Nyheter

 
 

Ny video!

lagt inn 25. jun. 2015, 14.34 av Kristin Songe-Møller

https://www.youtube.com/watch?v=c78uFhxFCAo


Det er et fantastisk privilegium å kunne ta et par døgn på havet alene, uten at noen vet hvor jeg er eller hva jeg gjør (med mindre de følger meg på AIS'en til enhver tid). I dagens samfunn er det en luksus å være "utilgjengelig" på telefon og internett. 

Tak over hodet og mat på bordet

lagt inn 17. jun. 2015, 11.53 av Kristin Songe-Møller

Mye av tiden går med til å jobbe, slik at jeg får meg mat og klarer å beholde tak over hodet. De siste månedene har det blitt mye jobbing på seilloftet. Jeg er veldig glad for at jeg får noen penger inn, for det er nok av utgifter, til tross for at jeg er svært forsiktig med penge-bruk.

Jeg har ikke hatt så mye tid til å jobbe med å skaffe sponsorer. Jeg har brukt en del tid på tenke og fundere. Slik verdensøkonomien er nå, tror jeg det beste er å legge et godt grunnlag for videre proff-seiling, slik at jeg er "fit for fight" i det øyeblikket alt klaffer ;-). 

Å skaffe sponsorer er en fulltidsjobb. Nå har jeg allerede en fulltidsjobb, i tillegg til at jeg trener fysisk og trener på vannet. Da er det ikke mer tid igjen...

For meg er ikke seiling bare seiling. For meg er seiling proff offshore solo-seiling. Etter å ha vært med i den profesjonelle Figaro-serien i Frankrike, blir alt annet nokså tamt.

Fordelen med å ha levd noen år, er at man får erfaring. Jeg vet hva som fungerer for meg, og hva som ikke fungerer. Innimellom må jeg tenke og fundere litt, slik at jeg gjør det som er riktig for meg og ikke det jeg tror er forventet av meg.


Men; 
Jeg har såpass overskudd at jeg får med meg at Rhododendronen i hagen blomster og måke-eggene i redet på pipen har klekket :-).
Jeg får med meg litt nyheter, og jeg har mange tanker om både det ene og det andre.

Jeg opplever ofte at jeg blir sett på som "bare" en solo-seiler, ev. også billedkunstner. På seil-loftet blir jeg av kunder sett på som "bare" en seilmaker (jeg riktignok ikke utdannet seilmaker, men jeg begynner å få en del erfaring). De færreste jeg møter for tiden vet at jeg også er sivilarkitekt. Jeg opplever at man får mindre respekt som en håndverker enn som en akademiker. Jeg mener at man bør vise sine medmennesker den respekten de fortjener, uansett yrke eller bakgrunn. Jeg er ikke den eneste akademikeren som (tidvis) jobber som håndverker.

Intensiv treningsøkt på vannet

lagt inn 14. jun. 2015, 00.11 av Kristin Songe-Møller

I alle år har jeg blitt fortalt at det er timer på vannet som gjelder for å bli god. Min erfaring tilsier at det er effektive treningsøkter som skal til. Selvfølgelig desto flere effektive treningsøkter, desto bedre. Men å bare være utpå, har i alle fall for meg, ingen treningseffekt. De som seiler lengre turer, er ikke nødvendigvis de beste regattaseilerne, til tross for mange timer på vannet.

Jeg hadde en utrolig bra treningsøkt på vannet i går. Det blåste ikke så mye, men det var perfekte forhold for boathandling-trening. 

Det var heldigvis ikke så mye fiskeredskap som det pleier ytterst i Sandefjordsfjorden, så jeg brukte Leikarhausen som bunnmerke. (Det er for mye trafikk på fjorden med 3 Strømstadferger og fritidsbåter til å kjøre singlehanded boathandling trening innover i fjorden.)

Jeg seilte 4 minutter bidevind for babords halser, slo over til styrbord og seilte 4 minutter. På styrbords halser gjorde jeg klart til spinnaker heising; satt spinnaker'n i baugen og satt opp spinnakerbommen. Så "rundtet" jeg mitt tenkte toppmerke, heiste spinnaker'n, tok ned genoaen, tok med spinnakerposen og satt den i luken, og kveilet opp spinnakerfallet, slik at alt var klart til nedtagning. Deretter jibbet jeg, heiste genoaen, tok ned spinnaker'n og rundet bunnmerket. Etter runding av bunnmerket, var det først trimming av seil, deretter tok jeg ned spinnakerbommen. 4 minutter etter runding av bunnmerket, slo jeg. Så var det bare å sette spinnaker'n i baugen igjen, og gjøre klar spinnakerbommen. 

