Det var med stor sorg vi mottok den triste meldingen om at Eiolf Olsen døde, svært brått og altfor tidlig.

Vi har kjent Eiolf siden 2005 da vi som foreldre tok initiativet til å etablere boliger for våre barn som er utviklingshemmet. Eiolf og andre i Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune stilte opp, helt og holdent. Tangerudbakken borettslag ble en realitet året etter.

Vi ble gjennom dette arbeidet godt kjent med Eiolf, både som fagperson og som menneske. Vi sa ofte; det er bare èn Eiolf. Han var unik. Som foreldre til utviklingshemmede barn er vi vant til å møte et byråkrati som ikke alltid er like lett å forholde seg til og å samarbeide med. Gjennom Eiolf opplevde vi det motsatte. Gjennom sin stilling i Helse- og velferdsetaten viste han alltid at han holdt seg innenfor rammer han måtte forholde seg til. Han hadde likevel en egen evne til å være kreativ innenfor disse rammene. Eiolf var kunnskapsrik, han hadde ideer og han var handlekraftig. Og han var flink til å kommunisere slik at problemer kom opp til overflaten og ble løst. Han sa innimellom; man kan velge å tenke positivt, ta utfordringer og finne løsninger, eller man kan velge å se alle hindringene og dermed ikke finne løsninger. Eiolf hadde et helstøpt menneskesyn og verdigrunnlag, det var samsvar mellom liv og lære. Han hadde integritet, han var ryddig og fokusert. Dette gjorde han til den profesjonelle fagpersonen han var. Disse egenskapene kom oss til gode når vi sammen arbeidet med pilotprosjektet Tangerudbakken.

Underveis i prosessen om Tangerudbakken ble vi også kjent med mennesket Eiolf som vi satte umåtelig stor pris på. For noen av oss ble han en god venn. Han var alltid imøtekommende. Han var en hyggelig person som med sin lune væremåte og humoristiske sans gjorde samværet med ham til en glede.

Eiolf var en pioner i arbeidet med å skaffe mennesker med funksjonsnedsettelser egen bolig. Han var i gang med flere boligprosjekter basert på erfaringer fra Tangerudbakken. Samme dag som han døde, fikk beboerne i Sognsveien 66 nøkler til sine leiligheter. De fikk aldri takket Eiolf skikkelig for hans innsats.  Vi takker Eiolf for alt det han var for oss, og for hans innsats til beste for våre barn. Våre tanker går nå til hans kone og hans familie.

Beboere og pårørende i Tangerudbakken borettslag

Aashild og Harald Korsgaard


Eiolf Olsen, vår gode kollega og venn, døde uventet mandag 7. juni. Han ble bare 54 år gammel og vi opplever det som ufattelig at han er borte. 

Etter hovedfagstudier i statsvitenskap ved UiO ble han i 1985 ansatt ved Statens institutt for forbruksforskning hvor han hadde ansvar for flere utredninger og prosjekter. I 1992 skiftet han kurs og begynte på Arkitektskolen i Oslo og avsluttet der som sivilarkitekt i 1998. Samme år ble han ansatt i Bolig- og eiendomsetaten, Oslo kommune og har fulgt etaten gjennom flere omorganiseringer til dagens Helse- og velferdsetat. 

Hans kompetanse var uvurderlig i arbeidet med å skape gode boliger og bomiljøer for de mest vanskeligstilte i samfunnet. Ved siden av arbeidet i Helse- og velferdsetaten utførte han flere arkitektoppdrag i Norge, Malaysia og New York. 

Savnet Eiolf etterlater seg er både faglig og menneskelig. Med sin enorme kunnskap på feltet satte han sitt preg på det boligsosiale arbeidet i Oslo kommune og nasjonalt. Han gjorde en fremragende jobb med å skape funksjonelle og gode boliger for utviklingshemmede og hadde evnen til å møte alle samarbeidspartnere og fremtidige beboere med den samme åpenhet og vennlighet. Eiolf var en kollega som tok vare på andre, han var tillitsvalgt i Samfunnsviterne og Akademikerne og du visste alltid at du kunne gå til ham. Lojal og rakrygget er ord flere har beskrevet ham med. Eiolf var alltid der med morgenkaffe, en liten prat om noe interessant, en god latter eller en treffende bemerkning. Han var et oppkomme av kunnskap, noe som kom godt med i fredagsquizen. Mange av oss har fått ta del i hans opplevelser, fotografier og kunnskap om målet for hans mange reiser til Malaysia, USA og andre steder i verden. Kolonihagen var et annet hjertebarn og sommerbolig for ham og Woon; her var det åpent hus med tid for både selskapelighet, hagearbeid og stille stunder. 

Vi er mange som kommer til å savne ham og som har mye å takke for både faglig og personlig. 

Våre tanker er hos Woon og familien. 

Hilsen, 

Venner og kolleger i Helse- og velferdstaten Gyda Berg, Ellen Kobro, Unni Schmidt Gusrud 


Publisert i Aftenposten og Stavanger Aftenblad