Dokumenter‎ > ‎

Anders Behring Breivik Rettspsykiatrisk Erklæring 2012-04-10

2012-04-10 Psykiatriske Rapport om Anders Behring Breivik


Rettspsykiatrisk erklæring

til Oslo tingret



Avgitt 10.04.12 i henhold til oppnevning den av 13.01.12

Sak nr. 11-188627MED-OTIR/05

Sakkyndige:

  1. Overlege, spesialist i psykiatri, Terje Tørrissen
  2. Spesialist i psykiatri Agnar Aspaas.

Observanden.

Navn: Anders Behring Breivik.

Adresse: Ila fengsel og forvaringsanstalt, Jøssingveien 33, Pb. 150, 1332 Østerås

Sivilstand: Ugift.

Yrke: Arbeidsledig.



Observanden er tidligere judisielt observert.

Observanden er tidligere straffet.



  1. Formalia
  2. Generelle bemerkninger
  3. Mandat
  4. [utelates]
  5. Utdrag av sakens dokumenter
  6. Påtegningsdokumenter (Regjeringskvartalet)
  7. Kliniske us., prøver og sakkyndig uttalelse (Jørg Mørland)
  8. Avhør av siktede
  9. Manifestet (har ikke eget dok. nummer)
  10. Økonomiske forhold
  11. Avhør av familie m.fl.
  12. Avhør av venner/kjente/bekjente m.fl.
  13. Avhør av vitner/fornærmede, diverse
  14. Helseopplysninger, komparenter
  15. Tvungen observasjon etter straffeprosessloven §-167
  16. Om ideologi, historie og politikk
  17. De sakkyndiges undersøkelse av observanden
  18. Supplerende undersøkelser
  19. Psykometri
  20. Sammendrag
  21. Diagnostisk vurdering
  22. Besvarrelse av mandat
  23. Forbehold i den rettspsykiatriske erklæringen
  24. Konklusjon



1. Formalia

Oslo tingrett har i medhold av straffeprosessloven § 165, jf. § 138, oppnevnt spesialist i psykiatri Terje Tørrissen og spesialist i psykiatri Agnar A spaas som sakkyndige for å foreta rettspsykiatrisk undersøkelse og avgi rettspsykiatrisk erklæring om sikted. Anders Behring Breivik. Oppnevning og mandat fremgår av tingrettens brev av 13.01.12. Frist for å avgi skriftlig uttalelse er satt til 10.04.12.


1.1. De sakkyndige.

Sakkyndig 1: Terje Tørrissen, spesialist i psykiatri 2002. Sakkyndige har utført rettspsykiatrisk arbeid for retten siden 2002.

Sakkyndig 2: Agnar Aspaas, spesialist i psykiatri i 1991, rettspsykiatrisk arbeid for retten siden 1988.


1.2. Habilitet.

De sakkyndige er ikke beslektet eller på annen måte forbundet med observanden. De har aldri hatt befatning med observanden i behandlingsammenheng. De to sakkyndige kjenner ikke hverandre fra før og har ikke tidligere samarbeidet om erklæringer. Tingretten har gått gjennom forhold som kan ha betydning for oppnevnelsen. Det har ikke fremkommet opplysninger som skulle tilsi at de sakkyndige er inhabile. Det er i samme sak avgitt full rettspsykiatrisk undersøkelse av overlegene Synn. Sørheim og Torgeir Husby. Tingretten har ikke funnet forhold som skulle tilsi at de nyoppnevnte sakkyndige er inhabile i forhold til de to andre sakkyndige eller til medlemmer av den rettsmedisinske kommisjonen. Det har heller ikke kommet innvendinger mot de sakkyndige fra partene.



2. Generelle bemerkninge.

De sakkyndige bygger sine vurderinger på saksdokumenter og egne undersøkelser. De sakkyndige har først gjennomført samtaler hver for seg; deretter er det gjennomført fellessamtaler. Det er gjennomført psykometrisk testing, og det redegjøres for dette i eget avsnitt. Observanden samtykket skriftlig til utlevering av journaler fra fengsels- og spesialisthelsetjeneste. Disse dokumenterer innhentet, gjennomgått og resymert.

De sakkyndige har vurdert om det er nødvendig å gjennomføre egne samtaler med komparenter, men er kommet til at vitneforklaringer fra de aktuelle personene inneholder tilstrekkelig informasjon. Observanden anket over oppnevnelsen til lagmannsretten og høyesterett. Klagen hadde ikke oppsettende virkning. Anken ble avslatt av begge instanser, og de sakkyndige fortsatte sitt arbeid.

Oslo tingrett besluttet (saksnummer 11-188627MED-OTIR/05) gjennomført tvungen rettspsykiatrisk observasjon etter straffeprosesslovens § 167 i inntil 4 uker etter ønske fra de sakkyndige. Observasjonen ble av sikkerhetsmessige grunner bestemt gjennomført på Ila fengsel og forvaringsanstalt, og selve arbeidet ble utført av et tverrfaglig team fra regional sikkerhetsavdeling (RSA) Dikemark. Observasjon pagikk i tidsrommet 290212-210312. Rapport fra RSA er gjengitt i eget avsnitt.

De sakkyndige innser at erklæringen er blitt svært lang og den/ed tung å lese. Lengden skyldes dels det enorme etterforskningsmaterialet. Et fyldig sammendrag av dette er vurdert som nødvendig på grunn av sakens spesielle karakter og alvorlighet. Ogsa omstendighetene rundt oppnevnelse av nye sakkyndige tilsier spesiell grundighet med hensyn til dokumentasjon av de utredninger og vurderinger som er gjort.


2.1. Handlingstidspunkt versus observasjonstidspunkt

Det kan hevdes at en observasjon gjort kort tid etter en påklaget handling kan være mer valid enn en observasjon gjort på et senere tidspunkt.

Dokumentasjon i denne saken er meget omfattende, med mange avhør av observanden (dokumentert med lyd/bilde) samt avhør av vitner og komparenter. Nye saksopplysninger har kommet til underveis, frem til 04.04.12. Dessuten foreligger helseopplysninger fra fengselshelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste fra hele fengslingsperioden. Denne informasjon gjør at de sakkyndige, i tillegg til egne samtaler, har et fyldig observasjonsgrunnlag som kompenserer for manglende nærhet i tid til de påklagede handlinger. Det foreligger også materiale fra tre ukers observasjon i institusjon. De sakkyndige mener derfor at observasjonsgrunnlaget ikke er vesentlig dårligere enn det ville vært i tiden like etter de påklagede handlinger. Hendelsene 22. juli utløste sterke reaksjoner i det norske samfunn. De sakkyndige ser ikke bort fra at noe avstand i tid kan ha vært en fordel ved det rettspsykiatriske arbeid.

Et sentralt spørsmål er om observanden i samtaler med de sakkyndige har tilpasset seg det han til enhver tid har visst om sakskomplekset, etterforskningen, den tidligere rettspsykiatriske rapporten m.m. For å vurdere dette har man sammenlignet hans uttalelser til de sakkyndige i februar/mars 2012 med det som fremkommer den første tiden etter pågripelse (dokumentert ved avhør festet på DVD), samt hans uttalelser til helsetjeneste og tidligere sakkyndige i juli/august 2011. Den foreliggende dokumentasjonen indikerer at observanden, etter at han fikk tilgang til medier, har moderert sine utsagn, kanskje som en strategisk tilpasning til det han antar tjener hans sak. De sakkyndige har derfor måttet vurdere hans uttalelser i lys av det han tidligere har sagt.

For å gjøre en uavhengig gjennomgang av saksdokumentene har de sakkyndige bevisst ventet til medio mars 2012 med å lese den foreliggende rettspsykiatriske erklæring fra Husby/Sørheim. På dette tidspunktet hadde de sakkyndige kommet langt med hensyn til innhenting av informasjon, og en foreløpig diskusjon om tilregnelighetsspørsmål hadde funnet sted.



3. Mandat.

Mandat fra Oslo tingrett av 13.01.12 er identisk med mandatet til tidligere oppnevnte sakkyndige:

  1. De sakkyndige anmodes om å utrede de punkter som angis nedenfor som ledd i en rettspsykiatrisk undersøkelse. De sakkyndige kan samarbeide ved utarbeidelsen av den skriftlige erklæringen, men det forutsettes at de foretar uavhengige vurderinger. Det må klart beskrives hvordan de sakkyndige har arbeidet og på hvilke områder de eventuelt har avvikende vurderinger.

    Det skal gis kildehenvisning for all informasjon som tas inn i erklæringen (for eksempel opplysninger fra saksdokumenter, helsejournaler og komparenter).

    Alle konklusjoner skal begrunnes. Usikkerhet i vurderingene skal presiseres. Dersom de sakkyndige må bygge sin vurdering på en oppfatning av sakens fakta som ikke fremkommer klart av sakens dokumenter eller som kan være usikker eller omtvistet, skal dette uttrykkelig angis. Da bør det også fremkomme om de sakkyndiges vurdering hadde blitt annerledes dersom et annet faktum var blitt lagt til grunn.

    Er det behov for ytterligere etterforskning for å kartlegge premisser for den rettspsykiatriske vurderingen, kan de sakkyndige kontakte politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby, ved Oslo politidistrikt.

  2. De sakkyndige skal klinisk utrede observandens livsløp før, under og etter de påklagede handlinger med spesiell vekt på atferd, herunder psykisk og sosial funksjonsevne og eventuell sykdomsutvikling og gjennomgått behandling. Relevant informasjon skal innhentes.

    Siste versjon av det internasjonale diagnosesystemet (ICD-10) skal benyttes ved diagnostikk og differensialdiagnostikk relevant for den rettspsykiatriske vurderingen.

    Inneholder mandatet spørsmål om prognose, må de sakkyndige spesielt redegjøre for metoden de benytter i utredningen og hvilke feilkilder som foreligger.

    Er det nødvendig med videre utredning eller testing for å besvare mandatet, bes de sakkyndige gjennomføre dette. Mener de sakkyndige at en annen fagperson bør utføre en slik delutredning, må oppdragsgiveren kontaktes for godkjenning.

  3. De sakkyndige bes vurdere om observanden var psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på tiden for de påklagede handlinger (straffeloven § 44).

  4. Dersom de sakkyndige kommer til at observanden ikke var i en tilstand som nevnt i punkt 3, bes de vurdere om observanden på handlingstiden,

    • hadde en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverden, men ikke var psykotisk,

    • eller var lettere psykisk utviklingshemmet,

    • eller handlet under sterk bevissthetsforstyrrelse (straffeloven § 56 bokstav c).

  5. Dersom de sakkyndige mener at observanden på handlingstiden hadde en bevissthetsforstyrrelse som kommer inn under straffelovens §§ 44 eller 56 bokstav c, må årsaken(e) til denne utredes. De sakkyndige skal ikke ta stilling til hvorvidt bevissthetsforstyrrelsen var selvforskyldt.

  6. De sakkyndige bes vurdere om observanden var psykotisk på tiden for undersøkelsen.


    Tillegg dersom særreaksjon for utilregnelige er aktuelt

  7. Dersom de sakkyndige mener at observanden var i en tilstand som er beskrevet i straffelovens § 44, eller er de i tvil om dette, bes prognosen for sykdommen/tilstanden utredet. De sakkyndige bes utrede hvilken behandling og hvilken andre tiltak som må til for å få en optimal prognose, hvilken oppfølgning observanden får fra helsevesenet ved undersøkelsen.


    Forvaring

  8. Prognosen for siktedes atferd og personlige funksjonsevne - herunder risiko for voldsatferd - bes vurdert, og de sakkyndige bes redegjøre for hvilke forutsetninger som må oppfylles for en optimal prognose og hvilke faktorer som vil tilsi en dårlig prognose. Det må redegjøres for i hvilken grad eventuelle diagnoser kan endres ved behandling.


4. [Utelates]



5. Utdrag av sakens dokumenter

5.1. Sakens dokumenter

De sakkyndige har fatt utlevert sakens dokumenter elektronisk, oppdatert til 4. april 2012. Politiet har stilt til disposisjon sikkerhetsklarert PC, kryptert e-post-program samt mobiltelefon med hemmelige nummer til kommunikasjon mellom de sakkyndige.

Begge de sakkyndige har lest alle politiavhør (p.t. over 30 og til sammen over 1000 sider), og det er skrevet resymeer. Alle avhør er tatt opp på DVD. De sakkyndige har ikke gjennomgått alle DVD-avhør, men har sett et antatt representativt utvalg. Det første avhøret (kun lydfestet) på Utøya, samt de nærmeste påfølgende avhørene er ansett som spesielt viktig. Saksdokumentene inneholder ellers opplysninger om hans barndom og oppvekst, og er resymert.

De sakkyndige harogså gjennomgått dokumenter omkring observandens økonomi/reiser m.m. Dette ble vurdert å gi viktig informasjon om hvordan han har levd i voksen alder og frem til den aktuelle påklagede handlingen. Avhør av vitner har gitt utfyllende opplysninger og er resymert i den grad det har rettspsykiatrisk interesse.

Observandens «manifest» er et sentralt dokument, og det er gjort et utdrag av dette, bygget på gjennomlesning av deler av dokumentet samt PST’s sammendrag.

Mappen om Regjeringskvartalet og Utøya inneholderen rekke dokumentfilervedr. formalia, etterforskningstaktiske dokumenter, beslag, tekniske bevis m.m. Dette er gjennomgått overfladisk og er vurdert å være uten rettspsykiatrisk interesse.


5.2. Henvendelser fra andre

De sakkyndige har i observasjonsperioden ofte blitt kontaktet av pressen. Det har blitt gitt korte opplysninger om framdrift av undersøkelsene og ellers blitt henvist til retten.

Det har også kommet henvendelser via brev, telefoner og mail fra privatpersoner og fagpersoner som har hatt synspunkter de har ønsket å dele.

De sakkyndige har avvist kontakt og har ikke gått inn i drøftinger.


5.3. Straffe- og bøteregisteret (dok 00,01,02/00,01,03)

Observanden er tidligere straffet:

18.01.1996 - Oslo politidistrikt

Lovanvend - Straffel #291.
Tid/sted - 08.10.1995-08.10.1995 Oslo
Straff - Bot Kr 3000 subs. 15 DG F

26.03.1998 Oslo F.

Lovanvend - Vegtrafikklove #31 1.L 3.L - jfr. #22 1.L - jfr #24 1.L P.1
Alt. S.H.M. #63 2.L.
Tid/Sted - 14.06.1997-14.06.1997 Oslo.
Straff - 21 DG BET. F
Bot Kr. 5000,- Subs. 10 DG F.
Vilkar - Prøvetid 2 år 0 mnd.

Ingen bøter i siste 5 års periode, bøteattest utskrevet 24.07.11.


5.4. Dok 00,01,04 Rapport Ris skol. Rapport Ris ungdomsskole av 09.03.95 v/ klassestyrer XXXXX

Det har ikke vært spesielt høyt fravær, og det rapporteres om gode faglige prestasjoner. Det omtales en «episode i en norsktime som medførte 2 dagers utvisning». Det uttales ellers «Han har en evne til å forsvare seg intenst nar han har gjort noe «galt». Enten om han kommer for sent, har gjort noe galt, har glemt noe, ikke forberedt til en prøve e.l. Virker nesten redd. Jeg tror ikke han har noe darlig forhold til sine medelever».


5.5. Dok 00,01,04 - Avslutning av undersøkelse etter lov om barnevern § 4-3

Det er opprettet sak pga «...melding fra barnevernvakta i Oslo 23.12.94 om at observanden ble stoppet på Oslo S av politiet da han kom med tog fra Danmark med 43 spraybokser i veska. Moren visste ikke at han var i Danmark». Det omtales ellers at han har to anmeldelser fra før angaende tagging/skadeverk. Det foreligger opplysninger fra Majorstua politistasjon om at han vanker i et kjent taggemiljø. Mor har vært innkalt til samtale, «...er bekymret for at sønnen skal havne i en kriminell løpebane. Gutten har et noe mer bagatelliserende forhold til det meldingen dreier seg om.» Barnevernet opprettet et samarbeid med observanden og moren.

Etter en stund avbrøt observanden samarbeidet, da han og moren mente at skolen hadde gjort andre elever kjent med at observanden hadde kontakt med barnevernet. Skolen hadde en annen versjon av det som hadde skjedd; at det var observanden selv som hadde avslørt kontakt med barnevernet. Dette skjedde i forbindelse med etikkundervisning hvor tagging hadde vært tema. Barnevernet fant ikke grunn til videre tiltak.


5.6. Dok 00,01,05 - Kopi av rulleblad, Oslo barnevernkonto.

Saken omtaler i 1981 søknad om opphold i «weekendhjem» to helger i måneden for observanden. Det framgår at mor er alene med omsorg for observanden og hans søster. Hun er sliten og beskriver sønnen som «krevende». Ordning med weekendhjem kom i gang, men ordningen ble etter noen tid avsluttet, da mor mente at «hjemmet ikke passet til Anders».

Det foreligger brev fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) av 13.02.83 til barnevernet (samme dok. nr.) Observanden var sammen med mor og søster innlagt på SSBU i tre uker i februar 1983. På denne tiden hadde mor vært separert i tre år og hadde omsorg for observanden og hans eldre søster, og hun hadde blitt tiltagende sliten. Oppholdet utløste søknad fra psykolog XXXX om weekend-fosterhjem «eller helst et stabilt fosterhjem». [utelates] Anders er blitt et kontaktavvergende, litt engstelig, passivt barn, men med et mekanisk forsvar med rastløs aktivitet og et påtatt, avvergende smil.» (Ytterligere opplysninger SSBU følger nedenfor).

Henvendelsen fra SSBU utløste undersøkelsessak i barnevernet. I rapport av 04.04.83 framgår at SSBU's uttalelse førte til observandens far ønsket å overta omsorg for observanden. Hans krav ble behandlet i byretten som 311083 konkluderte med at det «ikke foreligger noen akutt situasjon som krever øyeblikkelig inngripen». Etter dette trakk far tilbake sitt krav om omsorgsovertakelse, og det kom til et forlik mellom foreldrene. Statens senter mente fortsatt at det var grunnlag for fosterhjemsplassering. Barnevernet fant imidlertid at situasjonen rundt familien hadde blitt mer stabil og man fant ikke grunnlag for omsorgsovertakelse. Det ble i stedet bestemt tilsyn i hjemmet for en periode.


5.7. Dok 00,01,07 - Journal fra SSBU 01.02.83-25.02.83

Det framkommer ytterligere opplysninger: XXXXX

Om observanden er journalført: Han ble født 8 dager over termin, fødselen var «vond» og han skal ha vært «blå». Det er imidlertid angitt «Fra sykehusets side foreligger det ikke opplysninger om noen unormal fødsel». Det er anført normal psykomotorisk utvikling og normal språkutvikling.

Mor oppfattet ham etter hvert som påfallende aktiv, «...rastløs og senere mer og mer voldsom, lunefull og full av uventede innfall». [utelates] Fra sluttevaluering av observanden: «Observasjonen viser at Anders har kontakt- evner, men at han grunnleggende sett er passiv og brukeraktivitet som kontaktavverge. Han har vanskelig for å uttrykke seg emosjonelt; spraket er godt utviklet, men han forblir passiv i lek og mangler nesten fullstendig spontanitet og elementer av lyst og glede.» I vedlagt pedagogisk rapport angis god læringsevne og at han behersker de aktiviteter som bys ham. Han er lite spontan språklig, «har vanskelig for å uttrykke seg følelsesmessig». Det er bemerket «manglende evne til å leve seg inn i leken...utfoldelsen og gleden...mangler». Det framgår videre at rollelek ikke appellerer til ham på en aldersadekvat måte. «I butikklek f.eks., er det kassaapparatets funksjon som er interessant, ikke leken rundt det... Han virker overraskende ukjent med «på-lissom-lek».» Det konkluderes med «...dårlig lekeevne, mangler fantasi og innlevelse». Det er konkluder med at «Anders bør ut av familien og over i en bedre omsorgssituasjon XXXXX


5.8. Dok 00,01,08 Epikrise fra Klinikk Bunæs av 13.02.00

Det framgår at observanden ble operert i nesen 240299, han «vil ha en rett profil». Det ble fjernet brusk og ben på neseryggen, og han var fornøyd ved etterkontroll. Det er også angitt ønske om hårtransplantasjon, men det kan ikke sees at dette har blitt utført.


5.9. Dok 00,01,09 - tagging

I politirapport av 16.02.94 framgår at observanden samme natt var pågrepet av ansatte på Schøyen bussentral i Oslo for tagging, sammen med en kamerat. Begge nektet først å ha vært på området, men i avhør 24.03.94 har observanden bekreftet at han hadde sneket seg hjemme- fra ved 02-tiden om natten for å møte en kamerat. På Schøyen holdt observanden vakt mens kameraten tagget på bussene. Han erkjente ikke straffeskyld, men så seg villig til å fjerne skadeverk.