Denne øvelsen gjorde jeg i en times tid. Det var en intensiv treningsøkt! Det var utrolig moro. Jeg hadde alt i fingrene, så det gikk fort for seg, alt i riktig rekkefølge og på riktig måte. Den største utfordringen var å "time" vinkel til bunnmerket i forhold til tidspunkt på jibben og å "time" avstanden i forhold til nedtagning av spinnaker.


En liten kurriositet var at jeg på AIS'en kunne se de siste båtene som rundet Tristeingrunnen på Færder'n. Jeg er ikke noe lei meg for ikke å seile amatør-reattaer på handicap, men jeg savner veldig å seile profesjonelle Figaro-regattaer :-(.

Sponsorer og seiling

lagt inn 12. jun. 2015, 23.14 av Kristin Songe-Møller

Da Vestas gikk på grunn, var det mye snakk om sponsorater i forhold til seiling. Stiller sponsor seg i en sårbar posisjon ved å profilere seg som samarbeidsparter innen seiling?


Jeg har selv litt erfaring innen regattaer som ikke går helt etter planen. Da jeg mistet masten under Transat Bretagne-Martinique 2013, fikk jeg enormt stor media dekning i Frankrike. Det at jeg klarte å komme meg trygt til land med juryrig/nødrigg, gjorde at også at den franske profesjonelle regattaarangøren Pen Duick fikk god PR. 

Men hva fikk jeg igjen for det?

Ingenting, annent enn røde tall på bankkontoen. Det er ikke helt sant, jeg ble en erfaring rikere, og jeg vet at jeg holder hodet kaldt under en krisesituasjon og klarer å gjøre de riktige tingene :-).

"Sponsorene" min for regattaen var alle de som hadde støttet med ved å kjøpe trykk av mine malerier. At jeg fikk stor oppmerksomhet i franske medier, hadde jo ingen betydning for dem. Hadde jeg hatt en kommersiell sponsor, hadde de fått et utrolig bra utbytte av positiv mediadekning. 

Hvem tjente på mitt mastehavari?

Ingen, annet enn regattaarrangøren som fikk mye positiv publisitet rundt regattaen. Med gode PR-tall å vise til, blir deres sponsorer fornøyde.

At Pen Duick ikke la to pinner i kors for å sjekke ut muligheten for få sponsorer til den eneste norske Figaro'en, er for meg litt underlig. Jeg har tross alt skaffet dem mye positiv publisitet.


Jeg er nok litt spesiell innen seilmiljøet, både i Norge og i Frankrike. I Norge blir jeg sett på som "litt sær" fordi jeg trives med utfordringen å seile offshore singlehanded. I Frankrike ble jeg nok sett på som en trussel av flere av mine Figaro-kolleger, da jeg alltid stilte med et smil og positiv holdning. Det gjorde at jeg raskt ble en "media-yndling". (Uten sponsorer som kunne hatt stor glede av profileringen...)

"There's no such thing as a free lunch"

lagt inn 12. jun. 2015, 22.47 av Kristin Songe-Møller

Jeg jobber ikke gratis. 

Etter å ha seilt profesjonelt, og har vært en profilert person, er seiling for meg en jobb. 

Det er utrolig moro å trene på vannet. Jeg lager opplegg i forhold til vinden før jeg dra utpå, for å få mest mulig ut av treningsøkten. Jeg må innrømme at hvis jeg føler at jeg ikke har fått nok ut av treningsøkten, er jeg litt misfornøyd. Jeg stiller høye krav til meg selv.

I fjor opplevde jeg regattaseilingen i Norge som en slitsom jobb. Jeg har tidligere skrevet om at jeg ikke har sansen for å seile handicap. Ved å se på deltagerlisten (båttypene) og værmeldingen, ser jeg hvordan resultatlisten ser ut. Er det virkelig noen som synes det er moro?

