Linker

se denne

Vil du også ha hjemmeside?  Ta kontakt
 IT Forum AS tlf. 90059110  epost: svein@hana.no

Er du på jakt etter en frilansjournalist?
leter du etter en forfatter?
Drømmer du om å bli  Forfatter selv ?
se denne siden 

Fargeklatten
akvarell klubben jeg er medlem av
http://fklatten.blogspot.com/

Fri Flyt ,flotte Akvareller

Bli venn med Oscar II , et gammelt dampskip

kom på marked i august hvert år

http://www.etnemarknaden.no

      





Kunst
http://www.watermill.net/    til Toscana

http://www.mitchwaitepaintingholidays.com/     i Provance

    Ligurien,Italia ta kontakt


En Fantastisk dame  ,smykkedesigner , healer ,kunstner ,klarsyn ,vil du bli spådd?


Malekurs i Provence                  Maison des Arts     linken står nederst på siden 

maleri fra St.Paul de Vence

                          

Nå har jeg vert der for andre gang !           Se her !      

mange nye motiv ! fra Torrettes sur Loop

I  slutten av mai 2002 reiste jeg med Betty til Maison des art utenfor Nice i Frankrige. Vi skulle være der 10 dager , og i en uke skulle vi ha malekurs .  På flyplassen i  Nice ble vi mottatt  av Mitch Waite vår læremester , en spretten engelsk mann med allverdens kunnskaper . Han  tok oss til  La Colle sur Loop, 15 min .kjøretur fra Nice .   Det var et år siden han åpnet Maison des Art, som betyr kunstgård, som ligger sentralt i en koselig liten landsby, La Colle sur Loop , som betyr kollen ved elven .Det var en gammel gård fra 1700 århundre  som de har restaurert . Alt var nytt, kjøkken i moderne stål, rommene moderne ,koselig atmosfære i hele huset gode senger nydelig fransk bad , alt fungerte ! Han og kona, Hanna driver dette stedet  som hotell og  malekurs. De er der for oss, alt var helt topp, gjestfrie .Vi fikk Matisse rommrt, (og det viste Betty på forhand). det lå i annan etasje ,med to glassdører ut til gata, med mini balkong., vi syntes vi hadde det fineste rommet !  To trinn opp lå maleverkstedet  og innenfor atrileiet , detfra en stor  terrasse med utsikt mot hagen med kisebæretre , nisperos , sitrontre, henge alm og banantre (som vi fikk være med å plante ). Det var et  lærerikt og hektisk kurs : Med Mitch's pedagogiske og kunstneriske gaver, tok han oss gjennom et 3års akademisk skole  på bare 6 dager ! Takket været hans energi og tålmodenhet , ble jeg fullt opp av hans lærdom og erfaring .  Vi hadde betalt ca 1000 euro for alt sammen, t.o.m.  drikkevarene var inklusiv , vi kunne forsyne oss i kjøleskapet  når vi ville  av vin, øl , juice ,cola og vann !Vi trengte  egentlig ikke ha med penger  !  Etter jeg kom heim fikk jeg tilsendt en CD med 300 bilder av oss og fra undervisningen. Hanna sendte meg også oppskriftene på all mat vi spiste !  Jeg har aldri spist så mye god mat, kan ikke få skrytt nok av Hanna , en kokk i stjerne klasse !*********

bilde er tatt fra terrassen og ut mot Abbyet

Her er fra  hagen og huset ..Huset fra hagen

eg låg i denne sengå i 10 dager    tatt frå sengå mi å mot balkongen              fine Roser ! 
Her er Matisse rommet  som vi hadde   Motiv fra hagen
Her er vi sammen med Mitch Waite , vår læremester. Her er Hanna som er svensk. Hun er litt av en kunstner både i kokkekunst og som malerinne, så venter de familieforøkelse i oktober  =) Vi gleder oss alle !
her er jeg i full gang ! Dette er en Miro figur Vi var på Matisse museum , Chagall museum  i Nice . Vi besøkte Bram Bogart-Galleri Guy Pieters Fondation Maeght, museet  hvor Cagall, Raphael, Bonard ,Le'ger,Maegeht  og andre kjente kunstnere har sine arbeid . Miro' hadde figurer, skulpturer og bilder , Maght  bygde et kapell til minne om sønnen som døde, bare 11 år gammel i 1953
Annie   Annie, som jeg har tegnet i kullstift Her er vi alle,      Mitch til venstre, så  Betty , Så de hyggelige danskene :Henri, kona Jette, Richard, Elsebeth, Kim, Inge, Gudrun, Anni og eg .. Richard er en journalist  fra England, (den høyeste) .
Betty i full sving

Betty i full sving med perspektiv i gata .

Her har vi undrevisning i ei av gatene i La Colle sur Loop. Det er perspektiv der undervises i nå, i samme sleng fikk vi innføring i Akvarell og tegning med kritt.   

motivet vi malte etter

Mitch's akvarell

 

St.Paul de Vence  - en herlig liten idyllisk by

ST.PAUL  de Vence  lå bare 3 km fra La Colle le Loop Betty og jeg gikk dit, men da vi kom halveis måtte vi ta en øl på en ute koselig Cafe' hvor vi hadde denne tusikten . Kelneren  der tilbøy å kjøre oss resten av veien , og vi sa ja takk . Hvorfor ?
Vi kunne se denne kunstner landsbyen fra vår lille by,  en gammelfestnings by fra 1536 , murene er delvis  intakte . Dette er en romantisk og typisk middelalder by .Mange turister som oss finner denne byen for den har status som kunstner by . I 1920 årene hadde denne byen bare utsikten og sin høye alder å være stolt over ,men så kom kunstnerne  og oppdaget freden , idyllen og motivene i den vakre byen .Etter å ha kost oss på Cafe de la place( som ligger rett over La  Colombe d'Or, der bare kjendiser kom inn den dagen ,siden det var rett i  filmfestivalen  i Cannes ) tok vi oss gjennom den gamle byporten og så var vi i paradis. Med  små bratte sjarmerende gater ,kunstnerne hadde små butikker  på begge sider ,det var alt ;hatter vi prøvde dyre flotte hatter , kjøpte glass , keramikk ,snakka med kunstnere ,Michel Boulet likte vi godt ,det var maleri, akvarell ,designerklær  ,you name it !Her var Betty og eg med møje penger  og goe 10 ! Vi gikk inn og ut ,opp og ner , rundt , bak og frem ,hadde gin and tonic  på en liten koselig uterestaurant ,  fikk sett mye på de to dagene ,men ikke nok .

Mich satt på torget og malte for oss! Bildet tilhører Betty nå        Vence   er       Cagall og Matisse 

 en kunstner by til !

Vence  er en herlig gammel katedralby som ligger på en fjellrygg .Vi kom inn i gamlebyen gjennom en port fra1441, så var det bare å suge inn dens flotte gatene ,miljøet  og besøke alle kunstnerne  i sine små buticqs .Her koste vi oss med å male, sitte på cafe' på torget og prate med kunstnerene  der . Byen har frankriges minste katedral, hvor Marc Chagall tegnet mosaikken av Moses .Litt ut av byen lå Chapelle du Rosaire, som ble dekorert av Henry Matisse , fra 1947-51. Det rosa huset han bodde noen år i , lå også der .Det var en kjempe dag !
nok av motiv det var en fantastisk liten by de hadde mat og............

Sedisse flotte gamle gatene , det krydde av kunst og kunstnere vi kom i kontakt med !

 

Dette er kunstneren Mira, som er i Vance, han var stolt over et salg til en i Stavanger  .Fargerik som Miro'

Dette er Bernard Maignan, flott, kunstner i rue PalaceVieille 2,

Dette er in kunstnerinne som Mich kjente i Cite'historiqe

Her er en Italiensk kunstner Bariona ,han er art contemporain, og  holder til i 

Cite' histourque kjempe hyggelig person som viste oss hva vi ville vite. Han malte på alt mulig og hadde morsomme skulpturer .

 

fra La Colle sur Loup

utsikt fra Matissrommet ,gata vi bodde i

Dette bilde er i gata vår, se de påmalte balkongene ! Bilde til venstre er tatt fra vinduet vårt og videre nedover gata.

Opp disse trappene  i La Colle sur Loop bodde Anette Mosar, en kunstner fra Sveits, vi fikk ikke ta biler inne, hun hadde fine malte akvareller og olje bilder

 meg i arbeid Meg i arbeid  Typisk Mich Mitch 

Painter Mitch Waite admits that he somehow drifted into art. Born in Lincolnshire, his first memory of graphic endeavour goes back to the age of 9 when he recalls struggling to draw a policeman: "I just couldn't get his feet right." Art lessons at Skegness Grammar School didn't inspire him and when he quit the classroom he joined the merchant navy as a trainee navigation officer. "I was actually already painting at the time and sailing round the world on a tanker gave me quite a lot of visual stimulation, but I still didn't realise I had a genuine talent."

The routine of post-watch drinking decided Mitch to leave the merchant navy and he began a successful career in the hotel business, ending up as a banqueting manager in Mayfair. "I was painting away in my off-time and I had long ago discovered how to do a policeman's feet. I knew by then that I was actually quite good. Ten years ago I moved to Kenya and then in 1995 I came to the Côte d'Azur. I was by then making a living out of art."

But what sort of art? "It's not just a simple matter of slotting me into one of two categories: figurative or abstract. I've evolved over the years to a more expressionist style, I'd say, but I do paint recognisable things — often people. What distinguishes one of my pictures from a photograph is how it conveys mood and feeling." Having blundered his way into an awareness of his own talent, Mitch Waite gets satisfaction out of helping others to develop their creative potential. "It started in Kenya and I've continued here. I run a regular painting class in Monaco — the Odd Group — which has worked very well."

Now Mitch has launched a more ambitions project. In August he opened an arts centre in La Colle-sur-Loup. "We're offering one-week residential courses in painting to start with. Most of the participants are from other countries but locals wanting to join in are welcome." And what do the courses offer? "I suppose I've got two aims: to help students grasp necessary techniques — how to paint a policeman's feet, if you like — and to encourage them to develop their personal sensibility." Anyone interested can call up for further

 

Se fra   MAISON DES ARTS   


   

 


 

Matha Wydler ,læreren vår står til høyre Se hjemmesiden hennes

På  maleferie hos Maison des Arts    se hjemmesiden

i Provence  i Frankrige . Elevene er fra Stavanger, noen fra La Palett og noen fra Indigo maleklubber. (det er 3dje gang jeg var der.)

ekteparet Ostermann kjøpte bilde av meg    

 

 

Bjørg Østerbø,

 

       

 

 

 

 

Astrid Edel Walter

 

                                             

  Inger Christine Omdal

 

 

 

             

 

 

 

Kari Sømme

            

 

 

William Osterman

 

          

 

 

Leif Helland

 

     

 

 

 

Solveig Dons Landsnes

       

 

 

 

Kari Melkevik Andersen

 

         

 

 

 

Bjørg Helstrup

     

 

 

 

Elsa Wendt i mai 2005

       

 

Dette er mine bilder fra oktober2005

 

 

 

 

 

Gerd Sonja Hoiland

  

 

 

Ann Margrethe Lein

       

 

Berit Borg Vatne

 

 

 

Sigrid Kydland

 

Fra  Mai 2006

 

 

 

 

Marianne Aurbakken Enoksen, Norwegian

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anne Gamman Grønning, Norwegian

 

 

 

                                    Elsa Wendt

 

 

 Elsa's startside

OLJEMALE KURS hos Anders Midttun

mesteren og hans arbeid       dette er bare grunningen

undervisning          fra atlie Steinhuset på Bryne   

Anders har lært meg alt jeg kan om olje maling ,en fantastisk kunstner og  maler

Her sitter Anders  i sin egen Hule.......  Ranghild arbeider i  sin Hule  Hilde i full gang

Andreas Midttun                                    Ragnhild                                   Hilde 

  

  Amatør kunstnene fra onsdag kurset  i arbeid

 

blomstereng         

Fra Svalbard   blide taler for seg selv 

Bilder  Malt  av Anders  Midttun

 

Mine oljemaleri ( disse malte jeg på kurset, dårlig foto)

fra  Jæren, dette bildet står i  boken "Naturmalerier " fra Ars Longa                 mitt første hos Andreas , disse to er solgt til Skottland !    

             krokke og pærer,oljemalt         Mitt siste oljemaleri  

Fine ord frå Anders Midttun

Kveldslys

Kor han ødsler

med alt det

Vakre

over oss

skulle

ikje me då

kunna visa meir

kjerleik

grina

flere tårer

saman

og halda

kring einannam

endå fastere

 

 

Evigheten

Det var

då mor mi

levde

og

før det

det er i den timen

ein kjær ven døyr

og ei mor

føder Sofie

og den

er dager

som kjem

der fjella endå er kvite

 

 
 
 
Gode oljemale regler  litt om hva jeg lærte på kurset

 

Primerfarger : RØDT BLÅ GUL 

Komplimerfarger : Farger som passer sammen,som gir "smell". GUL /LILLA  BLÅ/ORANSJE RØD/GRØNN

Jeg bruker Dukans farver : det finnes varme og kalde farver det er strek under de varme fargene                9 farger :      Cadium Gul,  Cadium Sitron,   Cadium Rød,   Alicarin Crimson ,   Fransk Ultramarin,    Prøysisk Blå,    Burnt Sienna,   Burnt Umbra,   Gul Oker,   og svart og hvit : Payers Gray ,Titan Hvit      ( jeg bruker forkortelse   Gul Oker  =G.O )

 

 

  • før jeg bruker penselen  dypper jeg den i rent vann, tørker lett av vannet .Det gjør at oljemalingen ikke fester seg oppe ved hår feste.
  • mal med liquin, vask penselen i grønnsåpe .
  • grunn lerretet . Det kan gjøres på mange måter, finn din måte
  • På denne måten  er det grunnet med sort akryl, så Payns Gray (sort) så er varm gul malt inn
  • Så med Ultra Marin bl. med hvit 
  • Dette er grunnlagge for bilde ,nå kan jeg begynne å male !

Her kan du male denne myra

  • Grunn lerretet med oransje akryl

  • til himmelen  ; bland mest hvit med Prøyssisk blå (kald) og A.C (kald) 

  • mal med liqin så det blir tynt og oransje skinner gjennom

  • ned til 1/4 av bilde

  • Kost ,jevne fargen godt ut med en fordriver (stor malekost)

  • Tegn så inn en flod "dam"   , smal lengst borte, vid foran, over hele bilde

  • Mal Floen slik;

  • Legg på  samme farge som himmelen ,men tykkere , husk å blande inn luft innerst!

  • Mal mørkere lengre frem , mørkt fremst  av folden 

  • Bakgrunn;

  • Lag varm grønn av U.M og C.G  ; bland inn mye luft  og mal bakgrunn og  trær

  • Langs floden ;

  • Mal  ganske tykt  B.U   på ikantene langs floden 

  • Dra så farven utover  til kantene ,bruk Q-tips for å lage tuer , og spiss til å lage effekt

  • Så  mørke skygger på kanten som vender innover mot meg , lyset kommer forran 

  • Bruk B.U og U.M  til skyggene ( alltid blå i skygger )

 

 

  • 2 STAGE

  • Himmelen males med

  •  Kald lys blå¨, lys lilla;( A.C* Prø.Blå *Hvit ) mørkere lilla ,P. G 

  • legg  først på lys blå, nederst på himmelen, bruk fordriveren

  •  så  ei stripe lys lilla oppfor ,bruk fordriveren 

  • så oppfor; mørkere lilla ;bruk fordriveren 

  • Øverst brukes P.G  , bruk fordriveren

  • Mal over floen ,lyst lengst borte A.C og  kald blå  nærmest  

  • Mal myra:  Lengst borte , bak mot skoghøyden , lyst , varm gul med hvit  

  • Det lyse  er med å trekke  landskapet bakover.

  • legg på Sienna   . Mal bein horisont  ! 

  • Legg på litt lilla i, kald grønn innimellom

  • Lengre frem oker gult og varm gult

  • Kantene Umbra  ,mørkere bland i blå 

 


 Elsa's startside

Hedi Moran    

min læremester i oljemaler

Hedi Moran er kunstnernavnet hennes, egentlig er hun Åsa Hedvig Pedersen , fra  Farsund.           Hun bor i USA i ørkenen , nærmere bestemt i Scottsdale i Arizona . Hun maler blomster, stiller ut sine kunstverk i byen der , underviser i oljemaling og holder kurs .hun har hatt kurser i Stavanger  sommeren 2000 og2001. Hun er fantastisk; når hun maler spretter blomstene ut av lerretet !                 Dette er HEDI MORANS  oljemaleri. Jeg har vert hennes elev sommeren 2000 og 2001   

 

  Disse to har jeg malt

det er til salgs !

det er Solveig eier av

               meg og  kunstneren Åse (Hedi Moran)                 Alle på kurset, Leif tok bilde

Her ser dere fra kurset i juli i 2001 Kunstneren og valmuebilde                 ferdig bilde 

About Hedi Moran:
Hedi Moran combines realism and impressionism in her rich and lively still life oil paintings.  Bathed in a sunlit rush of light and vivid colour, her florals resonate with a freshness and spontaneity that match her carefully cultivated composition and brush stroke techniques.  Hedi began studying oil painting twenty years ago in California, initially at the Art Students League of Los Angeles. She is a member of the Oil Painters of America. Noted for rich and lively colours, along with freshness and spontaneity, her floral and still life oils have won numberous awards. Currently, her paintings are showing at world class galleries in Scottsdale, Santa Fe, Taos, and Carmel. Reproductions of her work have appeared in Art of the West, Focus Santa Fe, and The Best of Flower Painting - North Light Books.

