon, størrelses og blandingsforhold, romforstålse mm. faget er dermed et utmerket sted for å binde andre fag sammen, og ikke minst trekke inn digital teknologi. På lignende vis kan det knyttes forbindelse til andre fag. Verd å nevne er også den kommende økte vektleggingen av programmering i skolen, noe som slett ikke behøver begrenses til en "realfaglig" tilnærming, men med fordel kan programmering knyttes til en audiovisuell uttrykksside.


FERDIGHETER

Læreren:

  • kan anvende digital teknologi, læremidler og læringsressurser for å oppnå fagenes kompetansemål og sikre faglig progresjon
  • kan anvende digitale læremidler og læringsressurser til å støtte utviklingen av alle fem grunnleggende ferdigheter i fag og på tvers av fag


GENERELL KOMPETANSE

Læreren:

  • kan anvende og videreutvikle egne digitale ferdigheter
  • kan tilrettelegge for utvikling av elevers digitale ferdigheter som redskap for læring
  • kan tilrettelegge for elevenes læring i fag og på tvers av fag ut fra samspill mellom faglig innhold, kompetansemål, digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser

Skolen i samfunnet

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer har kjennskap til perspektiver på digital utvikling og digitale mediers betydning og funksjon i dagens samfunn. Læreren har innsikt i sin egen og skolens rolle i å motvirke digitale skiller, og kan sette alle barn og unge i stand til å orientere seg og være aktive deltakere og bidragsytere i et globalt, digitalt og demokratisk samfunn. Læreren bidrar til elevenes digitale dannelse, og til at de kan medvirke i morgendagens arbeidsliv.

 

KUNNSKAP

Læreren:

  • har innsikt i hvordan digital utvikling påvirker verden og samfunnet
    Estetiske uttrykk i et samfunnsperspektiv
    Hvordan vi observerer med sansene er noenlunde likt på tvers av kulturer, men hvordan vi tolker og kontekstualiserer det vi observerer er i høyeste grad kulturbetinget. Ved å jobbe med ulike former for analog og digital remiksing får vi et godt utgangspunkt for å kunne diskutere disse perspektivene.

  • forstår hvilken påvirkning digital utvikling har på skolens og lærerprofesjonens egenart, skolens formål, verdigrunnlag, lovgrunnlag, gjeldende læreplaner og ulike elevers rettigheter
  • forstår hvilken påvirkning digital utvikling har på barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, utvikling og identitet
    Den visuelle dreining
    Alle de store teknologiselskapene i verden vektlegger hvordan det digitale bildet (det vi tidligere kalte fotografi) blir den sentrale kommunikasjonsformen. Ulike bildeteknologier tar staig større plass, og tar slik sett tilbake den plassen som skriften har hatt i noen hundre år. Denen visuelle dreiningen treffer kunst og håndverk bedre enn noen andre fag.

  • forstår hvordan tilgang til digitale ressurser kan påvirke skiller og har innsikt i hvordan elevenes kulturelle, sosiale og økonomiske forutsetninger har betydning for måten teknologi brukes for læring
  • forstår grunnleggende prinsipper i algoritmisk tankegang og dens betydning for digital teknologi og digitalisering av samfunnet
    Logikk
    Det er litt synd at en gjemmer det som egentlig er basert på logikk bort bak det mer abstrakte "algoritmisk tankegang". Ikke minst fordi det er en reduksjonistisk måte å tenke omkring digital teknologi. De systemene som virkelig kommer til å forandre samfunnet er knyttet til kunstig intelligens, der en ser sammenhenger som ikke enkelt lar seg redusere til enkle algoritmer. Selv om datamaskinen i og for seg fungerer ved å kjøre algoritmer vil det ikke være algoritmene som definerer de gode grensesnittene mellom mennesker og maskiner. Her må en ha to tanker i hodet: den strukturerte, algoritmiske problemløsningen i kombinasjon med lang tmindre kontrollerbare, dels intuitive metoder.
     
