1.3 Samhandlingsreformen

Redaktør: Geir Lahnstein



Tema: Ber om hjelp til samhandlingsreformen.  
Computerworld, 14. des. 2010. Artikkel ved Nard Schreurs.
For å muliggjøre en smidig overgang til et helsevesen som er flinkere til å kommunisere seg imellom, må det legges til rette en rekke rammeverk fra øverste hold til de minste kommuner og sykestuer. Det krever enda mer papirarbeid. Det vitner for eksempel "Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester" om, som alene teller 490 sider.
Nå må det være nok prat, mener også regjeringen. Under mottoet "Fra ord til handling" oppfordres både befolkningen og spesialister til å komme med sine innspill, med frist 18. januar. Deretter kan byråkratiet kverne videre, slik at det forholdsvis fort kan settes i gang en omfattende omorganisering av helsesektoren.
- Nå har vi noen forslag på bordet med mange viktige virkemidler å få opp kommunikasjonen i helsesektoren, sier statssekretær Ragnhild Mathisen.

Når bredere ut.  
Mathisen overtok denne sommeren etter Roger Ingebrigtsen som "samhandlingsstatssekretær".
- Samhandlingsreformen ble behandlet i Stortinget i vår. Siden har vi jobbet intenst med to lovforslag som skal gjør det mulig å få Samhandlingsreformen i gang fra 1. januar 2012. Vi går "Fra ord til handling".
- Dette er en viktig fase. 18. oktober lanserte vi forslag til to lover. Det ene er "Forslag til ny folkehelselov", og den andre er "Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester".
Departementet gjennomfører også en åpen netthøring som et ledd i arbeidet med ny Nasjonal helse- og omsorgsplan( https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/).
- Vi er opptatte av nye måter å kommunisere på. Vi har tro på at vi greier å nå bredere ut hvis vi benytter denne måten.
Planene og lovene handler om hvordan den fremtidige helse- og omsorgssektoren skal se ut i Norge. Derfor er det viktig at folk sier sin mening. Hvordan ønsker man å kommunisere med helsevesenet? Ønsker man å kunne logge seg inn på spesialisthelsetjenester? På hvilken måte skal vi benytte oss av ehelse?
Besøkstall viser at debatten om Nasjonal helse- og omsorgsplan er et populært nettmål. Allerede har 15.010 unike brukere har besøkt nettstedet, og det har kommet inn 263 høringssvar. De fleste høringssvarene så langt er ifølge Helsedepartementet fra enkeltpersoner – mange er ansatte i helsetjenesten. Flere gir uttrykk for at de syns det er kjekt å få delta i høringen på denne måten.
De mest leste temaene er sykehusstruktur, pleie- og omsorgstjenester etterfulgt av generelle høringssvar.

Tre sentrale punkter.  Mathisen henviser til tre sentrale punkter i Samhandlingsreformen når det kommer til ehelseområdet. Det er ekstra penger, mer politisk styring og nye lover og regler.

- Vi trenger mer nasjonal styring av ehelseområdet i Norge. Opperetting av ehelse-gruppen passer godt i dette bildet.

Regjeringen har også satt av mer penger. I 2011 blir det 50 millioner ekstra.

- Dette er konkret ment for Norsk Helsenett, for en helseportal og for standardiseringsarbeid, forklarer Mathisen. Mange vil hevde at dette er veldig lite penger for å støtte under et så stort prosjekt som Samhandlingsreform. Ser man på andre reformer brukes det mangfoldige hundre millioner, og helsesektoren er fryktelig stor. Hvordan rimer det med tanken på at man vil sette fart på utviklingen?

- Dette er en tydelig styrking av prosessene. Det ligger allerede mye penger i bunn. Dette er bare den siste ekstra summen vi har satt av til ehelse. Potten til ulike samhandlingstiltak er økt med 200 millioner kroner til 580 millioner kroner totalt. Du må heller ikke glemme at dette er penger som er bevilget året før Samhandlingsreformen trer i kraft.

