Nyheter

 
 

NY VIDEO!

lagt inn 19. apr. 2015, 09.59 av Kristin Songe-Møller

Her er linken til videoen jeg laget etter treningsturen i Skagerrak denne helgen:- https://www.youtube.com/watch?v=pXPZ-Lvjot8

Enjoy!

Full-plan på lørdagskvelden

lagt inn 19. apr. 2015, 05.43 av Kristin Songe-Møller

Det har blitt mye jobbing de siste ukene, noe som bankkontoen min setter pris på. Så lenge jeg står uten inntekt fra sponsorer, må jeg ta de jobbene som dukker opp. Enten det er arkitetjobber eller jobb som seilmaker-assistent. Dessverre har jobbingen gått på bekostning av trening, både fysisk og trening på vannet. 


Men:

http://www.marinetraffic.com/en/ais/home/oldshipid:310433/oldmmsi:258088560/olddate:lastknown#
Mine foreldre har, nok en gang, stilt opp som hundevakter, slik at jeg fikk tatt meg en skikkelig treningsrunde denne helgen. Hunden min bodde hos mine foreldre da jeg seilte i Frankrike. (Mine foreldre er alltid stand-by for å hjelpe til med det de kan. Det går begge veier.)

https://ifm.fcoo.dk/
Det var meldt lite vind på lørdag formiddag, fra sørlig retning. På lørdag kveld/natt var det meldt økende vind fra nord-øst. Yr meldte 11 m/sek på Færder, mens farvandsvæsenet meldte tidvis 12-14 m/sek. Jeg har god erfaring med prognosene til Fravandsvæsenet, så jeg regnet med at det ville bli nokså friskt. Jeg bruker også isobar-kartet til metoffice: http://www.metoffice.gov.uk/public/weather/surface-pressure/#?tab=surfacePressureColour&fcTime=1429354800

Jeg startet fra Framnæs kl. 10.30 på lørdag formiddag. Så satt jeg kursen mot Oslofjorden, for å møte nordøsten. Det var rolige forhold; 6-8 knops (3-4 m/sek) vind. Da jeg nærmet meg Mefjordbåen ved 19-tiden, kom nordøsten som ut av en sekk.

Jeg hadde satt kursen sydover like før vinden kom, da jeg så at den var i ferd med å komme. Det gustet over 30 knop, og jeg plante sydover med bare storseil og genoa.

Da vinden hadde stabilisert seg på 22-24 knop (11-12 m/sek), satt jeg den store spinnaker'n. Det ruslet avgårde i 10-11 knop. Når jeg sier rusle, så mener jeg i dette tilfelle at jeg lå og koste meg i plan. Autopiloten roret bra.

Så:

Ved 20.30-tiden økte vinden på igjen. Fra å ha ligget stabilt på 22-24 knop, med kast på 27 knop, økte vinden på til 32 knop. Det varte i ca. 10 minutter. 

Figaro'en har noen helt utrolige seil-egenskaper. Den nærmest hoppet ut av vannet, og før jeg visste ord av det, logget jeg 17,5 knop. (Jeg vet at det er mange som ikke synes det er så mye, men når man seiler spinnaker alene i en 34-fots båt, er det ganske vannvittig. Video kommer. Jeg trykket play på GoPro-kameraet på hekken da jeg skjønte at her var det action på gang.)

København-båten, som hadde tatt meg igjen på vei ut fjorden, klarte ikke å holde meg, der jeg plante syd-over i 17,5 knop. 

Småbåtværmeldingen på VHF endret seg fra å melde 10 m/sek i området jeg befant meg, til å melde 12 m/sek, også på søndag. Jeg var lite lysten på "banke-kryss" tilbake til Sandefjord, så jeg tok ned spinnaker'n ved Persgrunnen, og satt kursen hjemover.

Etter at jeg satt spinnaker'n, skiftet jeg forseil fra genoa til solent. Så da jeg tok ned spinnaker'n i mørket ved Persgrunnen, var solent'en klar. 

Jeg hadde rom bidevind på veien hjemover. Det blåste steady 24 knop (12 m/sek), og gustet 26-27 knop (13-14 m/sek). Jeg hadde trodd at det vill være kaldt å seile i motvind på natten, men det tenkte jeg ikke på. En kombinasjon med gode klær og at jeg måtte jobbe for å holde rore og holde meg fast, gjorde at jeg holdt varmen godt.

Jeg var inne i båtplassen på Framnæs kl. 02.15.