Rosebilde til Hedi moran  Disse tre bildene underviste hun for oss

Det kommer snart mer om denne inspirerende malerinnen

Bildene jeg malte i  2000

Dette er solgt til et par på Stord                   Bilde Hedi Moran malte i 2000

        

Se hjemmesiden hennes
Se alle de fantastiske blomster bildene hun har malt

 




Aud  Rye   Min læremester i akvarell

Så er det kurs tid igjen  , her er de siste bildene vi malte Siste helgen i februar 2005  i Sandnes

  

 

 Trepionen vi malte, se på stilken !   dette malte vi  også    dette bilde var en overaskelse,Aud malte det og Liv Berit vant det !

 

Nå har Aud hatt vellykket kurs igjen på Sandnes. Vi var 17 elever og veldig huga på Auds kunnskaper i akvarell .

På bildene jeg tok ser dere hva hun ga oss leksjoner i ,alle var veldig fornøyde , og vi håper hun kommer igjen neste år, vi har allerede book'a henne !

Her ser du Liv Berit ,en ivrig elev som kom helt frå Tau for å gå på kurset. 

flinkest i klassen.......

Bildet jeg malte i 2001

dette har jeg malt i akvarell Litt om bilde

Dette bilde malte jeg på kurs hos Aud  Rye i  september 2000.   Det er nok mange som har malt det med Aud som lærermester .      Hun er en fantastisk akvarist , hun er vår  akvarell dronning .Jeg kan takke Aud for  alt jeg har lært , fordi hun var den første jeg gikk å på kurs hos. Det var hun som ga meg inspirasjon til å male  akvarell

Her er Aud  fra  et kurs i Sandnes i juni  2001 med et av sine arbeider .Hun reiser rundt i hele Norge  hele året og holder kurs for oss . Hun har også ukekurs i utlandet 

det kommer mer.....

jazz                lilje

Bulgarisk dame                                    Roser 

Her ser du noen av  de siste akvarellene til Aud Rye.

Fra kurset i Sandnes i juni 2001

solsikker blir til          evaluering

     

Aud  med boka  Klin og Klipp (og meg)                 solsikker!!!!!

mer bilder av Aud !

                  et av bildene vi malte    

Her kan du male dette nydelige bilde med Aud  ;

Om du ønsker bildene i større format, gi meg beskjed       

     Vinterlys ved åpent vann

 
Dette har jeg brukt:  Farger: Old Holland Blue Violet, Paynes Gray og Quinacridone Gold.
Pensler: Rund nr. 12, nr.8, Scroller o g Scrub
Papir: Saunders Waterford 300g. ½ ark
Annet: Art Masking Fluid, Rissefjær og grov avrevet svamp.
 
Merk! Et annet alternativ er å bruke Buckingford, gultintet akvarekkpapir. Det oppfører seg fundamentalt forskjellig fra Saunders Waterford, derfor finner jeg det nødvendig å skrive noen ord om det her. Den største forskjellen er hvordan pigmentet blir liggende på overflaten. Her trekkes ikke pigmentet ned i dypere lag og blir derfor å ”flyte” på overflaten. Det beveges lett, selv i tørr tilstand, noe som gjør det serdeles vanskelig å male over med flere lag. Jeg kompanserer derfor med å få inn alt jeg skal bruke av pigment med en gang. Jeg må godta røffere overganger mellom lys og skygge. Der er meget lett å vaske papiret helt hvitt igjen, jeg bruker ikke makt og selv en liten vanndråpe på en tørr malt overflate vil sette spor.
Trinn 1: Slik gikk jeg fram med ordinært papir…Først malte jeg over hele flaten med et tynt lag Quinacridone Gold og lot dette tørke. Deretter tegnet jeg opp hovedlinjene og maskerte høylyset i snøen på venstre side med en pensel. Jeg maskerte himmelen på venstre side med en grov svamp og treet på høyre side med pensel og rissefjær. Jeg passet på å variere form, tykkelse og retning på greinene, og lot alt dette tørke godt før fargene ble lagt på. Jeg startet med å male vannet. Først de lyse feltene med Quinacridone Gold, så satte jeg til Blue Violet og Paynes Gray mens det hele var fuktig. Jeg malte noen ekstra mørke felt i vannlinja under snøkantene.
 Deretter kom turen til bakgrunnen. Trærne på venstre side fikk et svakt strøk Quinacredone Gold ut mot himmelen. Deretter malte jeg inn Blue  Violet og senere Paynes Gray i stadig kraftigere strøk inn mot treet på høyre side. Penselen ble skylt godt og resten av treet ble ”malt” med rent vann slik at jeg satt igjen med et inntrykk av ”hvitt” tre. Litt blå toner vasket jeg forsiktig inn for å få variasjon på den lyse flaten. Tørkes.
Med Buckingford gultintet papir…gikk jeg fram på samme måten, men passet på å mette overflaten med pigment mens det hele var vått. Om deler av det skulle tørke, måtte jeg starte helt på nytt igjen og ”løse” opp pigmentet også på de tørre områdene. Stygge skjolder ville ellers bli resultatet.
 
Trinn 2: Nå malte jeg skyggene på snøen med vesentlig Blue Violet, men også en ørliten smule Paynes Gray i de mørkeste flekkene. All snø på venstre siden og mot bakgrunnen ble dekket av farge, og mens denne fargen fremdeles var våt, tok jeg ut litt farge i overgangene mellom de maskerte lysflekkene og de malte skyggene. Jeg brukte den rene fuktige, men avtørkede Scrubben til dette arbeidet. Snøen på høyre side fikk skyggeflekker på seg. Disse ble malt og gjort ferdige en etter en, mens jeg myknet overgangene mot toppen av snøhaugene med den samme Scrubbepenselen. Vannet forsterket jeg med de samme fargene som i første omgang og skrubbet litt i overgangene mot lyset også her.
 
Med Buckingford papir gikk jeg fram på samme måten, men vannet hadde her nok pigment fra første strøk. Skulle det være utilfredsstillende så må hele flaten fuktes på ny slik at pigmentet løsner fra overflaten igjen. Jeg brukte Scrubbepenselen på skyggeflekkene på høyre side, men ikke på venstre.
Trinn 3:  All masking ble fjernet. Treet på høyre fikk noen lette strøk med Blue Violet slik at noen av grenene fikk skygge på seg. Etter hvert som dette tørket malte jeg noen mørke grener inn under snøen. Grantrærne i bakgrunnen fikk en finere form og Scrubbepenselen brukte jeg flittig på venstre side for å myke opp de harde kantene mellom lys og skygge. Scrubben var fuktig , men avtørket under arbeidet og med et papir løftet jeg ut fargepigmentet som hadde løsnet. Jeg skrubbet ut tåka på vannet og litt lys i overgangen mellom himmel og bakgrunnstrær. Noen svake linjer med Scrolleren beskriver antydningen av stammer til løvtrærne midt i bildet.
Buckingfordpapiret….derimot, var lett å fjerne overflødig farge på. Så lett at en vanlig fuktig pensel gjorde nytten som skrubbepensel. Problemet her var å få overgangene mellom lys og skygge nyanserte nok. Jeg valgte å ikke løfte ut tåke fra vannet eller bakgrunnstrærne på dette papiret.
Hva vil jeg fortelle om her. Hvert enkelt papir er unikt og inneholder sine spesielle muligheter. Den beste måten å finne ut av dette på er å male på det selv slik at erfaringen blir en’s egen. Start med en type papir. Bruk tid og lær det’s særegenheter grundig. Du vil etter hvert finne ut at overraskelsene er mange , både positive og negative. Det er helt klart at et papir vi har brukt lenge og kjenner godt, ofte blir en favoritt. Annet blir lett stemplet og dyttet i esken som ubruklig. Gjerne fordi vi antar at det skal oppføre seg på en bestemt måte som vi er vel vant med og blir skuffet når det forventede resultatet ikke blir oppnådd. Vi må ta oss tid til å finne ut hva som er annerledes.  Jeg sier til dere; Det gjelder bare å gjette gåten først. Nøkkelen er å ta  utgangspunkt i det papiret en kjenner best, nemlig å sammenligne egenskapene. Er dette nye papiret hardere eller bløtere? Hvordan legger pigmentet seg? Synker det eller svømmer det på overflaten? Det er helt klart at du ikke trenger å bruke så lang tid til å eksperimentere med et nytt papir, men litt tid må du kunne ofre. Det er mye bedre enn å la spennende skatter ligge å støve ned i en krok.

    her er Aud Ryes hjemmeside                                                                     

 Mye kan utrettes av få ingredienser

Kunstneren skaper det flotteste maleri

av tre grunnfarger

La oss glede oss over kunsten

men enda mer over livet

For det er livet som inspirerer til kunsten 

Margot Sandsmark

Her er linken til hele Aud Ryes bilder





Her er min akvarell side, se også        De frodige  Damene 

akvarell  litt ny stil

siste akvarell, fra Aud Rye kurs          akvarell -pioner        

                          

 

akvarell  fra mars2004    nytt bilde

pion i akvarell  akvarell   akvarell 30*40 Amalie i akvarell

 

 

 

                                        Gamle  Akvareller 

fra mitt soverom                        soverom,akvarell

     Hei , hei   !!!!         Se Vivi's  vakre akvareller nederst  på denne sida  !!

          

Her er mine akvareller fra før 2002

ungkar, akvarell        hu e frå Hellas     akvarell 

  Kristi Blodsdråpe,akvarell  akvarell erterblomster

 

glorete roser        snøklokker            Tomater  

 

                            

Frå  gamle Stavanger      akvarell        

 

   vinterlandskap                                      

 

Noen av bildene har jeg malt på kurs hos Vivi  E.Torgård og hos Aud Rye

 .              God Jul ! Julekortet 2001   

                       

   

           ny stil         Disse akvarell  damene er 30 *30cm  og er til salgs

 

frodige damer   Her er min side om de  

               

 Jeg har blitt inspirert av MATISSE ,maleferien i Provence og av de store verkende hoftene mine. 

Når jeg lager disse bildene kjenner jeg ingen verk i hofter eller rygg ; bare fryd og glede .

Bildene er malt i akvarell med forskjellige teknikker. Jeg har lært akvarell hos Vivi E.Torgård, Aud Rye , John Lidzay, Vesla Kielland , Wenke Sunde Berem, Margrethe Torp.  Jeg har studert ett år på Det Frie  Kunstakademiet i Stavanger, med blant annet Craig Flannagan , Kjell Pahr Iversen. Oljemaling har jeg lært av Anders Midttun og Hedi Moran .

Om du kan lese gjennom linjene ser du hvordan jeg har det for tiden ;Lykkelig i all min verk og frodighet......

    

når enden er god er allting godt ... For mye av det gode kan være praktfullt.. 

Mae West 

    

Britt Synnøve Johansen -  Piaf beundrer mine frodige damer .Hun hadde sansen for de, og er eier av rød dame nr 2 vannrett .

den første jeg lagde Dette er den første frodige jeg malte 
Denne dama til venstre er en Matisse dame , dvs, jeg har tegnet henne i samme stilling som han gjorde.
 

Livet er ikke                          

å ha det ..                             

 men å ta det ...                  

La kroppens store sider                                            kaste lys og glans over 

de små..

 

 

Ny dame i olje  Hei alle dere ! Prøv denne linken !

Jeg er på web 'en til en Italiensk  kunstner !

Maddalena Caruso

Nytt oljemaleri Oljemaleri 

Hvem ?

Motiv fra en  postkasse

     

tør du ? denne postkassen skal henge i Ganddal


 

http://www.rbnett.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060408/KULTUR/104080020/1019/CUPQUIZ

Berøring og en ”touch” av erotikk

  noen av bildene jeg hadde med

 

Hva:  Dette er en kollektiv utstilling med ialt 14 kunstnere.
Utstillingen omfatter både bilder og skulpturer.
Skulpturer: Kirsten Kokkin, Nico Widerberg og Ingunn Dahlin med flere.
Bilder: Iben Sandemose, Arild Yttri, Willibald Storn, Anita Vik Wæthen, Jon Olav Helle, Marilyn Amatruda, Elsa Wendt, Hans N. Dahl, Willibald Storn, Trine Lindheim med flere.

Trine Lindheim vil være tilstede på åpningen søndag 12. mars kl. 12-16

Åpningstider:
Ti – fr 17-19
Lø-sø 12-16
Ma stengt


Arrangør:  Galleri Molnes

Det kommer flere frodige venninner snart !


Elsa's Hjemmeside
  


            Her er min lærermester i akvarell  Vivi E. Torgård fra Sola.

 

Vivi er kjempe flink å male akvareller.  Hos henne har jeg gått mest på kurs hos.

Se de nydelige bildene jeg fikk ha på min hjemmeside !!!

                 

                                         

                    Her ser du Aud  og Vivi


 

Kurs med     Judi Betts   
                        Judi Betts,kjent akvarellmaler fra USA
 

Judi Betts er en ettertraktet kurs og foredrags holder som regel er opptatt et par år fremover. Og som en kjent kunstner  sier om henne ; Hun er en engel ! Og det var hun ; jeg fikk oppleve henne på kurs i Stavanger i juli 2003. Som hennes bok sier Xtraordinary Hun er helt spesiell !

Litt av det viktigste hun ville lære oss!

SAVE THE WHITE                         spar det hvite  

SOFTEN SOME EDGES               mykne noen kanter

SIMPLIFY THE DESIGN          forenkle deseignet

DARE TO IMAGINE  EVERYTHING      våge å innbille seg altmulig

GRADIATION ENROUTE        gradering underveis

CONTINUOUS CREATIVITTY kontunerlig kreativitet 

 

Judi  Betts er en kjent akvarellmaler fra Baton Rouge i Louisiana . Hun maler helt spesielt;" a Quest toward Xtraordinary, som også er navnet på en av hennes to bøker  .den andre heter  "Watercolor-lets think about it".Begge bøkene har fått priser for beste bok .Hun er utdannet ved Lousianna State University, USA og er kjent for sine trasperange  akvareller med levende motiver, strek teknikk og spennende farge bruk .Judi er tildelt en mengde priser for sine arbeider og er representert  i gallerier, museer, private og offentlige samlinger i hjemlandet så vel som i ellers i verden som Canada og Kina .

                

Judi Betts has fairly won her place as a painter by the sound and proven way in art, by study, creating a body of accomplished work and having the enrgy to teach. All this has combined to give her the wide reputation she has achieved.”

 

Judi is a respected painter, author, instructor, and juror who has attained an international reputation. Her memberships include the American Watercolor Society, National Watercolor Society, Federation of Canadian Artists, Societe Canadienne de 'lAquarelle, the National Arts Club, and Watercolor USA-Honor Society.

Her work is included in the collections of the Springfield (MO) Art Museum, New Orleans Museum of Art, and the Permanent Collections of the states of Arkansas and Louisiana. Her award winning book, WATERCOLOR...Let's Think About It!, is in its 4th printing. Her paintings are featured in numerous art books and periodicals.

"Don't wait for inspiration. It comes while working." Henri Matisse

 

Dobbeltmoral er bra. Mister man den ene, har man den andre igjen.»     

  Henrik Tikkanen

Mye kan utrettes av få ingredienser.

Kunstneren skaper det flotteste maleri

av tre grunnfarger.

La oss glede oss over kunsten,

men enda mer over livet.

For det er livet som inspirerer til kunsten.

Margot Sandsmark

Kurs  med John Lidzey  

 John var i Stavanger i april ,kurset var fra bladet Kunst for alle .   Han er en fantastisk akvarell maler !  Han har lært meg mye om å få lys inni bilde, om farger , og mye, mye mer. Han maler interiøret heime, så nå må han flytte for han har malt hver krinkelkrok mange ganger ! Nå har han fått i oppdrag og male  bilder fra Londons undergound .Bildet jeg har malt her er fra  Victoria senga i hans soverom !

    Dette sendte John Lidzey til meg så jeg kunne ha det på siå mi Old oil lamp and poppies

bilde heter Anna     bedroom    chair at window 

Se de siste bildene  jeg fikk av Mesteren  John Lidzey

thank you ,John !

Victorian bed  Dette bilde malte jeg på kurset

                                             John Lidzey i arbeid

         Vivi,Grete,Anne-Beth ,Betty og John

   John og meg        i arbeid studerer Bettys kunst  Hilsen som John skreiv til meg             John's hjemmeside

          Så d kjekt ud ?       