    – kunst og håndverk tar opp i seg ulike former for installasjonskunst, som i høy grad kan ha komponenter som involverer programmerbar logikk og/eller logisk strukturerte forløp. KORO-prosjektet "Drit i det!" kan tjene som eksempel. Expectationes ex Ulriken er et annet eksempel på installasjonskunst som involverer datamaskiner.
    – håndverk utvikles i møter med verktøy og nye praksiser kan utvikles: det vi kan kalle performativt e-håndverk


FERDIGHETER

Læreren:

  • kan veilede elever i deres aktive deltakelse i digitale medier og bidra til at de utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer 
    Læreren som produsent
    aktiv deltagelse handler i stadig større grad om evnen til å kunne produsere medieuttrykk som formidler ens egen mening. Dette treffer rett i kjernen av faget kunst og håndverk. Lærere som produserer sine egne læremidler lærer også denne tenkemåten og tilhørende praksiser videre til sine elever.
    – å gi studenter erfaringer med digitale fortellinger og digital argumentasjon er eksempler på denne typen lokal produksjon av (potensielle) læringsressurser. 
     
  • kan bruke digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser til å skape rammene for utvikling av elevers kreativitet, innovasjon, problemløsningsevner, algoritmiske tankegang og entreprenørskap som de trenger i et globalisert samfunn og et arbeidsliv i stadig forandring
    Slike bomepunkter bør strykes
    Altomfattende og dermed så lite konkret at det ikke treffer noe som helst


GENERELL KOMPETANSE

Læreren:

  • kan bidra til elevers forståelse for hvordan digitale arenaer kan gi muligheter for deltakelse i demokratiske og kulturelle prosesser
    Læreren som produsent
    Se ovenfor. Det handler om å være et forbilde som viser hvordan en selv kan samle, skape og transformere informasjon for ulike formål. Kjernen av vårt fag.
    – kanskje ikke forbilledlig, men diggital teknologi kan gjerne benyttes for å formidle og reflektere omkring en håndverksmessig og/eller kunstnerisk prosess. Det blir da selvfølgelig helt vesentlig å formidle til studentene at dette er del av en prosesstenking, og ingen form for fasit.

  • kan bidra til å styrke internasjonale dimensjoner ved skolens arbeid ved å utnytte de muligheter digitale arenaer gir for læring og samhandling i det flerkulturelle og globaliserte samfunnet
    Bærekraft
    I kunst og håndverksfaget får studentene jobbe konkret med gjenbruksmaterialer, en svært konkret inngang til å problematisere sammenhengene mellom økonomisk vekst, forbruk og avfallsproblematikk. 
    Kunst og håndverk er også en arena hvor vi kan skolen kan jobbe konkret med alternativer til industriproduserte produkter. Se f eks prosjekt knyttet til å lage økologisk maling

Etikk

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer kjenner skolens verdigrunnlag i forhold til digitalisering i samfunnet. Læreren har innsikt i lovverk så vel som etiske problemstillinger knyttet til digital dannelse og deltakelse i det digitale og demokratiske samfunnet. Læreren bidrar til å utvikle elevenes digitale dømmekraft, forståelse og evne til å handle i tråd med dette.

KUNNSKAP

Læreren:

  • kjenner lover, regler og retningslinjer om opphavsrett og behandling av elevers, foresattes og kollegaers personopplysninger
    Opphavsrett
    Forhold knyttet til opphavsrett, med praktiske eksempler og øvelser er noe vi jobber med halt fra starten av. Gitt at det ikke finnes et eget mediefag er dette problemstillinger som først og fremst treffer kunst og håndverk, selv om problemstillinger knyttet til opphavsrett og etikk selvsagt er høyst relevante også i andre fag. Igjen er kunst og håndverk et fag som kan være en samlende faktor i et tverrfaglig bilde.