Saken første til behandling i Konfliktrådet Oslo Vest. Det ble 21.06.94 inngått avtale mellom partene om at observanden gjennomførte fem arbeidsdager for Skøyen bilsentral. Arbeidet er bekreftet gjennomført i uttalelse av 30.08.94.

I anmeldelse av 081095 fra Grønland politistasjon, framgår at observanden og en kamerat samme natt var anholdt av vektere for tagging i en jernbaneundergang i Storokrysset i Oslo. Det hadde vært observert ytterligere en person, men denne kom seg unna. Observanden var i besittelse av en «nødhammer med metallspiss». Han nektet kjennskap til taggingen ved pågripelse og ved avhør senere på dagen. Kameraten innrømmet imidlertid forholdet. Observanden vedtok senere et forelegg på kr. 3.000-,


5.10. Dok 00,01,11 Brudd på vegtrafikkloven

I anmeldelse av 140697 ved Majorstua politistasjon, framgår at observanden samme natt ble pågrepet for promillekjøring med moped. Han hadde ikke gyldig førerkort. Blodprøve viste en alkoholpromille på 1,15. I politirapport av 250797 avga observanden uforbeholden tilståelse. Han ble dømt til bot på kr 5.000 for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 1. og 3. ledd.



6. Påtegningsdokumenter (Regjeringskvartalet.

Dok 01.45 Brevik har benyttet følgende navn: Anders Behring Breivik, Anders Behring, Anders Breivik, Andrew Berwick, Axel Downing, H. Benson.

Siktede er eller har vært eier av følgende foretak: Breivik Geofarm org.nr. 994089269, Anders Behring Breivik org.nr.883505042, Media Group AS org.nr.981107357, ECommerc. Group AS org.nr. 987675489

Det foreligger opplysninger om at siktede er knyttet til nettsiden diplomaservice.com. Han har opplyst at han brukte foretaket Brentwood Solutions Ltd til hvitvasking av penger. De foreløpige undersøkelsene viser at han har mottatt flere summer fra nevnte foretak i perioden 2004-2006.

Dok 01.50 Observanden har registrert 5 Twitter-kontoer på sitt navn, samt 21 epostadresser, som eventuelt kan knyttes opp mot ham. Noen har identiteter som inneholder navnet hans, andre eksempler er: sales@bestfakediploma, sales@diplomaservices.com m.fl.

Dok 01.62 Observanden er i følge dette dokumentet registret med 3 Facebookidentiteter. andersbehring@hotmail.com; year2083@gmail.com; dudleyveron@vmail.com



7. Kliniske us., prøver og sakkyndig uttalelse (Jørg Mørland)

Dokumentene referert nedenfor er gjennomgått av begge de sakkyndige.


7.1. Folkehelseinstituttet BI0497, klinisk us. + prøve.

Folkehelseinstituttet har mottatt prøver av observanden, hvor høyde opplyses til 183 cm, vekt 94 kg. Blodprøver er tatt 230711 kl. 01.37 (E, F) og kl. 01.51 (A, B, C, D).

Klinisk us: Klinisk status er upåfallende, men observanden har store pupiller er forenlig med påvirkning av Efedrin som er opplyst inntatt. Store pupiller kan også være forenlig med psykisk stress. Virker sliten. Konklusjonen er: Lett påvirket. Analyser fra blod og urin viste følgende positive resultater:

Efedrin (blod) 0,2 mikromol/l

Koffein (blod) 19,3 mikromol/l

Kotinin (blod) 1,3 mikromol/l

Efedrin (urin) Påvist

Andre substanser ble ikke påvist.

Fortolkning:

Efedrin er påvist i blod og urin. Efedrin er et mildt sentralstimulerende middel som anvendes mot luftveisobstruksjon og mot blodtrykksfall i forbindelse med regionalanestesi. Efedrin er prestasjonsfremmende i forbindelse med idrett og star på "dopinglista". Efedrin finnes også i enkelte slankemidler. Koffein er påvist. Kotinin er påvist (inaktivt omdanningsstoff fra nikotin).


7.2. Dok 03,02,06, Klinisk rettsmedisinsk undersøkelse

Helseforhold/legemidler:

På direkte spørsmål om eventuell sykdom opplyser siktede at han har allergi mot katt. I tillegg er han allergisk mot burot. Av denne grunn bruker han et antihistaminpreparat ca. en uke hver sesong. På direkte spørsmål om han bruker øvrig medisin svarer han at han ikke bruker medisiner fast, men at han har inntatt det han betegner som «kjemikaler» i en periode. Han presiserer dette slik.

I perioden 25.04 til 15.06.2011 inntok han 40 mg Dianabol (4 tabl) daglig samt et kosttilskudd (Mariatistel).

I perioden 15.06 til 22.07.11 inntok han 50 mg Stanasolol (som han også navngir som Vinistrol) daglig i tillegg til Mariatistel. I 2-3 dager frem til den 22.07.11 inntok han en blanding av efedrin, koffein og Aspirin som han kaller «Ekastac».

Funn ved undersøkelsen.

Siktede er under undersøkelsen rolig. Han forklarer seg greit og svarer uten påfallende nøling på alle spørsmål. Han samarbeider greit, bortsett fra at han ytrer ønske om at hans ansikt ikke blir fotografert. På direkte spørsmål opplyser han at han ikke har noen tatovering. Under mesteparten av undersøkelsen har han håndjern pa, disse tas av for avkledning og fotografering av hendene.


7.3. Analyserapport BI0497(urinprøver), Dopinganalys.

Oppdrag: Analyse for anabol-androgene steroider og andre anabolvirkende stoffer i urin (MD 1 MD 14).

Resultat: I urinprøven ble det gjort bekreftende funn av 3’-hydroksystanozolol, 4IJ-hydroksystanozolol og 16li-hydroksystanozolol. Konsentrasjonen av det luteiniserende hormon (LH) var 1,4 IE/I. Spesifikk vekt og pl- ble bestemt til hhv 1,011 og 6,2. De endogene steroidene viste lave konsentrasjoner forhold til populasjonsbaserte referanseverdier.

Tolkning: De identifiserte stoffene er metabolitter av stanozolol og funnene er forenlige med inntak av det anabol-androgene steroidet stanozolol. Analysen er en kvalitativ analyse og en kvantitativt estimat av stoffene må tolkes med forsiktighet. Allikevel er mengden av metabolittene forenlig med inntak av stanozolol de(n) siste dagen(e) før prøvetakingen og dermed med opplysningene på rekvisisjonen. Den lave verdien for LH og de lave endogene steroidkonsentrasjonene indikerer en undertrykkelse av kroppens egenproduksjon av testosteron og dets metabolitter.

Bemerkning: Bekreftelse er gjort med kromatografisk separasjon og massespektrometrisk deteksjon. I tillegg ble det i screeninganalysen funnet efedrin samt metabolitt fenylpropanolamin og en ikke ubetydelig konsentrasjon av koffein. Disse funnene er ikke bekreftet.

(sign)
Peter Hemmersbach, prof. dr.
laboratorieleder


7.4. Sakkyndig erklæring om påvirkning (SU11-29612)

Saksopplysninger: Fra dok. 03.02.06 fremgår det at siktede i perioden 25.04-15.06.2011 brukte 40 m. Dianabol daglig, ved inntak av 4 tabletter per dag. I tillegg skal han ha inntatt et kosttilskudd, Mariatistel. I perioden 15.06-22.07.2011 skal han ha brukt 50 m. Stanasolol (Vinistrol) daglig i tillegg til Mariatistel. Siktede skal ha brukt et antihistaminpreparat (antakelig Loratadin) i alt vesentlig i løpet av en uke ca. 14 dager før det aktuelle (dok. 03.02.01, 03.02.06). De 2-3 siste dagene frem mot den 22.07.2011 skal han ha inntatt en blanding av efedrin, koffein og Aspirin som siktede har kalt «Ekastac». Fra sakens dok. 03.02.01 synes det å fremgå at denne «Ekastac»-blandingen er noe som siktede har blandet selv. Man savner nærmere tidsangivelse for inntak av «Ekastac» den 22.07.2011. Bombeeksplosjonen siktelsen gjelder skjedde kl. 15.26, den 22.07.2011, etter hvert påfulgt av skyting utover ettermiddagen samme dag. Etter pågripelsen ble siktede fremstilt til blodprøvetaking kl. 01.51 og urinprøvetaking kl. 01.37, den 23.07.2011. Det ble i den forbindelse kl. 01.30 utført en klinisk undersøkelse ved lege.

Ved undersøkelsen forelå det noen avvik fra det normale ved at siktedes ansikt/hud ble beskrevet som blussende. Han ble videre beskrevet som noe trett i blikket med blanke øyne, store pupiller og treg lysreaksjon. Legen anførte også at siktedes oppførsel/sinnstilstand var adekvat/normal, men noe oppskaket. Legens konklusjon var at siktede fremsto som lett påvirket ved den kliniske undersøkelsen. Det ble videre anført at påvirkningen kunne tilskrives bruk av efedrin, men at noen av funnene som ble gjort ved undersøkelsen også kunne være forårsaket av psykisk stress. Siktede ble av legen beskrevet som sliten.

Den sakkyndiges oppfatning av mandatet reflekteres i ovenstående overskrift.

Påvirkningen i tidsrommet kl. 12.00 til 15.30 vil etter den sakkyndiges vurdering kunne beskrives som en lett til moderat påvirkning av et sentralnervøst stimulerende middel, noe avhengig av hvilken konsentrasjon man legger til grunn forelå. Påvirkningen er vanskelig å sammenligne med alkolholpåvirkning på grunn av fundamentale forskjeller i virkningsmekanismen for efedrin og alkohol, men påvirkningen som kan oppnås etter et inntak av amfetamin (gjennom munnen) av doser av størrelsesorden 10-30 mg amfetamin til ikke tilvendte brukere. Den sakkyndige legger da til grunn en viss forsterkning av efedrinvirkningene pga. de betydelige koffeinkonsentrasjonene som kan ha foreligger.

Muligheten for tilleggspåvirkninq som følge av jevnlig bruk av efedrin og steroider i perioden før den 22.07.2011:

Den rapporterte bruken av efedrin representerer ikke langvarige høydosebruk. Analyseresultatene peker heller ikke i retning av høydosebruk. Mulighetene for en efedrinutløst psykose av noen varighet må derfor anses som minimale. Den anførte bruk av anabole steroider vil etter den sakkyndiges vurdering neppe ha ført til noen tilleggspåvirkning, men en mulighet for forsterket aggresjon og hypomani/mani kan ikke utelukkes fullstendig.

Dato: 07.11.11

Jørg Mørland, Professor, Dr. Med.



8. Avhør av sikted

Begge sakkyndige har lest samtlige avhør av siktede og har sett et utvalg av DVDopptak. Nedenfor følger et sammendrag. Direkte sitat fra avhørsrapportene er satt i anførselstegn, lengre sitater også med innrykk.


8.1. Dok 08,01, Avhør av siktede på Utøya 22.07.11

Avhøret ble foretatt på Utøya de første timene etter pågripelse 220711 og pagikk fram til han ble transportert til Oslo, natt til 230711. Dette er et spesielt viktig dokument, fordi det beskriver siktede umiddelbart etter de påklagede handlinger. Avhøret belyser hans tanker, refleksjoner og beveggrunner om de aktuelle handlinger. Nedenfor følger et fyldig utdrag:

«Siktede var noe oppspilt og spurte om han ble opp for å bli henrettet for det han hadde gjort. Vi avkreftet dette umiddelbart og opplyste at vi ønsket å foreta en samtale med han.

Siktede opplyste umiddelbart at han hadde tatt en E-stack og kom til å dehydrere og dø i løpet av to timer dersom han ikke fikk væske. Dette var et stoff som han hadde laget selv og som skulle virke prestasjonsfremmende. Han hadde tatt middelet for å kunne yte maks til operasjonen.

Siktede svarer at han har ofret seg selv og ikke har noe liv etter dette. Livet hans er over i dag, og det var et offer han var villig til å gjøre. Han kan godt lide og bli torturert resten av livet. "Ikke tenk på at jeg kommer til å komme ut engang. Livet mitt endte da jeg ordinerte meg selv til Knights Templar Europa."

Siktede sier at "vi ønsker å ta makten i Europa innen 60 år. Jeg er kommandør fo. Knights Templar Norge. Knights Templar Europa ble opprettet i 2002 i London med delegaterfra 12 land. Vi er korsfarere og nasjonalister."

Siktede understreker at de ikke er nazister, og at de støtter Israel. De er ikke rasister, men ønsker islam og politisk islam ut av Europa. De jobber for å ta over makten i alle vesteuropeiske land i løpet av de neste 60 årene. Dette skal de gjøre ved konservativ revolusjon. Siktede har beskrevet prosessen over 1800 sider og han klarer ikke forklare dette på noen minutter.

Siktede blir spurt av XXXXX det er noe mer på øya. Siktede sier at det ikke er noe mer. Han benekter også at det skal være noen sprengladninger på øya. Han sier at "dette er et avsluttet kapittel". På spørsmål om bilen som står på andre siden er rigget, benekter han dette. Han forteller videre at han tror at haglen hans ligger i bilen. Han sier at han er villig til å gå i forhandlinger med oss, men han vil ha ordnede forhold og noe tilbake for informasjonen.

Siktede hevder at han vet hva han vil ha for informasjonen, og sier at han kan oppgi de to andre cellene i Norge dersom han far det han ønsker. Han hevder at politiet kan spare 300 menneskeliv, men at han vil ha noe igjen. I utgangspunktet vil han forhandle med PST. Siktede hevder at "i dag er jeg det største monsteret side. Quisling, og det er greit liksom".

Siktede sier at "Jeg vil ikke akkurat kalle ideologiske aktivister, dette er ekstrem marxister. Vet du hvem som var her i forgårs? Det var Marthe Michelet. Dette er ikke uskyldige mennesker. Dette Arbeiderpartiet, arbeidernes ungdomsfylkning. De har hatt makten i Norge. Det er de som har sørget for islamiseringen av Norge." XXXXX spør om det er nødvendig at det skal gå flere liv. Siktede svarer: "Selvfølgelig. Dette er bare begynnelsen. Borgerkrigen har startet mellom kommunister og nasjonalister. Hvis du ikke er internasjonalist så er du nasjonalist. Du kan ikke være begge deler. Jeg er nasjonalist og antiislamist. Jeg ønsker ikke islam i Europa, og mine meningsfeller er enig med meg. Vi mener a. Europa og Norge er verdt å sloss for, og vi vil ikke la Oslo ende opp som Marseille som fikk muslimsk flertall i 2010. Vi vil slåss for Oslo."

Siktede hevder at operasjonen som han ble satt til var 100 prosent gjennomført vellykket og at det var grunnen til at han overga seg.

Han sier videre at det som skjedde i dag her, og i Oslo tidligere i dag ikke er operasjonen, men fyrverkeriet for noe som vil skje.

På spørsmål om hvor han bor svarer siktede først før han retter det opp til Asta øst. Han hevder at han har bodd der de siste par årene. Dette skal være i nærheten av Rena.

Han lot det være fordi han ser på politiet som sine brødre og ikke ønsket å skade noen fra politiet. Da han så Delta kunne han ha skutt mot dem og tatt noen av dem. Han hevder at cellen hans har 15000 sympatisører Norge og at mange av dem er innenfor politiet. Han er klar over at ingen vil forsvare så bestialske aksjoner som det han har gjennomført. For dem gjelder det landets overlevelse, folkets overlevelse mot islam som er mye mer brutalt en det hans organisasjon vil være.

Siktede sier: "vi er martyrer, vi tar på oss, vi kan være monstre. Det er greit for oss. Men vi gjør jobben mye lettere for andre konservative revolusjonære".

På spørsmål om hvor mange sympatisører han tror han har igjen etter denne dagen unnviker han å svare.

På spørsmål om hva slags folk han har tatt livet av på øya i dag, om dette er ungdommer, svarer han at det er marxistisk ungdom. På spørsmål om de som har blitt liggende igjen i dag har fått noen mulighet til å bli voksne og ta avstand fra marxismen svarer han at han har gruet seg til denne dagen i to år. Han syntes det var helt for jævlig. For at "dere" skal få opp øynene for trusselen islam er for Europa så trenger de et sjokk. Siktede hevder at de som var på øya var ekstreme marxistiske ungdommer som er mer ekstreme enn Arbeiderpartiet. De som var på øya var radikale marxister.

Siktede sier at han vil at vi skal være klar over at han har gruet seg til denne dagen i to år. Det har vært den verste dagen i livet hans. Dessverre så var det nødvendig. Forhåpentligvis vil Arbeiderpartiet lære av dette her og slutte med masseimport av muslimer. De som er her må assimileres 100 prosent.

Siktede gjentar at vi ser på han som et monster. Han blir forklart at vi ser på han som et menneske.

Han tror også at familien hans kommer til å bli henrettet. Dette blir avvist og han blir forklart at vi er villige til å holde vakt over familien hans dersom det trengs. Han blir forklart at for oss så er ett liv ett liv. Han blir behandlet på nøyaktig samme måte som alle andre.

Siktede forteller at den suboperasjonen som han var en del av i dag er viktigere enn han selv, og viktigere enn 30 uskyldige liv og da snakker han ikke om de ekstreme marxistene som døde i dag. Han hevder at han har simulert tortur lenge fora forberede seg.

På spørsmål om hvordan han vet at det var ekstreme marxister som døde i dag svarer han at Arbeidernes ungdomsfylking er mye mer ekstreme enn Arbeiderpartiet som er relativt moderate.

Han blir videre spurt om hva han vet om det som skjedde i Oslo. Siktede svarer at det går inn under forhandlingsgrunnlaget.

Han blir gjort kjent med at det ikke bare har gatt ut over marxister. Siktede hevder at han er klar over at det kan sla tilbake mot dem Han mener at monstre er nyttige idioter for de mer moderate kreftene. Han kan godt være monster og ofre livet sitt for at landet skal gå i riktig retning og islamiseringen av Europa stopper opp.

Siktede forteller at han har planlagt operasjonen over to år, men at mye gikk feil. Det har vært ekstremt mye planlegging og hardt arbeid.

Siktede forklarer at dersom Arbeiderpartiet endrer politikken sin så vil dette utarte seg helt annerledes. Dersom masseinnvandringen på 50 000 muslimer årlig stoppes, så vil ikke siktedes organisasjon til å utføre flere operasjoner i Norge.

Han spør om hvor lenge det er vanlig å ha brevforbud, og blir forklart at det kommer an på etterforskningen og er vanskelig å si noe om i en drapssak. Siktede reagerer på ordet drap, og hevder at han har foretatt politiske henrettelser. Han sier at han har henrettet menneskene han har tatt livet av, men benekter å ha myrdet dem.

Siktede hevder videre at Knights Templar Europa har gitt han lov til å henrette kategori A, B og C forrædere. Siktede sier først at jeg mener, men retter det opp til vi mener, Knights Templar Norge er den øverste militære og politiske myndighet i Norge. Det gir dem rett til å ekspropriere for å få tilgang til funds, og gir dem rettigheter til å forsvare landet deres. De er den øverste politimyndighet i Norge. Han er klar over at de ikke blir anerkjent av samfunnet.

Organisasjonen er en del av en større organisasjon i Europa. Målet er å deportere muslimer ut av Europa.

Siktede går tilbake til krav nr. 1 om å få så kort forbud mot brevveksling som mulig. Han sier det er viktigere med adgang til brevveksling enn muligheter for å få besøk. Som krav nr. 2 ønsker han tilgang til pc med Word minimum 8 timer hver dag. Det kan være en frittstående pc uten tilgang til internett, men med printer. Han hevder at han er en intellektuell, og ikke en kriger. Han er best til å formulere politiske tekster. Hans kall er å slåss med pennen, men av og til må man sloss med sverdet.

Siktede ønsker som krav nr. 3 å få tilgang til Wikipedia. Krav nr. 4 er å sone med færrest mulig muslimer.

Siktede blir gjort kjent med at vi må vite at han må gi oss informasjon om det er noen som kommer til å bli drept nå eller i nærmeste fremtid dersom han skal få noen avtale. Siktede fremmer også en kravliste nr. 2. Den vil gi politiet sensitiv informasjon. Siktede er villig til å overgi to andre cellemedlemmer i Norge som planlegger terroraksjoner mot marxistiske partier eller partier som støtter multikulturalisme. Bade navn og lokalisasjon på cellemedlemmene skulle han gi.

Kravene for dette var at PST sjefen Janne Kristiansen skulle presentere et tilbud for justiskomite om å innføre dødsstraff i Norge ved henging, og at water boarding innføres som tortur. Alternativ må det innføres begrensninger på immigrasjon av muslimer, og generell islamisering av Norge.