          

Første  bilde jeg malte hos John    ;)

Om John Lidzey

 

John Lidzey studied typographic design at Camberwell School of Arts and Crafts and then began his working life in an advertising studio. There he was considerably impressed by the work of the visualizers, who used felt nib markers, paints and pastels to create exhilarating drawings which formed the bases of advertisements and television commercials. After leaving advertising he worked for art studios and design groups for 10 years, during which time he became a member of the Society of Industrial Artists and won design awards.
 
In the late 1960s John returned to Camberwell School, this time as a lecturer in typographic and graphic design. It was during this period that he began to take an interest in watercolour painting, and in his explorations in the medium he sought to express himself with the freedom and vitality that he had admired so much at the advertising studio. He would frequently spend an hour early in the morning sketching the London streets before arriving at college, and still maintains that sketching and painting every day is the best way to develop real skill with watercolours.
 
John's work began to find a growing market and in the late 1980s he decided to devote himself to painting. He moved to the Suffolk countryside and there set up home in a Victorian house which is the subject of most of his interiors. In 1990 he won the Daler-Rowney Award at the 1990 Royal Watercolour Open Exhibition and 1992 he was a prizewinner in the Singer Friedlander/Sunday Times Competition, exhibited at the Mall Galleries in London. In 1993 he became a fellow of the Royal Society of Arts. His work is widely admired for its fresh, loose quality, and his paintings are in collections in the UK, the USA, Europe and Australia. He exhibits in London, Suffolk and the Cotswolds.
 
Since leaving full-time teaching John has conducted workshops in London and Birmingham and has run weekend watercolour courses from his studio in Suffolk, demonstrating his techniques and painting with his students in the surrounding countryside. His earlier books are Watercolour Workshop, for which he produced an associated video, and Mix Your Own Watercolours. He also contributes articles to the magazines Artists and Illustrators and The Artist.

     


  






  Grete,Betty og meg Casa dell'Arte         en freda plass på jord i  Italia .Her var jeg på  oljemalekurs med min søster Grete og Betty i juni  år 2000   

her bodde vi,se balkongen  

Her er linken til   Casa dell'arte       

grete,Ingrid,Marianne,Kristina og Lars Haggstrøm     

Vi fikk Svenske syngende venner for livet !

 Grete, Marianne ,Kristina, Betty , Lillian, bak står Marianne  

 

skillpadda til fam. Bertolini

  
 En av pyntegjenstandene i stua tilhører Pier Bertolani Lars Heggstrøm, oljemaleren ,en svenske vi hadde det mye moro med. Han fant klokskapen til slutt !

 

Ventimila betyr 2000, da var jeg der Ventimiglia betyr 2000,det året jeg var der!

Ventimiglia, den italienske og ligurisk  "blomsterriviera" grenser mot Frankrike, var ett av Evert Taube's favoritt tilhold (Colla Bella's høyder, Sanremo mm) og ligger ved munningen av Roa-floden og mitt i ett av verdens mest berømte oliven  område. Her finns mange severdheter, ex. en romersk amfiteater, deler av Via Aurelia fra 200 år f.Kr. Gamle byen med sin berømte katedral l'Assunta og SanMichele-kirken klattrer opp mot  festningen Castel d'Apio.
En av verldens mest berømte exotiska hage, Hanbury Gardens, ligger vid grensen till Menton.  Til og med grottemuséet vid Balzi Rossi med sine fund  av CroMagnon-människor er vert ett besøk. Roia-dalen med sitt "Hinterland" har mye å by på : små charmerende fjellbyer, naturparker, helleristningar og mengder av opplevelseaktiviteter

Ventimila fin gammel.......slik var gatene

   

  Dolceaqua

dolceaqua,betyr søttvann

Jeg  fotograferte denne idylliske byen, Monet malte den,126 år før jeg kom dit ! Se på maleriet ,at alt er likt broa, husa ,slottet, skyggene til og med !

 

Claude Monet ,malte ikke bare vannliljer. Han bodde en tid i Bordighera, en liten landsby i nord Italia, der kunne han  ha utflukter til fjell-landsbyene her .  Han var betatt av dette underlige, eksotiskeMONET,maleri fra 1884 landskapet ,med de  intense fargene .   Slottet i Dolceaqua 1884. Dette henger i Paris, Muse'Marmottan

                      DOLCEACQUA  enda en gammel by.Jeg var oppe i borgen. Sjarmerende. Vannet var helt spisielt, det var ungdomskilden, så vi drakk mye søtt og godt vann . Dolceaqua betyr søtt vann.

  fra frokosten Sonn blei D , bilde jeg malte i Italia

Motivet jeg malte og drakk av !

fint motiv .

Fra Bossaveccia , en kunstnerby i Italia 

Her koste vi oss en dag i ferien . det var kunstnere som hadde sine  kunst verksteder her , vi fikk se oss om og kjøpe kunstverkene deres om vi ville . 

Han er ungkar og  lager sterk og god vin Iljario bodde i samme hus , han var pensjonist og lagde veldig sterk og god vin, som du ser.  Det var ikke mange som ble buden på vin og vist runt i leiligheten hans .jeg,.......   Stegen  på terassen .

Det blir mer senere !   .Elsa's startside

  

  Denne siden er for oss som jobber.........her er litt fra kjøkkenet  hvor jeg jobber, alle er mer å mindre sprø......

Studietur    HER       til  Sogndalstrand  2005

Fra studieturen til Rosendal   2002

 ra Studie tur til Utsira   2003

  her e sjefskokkå Ellen   Sjefå Mi                                vikaren frå NærBØ ! Ann Elin,

            

vaktmesteren, ass og elektrikaren               Ann helene,Karen og Emma,hun jobba mi helg før, Karen jobb eg me nå     

Vaktmesteren og Sylvi

Disse jobb'egg merr å mindre me.

eskimoen fraå Bjerkheim JESSY     ass .sjef Anne Grethe     hu ber om någe spisieltVigdis

pensjonist, men beste vikar vi har Bjørg   me håbe D, Jessy ,meg og Sylvi  me e fast på kjykken

de er allsidige Karen Sofie og Ann Helen  hun er ved siden av oss, i vaskeriet Olaug(forlovet)

 

       hu e nettopp blitt farmor !Gratla,Irene !  beste kunde i kantinå vår

Kjekke sellere ?Fra Prior, seller kyllingor JohneFra Vest A/S, seller vitevarer Inge

       Johne fra Prior og Inge fra Vest

 

hu ber om någe spisielt   de to sprøeste     Øyvind lage BLÅE lapper!!!!!!!!!!!!!! ann e sprøe vikar

Den 8 mai reiser vi på studie tur til Rosendal , og det kan dere glede dere til , det gjør vi !

O.B.S!     ta muså øve billedene

Lærlingen Vigdis og kokken   drog te 

 Holmens   kjøtt    for å se om der va kjekke mannabein

de va d !!!!!!!!                                 myyyyye godt uden bein hadde di     arbeid til alle

                 fine va di bak oxå !!!!!!!     280 kg lammalår beina vi raskt ut !!!!!!!!  Vigdis me kjendissen Sir Hill     se di grise partene !!!!!!!!!!

   han konne koga komla!!!!!!!!  han me ryggen te va oxå lærling  en av kjendissene, fra London     Me hadde d ganske løye der, di va ganske gråve åg  så  va di mussikk  kjendisser hele gjengen . Kansje di bare drømde d ?

N.B me glømde å få autografen ! D tar me t høsten, ja Per ?





SANDNES KINO MÅ REDDES!

arkitekt
Lars Erik Jaatun:
 

 En levende by forandrer seg, i noen perioder så sakte at det nesten ikke merkes, men i Sandnes skjer det etter hvert så mye og så fort, at det er grunn til å stanse opp og spørre om vi vet hvor vi vil hen. Samtidig som vi bygger nytt må vi kunne klare å bevare byens identitet og historie. Dette har med verdighet å gjøre, både for by og folk. Vi vil ha med oss det beste fra fortiden inn i det vi håper skal bli en enda bedre fremtid. Hvis vi har god nok forstand.

 Sandnes viktigste bygning med Norges fineste kino

Sandnes gamle Rådhus og kino er uten sammenligning den viktigste bygningen som ble bygget i de første hundre årene av byens historie. Det er ikke bygget noe viktigere siden.

  Rådhuset og kinoen er tegnet ar arkitekt Gustav Helland og bygget i perioden 1938 - 41. Arkitekturen vil jeg kalle klassisk funksjonalisme, til forskjell fra den vulgær-funksjonalismen vi så på 1950 og 60-tallet. Formspråket minner sterkt om Walter Gropius i Dessau , men dette er ingen kopi. Rådhuset står på egne bein, som et stykke arkitektur som er karakteristisk for sin tid, men som samtidig har tidløse kvaliteter. Dette er arkitektur på internasjonalt nivå.

 Det er imponerende at en liten kommune som Sandnes kunne bygge noe så moderne og så flott. Det er ikke mindre imponerende i dag

 I mer enn 20 år visste vi på Sandnes at vi hadde Norges flotteste kino. Folk som hadde vært ute og reist sa at den var den fineste i Skandinavia.  Vi var så stolte over kinoen, at det nærmet seg en slags ærefrykt. I generasjonen før meg var de også stolte over at det kom folk fra Stavanger for å gå på kino på Sandnes. Så liten var byen, så stor var kinoen.

Etter 1965 har Kinoen og Rådhuset forfalt.

I min ungdom var det aldri noen som gjorde hærverk på kino. Det skjedde først senere, da de kommunale kino- og kulturstyrene slapp seg løs.

Sammenslåingen med Høyland kommune er nok viktig i denne sammenheng. Før 1965 var det tilløp til konkurranse og tirring mellom de to kommunene. Mange kommunale goder var billigere på Sandnes, og vi gikk på skolen hver dag mens de i Høyland bare gikk annenhver dag. Det ga nok grobunn til ’hovmot’ på Sandnes og ’misunnelse’ i Høyland. Høyland tok sitt monn igjen i 1965, da 4000 innbyggere på Sandnes ble slått sammen med 23.000 fra Høyland, Hommersåk og Høle. Politikerne og administrasjonen i gamle Høyland kommune tok selvfølgelig makten i den nye storkommunen, og navnet Sandnes Rådhus tok de med seg til Høyland sitt rådhus på Skeiene. Siden da har det gamle Rådhuset i Storgaten blitt neglisjert av dem som har hatt makten i Sandnes kommune.

Dette er ikke politisk tilfeldig, men uttrykk for dypt satte og historiske følelser. Gamle Sandnes skulle ikke være noe sted lenger. Det viste seg også da kommunen skulle etablere bydelsutvalg. Da var det politisk uaktuelt å etablere eget bydelsutvalg for Sandnes. Gamle Sandnes ble i stedet lagt inn under bydelsutvalget for Trones.

 På den annen side er det ingen grunn til å late som om gamle Sandnes kommune, eller Sandnes-folk senere, har noe rulleblad å skryte av når det gjelder å ta vare på byens historie. Tvert imot. Men de kunne jo fått en sjanse til å skjønne noe mer etter hvert, slik som i andre byer.

 Forfallet på kinoen begynte egentlig i 1961. Da ble sceneåpningen utvidet for å få plass til Todd-AO formatet. Byingeniøren krevde at taket skulle avsluttes med armert puss for å bli likt bølgene i resten av taket. Det ble ikke gjort. I stedet ble den nye åpningen formet med malerpapp. Det så ganske lurvete ut.

 Senere ble det verre. Da ble edeltrepanelet, som dekket veggene til skulderhøyde, skiftet ut med respatex med tremønster. Over panelet var det rustrød strie. Den kledde de over med gusjegrønne aluminiumsprofiler. Samtidig fjernet de de originale lyskuplene på veggene, med form og proporsjoner som var spesialtegnet for rommet. I stedet satte de opp en serie buketter (eller skal vi kalle det ’klyser’?) med 3 stykk stuelampetter. Man skal ha god fantasi for å være så fantasiløs.

Det verste skjedde likevel på 80-tallet. Da ble det bygget heis for handikappete. Av alle mulige alternativer, valgte man å legge denne midt i inngangspartiet - slik at kinoen, som før hadde hatt en inngang som i størrelse og form harmonerte med bygget, nå fikk en ’kjøkkeninngang’, halvt gjemt bak en stor betongsøyle.

 Sandnes kino i dag

Gjennom den vannskjebne som Sandnes Kino har lidd, har det blitt tydelig at kommunen i en årrekke har betraktet dette praktfulle lokalet som et råbygg. Så kunne vi jo håpet, at når kommunen nå vil være ’ kulturby’, så ville den til slutt skjønne det forvaltningsansvaret den har for byens kultur og historie. I stedet får vi oppleve at kultursjefen - av alle - foreslår å røske ut det som er igjen av kinoen og i stedet anlegge billedgalleri med flatt gulv! Er dette en søknad om å bli herostratisk berømt? Kan han ikke bare glemme det? For alles skyld?

 Jeg ser kinoens lave status i dag som en direkte følge av den forsimplingen som lokalet har vært utsatt for gjennom flere tiår. Likevel er det ikke gjort endringer som ikke er relativt enkle å rette opp. Til og med handikapp-heisen går det an å flytte, selv om det koster noe. Det er slett ikke for sent - hvis Sandnes ønsker å være kulturby på alvor.

På Torget

”Som en portal til Kunstens Hus i det straks fraflyttede Rådhusteateret” har kommunen også tenkt å bygge en glasspaviljong foran den gamle rådhusbalkongen.

Bygget er vist i Aftenbladet 2. juni i år. Bygget ser flott ut det. Men plasseringen er fullstendig historieløs!

Det burde være nok å se Kjell Rostrups fotografi fra Rådhusplassen fredsdagen 8. mai 1945 for å skjønne hva denne plassen har betydd i Sandnes etterkrigshistorie.

Jeg tviler på om det kan være noen annen by i Norge som har en kommunal forvaltning med så liten forstand og respekt for den byen de har valgt å arbeide i.

Kan ikke noen snart gi politikerne bedre råd enn dette??

 Kinoen bør fredes!

Selv de som hadde sett Klingenberg kino i Oslo mente at Sandnes kino var flottere.

Nå er Klingenberg kino fredet - som et eksempel på funkisarkitektur av nasjonal betydning. Kinoen i det gamle Rådhuset bør også fredes - sammen med resten av Rådhuset - etter at kommunen har rettet opp det skadeverket som er gjort. Sandnes gamle rådhus har nasjonal og internasjonal verdi som ikke er mindre enn Klingenberg kino. Lokalt betyr det uendelig mye mer.

Forslaget om å bygge kinoen om til kunstgalleri bør snarest få den nødvendige dødshjelp.Noe annet bør ikke sandnesfolk finne seg i. Av en kulturkommune.

arkitekt
Lars Erik Jaatun
 

 kinosalen

I en egen boks kan man plassere følgende sitat:

 

 

”Jeg har ofte grått på Sandnes”

                                   Åse Gruda Skard

SANDNES KINO I VÅRE HJERTER

 ’Longen’ Nærland, Torkildsen og Mossige - vi hadde større respekt for vaktene på kinoen enn vi hadde for lærerne på skolen. Fordi de hadde uinnskrenket autoritet på vår viktigste arena for opplevelse, kultur og sosialt fellesskap. Vi brukte bare ikke så flotte ord. For oss som vokste opp på Sandnes på 50 og 60-tallet hadde kinoen en betydning for miljøet og identiteten som kan være vanskelig å skjønne for dem som har vokst opp i senere tider hvor fjernsyn, video og internett er en selvfølge, og hvor det er mange andre tilbud som konkurrerer.

Dette var ingen bygdekino. Vi visste at vi hadde Norges fineste kino. Kanskje var det dette som gjorde Sandnes kino så spesiell: At kommunen var stor nok til å ha en så flott kino, men for liten til å ha flere.

Midt på femtitallet fikk vi også avlastningskino i Godtemplarenes Hus, ’Knirken’ med treseter og flatt gulv, men den konkurrerte aldri med kinoen i Rådhuset. Den hadde mer til felles med kinoene i Stavanger. Der hadde de Filmteateret, Verdensteateret og Folketeateret. Vi var ikke imponert av noen av dem. Vår egen kino var i en helt annen klasse.

 Møtestedet

Samtidig må det innrømmes, at fordi vi hadde denne ene kinoen så fikk den en funksjon som ikke var så ulik dampskipsbrygga på små steder langs kysten: Det var der vi måtte gå når vi ville treffe folk. Det vil si, det gikk en akse fra kinoen til ’Kvikken’ (Café Quick Lunch) og videre gjennom ’striten’, som var Langgaten. Traff du ingen der så var det ikke folk ute. Men kanskje var de på kino.

 - og programmet

På kinoen var livet så regulert som det kunne passe seg i en sosialdemokratisk etterkrigstid. Før Dagsrevyen bestemte folks timeplaner var det Filmavis hver mandag klokken 6 og klokken 7. Der gikk alle farene og så nyhetsfilmer fra England, Tyskland, Frankrike og Norge. Vi fikk vite hva dronningen av England hadde gjort hele den siste uken, og vi fikk ukens sportsrevyer samlet på noen minutter. Klokken kvart på 9 var det vanlig kinoforestilling, slik det var alle kveldene i uken, kvart på 7 og kvart på 9.

