Fagstoff‎ > ‎

Filformater

Veileder

Bitmap- versus vektor-grafikk



Bitmap-bilder passer godt for fotografiske bilder (Wikipedia )
Bitmap / punktgrafikk er et engelsk uttrykk som direkte oversatt betyr et "kart over biter" og betegner en gruppe grafikkformat for en datamaskin. Bitmap passer godt for fotografiske bilder, og er delt opp i et finmasket nett av rekker og kolonner. Hvert element i en gitt rekke og gitt kolonne kalles for et piksel og har sin egen spesifikke farge. Hvis man forstørrer et utsnitt ser man tydelig at det består av små fargeblokker (piksler).

Eksempel på bitmap-formater er BMP, JPEG, TIFF, GIF, men det finnes en rekke andre bitmap- eller raster-formater med forskjellige egenskaper.

Vektorgrafikk er motstykket til punktgrafikk. Det visuelle uttrykket skapes ved hjelp av geometriske figurer og fargeoverganger. Mens punktgrafikk i sin enkleste form er et rutenett med en bestem fargekode i hver rute, er vektorgrafikkens tegn og figurer definert slik at skalering kan foretas ubegrenset uten tap av kvalitet, samtidig som informasjonsmengden på datafilen, som styrer hvordan bildet skal vises på skjermen, er relativt liten.

Vektorgrafikk benyttes ofte til strektegninger, illustrasjoner og symboler som skal tolkes entydig, spesielt hvor budskapet skal presenteres på flere medier. Derimot vil, for eksempel, et fotografisk bilde med alle sine nyanser ikke la seg representeres ved vektorisering.

Vanlige formater som lagrer vektorgrafikk er PDF , EPS, WMF, SVG med flere.

Et annet eksempel på bruk av vektorgrafikk er skrifttyper eller fonter. Skrifttypene lagres ofte som TrueType (*.TTF) eller PostScript (*.PFM). Bildebehandlingsprogram benytter gjerne en kombinasjon av punktgrafikk (til selve bildet) og vektorgrafikk (tekst og former), som så kan konverteres til ulike formater.

JPEG

Image:Phalaenopsis JPEG.jpg

Bildet er komprimert mer og mer fra venstre
mot høyre.
Til høyre ser vi tydelig hvordan JPEG-formatet
deler inn bildet i 8x8 piksler (Wikipedia )
JPEG (Joint Photographic Experts Group) er et komprimeringsformat med støtte for CMYK, RGB og 8-bit sort, men ikke Alpha-kanaler (masker).

JPEG (gjerne forkortet til JPG) bruker en komprimeringsmetode med kvalitetstap. Til gjengjeld blir filene oftest mye mindre enn ved bruk av bildeformater som bruker komprimeringsmetoder uten kvalitetstap. JPG blir ofte brukt ved lagring av digitale fotografier, spesielt fotografier til bruk på Internett.

 

Komprimeringsmetoden til JPEG gjør det lite egnet til lagring av tegninger med skarpe kanter eller linjer. Ved lagring av slike typer bilder brukes vanligvis bildeformatene PNG eller GIF, som lagrer bilder uten kvalitetstap.

 

TIFF

TIFF (Tagged Image File Format) er et filformat som ble utviklet av desktop-publishing-leverandøren Aldus i  1983. Dette filformatet har fått stor spredning og er i dag støttet av så godt som alle programmer som brukes til bildebehandling.

TIFF lagrer i utgangspunktet bildeinformasjonen uten kvalitetstap, noe som betyr at filene blir ganske store. Fordelen er at filene kan åpnes og editeres og lagres igjen uten kvalitetstap som skyldes gjentatt komprimering. Et JPG-bilde vil til sammenligning forringes hver eneste gang det blir endret og lagret på nytt.

TIFF støtter multiple page, dvs. at en fil kan inneholde flere sider med bilder, noe som gjør det mulig å lagre mangesidige elektroniske dokumenter som en enkelt TIFF-fil.

I digital bildebehandling har TIFF vært et mye brukt format for å lagre behandlete originaler, dvs filer som man senere kan tenkes å gjøre endringer i. I dag kan en rekke programmer jobbe med utgangspunkt i råfiler og kun lagre endringene, noe som minsker behovet for TIFF. Ofte bruker vi imidlertid flere programmer og da er TIFF et velegnet format for å utveksle bildeinformasjonen uten kvalitetstap. Siden formatet er støttet av så godt som alle leverandører er det også velegnet til arkivering av bilder.

 

GIF



GIF er et format som gjør det mulig å
lagre en serie bilder som animasjon.
GIF (Graphics Interchange Format) støtter kun "Indexed Color" (dvs 8-bit, altså 256 farger per piksel).