Siktede forteller på ny om et manifest på 2000 sider som han har liggende på en pc og på en eller flere minnestikker. Han har også laget en video som skal ligge på en minnestikk. Denne skal være distribuert tidligere i dag til 7000 militante europeiske nasjonalister. Han tror den ikke kom frem til alle.

Filmen ligger ikke på Youtube. Filmen beskriver manifestet mer enn den beskriver aksjonen. Siktede hevder at han har jobbet ideologisk hele livet, men har et problem med at media ikke formidler kultur konservative synspunkter. Når de nekter å formidle det må man få frem budskapet på andre måter. Det er årsaken til at han ble med i Knights Templar Europa i 2002.

Han har tjent flere millioner kroner på outsourcing av elektroniske tjenester. Han hadde tidligere 12 ansatte programmerere i Russland og Indonesia. Siktede solgte tjenestene til Europa og USA og tjente godt.

Siktede sier plutselig at det er tragisk, og at hjerte hans grater for det som skjedde i dag. Han mener det er trist at Arbeiderpartiet tvinger de kulturkonservative til å gå til de barbariske skritt.

Siktede blir konfrontert med at han er kommandør og har et ansvar. Til det svarer han at han et ansvar for å redde Norge og folket sitt Han tar fullt ansvar for alt. Han er stolt av operasjonen. "Du skulle bare visst hvor mye hardt arbeid det var. Men jeg er ikke stolt over hva jeg ble tvunget til å gjøre. Det var helt for jævlig. Jeg har grudd meg til denne dagen i to år. Jeg haper at myndigheten tar til fornuft, men det gjør ikke det".

På spørsmål om hvor mye våpen kunnskap siktede har sier han at det er sensitivt. Han vil heller ikke svare på hvorfor han valgt nettopp en Ruger mini 14 som våpen. Han forteller at han er medlem av Oslo jakt og fiske, men forstår ikke helt hva undertegnede mener med stridsskytter og stridsskyting som sportsgren... Siktede uttrykker stor beundring for Israels IDF styrker og israelsk materiell. Han benyttet en israelsk vernevest som beskyttelse mot skudd og hadde også tilleggs beskyttelse i form av plater som skulle stanse panserbrytende ammunisjon. Beskyttelsen trengte han i tilfelle oppdraget ikke ble fullført før politiet kom. Da ville han ha tatt opp kampen med politiet. Siktede ville ikke fortelle hvor han hadde kjøpt materiellet.

Siktede ble på ny oppfordret til å tenke på fremtiden sin. Han svarte at han ikke hadde noen fremtid, men at han kunne bidra til å endre Norge ideologisk. Han mente at han hadde startet en lavintensiv borgerkrig som kom til å vare i 60 år. Det som hadde skjedd i dag nærmet seg en fase 2 borgerkrig. En lavintensiv borgerkrig som han hadde beskrevet hadde vart frem til nå med sensur av kultur konservative og ideologisk kamp. Han mente at Frankrike ville bli vunnet av hans brødre innen 15 år. Han så for seg at det ville være lett å få han ut av fengsel nar de først hadde etablert en base.

Han bekrefter at organisasjonen Knights Templar skal være beskrevet på internett. Han viser også til et latinsk navn på organisasjonen, Poperes commericones christi tempiqe solominici.

Organiseringen skal være bygget på encelleprinsippet med stor grad avisolasjon mellom cellene. Siktede er ordinert til Knight i organisasjonen og er kommandør i Norge. Det betyr at han har minst to andre celler under seg. Han er også dommer i organisasjonen. Den norske kommandørene er suveren i Norge og den internasjonale organisasjonen har ikke myndighet til å detaljstyre den nasjonale kommandøren.

Firmaene som siktede har hatt har vært instrumenter for å finansiere operasjonen. De millionene han har tjent har gatt til å finansiere operasjonen. Han vil ikke fortelle hvor mye penger han har brukt, men han har lagt ned mye arbeid og beskriver det som et blodslit.

Siktede svarer på spørsmål om han har jobbet med dette som mal siden 2002 at han ble medlem da han var 21 år, men at han har vært en sovende celle. Han har aldri utgitt seg for å ha ekstreme tanker før nå. Det mener han er grunnen til at PST ikke har oppdaget han. Han antyder at organisasjonen rekrutterer personer som er egnet, men som ikke har en adferd som gjør at de allerede har blitt registrert av politiet. Det skal være definert klare mal som de ønsker å ramme. Dette vil være kategori A o. B politikere og media. Bakdelen med det som skjedde i dag var at de rammet kategor. C forrædere. Det finnes 12 kategori A forrædere. I Norge. De fleste av dem er i regjeringen. Jonas Gahr Støre er på toppen av listen. Stoltenberg kommer lenger ned på listen. Det er andre ideologer i Arbeiderpartiet som er farligere enn Stoltenberg. Kolberg og Ronny Johnsen navngis. LO sin sjef er også farlig og star høyt oppe på listen.

Alle som er i kategori A, B og C er multikulturalister. Kategori B består av 4500 personer. Kategori C bestarav 85 000 personer i Norge.

På spørsmål om hvem det er som har tatt avgjørelsen på hvilken kategori de havner inn i svarer han at det er siktede som har formulert alt i boken sin. Han sier videre: "Vi har mandat til å henrette kategori A og B forrædere. Vi har egentlig ikke mandat til å henrette kategori C forrædere. De fleste av de som var på campen i dag defineres som kategori C forrædere. Det var fordi min suboperasjon som jeg gjennomførte i dag egentlig var plan B. Jeg hadde en annen operasjon som var mye større, men den gikk i vasken". Siktede vil ikke fortelle hva som var plan A.

Siktede er opptatt av å få gjennom kravliste nr. 2. Han mener at man ved å innfri hans krav om innføring av dødsstraff og waterboarding vil kunne spare 300 menneskeliv. De to andre cellene vil ta livet av 300 mennesker dersom de ikke blir stanset. Han er ute etter å presse samfunnet til å bryte prinsippene sine. Det vil være en ideologisk seier. Han blir gjort kjent med at kravet er urealistisk.

Siktede hadde håpet å bli torturert for å vise at regime var villig til å bryte prinsippene sine. Det ville gitt han ideologisk gevinst.

Siktede forteller at han har vært nominert til bystyret i Oslo for Frp. Det var mens han fortsatt trodde at han kunne endre Europa demokratisk.

Siktede hevder at han ringte politiet tre ganger for å få tak i Delta. Totalt hadde han forsøkt å ringe ti ganger. Seks av gangene kom han ikke gjennom. Andre ganger snakket han med helt inkompetente personer. Han ba om å bli ringt opp igjen to ganger nar de hadde fått tak i operativ leder for Delta eller en ansvarlig person, men hørte aldri noe mer. Siktede brukte telefonen uten sim-kort til å foreta disse oppringingene. Dersom operasjonen ikke hadde blitt 100 prosent vellykket ville han ha kjempet mot Delta til han døde. Ettersom operasjonen var vellykket så kunne han fortsette kampen med pen fra fengselet. Etter siktedes mening så pagar operasjonen fortsatt, men nå med pennen.

Han mener at dagen i dag har vært den verste dagen i livet hans. Det har vært helt surrealistisk.

Siktede benekter at det er han selv som bestemmer om operasjonen har vært vellykket. Han mener det er historien dømmer og hvordan media vil formidle han. Han skiller mellom stridsteknisk suksess og mediesuksess. Media vil fremstille han som et monster, men hans offer vil han være en nyttig idiot for andre aspekter av noe uspesifisert. Han tar på seg martyrrollen for å være monster. Stridsteknisk så mener han at operasjonen var en suksess.

På spørsmål om det var et mal å bli fremstilt som et monster så svarer han ikke nødvendigvis. Målet var ikke å være så brutal som han var.

Siktede sier: "Når jeg vurderte folk så prøvde jeg å ikke ta så unge mennesker. Fordi jeg tok de som var eldre. Det altså, aldersspennet varierte fra 30 år til 15 ikke sant. Vi har moralske aksepter ikke sant. Selv om det kanskje ikke viste seg så tydelig i dag da."

Siktede hevder at de ikke ønsker å ramme sivile mål. De ønsker å ramme ekstreme marxister som ønsker å islamisere landet eller støtter multikulturalisme. De har et ønske om at det skal være mindre enn 50 prosent av de som rammes som skal være tilfeldige sivile mal. De satser på å gå etter konsentrasjoner av landsforrædere kategori A, B eller C. Primært A, men problemet er at de er godt beskyttet av politiet. Dersom malet blir for vanskelig er det opp til cellekommandøren å vurdere om man skal gå til et mål lenger ned på kategorilisten.

Han har vurdert i to år hva som er akseptabelt.

På spørsmål om han har tenkt å si alt dette i retten så svarer han selvfølgelig, alt er jo planlagt.

Han bekrefter at han har veid for og i mot å henrette folk. Han mener at han ikke har begått drap. Siktede mener at han deltar i en politisk krig, borgerkrig.

Siktede spør om hvor lang tid det vil ta å få svar på den første kravlisten hans. Dersom han ikke får tilgang til en pc med Word vil han selvterminere. Dersom han ikke har mulighet til å bidra i kampen resten av livet vil alt bli meningsløst.

Han forklarer at dette er den verste dagen i hans liv og at han har gruet seg til dette i 2 år. Han har blitt sensurert i flere år. Nevner Dagbladet og Aftenposten som de som bl.a. har sensurert han.

Han beskriver aksjonen som en suboperasjon og at dette ikke er hovedaksjonen. Forklarer at han ikke er den eneste Knight Templars i Norge og opplyser at det er 2 celler tilknyttet han.

Siktede skal angi disse to cellene samt sørge for at 2 operasjoner ikke blir avverget dersom man innfører dødsstraff og waterboarding i Norge.

Han får spørsmål om hvor mange han tror han har drept i dag. Siktede sier han har henrettet 40-50 stk, ikke myrdet. Målet var å drepe morgendagen. Arbeiderpartiledere. Sier videre at hans styrke er at han ikke har kontakt med det høyreekstreme miljøet i Norge. Dersom han hadde hatt dette ville han kommet i politiets søkelys.

Siktede ble spurt om hvem som definerer metodikken, cellen eller organisasjonen. Han sier da at hver cellekommandør bestemmer metoden med anbefalinger om å ta færrest mulig sivile liv, og helst ikke politi. Målet er kun marxister og media. Han sier videre at han har skrevet en bok. En annen har skrevet en annen bok og gjentar at målet var kun marxister og landsforrædere. Han sier at aksjonen på Utøya ikke var en optimal operasjon.

Han blir spurt om hvem som er kategori A mal. Han sier da at det er de 12 Arbeiderparti-lederne og setter Jonas Gahr Støre som nr. 1 fordi Støre er farligere enn Stoltenberg. Han beskriver Støre som Norges farligste mann.

Nar det gjelder operasjonen på Utøya så sier han at han hadde drept 3 mann fr. Delta dersom han ikke hadde klart å fullføre oppdraget. Han hadde ikke klart å ta 6 mann fra Delta, men tre hadde han klart fordi han hadde bedre beskyttelsesutstyr enn dem. Siktede ble spurt om hvordan han satte av ladningen i dag.

[utelates]

Siktede sier han kjørte bilen helt inn foran objektet. Han hadde med seg en boltesaks. Siktede var overrasket over hvor langt inn han ble tillatt å kjøre. Siktede hadde aldri trodd han ville overleve operasjonen.

Han sier det ville vært lett å drepe Stoltenberg, selv om Støre ville vætt et bedre mål. Siktede anslår at å drepe Stoltenberg ville forutsatt ca. en måneds forarbeid, inkludert spaning. Verdien av å drepe bare en person ville være for liten.

Han sier også at for en person med hans intellekt og intelligens, ville det være bortkastede ressurser å bruke tid på å planlegge drap på bare en person.

Siktede hadde i utgangspunktet tenkt å bruke en minimotorsykkel til å kjøre fram til bi. B. Han sier videre at det kan være at det finnes andre biler som han ikke har fortalt om. Han vil uansett ikke uttale seg om hvorvidt disse bilene er ladd eller ikke.

I denne forbindelse sier siktede at doktrinen hans sier at et tap på inntil 50 % av det han omtaler som sivile, er akseptabelt. Målet er uansett ikke å drepe flest mulig, men å sende ut et sterkt signal. Det mener siktede at han har klart.

Han pastar at dersom Arbeiderpartiet forandrer politikken sin hva gjelder innvandring, kan han garantere at det ikke skjeret eneste angrep til på norsk jord. Dette modererer han til at han kan nesten garantere. Etter en kort stund sier han at han kanskje kan garantere at det ikke vil skje flere angrep i Norge.

Han mener at i løpet av 10 år vil Oslo være en muslimsk by, og at de som er ansvarlige for det siktede omtaler som masseinnvandring av muslimer, trenger en klar beskjed. Han gir uttrykk for å være veldig lite fornøyd med det han ble tvunget til å gjøre, men at det geniale med å velge Utøya, var at det var som et knivstikk rett i hjertet på Arbeiderpartiet. Siktede mener at det selvfølgelig er tragisk at noen må dø, men til syvende og sist er det helheten som er det vesentlige.

Han sier at han en gang hadde troen på å vinne på en demokratisk måte, men etter den dagen han mista trua på dette, har han ansett vold som den eneste muligheten.»

Bemerkning fra polititjenestemennene XXXXX I som foretok det første avhøret

"Siktede forklarte seg uten problemer under hele samtalen. Han fremsto som helt klar og reflektert. Siktede forklarte seg hele tiden sammenhengende og detaljert".


8.2. Dok 08,02, Avhør av siktede 23.07.11

Mye av avhøret er gjengitt, fordi det gir en innføring i siktedes bakgrunn og tankegang:

"Siktede svarte pä spørsmål at forstod sine rettigheter. Siktede følte seg noe redusert da han kun hadde sovet 2 timer natt til lørdag samt at han hadde tatt en del prestasjonsfremmede medikamenter. Sistnevnte hadde han gjort for å best mulig kunne gjennomføre garsdagens aksjoner som han beskrev som en militæraksjon.

Siktede var villig til å forklare seg om "98 % av alt" dersom han fikk gjennomslag for det han kalte kravliste 2. Siktede var videre villig til å avgi en uforbeholden forklaring dersom han fikk gjennomslag for kravliste 1. Siktede så det som lite sannsynlig at han ville få gjennomslag for kravliste 1.

Kravliste 1:

"Vi anerkjenner ikke de regimene som er i Vest Europa. De ser på alle organisasjoner som jobber for dekonstruksjon av europeiske verdier og kultur som terrororganisasjoner. Vi mener at vi er den øverste militære og politiske myndighet i Europa. Vi krever at de anerkjenner oss som det. Vi er villige til å gi alle kategori A o. B forrædere amnesti mot at de oppløser Stortinget og overfører myndigheten til et konservativt vokter räd, ledet av meg selv eller andre nasjonalistiske ledere".

Kravliste 2:

  • PC på celle med tekstbehandlingsprogrammet word samt tilgang til printer. Denne datamaskinen trengte ikke å være tilknyttet internett, men matte inneholde "Wikipedia", helst engelsk utgave.
  • Bruk av "Knight Templar" uniform i retten, herunder ogsä fengslingsmøtet.
  • Apen rettssak med fri presse.
  • Soningsforhold med færrest mulige muslimske medfanger.

Siktede forklarte at han var innforstått med at han aldri mer ville "se friheten" og at dette var greit for ham. Siktede ville bruke sin tid i fengsel til å skrive.

Siktede forklarte at han siden 2001 har vært medlem av en organisasjon som kaller seg Knight Templar" og er en "korsfarerorganisasjon"som har som mål å deportere politiske muslimer fra Europa, støtte kulturelt kristendom samt maktovertakelse.

Siktede ser på maktovertakelsen som et langsiktig mål som må starte i større land som Frankrike og England. Siktede forklarte at maktovertakelsen vil fremstå som "lavintensitet" i begynnelsen, men at denne vil eskalere og bli "ekstremt blodig som vil rive landet i filler". Siktede beskriver seg selv som en frihetskjemper.

Siktede ble konfrontert med at han hele tiden refererte til "vi" nar han forklarte seg. Siktede forklarte at da at det pr. i dag er ca. 80 "celler" rundt i Europa og at det i Norge er tre slike "potente celler" . Siktede ser pä seg selv som lederen i Norge og omtaler seg som celle nr. 1. Vedrørende siktedes planlegging av fredagens aksjoner gav han en lengre og detaljert utgreiing om dette. Kort fortalt forklarte siktede at han innledningsvis fra 2001 ønsket å bidra kun som finansielt. Målet var å spare 30 millioner innen han ble 30 år. Da han var 26 år gammel så hadde han spart 6 millioner og forstod at han ikke ville være i stand til å nå malet. Han bestemte seg da for å bruke pengene til å skrive et kompendium bestående av tre bøker hvorav aksjonen fredag skulle være en del av publiseringen av dette "manifestet". Boken ble "publisert på en litt jævlig måte".

Aksjonen fredag 22.07.11 var en plan B. Plan A var å sette ut 4 kjøretøyer med sprengstoff på følgende steder; Regjeringskvartalet, Gunerius, AP og til slutt slottet. Dersom siktede overlevde dette så skulle han oppsøke Blitzhuset, Dagsavisen og S. hvor han ville drepe flest mulig. Siktede la til at kongefamilien ikke var et definert mål. Organisasjonen har ikke noe imot monarkiet.

Siktede beskrev sine handlinger som en del av ideologisk kamp på lengre sikt og på spørsmål svarte siktede at han ville ha gjort det igjen.

Målet med gjennomføringen av Plan B var å "gi et kraftig signal" til folket. Siktede ønsket å paføre Arbeiderpartiet "størst mulig tap" slik at dette for fremtiden ville "strupe ny rekruttering". Siktede forklarte at Arbeiderpartiet har sveket landet og folket og prisen for forræderiet fikk de betale for i går.

Om at så lenge Arbeiderpartiet kjører den ideologiske linjen sin og fortsetter å dekonstruere norsk kultur og masseimportere muslimer så må de ta ansvaret for dette forræderiet og enhver person med samvittighet kan ikke landet sitt bli kolonisert av muslimer".


8.3. Dok 08,03,01 Avhør av siktede 03.08.11

Avhøret er omfattende (64 sider), og det er en rekke gjentakelser av tema, fordi politiet ønsker å få vite mest mulig om beveggrunner, om andre aksjoner er planlagt og om det finnes fare forbundet med undersøkelser på diverse åsteder.

"Siktede spurte om det var folk fra AP eller Regjeringen som fulgte avhøret og fikk til svar at det kun var folk som hadde roller under avhøret og som hadde behov for å høre på. Det ble presisert for siktede at antall drepte var nedjustert og at det var 68 omkomne fra Utøya og 8 fra Regjeringskvartalet (Siktede smilte, XXXXX) Avhører konfrontert siktede med dette og han svarte at det er en beskyttelsesmekanisme og at folk reagerer forskjellig.

Han forklarte på spørsmål at han mentalt har det veldig bra, han har aldri vært sterkere mentalt enn nå. Dette fordi han har forberedt seg på tortur og slike ting. Han er derfor positivt overrasket over at han ikke har blitt utsatt for det.

Han har vært veldig opptatt av dette med trening, og har studert metoder hvor han kan bruke enkle apparater slik som stol og bok, til å kunne trene hele kroppen.

På spørsmål om han har endret seg mentalt i forhold til stoffer han inntok før hendelsene, forklarte han at under militæraksjonen var det to stoffer han inntok. Det var en anabolsyklus han startet med, og så gikk over på stanozolol som er muskelbevarende. Det gir han i tillegg 30-40 prosent mer fart og styrke. Dette for å opptre optimalt under en militær operasjon når man vet nar denne skal være. Den gir opptil 60 % mer styrke og raskhet. Man kan også ta ECA stack som er en blanding som optimaliserer dette. Prestasjonsnivået øker ekstremt i kombinasjon. Det tar ca to uker før hormonene, som anabole steroider er, går ut av kroppen hans, så det er virksomt i ca. en uke til. Han har derfor ikke opplevd noen endringer ang dette enda. Han forklarte at han er øverste leder for Knights Templar i Norge, men dersom han som resultat av denne operasjonen blir anerkjent av sine franske, britiske, tyske, greske og spanske brødre som stormesterridder for hele Knights Templar Europa, vil det som han skriver gi norsk politi en enorm mulighet til å innhente informasjon om hele bevegelsen. Han vet ikke om utenlandske brødre kommer til å anerkjenne ham som deres øverste ideologiske leder.

