Nyheter

 
 

Det blir noen treningsøkter i uken

lagt inn av Kristin Songe-Møller

Det blir gjerne 7-8 økter i uken. Jeg trener variert, så det er ikke noe fare med å slite ut kroppen. Jeg er ikke helt gal etter å trene, men jeg kjenner det gjør meg godt, både fysisk og psykisk. Det er moro å se at formen blir bedre. I tillegg trenger jeg å komme meg ut og treffe mennesker, ettersom jeg jobber hjemmefra. Å trene på morgenen er en super start på dagen!

Da jeg seilte profesjonelt i Frankrike, var det lite fokus på fysisk trening, utenom treningen på vannet. Hun jeg kjøpte båten av, trente styrke hver dag, for hun hadde planer om å ro over Atlanteren alene (med følgebåt). (Hun klarte ikke å få til finansiering til det prosjektet, og seilte fordekks på VOR, for andre gang, i stedet.) I Port la Foret, hadde de noen sporadiske sykkel-turer som fysisk trening. I Lorient, hvor jeg hadde base til å begynne med, var det en organisert løpetur en gang i uken på vinteren. Det virket nokså halvhjertet. 

For min del forsøker jeg å utnytte tiden best mulig. Det er en super anledning å kjøre mengdetrening med styrke, spent og kondisjon når det ikke er seilsesong. I seilsesongen blir det vedlikeholdstrening av fysikken, mens fokus er på seilingen. Det har fungert veldig bra de siste 2 årene. Så får jeg se hvilke muligheter som ligger i fremtiden. Det gjelder å løfte blikket, og ikke være for satt i tankegangen og rutinene.

Barometeret nesten i bunn

lagt inn 14. jan. 2017, 05:08 av Kristin Songe-Møller

Det blåste relativt friskt her for noen dager siden. Barometeret, som jeg har på yttervegg, gikk nesten i bunn. Jeg tror aldri jeg har sett det så lavt før, og jeg har hatt barometeret i en del år. I løpet av bare en time, hadde det sunket betraktelig. Ikke rart det blåste storm.

Vinden gjorde at vannstanden i fjorden ble ganske høy. Det er et lavbrekk på veien til Framnæs, der båten min ligger på land, som er svært flomutsatt. Jeg utsetter ikke bilen min for saltvanns-kjøring for å sjekke båten min. Etter at jeg var ferdig med treningen i dag, kjørte jeg en tur bortom båten. Der sto alt vel til.

Jeg har en liten jobb å gjøre med elektronikken, men jeg tror det er lurt å vente til det er litt mildere i været. Både med tanke på kabler/koblinger og mine fingere...

Rått bilde- og videomateriale

lagt inn 13. jan. 2017, 03:02 av Kristin Songe-Møller

Jeg synes det nesten er litt rart at jeg kun har fått negative tilbakemeldinger på sponsorhenvendelser. Jeg har sett igjennom en del av bilde- og videomaterialet mitt, og blir nesten litt imponert over meg selv. Det er jo ikke slik at jeg daglig tenker på hva jeg har oppnådd, og hvor langt jeg har kommet. Jeg har som filosofi å gjøre det beste ut av hver dag, uansett om jeg er høyt eller lavt. Det fungerer veldig bra.

Det føles en anelse vemodig å bli minnet på om hvor langt jeg klarte å komme, og at mangel på finansiering gjorde at jeg måtte kaste inn håndkle, i alle fall inntil videre. 

Jeg savner proff solo-regattaseiling. Det er et slit, men det er veldig tilfredsstillende å pushe grenser. I motsetning til de fleste andre, er jeg mye tøffere alene på havet enn jeg er på land. Det kan nok være en medvirkende årsak til at jeg ikke klarer å skaffe finansiering. Jeg er nok litt forsiktig av meg på land, og det kan nok være vanskelig å forstå for de som ikke kjenner til hva jeg jobber med, at jeg er så dyktig, erfaren og tøff alene på havet.

Plombering av aksel

lagt inn 10. jan. 2017, 05:00 av Kristin Songe-Møller

Tidligere har jeg skrevet om at akselen til motorene plomberes i Figaro-regattaene. For meg som kom fra amatør-seiling i Norge, var det noe nytt. Tidligere eieren hadde fortalt meg om det, men jeg visste ikke hvordan det foregikk.

Akselen plomberes med en slags plast-strips som har et nummer. Enten plomberes motoren på sjøen, før start, ved at en av målerne blir satt ombord med en RIB, eller så gjøres det mens båten ligger til brygga. Da blir båtene slept ut av havnen, med med mindre vindforholdene er slik at man kan seile ut fra brygga.