Det mest slitsomme med regattaseiliingen i Norge, var på land i etterkant av regattaene. Å være en relativt profilert person er krevende. "Alle" vil snakke med meg, men mange har ikke turt å ta kontakt med meg før de har fått alkohol innabords. Det sier seg vel selv at det er en krevende situasjon.

Når jeg må jobbe ved siden av seilingen, og regattaseiling er en jobb, er det ikke tid for rekreasjon, eller å kunne være meg uten å bli vurdert og bedømt. Skal jeg seile regatta, trenger jeg en ny seilgarderobe, men jeg har ikke økonomi til å investere i nye seil. Jeg har heller ikke økonomi til å skifte stående rigg slik alle Fiagro'ene må når båtene seiles hardt i mye vind.

Slik situasjonen er nå, uten sponsorer, er jeg fornøyd med mitt opplegg. Jeg får trent noen effektive økter på vannet i løpet av uken, jeg får tid til å trene fysisk (det er moro å holde kroppen i form) og jeg får jobbet litt (for tiden som seilmaker).

Full kontroll

lagt inn 9. jun. 2015, 13.50 av Kristin Songe-Møller


Treningsturer som går over natten er en del av offshore solo-seiling-trening. Det er en utfordring å holde fullt fokus til
tross for at man må sove et par minutter innimellom. Jeg liker den utfordringen. Det å overvinne at man er trett og sliten, og allikevel seile båten så optimalt man bare kan, er tøft men tilfredsstillende.

Det var utrolig mange skip på natten på treningsrunden Sandefjord-Vederøarna-Sandefjord. 


Jeg startet på kvelden, fikk solnedgangen på vei ut av Sandefjordsfjorden. Heldigvis fikk jeg ingen problemer med Strømstadfergen da jeg seilte skarp spinnaker ut fjorden. Det var riktignok en liten utfordring å seile
spinnaker i gammel sjø; I MOT! Men jeg tar som kjent utfordringer på strak arm. 

Det var utrolig mange skip den natten! Men med AIS er det en smal sak. Det var riktignok så tett, at
jeg ikke kunne sove. For det meste var det jeg som gjorde kursendringer, men jeg hadde faktisk to skip som viste tydelig at de vek :-). 

Jeg hadde en fantastisk, nesten full, måne på natten.

En stund før jeg kom til Vederøarna, hadde jeg en pen soloppgang. Jeg hadde riktignok trodd at det ville bli litt varmere da solen kom opp, men det viste seg å bli kaldere... Jeg måtte krype til korset og ta på meg mer klær! 

Jeg rundet Vederøarna ved 8.30-tiden på morgenen. Det var ganske fantastisk å ha sjøen for meg selv på et så vakkert sted. Ja, jeg har tid til å ha glede av naturen. Det gir meg energi :-). 

Etter å ha passert Persgrunden, var jeg forbi alle fiskeredskapene (som jeg må styre utenom for å unngå å hekte rorene i linen), og jeg kunne sette på autopiloten med kurs for Sandefjord, og power-nappe litt. Det ble ikke mer enn 2-3 minutters søvn av gangen, men det gjorde susen.

Da jeg nådde Sandefjordsfjorden, kunne jeg falle av litt og heise spinnaker'n igjen :-). 

Jeg var inne i båtplassen på ettermiddagen. Da startet utfordringen med å pakke storseilet alene. Jeg fikk det til på et vis, men det er ikke lett når det er frisk vind... Jeg måtte tenke nøye igjennom hvordan jeg kunne løse oppgaven best mulig.


Jeg har hatt en liten høyfrekvent lyd når jeg har ladet batterier. Så jeg stammet dynamo-remmen en del. Jeg var overrasket over hvor enkelt det var å gjøre i dagslys i båtplassen. Jeg har bare gjort det alene en gang før. Det var på natten, i lys av hodelykten i 36-37 knops motvind!

Nok et Fiaro-mastehavari

lagt inn 8. jun. 2015, 10.19 av Kristin Songe-Møller

I 25-30 knops vind i dag, mistet en av Figaro'ene som deltok i La Solitaire du Figaro masten. Regattaledelsen har valgt å annulere 2. etappe da det er meldt opp mot 40 knops motvind i Biscaya. Båtene går inn til La Coruna, og starter 2. etappen derfra når vinden har løyet.