Siktede ble spurt hva han legger i at han tror han kan bli anerkjent. Motstandsbevegelsen mot dekonstruksjon av europeiske folkeslag, kultur osv. har vært flytende siden 60- eller 70-tallet, men vil få mer substans som en bevegelse i tiårene fremover. Det kan tenkes at Knights Templar blir den bevegelsen. I den kulturkonservative delen av det politiske spekteret har det alltid vært konfrontasjon mellom nasjonalsosialisme, som er nazier, og mer kristenorienterte antinazier som er for Israel, mot imperialisme. Nasjonalsosialister ønsker ekspanderende ideologi mens "vi" er for isolasjonisme.

Nasjonalsosialister ser på islam som sin allierte fordi de kun er samlet i si jødehat. Under stiftelsesmøtet var siktede det yngste medlemmet. Ellers var det serbiske krigshelter i 40-50-årene, og de ville aldri anerkjent ham som sin leder grunnet hans unge alder.

Siktede ser ikke bort fra at hans utenlandske brødre anerkjenner ham som ideologiske leder i framtiden, fordi de mener innsatsen hans for saken til nä har vært tilfreds- stillende. Britene og tyskerne hadde ikke godkjent en fransk leder, så det kan være fordelaktig med en leder fra et nøytralt land.

Rettelse gjort 2/8:

Siktede ønsket å legge til at det ellers var 12 delegater fra 10 forskjellige land. To fr. Frankrike, og blant annet en serbisk krigshelt i 40-50-arene.

Han ville ikke utlevere sensitiv informasjon om konkrete planer, navn og lokasjoner. Siktede innledet med å si at det var avhører som hadde fatt "den beklagelige oppgaven og æren med å avhøre det største monsteret i Norges historien side. Quisling. (Siktede smiler, XXXXX).

Han forklarte på spørsmål om årsaken til at han smiler, at han ikke husker alt han så den dagen, så det er bare en biologisk reaksjon på dette. Han forklarte at dette me. Quisling var ment som en spøk i forhold til det som hadde kommet fram i media.

Siktede presenterte seg ved å si navnet sitt og at han var kommandør i den norske antikommunistiske motstandsbevegelsen. Han er leder for Knights Templar Norge, som på norsk betyr "De arme riddere for Kristus og Salomos tempel". De kaller se. Knights Templar i Europa. Siktede er leder i Norge.

Det offisielle navnet på organisasjonen er det latinske " Pauperes commilitones Christ. Templique Solomonici". Kallenavnet er Knights Templar. "De arme riddere for Kristus og Salomos tempel" er et religiøst navn. Det er helt essensielt å få fram at dette er et symbolsk navn siden "vi" er en kulturkristen organisasjon, ikke en religiøs kristen organisasjon.

Da avhører gjorde siktede kjent med strafferabatten, som nevnt i straffelovens § 59, 2.ledd, bemerket siktede at rabattordingen for hans del forsvant ganske raskt.

Han forklarte at han var villig til å dele 98 prosent av all den informasjonen han hadde, men han hadde "noen små beskjedne krav" som han ønsket oppfylt før han ville la seg avhøre.

Siktede så at han forsto at han aldri vil se friheten igjen og det var "egentlig greit" for ham. Kravene han stilte var at han skulle ha tilgang til Word i fengselet i en offline PC, tilgang til å bruke Knights Templars uniform i rettsaken, apen rettssak med pressen tilstede og tilgang til Wikipedia i fengselet.

Siktede forklarte at han har drevet med kroppsbygging og fitness i mange år. "1 militær sammenheng" hadde han "trent veldig lenge for denne operasjonen". Han hadde inntatt ECA stack som var cocktail bestående av efedrin, koffein og aspirin i en spesifisert dose. Dette har han også beskrevet i boken sin. I tillegg brukte han stanozolol, populært kalt winstrol, som er anabole steroider. Det har han gått på i ca. to måneder. Siktede sa: "Hensikten var å effektuere operasjonen i midten av syklusen for kombinert med ECA stack’en og steroidene ville det fremme min fysiske prestasjon 100 %, i militærsammenheng". I tillegg gikk han på fire proteinshaker hver dag. Han hadde gjort "research" og det var "kjempelett å bestille" på internett, alle medikamentene han trengte.

Han forklarte at mobilitet er viktig under den andre operasjonen, så han prioriterte ammunisjon isteden for beskyttelse. Han forventet å møte stor motstand ve. Regjeringskvartalet og i starten ved Utøya før han hadde tatt ut sikkerhetsvaktene der. Etter å ha kommet til øya og hadde nøytralisert vaktene der, tok han på en stridsvest med lommer og tok maks med ammo med seg. Han var derfor sårbar da han ikke hadde noe rustning.

Målet var å ta to runder og henrette de som var der eller skremme de på vannet. Han ville overgi seg til Delta når han var ferdig, men etter de ti samtalene til dem hvor han ikke kom gjennom ansa han det som det umulig å overgi seg, fordi han regnet me. Delta ville nøytralisere ham med en gang de så ham.

Han prøvde hele tiden å komme i kontakt med Delta, så da han møtte dem i skogen hadde han ingen rustning eller mer ammunisjon. Han ville ikke kunne ha overlevd å ikke overgi seg da, det ville ha vært selvmord å prøve å angripe dem.

Det var ikke noen "exit" på Utøya. Han vurderte å stjele et fly fra Fornebu med nok drivstoff til å fly til et vennligsinnet land. Ingen land ville tatt i mot han, så han avbrøt dette. Utøya var siste stopp. På spørsmål om sin kjennskap til å manøvrere fly, forklarte han at han kan fly et Cesna smafly. Han har sett på Youtube, og sett brukermanualer på dette. Er man intelligent nok kan man tilpasse seg situasjonen uten flytimer. Det er det å lande som er vanskelig, men å lette og fly stabilt i høyden, er ikke så vanskelig.

"Vi fokuserer kun på ideologiske motstandere, ekstreme marxister som Arbeiderpartifolk er!" så siktede.

Arbeidernes ungdomsfylking, som er ungdomspartiet til Arbeiderpartiet, er mye mer ekstreme enn Arbeiderpartiet. En av de "største ekstremistene i Norge, Mart. Michelet, holdt foredrag, indoktrineringsforedrag" for AUF to dager før siktede var der.

"Det budskapet som kommer frem gjennom eksempelet som er gitt. Målet var ikke å drepe flest mulig. Målet var å gi et kraftig signal som ikke kan misforstås, om at så lenge Arbeiderpartiet kjører den ideologiske linjen sin og fortsetter å dekonstruere norsk kultur og masseimportere muslimer, så må de ta ansvar for det forræderiet. Enhver person med samvittighet kan ikke sitte og se på at landet sitt blir kolonisert av muslimer. Det er sånn vi ser på det i hvert fall" så siktede.

"Men jeg føler liksom at å redde landet sitt og folket sitt er viktigere" så siktede. Siktede svarte: "Det er kjipt å ta menneskeliv da, men det er kjipere å ikke handle. Det er jo Arbeiderpartiet sin skyld hovedsakelig og andre partier som støtter multikulturalisme. Når de har sveket landet sitt og folket sitt på den måten de har gjort, så kategorisk over mange år, så er det en pris for det forræderiet, og den prisen betalte de i går"

"De vet at foran hvert valg, blir Frp torpedert. Media dehumaniserer konservative. De har gjort det siden andre verdenskrig. Det har vært en kontinuerlig mishandling av kulturkonservative i vest Europa. Det vil få konsekvenser", så siktede.

Islam er ekstremt farlig for Europa. "Vi er jo ikke imot individuelle muslimer, men vi er mot politisk islam. Målet vart er å deportere alle politiske muslimer som ikke assimileres 100 %, blir deportert, nar vi tar makten i vest Europa. Det vil skje i løpet av 60 år, men vi har såpass langt perspektiv. Vi vet at vi kommer ikke til å ta makten morgen, men mine brødre i Frankrike. Det er realistisk at det blir statskupp i Frankrike i løpet av 15 år. Da vil jo spillets regler endre seg, for da får vi plutselig en base", så siktede.

Siktede så at han ble ordinert til Knights Templar i 2002 i London. Han var 21 år og det yngste medlemmet. Det var 13 stykker som var involvert. Han møtte kun fire stykker av dem fordi de var ganske paranoide. Han vet ikke hvor mange "ridderjustitiariuser. det finnes i Europa na. Hans organisasjon ser på seg selv som en "krigsforbryterdomstol med mandat til å henrette kategori A og B forrædere". De er også en interesseorganisasjon for urbefolkning i det respektive land og en korsfarer organisasjon med mål om å deportere islam fra Europa.

Siktede svarte "Det som er det unike ved Knights Templar i Europa er at det fokuseres på ekstremt begavede individer, som er veldig intelligente, og som ikke er i intelligence agency databases og som ikke er flagget. Som har på en måte den moralske og personlige integriteten til å bære en operasjon på sine skuldre alene. Det er veldig få personer som hadde klart å gjøre det som skjedde i går. Derfor er ikke, på en måte, poolen av rekrutter veldig stor. Det vil si at hver enkelt cellekommandør er ekstremt potent. Så vi er veldig få i Europa, maksimalt 80. De som er, har ordinert seg. De er ekstremt potente. Vi kan ikke infiltreres, for vi er enmannsceller. Så på en måte.....All strategien fra intelligence agency i Europa er ikke mye verdt, fordi det er så fokusert på encellestruktur da. Men så er det er ulemper ved det ogsa, ikke sant, at det er begrensninger i en persons labour-kapasitet".

Det kommer et lengre avsnitt om hvordan bomben ble laget og hva dette krever. Videre hva som finnes på gården og hvilke forholdsregler man må ta. Der finnes blant annet nikotin, som er ekstremt giftig. Han gir svært detaljerte beskrivelser av det politiet ønsker å vite noe om. Observanden forteller videre om sin "radikaliseringsprosess" og om bakgrunnen for etablering av "Knights Templar" . Han forteller om sin tid i FrP og hvorfor han ble "revolusjonær" og ble militant nasjonalist. Han ville starte en ikke-voldelig organisasjon, men klarte ikke å tjene nok penger, og valgte da en mer revolusjonær linje. Han forteller om sitt dobbeltliv, og hva han gjorde for ikke å bli "flagget" (oppdaget). Han delte inn operasjonen i flere faser og forteller detaljert om hvordan han skaffet utstyr og va pen m.m. Han dro blant annet til Praha, men det ble ikke noe våpenkjøp, og han valgte å skaffe våpen på legal måte. Han planla detaljert hva han skulle si hvis han ble oppdaget i sine forberedelser. Blant annet hadde han et cover om "mineral extraction" i Kautokeino, hvor det finnes et gullbelte. Dette ville ha villedet PST eller politiet.

Han har sett på hvordan Al-Qaidas celler fungerer og hatt disse som inspirasjonskilde. Det var mye hard jobbing, og siktede trodde han skulle bli mye mer bekymret, men han var så utslitt at han ikke hadde energi til å bekymre seg.

"På dagen da for operasjonen så.....Det er umulig å simulere det, ikke sant. Frykt er en biologisk mekanisme som man ikke kan mestre 100 % selv om man prøver. Man kan simulere så mye man vil, men å ta et menneskeliv, ikke sant. Det er det mest ekstreme en person kan gjøre. Det er helt forferdelig lissom. Det første livet er helt forferdelig, og de andre også, lissom!"

Han har brukt fire år på kompendiet på fulltid. Det var meget omfattende, og han betegner arbeidet som «politisk analyse».

Videre i avhøret fokuseres det på de forskjellige planene hans og hva de innebar (plan A beskrives i detalj). Videre at han har studert byggteknikk for å kunne ramme en bygning maksimalt. Aftenposten (i Postgirobygget) varet mal fordi de støtter multikulturalisme og islamisering, men var ikke aktuelt angrepsmal, fordi det var for mange sivilister i bygget. Siktede beskriver detaljert sine bevegelser i Oslo sentrum 22.07.11 og hvordan han kjørte derfra til Utøya. Videre gir han en beskrivelse av sin ankomst til Utøya, overfarten med M/S Thorbjørn og hva som skjedde da han møtte den ekte politimannen. Han hadde en bra uniform, men ikke så bra at det kunne utelukkes at noen begynte å lure på om han virkelig var politimann. Han forteller svært detaljert om hva han tenkte og gjorde. Han regnet med å dø da Delta (politiet) kom.

"For potensielt så kan det redde hundretusener av nordmenn hvis vi avverger en islamsk kolonisering. Det er forferdelig, men det som skjer med Norge er også forferdelig. Det som skjer med Oslo og Groruddalen er også forferdelig. Hvis man ser det isolert sett, så tenker man, greit det er et monster som gjør dette her, en sosiopat som ikke eier empati også videre. Men hvis du kjenner til hver eneste av mine søstre som har blitt voldtatt av muslimer og brødre som har blitt ranet og banket opp, og drept av muslimer som har blitt fasilitert av disse landsforræderne, disse ekstreme marxistene. Hvis du ser hvor mye faenskap det norske folk har blitt utsatt for på grunn av disse menneskene. For dette var ikke sivile mennesker, dette var ekstreme marxister."

Han forklarte at han ikke ser på seg selv som et monster eller en sosiopat, men vet at det er slik andre, spesielt pressen, vil oppfatte han. Det at han har smilt under samtale med politiet, oppfatter han som beskyttelsesmekanisme for å takle følelser.

Han forteller om rekognosering, om framstilling av bomben, hvor han har fått penger fra og hvor mye han har brukt, om kredittkort han hadde skaffet seg. Det følger nye avsnitt om siktedes ideologi, om hva han hadde gjort for å klare å gjennomføre aksjonen (trening pluss anabole steroider), mental trening m.m., at han hadde en mentor (Richard Lionheart), om militær trening og simuleringer (spill "WOW", Call o. Duty m.fl.).

Han mener at det kun er menn (psykologer) fra monokulturalisme (fra Japan/Sør Korea), som vil forstå ham og de æresbegreper han har. Psykologer i Vest-Europa er indoktrinert til å mene at de som støtter nasjonaldarwinisme bør sperres inn på galehus, slik Arbeiderpartiet gjorde med halve Nasjonal Samling etter krigen. Hamsun og justisministeren var to av dem. Siktede la til at det bør være en mannlig psykolog, fordi kvinner ikke har forutsetninger for å forsta æresbegreper. "Hun vil bare erklære meg sinnssyk med en gang".

På spørsmål om siktede erkjente straffeskyld etter siktelsen, svarte han at han erkjente handlingene, men ikke straffeskyld. Han begrunnet det med at handlingene var et forsvarsangrep, et preventivt angrep.


8.4. Dok 08,04, Avhør av siktede 24.07.11

Avhøret blir gjennomført for å klarlegge om tjenestemenn som skal undersøke gården siktede har leid på Asta, kan komme til å være i fare. Siktede forteller stort sett det han tidligere har forklart om nikotin m.m., og at det bør brukes beskyttelsesutstyr/hansker. Han nevner også andre stoffer/kjemikalier, herunde. II W og forklarer hva dette er. De to førstnevnte har han ikke skaffet seg.

«Siktede ønsker å legge til i slutten av sitt avhør at krimteknikere og andre må bruke ansiktsmasker og tykke hansker nar de tar i nikotinen, for får de to draper av dette på hånden så dør de. Han skal tidligere ha avgitt forklaring hvor han har forklart at dette star oppbevart inne i to silorom på gården.

Siktede forklarer også uoppfordret at det finnes aluminiumspulver ved restmateriale som ikke må virvles opp i luften for da kan det detoneres.»


8.5. Dok 08,05, Samtale med siktede 25.07.11

"Han mente at et av hans krav, som var å ha på seg uniformen, nå ikke ble etterkommet. Rapportskriver presiserte at dette ikke var politiets beslutning, me. Oslo tingretts, og at dette var utenfor politiets mandat. Siktede så at han forsto det.

Siktede ble forklart at dersom han ikke ville møte til fengslingen i dag, så ville hans forsvarer være tilstede uten siktede. Siktede så at hans forsvarer ikke skulle møte uten han. Dersom forsvarer gjorde det, ville siktede velge en ny forsvarer, slik at fengslingsmøte allikevel ble utsatt.

Etter en stund så siktede at han ville stille på fengslingsmøtet, men han ba om å få barbere seg først. Rapportskriver forklarte at det ikke var slikt utstyr i arresten, men at han kunne få anledning til å vaske seg og pusse tenner, noe som var greit for siktede.


8.6. Dok 08,06,01 Avhør av siktede 29.07.11

Dokumentutdraget omhandler blant annet siktedes politiske ståsted og hvem han anser som fiender, dessuten om hans egen rolle.

"Han nevner så 12 på A listen, samt tre organisasjoner (side 2 og 3)

"Siktede forklarte at Dagbladet kanskje er kommunistavis nr 1 med unntak a. Dagsavisen som er støtteorganisasjonen til Arbeiderpartiet. Sjefsredaktøren der er ikke så kjent. Siktede nevnte Marte Michelet samt Martine Aurdal, som er selverklært leninist, men han tror ingen fra Dagbladet kommer på A-listen.

Det er hver enkelt kommandør som bestemmer listen til enhver tid, men han forventer at andre i Norge vil ha samme liste selv om den ikke er distribuert. Det ble kommentert for siktede at det er oppfattet som at han ser på seg selv som overordnet i forhold til andre celler i Norge. "Det kan man si", så siktede. På spørsmål om han har noen påvirkning på de andre cellene i forhold til utarbeiding av listene, så siktede at han ikke kan uttale seg om det.

Siktede tror det er mer riktig å lage en prioritert rekkefølge over partiene. Mange oppfatter SV som en verre trussel enn Venstre, mens andre vil anse Venstre som en større maktpolitisk innflytelse. De er klart mer ekstreme marxister enn Ap. Det gar også på det maktpolitiske og sannsynligheten for at partiet vil komme til makt ved neste valg. Han har nå atte navn på lista og ca 10 organisasjoner, og mange av dem går inn på kategori A-lista. Hvis man ender opp med 13 navn, gar en av dem ut av Alista og havner på toppen av kategori B-lista.

I prinsippet er det alle politiske partier, medieselskaper og NGO’s som støtter multikulturalisme, i tillegg til støtteapparatet til Ap, som er LO og Dagsavisen. Han forklarte at han her glemte å si NRK som er "mikrofonapparatet" til Ap.

Støre oppfattes ifølge siktede som den største trusselen i hele Norge. Siktede vil påsta at enhver person som henretter Stoltenberg er en stor idiot, på mange måter, for da vil det naturligvis gå videre til Støre som er grenseløst naiv, slik mange ser det.

Avhører stilte spørsmålstegn ved at Stoltenberg ikke sto på listen. Ifølge siktede var det helt bevisst. Han oppfattes ikke som noen ideolog eller drivkraft i Ap, men mer som en nikkedukke som blir influert av ideologene i Ap. Siktede beskriver videre sine bevegelser i dagene forut for 22.07.11 med forflytninger av biler fra Rena til Oslo/i Oslo. Det gis en sammenhengende beskrivelse av rutene han fulgte, hvordan han håndterte sprengstoff m.m. Han beskriver detaljert alle bevegelser og hva han gjorde i rekkefølge. Han var redd for å bli avslørt under denne fasen.

"Knights Templar i Norge inntil 1. januar 2020 tilbyr immunitet fra straffeforfølgelse til alle politiske partier i Norge såfremt de oppløser Stortinget, og, i en overgangsfase, tillater opprettelsen av et konservativt vokterråd som består av seks nasjonalistiske ledere og minimum to representanter fra politiet og to representanter fra militæret, og tillater tilgang til NRK som vil bidra til å opprette et nytt forsvar ut fra den meldingen vi kommer til å sende. Og dette vokterradet vil sørge for å få en periode på 20 år hvor vi reverserer de skadene som har kommet på Norge som et resultat av politiske partier som har innført multikulturalisme. Det er det offisielle kravet fra Knights Templar."


8.7. Dok 08,07 Avhør av siktede 03.08.11

Avhøret beskriver hva siktede tenker om å sitte på isolat over tid og hva det vil gjøre med ham. Han har innsett at det norske fengselsvesen ikke har noen ordning for ideologiske fanger. Han innser at han kan havne på isolat over lang tid og sier noe om hva det gjør med ham (kampvilje på kritisk lavt nivå, apati, tror ikke han vil overleve 12-24 mnd. i isolasjon).

Videre beskriver han hvordan han bygde opp Facebook-adresser til 8000 personer for å kunne spre sitt budskap. Det tok ham fire måneder.

Senere i avhøret er reisevirksomhet et tema. Da han skulle til Liberia laget han en dekkhistorie om at han skulle arbeide for UNICEF. Han forteller også hvordan han fant frem til gården på Rena, for å disponere et jordbruksareal som kunne legitimere hans bestillinger og innkjøp.

Videre beskriver han diverse vapen og hvordan han kan få tak i disse, samt virkning av de forskjellige typer ammunisjon. Han beskriver også sin økonomi og hvordan han hadde skjulte konti rundt omkring.

"Angår frimurerlosjen og hans tilknytning der, var det en person fra ordineringsmøtet i London i 2002 som var frimurer. Han anbefalte siktede å bli medlem...

