Nyheter

 
 

Det var da som...

lagt inn 22. sep. 2017, 05:16 av Kristin Songe-Møller

Plutselig gikk det opp for meg at sesongen er på hell. De siste ukene har jeg hatt noen veldig fine økter på vannet, og jeg er ikke klar for vinter enda. Jeg kjenner jo at det begynner å bli kaldt i luften og jeg ser at høststormene er i anmars. Så det går mot sesongslutt. Jeg skal opp 12. oktober. Sånn er det med den saken.

En god seiløkt på vannet...

lagt inn 21. sep. 2017, 06:35 av Kristin Songe-Møller

... kurerer ikke alt. Jeg får riktignok en pause fra "alt", men den gode mestringsfølelsen etter en vellykket økt på vannet blekner fort når jeg er tilbake på land.

Det har blitt overraskende mange fine økter på vannet, nå på slutten av sesongen. Ofte har jeg syntes at det fort blir kjedelig å seile i Sandefjordsfjorden. De siste ukene synes jeg det har vært supert. Den ene grunnen er at jeg trenger å lufte meg, den andre grunnen er at jeg har fått en morsom utfordring med nordøsten. (Fjorden går nord-syd, og ender i Skagerrak i syd.) Å flekke opp spinnakeren rett utenfor båtplassen (foran alle kontorbyggene) og skulle seile gjennom Tranga på gusty (fra 8 knop til 14 knop på null komma niks) fralandsvind, med relativ vind 75-90 grader, er rimelig heftig. Og husk, jeg er alene ombord. Jeg kan bare være på et sted av gangen, jeg har bare to hender ,og en autopilot.

Nå har jeg fergetidene i hodet. Jeg forsøker å unngå å møte dem i fjorden, når det lar seg gjøre ved å justere min avgangstid og rundingstid med noen minutter. Men... de siste gangene jeg har vært utpå, har det vært et lite frakteskip som har funnet ut av det samme som meg, og drar ut like etter meg. 

I dag var det litt plundrerte, for jeg hadde det like bak meg i lang tid, og med skarp spinnakerslør i gusty forhold, er fjorden trang nok om det ikke er et skip på styrbord låsing jeg må ta høyde for, for å unngå kollisjon. Det gikk helt fint. Det var aldri noe problem, men jeg visste ikke om jeg ville få vinden skikkelig på nesa, og hadde måttet falle av og nappe ned spinnakeren i en og samme manøver.

Det var utpå i dag. Det var helt greit på spinnakersløren sydover, men på bidevinden nordover, var det beinkaldt. Jeg måtte ta på meg seilbuksen, fleece halsene og ørebånd for å ikke hakke tenner. 

Moro med gusty nordøst

lagt inn 19. sep. 2017, 05:49 av Kristin Songe-Møller   [ oppdatert 19. sep. 2017, 05:53 ]

Det viste seg å være veldig fine forhold i dag. Værmeldingen i går så lovende ut, men jeg lurte litt i morges da jeg gikk morgenturen med hunden min i strandkanten. Det var ganske gusty nordøst. Ettersom jeg ligger på nordsiden av brygga, kan det være nokså plundrete å komme ut av båtplassen (uten at båten blåser inn i brygga) på nordlige vinder.

Jeg stakk bort til båten allikevel. Jeg vet jo at jeg håndterer det aller meste, helt alene, men det er ikke alltid selvtilliten samsvarer med min kunnskap og erfaring. 

Det viste seg å være supre forhold. Nå har jeg fått smaken på skarp spinnakerslør ut fjorden på nordøsten. Vinden var litt skarp rett utenfor båtplassen, så jeg startet med genoa. Men... så kom det en båt bak meg. Vinden rommet tidvis, men var fremdeles nokså skarp i kastene. Ettersom jeg hadde kommet meg litt lengre ut, var fjorden litt bredere, så da var det bare en ting å gjøre. Flekke opp spinnakeren. Ingen nøling. Båten går som et uvær. Jeg har ikke helt ren bunn, men det går unna allikevel. Når man gjør de riktige tingene, vel å merke.