  • har kunnskap om kjennetegn, handlingsmuligheter og -plikter ved digital mobbing og krenkelser


FERDIGHETER

Læreren:

  • kan anvende og undervise i regler om opphavsrett, personvern, datasikkerhet, kildekritikk og riktig bruk av kilder
  • kan undervise i og selv utvise god dømmekraft i digitale omgivelser basert på skolens etiske verdigrunnlag
  • kan bidra til å utvikle elevenes bevissthet om hvordan digital utvikling kan påvirke helse og miljø
  • kan avdekke digital mobbing, krenkelser og uønskede hendelser, jobbe forebyggende i klasserommet og håndtere problematikken i samarbeid med elever, foresatte, skolen og andre relevante instanser


GENERELL KOMPETANSE

Læreren:

  • kan utvikle og administrere sin egen digitale identitet, er bevisst på egen atferd på digitale arenaer og de konsekvenser den har for egen profesjonell identitet
    Selvfremstilling
    Vi jobber konkret med hvordan ulike estetiske fremstillinger kommuniserer forskjellige sider av oss selv – hvordan vi gir og avgir mening gjennom kommunikasjon. Dette er relevant for de følgende punktene nedenfor:

  • kan bidra til elevenes utvikling av digital dømmekraft og bevissthet om deres ansvar og rett til delaktighet
  • kan veilede elevene i utvikling av deres digitale identitet og skaper rammene for ansvarlig samhandling i digitale omgivelser
  • tar initiativ til etisk refleksjon i et profesjonelt fellesskap og deltar i positiv samhandling og en kritisk, konstruktiv delingskultur på digitale arenaer

Pedagogikk og fagdidaktikk

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer har pedagogisk og fagdidaktisk kunnskap relevant for profesjonsutøvelsen i digitale omgivelser. Med utgangspunkt i dette integrerer læreren digitale ressurser i planlegging, organisering, gjennomføring og evaluering av undervisningen for å fremme elevers utvikling, læring og danning.

 

KUNNSKAP

Læreren:

  • forstår sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmetoder, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger for læring, utvikling og danning i digitale omgivelser
  • har et bredt repertoar av arbeidsmetoder i digitale omgivelser, med digitale læremidler og læringsressurser
    Alternative undervisningsmetoder
    Knyttet til bredde i undervisningen er de praktisk estetiske fagene generelt, og kunst og håndverk spesielt,  nærmest en gavepakke til de som vil utvikle undervisningsformer som utvider horisonten fra forelesningen og de læringsmålenes svøpe. Selv om våre fag også har læringsmål er det lettere å tilpasse disse til konkrete situasjoner, og personer og slik sett skape større bredde i undervisningen.


FERDIGHETER

Læreren:

  • kan finne, kritisk vurdere, velge og integrere digitale læremidler og læringsressurser ut fra pedagogiske, fagdidaktiske og faglige kriterier, og tilpasse bruken til fagets innhold og metoder
  • kan anvende sin fagkunnskap og kunnskap om læreprosesser for å designe og utvikle egne digitale læremidler og læringsforløp
    Skapende
    Det er dette vi driver med, men faget har trolig fremdeles en god vei å gå med tanke på å utvikle egne læremidler. Men gitt at mye av det vi holder på med skjer i grenselandet mellom det fysisk konkret og en mer abstrakt ideverden er kunst og håndverk et område som virkelig kan blomstre på dette området.

  • kan kombinere ulike didaktiske metoder med digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser på en nyskapende og kreativ måte for å skape varierte og tilpassede læringsaktiviteter


GENERELL KOMPETANSE

Læreren:

  • kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i digitale omgivelser, alene og i samarbeid med andre, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
    Lære gjennom erfaring
    Mye av studentenes  og elevens tid går med i verkstedene, eller til å jobbe med skapende prosesser på datamaskinen. En kommer ikke nærmere erfaringsbasert kunnskap enn i de praktisk estetiske fagene, og her er det trolig mye å hente ved å trekke disse arbeidmåtene ut i de andre, mer teoretiske fagene. Dette er  blant annet noe vi jobber mye med på barnehagelærerutdanningen, og som kanskje kan utvikles enda mer i grunnskolelærerutdanningen.
    For å kunne jobbe med dette trengs det ikke bare digitale og andre verktøy, men også gode romløsninger. Svært ofte er det ikke teknologiske begrensninger som hindrer oss. Studentene har datamaskiner, mobiltelefoner og kamera. Ofte er de fysiske begrensningen som skolebygningene setter langt mer begrensende. Vi trenger arealer som kan brukes til å lage ting – sage, hgamre, dunke og male osv. Noe som dessverre er mangelvare i moderne skolebygg. Løsningen blir gjerne å ta studenten ut i naturen. 