Etter mer styring og mer penger er lovendringer og regelverk det siste av de tre sentrale punktene. Lovendringene vil blant annen medføre funksjonskrav til teknologi, og dermed it-leverandørene, om standardisering. Dermed ligger veien åpen for at spesialisthelsetjenester og kommuner kan få en mer effektiv samhandling.

- Vi er nødt til å legge mer i lovverk på dette området. I fremtiden skal all skriftlig kommunikasjon i helsesektoren skje elektronisk.

En rekke nye ehelse-relaterte prosjekter er på trappene. Les mer på neste side!

NY NETTSIDE: En helseportal skal være på plass før sommeren 2012, og blir en inngangsportal for befolkningen og helsepersonal for helsetjenester på nett, forteller statssekretær Ragnhild Mathisen. (Foto: Leif Kirknes)

 Forskriften om tilgang på tvers har vært på høring, og regjeringen har fått mange tilbakemeldinger fra ulike hold.

- Dette må vi gå grundig gjennom. Derfor tar det tid. Vi håper at forskriften kan tre i kraft med virkning fra 1.07.2011. Målet er helsearbeidere skal få tak i nødvendig pasientinformasjon når de trenger det. Dette er i takt med tiden, teknologi fremmer nye måter å samarbeide på. Det er også en forventning i befolkningen at alt foregår elektronisk. Det gjelder også helsevesenet.

En helseportal, som land som Danmark og Storbritannia har etablert, kan redusere presset på helsesektoren fordi folk lettere får tak i informasjon.

- Det er på ingen måte meningen at den erstatter kloke hoder og varme hender, sier Mathisen.

Regjeringen er i gang med en rekke ehelse-relaterte prosjekter: Utvidelsen av Norsk Helsenett, Eresept, standardiserte meldinger, planer om en kjernejournal, en strategisk ehelsegruppe og automatisk frikort.

- I sommer fikk vi automatisk frikort på plass. Frikortet får man automatisk i posten når grensen for egenbetaling er nådd og pengene igjen når man har betalt for mye. En løsning som er bra for alle.

- Har man ikke it-systemer som snakker sammen, er det vanskelig å ha samarbeid på toppen. Vi må erkjenne at det tar tid, men det er lov å være utålmodig.

Helseportal.  En helseportal, som for eksempel danske Sundhed.dk, skal allerede være oppe neste år, helst før sommeren. Dette er i grunn en inngangsportal for befolkningen og helsepersonal for helsetjenester på nett. Portalen fylles med relevant og kvalitetssikret informasjon, senere med flere tjenester.

- Hvordan skal dere fylle det nettstedet med kvalitetssikret materiell?

- Helsedirektoratet har fått oppdraget med å etablere portalen. De skal også kvalitetssikre det innholdet som skal inn i helseportalen. Vi setter av betydelige midler til dette. Etter at første fase er etablert skal portalen utvikles videre med flere tjenester.

- Vil det være mulig å se sine egne helseopplysninger?

- Vi ser på ting som tilgang til egne resepter, timebestilling hos leger og sykehus og så videre. Men det blir det ikke i første omgang. Vi må først få på plass selve helseportalen. Deretter vil vi legge til byggeklosser og utvide det trinnvis videre.

- Når blir den ferdig?

- Vi har ikke satt noen tidslinjer. I grunn er dette en portal som aldri blir ferdig. Samfunnet utvikler seg, og denne portalen også. Bare se på smarte telefoner og nettbrett som Ipad, det vil skape nye muligheter igjen.

Skal til USA.  På Healthworld i november fulgte statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen med på innlegget til amerikaneren Andy Wiesenthal, om hvordan Kaiser Permanente allerede i 2003 la planene som har ført dem til å bli verdens kanskje ledende helsekjede på samhandling, forebygging og effektiv behandling. Høyres helsepolitikker Bent Høie sa senere at han var glad helse- og omsorgsministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen hørte på.

- Har statsråden tatt noe med i bagasjen fra møtet med Wiesenthal?

