Nyheter

 
 

For en dag!

lagt inn 24. sep. 2016, 23.12 av Kristin Songe-Møller

At gikk etter planen, eller mye bedre!

Jeg fylte 40 år i går. Nei, det gjør meg ingenting å fylle 40. Jeg føler meg sprekere enn en 25-åring, og føler at jeg har erfaring som en 50-åring. Jeg synes det er en god kombinasjon :-).

"Murphy's Law" er et kjent begrep. Nå man strekker strikken til bristepunktet, er de selvfølgelig større risiko for at den ryker, enn om man lar strikken ligge. Jeg pleier ikke å holde igjen, og opplever dermed ofte at det er godt å "forvente det beste" og frykte/planlegge for det verste.

I går gikk alt min vei! Det føltes helt fantastisk. En god start med Sh'Bam på treningssenteret. Jeg fikk til og med en liten oppmerksomhet fra instruktøren! Deretter ble det en tur opp i masten for å ta ned vindfløya. Min far hjalp meg opp. Denne gangen dro jeg meg såpass bra opp, at min far nærmest bare dro inn slakken. Det var moro å kjenne at kroppen min fungerer så bra. Vinterkonserveringen er motoren gikk veldig greit. Nå hadde jeg et par ekstra hender tilgjengelig denne gangen, og det gjorde jobben litt mindre stressende. På kveldsturen med min hunden min, møtte vi den lokale fiskere, som vi gjør innimellom. Han er 85 år gammel, og har mange røverhistorier på lager. Han stoppet meg, for han hadde så mange nykokte krabber i bilen. (Han vet at krabber er det beste jeg vet.) Jeg fikk en stor bærepose med krabber! (Han visste ikke at det var 40-årsdagen min.) 

Igjen, for en dag!

Dukker ned under radaren, og jobber som et uvær ;-)

lagt inn 21. sep. 2016, 11.58 av Kristin Songe-Møller

Det er godt å ha en utdannelse å falle tilbake på ;-). Nå er det fullt trøkk med arkitekt-jobbing. Jeg regner med å være "lenket til tegnebordet" de kommende dagene. Uansett kommer jeg til å ta meg tid til å trene. Trening gjør at jeg jobber enda mer effektivt og fokusert, om det er mulig...

Jeg hadde egentlig planer om å kjæle litt med båten min denne helgen; vinter-konservere motoren og ta ned vindfløya. Jeg får se hva jeg blir nødt til å prioritere.

Slik jeg ser det er det et luksus-problem å ha mye å gjøre. Jeg trives veldig godt med beinhard jobbing i perioder. Jeg liker å få brukt hodet på mer enn det estetiske vel å male og det tekniske ved soloseiling.

Jeg glemte meg litt...

lagt inn 19. sep. 2016, 10.50 av Kristin Songe-Møller

Når jeg er sammen med andre mennesker, pleier jeg å justere meg inn på en form for felles plattform. Jeg har et relativt bredt kompetansefelt, så det er sjelden vanskelig å finne en felles nevner.

I går møtte jeg noen hyggelige mennesker da jeg ar på tur med hunden min. Den lille jenta var veldig kontaktsøkende, og svært opptatt av at hun skulle begynne på turn. Hun slo hjul og gjorde noen forsøk på spagaten. Jeg er jo litt leken, så jeg viste at jeg ikke kom så dypt ned som henne i herrespagaten. Men så smatt jeg ned i damespagaten. Jeg klarer ikke å strekke ut bena helt, men jeg kommer ned. Den lille jenta og bestemoren måpte. Nei, jeg har aldri gått på turn. I en bisetning sa jeg at jeg ble loset inn i seilsporten som liten. Jeg syntes jeg hadde sjokkert dem nok, så det hadde vært fullstendig "overkill" å fortelle at jeg er offshore soloseiler.

Jeg pleier å holde litt igjen, for det kan bli litt mye for enkelte. Jeg trodde dette var "innenfor" å leke litt med tøying og bøying, men det var kanskje litt i overkant at en dame på snart 40 smetter ned i spagaten sånn nesten helt uten videre.