Det med medlemskap var på agendaen hans, men han jobbet ikke mye med det da det ikke var en sentral del. De er flinke med symbolikk og ivaretakelse av europeiske tradisjoner. De har mye felles med Knights Templar og det er derfor dette er interessant for siktede.

De aller fleste i frimurerordenen er kulturkonservative. Det er ingen marxister der. De støtter Israel, har store internasjonale nettverk og kan fra grad tre ta kontakt med alle nettverk i hele verden samt vært fadder for en ny frimurer. Marxistene ønsker å dekonstruere frimurer- ordenen. Han kunne vært grad 6 frimurer, men har takket nei til mange forfremmelser og invitasjoner fordi han hadde for mye å gjøre. Forfremmelser skjer annen hvert år. Man skal passere en eksamen og gå gjennom et ordineringsmøte. Det bestar av kunnskap fra den graden man er i. Det finnes i biblioteket til frimurer- losjen, og man må lese seg til dette og svare på spørsmål.

Det kan være alt fra historie til ritualer og symboler tilhørende den graden man er i. Dette er egentlig bare en formalitet. Han husker ikke nar han ble medlem, men tror det var 7 år siden. 2004, 2005 eller kanskje 2006".

Han blir bedt om å beskrive sin familie, venner, interesser m.m.:

"Det startet kanskje med at han hadde en bestekamerat som var muslim fra Pakistan, Siktede gikk på Smestad skole, og han tror de har vært venner fra og til siden 2. klasse. Siktede er oppvokst i et veldig liberalt, bra og stabilt hjem. Faren var handelsråd i London og Paris, så han har besøkt han mye, spesielt i Frankrike. Faren hadde en viktig rolle i livet hans frem til han var 15-16 år. Siktede bodde sammen med moren og søsteren på Skøyen. Han har alltid vært en av de flinkeste på skolen.

Fra 6. klasse begynte han på Ris skole, og da begynte hiphop-perioden han har skrevet om i kompendiet. Han kom i et ganske dårlig miljø med litt useriøse folk som fokuserte med på festing enn skoleprestasjoner. Det som kjennetegnet oppveksten er at han alltid har vært i dominerende miljøer fra Smestad skole til Ris i forhold til det sosiale sjiktet.

Ungdomsskolen er kynisk for mange, så han ansa det som sentralt med alliansebygning i tidlig alder for å posisjonere seg sosialt. Han ser ikke på seg selv som en mobber, og er imot det, men de dominerte det sosiale.

Hiphop-perioden kulminerte i 8. klasse da han blant annet var på en del konserter p. Blitz. Da var han i kontakt med mye dårlige mennesker, inkludert A- og B-gjengen, som hans pakistanske kompis kjente. På den tiden var også B-gjengen i taggemiljøet. Kontaktene hans var relatert til hiphop-miljøet enten innenfor breakdance, graffiti eller musikkmiljøet. Siktede var da 13 til 16 år, og på den tiden tagget visstnok B-gjengen noe som heter GSV [utelates]

Siktede hadde mye kontakt med Oslo øst-miljøet som var mye hardere enn på Osl. Vest, så det var letter å dominere i vest. De var idoler for mange i den perioden. Når man ser tilbake på det var det ganske patetisk, men det var viktig da han var 13-16 år. Han kuttet alle band med miljøet da han var 16 år og fokuserte på helt andre typer venner som var mer profesjonelle. Han fokuserte også mer på skolen. Han begynte med opsjonstrading fra han var 17 år og drev med ganske hard aksjespekulasjon med oppsparte midler. Han leste om aksjer fra han var 15. Han fikk en deltidsjobb i telefonsalg i Akta fondsforvaltning ved siden av skolen da han var 17 og fikk kontakt med investormiljøet. De var det som trigget den finansielle karrieren hans. Han gikk fra et ganske darlig miljø til et bra et.

Siktede ble spurt om han har navn på noen han hadde kontakt med i B-gjengen. [utelates] Familien var bra, stabil og ressurssterk, og han har alltid hatt et godt forhold til alle familiemedlemmer. Han har aldri selv blitt utsatt for vold direkte, men kjenner mange som har blitt det.

Siktede presenterte det nettverket han har nå, de gode vennene han hadde inntil operasjonen... Disse vennene er ikke politisk engasjert i det hele tatt, og han ønsker ikke å involvere dem på noen som helst måte. Han regner med de kanskje har fått gjennomgå allerede siden han har nevnt dem i kompendiet. Det er det innerste nettverket av venner, og så har han et sekundært nettverk...

På anmodning om å fortelle om interesser, trening og slike ting (resymé):

«Han har stått på snowboard siden han var 15 år, drevet med fitness og gaming. Han har ikke konkurrert i sport og liker ikke å se på det, mener bare interessert i å gjøre det. Han er interessert i alt, spesielt politisk analyse, aksjeanalyse, teknisk analyse og slike ting. Han er en veldig analytisk person, og liker historie, politikk og ideologier samt statsvitenskap...

Konti i inn- og utland har han snakket om tidligere, blant annet en konto i Antigua. Dette var før han opprettet E-Commerce Group som var hovedgeneratoren for pengene han ervervet.

Han kanaliserte penger fra denne til kontoer i Bahamas og tok de ut igjen gjennom uregistrerte kredittkort, slik at han ikke skulle skatte så mye av det. Dette var fra 2003 til 2005 eller 2006. Han hadde 7 eller 12 ansatte på det meste, hovedsakelig i utlandet, fra Russland, Indonesia, Romania og India.»


8.8. Dok 08,08,01 Avhør av siktede 04.08.11

Avhøret beskriver mer omkring bilen og bomben som var plassert i regjeringskvartalet og siktedes tekniske vurderinger av forskjellige bygninger, som han hevder han har studert og kan mye om. Videre om hvordan bomben var laget, forhold omkring testing av sprengstoff, samt forhold rundt selve sprengningen av regjeringskvartalet. Det er lite i dette avhøret, som belyser siktedes måte å tenke pa, men noe fremkommer i dette utdraget:

"Nå sitter alle militante nasjonalister i den europeiske verden og studerer kompendiet og får den kunnskapen (om å lage bombe). Dessverre får også Al-Qaida den, så det blir en ny realitet".

"Han har et dualistisk syn på alt som skjedde. På den ene siden synes han vold er helt forjævlig og siste utvei, og på den andre siden er dette en del av babyen hans siden han har jobbet så hardt for det i mange år. Sånn sett er han på mange måter veldig stolt over at han er blitt den mest suksessfulle militante kommandøren etter 2. verdenskrig".

Det beskrives videre at han var redd for å gjøre feil under produksjon av bomben og han hadde frykt for å bli oppdaget og avslørt av politi m.fl. under "operasjonen".


8.9. Dok 08,09,01 Avhør av siktede 09.08.11

Først gjennomgås planlegging av aksjonen på Utøya, deretter siktedes bevegelser 22. juli, deretter beskrivelse av drapene på Utøya.

Under forberedelsene vurderte siktede muligheten for å flykte ut av landet etter gjennomført operasjon. Bl.a. hadde han vurdert å stjele et sjøfly fra Fornebu og bruke dette til å komme seg ut av landet med. Han slo det fra seg fordi han tenkte at det ikke fantes land som ville nekte å utlevere ham i ettertid. Han tok derfor sikte på en «martyrlignende operasjon hvor målet er å kjempe til døden. Grunnlag for ordinering (i Knights Templar) er å oppgi livet sitt for kampen, og de som ikke er interessert i det må finne seg en annen organisasjon».

Primæroperasjonen besto optimalt av tre bilbomber. Overlevde han det, burde han sette opp minimum en bonusoperasjon hvor plan A var Blitz og SVs hovedkontor. Teoretisk er det ikke mulig å overleve dette, siden Delta ville pågrepet ham mello. Blitz og Dagsavisen eller mellom Dagsavisen og SV, så overlevelsessjansen ble anslatt til mindre en 5 prosent. Grunnideologien er å kjempe til døden inntil alle fasene av operasjonen er komplett utført. Overlever man, blir man arrestert, og da blir det ganske mye lidelse fremover.

Utøya var ikke et optimalt mål for bonusoperasjonen, og han hadde vurdert ca 30 alternative mal. ønskelige mal var Skup-konferansen som fant sted i Larvik på varen, og delegasjonsmøtet til Arbeiderpartiet hvor sentralstyret møtes.

Etter bomben ville alle profesjonelle Delta-styrker bli absorbert til Oslo, og det ville tatt lang tid før de kom til Larvik. Han klarte imidlertid ikke å slå til mot Skup-konferansen eller Arbeiderpartiets landsmøte, fordi han ikke i tide fant en egnet gård til forberedelser. I stedet ble Utøya «bonusoperasjonen». Han anså sjansen for å overleve hovedoperasjonen som liten, og i stedet for å dra hjem og vente på politiet, ville han fortsette til han ble nedkjempet eller til de andre operasjonene var utført. Han har benyttet uttrykket "bonusoperasjon", fordi det er så liten sjanse for å overleve.

Militærteknisk anser han Utøya for å være genialt. Der finnes opp til 700 AUF-ere på et begrenset omrade, og det er for langt å svømme til land. En stor operasjon kunne derfor utføres med svært sma ressurser. Vannet var et masseødeleggelsesvåpen de tilstedeværende skulle skremmes ut i for å drukne. Skytningen var bare en «detonator». Planen var ideell for en enmannscelle.

Under planleggingen vurderte han å leie en bat på Utøya camping for å komme seg over. Alternativet var å bruke «Thorbjørn» til transport. Han så ikke bort fra at han kunne komme til å matte løsne skudd for å få kontroll over baten, evt. ta besetningsmedlemmer til fange. Han rekognoserte på Utøya camping 3-4 uker før aksjonen og la inn posisjonene til fergeleiet og Utøya camping på en GPS-navigator.

Han planla hvordan han kledd i politiutstyr, skulle få fergebetjeningen til å hjelpe ham ved å si han hadde ekspropriert båten pga terrorangrepet i Oslo, og at Utøya måtte sikres mot høyreekstremister. «Kynisk, men effektivt.»

Under planleggingen forberedte han alternative forklaringer på det han holdt på med, med tanke på å ha en plausibel forklaring hvis han skulle bli pågrepet. Det han hadde planlagt å si, var at han organiserte en «World of Warcraft-konferanse». Han skrev i agendaen at han lette etter fasiliteter i Oslo, men det han egentlig beskrev var Utøya. Hvis politiet hadde raidet og funnet bilde av Utøya, hadde han hatt nok bevis til å skape "reasonable doubt" i en eventuelt terrorsak.

Hovedformålet med Utøya var egentlig å få tilgang til en «kategori A-forræder» so. Støre eller Gro, eller Marte Michelet som var «B plussforræder». Han regnet imidlertid med at Støre hadde i alle fall to væpnede vakter som i så fall måtte nedkjempes. Planen var å halshugge kategori A-forræderen mens det ble filmet. I neste omgang kunne han overføre filmen til en iPhone og laste den direkte opp på internett for å sende den til 20 nyhetsbyråer. Det var noe av bakgrunnen for å ha med kamera.

«Siktede så det høres litt sykt ut, men at han skulle prøve å forklare grunnlaget for det. Halshugging med giljotin ble brukt som primær henrettelsesmetode i Frankrike fram til 1960-tallet. Det er også en tradisjonsrik metode som ble brukt i Norge i mange år, blant annet med den øksen politiet har på emblemet på skulderen. Al-Qaida har brukt halshugging så lenge de har eksistert. Å halshugge en person i den settingen er ikke en praktisk metode for å utslette en person, men psykologisk krigføring ... for å så frykt i vare fienders hjerter.»

Han viser til scener i filmen "Braveheart" hvor man så at engelskmenn ble halshugget og at hodene ble satt på en pale utenfor London.

Forut for halshugging skulle han lese en tale han hadde forberedt (og som han har notert ned under avhøret):

"Jeg, Anders Behring Breivik, militærkommandør i den norske antikommunistiske og antiislamistiske motstandsbevegelse, forkortet Den norske motstandsbevegelse, ridderjustitiarius for den norske og europeiske krigsforbryterdomstol Knights Templar, dømmer deg herved til døden ved halshugging for din sentrale deltagelse i krigsforbrytelser mot det norske folk og for grovt landssvik mot kongeriket Norge. La det bli kjent at individer som er sentrale i implementeringen og videreføringen av multikulturalisme, en antieuropeisk hatideologi som er designet for å dekonstruere den norske etniske gruppe, norsk kultur og tradisjoner, norsk identitet, norsk kristendom og til og med den norske nasjonalstat, at individer som er sentrale i asylinstituttet som et verktøy for islamsk kolonisering, vil bli straffet på liknende måte i fremtiden.

GHB, MM, JGS (initialene til Gro Harlem Brundtland, Marte Michelet og Jonas Gah. Støre rapportskrivere bemerkning); jeg dømmer deg herved til døden ved halshugging for din sentrale rolle i de nevnte krigsforbrytelser mot det norske folk."

Han beskriver i detalj utstyr han hadde med, våpen, ammunisjon, sjokolade og vann, 81 diesel med tanke på å tenne på bygninger, politibekledning, støvler med sporer, dessuten et stor Knights Templar-smykke. Videre en Ipod med moralgenererende musikk som gjør det lettere å takle frykt. Han planla å kapitulere til politiet når operasjonen var «vellykket utført». Med tanke på resultat mener han " worst-case. var 0-12 personer, "expected case" , eller akseptabel case, var mellom 12 og 100, og "best case" var 100-700. Når operasjonen ble ansett som fullført ville han ringe Delta.

Forhøret kommer inn på det ideologiske grunnlag for «operasjonen», omtalt andre steder, bl.a. i «manifestet». Observanden bruker ordet «anarkomarxister» og «anarkonasjonalister». På spørsmål forklarer han at «anarko-» henspiller på anarkister, og begrepet brukes for å karakterisere grupperinger med ulike ideologiske ståsteder, kjennetegnet av at de operer uten en klar plan for maktovertagelse, men bare «lager faanskap og banker opp utlendinger», eksempel Boot Boys.

Som forberedelse til Utøya hadde han også skaffet seg ECA-stack tabletter som han hadde laget selv. Disse skal gi mer oksygen til hjertet, og man blir bedre konsentrert, raskere og sterkere.

Han forteller så om selve Utøya-aksjonen, beskriver detaljert sin bevegelsesrute fra regjeringskvartalet, ut av Oslo, videre til Tyrifjorden. Han parkerte ved fergeleiet til Utøya og bløffet fergepersonalet til å tro at han var politimann som skulle sikre Utøya. Han ble transportert over til øya og utstyret ble båret i land. Han ble møtt av en sivil politimann og vaktpersonell. De snakket i noen minutter, observanden utga seg for å være Martin Nilsen fra Grønland politistasjon. Etter hvert mente han å se tegn til at den sivile politimannen fattet mistanke; siktede var klar over at han ikke helt behersket politisjargong. Han bestemte seg derfor for å «nøytralisere» politimannen og skjøt ham gjennom hodet bakfra med pistol. En kvinne i gruppen som hadde tatt ham imot gjorde anskrik, og han skjøt også henne. Deretter skjøt han en vaktmann som forsøkte å flykte. Han beskriver så hvordan han beveget seg omkring på øya og skjøt de han kom over, ute og inne i bygninger. I mange tilfeller «sikret» han de påskutte personer med hodeskudd. Han beskriver detaljer; lyden av kuler som treffer, folk som faller, gråter og ber for livet, folk som prøver å gjemme seg eller late som om de er døde. Han brukte rifle når han skjøt på avstand, pistol på kort hold. Ved en anledning unnlot han å skyte på en person som virket spesielt ung. Han vektla hele tiden at han ikke måtte eksponere seg eller være synlig for eventuelle skarpskyttere på land.

Under avhøret redegjør han først fritt, svarer deretter på spørsmål fra politiet og gar på deres anmodning tilbake i tid og forklarer utfyllende om skytingen og sine bevegelser. Han tegner inn sin bevegelsesrute i Oslo og på Utøya på kart som politiet frambringer.

Han angir at han kjente en motstand i seg ved den første «henrettelsen», men presset seg til å utføre den. Etter hvert gikk det lettere. «Det var ekstremt vanskelig i begynnelsen, men etter hvert så var det som om.... Det er vanskelig å forklare det, men det er kanskje biologiske forsvarsmekanismer som gjør at du, at du på en eller annen måte går på autopilot, da.»

Etter en stund begynte han å anse aksjonen som fullført. Han ringte da politiet med mobiltelefon. Det var vanskelig å komme igjennom, men det lyktes to ganger. Han så han ønsket å kapitulere og ba om å bli satt over til ledelsen av Delta-troppen. Da dette ikke skjedde, ba han om å bli oppringt senere og avsluttet samtalen.

Han forventet at Delta-styrken skulle komme, og etter en stund fikk han øye på seks mann fra enheten. Han gikk rolig mot dem, la fra seg vapen og fulgte deres kommandoer om å legge seg ned. Han antar han var på øya fra 35 - 60 minutter før han ble pågrepet av Delta.

Han regnet med at han ville bli demonisert i ettertid og at det ville bli «århundrets lynsjestemning». Han så heller ikke bort fra at han ville bli henrettet på Utøya a. Delta.

Han reflekterer omkring aksjonen; «Hvis toppfolkene ikke er mulige å nå pga sikkerhetstiltak, gar man nedover i hierarkiet for å finne Akilles-hælen». Han uttaler også at aksjonen har langsiktig verdi og at det var et bra mal som han star inne for.


8.10. Dok 08,10,01 Avhør av siktede 10.08.11

Dokumentet beskriver hendelsesforløpet på Utøya detaljert og er en direkte fortsettelse av avhør 08,09. Det beskriver detaljert hvor han var, hvor han beveget seg og hvordan han skjøt for å drepe/henrette.

"På spørsmål hva siktede mener når han bruker uttrykket "sikre med hodeskudd", sier siktede at han mener å henrette med hodeskudd på nært hold, 20-60 cm fra. Han var i bevegelse hele tiden, stoppet aldri. Når han begynte å skyte, begynte han å gå mot dem, og da startet han fra høyre mot venstre og henrettet alle".

"På to steder var det to hoder XXXXX. Det vår ting han prøvde å ikke se på. Det er surrealistisk, ting han ikke har sett før. Da han henrettet med hodeskudd lagde det en spesiell lyd som aldri er gjengitt i serier eller filmer... På spørsmål hvordan han reagerte på den, sier siktede at han ikke vet hva han tenkte, men at han husker den".

Siktede beskriver i detalj, sine bevegelser, de enkelte drapene og hva han tenkte:

"Én ting var at det var veldig risiko for én person å gå inn i et hus. Man må være flere for å dekke alle vinkler når man sikrer et hus, og det ville være veldig lett for dem å nøytralisere ham hvis han gikk inn dit".

"Han så mange som svømte over, og avfyrte en del skudd mot dem. Han tror han traff én. Det var mest for å skremme. Det var mange som svømte under vann for å unngå kulene. Han skjøt mot dem for å generere frykt slik at de druknet".

"Det er muligens tre punkter der hvor han møtte individer. Det første er muligens helt på tuppen mellom vest og nord. Han husker ikke hvor mange personer det var, men det kan tenkes han møtte en gruppe der. Han fortsatte å sjekke skråningen så godt han kunne.

Det var veldig bratt, og han kunne ikke hoppe ned uten å bruke veldig mye energi på det. På grunn av vekten hadde han druknet hvis han hadde falt i vannet, og var obs på det. Han så en del mannfolk, men husker ikke om det var helt nord på midten eller helt på nordøst-tuppen. Han skjøt nok fem stykker der".

"Han sier det han fortalte i går om at det var en båt som skulle evakuere dem, spurte om de hadde sett gjerningsmannen osv. Da var det noen som kom, mens andre var skeptiske. Det er det siktede husker best, for der var det 10-15 personer, og ganske mange som ble henrettet. Han henrettet muligens 6 personer som var innenfo. Glockskytefeltet på ca fem meter, og skjøt de som løp med riflen.

[utelates]

"Han så "Har dere sett ham?" og de svarte "Ja, det kom skyting der borte fra nordsiden". Han så muligens "Dere er nødt til å komme nå, for det er en båt der nede som skal evakuere dere". Et par så "ja, ok, vi kommer nå", mens flere andre som hadde begynt å stikke opp hodene sine så veldig skeptiske ut. Han så "Ja, dere er nødt til å komme nå, han er i nærheten", og da var det flere som så "Ok, vi kommer". Da kom det 3-5 personer mot ham "og nar de var på 3 meters avstand kanskje, så begynte jeg å skyte mot dem." Da han kommuniserte med dem var han på stien, på 10-20 meters avstand. Det var totalt 8-15 personer i gruppen".

