Fagstoff‎ > ‎

Fotografiets historie fram til 1850

Veileder

Utviklingen av fotografiet begynner for alvor å skyte fart mot midten av 1800-tallet. Utviklingen skjer på mange områder, og en rekke oppfinnelser avløser og utfylller hverandre. Her gjengis kun noen høydepunkter i fotografiets tekniske utviklingshistorie.

Les også om hvordan bruken av fotografiet (før 2. verdenskrig, og etter 2. verdenskrig).

1011
Ibn al-Haytham utgir sitt verk om optikk" Kitab al-Manazir". Verket var på hele syv bind, og introduserer i tillegg til en rekke observasjoner av optiske fenomen det som senere ble kalt vitenskapelig metode
 
1490 -
1500-tallet
Leonardo da Vinci og senere Giambattista della Porta (som også beskrev hvordan man kunne bruke konvekse linser) skapte forutsetningene for en praktisk anvendelse camera obscura (hullkamera).

1550 Laterna magica (magisk lampe). På 1800-talet var det vanlig å få besøk av reisende som holdt fremvisninger med et stort utvalg av bilder. Noen av disse hadde spesielle effekter ved at et annet bilde kunne gli eller rotere over hovedplaten.

Apparatet projiserte et transparent bilde på en flate og er dermed forløperen til lysbildefremviseren.

Foto av ei laterna magica med bilde klart.
1500-tallet Det ble konstruert camera obscura som var store rom man kunne gå inn i.

www.vermeerscamera.co.uk/pictures/chap1_r1_c1.jpg” inneholder feil, og kan derfor ikke vises.
Camera Obscura

Fotografering med hullkamera

Se et camera obscura i "storformat" Trondheim
1600-tallet Man konstruerte små, mobile kasseformede camera obscura med linser og speil. Bildene ble projisert på en glassplate på oversiden av den transportable kassen, slik at kunstneren kunne få perspektivet rett når han skulle skissere et landskap.



1727

Fra gammel tid har det vært kjent at noen stoffer forandret seg når de ble utsatt for lys. Opp gjennom århundrende har mange vitenskapsmenn forsøkt å kontrollere disse prosessene, noe som lyktes for den tyske anatomiprofessor J. Schulze, som påviste sølvsaltenes lysfølsomhet eksperimentelt.


Verdens største bilde,
og ditto hullkamera
1799
Thomas Wedgwood forsøkte å fiksere bilder i camera obscura ved hjelp av lysfølsomme stoffer. Siden apparatet ikke klarte å eksponere papiret tilstrekkelig til at det satte avtrykk, ga han opp forsøkene. Han lagde imidlertid fotogrammer av blader og lignende ved å impregnere papir med sølvnitrat og belyse det i solen. Men han klarte ikke å gjøre lystegningene holdbare.  
1807 Camera lucida. Innretning til avtegning av gjenstander i naturen. Med hånden tegner man opp den forminskede prismatiske bildet.

Optics of Wollaston camera lucida
1812 Joseph Nicéphore Niépce beskjeftiget seg med sølvsaltenes lysfølsomhet til fremstilling av bilder. Oppfinnelsen kalte han heliografi.

 
1819 Sir John Herschel oppdaget natriumtiosulfat, det fiksermiddelet vi fremdeles bruker. 20 år senere lanserte han også begrepene "fotografi", "positiv" og "negativ".

 
1827 Joseph N. Niépce lagde det som kan kalles verdens første fotografi ved å sette en lysfølsom tinnplate i et camera obscura og la det stå i vinduskarmen rundt åtte timer.

Den lange eksponeringstiden ser vi igjen på skyggene som finnes på begge sider av gaten som var motiv for bildet.

Fotoplaten av tinn ble dekket med asfalt, oppløst i lavendelolje. Asfalten ble hard på de stedene der den ble påvirket av lyset, mens de mørke partiene i bildet forble oppløselige og ble vasket vekk med terpentin. Resultatet ble et holdbart positivt bilde der de lyse partiene ble fremstilt av asfalt og skyggepartiene av bart tinn.
J.N. Niépces første fotografi fra 1826
Mer om det første fotografiet
 

Niépces mål var egentlig å komme fram til en prosess som gjorde ham i stand til å lage en plate som skulle kunne brukes til litografisk tykk. Niépce kalte den prosessen som han kom fram til for heliografi (helios = sol, grafi = skrive). Teknikken han brukte innebar at bildene måtte eksponeres et sted mellom 8 og 20 timer, noe som selvsagt kun gjorde det mulig å fotografere objekter som var i ro.

 

Niépce var også den første som konstruerte og bygde et kamera med belg og irisblender.