- Jeg var selv ikke til stede, men vi anser Kaiser Permanente som et spennende eksempel. Flere fra departementet har vært på studieturer til KP. Helseministeren skal også besøke Kaiser Permanente i januar 2011.

Et av de viktigste tiltakene KP tok, var å sette pasienten i sentrum av helse-forretningsmodellen. Er det noe dere er opptatt av, eller blir helseportalen og andre tiltak i Samhandlingsreformen igjen enveiskommunikasjon ovenfra?

- Vi har stort fokus på pasienten. Det er viktig å lære av erfaringene KP har gjort. Men det er sikkert at vi kan bli bedre på brukervennlighet. Brukerperspektivet står sentralt i Samhandlingsreformen.

- Ulike yrkesgrupper og organisasjoner med særinteresser har stor innflytelse i helsevesenet. Hvordan skal dere få til et bedre samarbeid?

- Sentralt i Samhandlingsreformen ligger det en helhetstenkning, og det er noe helt nytt. Per i dag er spesialisthelsetjenester og kommunehelsetjenester to forskjellige områder. I de nye lovene vil det være krav om samarbeid.

- Hvordan?

- Det blir lovpålagt å inngå samhandlingsavtaler mellom sykehus og kommuner. Dermed legges det mye sterkere krav til at alle må tenke helhet. Pasientene kommer mer i sentrum, blant annen med pasientkoordinatorer. De har kunnskap om behandlingskjeder, og kan følge opp pasientenes forløp.

- Det er fine ord, men tror du det virker?

- Ja! Dette skal underskrives skriftlig. Vi bygger et helseveneset med en helt annen tenkning til grunn, enn det vi har nå.


Tema: Fastlegene må i førersetet.  
Asker og Bærum Budstikke, 27. nov. 2010 v/ Geirr Setekleiv.
Fastlegene må komme med i prosessen rundt samhandlingsreformen og utviklingen på nærsykehuset på helt annen måte enn hittil.  Politikerne i Asker og Bærum har selv intervenert for å komme på banen i en prosess der de føler seg overkjørt og at utviklingen er ute av kontroll. Daglig må fastlegene legge inn pasienter på sykehus, men Bærum sykehus skal ikke behandle alle sammen.  Fordi fastlegene alltid ønsker meget h øy kvalitet på behandlingen til våre pasienter ønsker vi spesialiserte enheter på najsonalt, ja av og til internasjonalt nivå, slik at pasientens sjanser for å overleve eller bli helbredet skal være størst.  Derfor er det helt avgjørende at vi er med i en prosess om hva Bærum sykehus og andre sykehus/leverandører både i 1. og 2. linjetjenesten skal utføre, dersom hensynet til pasienten står i fokus. Vi trenger en akuttfuksjon, en livredende enhet som kan grovsortere og sende pasienten videre til ytterligere oppfølging.  En slik akuttfunksjon kan tillegges Bærum sykehus.  Men i et større helseperspektiv trenger vi større enheter enn det vi har i dag.  Regjeringen legger opp til lokalmedisinske sentra som skal være en tverfaglig arena for samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.  Det er behov for å bygge opp mer solide enheter i kommunen, men «halvannenlinjetjenesten» eller intermediære nivåer vil ikke nødvendigvis bidra til bedre samhandling.  Dette kan skape nye samhandlingsflater og økt samhandlingsbehov for en del oppgaver. Å ruste opp sykehjem ved å forsterke enheten faglig og differensiere tilbudet er en bedre vei å gå.  Større fastlegekontorer som samarbeider med hjemmesykepleie, fysioterapi og spesialister vil også bidra til mer robuste samarbeidsenheter.  Tilgjengeligheten blir bedre, og det blir lettere å koordinere tilbudene. 

