Det har kommet mange tekster de siste dagene om hvorvidt smitteverntiltakene innført i Norge for å hindre koronasmitte er kostnadssvarende. De har vekselvis konkludert med at tiltakene er alt for dyre, og at de gir gevinster. Mange av disse tekstene er interessante bidrag, som har gitt meg økt kunnskap om kostnader og gevinster ved tiltakene. Men jeg synes allikevel det er en tydelig tendens til å bruke svært enkle, usikre tall til å trekke tydelige konklusjoner. Derfor ønsker jeg å si litt om hvilke elementer jeg tror må være med hvis man skal gjøre en reel vurdering av om tiltakene er «verdt det».
Gevinster
Grunnen til at tiltakene er innført er for å hindre eller utsette smitte. Dermed skal man forhindre at helsevesenet overveldes av pasienter, som man har sett i Italia og andre land. Tiden man vinner kan brukes til å bygge kapasitet til behandling og testing, og til å nærme seg en vaksine. Dermed er det sentralt i en vurdering av gevinster å ta hensyn til kapasiteten i helsevesenet. Modeller hvor dødsraten er den samme uansett antallet smittede og innlagte på sykehus bør ha en svært god forklaring på hvordan det henger sammen.
Man bør også være forsiktig med å argumentere med dagens antall smittede/døde. I en pandemi som denne kan situasjonen fort endre seg. Å bruke tall fra en gitt dato uten fremskrivninger av fremtiden gjør at resultatene ekstremt fort blir utdaterte. For under to uker siden (20. mars) var det for eksempel syv døde i Norge (og under 12 000 i verden). Det er det ikke lenger.
En ekstra komplikasjon er at mye ved koronaviruset er ukjent. Vi vet ikke dødeligheten, vi vet ikke smitteraten. Det finnes anslag, men disse er kun omtrentlige. Trolig bør man operere med mulighetsrom for disse (altså beregne tall for forskjellige verdier av disse parameterne). Det er risikabelt å ha en strategi som ikke tåler at viruset er litt farligere enn det man tror nå.
Direkte økonomiske kostnader
Noen kostnader kan lettere måles i kroner enn andre. Når man skal anslå kostnadene ved å stenge ned mye av økonomien, kan man for eksempel bruke antall permitterte ansatte ganger lønn, eller andelen berørte sektorer utgjør av BNP. En annen vinkling er å bruke statens kostnader ved krisepakker som et anslag på kostnadene, siden Finansdepartementet har kommet med noen anslag (pdf) over likviditetseffekt. I seg selv undervurderer dette totale økonomiske kostnader, da private tap ikke dekkes. Men en stor del av summen Finansdepartementet rapporterer er lånegarantier, og utsettelse av skatteinnbetaling, som ikke direkte kan regnes som kostnader.
Et sentralt poeng, uavhengig av hvilken metode man bruker, er at man kan ikke sammenligne dagens situasjon med fjoråret, eller «normal» BNP. Heller ikke i fravær av tiltak fra norske myndigheter ville økonomien gått som normalt nå, nettopp på grunn av pandemien. Sykepenger vil uansett være høyere; oljeprisen, valutakurser og reiser til og fra andre land ville uansett blitt påvirket. Det er klart at det er vanskeligere å anslå kostnaden av tiltak når man ikke kan sammenligne med normalen, men å regne med at all økonomisk kostnad av korona skyldes tiltakene er totalt urealistisk.
Andre kostnader
Noen kostnader slår først ut på lengre sikt. Et av de mer kontroversielle tiltakene som er innført er stengning av skoler. Man bør prøve å anslå den langsiktige kostnaden ved at elever går glipp av undervisning, og dermed får lavere humankapital. Men selv om elever ikke er på skole får de undervisning. Det er grunn til å tro at denne undervisningen gir mindre utbytte enn skoleundervisning, men verdien er neppe null.
Tapt nytte
Det kanskje vanskeligste å beregne er hvordan tiltakene påvirker nytten til landets innbyggere. For påvirkningen på nytte (positiv eller negativ) ved å måtte passe på barn, jobbe hjemmefra, ikke treffe venner, ikke kunne gå på kino osv. bør beregnes (i kroneverdi). Dette vil kunne variere fra person til person. Noen kan arbeide godt hjemme, og synes det er hyggelig å passe barn, andre får lav produktivitet hjemme, blir ensomme, eller synes barnepass er slitsomt. Det virker ikke realistisk å komme med nøyaktige tall her, men totalt sett er dette med all sannsynlighet en kostnad. Samtidig, som nevnt tidligere, ville ikke situasjonen vært normal selv uten tiltak.
Lønner det seg?
Det er vanskelig å estimere kostnader og gevinster av smitteverntiltakene. Jeg ser det som realistisk at anslag på både gevinster og kostnader har så store spenn at man ikke kan trekke en konklusjon om hvorvidt tiltakene er lønnsomme. Regjeringen har nylig opprettet et utvalg for å studere dette, og andre miljøer ved universiteter eller lignende, jobber forhåpentligvis også med å skaffe best mulig tall. Men det er ekstremt krevende å regne på. Debatten som foregår i aviser og lignende er interessant, men mange relevante opplysninger mangler. Man bør være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner basert på mangelfulle tall.