Niépce døde før han kom fram til en metode som kunne brukes, men arbeidet ble videreført av Louis Daguerre. I 1839 kunne Daguerre lansere en metode som han kalte daguerrotypi, hvor han brukte en kobberplate med sølvnitrat som eksponeres inne i et kamera. Denne platen ble eksponert samtidig som kvikksølv ble varmet opp slik at dette fordampet. Kvikksølvdampen kondenserte på de stedene på den fotografiske platen hvor lysintensiteten var størst. Etterpå måtte bildet fikseres ved å dyppe det i en sodiumsulfid-løsning.


Både heliografi og daguerrotypi endte opp med positive bilder som ikke kunne kopieres. Selv om prosessen ble forbedret, ved at man tok i bruk kamera med linser i stedet for camera obscura (hullkamera), og mer lysfølsomme plater, klarte man ikke å oppnå kortere eksponeringstider enn rundt ett minutt.

 


Bilde av kardinal Georges D'Amboise, 1827. Ref
Daguerrotypi
Kameraløsning for daguerrotypi

1834 William Henry Fox Talbot var en engelsk vitenskapsmann som gikk i gang med en rekke eksperimenter der han brukte et camera obscura, han videreutviklet en fotografisk teknikk oppfunnet av Thomas Wedgwood der et stykke papir ble gjort lysfølsomt ved hjelp av en sølvnitrat- og en jodkalium-opløsning. Papiret ble deretter eksponeret mens det fremdeles var fuktig og deretter fremkalt og fiksert straks det var ferdig eksponert. Resultatet var et papirnegativ som ble behandlet med flytende bivoks slik at det ble mer gjennomsiktig og kunne brukes til å lage positive kopier.

Fox Talbots første bilder var kontaktkopier av planter, men en gang mellom 1835 og 1839 greide han å lage et negativ på papir, som han deretter kunne bruke for å lage en positiv kontaktkopi.

Miss Horatia Feilding, half-sister of Talbot, playing the harp, c. 1842
1839 Den fotografiske prosessen til Joseph Nicéphore Niépce og Louis-Jacques Mandé Daguerre offentliggjort. Prosessen blir kalt daguerreotypi. En forsølvet plate med et lysfølsomt jodsølvsjikt ble belyst i ca 20 minutter i et camera obscura. Platen ble deretter fremkalt og fiksert. Den ble forseglet under glass i en eske for å unngå oksidasjon. Bildet er et negativ, men pga speileffekten fremstår det som positivt.

L’Atelier de l'artiste. An 1837 daguerreotype by Daguerre.
L’Atelier de l'artiste.
Et daguerreotypi fra 1837.
1841

Talbot tok ut patent på sin kalotypiprosess der et bilde ble eksponert på saltpapir og deretter fremkalt med gallussyre.

Fram til 1851 var kalotyi den eneste negativ/ positivprosessen i bruk, men prosessen ble ikke særlig utbredt. Kalotypiet bleknet raskt, og de eneste som fikk til perfekte resultater var Talbots eget kalotypi-verksted.

Talbots metode fikk hard konkurranse fra daguerreotypien, både fordi prosessen var komplisert, og fordi Daguerres løsning gjorde det mulig å gjengi finere detaljer. Et annet, ikke uvesentlig poeng var at den franske stat hadde frikjøpt alle patentrettighetene til daguerreotypien, noe som betød at denne teknikken kunne benyttes gratis. 

First photograph including a person, by Daguerre, 1838 or 1839
Verdens første fotografi med en person i bildet, tatt av Daguerre, 1838 eller 1839
1844
Talbots løsning var imidlertid den som viste seg å ha fremtiden for seg: kalotypi ble forløperen for de fotografiske metodene som fikk størst utbredelse i forrige århundre.

Fox Talbot gjorde en rekke fotografisk oppfinnelser, blant annet var han også den første til å benytte blitz-fotografering ved å sette fyr på magnesiumpulver.
1847
David Brewster sto bak en rekke optiske oppdagelser, blant annet utviklet han stereoskopet, en innretning sin utnytter at synssansen vår registrerer to lett forskjøvete synsinntrykk av ett og samme utsnitt som et tredimensjonalt bilde. To fotografier blir tatt med øyeavstand, og når man ser på dem i et stereoskop, skapes romvirkningen.


1850 Louis Desiré Blanquard-Evrard oppdaget albuminpapiret – papir bestrøket med eggehvite og deretter gjort lysfølsomt. Eksponeringen varte til man hadde oppnådd den ønskede svertingen. Dette kopieringsmaterialet ble brukt fram til 1900tallet og fungerte utmerket sammen med en annen oppfinnelse fra samme tid; våtplaten. Papiret gjorde det mulig å lage nyanserike fotografier.

Se "In the Eye of the Camera 1840 - 1867 "

Les mer om den tekniske utviklingen etter 1850.


Innhold

    Ingen overskrifter.

    Temaer - Teori