Mål

En daimon, i gresk mytologi, var en naturånd. En daimon ble sett på som en mellomform mellom menneske og gud. De maskuline daimonene kunne være satyrer. Satyrer ble gjerne avbildet som bukkeaktige vesener, med bukkehorn, bukkeskjegg, og en bukks bakbein. De kunne også være siléner. De ble da gjerne avbildet med trekk fra hest, som med et rart ansikt og en hests hale. Spesielt ble siléner oppfattet å være følgesvenner av Dionysos. Hestens vesen kunne forsterkes, slik at vesenet hadde et menneskes kropp og hode der hestens hals og hode skulle vært på en hests kropp og bein. Da var vesenet en kentaur. Kvinnelige daimoner var nymfer. Nymfer var feminine kvaliteter. En framtredende gruppe nymfer ble regnet som avstammet direkte fra titaner ved å være avkom av Okeanos med Tethys. De kaltes okeanider. De var søstre til elvene. Nymfer i trær, lunder og skog og var oreiader. Man mente altså at eik og furu, poppel og ask, epletrær og laurbærtrær hadde ånder.

La personnavn, ikke demoner, være utfallet av hva som på Fantasifix er presentert. Jeg har skrevet flere dikt til jentenavn, presentert på

| jentemente.no |.

Disse er ikke definitive verdier. De er sannhetskorn.