Egentlig er det litt synd at jeg føler at jeg må holde igjen, og passe på hva jeg sier til hvem. Jeg er jo bare meg. Dessverre har jeg gjennom mange år opplevd at enkelte forsøker å "sette meg på plass" eller fremheve seg selv ved å forsøke å rakke ned på meg. Det er svært ubehagelig. Nå gjør jeg det jeg kan for å unngå å komme i slike situasjoner, ved å holde en relativt lav profil, men allikevel dukker det opp situasjoner fra tid til annen. Jeg hadde et par slike situasjoner forrige uke. Den ene håndterte jeg ved å hyggelig be han dra dit pepper'n gror, selvfølgelig på en slik måte at han gledet seg til reisen. Den andre situasjonen var så utrolig barnslig, det var tydelig mangel på dannelse, så jeg gadd ikke å nedlate meg til å kommentere det. Dem om det, og meg om mitt. :-)

Underfundig

lagt inn 18. sep. 2016, 00.37 av Kristin Songe-Møller

Det er interessant å se hva som fenger og hva som tydeligvis ikke faller like godt i smak i sosiale medier. Det virker som at det må være "lett" underholdning. Jeg har lagt ut et par ting som er litt underfundig og/eller har doble betydninger, og det ser ikke ut til å falle i smak. Jeg synes det er morsomt med slike ting, men ettersom det ikke ser ut til å falle i smak, holder jeg det heller for meg selv. 

Jeg ser at FB brukes på mange forskjellige måter. Selv liker jeg dårlig å dele artikler, videoer etc. da det er sjelden at jeg er helt enig med alt som er skrevet eller sagt, og føler at det dermed blir feil å "sette mitt stempel" på det. Det kan nok kanskje oppfattes av enkelte som at jeg er egoistisk og selvsentrert, hvis man trekker konklusjon på et så ufullstendig grunnlag. Slik jeg ser det er det helt unødvendig å dele min oppfatning av samfunnet med mennesker jeg ikke kjenner, eller knapt kjenner. Jeg liker å diskutere og fundere på hvordan ting henger sammen, eller mangel på sammenheng. Hjernen min jobber nærmest konstant med å finne logikk. I enkelte sammenhenger kan det være nokså slitsomt og utmattende, men i andre sammenhenger er det en stor fordel. 

Forutinntatt

lagt inn 13. sep. 2016, 07.02 av Kristin Songe-Møller

Det er interessant å se hvor forutinntatt vi mennesker er.

Det viker kanskje logisk for de fleste at det å være solo-seiler, nærmest er ensbetydende med å ikke være en sosial person. Jeg trives i eget selskap, men jeg synes også det er veldig hyggelig å være sammen med andre. Det trenger ikke være hverken eller.

De fleste antar at jeg plasserer vinduer i vegger etc. når jeg forteller at jeg er sivilarkitekt. Det er det lite av. Jeg designer større boligområder på 40-600 boenheter. Jeg klarer ikke helt å beskrive reaksjonene jeg får når jeg forteller det. Det er i alle fall interessant for meg å observere ;-).

Jeg fortalte noen bekjente av meg at jeg hadde et par "kipe" dager da elektronikken i båten min takket for seg. Reaksjonen jeg fikk da var: "Har du også det?"  Da ble jeg litt satt ut. Hva er det folk tror om meg? Ting går litt opp og ned. Som jeg har skrevet tidligere, har jeg redskapene for å jobbe meg raskt ut av det. Så noen litt tøffere dager bekymrer meg ikke, selv når jeg er midt oppe i det. 

Det hender at jeg er i situasjoner der enkelte blir overrasket over hvor lite høytidelig jeg tar meg selv. Det er ikke noe moro å være super-seriøs hele tiden. Det er godt å smile og le :-).


Nå undrer jeg om hvor forutinntatt jeg er... 
Jeg er vant til å tenke utenfor boksen. Jeg tar det meste med en klype salt, da jeg vet at de færreste ting er svart/hvitt. Det er oftest en nyanse av grå, hvilken nyanse av grå, vil jeg tro kommer an på øyet som ser. 