Konklusjon:

- Det er moro å pushe egne grenser! (Så lenge utstyret holder ;-).)
- Jeg er seig, og langdistangser med tilhørende vurderinger i forhold til vær/navigasjon fungerer veldig bra. 
- Jeg må trene opp teknikken igjen. Etter 6 måneder på land, trenger jeg noen timer med teknikktrening før den igjen sitter som den skal.


Alt fungerte bra ombord. 
- Jeg må riktignok kalibrere det digitale kompasset. Det er skal man gjøre årlig, eller når man har hatt båten på land. Men jeg er avhengig av at det er helt vindstille for å gjøre det.
- Jeg er fremdeles ikke glad i solent'en min. Den er håpløs å trimme på kryss. Den solent'en som gikk med i mastehavariet, hadde mye bedre design. 
- Jeg hadde nok gass til å koke vann til tørr-middagen min. Men det er lite bustan igjen på flasken, så jeg må ta en treningstur til Danmark snart, for å bytte gass.

Routing

lagt inn 16. apr. 2015, 13.22 av Kristin Songe-Møller

Routing er et interessant redskap. Tilsynelatende er det bare å tykke på knappen, og få fasiten på raskeste vei. Det er sjeldent at det stemmer med virkeligheten. Det er et par usikre parametre:
- Stemmer værmeldingsfilen med den vinden som faktisk kommer?
- Seiler du helt ihht. polardiagrammet?

En av mine yngre franske Figaro-kolleger, tidligere 49'er seiler og som nå har annonsert Vendee Globe-deltagelse i 2017-2018, var ekstrem på å seile etter routingen med Figaro'en. Han lå som oftest helt i teten. Han har hatt et polardiagram som har vært helt riktig i forhold til hvordan han seilte båten sin. Jeg vil tro at han hadde tilgang på mer detaljerte grib-filer (værmeldingsfiler) enn det som kan alstes ned gratis fra internett. En annen historie er da en av mine andre Figaro-kolleger, som tidligere har deltatt i Vendee Globe, fikk ødelagt pc'en (kartplotteren) på en av etappene av La Solitaire du Figaro. Han vant etappen. I Frankrike ble han rost opp i skyene for sin dyktighet. (Han hadde GPS og papirkart, så han visste hvor han var.) 

Jeg syntes det var litt skremmende at så mange (yngre/nye) seilere baserer seg 100% på kartplotter. Vi som er godt voksne og har seilt i "alle år", er oppvokst med papirkart, logg og kompass (i tillegg til ekkolodd). Jeg har til og med prøvd meg på radiopeiler. Første gang jeg plottet posisjonen fra GPS'en på papirkart var i 1990. Den gangen var det relativt stor feil-margin på posisjonene. Men det var fantastisk å få posisjonene fra satellitter!



Jeg har to forskjellige polardiagrammer til Figaro'en. Jeg er ganske sikker på hvilket som stemmer best for min del. Nå har jeg mer å tjene på å "tune" båten, enn å justere polardiagram. Jeg får vurdere om det er behov for det senere. Det er begrenset med hva jeg får tid til som en Figaro-seiler med jobber ved siden av seilingen, og uten preperatør/assistent. Franskmennene ville syntes det var fullstendig galskap.


No pain, no gain

lagt inn 15. apr. 2015, 11.35 av Kristin Songe-Møller   [ oppdatert 15. apr. 2015, 12.08 ]

Siden jeg tok båten på land i slutten av november, frem til nå, har jeg kjørt et tøft treningsregime med trening 6 ganger i uken.

Nå som båten er på sjøen, er prioriteringen trening på vannet. Men jeg må også vedlikeholde den fysiske formen jeg har bygget opp i løpet av vinteren. 

Som jeg har skrevet tidligere, er det jeg jobber med lite glamorøst. Det er tøffe prioriteringer, men jeg har valgt det selv :-). Jeg har et mål, jeg vet hva jeg kan og jeg vet hvor tøff jeg kan være. Nå fungerer kroppen min utrolig bra, så jeg ser at jeg hvis jeg holder kroppen i form, har litt tid på meg for å nå mitt mål.



Bildet er tatt etter dagens treningsøkt på treningssenteret. Ikke særlig glamorøst. Det er hardt, men moro :-). (Enda morsommere er det å seile Figaro'en med en veltrent kropp ;-)).
 