"Avhører kommenterer at den episoden var ganske heftig, og spør siktede hvordan han opplevde den. Det er vanskelig å beskrive det. "Det første skuddet var aller verst, altså mot han eks-politimannen. Det var sånn at kroppen min prøvde å stoppe meg selv i å gjøre det. "Jeg måtte prøve å bryte noen barrierer da, for å gjøre det, og jeg merket at all energien i meg så 'Ikke gjør det! Ikke gjør det! Ikke gjør det!’ Sa, det var veldig vanskelig, men når det skuddet var tatt ble det lettere på en måte". På det tidspunktet han beskrev over hadde han opparbeidet seg en del erfaring på hvordan man takler det, så han gikk nesten på autopilot. Han merket at sperrene han hadde i begynnelsen ikke lenger var der. Det var sikkert veldig traumatisk likevel, for han husker jo ingenting".

"Siktede husker veldig godt at han matte gå forbi døde kropper på 10 cm avstand på vei opp til stien igjen. Grunnen til at han husker det spesielt er at man aldri opplever det og det er helt surrealistisk. På spørsmål hvilke tanker som gikk gjennom hodet hans da, så siktede at han tenkte han matte gä sørover. Delta kunne komme ut av skogen hvert øyeblikk og skyte ham, sä han matte vekk fra der skuddene kom fra. Han gikk dit det var minst sannsynlig å møte Delta, nemlig sørover".

"Han tenkte på at resten av livet ville bli et helvete, et mareritt, for han vet at de han har henrettet har pårørende som har et mareritt. Han vil muligens bli den mest demoniserte personen i Nord-Europas historie etter 2. verdenskrig. Hvis siktede overlever rettssaken, fase 3, er spørsmålet om han varer tre eller fire minutter i apen populasjon i fengslet før de såkalte anarkojihadistene henretter ham".

"Det å bli kvestet i fengslet er også en del av operasjonen, for da vil han få Martyrstatus, som på lang sikt vil være en ideologisk seier i seg selv. Det beviser det som står i kompendiet om henrettelse gjennom proxy, som er at marxistiske, vesteuropeiske regimer konsekvent plasserer nasjonalister i muslimdominerte fengsler for å henrette dem, for å bli kvitt dem".

"Det var det han tenkte på da han lurte på om han ønsket å overleve. Hele operasjonen er nøye planlagt, og de har ikke lov til å ta selvmord. De skal enten dø i strid eller kapitulere etter at de er ferdig med oppdraget, og så fortsette til fase 3 hvor de skal kjempe med pennen eller bli kvestet i fengslet for å generere det de ønsker.

De har avlagt en ed hvor de forplikter seg til å kjempe til de dør, og kan ikke dø ved egen hånd. Han vurderte å bryte prinsippet siden det ville bli et helvete å fortsette, og det er den eneste gangen i livet han har vurdert å ta Glock’en og bruke et skudd".

"I forbindelse med gjennomlesningen den 26.8. ønsket siktede å endre ordet selvmordsvurdering til selvterminering. Han forklarte det med å t man ikke kan kaste bort en gave som allerede er ofret. Dersom siktede hadde tatt sitt liv underveis i operasjonen ville det ha vært selvmord, men etter endt oppdrag ville det ha blitt selvterminering."

"Han tror han reagerte på alderen på to personer. Den andre var en jente, men han husker ikke hvor det var eller hva som skjedde da han møtte henne. På spørsmål hva han gjorde med henne, så siktede at han bare gikk rett forbi. Han tror ikke han så noe til henne. Han ansa henne som for ung".

De sakkyndige bemerker:

Siktede fokuserer først og fremst på seg selv. Innlevelse i situasjonen til de berørte er fraværende. Dette går igjen i alle avhør. Eksempler på hans refleksjoner: hvordan han ikke skal bli avslørt, hva han skal gjøre hvis operasjonen er i ferd med å avdekkes, hvilke personer som kan utgjøre en trussel for ham i regjeringskvartalet og pä Utøya.

Han tenker på hvor han kan bli beskutt av for eksempel Delta, som han regner med vil prøve å lokalisere ham etter hvert, og han tar strategiske valg mht hvor han går/beveger seg.

Ellers er hukommelsen hans bemerkelsesverdig mht beskrivelse av hendelser, bade i planleggingsfasen og 22. juli, og han beskriver alle sine bevegelser i minste detalj.


8.11. Dok 08,11,01 Rekonstruksjon på Utøya 13.08.11

13.08.11 ble det gjennomført avhør av observanden på Utøya i Tyrifjorden. Avhøret som varer i litt over 7 timer, er videofilmet. Rapporten er på 76 sider, inkl. en del bilder.

Avhøret begynner i Utvika på fastlandet hvor siktede ankom kledd som politimann og med blålys på bilen. Han forteller detaljert hvor han parkerte, hvilke personer han så, hva han tenkte om muligheten for at noen skulle fatte mistanke. Han henvendte seg til en vaktleder, forklarte at han kom for å sikre vakthold på Utøya, og han ba om at fergen skulle tilkalles. Baten kom, og han ble møtt av en kvinne som hadde ansvar for vaktholdet. Han fikk vite at det var et vaktlag på øya med bl.a. en sivil politimann eller eks-politimann, men at denne ikke var bevæpnet. Han slepte en kasse/koffert med utstyr om bord i baten, hentet deretter en rifle fra bilen samt ammunisjon. Han hadde også en pistol på seg. Under overfarten overveide han mulighetene for å bli avslørt; i så fall ville han ha iverksatt en gisselsituasjon. Han tenkte også over muligheten for at det kunne komme til konfrontasjon med vaktmannskaper når han kom til land, hvordan han i så fall skulle si at han kom fra Delta og så angripe dem hvis de snudde seg bort.

På øya ble de møtt av vaktlaget, herunder en mann siktede antok var sivil politimann. Siktede presenterte seg som Martin Nilsen fra Oslo politidistrikt, PST. Han fikk hjelp til å få i land utstyrskassen, den ble lastet over i en bil og kjørt til et hus like ved. Siktede følte snart at politimannen holdt på å gjennomskue ham pga. hans manglende kjennskap til politisjargong, «og at han var nødt til å starte». Han foreslo de skulle gå opp til huset og at han skulle briefe dem om hva som hadde skjedd i Oslo. På vei mot huset «begynte han å psyke seg opp til det som kom til å skje».

«Han tenkte "Skal jeg gjøre det, eller skal jeg ikke?" Han tenkte på treningen og planen, og på alle årene med planlegging, og alle de andre som er involvert".

Siktede hadde to planer for hva han skulle tenke på hvis han tvilte eller ble paralysert. Én plan var å sette på iPod'en og høre på kampmusikken, men det var uaktuelt der siden han trengte å vite hva som skjedde rundt ham. Det var tre foran ham og to bak ham på det tidspunktet, og de kunne lett nøytralisert ham hvis han hadde latt dem gjøre det, eller gitt dem et par sekunder.

Han tenkte på hva som ville skje hvis muslimene tok over Norge og Oslo, og sånne ting; en kontrastrategi for å overvinne tvil. Han tenkte at hvis ingen satte ned foten i Europa og Norge, ville det bare utvikle seg. Han tenkte Norges fremtid var opp til ham. Hvis han ikke gikk videre na, ville kanskje Oslo og Norge være tapt for alltid. Han tenkte slik for å psyke seg opp.

De to gikk 1-2 meter foran, og alle de der oppe så mot dem. Vakten var 5 meter unna. Siktede tok Glock'en, og så merket han at hele kroppen hans stred imot, at det var biologiske og psykologiske mekanismer som så "Ikke gjør dette her! Ikke gjør dette her!" Det virket som om det ene sekundet tok 10 minutter. Han holdt Glock'en opp i kanskje i et halvt til ett sekund, og så sa kvinnen "Ikke pek den på ham. Du må ikke peke den på ham".

Siktede tok ett skudd mot mannen, og ett skudd på henne, og snudde seg for å se på de to på båten. De hadde helt panikk og så "Se til helvete å få oss vekk herfra" eller noe sant og begynte å gjøre masse inne i styrrommet. Siktede tenkte de ikke lenger var noen trussel, og at det var strategisk veldig stor nedtur å ikke stoppe dem side. Delta ville bruke den baten på å henrette ham senere nar de kjørte over.

Det var hele tiden en del av planen å sørge for at Thorbjørn ikke forlot havnen siden han visste at Delta ville bruke den. Det var egentlig ingen andre bater i nærheten. Han vurderte et kort øyeblikk å løpe bort og nøytralisere dem, han hadde med to plastikkhåndjern til det formalet. Det andre var til Gro. Han tenkte de var sivile uten tilknytning til Arbeiderpartiet, og at det kunne tenkes de var brødre og patrioter. Det var samvittigheten hans som gjorde at han ikke hoppet på baten igjen og nøytraliserte dem. Han tror han løftet Glock'en mot båten for å gi dem signal om å gå, men hadde ikke tenkt å fyre av. Siktede snudde seg mot eks politimannen og kvinnen igjen, og sikret dem med to skudd hver i hodet. Da begynte vaktpersonen å løpe oppover, og han hørte skriking oppe fra hovedhuset. "Da tok jeg et stoppskudd på han". Siktede kom på at han hadde kort magasin i Glock’en for at det ikke skulle se mistenkelig ut. Det var ikke hodeskudd siden han var i bevegelse. Siktede gikk oppover, og da lå han der. "To skudd i hodet".

Han beveger seg videre mot hovedhuset på øya, mener å huske at personene ved huset bare sto der og skjønte ikke hva som foregikk. Han tror han tok av plasten som dekket riflen mens de bare sto og så på, og han så ganske høyt "Hva var det som skjedde? Hva var det som skjedde?" for å forvirre dem slik at de ikke løp. Så er det mulig han tok opp riflen og skjøt flere skudd mot dem, men han blir usikker på om han skjøt mot personer eller mot frontpartiet på bygningen.

"Det var skikkelig traumatisk det her nede, jeg slet skikkelig husker jeg, mentalt, med å på en måte ta det første skuddet. Det ble ikke så ille når man gikk oppover... Det var pga. det initielle traumet at han ikke husker akkurat hva som skjedde der oppe.»

Han viser omtrent hvor utstyret hans ble plassert, omtaler det som «fremskutt operasjonsbase». Han får visse problemer med å kjenne seg igjen, prøver seg frem i flere retninger, husker teltleir, kiosken, folk som løp. Selv klarte han ikke å løpe fort, da han hadde mye utstyr og ammunisjon på seg. Han tenkte dessuten at det ville virke mer tillitsvekkende om han gikk rolig enn om han løp. Han blir usikker og prøver seg litt fram for å rekonstruere sin bevegelsesrute.

Han forteller om at han påtraff noen personer og spurte dem «Hva er det som skjedde? Hva er det som skjedde?" og de så «han skjøt dem».

«Han lurte på om han skulle storme bygningen, eller fortsette ned mot teltene. Enten angriper han to stykker her, eller så prøver han å reinfiltrere ved å ikke virke truende». Han påviser hvordan han skjøt mot en bygning hvor det var mye folk. Han gikk inn i bygningen, skjøt anslagsvis fire personer og «avsluttet med å sikre hver person med ett eller to hodeskudd».

Han må tenke og resonnere seg fram til hvilket rom han var i da han skjøt. Han forteller hvordan han gikk videre i bygningen, påtraff grupper av mennesker som han skjøt. Noen ba for sine liv, noen prøvde å gjemme seg bak et piano. Redegjørelsen er til dels detaljert med angivelse av hvor mange skudd han tror han brukte, at han skiftet magasin på våpen, mens personene som fortsatt levde sto som paralysert. Til tider er han også usikker mht. til sine bevegelser og hvordan han skjøt.

Fra siktedes kommentarer om skyting i bygning omtalt som «konferansesenteret»:

«Han husker han så de som var henrettet. De bare la der blødende. Han tror han hadde truffet en av dem i halsen, og det kom mye blod ut av et hull. Det sprutet nesten. Siktede tror at det var en av personene ved pianoet, men han er ikke sikker. Han tenkte det var ganske jævlig. Hele settingen. Det var en surrealistisk opplevelse som veldig få mennesker har opplevd, og det var vanskelig å tenke klart. Det var en traumatisk opplevelse som hjernen prøvde å beskytte deg mot. Man ble bombardert med 1000 tanker på en gang, men tenkte det er helt for jævlig.»

Han beskriver mennesker som lå på bakken og lot som om de var døde. Han henrettet også disse. Han gikk ut i teltleiren. Han tenkte på om Gro Harle. Brundtland fortsatt var på øya, men kom til at hun nok hadde reist.

«Han konkluderte med at primærmålet hadde forlatt øya, og at sekundærmålet da ble primærmalet. Med sekundærmål mener han AUF-ere, sekundært AUF-lederen.»

I teltleiren skjøt han en person med pistolen, deretter skjøt han med riflen mot personer som hadde samlet seg i enden av teltområdet. Han unnlot å bruke sikte med zoom, da han på den måten bare ville kunne skyte noen få før de rakk å flykte, og i stedet skjøt han «runder med lavere treffsikkerhet». Det lå folk på bakken, og folk flyktet i ulike retninger, og han skjøt etter dem. Da han nadde fram til dem som var blitt liggende på bakken, skjøt ham dem i hodet med pistolen.

På dette tidspunkt begynte han å overveie hvor lang tid Delta-troppen ville bruke på å komme til Utøya. Hans strategi hadde vært at aksjonen i Oslo skulle absorbere alle styrker, slik at de skulle ha maksimal utrykningstid.

Under beskrivelse av skyting ved teltleiren omtaler han:

«... Han ønsket å skyte færrest mulig, men ønsket å skremme dem på vannet. I den forbindelse hadde han utarbeidet strategien at man bruker psykologiske rop for å gjennomføre det objektivet. Han tror han skrek relativt høyt "Dere skal dø i dag, marxister!". Siktede tror også han gjorde det like før han avfyrte de første rifleskuddene som han beskrev mot den gruppen.»

Han blir noe usikker på sine videre bevegelser, men husker en del detaljer fra skadede og drepte mennesker.

«Siktede vet ikke hva han tenkte om det visuelle inntrykket. At det var helt for jævlig. Det er ingen ord som er dekkende når man blir bombardert med 1000 inntrykk på én gang og i tillegg ser noe så forferdelig som man selv har forårsaket. Han tror han tenkte at "det er jævla trist at ..... eh ..... multikulturalistene på en måte har tvunget de som har blitt forfulgt så lenge da, kulturmarxistene, nei kulturkonservative, til å gjøre noe så desperat og drastisk før de faktisk apner øynene og lytter, da. Så, på en måte så prøvde jeg på en måte å comforte meg selv med a, altsa, ta opp informasjon som var tilrettelagt for operasjonen som lett hadde rettferdiggjort. .. eh... en barbarisk operasjon, da. For jeg tenkte at det var helt barbarisk liksom dette her.»

Han overveide hvor det var mest hensiktsmessig å bevege seg, bestemte seg til å gå tilbake mot «hovedbasen» ved konferansebygget på øya, da han regnet med at det hadde samlet seg en del folk der. På tilbakevei gikk inn i et bygg han hadde vært tidligere. Han blir usikker på sine bevegelser, resonerer seg fram til det mest sannsynlige. Redegjørelsen beveger seg noe fram og tilbake i tid.

Han sier han fant en telefon som han tok med seg og tenkte på å ringe Delta for å kapitulere. Han beveget seg senere nordover på øya. Han påviser et sted hvor så han mennesker som prøvde å gjemme seg. For å lure dem, spurte han "Hørte du hvor skuddene kom fra?"

Hun som var nærmest så "Skuddene kom der borte fra". Noen så usikre ut, og han så da at det var en båt som skulle hente dem, og at de måtte komme med én gang. Noen begynte å bevege seg forover, mens andre så skeptiske ut. Noen kom mot ham. Observanden tror han gikk rolig mot dem, tok opp Glock'en og skjøt de tre som var nærmest. De ble liggende på en skrent. Rekonstruksjonen fortsetter gjennom området, etter hvert mot sørøst, og han beskriver ytterligere personer som han skjøt og deretter skjøt på nytt med «oppfølgingsskudd» i hodet, og han peker ut hvor i terrenget det skjedde og hvor de ble liggende. Hans beskrivelser er til dels detaljrike. Personene som ble beskutt, beskriver han med kjønn, hårfarge, påkledning, antatt alder og etnisk opprinnelse, og han angir hvordan de beveget seg. Tidvis blir han også usikker på hvilken rute han gikk.

«Han tenker han må ha vært veldig traumatisert siden alle disse minnene er gjemt bort, for det var rett etterpå at han merket han ikke husker hvilken vei han hadde gått.»

Han kjenner igjen ytterligere steder hvor han skjøt mot mennesker. Han fokuserte ikke på ansikter, men forsøkte å holde oversikt over området. Han skjøt også mot mennesker som hadde lagt på svøm, mener han traff noen, men meningen var egentlig å skremme dem, slik at de druknet. Han fikk øye på en båt som han antok prøvde å redde de svømmende, og han skjøt et par skudd etter baten som deretter snudde. Han er usikker på den kronologiske rekkefølgen etter hvert. Han beskriver en meget ung gutt som så vettskremt og paralysert ut. Han lot være å skyte ham pga. hans unge alder.

På et tidspunkt forsøkte han å ringe politiet for å drøfte overgivelse og kom etter hvert fram. Han så :

«"Mitt navn er Anders Behring Breivik fra den antikommunistiske motstandsbevegelse". Det heter egentlig antikommunistiske og antiislamistiske, men han var ikke helt seg selv da. "Jeg ringer for å kapitulere, og jeg vil at du skal overføre meg til operasjonsansvarlige for Delta"»

Han følte at samtalen ble trenert og ba om å bli ringt opp igjen. Senere ringte han opp en gang til. Operatøren virket forvirret og klarte ikke å sette ham over til Delta. Han tenkte da at det ville bli vanskelig å overgi seg til Delta-troppen, som han nå antok var like i nærheten. Han tenkte på hvor han skulle bevege seg for å unnga å eksponere seg for eventuelle snikskyttere.

På dette tidspunkt hadde han sett helikopter i luften, og han tenkte det var best å skjule seg der det var trær. Han vurderte å «selvterminere», men slo det fra seg som feigt og prinsippstridig. Han tenkte at hvis han overlevde, ville tredje fase i operasjonen starte, nemlig rettssaken.

Han fikk øye på et seksmannslag fra Delta, og han gikk mot dem, la fra seg riflen og fulgte ordre om å legge seg ned på bakken hvor han ble påsatt håndjern. Det hele gikk rolig for seg. Avhøret gar deretter tilbake i tid mens avhørsgruppen fortsatt beveger seg omkring i området. Han påviser ytterligere steder hvor han skjøt og drepte personer, og han gir ytterligere detaljer om episoder han allerede har nevnt.

Inntrykk av videoopptak av rekonstruksjonen: Siktede fremstår som vennlig og samarbeidsvillig, er samlet og rolig, tar seg god tid når han forklarer seg. Ikke sjelden blir han usikker på sine bevegelser på øya og kronologien i det som skjedde. Han tenker seg da godt om, retter på ting han har sagt før, kommer på ting under veis. Det ses ikke tegn på affekt når han omtaler skyting eller «henrettelser», han virker emosjonelt uberørt, men angir samtidig på en teknisk måte at det var forferdelig og barbarisk det som skjedde. På spørsmål fra avhørsansvarlig om hvordan det gar, svarer han at det går bra, og han vektlegger at dette er den sjansen han får til å beskrive så nøyaktig han kan. Avhørsansvarlig gir uttrykk for at siktede har husket usedvanlig mye detaljert informasjon, mens siktede selv uttrykker misnøye over at han ikke husker mer og at han har problemer med kronologien.


8.12. Doc 08,12 Gjennomlesning av avhør, Utøya, 26.08.11

Avhøret dreier seg om gjennomlesning av tidligere avhør, han har en del kommentarer som blir tatt inn. I gjennomlesning av avhør om skytingen på Utøya, har han den kommentar at han håper pårørende slipper å se bilder fra det som omtales i avhør. Han mener bildene er «ganske smakløse», «hadde jeg vært pårørende og sett bildene, hadde jeg klikka, hadde blitt veldig provosert».


8.13. Dok 08,13,01 Avhør av siktede 05.09.11

Innledningsvis diskuterer han samarbeid med politiet, knytter dette til goder han forhandler med politiet om (tilgang til PC etc). Han har sagt seg villig til å dele etterretningsinformasjon som han anslar til en verdi av mellom 10-40 millioner kroner, mener at dette vil spare politiet for bruk av ressurser, og at politiet far tilgang på informasjon de ellers kanskje aldri hadde fatt. Han tenker at han ikke har noe å tjene på å samarbeide med politiet, da politiet er satt til å beskytte de verdier han vil rive ned.

Han forklarer seg detaljert om tilvirkning av bomber. Dette refereres ikke nærmere her.

