Nyheter

 
 

Ny video

lagt inn 2. aug. 2015, 07.12 av Kristin Songe-Møller   [ oppdatert 2. aug. 2015, 07.58 ]

Jeg opplever stadig at de færreste skjønner hvordan det har vært å seile profesjonelt i Frankrike. Jeg kan på sett og vis forstå det. Jeg har mye mer video-materiale fra seilingen i Frankrike som viser hvor ekstremt det er, enn det jeg har fra Norge...

Tanken bak denne videoen er å vise at det ikke alltid er en "dans på roser" å være offshore solo-seiler. En venn av meg hadde den innstillingen at hvis andre klarer det, kunne han også klare det. Jeg liker mentaliteten med at "alt er mulig", men min erfaring er at vi ikke kan være best på alt. Dessverre... Det er ikke mange som skifter dynamo-rem midt på natten i lyset av en hodelykt, mens båten seiler på autopilot i 37 knops motvind. Det er vel de færreste som har tatt ned storseilet midt på natten i en regatta for å tre 4 meter med ny lik-snor, i lyset av hodelykten, for at storseilet skal holde 2 uker til over Atlanterhavet. Så var det søvn-deprivasjonen da... Jeg tror det kommer ganske godt frem på videoen hvordan det er...

Til tross for tøffe, nesten umenneskelige, utfordringer, ønsker jeg meg tilbake. Jeg er tøff ombord i Figaro'en min, men ikke så tøff når det kommer til å "selge meg selv".

"It's a tough job, but somebody's got to do it." ;-)

Her er linken til videoen: https://www.youtube.com/watch?v=J82f-KAbrWc 

Enjoy!


"LIVSKUNSTNER"

lagt inn 31. jul. 2015, 11.38 av Kristin Songe-Møller   [ oppdatert 31. jul. 2015, 12.54 ]

Jeg har fått noen kommentarer i sommer som jeg synes har vært litt underlige. Noen tror tydeligvis at jeg fremdeles lever av maleriene jeg maler. Det er lenge siden jeg har hatt inntekt på maleriene. Jeg tror det er et nokså begrenset marked for "Figaro-kunst" i Norge. Jeg har fått fantastisk støtte av de som har kjøpt trykk av mine malerier. Jeg håper å få tid, og motivasjon, til å male igjen. Det er riktignok litt demotiverende at maleriene mine blir stående stuet bort fordi jeg ikke har veggplass til alle. Jeg bytter riktignok litt rundt på dem fra tid til annen :-).

Jeg er heldig som har mange strenger å spille på. Det er greit når man er selvstendig næringsdrivende. Siden jeg kom tilbake fra Bretagne i fjor våres, har jeg jobbet en del hos seilmakeren her i Sandefjord og jeg har hatt et stort arkitekt-prosjekt.

Det er usikkert fremover med jobber. Det kan blir fryktelig mye og det kan bli ... ingen ting. Jeg er vant til å se muligheter og ikke begrensninger. Det var et "must" for å overleve som norsk Figaro-seiler i Frankrike. Jeg lærte meg også å konstant "scanne" horisonten for muligheter. Det dukker stadig opp nye ting som generer nye/andre muligheter. Jeg har lært meg å gripe de mulighetene som duker opp.

Så langt har jeg hatt en rimelig sesong med Figaro'en. Jeg er super-fornøyd med sesongen så langt. Jeg har fått trent bra, men jeg har fremdeles noen ting på listen min over ting jeg skal trene mer på. Konstruktive utfordringer, akkurat slik jeg liker det :-).

Det hadde vært moro å få anledningen til å seile La Solitaire du Figaro 2016 (Transat'en 2016 er doublehanded), men jeg er ikke så optimistisk i forhold til finansiering. Jeg har jobbet med å skaffe finansiering siden 2011! (Som jeg har skrevet om tidligere har jeg snudd fryktelig mange stener. Jeg har jobbet utrolig mye med å lage en god prosjektbeskrivelse, som tilpasses i forhold til hver potensielle sponsor.) Det har gått med utrolig mange timer. Det er ikke så mange i Norge som vet at det er en fulltidsjobb å skaffe sponsorer. ROI (return of investment) er 4-5 ganger sponsorbeløpet. Min største utfordring er at jeg ikke er noen god selger. Jeg kan overbevise at jeg er verdt å satse på, men jeg har ikke samvittighet til å overtale...