  • kan fremme den enkelte elevs læringslyst, motivasjon og tro på egne muligheter for å lære, skape, samhandle og dele i digitale omgivelser
    Selvtillit
    Det å mestre noe gir alle en god følelse og motivasjon til å gå videre til mer komplekse problemer. Skapende samhandling skjer på en annen måte når vi jobber med noe fysisk eller knytter teori til fysiske omgivelser.

  

Ledelse av læringsprosesser

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer har kompetanse til å lede læringsarbeid i digitale omgivelser. Dette innebærer å forstå og håndtere hvordan disse forandrer og utfordrer lærerrollen. Læreren utnytter de mulighetene som ligger i digitale ressurser for å utvikle et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø og tilpasse opplæringen til varierte elevgrupper og elevers individuelle behov. Læreren benytter varierte former for vurdering av elevers læring i digitale omgivelser på måter som bidrar til å utvikle deres læringslyst, læringsstrategier og kompetanse til å lære.

 

KUNNSKAP

Læreren:

  • forstår hvordan digitale omgivelser har betydning for ledelse av læringsprosesser og stiller krav til organisering, tydelighet og valg av arbeidsmetoder
  • forstår hvordan digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser kan bidra til å motivere og støtte elevenes læringsprosess
    Differensiering og repetisjon
    I kunst og håndverk handler mye om å beherske konkrete prosesser. Her finnes det få snarveier, samtidig som moderne (lærer)utdanning ikke har noen mulighet til å legge til rette for mester-lærling- forhold. Med digitale medier kan en enklere legge til rette for at studenter og elever som trenger det kan få repetisjon, også uten at studentene er i direkte møte med en lærer.


FERDIGHETER

Læreren:

  • kan legge til rette for undervisning og læring i digitale omgivelser som kan føre til faglige, kreative og sosiale læringsprosesser i et inkluderende læringsmiljø
  • kan vurdere individuelle læringsbehov og utnytte de muligheter som digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser gir for tilpasset opplæring og spesialundervisning
  • kan motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og benytte varierte tilbakemeldings- og vurderingsformer for læring i digitale omgivelser
    Visuell tilbakemelding
    I våre fag skjer mye tilbakemeling gjennom muntlige dialoger. Dette er et felt som kan videreutvikles dersom lærere får metoder som raskt lar dem kommentere visuelle arbeider i form av videoopptak (se ovenfor).


GENERELL KOMPETANSE

Læreren:

  • kan lede og organisere undervisning i digitale omgivelser som kjennetegnes av hyppige overganger, adaptive læringsforløp og parallelle læringsaktiviteter på ulike nivåer
    Uff igjen
    Språk blir lett fremmedgkørende. "Adaptive læringsforløp" er et slikt begrep. Snakker vi om tilpasset opplæring generelt, eller er det tilpasset (adaptiv) læring ved hjelp av maskiner?
     
  • kan utvikle gode relasjoner i digitale omgivelser for å skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø som fremmer interaksjon, engasjement og motivasjon for læring
  • kan bidra til at elevene deltar i innovasjonsprosesser og nytenkning gjennom bruk av digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser
    Veien er mye av målet
    I praktisk estetiske fag skal en tilegne seg noen ferdigheter, knyttet til bestemte teknikker, håndtering av materialer og maskiner. Samtidig lager vi ikke produkter som på en fabrikk, men individuelle arbeider med sine egne egenskaper og særtrekk. Kunst og håndverk er dermed et fag hvor studenter og elever helt fra starten av jobber med innovasjon – forstått som å sette noe kjent inn i en ny sammenheng og gjennom denne prosessen transformere det kjente.
     
  • kan tilpasse sin lærerrolle til ulike aktiviteter og variere mellom rollen som veileder, retningsgiver, deltaker og formidler i digitale omgivelser

Samhandling og kommunikasjon

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer bruker digitale kommunikasjonskanaler til informasjon, samarbeid og kunnskapsdeling med ulike aktører på en måte som bygger tillit og bidrar til deltakelse og samhandling.

