Emner:‎ > ‎

eksem

Worddukumentet kan lastes ned nederst på siden.
Eksem
 

Atopi er et medfødt anlegg for atopiske sykdommer, dvs. astma, høysnue, allergisk øyekatarr, atopisk eksem, elveblest. Noen har bare en atopisk sykdom, mens andre kan ha flere. Atopi er arvelig. Mennesker med atopi har lettere for å reagere overfølsomt i luftveier og hud. Forsvarscellene aktiveres og slipper ut betennelsesstoffer

 

Årsaker og patogenese:

- årsakene til atopisk eksem er ukjente. Arv, konstitusjon, immunologiske forhold og eksposisjon står sentralt. Det foreligger en arvelig disposisjon til å reagere atopisk på allergener ofte med økt dannelse av IgE i serum.

 

- 2,4% av barn har atopisk eksem, og i 60% av tilfellene debuterer eksemet i første leveåret. Eksemet forsvinner hos 90% før de fyller 5 år.

- . Dersom en av foreldrene har atopisk eksem, er det ca 60% sjanse for at barnet også vil få det.

 

- Eksposisjon overfor visse næringsmidler som nøtter, soya, hvete, fisk, kumelk. Hos genetisk eksponerte kan det føre til økt TH2 celle kloner.

 

- Eksemhud har en endret fuktighetsbalanse. For mye vann forsvinner fra huden. Årsakene er ikke helt klarlagt, men nedsatt talgproduksjon synes å spille en rolle. Med få unntak ser man at huden hos personer med eksem alltid er tørr. Tørr hud klør lett

 

Forrskjellige typer atopisk eksem:

 to typer atopisk eksem;

- En type reagerer på eksterne allergener og med økt dannelse av IgE og kløe

- En annen type er uavhengig av allergener og har normale IgE forhold

 

1 .Begge typene har en økt tendens til hudreaksjoner, med nedsatt kløterskel overfor mekaniske og kjemiske stimuli.

2. Når huden klores opp frigjøres det cytokiner, påvirkning av T lymfocytter og epidermal proliferasjon,

3. Det skjer økt dannelse av IgE gjennom forskyvning av balansen mellom TH1 og TH2. Ved atopisk eksem øker TH2 -cellene som stimulerer B-lymfocytter til økt dannelse av IgE, mens redusert ant TH1 celler gir  nedsatt senreaksjon og redusert forsvar ovenfor mikrober.

4.Økt beta adrenerg blokade via histamin, prostaglandiner og cellemediert immunitet kan forklare den farmakologiske og immunologiske dysfunksjonen som varierer med den atopiske sykdomsaktiviteten og tendensen til vasokonstriksjon, svette reaksjon og lichenifisering.

 

Forverrelser av eksemet:

- Forverrelser ses mest høst og vinter. 1/3 forverres vår og sommer.

Halvparten blir bedre i sommer dersom de sørger for å unngå svetteutbrudd. For noen vil derfor fysisk aktivitet, oppholdelse i fuktig varmt klima og  solvarme føre til forverrelse

- De fleste blir bedre i sola dersom de ikke blir over opphetet. 10% blir verre.

 

Utløsende faktorer er mange :

Eccrin svette, stress, klimaforandringer, tørr luft, næringsmidler, ull, fete salver, alkaliske såper, tobakkrøyk, parfyme.

 

Klinikk:

 Deles vanligvis etter aldersrelaterte former:

 

- spedbarnstypen: vanligvis etter 4 mnd alderen, men kan komme tidligere:

Utslettet: rødt kløende med væsking. Papler og kruster

Hvor: hovedsaklig i kinn og hodebunn.

 

- Småbarnstypen: etter 1-2år

Utslettet: mer symmetrisk på ekstremiteter, truncus. Bøyefurer ved håndledd,albuer, hals, natesregion, knehaser og ankler. Kan være tørre eller væske og papuløse.

 

Voksenformen:

utslettene blir etterhvert kronisk kløende med tørr, flassende, fortykket rød hud. På truncus og på ansikt og også rundt øynene

 

Variasjonsformen:

Øyenlokkseksem: Involvering av øyenlokk er hyppig, og noen ganger det eneste symptom på AE.