Jeg ville ikke nølt om jeg hadde fått mulighet til å seile IMOCA, og Vendee Globe 2020. "A girl can dream." (Ja, jeg vet at det vil bli et mareritt, men det vil være mitt mareritt og ikke noen andres. Det var hverdagen min som Figaro-seiler i Frankrike, og jeg trivdes med utfordringene ;-).)

Underholdningen i Oslofjorden

lagt inn 29. jul. 2015, 01.44 av Kristin Songe-Møller   [ oppdatert 29. jul. 2015, 06.18 ]

Å seile i Oslofjorden i sommerferien, på dag-tid vel å merke, får meg til å føle meg som en "kjendis" i en liten andedam... eller en seilklovn om du vil ;-). "Alle" kikker veldig på meg og min båt.

Jeg vet ikke helt hvorfor... 
- Kan det være artikkelen i RS magasinet?
- Kan det være at jeg seiler med min egne brand-profilering på skroget, og full-profilert storseil? (Storseilet fulgte med båten da jeg kjøpte den, så det er sponsoren til tidligere eier av båten min.)
- Kan det være at de aldri har sett en kvinnelig solo seiler før, som til og med seiler den råeste båten i Norge? (Subjektiv vurdering av råhet.)
- Kan det være at jeg er så godt som den eneste som faktisk seiler, blant seilbåter med bare master?

- Jeg vinket til en som så på meg i kikkert. Han vinket tilbake, men til min store forbauselse fortsatte han å se på meg i kikkert. Jeg er oppdratt til at man ikke ser på folk i kikkert...
- En annen måtte ta hånden og skygge for solen for å kunne se båten min bedre.
- Noen bare ser. Andre vinker også.
- En av de kvinnelige brettseilseilerne i Drøbaksundet fikk nok en liten overraskelse da hun skulle seile tett innpå båten min for å imponere. Jeg var var som henne en kvinne. Lite kunne hun vite at i tillegg til å være offshore solo-seiler, har jeg bakgrunn som brettseiler på OL-landslaget. Så jeg kan alt om å seile i full plan tett inntil passerende båter. "Been there, done that", så det imponerer meg ikke.


Med så stor oppmerksomhet jeg får, bare ved å være ute å gjøre (den så langt) ubetalte jobben min ved å trene, synes jeg det er rart at ingen potensielle sponsorer kastet seg over muligheten til å profilere seg som min samarbeidspartner. 

Jeg har forsøkt veldig mange steder og veldig mange forskjellige vinklinger, uten å komme noen vei. Jeg vurdere konstant hvordan jeg kan få en bredere interesse for proff offhore soloseiling. Jeg ser muligheter, ikke begrensinger. Jeg tror jeg er nødt til å være synligere. Jeg tror også økonomien her i landet må nok bli litt bedre/sikrere. Det er mange som sitter på gjerdet for tiden. Med mindre jeg treffer noen som meg, som gjør det de tror på og som tør å "gutse". 

Jeg er verdt det ;-).

Nattesøvn?

lagt inn 28. jul. 2015, 11.41 av Kristin Songe-Møller   [ oppdatert 28. jul. 2015, 14.53 ]

Det blir ikke all verdens nattesøvn når jeg trener for tiden. Jeg trente mye teknikk og boathandling i våres. I sommer har jeg prioritert å trene på å seile i flere døgn non-stop med Skagerrak som lekeplass.

Jeg er litt ukonsentrert i skrivende stund, da jeg akkurat har kommet hjem etter en liten 27-timers treningstur; Asker-Persgrunden-Asker. Det ble som jeg regnet med; motvind fra alle kanter. Ingen spinnaker-leg'er :-(, men bra slagtrening i Drøbaksundet med 24-28 knops vind.


Dårlig sommer-vær?

lagt inn 26. jul. 2015, 06.50 av Kristin Songe-Møller

Alle jeg har snakket med, klager over dårlig sommer-vær. Jeg synes været denne sommeren har vært
nokså normalt for en norsk sommer. 