Vanligvis var det tre nye filmer i uken, og vi gikk vel på de fleste.

På lørdager og søndager var det filmer for barn klokken 5. Noen sto i kinokø en time før. Det var en del av opplevelsen. I køen var det militær disiplin og ’rekruttene’ ble sluppet frem til fru Idland i billettluken i puljer som vaktene bestemte. Tilløp til knuffing og slagsmål ble ikke tålt, og uskikkelige barn ble sendt hjem. Vaktene visste jo hvem vi var. De visste også hvor gamle vi var og identitetskort var det ingen som brukte. På den tiden ble alle barn på Sandnes oppdratt som gode og lovlydige kinogjengere.

Ikke hadde vi mat med på kinoen heller.

 Livet i mørket

Inne i kinosalen var demografien like fast som kinotidene. Vi fra Sandnes satt på 5te og 6te rad på venstre side. Fra Austråt satt de på høyre side. På 1ste og 2dre rad satt Hana-gjengen. De var nok litt tøffere enn oss.  Noen av dem hadde til og med vært på Lindøynå. Var du fra Stangeland så satt du på galleriet. Det vil si, på galleriets aller øverste rad foregikk det ting som alle hadde hørt om men ingen hadde sett. Kanskje var det sant.

Og så kjente vi jo lydene til folk. Hvem det var som lo. De som lo høyere enn andre. De som kommenterte - som balanserte hårfint på det som ble akseptert.

De som lo på feil sted. Kanskje var det de eneste som skjønte vitsen.

 For noen var kinoen bare ikke til å holde ut: Når filmen var mest spennende og de måtte, bare måtte på do. Noen ganger vant Tarzan. En klassekamerat pisste i regnfrakklommen og tømte det da han kom ut.

Senere ble kinomørket godt for kjærester.

 Cinema Paradiso

Vi vokste opp i dette mørket. Her var det rom både for innlevelse og virkelighetsflukt. Selv om vi så det meste - eller kanskje nettopp derfor - så var vi samtidig kvalitetsbevisste. Vi visste hvilke filmer vi likte og hvilke vi ikke likte, og hvorfor. Vi leste om filmene før de kom, og vi ’kjente’ alle skuespillere vi hadde sett. Noen av dem var større helter enn andre, men det var bare jentene som samlet på filmstjernebilder. Noen har kanskje samlingene sine ennå.

Vi fikk sett det som ble laget av europeisk og amerikansk film og som ble vist på det norske markedet gjennom mer enn ti år. Jeg kan ikke huske at det var noen viktige filmer som ikke ble vist på Sandnes. Men det hendte at vi ikke fikk sett filmer som var utsolgt til alle forestillingene. Ennå går jeg og venter på at ’Nødlanding’ med Henki Kolstad skal komme tilbake.

Men det var unntaket. Vi som trådde barnesko på Rådhuset kjente jo fotograf Ludvigsen, som også var kinomaskinist høyt oppe under kinotaket og som røykte sigaretter med l-a-n-g-t munnstykke og så fransk ut. Der oppe var det en kjekk liten losje for kinostyrets medlemmer. Der slapp små kinoentusiaster av og til inn når Ludvigsen syntes det passet seg og vi ikke slapp igjennom nede.

 Sleppen

Kinoen var ikke bare inne, den var også utenfor) ’Sleppen’ het det når forestillingen var slutt og folket slapp ut. Det ble et nytt sosialt møtested der andre sto og ventet. Det kunne gå halvtimesvis før gruppene løste seg opp og folket fortrakk, til Kvikken, til Prommen, til Striten eller hjem. ’Dampskipsbrygga’ igjen, med rutetider. Vi hadde ni-sleppen og vi hadde elleve-sleppen.

Selv når vi hadde fest, ’selskap’ før oss, ’party’ kom senere, så var det vanlig at hele selskapet trakk av sted til elleve-sleppen, i samlet flokk. Så viktig var Sleppen. Så viktig var det å få med seg alt.

(Original utgave. Noe forkortet i Stavanger Aftenblad14.08.04)

  fra trappoppgangen

KULTURSJEFENS ULLTEPPE

 Når kultursjef Ole Berge tirsdag i forrige uke skriver under tittelen ”Sandnes gamle rådhus og kino skal bevares”, så må vi jo tro det. I et større oppslag fredag får vi se noe ganske annet. Vi får se hva kultursjefen ønsker skal komme i stedet. Det er det samme som han fortalte om i Aftenbladet 29. mai år. Her er det ingen kinosal. Likevel står det:

”Frykten for at gamle Sandnes kino .. skal raseres, er ubegrunnet, sier byens kultursjef Ole Berge.”

 ”Hokus, Pokus, Filiokus”, får jeg lyst til å si, ”Her får dere se hva jeg har tenkt å gjøre, men kanskje jeg ikke har tenkt å gjøre det allikevel. I alle fall ser dere ikke det som jeg viser dere. Egentlig er det kanskje noe helt annet.”

 Kultursjefen pakker dessuten planene sine inn i så mange ord og begreper, at det hele blir et ullteppe av tvetydigheter. Han bruker fine ord om kulturminnevernplaner som utarbeides, om betydningen av bevaring generelt og Sandnes gamle Rådhus spesielt. Det virker både betryggende og beroligende. Om kinoen skriver han: ”Hovedplanen med rominndeling vil i stor grad bestå, men det vil være nødvendig med noen endringer for å sikre en funksjonell tilpasning til nye funksjoner.” Det høres både rimelig og ufarlig ut. Vi får dessuten vite at ”Planene for et Kunstens Hus i de fraflyttede lokalene samsvarer med kulturminnevernets slagord vern-gjennom-bruk ”. Snillere kan det ikke bli.

 ”Vernet” innebærer at han vil fjerne setene og gulvet, slik at han i stedet får en sal med 8-10 meter takhøyde og flatt gulv: ”(Her) kan vi vise samtidskunst som det ikke finnes plass til andre steder. I kunsthallen kan vi også tenke oss konsertarrangementer for et stående publikum.”

Da er det ikke mye igjen av den gamle kinoen. Det vet også kultursjefen.

”Det er enighet om å bevare det eneste som er autentisk i den store salen; nemlig takets særpregede utforming.” Dette er tøv. Salen - selve rommet - er der fortsatt, enn så lenge.

Det viktigste som er endret inne, er den originale belysningen og materialbruken på veggene.

”Dessverre vil vi si i dag ” - sier kultursjefen. Det er det lett å være enig i, men når det er kultursjefen som sier det, så tror jeg ikke på ham. Hele poenget er jo, at de tidligere endringene fortsatt kan rettes opp! Det kan ikke kultursjefens prosjekt når det er gjennomført. Dersom kultursjefen samtidig bevarer taket ”som det eneste autentiske”, så vil jeg for min del oppleve dette som en hån mot det gamle Rådhusteateret, en avlatshandling og et monument over hans eget hærverk.

 Ole Berge gjør et poeng av at kinostolene som nå er solgt, heller ikke var de originale. Ja visst, dette var det tredje settet stoler siden kinoen var ny. Men ved en rehabilitering av kinosalen ville jeg ikke begynt med å kjøpe nye stoler. Andre oppgaver er viktigere. Hvilke stoler vi skulle ha i fremtiden ville jeg vurdert når de gamle ikke lenger kunne brukes. Men en forsamlingssal med amfi og scene er ubrukelig uten stoler. Det vet kultursjefen like godt som jeg.

Da stolene ble avertert til salgs den 2.juli med tilbudsfrist den 10.juli, midt i ferien, så slo det meg straks, at her var det noen som hadde det travelt: Stolene skulle ut før andre kunne hindre det - og før kinoens fremtid var politisk behandlet. Det ante meg at man også hadde en foretrukket kjøper på hånd. Den oppfatningen har jeg ennå. Allerede 6.juli kunne vi lese at stolene var solgt til Indremisjonens bedehus, før tilbudsfristen og under minsteprisen. Her var det åpenbart ikke viktig å få best mulig betalt, men å få stolene fortest mulig ut. Til en prioritert kjøper.

I denne mosen er det flere ugler: Stolene var fast innredning og derfor kommunens eiendom. De kunne slett ikke selges av Kino 1 uten at det forelå en skriftlig avtale om dette. Ennå er det ingen som har kunnet vise en slik avtale.

Dette blir forklart med at kommunen hadde gitt stolene som del av sitt innskudd i det private kinoselskapet. Med andre ord, fordi det var kommunen som hadde kjøpt stolene var de kinoen sine. Hadde de derimot vært kjøpt av kinoen så hadde de vært kommunen sine.

 Slik er de allerede i gang med å plukke kinoen fra hverandre.

 Det er heller ikke dekning for at Rådhusets eksteriør skal bevares uten endringer. Ikke når man samtidig arbeider med planer for å bygge et helt nytt bygg midt foran Rådhusbalkongen. Der sto kong Haakon, og dette var byens viktigste uterom i alle årene mens Rådhuset ennå levde. (Jeg hadde nær sagt ”mens Sandnes var egen kommune”, men det varte lenger enn så)

I en periode frem til femtitallet var det torg her, men ellers kalte vi det Rådhusplassen. Nå blir plassen omtalt som ”Gamlatorget”. Det er sikkert ment å være ”folkelig” -  av dem som ikke vet eller vil bedre. Navnet er viktig. Hadde stedet fått hete Rådhusplassen, så hadde vi kanskje sluppet slike historieløse prosjekter som dette.

 

Rådhusteateret

SANDNES GAMLE KINO MÅ BEVARES!!

 

Det gamle rådhuset og kinoen er tegnet av arkitekt Gustav Helland og bygget i 1938-41. Dette er funksjonalistisk arkitektur på høyt internasjonalt nivå, og det er den viktigste bygningen med det flotteste lokalet som er bygget i Sandnes bys historie.

 

·             Vi krever at kommunen bevarer det gamle Rådhuset utvendig og kinoen inne. Det vil si at kinoen, salen og foajéen, settes i sin opprinnelige stand med hensyn til materialbruk og belysning.

Det må lages en plan for å flytte heisen og gjenskape det gamle inngangspartiet.

 

·             Det må ikke reises noe nytt bygg som skjuler den historiske Rådhusbalkongen mot den gamle Rådhusplassen.

 

·             Kommunen må legge til rette for at den gamle kinosalen kan brukes av lokale foreninger, lag, skoler, korps og sangkor - som aula og forsamlingssal for alle typer arrangementer: øvelser, konserter, opptredener og møter. Dette må kunne gjøres til en pris som ligger nær selvkost, og vesentlig billigere enn i Kulturhuset.

 

·             Det er helt uakseptabelt om kommunen river den viktigste salen i byens historie for å skape en mulig større etterspørsel etter leie i Kulturhuset.

       Kulturlivet i Sandnes trenger alternativer, variasjon og mangfold!

 

·             Salen kan også brukes til kunstneriske fremføringer av ’performance’, film og video.

Her kan vi sette opp ”Klassisk film på klassisk kino”, kombinert med bruken av de andre kinosalene i bygget.

 

                                                       

arkitekt
Lars Erik Jaatun:
 

Rådhusteateret - Sandnes gamle kino - må bevares!

 

Følgende fotografier:

1. Interiørbilde fra salen, slik den var (Fotograf Lars Jaatun)

2. Bilde av inngangspartiet, slik det var ( Fotograf Ludvigsen)

3. Inngangspartiet slik det er i dag. (Må taes av meg eller Aftenbladets fotograf)

4. Kjell Rostrups fotografi fra 8.mai 1945, med tekst:

  ”Fredsdagen 8.mai 1945. De tyske soldatene er fortsatt bevæpnet!”

 Ved behov har jeg flere fotografier fra Kinoen:

 - Salen sett fra scenen og bakerst fra galleriet

   - Fra maskinrommet

  - Fra foajeen og trapperommet

webmaster

 

Elsa's hjemmeside " hjemmasidå mi"  

      

 

badedamer i nice 2006 

 Vellkommen til mitt nettsted om oljemaling, om akvareller og kurs , om mat og urter , reiser,gammel fajanseog mye mer

              

      mail meg                                   

      Jeg heter Elsa, er kokk og hobbykunstner. Jeg liker å male med olje og akvareller, reise, fotografere, lage og spise god mat! Jeg har 6 herlige barnebarn, og en hund, og selvfølgelig....en mann!              jeg reiser Hit i oktober for 6 gang ! 

                 sist oppdatert  30august  2005

                      

     

Min side er blitt kåret til Norges Beste Nettside i 2001 ! Isterk  konkurranse med mange  tusen andre sider fra Norges Internett Portal .

Dette bilde var i Det lille Galleri  i oktober  04 Stavanger.      akvarell  

Teori er når man vet alt og ingenting stemmer.
Praksis er når alt stemmer og ingen vet hvorfor.
Hos meg  blir teori og praksis forent:
- Ingenting stemmer og ingen vet hvorfor

Husk Julebaksten                           


                                                                                              

eller Galleri Utstein på Mosterøy


se min side ! Se magny.no

Magny var med på Høst utstillingen 2003 !

 

Prinsessen ser på Magny's vesker 

Fra  Kunstindustrimuseet i september 2002      

 fotograf: meg sjøl

 

 

oljemaleri   Denne dama havna i Bergen hos en kjekk sko-mann !  akvarell av Malin     

 Se Her !   turen til  Provence

SEDaglige Brød min Kokebok på nettet                 Sandnes Kino må reddes !

               

                   


Tusenvis har sett siden min siden desember 2001 



 MAISON des Arts          se her !   LOOK

Elaine Paige ,musical sangerinnen fra London meg Barbra fra Belgia som bor i København Hanne fra Silkeborg Karina fra Randers Charles fra England og Betty fra Etne

Så havnet jeg der igjen, på maleferie !Det er umulig å bli kvitt draget som finnes i meg til Provence , den fantastiske delen av Frankrige ;der alt finnes  hva jeg trenger av inspirasjon og nye impulser .

Her har du oss, 2fra piger Danmark , ei fra Belgia, oss to nordmenn, Charles fra England som hadde en kjempe flott villa i lia der, og selveste  Elaine Paige , den kjente mucical sangerinnen fra London. Vi var en flott gjeng, som hadde det helt fantastisk sammen !

Vi var på malekurs på Maison des Arts ,i en liten by  La Colle sur Loup  i  Provence i Frankrige.

Denne gang fikk jeg besøkt flere maleriske byer; en er Canges-sur-Mer. Som ligger mellom Nice og La Colle le Loop. vi var der for og male , men det ble lite maling med meg, ville heller gå rundt å nyte denne vakre ,idylliske byen . de andre malte og Mitch, vår lærer var i full gang med undervisningen.

borgen som var full av kunst, før i tiden ble det laget olje der        fra de sjarmerende gatene         inngangen til borgen         dette er Canges-sur-Mer

  Elaine i god gang fra torgplassen 

 Byen  lå på en fjellhøyde, Der fantes en gammel borg full av kunst ,deriblant en Carabet sangerinne Suzy Solidor  som hadde fått alle datidens kunstnere til a malt portrett av seg selv, samlingen hang der , å det fantes 224 porttraits  av Suzy der !

  
Litt om henne

Born in Deauville France, Suzy Rocher later changed her name to Suzy Solidor when she moved to Paris in the late 1920's. Early in 1930 ahe became a popular singer and opened a chic nightclub called Boite de Nuit.

One of the singer's most famous publicity maneuvers was to become heralded as the "most painted woman in the world". She posed for some of the best known artists of the day including Pablo Picasso and Georges Braque. Her stipulation for sitting was that she would be given the paintings to hang in her club and by this time she had accumulated thirty-three portraits of herself. Boite de Nuit became one of the trendiest night spots in Paris.

Solidor met Tamara de Lempicka sometime in the early thirties and Suzy asked the artist to paint her. Tamara agreed, but only if she could paint Solidor in the nude

i Canges-sur-Mer            her skal det bli riktig perspektiv!Vi er klar for visdom ! elaine og Barbra liker bilde mitt Elaine og Betty    

Takket vert en kjekk Sjoldabu  jeg traff på Etne marknaden som anbefalte  meg å ta turen til 

 Tourettes sur Loop 

Heldigvis var Mich åpen for forslag , så dit dro vi for å male. Så dit må jeg igjen en gang, en fantastisk kozelig liten by, uten andre turister enn oss; passer meg presis!  Mange har denne byen i sitt hjrte

 

 

for ett syn !   det hang en flaske utafor ei dør........... tenk å bodd her !

Tourettes sur Loop  ligger 2 km fra Vence , 30 min biltur fra Nice .

.Tourettes-sur-loop, en idyllisk liten fjellby , full av koselige trapper, gamle hus ,noen få butikker, noen kunstnere hadde sine atlieer der, et par kafeer og det viktigste ; så å si turistfri !  Mitch tok oss med hit fredagen for å male, her skjedde det samme ,alle var opptatt med å få de idylliske fargerike gatene ned på papiret, mens jeg dro på oppdagelseferd til fots (med fotoapperatet), byen var liten ,men så mye vakkert  å se !