Det kliniske bildet varierer fra enkeltlesjoner med skjell, til erytematøs hud eller hud med hyperpigmentering og lichenifisering. Ofte er det tydelige ekskoriasjonsmerker. Eksem på øyenlokkene kan være irritativ eller allergisk kontakteksem og det er derfor indikasjon for allergi utredning.

 

Ører: Det er ofte fissurer, rahgader og eksem på den nederste del av øreflippene og bak øret.

 

Cheilitis: Ses ofte hos barn med tørre skjellete forandringer på over og underleppen.

Forandringene kan utvikle seg til kronisk eksem på leppene (perioral eksem) med fissurer i munnvikene (angulær cheilitis). 'Vane slikking' på leppene og konstant eksponering for føde og drikke, er disponerende faktorer.

 

Head-and neck-eczema: Denne form for eksem er lokalisert til det seboroiske område (hode/hals), hvor Pityrosporum ovale (= Malassezia furfur) vokser. Eksemet er trolig relatert til en allergi mot Malazessia furfur. Eksemet blir kronisk hos 59% og hos dem er huden erytematøs, fortykket og med lichenifisering. Systemisk pulsterapi med antibiotika har en effekt hos flere pasienter.

 

Brystvorteeksem: Ses hos ca 12- 23% av kvinnelige pasienter, og er et veldig pålitelig tegn på AE. Det er symmetrisk involvering av areola, ofte med papulovesikuløse forandringer. Amming og friksjon er disponerende faktorer for eksemet.

 

Fingerpulpa og håndeksem: Palmart eksem er rapportert i helt opp til 70% av barn med AE.

Non-spesifikke irritanter er ofte involvert. Eksem i håndflatene er ofte erytematøst med vesikler i den akutte fase, tørt og læraktig fortykket i den kroniske fasen. Fingerpulpa ses ofte med hyperkeratoser og fissurer (pulpitis sicca). Hendenes dorsalside kan ha lignende forandringer, men hvis det er tilfelle, må man overveie om det er en både irritativt eller allergisk eksem. Hos pasienter med kronisk håndeksem, inkludert pasienter med dyshidrose (pompholyx), er det en økt prevalens av AE på mellom 47 og 64%

 

Atopiske vinterføtter: Ses spesielt på foten og tærne, mens den ikke-vektbærende del av foten (hulfoten) ofte er uten eksem. Eksemet er ofte erytematøst, tørt og med skjelldannelse.

Smertefulle fissurer kan være invalidiserende. Tilstanden starter ofte hos barn i skolealderen og forsvinner hos de fleste når de når puberteten. Differensialdiagnoser til atopiske vinterføtter er juvenil plantar dermatitt, 'atlet føtter' og kontakteksem.

 

Diffdiagnoser:

- seborrisk eksem, kontakteksem og psoriasis kan gi de samme symptomer som atopisk eksem.

 

 

Behandling:

Eksem stiller store krav til pleie og behandling både i perioder der huden er myk og fin og i perioder med eksemutbrudd. I behandlingen skilles mellom daglig hudpleie, tørt eksem og infisert/ væskende eksem. Behandlingen vil ikke kurere eksemet, men bidra til mindre plager.

 

Daglig hudpleie

Også i perioder uten synlig eksem er huden alltid for tørr. Det viktigste eksemforebyggende tiltaket er regelmessig smøring med fuktighetskremer. Huden bør smøres minst to ganger daglig med en nøytral fuktighetskrem uten parfyme. Oljebad kan være et godt supplement til smøringen, men kan ikke erstatte den. Bad og dusjoljer virker best i badekaret, men kan også brukes i dusjen.

Ved vask anbefales lite såpe/ sjampo. Disse bør være uparfymerte og ph nøytrale. Badeolje kan erstatte såpe da den har en rensende effekt. Det er spesielt viktig når eksemet bryter ut.

 

Tørt eksem

På rødt eksem med kløe brukes kortisonkrem. Kortisonkremen smøres innledningsvis en til to ganger daglig. Ved bedring trappes det ned på smørehyppigheten eller kortisonstyrken. Pauser uten kortisonkrem er nødvendig for å unngå bivirkninger i huden. Be om et behandlingsskjema/ nedtrappingsskjema av legen.

- Om kortisonkremer ikke virker tilfredsstillende kan Elidel krem eller Protopic salve være aktuelt. Disse kan brukes daglig over lengre tid, til forskjell fra kortisonkremene. Ved søknad fra barnelege eller hudlege kan også disse fås på blå resept.

