Nyheter

 
 

Hva kan man finne på for noe morsomt når man ikke har et budsjett?

lagt inn 8. feb. 2016, 08.10 av Kristin Songe-Møller

Det er litt frustrerende at jeg fremdeles står uten et Figaro-budsjett. Det er begrenset med hvor mye "sprell" jeg kan finne på uten at det koster noe. For øyeblikket har jeg ikke helt klart for meg hvordan jeg skal legge opp kommende seil-sesong. Jeg hadde en super sesong i fjor, men jeg skal innrømme at det ble litt kjedelig på slutten. "Been there, done that."

Jeg gleder meg til å teste en enda sterkere og mer utholdende kropp ombord enn jeg hadde i fjor. Det går fremover ;-). De fleste jeg trener med har pulsklokker, og mener at det er en ekstra motivasjon for å trene. Jeg trenger ikke ekstra motivasjon til å trene. Å vite at jeg fungerer enda bedre i båten min er motivasjon god nok. Så drømmer jeg om å seile IMOCA. Det er litt fjernt for tiden, men verden er i konstant bevegelse, så kanskje dukker det opp noe som gjør det mulig å få til. 

Over 11.000 visninger!

lagt inn 5. feb. 2016, 07.01 av Kristin Songe-Møller

Siden begynnelsen av november har jeg lagt ut en liten videosnutt en gang i uken på Facebook, fra seilsesongen 2015. Hittil har jeg lagt ut 14 videosnutter. Totalt har jeg over 11.000 visninger på de 14 snuttene. Jeg har i overkant av 400 følgere på den profesjonelle Facebook siden min. Største rekkevidde jeg har hatt på en enkelt videosnutt er nærmere 1.200.

Det er interessant å se hvilke videosuntter det er størst interesse for. Det er ikke alltid jeg klarer å gjette hva som faller i smak.

På en del av videosnuttene er jeg tydelig påvirket av søvndeprivasjon. Det er "name of the game", men et svært lite vakkert skue... Det er ingen "kjære mor" å være offshore soloseiler. Jeg håper at videosnuttene vil gi mine følgere en bedre innsikt i hva jeg jobber med, og hvem jeg er som offshore soloseiler. Jeg håper selvfølgelig at det vil generere sponsor(er), men jeg tror ikke på Julenissen... 

Havet kaller

lagt inn 5. feb. 2016, 03.26 av Kristin Songe-Møller

Dagens morgentur var virkelig fin. Det var vindstille og solen som fremdeles var bak åssiden, farget skyene gyllen-gule. Da jeg gikk i vannkanten og kikket ut på horisonten og hørte måkene skrike som de ofte gjør tidlig på morgenen på en fin sommerdag, følte jeg havet kalle på meg. De siste ukene har jeg hatt en lengsel etter å komme meg utpå havet igjen. 

Figaro-sesongen i Frankrike har så smått begynt med trening på vannet. Jeg skulle så gjerne ha vært der. Det er ikke viljen det står på, men pengene.

Jeg er skikkelig sugen på nye utfordringer. Jeg har en litt uggen følelse av å gå i ring. Jeg trives med konstruktive utfordringer. Uten det, blir alt nokså platt og kjedelig. 

Tja...

lagt inn 30. jan. 2016, 09.18 av Kristin Songe-Møller

I går fikk jeg en hyggelig mail fra KNS, med link til en ny dansk solo-regatta: http://www.kdy.dk/news_reader.php4?uniq_id=7567&back=index.php4&page_news=1.

Hadde det ikke vært for at det vil bli en dyr regatta (det koster mye mer å drifte en fullblods regattamaskin enn en cruiser/racer), at den går i relativt trange farvann med mye skipstrafikk, at etappene er relativt korte og at man seiler på handicap, kunne det vært en morsom regatta å være med på. 

Har jeg blitt litt kravstor? Kanskje, men jeg vet så mye bedre fra å ha seilt profesjonelt i Figaro-klassen i Frankrike. Jeg synes ikke det er noe morsomt å seile handicap. Da har jeg mer igjen for å trene alene. Det er også mindre kostnadskrevende. Får jeg en brukbar sponsor, ser alt veldig annerledes ut.