Det føles godt å "være i ett med båten". 

Da jeg var på vei utover, kom det en seilbåt innover for motor. Mannen ved roret hadde på seg full seil-habitt. Jeg lurte på hvor kaldt det egentlig var utpå. Jeg seilte bare med en seilbukse av type mekke-bukse og på overkroppen hadde jeg superundertøy med en lett midlayer jakke over. Det funket bra for meg, men så jobber jeg også en del ombord. Det er ikke mye stillesitting. Med fralandsvind blir det mye trimming både med spinnaker og på rom bidevind.

De siste turene har jeg droppet å seile med action-kamera på hekken. Jeg har skrevet om det tidligere. Ettersom videoene mine ikke er særlig populære for tiden, orker jeg ikke å bruke energi på å redigere og i tillegg eksponere meg selv i sosiale medier. Så lenge ingen betaler meg for å være eksponert, ser jeg det som mitt privilegium å kunne dukke ned under radaren fra tid til annen. 


Det er ikke alltid jeg husker å legge vend en link til musikk jeg har på min spilleliste. Her er en sang som dukket opp da youtube genererte en spilleliste; https://www.youtube.com/watch?v=Qzw6A2WC5Qo

Lerret-skrekk

lagt inn 18. sep. 2017, 10:05 av Kristin Songe-Møller

Når det kommer til seiling har jeg stål-kontroll. Det føles godt at jeg har stål-kontroll på noe... Jeg gjør også en skikkelig innsats på treningssenteret, når jeg ikke tar treningsøkten på vannet. Jeg kjører på alt jeg har. Til tross for at jeg blir 41 år om noen dager, liker jeg å være den som hopper høyest og holder tempoet hele veien ut.

Male-lerretene mine føles fryktinngytende for tiden... Jeg forsøker å abstrahere et motiv/komposisjon jeg har i hodet, men det er vanskeligere enn man skulle tro. Jeg maler en hel masse, i hodet. Jeg har testet ut motivet på noen lerreter, men jeg er kun fornøyd med noen elementer av det jeg har gjort. Så... jeg har analysert maleriene. Jeg har funnet ut hva som fungerer, og prøvd å finne ut hvordan jeg løser de elementene som ikke fungerer. I tillegg har jeg en liten utfordring (luksus-problem) med at det er flere teknikker og uttrykk jeg vil prøve ut med dette motivet. Da er spørsmålet, hvilke teknikker og uttrykk passer sammen? Det ble et lite skjema av det... Det spørs om jeg holder meg til det, for det dukker stadig vekk opp noen nye ideer.

Hadde jeg hatt ubegrenset med midler, hadde jeg kunnet kjøre på. Teste ut alt jeg tenker på, selv om det hadde blitt en del "sløsing" med lerreter. Med "sløsing" mener jeg egentlig heller en læringsprosess, eller et studium, for videreutvikling. 

Som balsam for sjelen

lagt inn 16. sep. 2017, 08:56 av Kristin Songe-Møller

I dag, som de siste dagene jeg har vært utpå, har jeg følt at kroppen min har tatt meg med på en treningsøkt på vannet. Det er helt rått hvordan alt går som på skinner, til tross for at hodet mitt er helt andre steder...

Først irriterte det meg litt at folk stirret så veldig på meg, uten å hilse. (Jeg har lært at det er uhøflig å stirre. Hilser man, stiller det seg annerledes.) Men etterhvert skjønte jeg hvorfor. Det var kanskje ikke så rart at folk kikket der jeg dundret ut fjorden på skarp spinnaker-lens. Men fralandsvind, kommer vinden i kast, noe som gjør at jeg tidvis ligger nokså flat. Med spinnaker. Det gikk unna!

Det er kult når alt sitter i kroppen, og det går automatikk i det. 

På vei innover hadde jeg silkeføre på flatt vann og rom bidevind. Det er nesten som balsam for sjelen.