GIF er et bitmap-bildeformat som bruker en palett med opp til 256 forskjellige farger fra 24-bit RGB-fargerommet. Formatet ble introdusert av CompuServe i 1987 og har siden blitt brukt i stor utstrekning, spesielt på World Wide Web. Formatet støtter også animasjon og tillater også separate paletter på 256 farger for hvert bilde.

 

PSD

PSD er standard filformat for Adobes Photoshop og det eneste formatet, ved siden av Stort dokumentformat (PSB), som støtter de fleste funksjonene i dette programmet.

En PSD-fil kan lagre bilder med 16 biter per kanal og 32 biter per kanal. Også HDR-bildet (High Dynamic Range) kan lagres som PSD-filer.

 

PNG

Image:PNG transparency demonstration 2.png

Et PNG-bilde med 8-bit transparent kanal lagt over en sjakk-
brettbakgrunn for å angi transparentheten. (Wikipedia )
PNG (Portable Network Graphics) er et patentfri alternativ til GIF brukt på Internett. PNG er imidlertid mye mer anvendelig fordi det støtter opp til 24-bits fargedybde. I tillegg kan hvert piksel i et PNG-bilde inneholde grader av gjennomsiktighet (det som på engelsk betegnes som alpha transparency). Med PNG kan en altså "blande" farge og gjennomsiktighet, mens pikslene i et GIF-bilde enten er farget eller gjennomsiktig.

 

PNG-formatet er best anvendelig til bilder som har store felter med helt lik farge. I slike tilfeller gir PNG-formatet  mindre filstørrelse enn fotoformatet JPEG. Dersom man bruker PNG-formatet på fotografier vil filstørrelsen bli relativt stor.

 

 

RAW

 
.raf (Fuji)
.crw .cr2 (Canon)
.tif .kdc .dcr (Kodak)
.mrw (Minolta)
.nef (Nikon)
.orf (Olympus)
.dng (Adobe)
.ptx .pef (Pentax)
.arw .srf (Sony)
.x3f (Sigma)
.erf (Epson)
.mef .mos (Mamiya)
.raw (Panasonic)
.r3d (Red)
RAW, eller råformat, er et digitalt bildeformat som består av rådata direkte fra kameraets bildebrikke. De fleste litt avanserte digitale kamera kan lagre bilder i råformat. Formatet gjør det mulig å gjøre en rekke justeringer i etterkant uten kvalitetstap.

Kamera med støtte for RAW lagrer metadata om blant annet hvitbalanse, fargemetning, kontrast og oppskarping. Disse dataene lagres isolert fra selve bildeinformasjonen, slik at de kan hentes fram og korrigeres i etterkant.

Ulempen med å benytte råformat er at filene blir store, gjerne 5-10 ganger større enn en tilsvarende JPEG-fil av det samme motivet. RAW-filene er dessuten ofte spesifikke for hver enkelt kameraprodusent, og det kreves spesiell programvare for å kunne lese og konvertere filene til redigerbare formater. Canon lagrer for eksempel sine rådata i formatet .cr2 mens Nikons format bruker filforlengelsen .nef.

OpenRAW ble startet opp for å informere om problemet med lukkede RAW-filer og arkivering. Målet er å få de store kameraprodusentene til å åpne RAW-formatene sine.  Adobes DNG oppfyller mange av kriteriene, men er altså eid av Adobe.
 
 

DNG-formatet (Digital Negative)

DNG-formatet (Digital Negative) er et ikke-proprietært format for lagring av RAW-filer. Formatet er utviklet av Adobe for å lagre bilder i deres Camera RAW, men ettersom DNG-metadata er offentlig dokumentert kan andre produsenter implemntere støtte for formatet. Et gratisprogram som Gimp har dermed støtte for dette formatet. Dette gjør DNG til et relativt trygt valg for bildearkivering.

 

Metadata for justeringer i bilder som er lagret som DNG-filer, kan bygges inn i selve DNG-filen. DNG brukes av Leica og Hasselblad, og kan velges dersom man fotograferer med Pentax sine speilreflekskamera.
 
 

Andre relevante bildeformat


PICT
PICT er et filformat primært for Macintosh platformen. PICT støtter RGB med Alpha-kanal, eller Indexed Color, sort (1- eller 8-bit) uten Alpha-kanaler.

BMP
BMP er standard bildeformat i Windows. PICT er tilsvarende format for Macintosh. BMP støtter RGB, Indexed color og gråtone, men ikke Alpha channels.

Windows Bitmap eller Bitmap Image var standard filformat i Microsofts bildebehandlingsprogram Paint inntil Windows Vista kom ut og JPG-formatet ble standard i stedet. BMP støtter flere fargedybder (bits per piksel): Monokrom punktgrafikk (1-bits), 16-fargers punktgrafikk (4-bits), 256-fargers punktgrafikk (8-bits), 65 536-fargers punktgrafikk (16-bits) og 16,7 millioner-fargers punktgrafikk (24-bits).