 

Effektiv trening

lagt inn 14. apr. 2015, 12.13 av Kristin Songe-Møller

Når jeg seiler, er jeg ikke bare "utpå en liten tur". Det er tøff trening; trimmiming, tunining, spinnakerjibber etc. Skal man bli best, nytter det ikke bare med timer på vannet. Det må være effektive timer på vannet.

Det er en liten utfordring å få til så mange økter med effektiv trening på vannet jeg ønsker, når jeg må jobbe ved siden av. Men tingene er som de er, så jeg får bare gjøre så godt jeg kan. I tillegg til jobb og seiling, forsøker jeg å få inn noen økter med fysisk trening i løpet av uken. Det er en god følelse å seile med en veltrent kropp.

"The sky is the limit!"

Jeg ønsker min nye utstyrsleverandør:

lagt inn 13. apr. 2015, 07.48 av Kristin Songe-Møller

Framnæs Maritime AS velkommen ombord! 

http://www.framnes-maritime.no/hjem.html

Høyt og lavt

lagt inn 11. apr. 2015, 09.13 av Kristin Songe-Møller

I går fikk jeg båten på vannet :-). Før var jeg alltid nervøs for opptak og utsetting. Etter mange års
erfaring med løft på forskjellige måter; travel-lift, senterløft med mobilkran og senterløft med gaffel-truck, tar jeg det med knusende ro. Når båten skal på vannet, føles det faktisk godt i se båten min henge i kranen.

Min far hjalp meg med å heise meg opp i masten, slik at jeg kunne montere vind-fløyen. Jeg fikk også skrudd til festeskruene til topplanternen, som av en eller annen mystisk grunn hadde løsnet. Jeg brukte locktite, så jeg håper det holder bedre nå. Det var kaldt der oppe i høyden...


Det er meldt litt "ymse" vær fremover, så jeg benyttet anledningen til å ta en test-tur i dag. Vinden var
perfekt for sesongens første tur; 6-10 knop. Verre var det med sikten. Tåken var så tett at jeg ikke så noen ting! Heldigvis er pc'en (kartplotteren min) og AIS'en oppe og står. I tillegg hadde jeg glede av aktivt ekko. Da kunne jeg høre når den fikk kontakt med en radar, og da visste jeg at en av Strømstad-fergene nærmet seg.

Jeg fikk en kryss ut fjorden. Jeg måtte stole på kartplotteren, da jeg ikke kunne se noen ting i den tette tåken. På vei inn fjorden fikk jeg en skarp spinnaker-slør. Alt satt fremdeles i kroppen! Jeg kjente at all den fysiske treningen i vinter har gjort sitt :-). Det er moro å se at det virker. 

Jeg har ikke testet vannballasten enda. Jeg hadde tenkt å gjøre det da jeg kom inn, men det glemte jeg da det var nok av andre ting å ta tak i. Som i fjor, oppfører log'en min seg litt underlig. Den viser -knop når jeg ligegr stille. Jeg fikk den til å funke greit, men jeg må lese meg opp på hvordan jeg kalibrerer den slik at den fungerer optimalt. (Når log'en viser negativt, virker ikke autopiloten.)

Snart

lagt inn 8. apr. 2015, 11.00 av Kristin Songe-Møller

Hvis alt går etter planen, sjøsettes båten min på fredag. Jeg får hjelp av min far til å heise meg opp i masten, slik at jeg kan sette på vindfløyen. Mens jeg er der oppe skal jeg også skru til lanternen min. Jeg kan klatre i masten alene, men det er greit med en ekstra hånd på dekk når jeg skal ha med vindfløyen (tredd ned i genseren på ryggen for tryggest mulig transport opp i masten). Min far skal også hjelpe meg med å flå flåten ombord. Den er ikke "up to date" på service, men jeg trenger vekten på hekken for å unngå "nose-dive" med spinnaker i kuling. 

Jeg pleier å trenge en uke på vannet før jeg er i ett med båten igjen, og tør å jibbe spinnakeren i kuling igjen. Jeg må føle meg 100% trygg ombord. Jeg tar aldri sjanser, selv om det kan se slik ut for andre. Jeg har gått en lang vei for å komme på det nivået jeg er nå.