Politiet bringer inn tema Knights Templar. Observanden gir en historisk redegjørelse som starter med profeten Mohammeds etablering av en hærstyrke som invadert. Midtøsten. Muslimene ekspanderte videre og utslettet kristne bosettinger. Korstogene kom som svar på at muslimene nærmet seg Europa. I kjølvannet av korstogene ble militærorden Knights Templar opprettet, som en av flere lignende ordner. Det var en paneuropeisk organisasjon som skulle utslette Guds fiender og som hadde mandat fra paven. Knights Templar var innflytelsesrike i 200-300 år. Paven mente etter hvert at ridderne var blitt for mektige, og i allianse med den franske kongen utslettet han ordenen. Reetablering av Knights Templar de senere år er et resultat av økende islamisering i Europa, og han nevner konkrete eksempler fra moderne historie, herunder NATOs bombing av Serbia. Knights Templar prøver å ta makten før de ansvarlige gar for langt og nasjonen gar i oppløsning. Hans uttalelser er sammenfallende med innhold i «manifestet» han har skrevet og omtales ikke nærmere her.

Han gir ikke detaljer om hvordan han kom i kontakt med personer som reetablert. Knights Templar, og han vil ikke gi nærmere opplysninger om hvem som var involvert. Han påpeker at han har sørget for å holde seg unna personer og organisasjoner med ekstreme standpunkter, da dette ville ha ført til oppmerksomhet og overvåkning fra PST. Under omtale av allianse- bygging og kontakt med viktige personer, angir han å se på seg selv som et «multitalent» mht overtalelsesevner og retorikk, oppbygging av tillit, samt evne til manipulasjon og salg.

Han nevner en reise til Liberia via Elfenbenskysten forut for stiftelsesmøtet. Hensikten var å treffe en serbisk krigshelt. Han vil ikke gi detaljer om reisen eller personer han møtte, men det framkommer at reisen innebar fysiske og psykiske prøvelser. Han lagde en dekkhistorie om å skulle handle diamanter.

På stiftelsesmøtet ble han tildelt oppgaven med å forfatte «kompendiet». Fra møtet hadde han med 50-60 sider om innhold, dels basert på egne notater. Distribusjon av det ferdige «kompendiet» er selve innholdet i aksjonen hans, hendelsene 22. juli er bare «fyrverkeriet» som skal skape blest om «kompendiet». Han uttaler senere at han nå har vist sin kredibilitet i kamp og kan kalle seg «militær kommandør».

Avhøret inneholder ellers en rekke detaljer som ikke er av rettspsykiatrisk interesse.


8.14. Dok 08,14,01 Avhør av siktede 30.09.11

Dokumentet omhandler blant annet fremstilling av bomben.

I avhøret beskriver siktede detaljert hvordan han tilvirket bomben, hvordan han skaffet seg kunnskap gjennom ulike nettsteder og kjøpte råstoffer og produksjonsutstyr, bl.a. innkjøp av acetylsalisylsyre (Aspirin), svovelsyre m.m. Utstyr (ovner, kolber, avtrekksskap, gassmaske, beskyttelsesutsyr etc.) ble anskaffet fra november 2010 til januar 2011 Han beskriver tidkrevende prosesser for å fremstille de forskjellige stoffene, og med varierende resultat.

Han la vekt på at anskaffelser skulle virke tilforlatelig, og han la opp dekkhistorier. Tilvirkingen skjedde på gården han hadde leid på Asta. Han matte prøve seg fram mht produksjonsteknikker. De guidene han fant beskrev bare de kjemiske prosessene. Han matte derfor selv tenke ut og eksperimentere seg fram til beholdere og det utstyr som trengtes. Under utprøvingene gjorde han mange mislykkede forsøk. Han vurderte å spørre eksperter, herunder terrororganisasjoner, men slo det fra seg, da dette ville kunne avsløre ham. Produksjonen tok derfor 85 dager og ikke 30 som han hadde trodd i utgangspunktet. I tilslutning til forklaringen har han skrevet ned utstyrsliste og produksjonsbeskrivelse, og han har laget tegning av utstyret han brukte.

Han omtaler også andre bombemål som ble vurdert, herunder Aftenposten og NRK.

"Han la vekt på å være uthvilt før han begynte på prosessene og han brukte hansker i et spesielt stoff som forhindret statisk elektrisitet. I tillegg brukte han en matte til å stå på for å forhindre dette. Han brukte et armbånd tilknyttet en jordet del, og var ekstremt nøye med sikkerhet. Han hadde et lite objekt som lader ut statisk elektrisitet i handen før han skulle ta på ting, og den brukte han ofte for at ikke hendene skulle utløse noe". Resten av avhøret har ikke vesentlig rettspsykiatrisk interesse, bortsett fra at det viser at siktedes funksjonsnivå når det gjelder informasjonsinnhenting, forberedelser, innkjøp, gjennomføring m.m., er på et avansert nivå (sakkyndig tilføyelse).


8.15. Dok 08,15,01 Avhør av siktede den 04.10.11

Dokumentet omhandler bomben, Asta gård, innkjøp, materiale for å lage flere bomber, funn av gjenstander på gården, besøk på gården, kart og leieforhold.

Avhøret dreier seg om ytterligere detaljer om tilvirking av bomben. Han vurderte alternative detoneringsmetoder, bl.a. «mobildetonator», men ville ikke bruke dette, i tilfelle området hadde utstyr som deaktiverer denne type elektronikk. Han vurderte også andre typer sprengstoff som er letter å produsere, men disse er også mer ustabile, slik at de er farligere å produsere og transportere.

Han omtaler Knights Templar og deres ambisjoner:

«...bli den største revolusjonære organisasjonen, på høyresiden, i Vest-Europa. De andre revolusjonære organisasjonene er etter hans mening ganske patetiske og primitive. De har ikke ambisjoner, mangler lederskap og kompetanse. De banker folk og synes det er meningsfullt. Knights Templar ønsker å utvikle metoder som kan rivalisere 30 milliarders budsjetter, som det norske forsvaret inkludert politibudsjettet har... Knights Templar vil bruke mye ressurser på anti anti-terror arbeid. Utvikling av kjemi/laboratorium og få brikka pasitet er en del av de metodene de ønsker å bruke for å komme til makten politisk og militært i Europa.»

«Knights Templar er en militærorden som driver asymmetrisk krigføring, og kjemi er et kjernepunkt.»

Han forteller deretter om Asta gard, gir detaljert beskrivelse av bygninger, dessuten av de innretninger han lagde for å produsere eksplosiver. Han beskriver også tiltak han gjorde for at ikke besøkende skulle fatte mistanke. Videre omtaler han data-chipper som ble gjemt på ulike steder. Chippene inneholdt «kompendiet», filmer og emaillister. Han ønsker ikke at politiet skal finne alle chippene, for han vet ikke om manifestet er blitt distribuert, og derfor vil han ha chippene til eventuell senere distribusjon.

Han omtaler deretter anskaffelser og gir meget detaljerte forklaringer på hvor han har handlet og bestilt og hvordan varer har blitt sendt og levert. På spørsmål svarer han også på anskaffelse og tilvirkning av politiutstyr og ID-kort.

Avhøret er ledsaget av tegninger av Asta gård samt nedtegnelse av ulike steder han kjøpte inn aspirin.


8.16. Dok 08,16,01 Avhør av siktede den 12.10.11

Innledningsvis blir siktede spurt om emner som er omhandlet i tidligere avhør, bl.a. om minnepenner han har gjemt og om GPS-utstyr han har brukt. Dette anses ikke å ha rettspsykiatrisk interesse og omtales ikke nærmere. Han blir spurt om reisen ti. Liberia, gir enkelte opplysninger, bl.a. om hvor utrygt det var i landet og om hans tiltak for å gi inntrykk av at reisen dreide seg om diamanthandel, men han ønsker ikke å uttale seg nærmere om detaljer for ikke å kompromittere andre.

"Siktede studerte en del angående verifisering av diamanter, for å på en måte gi et inntrykk av at man har litt kompetanse i forbindelse med styrking av coveret. Siktede leste seg opp på diamanthandel i forkant".

"Hele Liberia var surrealistisk og han trodde han skulle dø der nede. Det var en ubeskrivelig opplevelse. Han visste ikke hva han kunne forvente seg da han kom ned til Liberia. Han visste ikke om det ville sta politifolk og vente på han når han kom fr. Liberia. Og i tillegg om han kom seg ut fra Liberia. Han visste heller ikke hvor mange som ventet på han nar han kom derfra. Det var det siktede var opptatt av. Når man ikke har så mye erfaring kan man bli paranoid. Dette fordi man ikke vet om noen har fulgt etter deg".

"Avhører informerer om at dette er et relevant spørsmål når det gjelder tur nummer to. Siktede sier at det er et spørsmål som vil bli stående ubesvart, men siktede skjønner at det er relevant. For hans del så er det irrelevant om politiet tror på det han sier eller ikke. Han ønsker bare å holde det han har lovet".

Han blir spurt om og redegjør for en del detaljer vedr. sin økonomi og firmaer han har drevet. Resten av intervjuet dreier seg i stor grad om hans bakgrunn og det han omtaler som «radikaliseringsprosessen».

"Og det er veldig relevant i denne saken hvorfor han har valgt revolusjonens vei. Og velger og henrette 77 personer. Det er jo ganske relevant hvorfor man gjør det, og hvorfor man velger å gå den veien. Og hvorfor man velger å erklære krig mot det systemet og regimet som sitter i Vest-Europa i dag. Således er det relevant å snakke om radikaliseringspunkter i den sammenhengen. Grunnen til at han bringer det på banen na, er fordi han føler at de gjennom avhørene har fatt dekket de fleste omrader etterforskningsmessig".

Siktede forklarer videre hvordan myndighetene har masseimportert 300.000 muslimer, uten å spørre folket om deres mening. Hendelsene 22. juli er et resultat av dette, da muslimene «truer med å utslette oss demografisk».

«Radikaliseringsprosessen» viser til det som skjer nar muslimsk ungdom drar til f.eks. Pakistan og fatter interesse for muslimsk kultur. Dette fører dem videre til koranskoler etc., slik at de blir radikaliserte muslimer.

Hans egen utvikling er at han først forsøkte å arbeide for politisk endring gjennom demokratiske kanaler, dvs. medlemskap i FrP og å skrive essays til mediene. Han mistet etter hvert troen på hva som kunne utrettes gjennom FrP, og han følte seg sabotert av mediene når hans essays ble avvist.

Han forteller videre om sin bakgrunn: Moren var multikulturelt og feministisk orientert, og han hadde en liberal oppvekst. I ettertid kunne han ha ønsket seg noe mer struktur. Han bodde først på Frogner og flyttet med mor til XXXXX på Skøyen da han var 4 år gammel . I området bodde enkelte muslimske familier, noen av dem i subsidierte, kommunale leiligheter. Han forteller nærmere om kontakt med muslimer under oppveksten: Det var flere episoder med en muslim som drev kiosk i området, bl.a. en konfrontasjon i forbindelse med at siktede og en kamerat hadde gjort rampestreker.

På skolen følte han at lærere sto for en marxistisk dominert tenkning hvor man demoniserte vår egen kultur, f.eks. negativ omtale av norske storbønders utnyttelse av arbeidsfolk og husmenn, samt korsfarere. Muslimske elever derimot, var stolte av islam, og observanden tror at dette utløste hans egen interesse for norsk kultur og egenart. I samhandling med muslimer skjønte han at pakistansk kultur og islam «ikke er kompatibelt» med norsk/europeisk kultur. Skolen brukte historien til å skape darlig samvittighet for den tredje verdens lidelser, og han nevner omtale av slaveri og nazitiden som eksempler på dette. Skolen representerte også en feministisk kultur som fremmet utvikling av «beta-hanner» på bekostning av alfa-hanner. Et annet eksempel på multikulturalisme i skolen er sanger som ble sunget, f.eks. «barn av regnbuen». Observanden søkte kontakt med minoriteter fordi disse var mer stolte av kulturen sin, og de hadde en «machokultur». De norske derimot, turde ikke sta for sine meninger, men «vendte det andre kinnet til».

Han oppfattet seg selv som skoleflink, og oppveksten var i store trekk normal.

På ungdomsskolen ble han vitne til hvordan muslimske gjenger herjet i Oslo. Myndighetene unnskyldte dette i stedet for å straffe dem, og det ble skyldt på rasistiske nordmenn og at muslimene ikke følte seg integrert. Rasisme mot nordmenn, utført av innvandrerungdom, gjorde at observanden ble politisk bevisst. En periode holdt han kontakt med et hip-hop miljø og gikk på konserter på Blitz. Han traff muslimer som skrøt av å ha voldtatt norske jenter og banket opp og mishandlet norske gutter. Han nevner navn på personer med pakistansk, marokkansk og albansk bakgrunn.

Han forteller om konkrete episoder, f.eks. at han og en kamerat «klumpet» på Tbanen, dvs. holdt seg fast på koblingsfestet på bakerste vogn fra en stasjon til en annen. Dette var meget farlig og ble ansett som «tøft». Han ble oppdaget av en pakistansk vognfører som slo til ham.

15 år gammel ble han tatt for tagging og matte vaske busser som straff. Overfor muslimske bussjåfører forsvarte han seg med at tagging «tømte kassen til Norge», så de ikke kunne sende penger til PLO. På samme alder lot han seg døpe og konfirmere. Dette var for ham en ideologisk handling for å støtte norsk kulturarv.

I 8. klasse ble han «politisk bevisst». Det kom til gjentatte konfrontasjoner med ungdom. [utelates] Siktede og XXXXX var venner noen år, men senere skal ha vendt seg mot observanden og skal XXXXX ha fått andre til å plage ham. Ved en anledning hevnet siktede seg på en av de som hadde plaget ham. Han nevner navn på norske jenter som skal ha blitt voldtatt og mishandlet av muslimsk ungdom.

Da han gikk på VGS ble han flere ganger forsøkt ranet av muslimsk ungdom. På skolen nektet han å delta i «Operasjon dagsverk», fordi inntekten gikk til PLO, en «terrororganisasjon». Han fikk i stedet skrive et essay og valgte et «ideologisk» emne.

Han reagerte på norske myndigheters forskjellsbehandling av aktivistiske ungdomsmiljøer. Boot Boys ble demonisert i mediene og brutt opp av politiet, men. Blitz fikk økonomisk støtte.

Han ble medlem av Fpu i 8./9. klasse men var ikke særlig aktiv de første årene. Det kom til flere episoder med muslimer. I 1999 ble han forsøkt ranet av en pakistansk gjeng. Han ble slatt i ansiktet, slik at han fikk brudd i nesebenet. I 2000 ble han forsøkt ranet på nytt av albanere, og samme å ble han truet av marokkanere. Han følte det svært provoserende at innvandrere som utførte ran og vold ikke fikk strengere straffer.

Fra 21 års alder var han mer aktiv i FrP, var bl.a. styremedlem. Han innså etter hvert at FrP’s innvandringspolitikk var et «bakteppe», som ble trukket fram før valg for å samle stemmer, men deretter var det andre saker som fikk mer oppmerksomhet. Etter hvert mistet han derfor troen på FrP. Han meldte seg ut ca 2003; ble utmeldt etter at han ikke hadde betalt kontingent.

Særlig provosert var han av Arbeiderpartiet og mener det er «deres skyld at det er blitt slik». Partiet importerer muslimer, dvs. stemmegivere, og de far subsidierte leiligheter i Oslo vest. Feministiske ideer radet i samfunnet. Kvinner velger ikke ut fra logikk, men ut fra emosjoner. Samfunnet oppløses av kvinnedominans, og det skjer en oppløsning av samfunnets strukturer, dekonstruksjon av kirkens posisjon, av kjernefamilien, seksualmoral, disiplin og kultur.

I 2001 ble han i sin søken etter «politisk gjennomslagskraft», kjent med andre «demokratiske aktører». De prøvde å skrive essays til avisene, men ble latterliggjort. Observanden følte at det var umulig å vinne fram med demokratiske virkemidler. Han kom på denne tiden i kontakt med mennesker som sto bak etableringen av Knights Templar. Det at statsminister Bondevik og utenriksminister Vollebæk autorisert. NATO's bombing av Serbia var et slags vendepunkt for hans innstilling. Videre mener han at pressen har sensurert, dvs. unnlatt å omtale, flere hendelser for å hindre høyreekstremistisk rekruttering. Som eksempler nevner han forsøk på å tenne på huset til Odd Einar Dørum og Arne Mydals forsøk på å tenne på et asylmottak. Han uttaler derfor at hendelsene 22.7. er et resultat av denne sensuren.

Siktede blir spurt om hvorfor det er akkurat han som har utført 22.7. aksjonen. Han svarer at han har forutsetningene for å gjøre det.

Han mener at folk tenker at han er sosiopat, men i virkeligheten er det omvendt; han har en «overutviklet empati» med sitt folk og sin nasjon, «kan ikke leve med samvittigheten som følger av å se landet, kulturen og folket gå til grunne». Samvittigheten har rettledet ham. Han anser seg ellers som svært intelligent og oppegående. Han har bl.a. skaffet seg historisk innsikt, herunder om hvordan sovjetisk inspirerte marxister har infiltrert vestlige utdannelses- institusjoner. Den virkeligheten han har sett stemmer ikke med det bildet mediene tegner.

Han nevner også Hermansen-drapet på Holmlia. Dette virket mot sin hensikt, og observanden innså at det var essensielt å angripe «fasilitatorene», dvs. multikulturelle politikere og journalister. Muslimer er ikke fiender, men de skal deporteres.


8.17. Dok 08,17,01 Avhør av siktede 18.10.11

I avhøret utdyper siktede temaer fra tidligere avhør. Om Knights Templar gir han en beskrivelse som tones noe ned i forholdt til det han har uttalt tidligere:

«Slik som jeg på en måte har beskrevet Knights Templar, så er det et glansbilde a. Knights Templar, men Knights Templar er i praksis under etablering».

«Siktede tror at etter angrepet den 22. juli så er det 25 - 70 % av de originale medlemmene som muligens tar avstand fra det som er gjort. Han er allikevel sikker på at de har tidoblet operatørene, eller ridder justitiariusene, etter operasjonen.

Han begrunner det med at mange farlige mennesker, eller ressurssterke mennesker, har søkt etter potensielle organisasjoner og nå funnet at det er en organisasjon for de. Siktede er sikker på at organisasjonen Knights Templar ikke er den samme etter 22. juli.»

Han blir anmodet om å forklare mer om «radikaliseringsprosessen», og som svar på dette utdyper og eksemplifiserer han muslimers voldelighet overfor europeere, samt multikulturalistenes omfavnelse av muslimer. På spørsmål om det er andre hendelser som har ført til siktedes radikalisering, omtaler han oppbygningen av Vesteuropeiske samfunn:

«Etter 2.verdenskrig var det en heksejakt på nasjonalister og kulturkonservative. Det begynte for Norges del med at mange i Nasjonal samling ble sendt på galehus. Det viser hvordan man så på antikommunister. Noen av de var tilhengere av "Nazi. Tyskland" så det var kanskje rettferdig å gjøre det i noen tilfeller. Siktede mener ikke at Quisling var en helt fordi han var en fasilitator for Tysk okkupasjon, men på veldig mange områder hadde han "sunne, kulturkonservative idealer". Problemet etter 2. verdenskrig er at de sunne, kulturkonservative idealene ble demonisert. Det har gjort at det nesten er umulig for kulturkonservative å uttrykke sin mening etter 2. verdenskrig. Det har vært systematisk forfølgelse, trakassering, latterliggjøring og sensur. Slik er det fortsatt i dag.»

Han redegjør for kulturkonservative organisasjoner i Europa de senere år, nevner nederlandske Geert Wilders som må ha politibeskyttelse 24 timer i døgnet, fordi mange vil drepe ham. «Slik er det ofte med politikere på høyresiden som kritiserer islamiseringen og kulturmarxismen.»

Han kommer tilbake til Knights Templar. Organisasjonen er internasjonalt rettet. Han er derfor i en prosess med å starte et norsk parti som skal hete "Den konservative liga".

Ett av punktene vil være norske urfolks rettigheter. "Da krever vi hele Norge som reservat, med unntak av halve Oslo, halve Bergen og halve Trondheim som kan få være multikulturelle soner!". Tilhengere av multikulturalismen kan flytte til disse sonene. Problemet er at de som er mest tilhengere av multikulturalisme bor på Oslo vest og ønsker ikke å bo i Groruddalen. "Det er et utrolig hykleri!".