PDF
PDF (Portable Document Format) er utviklet og eid av Adobe. Formatet er laget for å være plattformuavhengig, dvs at det finnes PDF-lesere for alle operativsystemer. PDF støtter både vektor og bitmap samtidig som det har funksjoner dokumentsøk og elektroniske linker.

 

 


MPEG (video/lyd)

MPEG (Moving Picture Experts Group) er blant annet et videoformat og en standard for videokomprimering. DVD-filmer er lagret i MPEG-2-komprimert format, mens Blu-ray og HD DVD blir komprimert med VC-1, MPEG-2 eller H.264.

MPEG har definert en rekke videoformater med tilhørende lydformater, blant annet populære MP3.

MPEG-1

MPEG-1 ble standardisert på begynnelsen av 1990-tallet, og er stort sett utdatert nå ettersom bedre og mer effektive måter å behandle video på har kommet. Kvaliteten på en vanlig MPEG-1-film er omtrent som på en VHS-videokassett. MPEG-1-standarden inneholder også standarden på det svært populære lydformatet MP3; navnet står for "MPEG audio layer 3". MPEG-1 støtter kun progressiv video, dvs. at alle linjene i bildet tegnes opp sekvensielt. Dette i motsetning til interlaced video, der annenhver linje vises av gangen, men skjermen oppdateres dobbelt så fort. MPEG-1 brukes på video-CDer., og kan spilles på de aller fleste datamaskiner uten spesielle kodeker eller filtre installert.

MPEG-2

Denne standarden brukes av DVD-filmer og SVCD-er (supervideocd) og av enkelte digitale TV-signaler.

MPEG-4

Dette er den nyeste standarden fra MPEG, og har blitt utviklet med tanke på fremtidens HD-medier, blant annet HDTV, Blu-ray og HD-DVD. MPEG-4-standarden består av mange deler.

 

AVI (video)

AVI (Audio Video Interleave) er et format som hovedsaklig brukes til å vise film på PCer. AVI har både lydspor og videospor, og ble utviklet av Microsoft i 1992 i forbindelse med utviklingen av Windows. Formatet er på mange måter foreldet foreldet, men er fortsatt relativt mye brukt. Både divx og xvid er kodeker som gjør at AVI-filen kan ta liten plass samtidig som lyd- og bildekvaliteten er god. Derfor er det fortsatt populært, særlig blant fildelere.

Tekniske detaljer

Kilde Wikipedia

Format Raster / Vector Color depth Trans­parency Ani­mation Layers Color manage­ment HDR format
AGP Raster 32 Yes No Yes No No
AI Vector & Raster 1, 8, 24, 32 (multiple palettes ?) Yes No Yes Yes No
CDR Vector & Raster 1, 8, 24, 32 (multiple palettes) Yes No Yes Yes No
CPC Raster 1 No No No No No
EXR Raster 16 - 128 (floating-point) Yes No No Yes Yes
GIF Raster 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 Yes Yes Yes No No
HD Photo Raster 1, 2, 8, 16, 24, 32, 48, 64, 128 (floating-point) Yes No No Yes Yes
ILBM Raster 8-bit, 24-bit No Yes,
No No No
IMA Raster 8-bit, 16-bit integer, 32-bit floating-point Yes No No Yes Yes
JPEG Raster 8-bit (greyscale), 12-bit, 24-bit No No No Yes No
JPEG 2000 Raster 8, 16 (greyscale) Up to 48-bit color? Yes No No Yes No
PCX Raster 1, 2, 4, 8, 24 No No No No No
PGF Raster greyscale: 1, 8, 16, 31; color: 12, 16, 24, 32, 48 Yes No No No No
PICT Raster & Vector 1, 2, 4, 8, 16, 24, 32 Yes No No ? No
Pixel Raster 1, 4, 8, 16, 24, 32 Yes Yes Yes Yes Yes
PLD Vector & Raster 1, 4, 8, 16, 24, 32, 48, 64 Yes Yes Yes Yes Yes
PNG Raster 1, 2, 4, 8, 16, 24, 32, 48, 64 Yes No No Yes Yes
PPM Raster Up to 16 No No No No No
PSD Raster & Vector 1, 2, 4, 8, 16, 24, 32, 48, 64 Yes Yes Yes Yes Yes
PSP Raster & Vector 1, 2, 8, 16, 24, 32, 48 Yes No Yes ? No
SVG Vector 24, 32 Yes Yes Yes
No N/A
TGA Raster 1, 2, 4, 8, 16, 24, 32 Yes No No No No
TIFF Raster & Vector 1, 2, 4, 8, 16, 24, 32 Yes No Yes Yes Yes