      Her bodde multikunstneren Ferdinan Finne i et rosa murhus med persiske tepper på terrassen, her hadde han den gule mopeden sin også.  Her begynte han på en bok, Under hans blomstrende Mimosa, som han aldri ble ferdig med,men den kom ut ,boka er vel verd å lese ,du kommer med en gang i rett  Provenikalsk stemning ! Boken er blott til lyst ! Her satt han og laget skissene til Porsgrunn Porselenfabrikk  , sitronene vi kjenner så godt.                                                         I denne byen var han godt kjent , hans favoritt spisested var Le Ceraphin ,den ligger på torget i Tourettes ,det var hit han kom på mopeden . Villaen hans ligger i Route de la Madeleine . Ut fra den åpne terrasse døren kunne man ,høre  vakker musikk fra et svart  Dessverre fik han ikke oppleve 2000 , han døde nyttårsaften 1999.

    

Så var vi på besøk hos Charles, han malte med oss, og som hadde sommer bolig der.................her ser du Elaine Paige mellom meg og Betty ,Mitch Waite lengst til høyre 

          her står vi ved bassenget........med champanjen     

i full gang!        dette bilde var motivet mitt           

Link til de beste   vinene i Provence  !

Mine malte  bilder fra Maison

 

             

                                 

siste bilder   Fra Mai 2005

 

St.Paul di Vence  sto selfølgelig på Menyen

 

vi bodde jo i La Colle sur Loop   du kan lese mer her  Nice var byen    

Les om Elaine Paige her

ELAINE PAIGE, actress, singer, producer, has made such a major contribution to the stage musical that her title as undisputed First Lady of British Musical Theatre remains unchallenged.

Elaine’s West End debut, ‘Hair’ (Shaftesbury Theatre), was followed by ‘Jesus Christ Superstar’ (Palace Theatre), ‘Grease’ (New London Theatre) and ‘Billy’ with Michael Crawford (Theatre Royal, Drury Lane) before being chosen by producer Hal Prince to create the role of the Eva Peron in ‘Evita’ (1978), the ground breaking Lloyd Webber/Rice musical that was to break box office records and garner numerous awards. Elaine’s roof raising performance as the iconic Eva won her the Society of West End Theatre Award for Best Actress in a Musical and the Variety Club Award for Showbusiness Personality of the Year and set a spectacular new standard for the future of musical theatre performance.

The opening of ‘Cats’ in 1981 led to Elaine’s rendition of the classic song ‘Memory’ becoming one of her many hit records. (In 1998 she reprised her role of Grizabella for the TV film and video, which went straight to the top of the video charts).

In 1983 Elaine starred in ‘Abbacadabra’ written by Abba’s Bjorn Ulvaeus and Benny Andersson she sang their work on stage again in 1986 in the Ulvaeus/Andersson/Rice musical, ‘Chess’ for which she was nominated for the Olivier Award for Outstanding Performance of the Year by an Actress in a Musical. The duet, ‘I Know Him So Well’, sung with Barbara Dickson, was No. 1 in the British charts for four weeks, and remains the biggest selling record by a female duo in the Guinness Book of Records

Elaine has recorded 14 solo albums and earned eight consecutive gold and four multi-platinum albums. In 1985 her albums ‘Stages’ and ‘Cinema’ rejoined ‘Chess’ in the UK top 40 giving her three simultaneous hit albums to complement her number one single. In the same year she recorded the very successful ‘Love Hurts’ album following it with the ‘Queen’ album, the contemporary ‘Love Can Do That’ produced by Dennis Lambert and the contrasting ‘Romance And The Stage’ produced by Peter Matz. Elaine has performed in concert in Europe, the Middle East, New Zealand and in four major UK tours, Chess in Concert – the European Tour and with Tim Rice and Friends in Australia, New Zealand and the Far East. In 1997 she opened the prestigious Boston Pops season, which was televised by WGBH, USA. 

In 1989 she starred in and co-produced the smash hit Lincoln Center New York production of ‘Anything Goes’ in London’s West End directed by Jerry Zaks. She was subsequently nominated for an Olivier Award for Outstanding Performance of the Year by an Actress in a Musical. In 1993 she received critical acclaim for her performance as Edith Piaf in ‘Piaf’, the musical play by Pam Gems which also led to a nomination for an Olivier Award for Best Actress in a Musical and an album of Piaf songs. 

In 1996 Elaine made her Broadway debut in the role of Norma Desmond in ‘Sunset Boulevard’ at the Minskoff Theatre. She joined the company following her outstanding performance as Norma in London, which gained the Variety Club of Great Britain Award for Best Actress of the Year and a nomination for an Olivier Award for Best Actress in a Musical. In 1994 the British Academy of Songwriters, Composers and Authors awarded Elaine with their Gold Badge of Merit in 1996 she was honoured with a Lifetime Achievement Award from HMV and in 1999 received a Lifetime Achievement Award from The National Operatic and Dramatic Association. In 1995 Ms Paige was awarded the OBE for services to musical theatre. In 1998 Elaine starred in The Peter Hall Company production of Moliere’s ‘The Misanthrope’ marking her first leading role in a non-musical West End production. She made guest appearances at the Andrew Lloyd Webber 50th Birthday Celebration and at the tribute to Cameron Mackintosh, ‘Hey Mr Producer’ in the presence of the Queen and the Duke of Edinburgh. In 1999 she performed with Marvin Hamlisch in New York, in Scandinavia with Tommy Korberg, with Cliff Richard in London and in concert in South Africa. She performed with the Utah Symphony Orchestra in January 2000 and in February 2002 at Cultural Olympiad, part of the Olympic and Paralympic Winter Games.

Elaine starred as Anna Leonowens in the award winning production of ‘The King And I’ at the London Palladium between 2000 and 2001 she then went to China and performed a series of concerts at the Great Hall of the People in Beijing and the Grand Theatre in Shanghai back in London she performed with Jose Carreras at The Royal Albert Hall in London. In 2003 Elaine starred in ‘Where There’s A Will’, the Georges Feydeau farce directed by Sir Peter Hall, and then toured Scandinavia.

In March 2004 Elaine starred in a season with the New York City Opera at the Lincoln Center in New York Cityas Mrs Lovett in Hal Prince’s production of Stephen Sondheim’s ‘Sweeney Todd’. During April and May she toured the UK with an intimate musical line-up and released a new cd, ‘Centre Stage’, through Warner Music.

her kan du hør henne på BBC2, finn Lisen Again, og Elaine Paige on Sundays , fantastisk program 

Discover more about Elaine here.

Maison des Arts   her  kan også du få ferien din 

Figgjo fajanse  ,Graverens Teglverk og andre gamle Sandnes bedrifter følger

DETTE ER  LITT FRA Egersund Fajanse

EGERSUNDS FAYANCEFABRIKS Co A/S 
Fabrikken ble grunnlagt i 1847. I 1867 begynte man å produsere hvitt steintøy, fajanse. Fabrikken vokste til i mange år å være

den største steintøyfabrikken i Norge. Fabrikken ble nedlagt i 1979.   

Mann med trekkspill , Gikk som julegave i  "Vi og våre  "  julen 1934 Her ser du figuren "Mann med trekkspill" Den ble laget som forslag til julegave i 1934 i "Vi og våre ". De andre tinga er REX Fajanse 
  Blomster potte som ble  malt med horn . Det var min mor  som malte dem !

Et utvalg  av Rex dekor

  

 

fra Johan Feyling

Theodor Friestads dekor

Theodor Friestad begynte på fabrikken som springgutt. 
Etter noen år i malerlære kom han tilbake til byen og begynte 
på fabrikken i 1907. Han hadde talent og mange av hans 
produkter var sentrale når fabrikken deltok på utstillinger.

Johan Feyer (1821 - 1880)

Faren var sorenskriver i Dalane og på Jæren, og Johan kom til Egersund i 1835. I 1847 grunnla han Egersunds Potteri som produserte brunt steintøy. Han hadde vært i England og skaffet seg kunnskap om leirvareproduksjon. Johan Feyer var leder av fabrikken fram til 1875.

utvalg  i REX                                  

           REX                       

     Mor's ansettelse papir      

  mor lengst til venstre    REX malere  i 1930 åra

                                 

            Rex malere

Osvall Ommundsen i labratoriet i Egersund fajanse fabrikk

mor i midten, med bøyd arm

mor i midten dette er en samling med Rex arbeidere i 1930 åra

Egersund Fayanse
Johan Feyer var i England og studerte pottemakeryrket, og tok med seg engelske keramikere hjem til Norge, for å lære opp norske arbeidere. Johan Feyer etablerte i 1847 Egersund Potteri. Alt i 1851 var fabrikken byens største arbeidsplass med 26 fast ansatte arbeidere. De første 20 årene produserte fabrikken brunt steintøy og gult delvis basert på lokal blåleire og importert engelsk leire. I 1863 startet Feyer arbeidet med å omdanne Potteriet til et anlegg som skulle produsere hvitt steintøy. Han kalte fabrikken Egersunds Fayancefabrik. Det ble nå også hentet fagfolk fra Rørstrand i Sverige, og i 1869 var omleggingen til hvitt steintøy fullført.
I 1866 arbeidet det 70 personer ved fabrikken.
Grunnleggeren Johan Feyer var leder av fabrikken fram til 1875. I 1883 ble fabrikkikken omdannet til aksjeselskap og fikk nye eiere. Det ble nå satset på mekanisering av produksjonen. I 1897 sysselsatte fabrikken 250 arbeidere. I november 1905 ble fabrikken rammet av storbrann, men ble raskt bygget opp igjen, til et moderne anlegg med gode arbeidsforhold. I mellomkrigstiden ekspanderte fabrikken sterkt og i 1940 sysselsatte man nærmere 500 personer.
Fabrikken deltok på flere utstillinger i Norge og utlandet, og vant priser og hederlig omtale.
Fabrikken ble nedlagt i 1979 og 132 års industrihistorie var avsluttet.
Mer historisk dokumentasjon og utstilte varer fra produksjonen kan man se på Dalane Folkemuseum, Egersund

 

         fra  Egersund fajanse                     dette flotte ,gamle koppestellet tilhører min søster Grete

    KOPPESTELL  for barn  fra 1880-90 årene

her hadde vi brødskivene i mitt barndomshjem 

over:   Gul vinkel , mønsteret laget av Anker Olsen 

se smørkrokka  

Et lite utvalg fra mitt barndomshjem

dette er mine

  første fat mor malte  på fajansen

 

  gammel terrin   

 Disse finnes hos  Brukt og Gaver på Stord,tel/fax 53410949

  Mel-og krydder krukker

 

          disse husker eg godtfra mine basteforeldre i Egersund 

Disse tilhører Sylvi

dette har Sylvi på kjøkkenveggen solsikke            Bolle

modellør Andreas Ollestad , høne i produksjon fra 1885-1965   Egersund's Høne modellør Jacob Sømme  fra 1910

                                     

 Disse 3 Egersund fatene  tilhører min Venninne Irene, hun trenger penger .De er tilsalgs ,hva vil du gi?

Fabrikken ble stiftet i 1847 under navnet Egersund Potteri. Grunnleggeren Johan Feyer hadde selv lært pottemakeri

gjennom studier i Newcastle upon Tyne. Feyer tok med seg engelske keramikere til Egersund for at disse skulle lære

opp lokale arbeidere.

De første 20 årene produserte fabrikken brunt steintøy delvis basert på lokal blåleire. I 1851 utgjorde

arbeidsstokken foruten Feyer i alt 26 faste arbeidere. Potteriet var blitt byens største arbeidsplass.

 Men alt i 1850 årene ble det importert engelsk leire til produksjon av gult steintøy.

Potteriet blir fajansefabrikk

I 1863 startet Feyer arbeidet med å omdanne Potteriet til et anlegg som skulle produsere hvitt steintøy.

 Feyer kalte sin fabrikk "Egersunds Fayancefabrik". Det ble ansatt svenske arbeidere fra Rørstrand

 fabrikkene som læremestere. I tillegg ble det også tatt inn engelske arbeidsfolk. I begynnelsen hentet

fabrikken over ferdig flintmasse fra England. Dette varte bare en kort tid. Fabrikken gikk over til å

produsere blandingen i Egersund basert på engelsk blåleire og kaolin, dansk flint og norsk kvarts.

Fabrikken vokste raskt. I 1866 arbeidet 70 personer. Fra 1867 var overgangen til hvitt steintøy et faktum.

I begynnelsen var produksjonen basert på import av råvarer og modeller. Etter hvert utdannet fabrikken

 i Egersund sine egne modellører og dekoratører. Fabrikken fikk på den måten en selvstendig

 produksjon basert på egen formgivning.

I 1883 gikk den over til aksjeselskap under navnet A/S Egersunds Fayancefabriks Co. Etter at fabrikken fikk nye

 eiere ble det satset sterkt på mekaniseringen av driften. I 1881 ble det stilt opp en lokomobil som drev dreiemaskinene.

I 1885 kom det en ny stasjonær dampmaskin som foruten dreieskivene også drev møllene og leverte

 stim til tørkerommene. Fra da av går fabrikken over fra å være en håndverksbedrift til å bli industri. P

roduksjonen og omsetningen økte jevnt utover og i 1897 sysselsatte fabrikken 250 arbeidere

Produksjonsutvikling og nye vareslag

Også på produktsiden gjorde fabrikken store framsteg. Produktene ble stadig forbedret. Produktspekteret ble utvidet

og nye glasurer ble uteksperimentert på fabrikken. Fabrikken deltok på utstillinger i Norge og utlandet der den vant priser

og hederlig omtale. I 1898 deltok A/S Egersunds Fayancefabriks Co. på Landsutstillingen og International Fiskeriudstilling

i Bergen. Fabrikken fikk flere utmerkelser for sine produkter. Spesiell oppmersomhet ble viet arbeidene til

 Andreas Ollestad, mannen som fra 1902 ble fabrikkens driftsbestyrer.

Fram mot første verdenskrig utvidet fabrikken sitt produktspekter med nye modeller og dekorer ofte utført av kjente kunstnere.          

                                          

Fajansen i mellomkrigstida

I perioden mellom verdenskrigene hadde fabrikken i Egersund sin mest ekspansive periode. Parallelt med eldre dekorer

og modeller ble det nå utviklet nye modeller og dekorer i tråd med tidens stilretninger.

Her kan du handle 

Egersund Fayancestøperi   her kan du   handle   flott fayanse !

 Egersund  Johan   Feyer

Mer   Fajanse

Graverns Teglverk

ble grunnlagt i Sandnes i 1852.

 Terrin fra Graveren Keramikk

 fat fra Elsa Grimsrud ,som var Graverens første dekratør  Elsa Grimsrud design

Her vil jeg ha ting fra graveren, som jeg liker godt, de  tilhører venner og kjente.

Dessverre har jeg ingenting sjøl

Dette fatet tilhører naboen min , Liv Karin Praktfullt Graveren fat fra tidsrommet 1930 - 1940. Dekorert av Graverens første dekoratør Elsa Grimsrud. Dekorert med fiskere og signert av Elsa Grimsrud. Merket med Graveren fabrikkstempel og 396/217-D. Fatet er feilfritt, som nytt.Hull til oppheng.
Diameter 39 cm.Stor samlerverdi.
Kr 3500,- er salgs verdien  i dag   

   

Graverens vase tilhører Liv Karin     Graveren vase   fra 1960 årå

Ingunns blomsterpotte samling

Blomsterpottene  er malt av min venninne Ingunn Sæther i 1960 årene

Denne er fra Graveren ,tilhører en god venninne av meg, den er til salgs .Vi hadde vel alle en sånn fin vase i barndomshjemmet vårt ?

Eieren er  en ivrig samler av gammel fajanse og keramikk, denne  vakre te kannen er frå Graveren  , og ikke til salgs..Hennes gode venninne skal nemlig overta den med det første.....................?