På første Figaro-regattaene jeg deltok i, ble akslene forseilet på sjøen, før start. Man skal ha sideluken til motoren åpen, klar for målerne til å plombere. Når måleren er ferdig, skal skipperen godkjenne plomberingen. Det vil da si at båten seiles for autopilot, uten en sjel på dekk, i et felt med 20-40 Figaro'er som vimser rundt. Ganske heftig når det blåser litt... Men det går helst bra.

Etter målgang kommer en av målerne ombord i båten for å sjekke at plomberingen er intakt, for så å fjerne den. Første gangen plomberingen skulle fjernes, hadde plastripsen vridd seg en del rundt akslen. Jeg fikk et krast spørsmål om jeg hadde startet giret under seilas. Det hadde jeg selvfølgelig ikke. Senere fortalte en av mine kolleger/konkurrenter at man selv må ta en taustump og knyte der plomberingen er festet, for det hender at akslen vrir seg noe nå man planer.

Det å skulle knyte denne taustumpen over plomberingen tar litt tid. Det er helt spinnvilt å se alle Figaroene "flakse" rundt ved startlinjen, der halvparten av skipperne ligger under dekk med hodet i inne i motorkassa.

Jeg har vært med på å få akselen plombert mens jeg har ligget i havn. Jeg har blitt slep ut, og jeg har seilt ut fra brygga. Det har gått helt smertefritt, da det er alltid mange hjelpende hender.

Ettersom man får en straff med tidstillegg dersom plomberingen er røket, i tillegg til at man blir uglesett av sine konkurrenter, er det krise dersom plomberingen ryker. For å unngå at motoren går i gir når man lader, noe man må gjøre ganske ofte ombord i en Figaro, lar man motoren stå på riktig ladeturtall (ca. 1700-2000 omdreininger) hele tiden. Å starte motoren med litt turtall er bare fint, men det føles litt guffent å stoppe motoren når den har litt turtall. Det tar litt lengre tid før den kveles.

Mennesket er tilpasningsdyktig, så man vender seg til det meste.


Biscaya

lagt inn 7. jan. 2017, 01:24 av Kristin Songe-Møller

Fra tid til annen får jeg spørsmål om hvordan det er å krysse Biscaya. Biscaya er beryktet som et havområde med farlige bølger.

Området Færder-Rakkebåene er beskrevet av Norske Los som et av Norges ti farligste områder i forhold til bølger. Jeg er oppvokst med seiling i dette området, og jeg har de senere årene hatt hjemmehavn i Sandefjord. Jeg er har opplevd en del krevende bølgeforhold i området. Jeg har ikke opplevd bølgene i Biscaya som noe mer krevende enn det jeg er vant med "utenfor stuedøren".

Jeg har "bare" krysset Biscaya 5 ganger, hvorav 2 av dem var delivery (med mannskap) og de resterende 3 var som proff offshore soloseiler i regatta. Det er stor forskjell å krysse Biscaya på fritiden, hvor man kan finne et brukbart værvindu, og å krysse Biscaya som en del av jobben, i proff regatta. Slik jeg ser det, har både erfaring og mentalitet har mye å si i forhold til hvordan man opplever situasjonen.

Første jeg krysset Biscaya alene, var La Solitaire du Figaro 2012. Det var den gangen jeg fikk feber underveis, som nevnt tidligere. Med unntak av kraftige vindbyger da jeg nærmet med den spanske kysten, var vind-forholdene rolige og greie. Den største utfordringen var å seile båten så optimalt jeg kunne, til tross for at feberen herjet i kroppen.

Neste krysning var andre etappe av samme regatta. Det blåste en god kuling aktenfortvers, og jeg hadde en fantastisk spinnaker seilas med fullplan over hele Biscaya. Jeg mener å huske at jeg brukte i underkant av et døgn fra Spania til Raz de Sein. Som nordmann, vant med å seile i norske farvann, er det alltid spennende å få følge av delfiner. De som har møtt meg på sjøen, har kanskje hørt at jeg er glad i musikk. Det er delfiner også... Jeg har ofte musikk på stereoen min (min eneste luksus ombord), når jeg seiler. På denne krysningen over Biscaya, hadde jeg som vanlig musikk på. Det kom noen delfiner bort til båten, og lekte seg i vannstrømmen rundt skroget. Jeg hørte de kommuniserte. Plutselig kokte havet rundt meg. Det kom horder av delfiner fra alle kanter. Jeg fikk en følelse av "Fuglene" av Hitchcock. I flere timer hadde jeg flere ti-talls delfiner rundt båten. etterhvert ble det litt mye av det gode. Et par ganger traff jeg delfiner med rorene mine, og jeg kjente av båten gikk litt annerledes i vannet. Delfinene endre vannstrømmen rundt skroget. Heldigvis ble delfinene lei av meg etterhvert. Jeg hadde aldri trodd at jeg ville bli glad for at delfiner ikke lenger ville holde meg med følge...