"Hvis om atte dersom"

lagt inn 12. sep. 2016, 09.49 av Kristin Songe-Møller   [ oppdatert 12. sep. 2016, 10.38 ]

Det er ikke alltid ting går etter planen. Min erfaring er at når man går litt utenfor allfarvei, går ting sjelden etter planen. Da gjelder det å ha Plan B, C og kanskje til og med Plan D. Det er ikke nødvendigvis de alternative planene som fungerer best, men dersom man har tenk igjennom flere scenarier, er det lettere å se enda flere mulige løsninger.

Jeg har en del erfaring i at ting ikke går etter planen. Det har gjort at jeg har lært meg å (relativt raskt) akseptere situasjonen, og finne ut best mulig vei videre fra der man befinner seg. Det hjelper fint lite å tenke "hvis om atte dersom". "Gjort er gjort, og spist er spist." Man kan ikke endre fortiden, men hvordan fremtiden ser ut kan man påvirke.

Det er ikke første gangen jeg skriver om dette temaet. Det er vel ikke så vanskelig å skjønne hvorfor. Det har blitt mer enn en håndfull tøffe tak de senere årene. Noe som har gjort meg relativt erfaren på området... 

Det var litt kipt at jeg måtte sette båten på land, fordi jeg må skifte noen elektronikk-komponenter. Sånn er det bare. Jeg hadde planer om å endelig få jobbet litt mer med maleriene mine. Det har jeg ikke fått tid til enda, for det dukket opp noen arkitekt-jobber igjen :-). Perfekt "timing"!

Redningsaksjoner

lagt inn 7. sep. 2016, 22.21 av Kristin Songe-Møller

Det har vært mange historier om redningsaksjoner, både til lands og havs, de siste årene.

Er det en økning, eller er de bare større interesse i media for å skrive slike saker?

Jeg har et inntrykk av at den generelle holdningen for tiden er, at; dersom andre klarer det, kan jeg klare det. Det er viktig å ikke glemme at de ofte ligger solide forberedelse bak en ekspedisjon, eller turer av litt mer krevende art.

De er ikke alltid man er skyld i at de blir startet en redningsaksjon. 

Selv opplevde jeg at VHF-håndsettet i cockpit'en i båten til mine foreldre kortsluttet etter en brottsjø og dermed startet å sende nødsignaler. Dette var helt syd  Biscaya, på vei nordover. Vi var ikke helt sikre på om den faktisk sendte nødmeldinger, for den talte ned til sending 5-3-4-2-5 etc. Den kom aldri ned på 1.

Dette var i 2000, og vi hadde ikke kartplotter på den tiden. På min vakt hadde jeg ansvar for å plotte posisjonen fra GPS'en, ned i kartet. Samt å skrive i loggboken. Samtidig sjekket jeg Navtex'en, for nye værmeldinger. 

Et døgn, eller så, etter at VHF'en hadde takket for seg, lese jeg tilfeldigvis på Navtex'en at vi var meldt savnet! Med skjelvende stemme vekket jeg min far. De var ingen ting vi kunne gjøre der og da, for vi var for langt fra land til å kunne komme i kontakt med redningssentralene på mobiltelefon.

Heldigvis ble det ikke satt i gang noen leteaksjon etter oss i Biscaya. Vi ble fortalt at sannsynligvis var årsaken for at de ikke ble sendt ut søk etter oss, fordi vi hadde en EPIRB ombord. EPIRB'er skal registreres, og den hadde vi selvfølgelig ikke bruk. Vi var jo ikke i nød. Det var bare VHF'en som hadde kortsluttet.

En helt annen verden

lagt inn 7. sep. 2016, 07.55 av Kristin Songe-Møller

Foredraget i KNS er vel overstått. Jeg klarte å holde meg til tiden jeg hadde fått, og jeg tror det var vellykket. Noe gikk kanskje litt over hodet på enkelte, men jeg forsøkte å ikke gå for dypt i tekniske ting. Det er som oftest "eventyret" som fenger de fleste. For de fleste er det jeg har vært igjennom nokså eksotisk.

Jeg får stadig spørsmål om eller når jeg skal tilbake. Svaret er så enkelt at hvis jeg får budsjett til en full satsing, er jeg klar! Aller helst ønsker jeg å kjøre en IMOCA 60 kampanje, med Vendee Globe som høydepunkt. Dessverre har jeg ikke 50+ mill til rådighet... Men fysisk og psykisk er jeg "fit for fight".