    

 Denne store flotte  vasen fra 1960  tilhører Ingunn Graverens Teglverk krus, også dette er Ingunns 

   Sandnes er en Potteri by

dette store fatet tilhører min søster                    suppeterrin den kan du få på Stord 

Finsk design,Paula Ratola

Dette er fra Figgjo fajanse

 

Det fantes mange potteri i Sandnes,det startet  på slutten av1700 tallet ,da en tysker,Christopher Zimmermann' ankomst til Sandnes.I Tronesveien ble nemlig Sandnes Sandnes Teglværk startet.      Så kom de da, Gamlaverket,Holmens Potteri,Hana Pottri  1865,Østrrevåg Potteri, Graverens Teglverk og Potteri,Gandal/vaagen Potteri. Ganns Potteri og Tegelverk,Nygaards Potteri,Sandnes Teglverk,Altona Teglverk,Sandnes Potteri, Iversen Pottrei og Lura Teglverk.   Mange har bytta navn etter som de solgte eller slo seg sammen

 

fra 60 årene Dette er Anne Marie  fra 1970 åra Anne Marie

 

Ganns potteri og tegelverk A/S Grunnlagt i 1873  i Sandnes 
A/S Hana og Holmens potterier

Brødrene Hansens keramikkfabrikk

Det begynte med Hana potteri i 1865, Holmens potteri kjøpt i 1885. Grunnlaget for denne bedrift ble lagt av Cornelius Simonsen, sønn av Simon Asbjørnsen (Simon pottemaker)Etter første verdens krig ble det vanskeligheter for pottene. Graverens tegelverk   kjøpte  denne bedriften i 1926 .
Hana Leirvarefabrikk A/S

Mest kjent for Vegg - keramikk fliserog  steintøy

Ble startet i sandnes av Adolf Rovikslutten av 1930 årene. I 1945 vokste bedriften raskt og hadde på det meste 20 ansatte

 

Det var Lauritz Smith Petersen som var av Skotsk ett som i
1782 søkte om å få lov å starte opp teglindustri i Sandnes
og han ble den som la grunnsteinen for industribyen Sandnes.

Ut av dette skulle det komme sju teglverk og minst 15 potteri
var i drift i tiden 1782 til 1994.

De produserte Murstein og potterivarer i store mengder.

Det siste teglverket som var i drift var AS Gann Graveren
som kom til etter en fusjon mellom Graverns Teglverk og
Ganns Potteri&Teglverk.

Det eneste som er igjen nå er Hana&Holmens Potteri AS
som produserer leir til skoler og kunstnere.
Sandnes Gauk

Sandnesgauken som er Sandnes sitt kjente og kjære byvåpen, har lange tradisjoner i byen.
Handelsreisende fra Sandnes reiste langs kysten i båtene sine og solgte steintøy og
pottemakerprodukter.

Barna fikk ofte Sandnesgauker for at de skulle blåse i dem og fortelle at nå var Sandnes
folket i byen.

Denne skikken kan føres tilbake til begynnelsen av 1800-tallet.

. Holmenspotteri

Videre findes to anlæg for tilvirkning af grovt stentøi, nemlig Hane potteri (20 arb.), anlagt i 1865, og det noget nyere Holmens potteri (6 arb.). Samtlige disse anlæg er beliggende i det uudtømmelige lerfelt ved fjordens bund straks østenfor Gandeelvens munding.

 

Dette har jeg samlet fra forskjellige sider på Internett .

VETT du någe ?         E-mail meg, se start sidå !!!!!!     det kommer mer

 



Min familie album     

Far min til venstre, tvillingbroren til høyre født 1902

Det er 100 siden far ble født dette året, far til høyre

Mine foreldre

tante Marie og mor født i 1913 Mor og Tante Marie

 

Mor og far i 1939

gift i Egersund kirke i april 1939

Mitt familiebilde 1952

mor,meg,Svein Dag,Ann Magrethe og far

Dette er farmor og farfar, de bodde på Hana.

farmor og farfar

                                 De fikk først Sivert, Morten og Dagfinn,tvillinger ,Arne , Maren og Thor                                                       

FARMOR: Marta Kristine Eivindsdotr. Stangeland                                                             født 24 juni 1874,på Stangeland , død september 1961

Farmor's far min Oldefar: Eivind Tollakson Stangeland       født:1 des 1826 Død.13 des 1894

Tolak Knudson Stangeland  Ingeborg Evensdtr. Austrått

Farmors mor, min Oldemor: Maren Elisabeth Larsdotr. Vatne                    Født:27okt.1828                 død :1 des. 1883

Lars Gullikson Heigre Mari Kristendtr. Vatne
FARFAR:David Sivertson Hana   han var skipper                                     6 januar 1870, død 9 mars 1935
         

 Barn av Sivert Sivertson Hana  og Ane Justine Tunheim

Sevrin Haggæus f.1866

Samuel f 1868

David  f 6/1-1870,Skipper

Selmer f 16/3 1874, d23/4 1944 skipsfører,handelsmann gift 19/12 1903 med Anna Andfinsen f6/1 1978 d 13/12 1946

Johan Arent  f15/61878  d 4/10 1935 kystlos ,

Anna Martine,f 16/2-1876-d27/4 1920

Ragna Teresia  f 27/5 1880,

Ingeborg Maria  f 22/11 1882 , Gift med  Andreas Omdal ,

Sigurd Alfred f 4/41885 Maskinist ,gift mrd Alice Marie Simonsen født i Kingston upon Hull ,

Elisabeth Marlene (aase)

                     

                     Bak fra venstre David, Selmer, Johan Arent ,Sigurd,

 Forran :Ingeborg Maria, Anna Martine, Ragna Teresia, Elisabet Malene  (åse)

Oldefar: Sivert Sivertson Hana                    født :6 jan 1823          død:14 des 1899
Sivert (Sjur)TolleivsonHana  Dorte Rassmusdtr.Vatne Født 1792
 mer senere   
Oldemor :             Ane Justine Samuelsdotr. Tunheim                 født 10 okt.1845  i Time                        død 18 des.1886

 

Samuel Aslakson Tunheim 1795 Ellen Malene Hallvardsdtr. Mossige  Født 1800 død 1870 

 

 

 

 

 

Familien Berg ,mors familie
 
Mormor og Bestefar Barna er Mor, Bjarne , Magne og Marie , bestefar hadde Donald  fra første ekteskap
Min mormor og morfar,  de bodde først i Flekkefjord, så i Egersund
  Margot .f.Strand ,hun var fra Kristiansund  født  9 april 1882,død oktober 1963 hun hadde en søster Zaza Christiansen Simon Peder Berg, han fra Spydeberg ved Fredrikstad født 2 desember 1878,død 19 august 1968

mor til høyre,19 år mor og Tante Marie i Oslo1932

Til  Elsa's hjemmeside

 

 

Må fortelle litt om familien i USA

Kari  og  Tante Marie, mors  søster.  Marie  reiste til USA  i 1950åra med mann og datteren Sølvi.

  Sølvi ser vi til høyre med sin mann Roland

  Siden data'en kom i hus ble det veldig god kontakt med familien i USA

Her er Kayle , minste barnet i familien . Kayle blir 18 år i juni og er en allsidig gutt, som du ser. Han er så flink i data at han underviser lærerne på skolen hvor han går , og får betalt for det !Han er også en riktig sjarmør . De første par levende patter han så var mine !   =) Ellers har kjørt bil i flere år

    

 Se Harald's  hjemmeside 

Min svoger Harald avarell av Harald Lein  Bilde  fra Italia, Dolce Aqva


  Og dette er Våre barn!

 

Sylvi som er gift med Terje

       

Ragnhild som er gift med Finn

giftet seg i juni 2000, de har Pernille Sofie  Se hjemmesiden hennes!Forever Fashen

Magny som er gift med Bjørn

fra julaften 2001    

Alf  Jone og datteren Tina, siden han er singel

Med min datter på tur til Bykedal i høst

Sylvi med motorsykkelen sin !

   


Våre barnebarn!

 Andre på 7års dagen   Amy er den eldste av barnebarna, hun er over 10 år !

Andre' og Amy 

Pernille hos mormor i Februar 2003 Pernille 

Daniel 6år i august  Amalie i storform som alltid Daniel og Amalie

på cross'aren         Tina hos farfar , det første bildet jeg tok med det nye kamera Tina Malt av Tina 7 år!  Tina 's akvarell

Amy Marie,Pernille, Andre',Tina. Daniel og Amalie hos mormori februar 2002

                           Vi skal legge inn litt bilder og ting som passer til type barnebarn!

Her er en link for alle barn

          

 

Andrè, Amy Marie. Daniel og Tina

Pernille Sofie

                    Amy og Andre`julen 2000      

tatt sommeren 2003 Amalie 2årDaniel på ferie i Sandnes hos morfarDaniel 6år

BESTEMØDRE: 
Bestemødre er de enestevoksne som alltid har tid.
De er ikke så skrøpelige som de sier, selv om de dør oftere enn oss. 
Alle burde prøve å skaffe seg en bestemor, iallefall de som ikke har TV.

Bestemødre har briller og avog til kan de ta tennene ut
.De vet at vi alltid trenger ett kakestykke til, eller kansje ett større. 
En ekte bestemor smiler alltid hvis hun blir sint. 
Når de leser eventyr for oss hopper de alltid over et avsnitt
.Det gjør ingenting om de må må lese samme eventyr mange,
mange ganger .

Bestemor er en som ikke har barn.
Det er derfor hun er glad i andres barn
.Bestemødre har ikke noe å gjøre, De skal bare være der,
det er derfor de er lykken for mange barn .

Når de tar oss med på tur, går de langsomt
De trokker ikke på blader eller andre pene ting,
ikke på larver eller pytter heller
. De sier heller aldri at vi må gå fortere eller skynde oss .
Somoftes er de tykke,men ikke så mye at de ikke klarer å knytte
sko lissenene våre.

        

 

lek i år 2001 

Her ser dere hva barnebarna våre driver med i dag ! Leker de ?

   barnebarna til min søster Jaran og Simen                                                             

  Amalie på dåpsdagen,28 oktober Amalie 

Siste skudd på familiegrenen  :  Amalie  ble født 11 juli i Oslo 2001
Ragnhild og Finn er de stolte foreldrene,  Daniell er blitt storebror

 e u kje fine?    

 

Om kjærlighet:
Utseende har ingenting å si. Se på meg - jeg er veldig kjekk, men
har allikevel ingen å gifte meg med
 
For å få kjærligheten til å vare er det viktig å være en god kysser.
Da kan det hende at kona di glemmer at du aldri tar ut søpla.
 
Folk som er forelsket holder hverandre i hendene så ikke ringene
skal falle av. For de koster mange penger.
Om kroppen:
 Ørene er to flak som er skrudd fast i hodet
 
Kroppen består av 90 % vann, 2 % bein og kjøtt, og har negler etter
behov.
En kropp er noe som ender i skoene.
 
Skjelettet er det som er igjen etter at innsiden har blitt tatt ut
og utsiden har blitt tatt av. Skjeletter er til for å ha noe å henge
kjøttet på.
 
Damene er mykere i hjørnene enn det mennene er.
 
 Hvis du går en tur og hjernen faller ut, så finner vi ikke veien
hjem, for da klarer vi ikke å tenke klart lenger.
 
Noen menn har hår på ryggen. Særlig forbrytere og badevakter.
 
Hvis man blir støl i huden er det bare å smøre seg med tigerbalsam.
Den virker fort, for moset tiger er kraftige saker.
Om dyr:
Du må aldri blåse en katt i øret, for hvis du gjør det fire eller
fem ganger, biter den deg i leppene. Og da slipper den ikke taket på
minst ett minutt.
 
Det nytter bare ikke å støvsuge katter: Ikke engang om de er aldri
så møkkete.
 
En vindfang er lengden av en fugl på tvers.
 
Jeg har funnet et harepusskjelett som hadde ramla ut av kroppen på
en kanin. Jeg tror det var et pappaskjelett for det var ganske vissent
og kjedelig
 
Appelsiner har ikke skjelett, men det har maur
 
En fjert er en liten fugl med grå vinger
Kua parrer seg med oksen for å få kalver. Oksen gjør det fordi den
har lyst
 
Jeg kjenner en sau som sitter i rullestol.
 
lle dyr kom på jorden før menneskene. Dyrene levde i ro og mak helt
til menneskene kom og lagde veier, hus, hoteller og kondomer.
 
Om foreldre og familie:
 Det er dumt å le av pappa når han er sinna på deg.
 
Pappa sier mamma'n min er bevisstløs når hun kjøper klær.
 
Mamma'n min er så veldig pen, for hun har så veldig lange pupper.
Når jeg blir voksen vil jeg bli akkurat som pappa, bortsett fra at
jeg ikke vil ha hår over hele meg.
 
En ektefelle er noe som er laget av jern og ofte henger ute i
skogen.
Om naturvitenskap:
 En hestekraft er den energien som trengs for å trekke en hest fem
hundre meter på ett sekund.
 En vibrasjon er en bevegelse som ikke vet hvilken vei den skal gå.
 
Vann plystrer ved hundre grader.
 
Sopp vokser på fuktige steder. Det er derfor de ser ut som
paraplyer
 
Om mat og drikke:
 Man bør aldri drikke noe når en står på hodet.
 
Arsenikk er et sterkt krydder som lett kan ødelegge hele middagen.
 
Det går an å få brødskivene i matpakka til å henge på veggen. Men da
må man kaste hardt.
 
Det eneste som er verre enn lever, er bleiene til lillebroren min.
Kroppen må ha mat for å overleve. Italiensk salat koster over fem
kroner kvadratmeteren.
 
Det går ikke an å gjemme brokkolien i melkeglasset.
 
Blåbær er innmari godt, fordi det er syltetøy inni dem.
 
Om land og folk:
 Noen steder er det så varmt at de som bor der må bo andre steder.
Asyl er en by utenfor Russland.
 
Anarki er et land hvor kongen er dronning.
Jomfruelig land er et sted hvor menneskehender aldri har satt sine
føtter.
 
 


 


 

LASR'S sin MOTOCROSS SIDE

denne Husky fra 1980 har Lars samla deler til og resturert Husky 1980

   

   De 3 stolthetene   den nyeste,egen design

Lars er min mann, og han ELSKER alt som har med motorsykler å gjøre.

alt om HUSQVARNA

eller denne

Her har vi et bilde av motocross-sykkelen  til  Lars

 

  HUSKVERNA   2001 modell   Nyoppusset for sesong 2002

 

Nyoppusset i mars 2002 I finpussen

                          Klart for sesongen 2002

      

 1 MAI  2001 

MC sesongen er begynt

Her ser du veisykkelen   

Vårslepp .   Over 2000 motorsykler startet fra Bryne,kjørte  til Stavanger ,derfra gjennom Sandnes til Egersund og tilbake til Bryne igjen.     M C  sesongen er igang igjenn .

 

        god tur                     de første

 

Her ser du fra 1 mai feiringen i Rogaland !

 Lars var med !

         Denne linken er for Lars.                             

utklipp fra MC- Avisa nr 10 2003 

Husqvarna 100 år

 

Svenskene kan se tilbake på en lang motorsykkelhistorie. Allerede i 1903 kom den første Husqvarna-modellen.

tekst: Victor Øvregaard

Selv om Husqvarna ble solgt til Italia i 1987, ble jubileet feiret med brask og bram både i Sverige og Italia nå i sommer. I Norge har det gått roligere for seg, men også her har merket en trofast skare tilhengere.

Husqvarna sitt jubileum har kommet i skyggen av Harley-Davidson som også kan se tilbake på 100 års historie. Ja, selv i Sverige har den amerikanske jubilanten fått fetere overskrifter enn Husqvarna. Dette har sammenheng med at Husqvarna de siste 40 årene har konsentrert seg om terrengsykler. Cross og enduro har aldri fått samme oppmerksomhet som veisykler, denne type sykler blir kjørt nærmest i filler, og har derfor ikke samme levetid.

TT-løp

De 100 årene kan deles inn i fire naturlige perioder. De 35 første årene var motorsyklene utstyrt med store firtaksmotorer hovedsakelig i området 250 - 500 kubikk. På 30-tallet gjorde de svenske motorsyklene seg positivt bemerket i landeveisløp, ikke minst takket være konstruktøren Folke Mannerstedt.

Like før Husqvarna slo gjennom for fullt ble verden rammet av en økonomisk depresjon uten sidestykke, og den gang som nå når økonomien skranter, gikk det spesielt ut over salget av store motorsykler. Derved innstilte fabrikken produksjonen av firtaktsmotorene.

Totaktere

Nå kom en periode der syklene var utstyrt med mindre totaktsmotorer. Motorteknologien ble utviklet like før krigen, og selv om mc-produksjonen lå nede i krigsårene, hadde man nødvendig produksjonsutstyr og teknologi til å starte masseproduksjon da freden kom til Sverige.

De 180 kubikk store syklene var enkle, rimelige og driftssikre og hele 50 000 rullet ut fra fabrikken. På femtitallet produserte fabrikken også et stort antall mopeder. Midt på 60-tallet ble periode to avsluttet, motorsykkel var ikke lenger like populært og nødvendig som tidligere. Først gikk mopeden ut av programmet, og i 1965 forsvant siste motorsykkel med totaktsmotor.

Terrengsykler

På femtitallet var det økende interesse for terrengkjøring, og i 1959 vant Rolf Tibblin EM i motocross med en Husqvarna. Fabrikken forsto at terrengsykler hadde et potensiale, og fra 1963 sto den første masseproduserte modellen klar. To år seinere satset fabrikken kun på dette nisjeproduktet.

Noen modeller hadde lysutstyr og kunne registreres, andre var beregnet til motocross. Forsvaret ble en viktig kunde, men enda viktigere var det at amerikanerne fikk øynene opp for terrengkjøring.

Sviktende salg spesielt i USA ble til en viss grad kompensert av salg til det svenske forsvaret. Den nye militærsykkelen hadde faktisk automatgir. De relativt gode tidene holdt seg helt til slutten på syttitallet.