Tema: Utfordrer KS til kamp om samhandlingsreformen.  
Kommunal Rapport, 30.september 2010 v/ Jan Inge Krossli.
Kommunalkomiteens leder  Heikki Holmås (SV) beskriver oppfølging av Samhandlinsgreformen som en kamp om makt og penger mellom kommunene og sykehusene.  Det er aldri lett for fagprofesjoner og institusjoenr å gi fra seg opgpaver, slik sykhusene nå skal.  Da er det  ekstremt viktig at de som skal oveta oppavene sier klart fra om hvilke oppgaver de skal ha og hvordan de skal løse dem.  Han understreker at høringsprosessen om å konkretisere Samhandlingsreformen blir svært viktig.  Høringsrunden om lovutkastet MÅ klargjøre  så presist som mulig hvilke konkrete oppgaver som skal overføres til komunnene og hvordan de skal utføres.  Hvis vi kommer ut av høringsrunden uten nå være tydeligee, vil det bety en utsettelse av hele reformen, advarer Holmås. KS har gjort det klart for departementet at de vil gå imot å overføre oppgaver til kommunene uten at ansvaret i forhold til staten fastslås tydelig i loven.  KS avviser departementets forslag om å lovfeste et «sørge for-ansvar»» som altfor passivt, og vil at loven aktivt skal fastslå kommuennes rettslige myndighet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.  Det må også lovfestes en større rett for kommunene til å rekvirere tjenester fra spesialisthelsetjenesten.   Kommunenes nye oppgaver bør i første omgang konsentrers til å gjelde eldre pasienter og kronisk syke, mener KS.  For disse gruppene er potensialet for bedre samhandling særlig stort.  Dette arbeidet kan organiseres i lokalmedisinske sentre eller på andre måter.  KS vil i tillegg at kommunehelsetjensten skal organiseres et hastetilbud til pasienter som midlertidig trenger økt behandling, pleie og omsorg i hjemmet eller i sykehjem.  Tilbudet skal være like enkelt tilgjengelig som innleggelse for øyeblikkelig hjelp i sykehus.  Ansvaret for «utskrivningsklare» psykisk syke og ruspasienter bør ikke overføres til kommuenne før dette er bedre utredet, mener KS.  I St.meld. 47 om Samhandlingsreformen skjøv regjeringen de vanskelige avgjørelsene foran seg, og sa at de nye oppgavene til kommunene skulle «vurderes» videre.  Her er noen av de viktige stridsspørsmålene:  1) Hvillke tilbud skal lokalmedisinske sentre inneholde «før, i stedet for  og etter» sykehusbehanadling?  2) Hvor tydelig skal kommunenens opgpaver og ansvar for helse- og omsorgstjenestene formuleres i lovteksten?  3) Hvordan skal avtalene som skal regulere samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjensten, utformes?  I tillegg er finansieringen av reformen også viktig å avklare.  Regjeringen skal ha lagt fort forslaget om generell medfinansiering for kommunene, som alle høringsinstansene i Stortinget avviste.

Tema: Frustrerte fastleger.  
Avisinnlegg i Asker og Bærum Budstikke, 27.september 2010 v/ Kine Thorsen.
Vi vet enn ikke hvilke funksjoner som skal være på plass fra første januar 2012.  Vi har hørt rykter og antydninger, men vi har ikke vært med på denne kabalen.  De innreder butikker og vareassortimentet uten at man spør kundene hva de vil ha, og vil kundene ha noe annet så blir det køer.  Fastlegene er befolkningens talerør.  Reformen varsler også en strengere kommunal kontroll med fastlegene.  Det har satt sinnene i kok.  Vi sier bare «Huttetu».   I dag kan fastlegene pålegges én dag kommunalt arbeid i uken på legevakt, sykehjem, helsestasjon eller lignende,  Vi har hørt antydninger om at dette kan bli doblet til to dager i uken.  Da skjønner jeg ikke hvordan vi skal ta oss av det vi egentlig driver med, altså pasientene våre og sørge for kontinuitet der.  Så dette er vi imot, veldig imot! sier Setekleiv som heller foreslår flere fast ansatt kommunale leger.  Tillitsvalgte understreker at fastlegene støtter selve formålet med Reformen.  Intensjonen er å skape en bedre overgang mellom  helsetjeneste i kommunen og sykehusene.  Det tror jeg vil bli bedre for folk flest.  Nå er det en slags palestinsk mur mellom sykehusene og kommunene.  Det oppleves som veldig unaturlig, sier Setekleiv.  -  Dette er veldig tidlig i arbeidet, men jeg er klar over at fastlegene føler seg lite involvert og noe av det beror på misforståelser rundt møtedatoer.   Når vi nå setter i gang for fullt er det selvsagt at fastlegene skal ha en sentral plass, sier kommuneoverlge Frantz Leonar Nilsen i Bærum.