Det er mange som undrer seg hvorfor ikke jeg er ute å seiler når det blåser 35 knop. Enkelt forklart er risikoen for mastehavari for stor. Prislappen på et mastehavari er på omkring en halv million norske kroner. (Sannsynligvis vil et mastehavari i Norge koste en del mer, da mast etc må sendes fra Frankrike.) 

Jeg tror årsaken til de mange mastehavariene av Figaroene siden 2013 er en kombinasjon av bytte fra rod forstag til dyform forstag og at vi seilerne seiler båtene enda hardere enn tidligere. Proff soffshore soloseiling kan ikke sammenliknes med amatørseiling.

Jeg kan seile Figaro'en min, og jeg klarer ikke holde igjen når jeg er utpå. Når jeg seiler, seiler jeg hardt!

La Solitaire du Figaro

lagt inn 1. jun. 2015, 13.08 av Kristin Songe-Møller

Det er interessant å følge med på La Solitaire du Figaro på trackingen. Jeg har konkurrert mot halvparten av feltet tidligere, og jeg har trent med 7 av dem. Jeg kjenner deres måte å seile på i forhold til feltet. Noen er ikke så flinke til å ta tapet med en gang, og fortsetter "feil" vei, i håp om et mirakel. Andre seiler på feltet og jobber iherdig med trimming for å få best båtfart. 

Jeg kan se av trackingen når seilerne sover. I alle fall de som ikke har 100% kontroll på innstillingen av autopiloten og de som sover for lenge. Den første feilen gjør at de stopper opp litt innimellom, og seiler enten litt for høyt eller litt for lavt. Den andre feilen kommer tydelig frem dersom vinden dreier, og seileren ikke justerer autopiloten i forhold til vind, eller slår/jibber ettersom vindretningen er.

Jeg holder fingrene krysset for at det er en av de mest sympatiske seilerne som vinner i år også.

Sjømannskap

lagt inn 28. mai 2015, 04.12 av Kristin Songe-Møller

Hva er godt sjømannskap?

For å bli en enda dyktigere offshore solo-seiler, må jeg trene i alle slags forhold. Men det går en grense i forhold til godt sjømannskap. Jeg må alltid vurdere risiko. 

Jeg tok en tur på sjøen i går, med tanke på å seile en 24-timers treningstur. Jeg så av værmeldingene at det kunne bli både det ene og det andre. Det vil si liten kuling, men det kunne også bli stiv kuling. Liten kuling er greit, men stiv kuling alene i Skagerrak er unødvendig risiko. (Risiko i forhold til utstyrshavari.) Da VHF-værmeldingen meldte mulighet for 15 m/sek og de ferske grib-filene mine viste betydelig mindre vind enn jeg hadde, så jeg det som dårlig sjømannskap å forsette ut i Skagerrak.

Jeg vet at jeg håndterer tøffe forhold og uforutsette hendelser, men man skal ha respekt for havet og utøve godt sjømannskap.

Helt alene på havet

lagt inn 20. mai 2015, 07.44 av Kristin Songe-Møller

Største forskjellen på å seile offshore (solo-)regatta og å trene offshore solo-seiling er at når jeg trener alene på havet, er jeg helt alene. De eneste som vet hvor jeg er, og hva jeg driver med, er mine nærmeste som følger meg på AIS'en. (Det er kanskje flere som følger meg på AIS'en, men bidrar ikke til økt sikkerhet for min del.)

Da jeg seilte profesjonelt i Frankrike, var det tusenvis som fulgte meg på nettet, og visste til enhver tid hvor jeg befant meg, min retning og min båtfart. På La Solitaire du Figaro, hadde vi til og med følgebåter/pressebåter som fulgte flåten på alle etappene. De informerte oss til og med om flåter med fiskebåter og skipstrafikk i den Engelske Kanalen.

Jeg hadde noen riktignok noen transportetapper i Frankrike, der ingen visste at jeg var utpå alene. Det var ganske spesielt å seile 36 timer alene i helt ukjente farvann, med ekstremt tidevann.

Jeg er godt kjent i Skagerrak. Utfordringen min med å seile i Skagerrak, er å legge opp ruter der jeg slipper for kraftig vind på kryss. Med strømmen vi har i våre hjemlige farvann, blir bølgene ofte svært krappe. Jeg vil nødig ha et mastehavari til, så jeg forsøker å unngå unødvendig slitasje på rigg.

1-10 of 408

Comments