Så kom japanerne med sin nye teknologi. Crossyklene fikk vannkjølt motor, sentraldemper og skivebremser. Svenskene forsto at noe måtte gjøres og satset atter en gang på firtakts cross og enduro. Høsten 1983 kom TE 510 som på mange måter er den moderne offroadfirtakters far. Dette var muligens et genitrekk for Husqvarna fortsatte å dominere på elitenivå. Imidlertid var salget ikke stort nok, spesielt sviktet det i USA.

Til Italia

Husqvarna var på denne tiden et selskap i Eletrolux-konsernet, og konserndirektøren var lite begeistret for motorsykler. Da fabrikken ville sette i gang produksjon av 80-kubikkere, la den svenske direktøren ned forbud. 80-kubikk kunne ha blitt en hjørnestein, men direktøren så ikke potensialet. Det viser at han ikke hadde oversikt over situasjonen i markedet.

Sviktende salg var en gyllen mulighet til å kvitte seg med hele motorsykkelproduksjonen, og i 1986 kom sjokknyheten om at mc-divisjonen var solgt til Cagiva - nærmest på avbetaling.

Produksjonen ble i løpet av et års tid flyttet til Varese i Italia hvor brødrene Castiglioni regjerte. Brødreparet kjøpte også Ducati, Moto Morini og MV Agusta, men pengeproblemer gjorde at Ducati ble solgt. Firmaet heter nå MV Agusta.

Det første man gjorde var å endre navnet til Cagiva på 125- og 250-modellene. Bakgrunnen var at Cagiva hadde vunnet VM to år på rad, og derfor ville man bruke de sterke motorene i Husqvarna-chassis.  Men Cagiva var et ukjent merke, salget falt dramatisk og terrengsyklene fikk igjen navnet Husqvarna.

Dersom MV Agusta ikke havner i gjeldskrise igjen vil Husqvarna kunne beholde sitt gode kvalitetsnivå og anerkjente renommé. Da vil Husqvarna-navnet kunne leve i enda mange år.

 

Viktige årstall

1903

Første modell, nærmest en tråsykkel med hjelpemotor. Motor fra FN, effekt 1,25 hk.

1909

Modell 145. Motor fra Moto-Reve, 548 kubikk.

1916

Tredobbel seier i Novemberkåsan.

1919

Modell 150 med egen motor. En sideventilert V-twin på 550 kubikk og 12 hester. Snart kom også en større variant på 992 kubikk.

1928

Produksjonen øker og Husqvarna begynner å kjøpe motorer fra Jap og Sturmey Archer, blant annet ensylindrede på 496 kubikk.

1930

Ny motor, en V-twin på 498 kubikk. Med denne som grunnlag vant Husqvarna en mengde løp på trettitallet, blant annet GP. Første modell hadde 24 hester og tre trinns girkasse, siste modell 36 hester og fire gir. En racingmotor ga 44 hester ved 7200 omdreininger og hadde en toppfart på over 190 km/t!

1934

Husqvarna mister to av sine fabrikkskjørere, Gunnar Kalén og Arie van der Pluym i hastighetsløp.

1938

Luften går ut av MC-markedet. Husqvarna bestemmer seg til å legge ned produksjonen av store firtaktere og satsingen på racing. I stedet satset man på en lettvekts totaktsmotor på 98 kubikk.

1946

Produksjonen av lettvektere blir gjenopptatt. En lettvekter på 118 kubikk og 75 kilo. Kunne bygges om til tung motorsykkel. Alt etter hvilken farge de hadde fikk de navnet Rødqvarna, Blåqvarna eller Svartqvarna. Over 50 000 ble solgt på noen få år.

1952

Novolette var første moped, minner mye om tråsykkel. Siden fulgte Roulette og Corona.

1953

Drømbågan var navnet på en ny modell. Motoren var på 175 kubikk og den veide 115 kilo.

1955

Silverpil er Husqvarnas viktigste modell gjennom tidene. Mye lik Drømbågan, men veide kun 75 kilo. Dermed kunne den brukes av 16-åringer. Det var vekten og ikke effekten som avgjorde om en mc var lett eller tung. Toppfarten var ca. 100 km/t.

En 200-kubikker fikk navnet Guldpilen. Toppfarten var ca. 110 km/t. Etter påtrykk fra myndighetene ble produksjonen av denne stoppet opp, altså en ”frivillig” 175 kubikk grense.

1959

Rolf Tibblin vinner EM i motocross i 250-klassen med en ombygget Sølvpil. Tibblin tok senere tre VM-titler, Bengt Aberg to og Torsten Hallman fem.

1963

Fabrikken begynner å selge terrengmotorsykler.

1965

Fabrikken innstilte produksjonen av Sølvpilen. Perioden med små totakts gatesykler var over.

1969

Erling Sande as overlater den norske importen til Snellingen & Smedstad.

1972.

En ny generasjon terrengsykler med sterkere ramme og bedre motor blir produsert i den nye fabrikken i Ödeshög.

1973

15 000 terrengsykler ble produsert der tre fjerdedeler gikk til USA. Amerikanerne kalte de svenske syklene for Husky.

1977

Eletrolux-konsernet overtar Husqvarna.

1983

Med totaktsmotoren som basis kommer firtakteren TE510 på markedet.

1987

Den siste Husqvarna-modellen bygges i Sverige.

1988

125- og 250-modellene, samt VM-modellen i 500-klassen får navnet Cagiva. Salget stopper opp og året etter heter alle modellene Husqvarna igjen.

2001

160-170 sykler, registrerte og uregistrerte, solgt i Norge.

2003

100 års jubileum. Svenske Husqvarna kjøper opp en aksjepost i MV Agusta.

 

Norsk import.

Husqvarna ble midt på femtitallet importert av Basse Hveem og Grorud som holdt til på Lilletorget på Grønland i Oslo. Så hadde MC-Artikler agenturet en kort tid før Erling Sande overtok. Snellingen & Smedstad overtok høsten 1969. Da Roger Smestad døde på slutten av 80-tallet ble firmanavnet endret til Cross Senteret Snellingen.

- Vi var veldig i tvil da produksjonen ble flyttet til Italia, men da vi fikk se den moderne fabrikken ble vi veldig positive, forteller Ragnar Snellingen hos importøren.

- Lettvekteren Silverpil var det flotteste du kunne ha, og mange ble solgt også i Norge. Da vi overtok var Silverpil historie. Siden offroad var ugunstig rent prismessig var det i all hovedsak uregistrerte som gikk ut. Tallet økte gradvis oppover, og 2000 - 2001 var det beste året for oss. Da solgte vi 160 - 170 sykler, registrerte og uregistrerte. I fjor fikk vi nesten ikke sykler pga. de økonomiske vanskene til selskapet, opplyser Snellingen.

- Det har vært mange oppturer, og mange nedturer. Særlig avgiftene har skremt bort kunder, nå ser det ut som høye forsikringspremier kan overta den rollen.

  - Husqvarna var så høye!

- Høsten ’82 kom en 500 kubikker som gikk så fælt at den var vanskelig å kjøre. Kjørerne lå strødd og mange ble skadet, og de aller fleste turde ikke beholde sykkelen. Totaktsmotoren hadde enormt store forgassere og eksosporter. Den vibrerte voldsomt og på enkelte turtall bråket den fælt. Det går mange historier om den sykkelen, humrer Ragnar Snellingen. Han er på mange måter mr. Husqvarna i Norge.

- Første gang jeg kjørte Husqvarna var i 62 - 63. Det var en 250 kubikker med en helt ny firetrinns girkasse. Selvfølgelig var det spennende å prøve noe nytt, men girkassen måtte byttes åtte ganger!

- Egentlig er dette ikke typisk for Husqvarna, syklene er kjent for sin høye kvalitet i alle år. Jeg husker spesielt modellene CR 250 og CR 400 som vant mange løp. I tillegg kan Husqvarna se tilbake på mange VM-seire både i 125 og 500, og spesielt 500 firtakt enduro.

På slutten av 50-tallet var det mange som kjørte cross og Husqvarna var det ledende merket. Men på slutten av 60-tallet lå cross langt nede i Norge og det var kun seks-åtte A-kjørere. Ragnar Snellingen vant NM i -67 og -68, deretter overtok legenden Roger Smedstad med en 500 kubikker. Han tok ytterligere åtte norske mesterskap.

- Roger var svært teknisk begavet, og i 1974 bygget han sin egen 360 kubikker. Med denne ble han blant annet beste fører i Sverige GP. Året kom så Husaberg med sin egen 360.

- Roger og jeg syntes crosserne til Husqvarna var så ufattelig høye! Egentlig var de ikke høyere enn dagens 80-kubikkere med lave hjul, det sier vel litt om den utvikling som har vært når det gjelder cross og enduro.

Husqvarnas første virkelig høye modell kom i 1980, den var faktisk høyere enn dagens modeller.

Selv har Ragnar Snellingen eid en modell som var å se på Husqvarna-museet i Sverige i forbindelse med 100 års jubileet. - Det var en 55-modell som jeg og gutta på lageret nærmest tyvkjørte. En direktør eide denne sykkelen og jeg maste mange ganger om å få kjøpt den. Så gikk det ca. fem år og en dag står direktøren utenfor og vil selge meg sykkelen. Jeg fikk den for 4-5000 kroner, dette var midt på 80-tallet. Sykkelen var gått kun to - trehundre kilometer, og ikke en skrue var rørt. Seinere solgte jeg sykkelen til Geir Furnes og nå er det kollegaen Kleven som har den.

 denne Husky fra 1980 har Lars samla deler til og resturert Husqarna 1980 modell  (min)

Lars Wendt har hatt denne 80-modellen siden den var ny. Det er en 250-kubikker  som gir ca. 33 hester. Av denne modellen ble det produsert et relativt lite antall. Han og Roger Smestad fikk Husqvarna til å bore to ekstra spylingskanaler på 10 mm rett ned i veiven på sine sykler.  Verdensmester Håkan Carlqvist valgte samme løsning. Honda hadde en prototype på en ny motor på fabrikken i Japan, og sylinderen ble stjålet hjem til Norge!

Har kjøpt 40 sykler

- Første Husqvarnaen som jeg kjøpte var en tregiret 72-modell på 250 kubikk. Siden har jeg kjøpt ny hvert eneste år, til sammen har det blitt 40 sykler.

Lars Wendt (59) fra Sandnes er helt hektet på dette merket, og i oktober fikk han 2004-modellen. - Jeg må bare ha det. Får meg ikke til å kjøre noe annet. Dessuten kjenner jeg motoren ut og inn.

Han var mekaniker på et crossløp for Kjell Rasmussen da han første gang fikk øynene opp for Husqvarna. - Jeg ble solgt der og da, og min egen CZ ble solgt.

- Husqvarna har alltid vært en buss. De er tunge å kjøre, men materiellet er godt og det er lite tull med syklene.

I stallen står en totakts 80-modell og en splitter ny firtakter. Dessuten har sønnen sin egen crosser, du kan gjette hvilket merke!

     Sjå kånås hjemmeside

  

 

Nå er PINTO kommet i hus,en Gordon Setter

født  14 juli 2005

         Pinto snart 1 år!

 

 

Falco  er  en Irsk Setter  og er hunden vår

 

      4 måneder          Akvarell

30 juli 2005  Falco 8 måneder

Falco ble bare 10 måneder,han fikk epilepsi  ,så kraftig at han kunne ikke leve med det

Falco  4måneder , han ble født 2november og kom til oss rett før 2005

Far :  Reinskvelven's Doffen               Mor :   Stallogasia's Betzy

Besteforeldre "U S "T-Manus   "U S "Red Madonna-H    ¤   Trollheimens Zanto     Reppåsen's Keth   

Oldeforeldre; kommer snart                               

      

 

 

 

Nico   ble 13 ,5 år

Nico i 1991

 

 Nico i februar 2002

 

Nico i  juli  2004 på ferie i Sogndalstrand

Nico ble 13 år gammel.

Nico 

irsk setter
Født.21-7-91
Nicos far :SAMSON
Mor :MARKANTS LOOSEY GOOSEY   SE mors slekt
Farfar :Kim
Farmor:Dixie 
Morfar:Bonbons irish like your stile
Mormor:Danne Baca beat`m-all

Farfars far:Ben Hur. farfars mor: Lonåsens Katrin
Farmors far :Steinrøysas Joker farmors mor :tanja
Morfars far:Bonbons irish extremeduke
Morfars mor:borbons irish forget me not
Mormors far:Tactic`s chianti
Mormors mor:Crown Points`s lith -of love

Dette sto i  SANDNES POSTEN  sommeren 2001

 

Den irske setteren Nico på Lura er en riktig heldighund. Vanligvis nøyer han seg med å vinne på basarer, men sist mandag fant han også to lommebøker med penger og bankkort.

Heldigvis er Nico også en ærlig hund. Derfor ble begge lommebøkene overlevert til politiet, som kom ens ærend til Nicos hjem i Askepottveien for å hente dem.
Det var under en av de vanlige turene det skjedde: Nico fôr inn i noe buskas mens den kobberrøde kroppen dirret av opphisselse. Sekundet etter dukket han triumferende fram med noe brunt i munnen.
– Han var på jakt etter baller og trodde nok det var en ball som lå skjult inni buskaset, smiler eier Elsa Wendt.
Men lommebøker kan selvsagt ikke måle seg en ball, etter å ha identifisert fangsten som en ikke-ball slapp Nico den derfor pladask ned i bakken. Men flaksen hadde ikke forlatt den tiårige hannhunden: Lommeboken landet like ved en annen lommebok.

Stjålet fra entre
Det viste seg at lommebøkene stammet fra et tyveri fra entreen i et hus i den nærliggende Askeladdveien. Lommebøkenes eiers var en familie fra Østlandet som var på besøk i huset. Men takket være Nico er lommebøkene nå på rekommandert vei tilbake til Østlandet.
– Eierne ble veldig glade da vi ringte og fortalte at lommebøkene var funnet. Det viste seg at det eneste som var forsvunnet fra dem var rundt 500 kroner i kontanter, ellers var både bankkort, førerkort og mynter intakt, sier avdelingssjef Leif Helge Eskeland ved kriminalavdelingen ved Sandnes politistasjon.

Solgte treningsdrakt
Helten selv har for lengst glemt hele historien. Nå er lommebøkene og den gode gjerning bare et vagt minne, i likhet med Craig Flannagan-bildet han vant på basar, treningsdrakten som han også vant på basar men så solgte for halv pris, og til og med i de to konfekteskene han har vunnet.
– Det er liksom bare baller som teller for Nico, nesten hver gang han er ute på tur leter han etter baller, og han starter gjerne et større utgravingsarbeid for å få fatt på det som han mistenker for å være en ball, røper matmor.

 

Her kan du se Nico's morfars mormor  !

 Her er Tim 3 år                    Tim og Nico julen 1991

Her ser du  Tim som ble født  15 februar 1989

som ble 10 år

Familien Wendt 

Carl Johann Christian Jacob Wendt født 9 november 1854 i Neustadt-Glewe/Mecklinburg i Tyskland, død !juli1894 i Sandefjord   Giftet seg med Julie Anette Nilsen, som ble født 12 november 1855 i Skoger i Buskerud, hun døde 26 januar 1939 i Sandefjord .

forfedrene til Lars

Fra venstre ser vi: Jacop Nicolai, Julie Anette, mor til alle disse , Alfred Julius ,Erling Torleif , Louise Ragnhild,  Carl Johan Christian ,Carl Alexander, Halfdan Christoffer. Ragnveig Astrid var ennå ikke født, så bildet er ca fra 1892.

Sammen fikk de alle disse barna  på fotoet, Alfred Julius Wendt som er min  farfar giftet seg med Helene Olsen Gokstad, f. 2 des. 1886, d 22 apr. 1947.  