 

KUNNSKAP

Læreren:

  • har innsikt i tekniske muligheter for digital samhandling og utvikling av elevers delingskultur
    Digitale samarbeidsverktøy
    Livet er for kort til å jobbe med dårlige verktøy. Du tåler dårlig redskap en gang innimellom, men kan ikke forholde deg til det hver eneste dag. UH-sektoren er fremdeles henvist til digitale verktøy som dessverre ikke er de beste en kan få, men vår oppgave som lærere bør likevel være å vise studentene hvilke muligheter som ligger i fritt tilgjenegelige løsninger, som de kan ta med seg direkte ut i yrkeslivet.

  • har innsikt i hvordan samhandling i digitale omgivelser utvider kommunikasjonsrommet, samt utfordrer og forandrer tradisjonelle relasjoner læreren inngår i


FERDIGHETER

Læreren:

  • kan tilrettelegge for et godt læringsmiljø og veilede elever i utvikling av gode relasjoner med andre på digitale arenaer
  • kan benytte ulike digitale arenaer til å støtte samhandling og utvikle gode relasjoner til elever, foresatte, kollegaer, ledelse og andre relevante aktører


GENERELL KOMPETANSE

Læreren:

  • kan kritisk drøfte digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser i et faglig fellesskap med henblikk på utvikling av fag, undervisning og skolekultur
  • kan utvikle elevers ferdigheter i kommunikasjon og samhandling
  • kan delta på digitale arenaer og bruker profesjonelle nettverk for egen læring og utvikling, og for kunnskapsdeling mellom kollegaer

Endring og utvikling

En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer er bevisst på at utvikling av digital kompetanse er en livslang prosess som er dynamisk, situert og fleksibel. Læreren forbedrer sin kompetanse og endrer egen praksis med utgangspunkt i forskning og utvikling. Det betyr også at læreren må kunne drive eget utviklingsarbeid og bidra til en delingskultur rundt læring i digitale omgivelser.

 

KUNNSKAP

Læreren:

  • kjenner relevant forskning om og metoder for integrering av digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser i undervisning
    Publisere erfaringer online
    Bøker har mange gode sider, men en god måte å spre oppdatert forskning er det ikke. Det går typisk fire-fem år fra et forskningsprosjekt er gjennomført til materialet er analysert og en artikkel er på trykk. Vi får håpe at et større fokus på undervisning kan bidra til å belønne lokal læremiddelproduksjon. I dag er det jo pradoksalt slik at en ansatt blir belønnet for å skrive for kanaler få (om noen) leser, men har så godt som ingenting igjen for å lage gode læremidler.

  • holder seg orientert i nasjonale styringsdokumenter og internasjonale retningslinjer knyttet til læring og undervisning i digitale omgivelser

FERDIGHETER

Læreren:

  • kan bidra til endring og utvikling av lokale læreplaner i samsvar med ny kunnskap om undervisning og læring i digitale omgivelser
  • kan reflektere over betydningen digitale arbeidsmetoder, vurderingsformer, læremidler, læringsressurser og uttrykksformer har for egen profesjonsutøvelse

GENERELL KOMPETANSE

Læreren:

  • kan overføre eksisterende kompetanser til nye digitale omgivelser, teknologier og situasjoner
    Tverrfaglig kompetanse
    Som nevnt ovenfor er kunst og håndverk et fag der det er relativt enkelt å finne fruktbare koblinger mot andre fag. 
    – Prosjektet knyttet til arkitektur, der studentene først jobber ute med fysisk oppmåling i fullskala, dokumenterer dette og omsetter det til en målsatt tegning, bygger en skalamodell dom avfotograferes med 360-kamera, manipuleres digital og oppleves med rimelige VR-briller. Yil slutt toppes prosjektet med arkitekturfortellinger, knyttet til konkrete steder i nærmiljøet, produsert med enkel programvare som studentene kan benytte i egen praksis. Tross mange avanserte komponeneter lar dette prosjektet seg realisere med rimelig forbrukerteknologi, inkludert studentenes egne datamaskiner og mobiltelefoner. 
     
  • kan bidra til utvikling av lokale styringsdokumenter knyttet til undervisning i digitale omgivelser
  • kan selvstendig videreutvikle egen profesjonsfaglige digitale kompetanse og bidra til elevenes, skolens, kollegaenes og lærerprofesjonens utvikling i samsvar med digitale endringer i samfunnet