Ja, jeg seilte alene denne gangen også. Jeg har ikke hatt uvedkommende ombord siden våren 2015 da jeg hadde med en journalist ut. Det er ikke fordi jeg prøver å være vanskelig, men det er så mye enklere for meg å stikke utpå alene. Da slipper jeg å måtte planlegge lang tid i forveien, for så å bli skuffet over at folk ikke kommer allikevel, kommer for sent eller bare skal være med meg ut for å skryte av det til sine venner og bekjente. 

Regnbyger...

lagt inn 14. sep. 2017, 07:00 av Kristin Songe-Møller

Det har vært litt hektisk for meg de siste dagene. Ting har ikke gått etter planen... Da må man rydde opp i situasjonen.

Men... i dag rømte jeg ut på fjorden en liten tur. Dessverre hadde jeg litt å gjøre på morgenen, så jeg kom meg ikke utpå før litt før 12. Jeg hadde en super spinnaker-slør utover fjorden, inntil vinden plutselig ble borte.

Jeg kikket rundt meg. Byger i nord og byger i vest. Ja-ha... Jeg tok en kjapp avgjørelse på å smette opp genoaen, nappe ned spinnakeren, og sette kursen hjemover igjen. Det er jeg glad for at jeg gjorde, for bygene lagde mye rar vind. 

Før bygene begynte å interferere med vinden, hadde jeg 9-11 knops vind. Da bygene kom, hadde jeg alt fra 1-16 knops vind. 

Jeg tok ned genoaen før første regnbygen kom. Jeg har forseilene under dekk når jeg ikke bruker dem, så det er ikke så veldig morsomt at de blir våte. (Det er liksom litt dårlig tørk under dekk.) Solenten ligger fremdeles våt under dekk etter søndagens seilas... Det har ikke vært mulig å tørke den. Heldigvis er det ferskvann...

Forleden kom jeg til å tenke på hvor lenge jeg har bodd i Sandefjord, og hvor lite kjent jeg er her. I hovedtrekk vet jeg hvor jeg bor, hvor jeg har båten, hvor matbutikken er og hvor treningssenteret er. Men jeg aner ikke hvor restaurantene/utestedene ligger, idrettshallene er, eller turområder (med unntak av nærmiljøet der hunden min tar meg med på tur). Derimot vet jeg hvordan vinden slår ned, og dreier, på forskjellige steder på de forskjellige vindretningene i Sandefjordsfjorden. Jeg vet hvor jeg bør å ta høyde, eller legge meg lavt, slik at jeg slipper unna unødvendig slag og jibber. Det er også en form for lokal-kunnskap :-).

Balansegang

lagt inn 12. sep. 2017, 11:52 av Kristin Songe-Møller

Det er nok ting å irritere seg, og bli frustrert, over her i verden. Jeg forsøker å ikke ta det til meg. Jeg observerer og forsøker å plassere ting der det hører hjemme, for så å fokusere på de positive tingene. Det hadde vært for dumt å la de netative tingene fullstendig overskygge de positive tingene.  
Den senere tiden har jeg fått et par henvendelser med spørsmål om seiling. Det synes jeg er veldig hyggelig. Det er ikke alt jeg kan, eller har mulighet til å, hjelpe til med. Men jeg gjør så godt jeg kan, og jeg svarer uansett. For meg har det noe med respekt for mine med mennesker å gjøre.

Det er alltid litt småprat på treningssenteret. Det synes jeg er veldig hyggelig. Som jeg pleier å si, at som soloseiler trenger jeg litt sosial trening i tillegg til fysisk trening ;-). To ganger den senere tiden har jeg blitt spurt, av damer jeg ikke kjenner, om jeg er løper eller om jeg løper maraton. Når jeg svarer at det gjør jeg ikke, men at jeg er soloseiler, virker det som jeg like gjerne kunne ha snakket et helt ubegripelig språk... Det er interessant at det er flere som, bare ved å ha observert meg på saltimer, umiddelbart tenker på meg som løper. Jeg kan jo knapt løpe... men jeg har god spenst. Det at jeg har en relativt lav fettprosent, lange, men sterke muskler, og generelt er nokså gjennomtrent har kanskje noe med saken å gjøre? Jeg tar det som komplimenter, som det også var ment som.