 

far

Sammen fikk de min far Alf Reincke Wendt f,20 juli 1912 d. 12 nov.1985, han ble gift med min mor  Gerd Margrethe Raastad, f. 20 april 1915.

mor med meg  på fanget og Tor

far og mor fikk  Tor Reincke og meg, Lars

 

 

 

  

 

2 juli 1982  

Jeg har to barn , Ragnhild og Alf Jone

Ragnhild er gift med Finn og de har Daniel og Amalie

Alf Jone  har Tina

ellers er jeg gift med Elsa f. Hana

 

mine barn, svigerbarn,barnebarn og mor og meg               Amalie ble født 11 juli 2001siste skudd på stammen

Ragnhild,Finn,Aina,Alf Jone,Lars,Gerd med Tina og Daniell

De bor i Gudbransdalenmin eldre bror Tor Reincke,med kona Inger

Tor har 4 barn; Alexander Reincke, Christian, Kari Margrethe og Andreas

 

MOR'S FAMILIE

Familien Raastad

min mormormin mormor Helga gift med Halfdan  Hun hadde 4 søstre Sara, Inga,Anni og Ingeborg

 

min morfarmin morfar Halfdan ,konditor i Sandefjord

De fikk 5 barn ; Bjarne Raastad født1913 Mor Gerd Margrethe født1915 , Finn Anders Raastad 1917, Reidun Raastad født1920 og  Ruth Brodahl 1918 

Helga  Otilie Olaussen  født 22juli -1884 død 1934     født i Drammen MOR: Hanna Olaussen FAR: Andreas Olaussen Halfdan Christinus Raastad født 1885 - død 1957 ä
morfars farog mor: Mine oldeforeldre :  Gustav Andor Raastad 1856-1932 giftet seg i 1883 med    Hanna Marie Gogstad født 1855 - 

 Endele ska eg få ta snorkeoperasjon som eg har venta på ,d ska sje på Stord Fylkessykehus (se bildene frå studieturen, eg har våre dr  før )nå i november. D ska fåregå me radiobølge kniv,å d tar 15 minutt ,å di fjerne  någe i halsen min, møje muli litt av drøvelen åg! Så ag får sår hals i ei uga ittepå.Men ka jørr vel d, vist eg får flytta inte maen ijenn ? Så kansje eg får merr enersji åg t å klara  å jørr ting å tang .Så ska du få oppskriftå på å  få snorkeopreasjon  te  din  sengekammerat :Fyste må  du gå te legen din  åsei at du  vill   t  enn  øre,nese ,hals spisjalist. Seie han at du bør  få en snorke test; er de bare å sei at du  vil  til   Voss  og få operasjon med radiobølge elektroder (kniv), hos enn spasjalist  der ,så sende  han  søknaden dit . Det jekk  vel  4 uker, så var jeg til helnattregistrering , det viste seg at eg har et Upper Airway Resistance Syndrom  i øvre del av svelg. Nå ska eg opererast  neste uga, så d  bler mer  om det  då .   D e sygekassen så betale oprasjonen, eg må  betala 400 av reisepenganne   Opprasjonen var  peanuts i forhold til  en uke etter!Hei  , nå er det over, jeg er åpperert  for en uke siden  og har det forferdeligt,det er som jeg har en sur oppvaskfille i halsen ,det klør åg svir, er kvalmen og uvell.  Men nå pusser vi åpp såveromme til  jeg blir frisk , malinga tar til onsdag Forteller om  åprasjonen seinre, når jeg har fått det på avstand .                                  Det tok ei stund før

1måne  itte :  EG SNORKER IKjE NÅ MER !!!!  men der kommer andre lyder 

Etter et år ! Snorker som aldri før ! Men andre ventil liknende lyder ..................?

De har nå slutta med sånne opprasjoner , de fleste var misslykka

 fra en tur  alle barnebarna

Teori er når man vet alt og ingenting stemmer.
Praksis er når alt stemmer og ingen vet hvorfor.
Hos meg  blir teori og praksis forent:
- Ingenting stemmer og ingen vet hvorfor!

meg nest øverst til venstre med GULT belte !1995.svigersåen min under meg

fra Etnemesså i 2000  fra Etne messå

 

se den fine hagen vår! hagen  vinteren 2000

her bur eg

Litt fra  høsten året 2000 

årets avling i 2000

fra oktober 2000

Kristi Blodsdråpen         fra epletreet                             

HER FÅR DU SE ANDRE HOBBYER  :

Denne har jeg malt  denne er i Viste Hageby      denne tilhører Liv Karin

Ting og  tang jeg har malt

den tilhører Sylvi       Dette er en Goggley dukke      

Porselensdukker

Disse porselen dukkene lagde jeg i 1990,malt ,lagd håret,montert  og sydd klærene

Man undres...er det
Bare i Norge....  en pizza kan komme fortere hjem til deg enn en ambulanse.
Bare i Norge.... folk bestiller en dobbel cheeseburger, en stor pommes
frites, og en  cola light.
Bare i Norge...bankene har dørene på vidt gap, men kulepennene lenket til
disken.
Og har du noen gang lurt på;
Hvorfor du må trykke "start" for å slå av PC´n?
Hvorfor den trafikken som beveger seg tregest, kalles rushtrafikk?
Hvorfor det ikke finnes kattemat med musesmak?
Hvorfor ikke sauen krymper i regnvær?
Hvem som tester den nye og bedre hundematen?

 

Vindundermiddel fra et budda kloster i fjellene i Tibet

Knus 150 gr renset hvitløk og bland dette med 1/4 liter
60 % sprit i en lufttett glasss krukke.Settes så i kjøleskap i
10 dager ,sil blandingen og sett det tilbake i ytterlige 2 dager.
Nå tas blandingen i bruk;
1 dag om morningen tas 1 dråpe, middag tas 2 dråper
og 3 dråper til kvelds.
Påfølge 6 dager økes dosen med 1 dråpe, pr. gang slik att til
kvelds dag 6 er det 18 dråper.
Dag 7 om morgenen tas 12 dråper og nå går du ned til 1 dråpe, 
det er dag 10 om kvelden.
Neste morgen tas 15 dråper 
så nå tas det 25 dråper morgen , middag og kveld ,alså 3 ganger 
om dagen ; tiltil det ikke er mer igjen.
Dråpene tas sammen med melk eller vann før et måltid og må
følges nøyaktig.


PS Kuren må ikke gjenntas før det er gått 5 år !

Dette preparatet frigjør forkalkninger og forbedrer mentabolismen,
noe som gjør at man får elastiske bloårer.Man minskerkroppsvekten 
slik at man får igjen sin normale vekt.
Åre knuter oppløses, halsbetennelser kureres og det er gode resultater 
ved hjertesykdommer.Giktsygdommere, eksem,sinusitis,
høyt blotrykk,lungesykdommer, bronkitt, lungebetennelse,
hodeverk, leddgikt og reumatisme-
ALT SKAL FORSVINNE FULLSTENDIG. Kurerer gastratis,mavesår og
hermorider, absoberer alle slags svulster(ut og innvendig) kurerer 
syns og hørsels forstyrrelser,
HELE ORGANISMEN FORNYER SEG !

Denne kuren har jeg prøvd, den er ikke til å anbefale, jeg ble ikke frisk, men bedre, prøv allikevel !

 

Hadde jeg hvert alene i denne verden  hadde det våre enklere  !

        

Live like there is no tomorrow
danse like no one is watching
live like you never been hurt     
  • Har du også mobil ? E du voksen og synes at du e litt for gammal t d ?  Då ska eg lera deg sånn så fjortissanne gjørr, det er nemlig bare trix ,så me alle kan lera !Det heter PREDIKTIVT INPUT ,å er faktisk helt enestående når du først har lært det. Det innebærer at mobilen kontinuerlig bruker en  ordliste til å gjette seg frem til det ordet du har tenkt å skrive .vet man ikke dette og er vant med at fingeren må danse som en hakkespettnebb på tastaturet, blir resultatet middels talt forvirrende !                          Men nå er du en av de som vet det !       

  • du skal bare trykke en gang på hver tast for hver bokstav

  • Du skal skrive sykkel:

  • trykk en gang på tasten 7(husk, bare en , ikke 4 ganger som du er vant med)

  • en gang på 9 for  Y

  • to ganger på tasten 5, for KK

  • Mens du gjør det tror mobilen du skal skrive RYKK,

  • men det er ingenting å bry seg om for når du skriver videre med 

  • 3og 5 for E og L ,

  • Står det SYKKEL  der !

  • Om du lurer på hvorfor det står strek under ordet , så er det fordi du skal kunne endre det.   mer senere 

 
            
  LIKEVEL
  • Folk er urimelige, ulogiske og egosentriske. Vær glad i dem - likevel

  •  

  • Hvis du gjør godt, kommer folk til å beskylde deg for å ha egoistiske baktanker.

  • Gjør godt - likevel

  •  

  • Ærlighet og åpenhet gjør deg sårbar. Vær ærlig - likevel

  •  

  • Det gode du gjør idag, er glemt imorgen. Gjør godt - likevel

  •  

  • De største mennesker med de største tanker, kan bli skutt ned av de minste mennesker med minimal

  • forstand.

  • Tenk stort - likevel

  •  

  • Folk taler høystemt om de svake, men følger de sterke. Kjemp for de svake - likevel

  •  

  • Det du bruker år på å bygge opp, kan bli revet ned på en dag.

  • Bygg - likevel

  •  

  • Gi verden det beste du har, og du får et spark på leggen.

  • Gi verden det beste du har - likevel  

     

    Norges Internett Portal skriver dette om Elsa's hjemmeside:

    Til vår kåring i år 2001 fikk vi inn flere tusen forslag til nominasjon, og 3/4 deler av dem oppfylte kvalitets-kravet. Av de som ble nominert, var det rundt 15% som ikke fulgte regelen om å bidra til kjennskap om konkurransen ved å ha nominasjons-banner på sin side linket tilbake til http://www.No1onThe.Net, og dermed selv gjorde sin deltakelse ugyldig. Under selve kåringen tapte flere sider, som i utgangspunktet var meget bra, gode plasseringer på grunn av døde linker, programmeringsfeil, unødvendigheter som pop-ups og reklame, mangel på kompatibilitet med eldre browsere (nettlesere) og krav til plug-ins.

 

 JAKTLAGET RYPÅ

Asgard, Synnøve,Pam og Aud 

Her er 4 av 6 frå Jaktlaget Rypå

Dette er en aktiv  jente gjeng, som har vierksatt mange kreative og positive ting, de begynte "galskapet" for 4 år siden, deriblant med sang .En god gjeng som trives i sammen og de jakter på ting å tang.

Trivsel for alt å alle.

De har laget en utstilling på Fjotland som jeg ble invitert til å delta i, sammen med andre aktive amatørkunstnere .Derved ble jeg kjent med disse kreative Damene.

Pam Cranner

En dyktig dame som laget de flotteste skulpturer og portretter.

Pam har ;uten om Nordås gård hvor utstillingen gikk av stablen for andre gang den 18 og 19 september 2004

Mange jern i ilden !

 

Hennes arbeider

Her ser du kvinne fra graviditet, fødsel og amming.

 

 

 

Til høyre er Pams første portrett av datteren 

pam's datter

 

 

            

Synnøve Sørskår

protokollholder

Hun har et helt Husmor Tivoli, med det som hører til; toving ; av alt mulig fra hatter til sitteunderlag. nydelige farget  lys, strikk ,vev , tøfler

You name it !

Sondre  er maskot og sønn av Synnøve ,han er en viktig del av laget

 

 

 

                 

Asgard Håversen

En flittig dame , en av dei som kan alt , har tid til alt og som gjør alt !

Nydelige silkesjerf som hun farver selv .syr klær, skinn og mye mer, enorm !Det var Asgerd som sto for det meste av matlaginga  under oppholdet , den var ekxelent !

 .Hun må oppleves !

      

 

 

 

Aud Mærland

Som har disse nydelige hønene, hun lager kranser, strikk og mye annet tekstiler. Humør på topp ? Yez, YEX!

 

de To andre i jaktlaget rypå er May Rassmussen  som har silkemaling og Elisabeth Torgaard.

 

 

                                 

Fra Cafe'en .Aud serverer danskene som kom på visitt                 Fra museums utstillingen til Rypene

 

Her er oppskrift på Jødekakene de serverte i Rype Cafe'en .

Jødekaker basar størrelse

1liter kuturmelk

1kg sukker

1,2 kg hvetemel

250gr smelta smør

3ts hornsalt

Rør ut hornsalt i litt melk .Bland alt godt sammen, Kakene settes på smurt plate med en spiseskje .Strø på perlesukker og kanel. Steikes i ovn i 200grader i 20 minutter .La ligge på platen til de blir kalde, has i tett  boks, da blir de myke og får den rette smak og konsistens.

så til gjeste  Utstillere i 2004

dette er Vesla Saurdal fra Hommersåk, hun maler Porselen , olje bilderog akvareller

                                 

Tom Gallatin

kommer fra Amerika

han har Kvillog tre artikler . Her kan du få laget det du ønsker, som du ser ;stol , bord ,lefsekjelver og til og med nytt kjøkken . Han har spesielt tre han får fra USA.

            

                                         

Torunn Pedersen har Tvedestrand keramikk  Linn Løland

 

 

 

Gunnlaug Løland

med

Tingvann Lefsebakeri

         

Glasshytta med Setesdalen-glass

 

   Ann M. Lein med Akvareller

                     litt frå mine bilder

 

her ser du Nordås

webmaster

 Helseferie i Polen

dette er monsteret som pumper opp salt her står Anne beth og eg under salt kilden ,som er så helse bringende

              Da jeg satt i et lite propellfly over Polen tenkte jeg; hva blir dette slags ferie ?           Vi skulle på helseferie for å løse opp muskler og stive lemmer .Hadde oss med fysioterapeut, tolk og reiseleder, heldigvis var det samme mannen; Vodjek som driver som  fysioterapeut på Ganndal. Jeg reiste med Anne-Beth og Berit , to årvåkne erfarne reisedamer som jeg kunne stole på, resten av gjengen besto av kjekke Sandnes og Hommersåk damer (+ 4 ektemenn), som vi ble godt kjent med .Alle hadde de en å annen skavank , for vi alle fikk  massasje , varme gjørme bad og varme boble/perle bad. 

en jeg traff på trimturenMassasjen besto i oljemassasje fra rumpeballene og oppover til nakken , alt gikk etter system ,for etter noen ganger  husket jeg nøyaktig hva som ville skje . Fingrene var erfarne og med et vist behagelig trykk forsvant all smerte . Hadde du 30 min , så fikk du 30 minutt  + litt extra for hakken. Jeg hadde noen timer med 40 minutter , da tok de også fra  rumpeballene og nedover føttene, begge sider. Det var unge vakre mannlige massører, (damene var noe eldre). Gjørmebad besto i varme pakninger med varm sorpe som ble lagt på de vonde stedene på kroppen, du ble pakka inn i plast og ulltepper .Når det ble så varmt at jeg holdt på å skrike ut at nå er grensen nådd; ble alt så behagelig at du sovna .hele herligheten var over på en halv time. Boblebad har vi jo alle prøvd, men dette var varmtvann  med oljer og mineraler i vannet, veldig avslappende . Boblinga ble økte i styrke og ble sterkere  mot slutten .                                                                            Det var ganske travelt i det hele , for helsehotellet vårt lå i en liten landsby, Ciechocinek, 22 km syd for Torun .   Ciechocinek som ble større etter vert som vi ble bedre kjent der .Kjent med butikker cafeer og apotek .ikke minst det, ja.               Anne Beth var guide på apoteket der, og vi handla !  Det var mengder av store , vakre parker som vi aldri fikk gå gjennom , for de var så enorme. Men vi kunne tatt heste-eller sykkel drosje .Salte vant de ut av jorda og drev salte opp på disse svære tre monstrene med vann .disse kilometerlange tømmer konstrusjone ble bygget i 1824og i 1859  Saltvannet blir pumpet opp til toppen av tårnene og drypper deretter ned gjennom mange meter tykt lag med greiner , så blir luften mettet med salt og  da er det meget helseig og helbredende å innånde . Ja, luften  var veldig lett god å puste i området der, ble aldri andpusten om jeg løp eller trimma .Det fikk jeg en ettermiddag aleine ,de andre  fekk massasje, eller var de i butikker ? 

Her kommer snart mer      

Her sitter vi , meg ,Berit , Edith som er guiden vår og Anne-Beth i Torun ,Torun  nærmeste storby .Kjent for  Nicolausm Copevnikus .Han oppdaget at solen går rundt jorden       Torun har gammel historie helt fra år700. Har nå  205tusen innbyggere ,er mest kjent by etter Krakow ,Gdansk og Warszawa. Byen ble ikke ødelagt  i sist krig, så her er mye bygninger  fra middelalderen .Veldig koselig by med koselige butikker og godt øl på uteplassene !
Her er fra fin resturant i Torun
noen het Kari .......

Noen av de frå Hommersåk

meg i jobb
Kari var bartender en kveld......
 Me jobba litt ågså !

 Min Polske  raudbetsuppe!

I år kan det bli Ungarn!   Se fra  Era' 2 mil utenfor Budapest

  Dette blir neste års helseferie  til Tallin ,Estland  !  

                                                             Vi er 7 som reiser til Fra Mare ,les om det  i Dagbladet 

LIKEVEL

  • Folk er urimelige, ulogiske og egosentriske. Vær glad i dem - likevel

  •  

  • Hvis du gjør godt, kommer folk til å beskylde deg for å ha egoistiske baktanker.

  • Gjør godt - likevel

  •  

  • Ærlighet og åpenhet gjør deg sårbar. Vær ærlig - likevel

  •  

  • Det gode du gjør idag, er glemt imorgen. Gjør godt - likevel

  •  

  • De største mennesker med de største tanker, kan bli skutt ned av de minste mennesker med minimal

  • forstand.

  • Tenk stort - likevel

  •  

  • Folk taler høystemt om de svake, men følger de sterke. Kjemp for de svake - likevel

  •  

  • Det du bruker år på å bygge opp, kan bli revet ned på en dag.

  • Bygg - likevel

  •  

  • Gi verden det beste du har, og du får et spark på leggen.

  • Gi verden det beste du har - likevel

Comments