Jeg får også spørsmål om hvorfor jeg ikke hiver meg med på en proff regatta i Frankrike. For å seile La Solitaire du Figaro, og ha en brukbar kampanje (med mulighet for akseptabel plassering) trenger jeg 1 mill NOK. Mange stiller seg uforstående til kostnadene, men de færreste vet hva det innebærer å kjøre en profesjonell kampanje. Det koster å holde en fullblods regattabåt (som blir kjørt hardere enn de fleste kan forestille seg). I tillegg til vedlikehold og utskifting av utstyr (det er vannvittig høyt nivå, og alle båtene er optimalisert. Det vil si at dersom man ikke har optimalisert båten, kan man bare glemme å henge med...), koster det å ha preperatør, bil, kost og losji. Skipperen trenger også penger for å overleve... (Jeg er sparsom, men jeg må ha mat og tak over hodet.) For å få noe igjen for en slik kampanje, bør man også ha en PR-ansvarlig (både for at sponsor skal få så mye ut av profileringen som mulig og for å legge et godt grunnlag for videre karriere).

Jeg har skrevet om det tidligere, men når jeg skriver om budsjetter synes jeg at jeg også bør nevne at markedsverdien er 4-5 ganger høyere en budsjettet. Det gjelder Figaro-seiling. Jeg har ikke sett noe tall for markedsverdi for IMOCA-kampanje. 

Hodet over vann :-)

lagt inn 3. sep. 2016, 06.44 av Kristin Songe-Møller

For et par dager siden fikk jeg svar fra NKE Frankrike. Jeg har sendt litt tilleggsinformasjon, så får vi se hvordan fremdriften blir på dette. Jeg regner med at det kan ta litt tid.

Nå har jeg endelig hodet over vann etter en intens uke som sivilarkitekt. Jeg har hatt hodet fullt av snitt, høyder, polylines, hatching, vendehammer, grøfter, byggelinjer, heis, parkering, lek, MUA etc. Heldigvis har jeg arkitektkontoret mitt hjemme. Da kan jeg legge opp dagene mine slik at jeg er så effektiv som mulig med det jeg foretar meg. Det er en kick-start på dagen med trening på morgenen. Da er det lett å være effektiv i jobben. 

Det er moro at min ekspertise som sivilarkitekt er ønsket. Jeg liker å gjøre nytte for meg. I tillegg gir litt selvtillit å se at jeg klarer å komme opp med gode løsninger. På mandag skal jeg holde foredrag i KNS. Det er utrolig hyggelig at noen setter pris på jobben jeg har gjort, og gjør, som solo-seiler.

Ellers har jeg et inntrykk av at "Janteloven" hersker. Ikke det at jeg bryr meg nevneverdig om det. Jeg har riktignok følere ute på hva som skjer, og hvordan ting henger sammen, for å hele tiden vurdere hvordan jeg best legger opp strategier. Tidvis virker det som at jeg har stukket fingeren i et vepsebol ved å være tøffere og dyktigere enn mennene på det de tror er deres arena. 

Det er ikke noe "hokus pokus" å være proff offshore soloseiler. Man må være fokusert, trene mye, kunne tilegne seg ny kunnskap (både lære av andre og lære av sine feil) og man må være villig til å ofre sosialt liv (det er det ikke tid til dersom man skal komme opp på nivå med verdens beste seilere).

Det er mildt. Det er fin vind. Båten min ligger i krybben...

lagt inn 31. aug. 2016, 12.53 av Kristin Songe-Møller

Ting er som de er. Jeg trenger noen kabler og en koblingsboks fra NKE for å få elektronikken til å fungere igjen. Jeg har ikke fått svar, hverken fra den norske NKE-importøren eller fra NKE Frankrike.

Nå har jeg hendene fulle med arkitekt-jobb, så jeg har ikke tid til stor annet enn å jobbe, trene og å lufte "ulven". Jeg må ta tak i å få orden på båten når jeg får hodet over vann. 

På førstkommende mandag skal jeg holde foredrag i KNS. Det gjenstår litt fin-pussing på foredraget, så blir det bra. Jeg gleder meg. Det er alltid litt spennende. 

1-10 of 618

Comments