Jeg sjonglere mellom mange hatter for tiden. I vinter hadde jeg et stort skisse/konset-prosjekt med 350 boliger, som sivilarkitet. I tillegg til at jeg har trent 6 ganger i uken. Noe min bror var sjokkert over, og sa at det var jo som en toppidrettsutøver. Ja, sa jeg. Det er jo det jeg er. Han ble litt stille, for han hadde vel ikke tenkt på søsteren sin som det i det siste. Til tross for at vi begge seilte på OL-landslaget som brettseilere i sin tid. Nå trenger seilmakeren litt hjelp på seil-loftet. Så jeg har reparert en del genoaer de siste ukene. Jeg er ikke slik stilt at jeg kan takke nei til betalte jobber. Men jeg er veldig heldig som har fått nøkkel til seilloftet, slik at jeg har full flexitid :-). I tillegg kan jeg reparere mine egne seil, når jeg skulle trenge det. Det er helt topp!


"Always look at the bright side of life"

Kreative løsninger

lagt inn 4. apr. 2015, 23.58 av Kristin Songe-Møller

Det finnes nesten like mange måter å gjøre ting på her i verden som det finnes mennesker. Jeg har funnet frem til en del metoder og materialer som fungerer for meg og mitt bruk.

På gearet til motoren min, har jeg ikke fast spake. Jeg bruker vinsjehåndtak. Over-ett merket for der motoren står i fri, ble slitt av for noen år siden. Franskmannen jeg jobbet med i Camaret, brukte en spesiell merkepenn. Jeg bruker neglelakk.

Jeg hadde et par mindre gelcoatskader jeg måtte reparere. Jeg var nødt til å kjøpe ny gelcoat-filler. Den jeg hadde fra før var av et merke som ikke er blant de beste. Jeg kjøpte den fordi de ikke hadde det merket jeg foretrekker. Det er enorm forskjell på kvaliteten. Reparasjonene mine ble helt perfekt med den nye gelcoatfilleren. Det var lett å pusse ned og dermed få et godt resultat. 

"Hverdags-diskriminering"

lagt inn 4. apr. 2015, 10.07 av Kristin Songe-Møller

Jeg opplever stadig det jeg vil kalle hverdags-diskriminering. Jeg har aldri tenkt tanken at det ikke er noe jeg ikke kan klare å få til eller jobber jeg ikke kan gjøre fordi jeg "bare" er en kvinne.

Jeg nevnte dette for en venn av meg, som har en liten datter. Han kunne fortelle at det er ikke så rart, da det nesten er umulig å få tak i kjønnsnøytrale leker og klær til barn. Heldigvis er det noen som har reagert på de mest ekstreme kampanjene der jenter skal være prinsesser og guttene skal være tøffe, så det er håp.


Jeg har fått mange spørsmål, som jeg ikke tror en mannlig båteier hadde fått: 
- Du får vel hjelp til båtpussen?
- Du setter vel bort jobben med vedlikehold av båten?
- Du jibber vel ikke spinnakeren alene? (Det er ikke så rart spørsmål i seg selv, men når det kommer fra en i ledelsen i NSF...)

Selv yngre mennesker er imponert over at jeg har egen båt. Jeg hadde trodd at de som er på min alder ikke kategoriserte mennesker etter kjønn, men heller etter personlighet og interesser.

Jeg liker å kjøre bil, men jeg synes det er kjedelig å være passasjer. Når vi er flere i bilen, tror alle at det er mannen som kjører. Det er det ikke når jeg sitter i bilen. Jeg synes det er morsomt å kjøre, og jeg liker å være en god og trygg sjåfør.


Det er veldig hyggelig å få positive tilbakemeldinger. Det er veldig hyggelig med små-prat. Det er veldig hyggelig at folk er imponerte. Det er først etterpå at jeg føler litt uro, da det er noe som ikke faller helt på plass for meg. Jeg bryr meg egentlig ikke om det, men jeg er avhengig av å vite hva som rører seg blant folk når jeg søker etter sponsorer/samarbeidspartnere slik at jeg kommuniserer på en slik måte at de skjønner hvem jeg er og hva jeg jobber med.

(Hvis potensielle sponsorer også kategoriserer etter kjønn, spørs det om de har fått med seg at jeg som offshore soloseiler er tøffere enn de aller fleste.)


Jeg regner med at jeg får kjøpt nytt vanntett kompaktkamera i løpet av uken. Da blir det mer videoer. Planen er at jeg skal på sjøen i slutten av neste uke, men jeg vet at det kan bli noen forskyvninger. Uansett blir det snart mer action, og jeg håper at video er et så strekt virkemiddel som det sies å være. Det er bare å kjøre på! 

1-10 of 382

Comments