Såkalt våtbandasje brukes hos barn for å lindre kløen og tilføre huden fuktighet effektivt, samtidig som det hindrer barnet i å klore seg. Huden smøres godt før den dekkes med et lag fuktige bandasjer (tubifastbandasje) og deretter et lag tørre bandasjer. Ta opp med lege/ sykepleier om våtbandasje kan være aktuelt.

Kløestillende medisin (antihistamin, tabletter/ mikstur) er ofte svært nyttig, da kloring også forverrer eksemet.

Lysbehandling på en hudavdeling kan være aktuelt for større barn og voksne med eksem hvor en ikke kommer til mål med kremer. Naturlig sol har en gunstig effekt på eksem hos de fleste. Solarium i solstudio har liten effekt på eksemet og anbefales ikke.

 

Infisert/ væskende eksem

Infisert eksem betyr at det er kommet bakterier i utslettet. Utslettet blir mer hissig og ofte vil det begynne å væske og etter hvert dannes skorper. For at eksembehandlingen skal bli vellykket må bakterieinfeksjonen behandles effektivt.

 

-Aktuelle behandlingsmetoder er:

Kaliumpermanganatbad (KP-bad): Bad som tørker ut væskende utslett. KP-oppløsningen (3%) fortynnes i vann. Brukes som karbad til hele kroppen eller lokalbad, eventuelt fuktige bandasjer som legges på utslettet. Bad ca. 10-20 min. en gang daglig til infeksjonen er under kontroll, vanligvis 5-7 dager. KP misfarger huden, tøy og badekar. For å unngå misfarging av negler, kan de smøres med vaselin eller neglelakk før badet. Badekaret må skures straks for å unngå misfarging, alternativt kan badeplast benyttes (fås på apotek).

Alsol væskeomslag: Virker hemmende på bakterier og sopp. Omslag av bommullsstoff klippes til i passende størrelser til å dekke det aktuelle området, fuktes med væsken til det er gjennomvått, og legges på utslettet. Omslaget ligger på minst 10-20 min., gjerne lengre.

Bakteriedrepende kremer: Kremene kan virke irriterende og bør vanligvis ikke brukes lengre enn 3-4 dager. Kaliumpermanganatbad er et bedre middel for å holde bakterietallet nede, og man vil ofte klare seg uten slike kremer.

 

Tester:

RAST-test

Dersom det er mistanke om at du eller barnet har høysnue eller astma i tillegg til eksemet, vil legen ofte ønske å ta en blodprøve for å finne ut om kroppen din lager for mye av et stoff som heter IgE. Dette vil isåfall tyde på en allergisk tilstand. Denne blodprøven kan også brukes til direkte å påvise hvilke stoffer man er allergisk mot, og kalles da en RAST-test.

 

Prikktest

En viktig undersøkelse som spesialistene kan gjøre, kalles prikktest. Prikktesten foregår ved at flere dråper dryppes på huden, og deretter lages et lite stikk i huden under dråpene. Dråpene inneholder små mengder av de stoffene man ønsker å teste om du er allergisk mot. Ved allergi vil huden under dråpen du reagerer på bli rød og hoven. Dette kalles en positiv prikktest. Undersøkelsen gjør ikke særlig vondt, men dersom du reagerer mot noen av dråpene, kan det begynne å klø litt.

 

Lappetest

 Denne testen utføres ved at forskjellige stoffer (allergener) oppløst i for eksempel vaselin, legges på huden og dekkes til med plaster. Plasteret ligger på i 48 timer før det tas av. Legen vil så se etter typiske eksemforandringer( røde og infiltrerte partier, ofte med papler og vesikler, sjelden med bullae, ledsages av kløe) rett etter fjerning av plasteret, og 2-3 dager etterpå.

- Lappetester utføres ved mistanke om allergisk kontakteksem.

- skal ikke gjøres om pas har et generelt og hissig eksem, da kan det gi uspesifikt positive reaksjoner.( Huden minimum fri for eksem i 2 uker).

- Testene tas vanligvis på rygg eller lår

Reaksjoner betegnes

 

Feilkilde( ta for lite, ta for mye. Har et generelt og hissig eksem v testing eller at man bruker prednisolon kur samtidig)

 

 

 

ċ
eksem1.rtf
(13k)
hiraa@student.uio.no,
21. sep. 2010, 02.20
Comments