Jeg trenger noen nye seil til kommende sesong. Å kjøpe seil er en utfordring. Jeg skjønner ikke at det skal ta så enormt lang tid å få en pris på One Design seil. Jeg tør ikke bestille seil uten å vite hva det koster. Jeg har begrenset med midler for tiden.


Mine nye treningssko fikk sin ilddåp i dag med "nyttårsmaraton" (underkant av 2 timers trening med en smakebit av alle gruppetrenings-programmene) på treningssenteret. So far so good :-).

Passer godt på kroppen

lagt inn 29. jan. 2016, 03.48 av Kristin Songe-Møller

Nå har jeg kjøpt et nytt par løpesko (treningssko). Det blir spennende å prøve. 

I løpet av det siste året har jeg vekslet mellom 2 par treningssko. Ekspertene mener at et par sko varer i ca 1 år, hvis man trener 2-3 ganger i uken. Jeg trener 6-7 ganger i uken, hvorav 3-4 ganger er saltimer med mye hopp. Nå var det på tide med et nytt par, for å forhindre at jeg pådrar meg skader i knær, hofter og rygg. Så langt har kroppen min fungert utmerket, og det tar jeg sikte på at den skal fortsette å gjøre. Jeg er forsiktig med bruk av penger, men gode sko må jeg ha slik som jeg spretter rundt.

Jeg trenger litt ny musikk til styrketrenings-øktene mine. Jeg har begynt å gå litt lei av det jeg har på mp3-spilleren min. I lengre tid har det gått i pop. Det har funket veldig bra i forhold til løping på tredemøllen. De siste gangene har jeg endt opp med å finne frem litt rock og hardrock for å ha motivasjon på øret som passer med humøret.

En del av musikken jeg har, har jeg sterke assosiasjoner til. Noe ble "ødelagt" da jeg pusset ned undervannskorge på båten min i Camaret vinteren 2012-2013. Andre sanger har blitt Figaro-sanger. Musikken jeg har på høytalerene i båten i grålysningen, i rolige forhold, oppleves sterkere. Så den musikken har blitt "seil-musikk" og fungerer dermed dårlig til å ha på øret når jeg løfter vekter.

Proviant

lagt inn 27. jan. 2016, 04.49 av Kristin Songe-Møller

Fra tid til annen får jeg spørsmål om hva jeg spiser ombord når jeg seiler flere døgn i ett strekk. Det er selvfølgelig ikke noen kjølemuligheter i min fullblods regattamaskin, og jeg har kun ett gassbluss.

Jeg har alltid med noen poser med frysetørket mat, men det er ikke alltid jeg spiser varm mat. Noen ganger er det litt mye styr å koke vann i krevende forhold.

Det går en del knekkebrød. Utfordring med knekkebrød, er at det risikerer å blåse bort dersom jeg smører på tubeost eller kaviar ute i cockpit'en. Makrell i tomat er en grei snacks. Det er bare å sprette boksen, stikke "spork'en" nedi og hive innpå. Spekeskinke fungerer bra.

Frukt har aldri vært helt min greie, men jeg er veldig glad i grønnsaker. Grønnsakene jeg har med, må være litt hardføre. Jeg velger stort sett grønnsakene ut i fra pris... Det kan være stangselleri, reddiker, mini-gulrøtter, sukkererter etc. For meg er det en fordel at det kan spises som snacks, for da er det lettere å spise og jeg får dermed i meg det jeg bør.