Tredje gang alene over Biscaya var Transat Bretagne-Martinique 2013. Det var en ekstremt kald vår i Bretagne. Det snedde i Brest et par dager før starten, som gikk i slutten av mars. Havtemperaturen i Biscaya var på ca. 8 grader, 3 grader kaldere enn normalt. Lufttemperaturen var på 3-8 grader. Nei, vi har ikke varmeapparat ombord i Figaroene. Det var vannvittig kaldt. Å seile rom bidevind i en god kuling i den temperaturen, var ... hmmm... kaldt. I tillegg var jeg sjøsyk. Det hadde blitt altfor mye jobbing med å få båt, utstyr og papirer klart før regattaen, så det hadde dessverre blitt lite tid til trening på vannet, og jeg hadde dermed ikke fått skikkelig sjøbein for sesongen enda. 

Hadde jeg gjort det igjen? Ja, selvfølgelig hadde jeg det! Det er rart med det, men når man har en jobb å gjøre, så gjør man jobben uten å tenke på hvor deilig det hadde vært å ligge i en tørr og varm seng, en helt natt. Hadde jeg syntes synd på meg selv, hadde jeg ikke hatt noe der ute å gjøre. Man biter tennene sammen og gjør det som må gjøres.

"Det er lov å prøve seg". Eller?

lagt inn 5. jan. 2017, 01:20 av Kristin Songe-Møller

Det snakkes om at det er en del juks i ARC'en; underrapportert motorbruk og feil rating.

Selvfølgelig er jukses det. Det vil alltid være noen som synes det er greit å jukse, så lenge man ikke blir tatt. 

Dessverre har jeg sett at det ikke er fritt fra juksing i norske regattaer. Når man hører at motoren blir satt i gir på en båt som tilsynelatende bare skal lade, er det ikke morsomt å konkurrere. Å kjøre motor etter at klarsignalet har gått, for å kunne posisjonere seg bedre ved startlinjen i et stort felt, er dessverre ikke ukjent. Så har man dem som har oppgitt at man har fast-propell, men hvor realiteten er at man skiftet til foldepropell, uten å oppgi det for å få justert ratingen. Jeg har hørt om at dørkplater slipes ned for å spare vekt. Jeg vet ikke hvordan reglene er nå, men stacking har ikke vært tillatt, allikevel snakkes det om at "det er lov å rydde i kjelleren". Det kan godt være at det er flere ting jeg ikke har fått med meg. Jeg håper ikke det...

I Figaro-klassen er reglene så strenge, at det ikke lar seg gjøre å jukse. Vel... jeg har hørt rykte om at en av Figaroene hadde fjernet det tynne sparkel-laget på bulben, og erstattet det med bly. Men det er bare rykter... Kjølbladet, bulben og overgang skrog/kjølblad skal passe inn i de offisielle malene som klasseklubben har, så det er ikke så stort spille rom... Med akslen som plomberes, kan man ikke sette motoren i gir uten at forseglingen brytes, noe som vil bli oppdaget av en måler etter målgang. Det er alltid noen båter som blir trukket ut til måling og veiing før de store regattaene. Seil er selvfølgelig målt inn. Alt av løs vekt ombord blir veid før start. Alt som skal være fast utstyr blir plombert på plassen det skal være. Det har ikke vært lov å ha med mobiltelefon, eller nettbrett med simkort, på regattaer, for å forhindre at man får hjelp fra utenforstående. Jeg vet en som har hatt med seg mobil ombord. Fordelen han hadde ved dette var at han kunne laste ned ferske værmeldinger, som vi andre ikke hadde tilgang til. Hadde han blitt tatt for å ha mobil ombord, ville han blitt straffet med tillegg i tid.

Det er trist å se at det jukses. Jeg håper ikke omfanget er så stort, og at jeg har sett mer enn toppen av isfjellet...

Ufrivillig pause...

lagt inn 3. jan. 2017, 00:39 av Kristin Songe-Møller

Influensaen jeg fikk på julaften sitter dessverre fremdeles litt i kroppen. Det er kjedelig. Jeg skal ikke klage (så mye), for nå har jeg faktisk tid til å være syk/hangle. Det er kjedelig å ikke få trent, men jeg har fått malt litt, og jeg har en god bok :-). 

Det var en noe større utfordring da jeg fikk feber i Biscaya på 1. etappe av La Solitaire du Figaro i 2012. Da var det bare å finne frem febernedsettende i "Medico-bag'n", og la det stå til. Til tross at jeg knapt hadde krefter i kroppen, klarte å seile båten nokså optimalt. Å flekke opp spinnaker'n gikk greit, men å skifte forseil var et skikkelig slit. Da jeg kom inn til pit-stop i Spania, fryktet jeg at regatta-legen ville gi meg start-nekt på neste etappe. Heldigvis skjønte han at det ikke var aktuelt, i stedet fikk jeg min første (og hittil eneste) antibiotika-kur. Starten på 2. etappe var røff, med "inport race", hvor hurtighet er et "must". Men det påfølgende strekket over Biscaya var som en drøm; full-plan med spinnaker hele veien!

