Om EPR-forum som Sosialt Entreprenørskap:

Vårt Sosiale Entreprenørskap i Fellesskapets regi

CEO EPR-forum: Hans A. Kielland Aanesen

Sosialt entreprenørskap er å introdusere nye løsninger på sosiale problemer og gjøre disse løsningene tilgjengelige for flest mulig gjennom åpne nøytrale "not-for prfit" organisasjoner som søker mekanismer for felles og internasjonale samkjørings- og integrasjons-regler. Som alt entreprenørskap er sosialt entreprenørskap først og fremst handling og har lite med politikk å gjøre. Det som gjør sosialt entreprenørskap mer «politisk» er at i en velferdsstat som Norge så kommer det ofte i berøring med offentlige myndigheter. Og da er det utrolig viktig å skille det offentliges forvaltnings-rolle og næringslivs-rolle. 



Noen hevder at det er et demokratisk problem at organisasjoner som oss gjennom OASIS og EPR-forum ønsker å bidra til at sosiale entreprenører kan løse problemer velferdsstaten sliter med. Vi betrakter de sosiale utfordringene fra sidelinjen og kan ikke vente lenger på at det offentlige selv skal finne løsningene. Mange av oss har ikke et langt nok liv igjen til å vente på disse løsningene. De som opplever utfordringene i dagens helse-Norge har enda mindre tid. I mangel av offentlige løsninger presser det seg frem initiativ fra mange som har jobbet med samhandlings-problematikk og IT-integrasjon sammen med "beste praksis" av prosesser og rutiner. Vi i EPR-forum og gjennom OASIS representerer et slikt initiativ for nye løsninger der hvor det offentlige så langt er kommet til kort.
Politikerne og byråkratene ønsker løsningene, men det viser seg stadig at de dessverre ikke vet hvordan og derfor overlater det til markedskreftene alene.

Næringsdepartementet har annonsert en studie for å vurdere potensialet for bruken av sosialt entreprenørskap i Norge. Den anerkjennelsen og positive holdningen som ligger i disse utsagnene og initiativene er oppmuntrende. Men det er ikke først og fremst utformingen, men utførelsen av politikken som i dag bremser fremveksten av nye sosiale løsninger. Samhandlingsreformen blir bare tomme ord hvis man ikke vet hvorledes den skal realiseres.
Det bør også presiseres at Sosialt Entreprenørskap kommer ikke i stedet for offentlige, ideelle eller private organisasjoners løsninger. Det er et ingenmannsland, eller kanskje bedre et «allemannsland», hvor den offentlige, ideelle og private sfære overlapper hverandre. I dette området hvor alle de tre sektorene kjenner at de kommer til kort, kan de sosiale entreprenørene finne nye løsninger ved å kombinere nye og eksisterende metoder. Ansvaret til det offentlige, motivasjonen til de ideelle, og effektiviteten til det private må utnyttes ved å legge til en ny idé eller metode på toppen som kan gjøre enorm forskjell for mennesker som hittil ikke har blitt sett eller nådd.
Dagens statlige støtte til entreprenører går primært til de som er forretningsorienterte med tradisjonelle mål og markeder. Innovasjon Norge bør gjøre et nytt forsøk på å finne en ordning som inkluderer de som også har sosiale mål. Mens vi venter på det, kan flere organisasjoner bistå med det de er gode på, litt startfinansiering og råd om forretningsutvikling.

En annen utfordring er anbudsreglene i det offentlige. Disse reglene er laget for å fremme kvalitet og prisgunstige tilbud, men for å unngå å ta risiko på helt nye løsninger, velges ofte veletablerte tilbydere. Med dagens manglende måling av effekt risikerer vi at kvalitet og pris ikke sier noe om de sosiale resultatene man får. Nye tilbud som virker strålende vil dermed lett kunne tape for etablerte som ikke virker like godt.

Det foregår allerede mange forsøk på sosial innovasjon i det offentlige. Vi blir gjerne opprette et laboratorium, med uttesting av effekter og utrulling av resultater. Og det uten at Nav, Sykehus, Sykehjem, Barnevernet, Rusomsorgen, Skolen eller andre får ukvemsord hvis det ikke fungerer.
EPR-forum med sitt Sosiale Entreprenørskap har satset og satser på å gjøre de store endringer for mange enkeltmennesker. 

Vår påstand er at samfunnet begår en mye større risiko ved ikke å prøve disse sosiale åpne plattformbaserte felleskapsløsninger som igjen kan resultere i nye velfungerende kommersielle løsninger.



EPR-forum sitt Formål :
Arbeidet med å utvikle konseptet elektroniske prosesser – EPR, startet for mer enn 10 år siden. Bakgrunnen var spørsmålet: Kan alle rutiner og arbeidsprosesser støttes av et begrenset antall standard komponenter ?
Gjennom omfattende studier som var basert på mange års erfaring var svaret JA. Datastøtten kan dessuten utformes slik at den vil gi vesentlige gevinster for samfunnet.

Målsetningen for datastøtten ble formulert gjennom seks resultatområder: 

  • Effektivitet og kvalitet i saksbehandlingen og i administrasjonen. Gjenbruk av informasjon og tjenestehåndtering basert på åpne Beste Praksis baserte prosesser og rutiner.
  • Effektiv samhandling innen forvaltningen, mellom forvaltningsnivåer, innbyggere og næringsliv. Dette forutsetter at informasjonen som er grunnlag for samhandling er organisert på en felles og entydig måte.
  • Kvalitet og effektivitet i tjenestegivningen. Kvalitetskrav skal bygges inn i rutinene og oppgavebeskrivelsene. Utførelsen må dokumenteres på en slik måte rapporteringen ikke stjeler tid fra tjenestegivningen. Når rapporten er avgitt skal all statistikk og dokumentasjon bli generert automatisk.
  • Datastøtte i arbeidet skal utformes slik at alle kan angå alle. Brukergrensesnittet skal være enkelt og oppfattes som naturlig.
  • Minimalisere kostnader til programvarer og drift. Felles programplattform som bygger på internasjonale standarder hvor ulik teknologi kan spille sammen. Samkjøring av fagsystemer og forlenget levetid for disse.
  • Mulighet for elektronisk inspeksjon og tilsyn ved at fysiske og administrative handlinger er sporbare.

Ċ
Hans Arthur Kielland Aanesen,
Oct 25, 2012, 3:37 AM
Comments