Det hender at jeg har med meg egenkomponert nøtte- og rosinmiks. Men det er langt fra alltid. Når jeg kjenner at jeg trenger energi, er det veldig lett å gripe det som gir rask energi; rosiner, sjokolade, kjeks etc. Det kan være litt skummelt med for mye sukkerholdig mat, da det gir større svingninger i blodsukkeret. Det passer dårlig når jeg må yte maksimalt 24 timer i døgnet i flere døgn i ett strekk. Sjokolade og andre søtsaker er ikke en del av provianten ombord. Til Transat'en 2013, laget jeg energibarer med havregryn, honning og tørket frukt. Da pakket jeg all maten i dags-rasjoner. Alle posene med mat hadde dato på. Da var jeg også sikret at jeg fikk litt variasjon i den frysetørkede maten, at det ikke ble samme varm mat flere ganger på rad. 

Det optimale er å drikke vann. Det sies at man ikke kjenner seg tørst før kroppen har begynt å bli dehydrert. Å drikke lunkent vann tappet på 1,5 l flasker når man ikke er tørst, er ikke alltid like lett. Løsningen for meg er å starte med en flaske med mineralvann uten sukker, for å komme i gang med å drikke. Jeg er veldig glad i kaffe, men det er ofte at jeg ikke drikker kaffe når jeg er på treningstur. Prioriteringen er å seile båten min så optimalt om overhode mulig, så det er faktisk ganske sjelden jeg lager meg kaffe ombord. 


Det høres kanskje ganske kjedelig ut for mange, men når jeg seiler er det ikke for kosens skyld. Jeg er opptatt av at jeg skal fungere best mulig for å kunne yte maksimalt til enhver tid. Kose meg kan jeg gjøre på land ;-).

Fysisk trening

lagt inn 26. jan. 2016, 03.59 av Kristin Songe-Møller

Jeg trener fremdeles 6-7 ganger i uken. Jeg vet at jeg burde ha en treningsfri dag i uken, men det er ikke alltid så lett å få til når det er så mye moro man kan være med på! Det er ikke noe stort problem å trene mye, så lenge kroppen får bra med restitusjon. Restitusjon er jeg god på ;-). (Vel å merke på vinteren når båten ligger på land.) I tillegg er miljøet helt unikt. Treningssenteret er fylt med positiv energi, negativ legges igjen på utsiden. Jeg trives med å være en del av et miljø der det er stor takhøyde og alle er velkomne og respektert.

Jeg veksler mellom saltimer og egentrening med vekter. Jeg synes det er utrolig moro å trene sammen med andre i saltimer. Jeg nærmest flyr over step'en og det ser ut som at jeg har energi som en Duracell-kanin på Attack'en. Jeg trives også veldig god med å trene vekter for meg selv, med musikk på øret. Noen ganger er det deilig å slå av telefonen med god samvittighet, og kunne få være helt i min egen verden.


Forutinntatt

lagt inn 25. jan. 2016, 05.41 av Kristin Songe-Møller   [ oppdatert 25. jan. 2016, 09.08 ]

Det er umulig å være 100% objektiv. Uansett hvor objektiv man forsøker å være, vil man i en eller annen grad være farget av egne erfaringer og holdninger. 


Sammensatt menneske

For noen uker siden snakket jeg med en av mine Figaro-kolleger. Han syntes det var så fint å se at jeg malte, for han opplevde at når jeg malte slike fine malerier måtte jeg ha en mykere side. Det forundret meg litt at han trodde noe annet. Da er det kanskje flere som tror jeg er en sær, egoistisk og beinhard solo-seiler? Jeg er en tøff solo-seiler, men jeg er så mye mer enn bare det. 

Det er ikke så rent sjelden at jeg opplever at folk har en formening om hvem og hva jeg er, uten at det nødvendigvis stemmer med min oppfatning av meg selv. Det er vel kanskje sånn det er å være profilert. Jeg tar det med meg videre i forhold til hvordan jeg profilerer meg selv. Jeg har som oftest mer enn nok meg meg og mitt, til å bry meg med hva andre tenker og mener. Men jeg vil at folk som ønsker å ha en formening om meg, har et så riktig bilde som mulig. Jeg selger et produkt, og da må produktet fremstilles korrekt.