Jippi!

lagt inn 31. des. 2016, 02:22 av Kristin Songe-Møller

Nå har jeg fått de nye komponentene til min NKE-elektronikk. Dette blir spennende. Det er som nevnt tidligere et lite skjær i sjøen da jeg må løsne en irret kobling. Jeg har lest meg opp på hvilke remedier som sannsynligvis er best egnet, så jeg skal få det til etterhvert. Jeg er relativt tålmodig av natur, så det bør gå bra.

Uansett får jeg ikke testet anlegget før jeg har montert vindfløyen igjen. NKE-systemet er slik at dersom det mangler et komponent vil man enten få feilmeldinger eller så vil instrumentene re-sette seg til en ny rekkefølge (prioriterte elementer). Den kunnskapen hadde jeg stor glede av etter mitt mastehavari i Atlanterhavet i 2013, da jeg måtte kutte kablene til mastedisplayet og vindfløen. For å få systemet mitt til å fungere da, var jeg nødt til å koble ut datakabelen til mastedisplayet der den kom inn i Bus'en. Jeg var nødt til å få autopiloten til å fungere, da jeg hadde 3 døgn inn til land. Dt var selvfølgelig kjekt å få GPS'en til å funger også, men jeg hadde selvfølgelig med backup. Både i form av en håndholdt GPS, med et sett ekstra batterier teipet til på baksiden, og et nettbrett som kunne fungere som kartplotter.

Kjedelig kveld i sikte

lagt inn 28. des. 2016, 23:46 av Kristin Songe-Møller

For meg er nyttårsaften en av de kjedeligste kveldene i året, med mindre det er brukbart vært til å dra langt og høyt til fjells.

Årsaken til at jeg ikke liker nyttårsaften er enkel og grei. Jeg har en ekstremt skuddredd hund. Han er livredd for raketter. Vi har rømt til fjells noen ganger for å slippe unna fyrverkeri, men i år som i fjor, er ikke været på vår side.

Jeg trives visst med å befinne meg på litt værutsatte steder, enten om det er hav eller høyfjelll. I høyfjellet nå er det meldt regn som går over til sludd, og 17 m/sek. Med regn på det lille som er av sne, vil den nok bli blåis. Jeg er avhengig av ski for å komme meg opp på vinteren, og det kan bli nokså håpløst på et slikt føre. Det kan være at det hadde latt seg gjøre med brodder, men det er ikke noe stas å sitte alene inne i fjellheimen når det ikke engang er (ski)tur vær.

Nyttårsaften i år blir nok som i fjor. En livredd hund under sengen min fra de første idiotene fyrer av eksplosivene ved 16.30-tiden. Da flytter jeg nok inn oppå sengen og kjører i gang kveldens movie-marathon. Ettersom hunden min er så redd, forsøker jeg å ha en vanlig/rolig kveld hjemme. Det er det nest beste, etter å rømme til fjells, jeg kan gjøre for min snille, lille, skuddredde 12 år gamle dvergdachs.

Jeg skulle ønske fyrverkeri var forbudt for privat bruk. Jeg var i Camaret-sur-Mer på 14. juli (Frankrikes nasjonal dag) i 2013. Da var det et 30 minutters profesjonelt organisert fyrverkeri som var kooridinert med stemningsfull musikk. Det var helt fantastisk! Skulle ønske at det kunne bli en trend rundt omkring i Norge, i stedet for at privatpersoner fyrer av eksplosiver. 

Som vanlig, ikke helt etter planen

lagt inn 27. des. 2016, 04:30 av Kristin Songe-Møller

NKE-delene mine er underveis. Jeg regner ikke med at de kommer før på nyåret. Det passer egentlig ganske bra, da jeg ikke får gjort noe for øyeblikket grunnet influensa...

Om ikke annet har jeg funnet ut av hvordan jeg bør gå frem for å løsne den irrete koblingen. "Verktøykasse på boks" er nærmest ubrukelig til å løsne korrugerte gjenstander. Det er jeg tydeligvis ikke den eneste som har erfart. Jeg er spent på om "luriumet" jeg har tenkt å bruke fungerer tilfredsstillende.  

For meg, som det er flere år mellom hver gang jeg er syk, var det utrolig kjedelig å få influensa på julaften. Jeg som hadde store planer om å teste de nye treningsklærne mine i julen og å jobbe med et maleri som jeg såvidt har begynt på. Ja, ja, hverken treningen eller maleriet går ifra meg...

1-10 of 658

Comments