Jeg har vært høyt og lavt de siste ukene. Jeg har vært "handy-woman" og jobbet med vedlikehold av båter og eiendommer (noe som var høyst nødvendig etter et par års fravær med proff-seiling i Frankrike). Innimellom slagene har jeg fått noen fine treningsturer i Skagerrak. Jeg synes at jeg har vært veldig heldig med været i forhold til mine arbeidsoppgaver. Det at jeg har vært heldig med været, har nok litt med planleggingen å gjøre. Jeg er jo litt over middels interessert i vær.  

Jeg skjønner at det ikke er så stor stas å være på seiltur når det er kaldt. Men slik jeg bruker båten min, med intensive 2-3 døgns treningsturer, spiller ikke været så stor rolle. Så lenge vinden er brukbar er jeg fornøyd :-). Jeg skal innrømme at det som oftest er fryktelig kaldt, og rått, på nettene. Mindre kaldt føles det ikke med minimalt med søvn og søvn-deprivasjon. For meg er det en del av "gamet". 

Seilklovn

lagt inn 23. jul. 2015, 21.44 av Kristin Songe-Møller   [ oppdatert 24. jul. 2015, 12.41 ]

Jeg har tidligere skrevet om det å være seilklovn. (Det var en av mine venner i Frankrike som lærte meg uttrykket, som beskriver en seiler som synes det er så morsomt å seile og betaler selv i dyre dommer og er gratis underholdning.) Det har vært befriende å ha ferie fra å være seilklovn. For meg har det en pris å være gratis underholdning. 

Jeg trives med å være "bare" meg, og å ha mine fantastiske opplevelser for meg selv ;-). Så lenge jeg ikke blir betalt for å seile, er det mitt privilegium å kunne trekke meg tilbake og nyte friheten av å gjøre akkurat som jeg vil. Uten å måtte informere andre enn mine aller nærmeste. Det er mange av mine Figaro-kolleger som har gode sponsoravtaler som ikke er på langt nær så flittige som meg med blogg og media.


Jeg har hatt noen 2-3 døgns treningsturer i Skagerrak som har været helt fantastiske. Dessverre er ikke Skagerrak større, så treningsturene mine tar ikke lengre tid... Jeg har vurdert å seile inn i Kattegat, men jeg liker dårlig at det er så trangt og tett med skipstrafikk der. Når jeg seiler flere døgn må jeg jo sove litt innimellom, og da er det greit at det er litt mer rom rundt meg. Jeg har også vurdert å seile ut i Ytre Skagerrak og Nordsjøen, men da beveger jeg meg over i et annet værsystem, og det skal litt til at blir brukbar vind. (Med det dyre maste havariet i friskt minne, forsøker jeg å unngå for mye "hugging" i bølgene.)

Jeg ble svært overrasket over at jeg har hatt Skagerrak for meg selv midt i fellesferien. På siste
Spinnaker-jibb et sted i Skaggerak
treningstur var det utrolig mange bare master i Indre Oslofjord. Så det var kanskje ikke så rart at jeg som seilte var dagens underholdning. Det merkelige var at etter kl. 17, hadde jeg fjorden og havet for meg selv. Fra kveld dag 1 ved Færder til morgen dag 3, i Ytre Oslofjord kunne jeg telle antall seilbåter observert, på en hånd! Ikke det at jeg er så opptatt av hvor alle andre er. Jeg var veldig glad for å ha havet for meg selv :-).

RS magasinet 02-2015

lagt inn 21. jul. 2015, 00.30 av Kristin Songe-Møller


Ny video!

lagt inn 25. jun. 2015, 14.34 av Kristin Songe-Møller

https://www.youtube.com/watch?v=c78uFhxFCAo


Det er et fantastisk privilegium å kunne ta et par døgn på havet alene, uten at noen vet hvor jeg er eller hva jeg gjør (med mindre de følger meg på AIS'en til enhver tid). I dagens samfunn er det en luksus å være "utilgjengelig" på telefon og internett. 

Tak over hodet og mat på bordet

lagt inn 17. jun. 2015, 11.53 av Kristin Songe-Møller

Mye av tiden går med til å jobbe, slik at jeg får meg mat og klarer å beholde tak over hodet. De siste månedene har det blitt mye jobbing på seilloftet. Jeg er veldig glad for at jeg får noen penger inn, for det er nok av utgifter, til tross for at jeg er svært forsiktig med penge-bruk.