Tema: Helsetjenesten nærmere deg.  
Avisinnlegg i Asker og Bærum budstikke 27. september 2010 v/ Kine Thorsen.
Stortingspolitiker Are Heleth uttaler at det i fremtiden blir fære som kan gi meg og min generasjon hjelp når vi trenger det.   Derfor må vi være villige til å se på nødvendige omorganiseringer i helsetjenesten, slik også Samhandlingsreformen er et uttrykk for.  Det settes tærre lrav   toø sa,handling på tvers av sektorgrenser. Helseth ledet dette reformarbeidet i Helse- og omsorgskomiteen til Stortinget som vedtok Reformen 27. april i år. I hovodsak vil vi merke  endringene på fire områder: 19 Kraftig satsning på forebyggende helsearbeid, 2) Pasientbehandling tilbys lokalt der det  er mulig med minst like god  kvalitet som i tradisjonelle somatiske og psykiatriske  sykehus, 3) De ulike niviåene i helsetjenesten skal samarbeide bedre, 4) Sykehusene spesialiseres i enda større grad enn i dag, mens  «alt annet» flyttes ut til kommunen.  Dette er ikke en sparefreform, men en reform for å bruke pengene  riktigere.  Mye av det som gjøres på sykehus i dag kan løses minst like godt i kommunene.  Det betyr en helsetjeneste nærmere der folk bor, påpeker Helseth.  I en kommentar sier samhandlingsdirektør Christine Furuholmen ved Vestre Viken heleforetak at pasienter  må komme  raskere ut i aktiv rehabilitering, samt at flere må slippe å bli flyttet inn på sykhehus hvis de kan få behandling lokalt.  Hun tror eldre, kronikere og mennesker med psykiskel lidelser er de som vil dra størst nytte av reformen.  Utviklingen i medisin og teknologi gjør det mulig å følge opp pasienter i eget hjem, gjerne i kombinasjon med at helsepersonell reiser hjem til pasienten.  Et  eksempel på det er oppfølging av KOLS-pasienter.  Et annet eksempel kan være enda tettere samarbeid om hvilke  pasienter som ksla fp poliklinisk oppflging ppå sykehus, og hvilke som skal få oppfølging av fastlegen.  Med klarere kriterier kan langt flere pasienter få oppfølging av fastlegen.  Det viktige er at spesialisthelsetjenesten ytterligere kan spisse sine spesialisttjenester.  Furuholmen sier at vi er i et paradigmeskifte i pasientsyn.  Samhandlingsreformen tvinger oss i større grad til å tenke utover eget hus og på hva som er til beet for den enkelte pasient.  Asker og Bærum kommuner er godt i gang når det gjelder forberedelser.  I år er det bevilget 1,4 millioner kroner i prosjektmidler til Bråset i Asker og Henie Onstad i Bærmum.  Hensikten er å utvikle de to til lokalmedisinske sentre som skal funger esom bindeledd mellom sykehus og hjem.