Alene...

lagt inn 10. sep. 2017, 07:53 av Kristin Songe-Møller

Det har ikke blitt så mye skriving den senere tiden. Selv synes jeg det blir litt kjedelig å oppsummere treningsøkter på vannet. De siste gangene jeg ha vært utpå, har jeg droppet å feste actionkameraet på hekken, fordi jeg ikke har hatt noe behov for å filme for å dele mine opplevelser. Jeg har jo tross alt valgt å seile alene...

Selvfølgelig, hadde jeg blitt betalt for å gjøre en jobben som soloseiler, ta bilder, filme og redigere videoer, hadde jeg vært mye mer aktiv på sosiale medier. Slik situasjonen er nå, føler jeg at jeg har gitt veldig mye av meg selv uten å få noe igjen for det. Vel, det er et lite unntak som med det meste annet. Jeg solgte ganske mange trykk en periode.

Som balsam for sjelen

lagt inn 7. sep. 2017, 06:07 av Kristin Songe-Møller

Det har vært ustabile forhold de siste dagene, så jeg har prioritert å svette innendørs (innendørs-trening) fremfor å være våt og kald ute (trening på vannet). Det gjør at jeg har fått tid til å gjøre litt mer enn bare å trene. Det tar for en snau arbeidsdag å trene på vannet.

I går var jeg ikke sikker på om jeg ville ha bra nok fokus til å stikke utpå en tur i dag. Jeg var heller ikke sikker på om jeg var klar for en tur utpå da jeg våknet i morges. Men... noen ganger er det bare å gjøre. 

Til tross for at jeg har hatt mye å tenke på den senere tiden, og er litt i min egen verden, gikk seilingen som på skinner. Alt sitter i kroppen. Alle tauene sitter i hendene. Alle avgjørelser ble helt riktige. Det er en del ting som må vurderes underveis. Spinnaker opp/ned på skarp slør. Er vinden for skarp, eller får jeg spinnakeren til å stå? Vinden spisser. Er det vedvarende, slik at jeg bør dra opp genoaen og ta ned spinnakeren? Hvordan posisjonerer jeg meg i forhold til fergen? Bør jeg pumpe inn vannballasten, eller dipper vinden såpass mye og ofte at det ikke er hensiktsmessig å drasse rundt på 260 l vann i lo? Det er bare noe av alt som må vurderes på en liten tur utpå, i tillegg skal båten seiles...

Timeout...

lagt inn 3. sep. 2017, 06:57 av Kristin Songe-Møller

... på fjellet. 

Nå er jeg tilbake på plass etter 4 døgn på fjellet sammen med hunden min. Det gjorde seg. Mange lange turer. Flere bøker er lest. Og... jeg har lært meg å stå på hendene. Det var moro. Det trodde jeg at jeg aldri ville klare å få til. Jeg klarer ikke å holde meg i håndstående mer enn et øyeblikk eller så, men det er mer enn hva jeg klarte for en uke siden.

Etter å ha stått opp ned på 1233 moh., hadde jeg en fin liten søndags(trenings)tur 1 moh. på vannet i dag. Jeg hadde sjekket værmeldingen, og jeg fulgte med på skyene da jeg var utpå, så jeg fikk brukbar vind. Da jeg kom inn, var det fullstendig vindstille. Bygene så nokså truende ut mot nord-øst, så jeg var kjapp med å pakke ned genoaen i tilfelle det kom et skur. Deretter var jeg keen på å få pakket storseilet, i tilfelle det kom vind med bygen. Da jeg satt på bomtrekket, begynte det å komme vind fra bygen, men det var ikke før jeg hadde satt meg i bilen at det begynte å regne. Jeg er fornøyd med den timingen.

Det er meldt ustabilt vær denne uken, så det spørs hvordan det blir med seiling. Jeg får ta en dag av gangen. Jeg har nok ting å henge fingrene i, så kjede meg kommer jeg ikke til å gjøre.

1-10 of 760

Comments