Jeg har ikke hatt så mye tid til å jobbe med å skaffe sponsorer. Jeg har brukt en del tid på tenke og fundere. Slik verdensøkonomien er nå, tror jeg det beste er å legge et godt grunnlag for videre proff-seiling, slik at jeg er "fit for fight" i det øyeblikket alt klaffer ;-). 

Å skaffe sponsorer er en fulltidsjobb. Nå har jeg allerede en fulltidsjobb, i tillegg til at jeg trener fysisk og trener på vannet. Da er det ikke mer tid igjen...

For meg er ikke seiling bare seiling. For meg er seiling proff offshore solo-seiling. Etter å ha vært med i den profesjonelle Figaro-serien i Frankrike, blir alt annet nokså tamt.

Fordelen med å ha levd noen år, er at man får erfaring. Jeg vet hva som fungerer for meg, og hva som ikke fungerer. Innimellom må jeg tenke og fundere litt, slik at jeg gjør det som er riktig for meg og ikke det jeg tror er forventet av meg.


Men; 
Jeg har såpass overskudd at jeg får med meg at Rhododendronen i hagen blomster og måke-eggene i redet på pipen har klekket :-).
Jeg får med meg litt nyheter, og jeg har mange tanker om både det ene og det andre.

Jeg opplever ofte at jeg blir sett på som "bare" en solo-seiler, ev. også billedkunstner. På seil-loftet blir jeg av kunder sett på som "bare" en seilmaker (jeg riktignok ikke utdannet seilmaker, men jeg begynner å få en del erfaring). De færreste jeg møter for tiden vet at jeg også er sivilarkitekt. Jeg opplever at man får mindre respekt som en håndverker enn som en akademiker. Jeg mener at man bør vise sine medmennesker den respekten de fortjener, uansett yrke eller bakgrunn. Jeg er ikke den eneste akademikeren som (tidvis) jobber som håndverker.

Intensiv treningsøkt på vannet

lagt inn 14. jun. 2015, 00.11 av Kristin Songe-Møller

I alle år har jeg blitt fortalt at det er timer på vannet som gjelder for å bli god. Min erfaring tilsier at det er effektive treningsøkter som skal til. Selvfølgelig desto flere effektive treningsøkter, desto bedre. Men å bare være utpå, har i alle fall for meg, ingen treningseffekt. De som seiler lengre turer, er ikke nødvendigvis de beste regattaseilerne, til tross for mange timer på vannet.

Jeg hadde en utrolig bra treningsøkt på vannet i går. Det blåste ikke så mye, men det var perfekte forhold for boathandling-trening. 

Det var heldigvis ikke så mye fiskeredskap som det pleier ytterst i Sandefjordsfjorden, så jeg brukte Leikarhausen som bunnmerke. (Det er for mye trafikk på fjorden med 3 Strømstadferger og fritidsbåter til å kjøre singlehanded boathandling trening innover i fjorden.)

Jeg seilte 4 minutter bidevind for babords halser, slo over til styrbord og seilte 4 minutter. På styrbords halser gjorde jeg klart til spinnaker heising; satt spinnaker'n i baugen og satt opp spinnakerbommen. Så "rundtet" jeg mitt tenkte toppmerke, heiste spinnaker'n, tok ned genoaen, tok med spinnakerposen og satt den i luken, og kveilet opp spinnakerfallet, slik at alt var klart til nedtagning. Deretter jibbet jeg, heiste genoaen, tok ned spinnaker'n og rundet bunnmerket. Etter runding av bunnmerket, var det først trimming av seil, deretter tok jeg ned spinnakerbommen. 4 minutter etter runding av bunnmerket, slo jeg. Så var det bare å sette spinnaker'n i baugen igjen, og gjøre klar spinnakerbommen. 

Denne øvelsen gjorde jeg i en times tid. Det var en intensiv treningsøkt! Det var utrolig moro. Jeg hadde alt i fingrene, så det gikk fort for seg, alt i riktig rekkefølge og på riktig måte. Den største utfordringen var å "time" vinkel til bunnmerket i forhold til tidspunkt på jibben og å "time" avstanden i forhold til nedtagning av spinnaker.


En liten kurriositet var at jeg på AIS'en kunne se de siste båtene som rundet Tristeingrunnen på Færder'n. Jeg er ikke noe lei meg for ikke å seile amatør-reattaer på handicap, men jeg savner veldig å seile profesjonelle Figaro-regattaer :-(.

1-10 of 415

Comments