Tema: Monsterreform.  
Avisinnlegg i Dagens næringsliv 3. september 2010.
Samhandlingsreformen bygger på tvilsom håndtering av tall og sviktende faglige vurdering.  Fra 2012 skal kommunene overta mye av den behandlingen som hittil har blitt gitt ved norske sykehus.  Regjeringen har bestemt at noen pasientgrupper ikke skal få stilt diagnosen ved et syekhus, men skal legges inn på kommunale institusjoner når de blir syke.  Ikke overraskende er det de eldste det skal gå ut over.  Helsereformen vil medføre reduksjon i kvaliteten på behandlingstilbudet til syke eldre, men det tåkelegges av at man kaller det en «samhandlingsreform». Vi står nå i akutt fare for å skape et dårlig helsetilbud for eldre innbyggere.  Det kan skje fordi kunnskapen er for liten hos sentrale myndigheter.  De vet ikke at alvorlig sykdom hos elde kan ha udramatiske symptomer, og at kravet til avansert medisinsk teknisk utstyr og spesialisert kompetanse øker med økende alder og kompleksitet.  De valgte bort denne kunnskapen da geriatere ikke ble tatt med som rådigere ved utforming av Samhandlingsreformen og at forslaget til denne helsereform ikke ble sendt ut på høring.


Si din mening i tilhørende Blogg


Samhandlingsreformen v/ Bjarne Håkon Hanssen



Tjenestemappen er grunnlaget for infrastrukturen. Lærerens tjenestemappe og sykepleierens tjenestemappe er oppbygd likt - men innholdet er selvsagt helt forskjellig. 
Utvikling og tilpassing av anvendelser skjer i et utviklingsverksted som er basert på tjenestemappenes generiske struktur og funksjonalitet. 
Effektivitet og kvalitet blir sikret når tjenestemappen blir praktisert. 
Piloter skal utvikles på under ett år. Først da - når man kan se og prøve ut infrastrukturen i praksis - kan man ta konkret stilling til vegen fremover. 

Budskap
Som navnet sier bygger St.meld. 47 2008-09 (Samhandlingsreformen) på at bedre samhandling skal være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder framover.  Hovedfokuset i meldingen er et krav om at spesialisthelsetjenesten (les: sykehus) og de kommunale helsetjenester skal kunne gi et bedre samordnet tjenestetilbud til pasienter.  Imidlertid var behovet for å bygge ut en sterk og faglig differensiert førstelinjetjeneste allerede sterkt understreket i en St.meld. 9  1974/75 Om sykehusutbygging m.v. i et regionalisert helsevesen).  Her ble bl.a. det såkalte LEON-prinsippet lansert som innebar at tjenestene skulle bygges ut så nær brukerne som mulig slik at disse kunne motta raske og riktige helse- og omsorgstjenester i deres eget lokalmiljø når behovet måtte meldte seg.   I alle år etter den tid har man hatt et massivt problem når det gjelder samordning mellom første- og annenlinjetjenesten.  Den har vært preget av fragmentering og pasienter er blitt «kasteball mellom etater og offentlige økontorer».
 
Utdypning
Basert på en videreutvikling av Norsk Helsenett vil det fra sommeren 2009 etableres en ny nasjonal enhet for utvikling og drift av infrastruktur for IKT i helse- og omsorgssektoren. Norsk Helsenett vil være bærer av livsviktige helse- og omsorgsinformasjoner om den enkelte pasient.

Meldingen påpeker klart viktigen av å bruke ny teknologi på en fornuftig måte, men er meget sparsom når det gjelder praktisk og konkret eksemplifisering. Vi ønsker kå gi konstruktive innspill på anvendbare tekno-løsninger.  Utdypende stoff om Helsenett finner du i venstremarg på temaområde 2.3

Våre foreslåtte løsninger vil  bli satt inn i en sammenheng  med samhandlingsmeldingens krav. Deretter beskrives et teknisk begrep: «Tjenestemappen» som er "navet" i vårt forslag til  infrastruktur.  Den standardiserte struktur og funksjonalitet i tjenestemappene gir grunnlag for å etablere en enkel og effektiv infrastruktur. 

Infrastrukturen gir også muligheter for å "sy sammen" anvendelser i et elektronisk utviklingsverksted. Dette sikrer at anvendelsene kan "snakke sammen" gjennom overbygninger som knytter anvendelsene sammen. Dette gir også grunnlag for kvalitet og effektivitet i tjenestene.


Si din mening i tilhørende Blogg

Comments