Jeg har aldri forsøkt å fremstå som noe annet enn det jeg er. Jeg har visstnok en velutviklet rettferdighetssans, noe som er en stor utfordring i forhold til å selge meg inn hos potensielle sponsorer. Det er dessverre en stor svakhet i det "gamet" jeg er i. Sånn får det være, for jeg liker å sove godt på natten. Jeg har blitt fortalt at det finnes andre (les; potensielle sponsorer) som verdsetter at man ikke har spisse albuer og at gjør det man kan for å ikke tråkke noen på tærne. Jeg er usikker på om det stemmer. 

Man må være helgardert

lagt inn 21. jan. 2016, 11.37 av Kristin Songe-Møller

I dag lærte jeg at på vinteren må jeg ha batterilader hjemme. Det hjelper lite med en super-sterk batterilader i båten, som ligger på land 10 km unna, når startbatteriet på bilen er utladet... 

Jeg tror ikke jeg ville hatt problemer med å starte bilen min dersom det hadde vært litt mindre kaldt enn -17,5 grader i morges. Jeg håpet at bilen min ville tine opp litt i solen utover dagen, og at jeg ville klare å få start på den, men den gang ei... Da hadde jeg nok brukt ut det lille som var av futt på batteriet på gjentatte forsøk på å starte en stivfrossen bil. For første gang har jeg fått glede av NAF-veihjelp. 

Jeg er langt fra ukjent med batterier. Jeg er helt avhengige av batteriene mine når jeg seiler singlehanded. Jeg er vant til å holde øye med spenningen, og jeg vet hvor lenge jeg må lade, og hvor ofte, avhengig av hvordan jeg bruker autopiloten og om jeg setter pc'en i dvalemodus.


Uten fremkomstmiddel gikk treningen føyka i dag, men jeg fikk malt ferdig maleriet jeg har jobbet med i det siste :-). Nå har jeg kjøpt meg en liten ny batterilader for å ha hjemme. Uteskjøteledninger har jeg rikelig med. Det er kun 3 fas skjøteledningen som ligger i båten sammen med laderen. Jeg har det meste av det gode verktøyet mitt i båten, men jeg har et pipenøkkelsett, diverse skrutrekkere, et par tenger, en vanlig sag og en "leathergirl" hjemme. Jeg pleier å klare meg med det til daglig, så jeg tror Figaro-verktøyet mitt kan forbli i båten.

Blankt lerret

lagt inn 20. jan. 2016, 08.35 av Kristin Songe-Møller   [ oppdatert 20. jan. 2016, 09.15 ]

Det krever sitt å være kreativ. Malerier dukker ikke opp på et blankt lerret av seg selv. Nå er det mer krevende å male Figaro-malerier, enn mer intetsigende malerier av f.eks. blomster. Jeg legger sjelen min i maleriene mine, og det suger krefter og energi. Men jeg håper resultatene viser at resultatene gjenspeiler arbeidsinnsatsen, og erfaringen jeg har med å seile alene på havet.

Nå jobber jeg med arbeider i sort/hvitt i format 30cm x30cm. Som med seilingen, er det også med maleriene mine, det er ikke min greie å gjenta meg selv. Jeg trenger nye/andre/tøffere utfordringer for å utvikle meg videre. Jeg liker å tilegne meg mer/ny kunnskap.


Jeg trener fremdeles 6-7 ganger i uken, for å være "fit for fight". Det sies at det er vanskelig å spå, især om fremtiden. Så hva fremtiden vil bringe, vet jeg ikke. Alt jeg kan gjøre er å jobbe mot mine mål, og håpe at ting går i min favør. Det er dessverre en utfordring at de færreste skjønner at jeg som kvinne kan konkurrere på lik linje med menn. Det gjør det til en enda større utfordring å skaffe finansiering, men når jeg får finansieringen på plass, er det en fordel å være kvinne i forhold til større media-dekning (for sponsorene). Det gjelder bare å komme over humpen ;-).

Jeg vet at det jeg jobber for å få til er tilnærmet umulig. Men er man fokusert og dedikert, er det umulige mulig :-).

1-10 of 517

Comments