I sin redegjørelse kommer han inn på historiske betraktninger om tsar Nicolas:

«...som i 1850 forsøkte å befri Anatolia fra muslimene og beskytte de kristne. Tsaren ble stoppet av Storbritannia og Frankrike. Resultatet av det var folkemordet i Armenia

30 år senere hvor 1,5 millioner armenere og 'A million grekere ble drept av Tyrkerne. Som ett resultat av det så Hitler at ingen reagerte på armenerne og derfor skal vi ta jødene. Ingenting kommer til å skje. Siktede forklarer at dersom tsar Nicolas ikke hadde blitt stoppet av britene så hadde ikke det armenske folkemordet skjedd. Dersom det ikke hadde skjedd så hadde ikke Hitler drept jødene. Hvis Hitler ikke hadde kommet til makten så hadde ikke "jeg vært her i dag". Siktede begrunnet det med at det Hitler gjorde var å radikalisere marxistene som tok over nesten hel. Europa og innfiltrerte deler av Vest-Europa. På grunn av Hitler ble multikulturalismen innført i Vest-Europa.»

Mye av avhøret dreier seg om kilder for siktedes kunnskap, kilder som er referert i manifestet og tanker rundt dette. Under omtale av forfattere som har inspirert ham, uttaler siktede at han aldri har blitt indoktrinert av noe eller noen, men har tatt egne valg basert på en forståelse av virkeligheten. De mest essensielle punktene som siktede hadde klart for seg allerede da han var 21 år, var den demografiske trusselen og dekonstruksjonen av den vest europeiske urbefolkningen.

«Han viste at "kollektivt så var vi på vei mot selvmord". Det var realiteten. Siktede visste at dersom utviklingen fortsatte så vil vi være i mindretall om 30 år. I hovedstaden vår, Oslo, vil det skje allerede før det. Det var grunnlaget for at siktede ble revolusjonær. Senere fikk han svar på mange spørsmål som han dokumenterte i kompendiet for andre som leser det. Han delte det inn i en historisk, en ideologisk og en militær del. Svarene på spørsmålene var ikke avgjørende for at siktede ble revolusjonær. Det hadde han allerede bestemt seg for.»

I en periode gjorde han anstrengelser for å utgi et kulturkonservativt tidsskrift i Norge, og han kontaktet FrP og «dokument.no» for å tilby sitt bidrag, men ble ikke møtt med interesse. Han bekrefter å ha deltatt på ulike digitale diskusjonsfora, men ønsker ikke å utdype dette, da han ikke vil hjelpe politiet ved å navngi andre revolusjonære eller bidra til at politiet identifiserer medlemmer av Knights Templar.

Siste tema i avhøret er oppbevaring av mellom 20-30.000 kroner i kontanter i tiden før 22. juli.


8.18. Dok 08,18,01 Avhør av siktede 09.11.11

Innledningsvis bruker siktede en del tid pà å ta stilling til hvorvidt han skal godkjenne deler av tidligere referater hvor han har oppgitt navn på andre personer med kulturkonservative holdninger. Han frykter at disse kan bli utsatt for «karakterdrap» i mediene eller bli drept av militante islamister og marxister.

Han gjør seg en del tanker om politiets strategi og antar at han vil bli siktet for terrorforbund. Han knytter dette til antagelser om at politiet har pågrepet «en av mine brødre». Han spekulerer på hvem dette kan være, tenker på fire til seks mulige personer, men vil ikke utdype navn til politiet.

Avhøret dreies inn mot hans facebook-konti. Siktede blir bedt om samtykke i å gi politiet adgang til sine konti, men han ønsker ikke å gi politiet denne mulighet til å identifisere og eventuelt pågripe noen av de 9000 kulturkonservative som er knyttet til hans konti. Noen av de 9000 er «militante nasjonalister... i Norge og i andre land. Det er de mest dedikerte nasjonalistene i verden.»

Han besvarer spørsmål om sine tidligere firmaer «Behring & Kerner enk.», «Citygroup», «Media Group», «E-Commerce Group» og enkeltmannsforetaket «Geofarm».

Han blir spurt direkte om salg av falske vitnemål. Han forklarer at han gjenno. Citygroup, som bl.a. drev med mobildeksler og «sykkelboards», også solgte «pyntediplomer og replacement transcripts» (erstatnings vitnemål), til amerikanere og at han opererte i en slags juridisk gråsone. Kundene ble rekruttert gjennom forskjellige nettsider. Han oppgira ha tjent opp mot 10 millioner kroner, i perioden 2002-2005.

"Siktede tjente "grisemye" penger på det prosjektet, og en periode var han den største i verden på dette".

Inntektene ble unndratt skatt ved at pengene ble overført konti i skatteparadiser og tatt ut i Norge gjennom anonyme debetkort. Han hadde en offisiell økonomi og en svart økonomi. Den første millionen tjente han som 24-åring.

Han ser det moralsk betenkelig i virksomheten, men med tanke på "vår ideologi" (som han retter til «revolusjonære prinsipper/rettigheter») og anskaffelse av penger til formalet, var dette et mye bedre alternativ enn veldig mye annet. «Ideologien gar ut på at "vi" har rett til å ekspropriere fra norske og europeiske selskaper som taler beskatning.» Han skal ha hatt opp til syv ansatte, hvorav to i Norge. Selv gjorde han lite arbeid. Kundeservice ble gjort i Russland, programmeringsdelen ble gjort i Indonesia og Romania.

Siktede er uvillig til å snakke om andre personer som var involvert, da han ikke ønsker at disse skal få problemer.

Firmaet ble lagt ned etterat et konkurrerende amerikansk selskap skulle ha tipset media i Norge om at det fantes en norsk aktør, og det ble skrevet en artikkel i Aftenposten om saken. Virksomheten omtales som en «kapitaliseringsfase» som skulle finansiere utvikling av «kompendiet». Inntektene muliggjorde også at siktede etter nedleggelse av Citygroup, kunne bruke et å til å spile «hardcore WoW» (World of Warcraft, sakk. anm.), omtalt som «martyrdomsgaven». Han var klar over at han kom til å dø, og da ville han i hvert fall gjøre noe som han hadde drømt om hele livet.

Avhøret vender tilbake til temaer som er tatt opp i tidligere avhør, om norsk politikk, negative opplevelser med muslimer, epostkontakt med skribenten «Fjordman».

Han omtaler så på politiets spørsmål, sin bruk av musikk som en slags mental støtte under forberedelser til aksjonen. Musikk fungerte som erstatning for personer som kunne «pepp- talke» ham. Han valgte også ut musikk som under en aksjon kunne hjelpe ham å holde fokus og hindre at han ble paralysert.

Siktede blir bedt om å kommentere selve avhøret. Han tar opp de krav han har vært inne på tidligere. Han ønsker å overbringe essensen i det "vi" ønsker. Det er ikke noe som haster, men hvis en av siktedes brødre slår til på nytt, kan det hende at opp til 30 000 mennesker kan omkomme, så er det viktig at systemet vet hva det står overfor.» Han ser det som viktig at Arbeiderpartiet har tatt stilling til dette.

På politiets anmodning nevner siktede filmer han har sett og brukt som motivasjon og inspirasjon. Han nevner TV-serier og filmer om terrorister med ulik politisk ståsted, bl.a. om palestinske terrorister og om Baader-Meinhoff gruppen. Spill som Moder. Warfare fungerte også som «mental trening». Videre brukte han tid på å forestille seg en rekke ulike scenarioer for en framtidig aksjon og hvordan han kunne forholde seg til eventuelle problemer underveis. Siktede kommenterer pastander om at spill skal være farlig og at det indoktrinerer folk. Det er ikke riktig, mener han.

«...man skiller klart på hva som er virkelighet og hva som er spill. Spill og film for den del, er bare verktøy for å simulere og for å holde moralen oppe slik siktede har brukt det.»...

«Siktede så Sleeper Cell to ganger og Carlos to ganger like før operasjonen. Det var inspirerende å se, men de har ikke noe indoktrinerende innhold selvfølgelig. De er inspirerende i den forstand at de beskriver en kamp og en lidelse som er nærliggende til det siktede opplever. Siktede kunne kjenne seg igjen i mye av det. Siktede poengterer at han ikke ble inspirert av disse seriene/ filmene til å gjøre noe som helst. Det var spesifikk underholdning for å få mest mulig ut av tiden i den forstand at han kombinerte bra underholdning med noe som er nærliggende.»

Etter at siktede avsluttet selskapene sine, så han opp leiligheten han leide i I W og flyttet hjem til moren i Derved slapp han utgifter til husleie i den følgende tiden hvor han først spilte dataspill i ett år, og deretter arbeidet med «kompendiet» i to år.

Avhøret bringes tilbake til tema dataspill, og siktede forklarer nærmere om spille. World of Warcraft og om samspill i lag eller «guilds» med andre spillere. Han spilte «heltid» i et år, senere «deltid», og han anslar sammenlagt tid medgatt til spill tilsvarer ett års total spilletid. Overfor moren og omgivelsene gå han inntrykk av å være deprimert og spilleavhengig på denne tiden, og at det derved ikke ble stilt spørsmål om hva han drev med. Han utdyper innhold og strategi i spillet, bl.a. at man kan bruke eller oppna ulike titler. En av titlene heter "Justiciar". Han nekter for at spillet har vært en motivator for ham. Det har vært del av et «belønningssystem». Det har dessuten utviklet hans lederegenskaper og har appellert til hans konkurranseinstinkt. Han sammenligner spillingen med toppidrett.

Det angis en spilletid på mellom 1 og 1 'A år totalt i perioden fra 2006-2010. (Det er noe uklart nar det startet og opphørte, ikke helt samsvar mellom opplysninger i manifest og i avhør, sakk. anm.).


8.19. Dok 08,19,01 Avhør av siktede 19.11.11

Kort tid forut for dette har han vært i fengslingsmøte, som var hans første møte med fornærmede og pressen. Han er ikke helt fornøyd med sin egen framføring, hadde håpet på å kunne si mer, men synes ellers det gikk greit. Han merket seg at nesten alle som satt på de fire første radene i rettssalen var personer fra norsk medieelite og som rangeres fra nr. 1 til 100 på "utslettelseslisten". De er en del av eliten i det norske samfunnet som har definisjonsmakten.

«De har et veldig stort ansvar for Norges fremtid". Denne makten og ansvaret har de "misbrukt". "Vi er godt kjent med hvem de er, og hvor mange av de som har vært med i marxistiske organisasjoner i sin ungdom. Vi vet nøyaktig hvem av dem som har vært med, og hvem av dem som støtter kulturmarxismen nå...»

Han kommenterer ellers at Kraby og Hatlo i rettsmøtet nedtonet den aktuelle trusselen mot samfunnet. Han minner om den politikken som er ført i Vest- Europa de siste årene og at det bygger seg opp en motstand.

«Dette er bare begynnelsen på en større motstandsbevegelse i Europa», sier siktede. Den vanlige rutinen er å forsøke å legge lokk på det, å sl at dette er bare et unntak osv. Siktede sier det skal bli interessant å se hvordan Hatlo og Kraby vil gjøre det. Dersom de sier at det ikke kommer til å skje igjen og det kommer et angrep om tre måneder, vil de ødelegge karrierene sine »

Han snakker så om temaer han har vært inne på tidligere. Han nevner filmer han har sett, bl.a. om konfliktene i Irak og Afghanistan. Han forklarer om «belønningssystemer», dvs. under- holdning, gode middager, godteri etc, som han unte seg nar han hadde gjort en god innsats en dag, til forskjell fra «indoktrineringssystemer», primært musikk og politiske artikler.

Han nevner også planer om å bruke 20.000 kr til eskortetjenester før aksjonen 22. juli, men det ble aldri noe av, fordi han følte seg sliten. Han er egentlig mot prostitusjon, men i en martyrdomsoperasjon er kjøp av seksuelle tjenester noe som kan "gjøre det lettere å omfavne døden på operasjonsdagen, for da føler du deg mer komplett".

Han forteller om kjøp av prostitusjonstjenester ved en anledning i Tsjekkia, men legger til at «Dersom man hadde vært "den perfekte ridder" så hadde man ikke hatt behov for det. Man skal omfavne en asketisk linje, og det inkluderer ikke bruk av prostitusjon.» Han forteller ellers mer om arbeid med «kompendiet».


8.20. Dok 08,20,01 Avhør av siktede 22.11.11

Innledningsvis kommenterer siktede den avsluttende samtale med rettspsykiatrisk sakkyndig Husby. Siktede forventer seg «et karaktermord», at de sakkyndige ikke har noe handlingsrom og at de opptrer «politisk korrekt», ellers hadde de ødelagt karrierene sine. Det at de bad om MR-undersøkelse av hjernen, ser han på som en grov fornærmelse; en insinuering om at man har en hjerneskade hvis man kjemper for ideologisk endring.

Siktede tar opp spørsmål knyttet til Genéve-konvensjonen som var et tema under forrige avhør. Han ønsker å formidle krav på vegne av den norske motstandsbevegelsen. Han angir at dersom visse krav oppfylles, vil «vi» forholde oss til Genéve-konvensjonen på punkter som omhandler bruk av biologiske, kjemiske, radiologiske og flammebaserte våpen samt bruk av halshugginger og henrettelse av kategori A-forræderes familier, som et middel i psykologisk krigføring.

Avhører tar opp uniformen som siktede har latt seg avbilde i, i sitt manifest. Han opplyser at delene til uniformen ble bestilt i februar 2010. Uniformen er en del av siktedes bidrag til Knights Templar, og uniformen er en del av ordenens fasade. I fortsettelsen av dette har han også utformet et utmerkelsessystem med røtter i Vest. Europeiske militærtradisjoner gjennom 2000 år. Uniformsjakken er del en amerikansk marineuniform som kan kjøpes uten restriksjoner. Buksen er en vanlig svart dressbukse. Ogsa belte, epauletter og skuldersnor ble anskaffet på nettet. Epaulettene kan ha to fargenyanser, lilla for soldat, rød for offiser.

Han omtaler også hhv en, to og tre stjerner, som han senere retter til kors, for hhv soldat, kommandør og stormester. Det finnes ikke mester eller stormester i dag. Systemet er lagd som et utgangspunkt for en lang kamp. På siktedes uniform var det røde epauletter, bestilte fra en leverandør i USA til 500- 600 kroner. Uniformen ble kun brukt under en fotosession. Han forklarer kriteriene for de ulike titlene stormesterridder, mesterridder, kommandør og soldat. Bl.a. skal en kommandør ha to soldater under seg, men systemet kan være litt annerledes når det er snakk om celler, og systemet er laget for å være uoversiktlig.

Avhører spør hva siktede er. Han svarer at han er kommandør, men egentlig ser på seg selv som fotsoldat. Han vil ikke utdype ting som handler om cellestruktur i Norge.

Uniformen har ellers to St. Georgs-kors. Dette symbolet har vært brukt i Vatikanet, av frimurere og tempelridderne. Siktede har bestilt sine St. Georgs-kors samt knapper, fra en frimurerbutikk i USA.

Han har selv laget et våpenskjold; et dødninghodet gjennomboret av St. Georgs kors, og fått det produsert i India. Våpenskjoldet skal festes på venstre overarm og symboliserer at man «omfavner martyrdøden». Han uttaler videre at i prinsippet er uniformen en prototype, et forslag som kan videreutvikles i organisasjonen. I avhøret blir det en del uklarhet om hva det vil si at siktede har «laget» våpenskjoldet. Han understreker at han ikke har grunnlagt symbolbruken, men at han har laget våpenskjoldet i Photoshop, etter retningslinjer for symbolbruk.

Han blir bedt om å forklare seg om de ulike utmerkelsene («salaten») han har på uniformen. Dette er et ordenssystem han har laget selv og som er omtalt i «kompendiet», men han har problemer med å huske hva alle utmerkelsene står for. Men han husker noen, f.eks. «destroyer of marxistn commendation» innebærer henrettelse av multikulturalister. Videre husker han «National defence», en av primærutmerkelsene som gar på prinsippet om villighet til å ofre livet for landet og folket sitt. Han nevner også «Commendation of the Financier», en utmerkelse for finansiering av en operasjon, med en minimumsgrense på 10 000 euro. Det følger en lang redegjørelse for symboler.

«Siktede sier når han foreslo å bruke uniformen under rettssaken, kan man tenke at dette er en person som mangler total sosial intelligens. Målet med dette er blant annet å bevisst provosere fordi de står for det de har gjort og faktisk er stolte av det.»

«Avhører spør hva siktede tenker om avslaget han fikk på å bruke uniformen i fengslingsmøtene. Hadde siktede vært dommer, hadde han sikkert gjort akkurat det samme, sier siktede. Han har stor forståelse for det, og han har stor forståelse for at fornærmede og pårørende hadde blitt veldig provosert hvis de hadde sett ham i uniformen. Siktede har imidlertid en annen agenda enn dem, så det var verdt et forsøk. Han hadde nok gått med uniformen dersom det ble tillatt, selv om han vet at det virker totalt hensynsløst overfor de fornærmede. Vi ser ikke på det som ble gjort som kriminelle handlinger, men som redningen fo. Europa, forklarer siktede»

«Avhører påpeker at det gjennomgående er slik at siktede har gitt seg selv utmerkelser før og ikke etter en operasjon som han her skriver. Siktede sier at det er en prototype og et forslag til utmerkelsessystem. Med tanke på at det var siktede som laget det, ble dette unntaket. Han kunne ikke ha gjort det på noen annen måte. Når siktede bestilte utmerkelsene, var det på spekulasjon om at han ville klare å gjennomføre operasjonen. Siktede sier videre at han er ganske imponert over at han traff så riktig på de aller aller fleste utmerkelsene ut fra de ambisjonene han hadde den gangen fordi det er så ufattelig vanskelig å gjennomføre det.»

Han mener å ha fortjent alle utmerkelsene, unntatt «Purple Cross», som gis den som skades eller blir drept i krig.

Avhøret dreies inn på siktedes mentorer, nevnt i «kompendiet». Siktede utdyper begrepet og nevner personlige mentorer. En av disse gå rad vedrørende firmaer observanden opprettet og drev. Det blir nevnt andre personer, og siktede forteller om mennesker som han hadde profesjonell omgang med og også konflikter, da han drev firmaer. Opplysningene har liten rettspsykiatrisk interesse.

Mot slutten av avhøret konfronteres siktede med opplysninger om at det finnes kvitteringer som viser at overnattet på St. Georges hotell i London 010502, altså på tiden for det angivelige stiftelsesmøtet i Knights Templar. Observanden tror først ikke på dette. Han får se kvittering, ler, og sier at må ha hatt uflaks. Han benekter at har hatt noe med Knights Templar å gjøre.

Avslutningsvis kommenterer siktede på nytt kontakten med de rettspsykiatrisk sakkyndige og sier han mistenker dem for å være en del av politiets etterforskning. I samtale med Husby kom samtalen inn på framtidig maktovertagelse i Norge og at det kunne bli aktuelt å velge en ny monark.

Under samtalen «spurte rettspsykiaterne om hvor stor sannsynligheten var for at han ble valgt til regent. Siktede svarte dem at sannsynligheten for det var "2 % av 2 % ", dvs. 0, 2 promille. Det virket det som Husby likte veldig for da fikk han en vinkling som han kan bruke; dvs. "forventer å bli konge i Norge i fremtiden".»

«Dersom det ble valgt en ny monark, lurte rettspsykiaterne på hvilket navn han skulle ha. Siktede så at med tanke på den konflikten man er i hvor det er mulig man må deportere millioner av muslimer fra Europa i fremtiden, er det nærliggende å velge et tradisjonelt norsk navn som for eksempel "Sigurd Korsfarer den andre". Da ville rettspsykiaterne spinne det til at siktede ville bli konge under navnet "Sigurd Korsfarer den andre". Poenget er at siktede tror den rettspsykiatriske rapporten vil bli et stygt karaktermord hvor sannhet blir blandet med løgn.»


8.21. Dok 08,21 Avhør av siktede 29.11.11

Dokumentet omhandler den rettspsykiatriske erklæringen til Torgeir Husby og Synne Sørheim og siktedes reaksjoner på denne. Siktede er dypt fornærmet og provosert av deres konklusjon. Han mener at han blir behandlet slik som medlemmer av nasjonal samling, og som ble satt i psykiatriske institusjoner, eller russiske dissidenter, som ble behandlet likeledes med bakgrunn i sitt ideologiske/politiske syn. Han mener de sakkyndige delegitimerer hans syn ved å krenke ham på verste måte.

De følgende avsnittene representerer i hovedsak det observanden mener omkring rapporten og hvordan han forholder seg til den.

"Alle som støtter siktedes ideologiske syn og revolusjonær metodikk, som innbefatter bruk av vold, blir definert som sinnssyke kun fordi deres ideologiske synspunkter avviker fra det som er normalt. Da må det også sammenligninger til, med for eksempel Al Qaida. Er de sinnssyke, er marxistiske aksjonister sinnssyke, kun fordi deres ideologiske meninger og metodebruk avviker fra det som er normalt? Siktede sier det er en "veldig ambisiøs konklusjon, og det blir veldig interessant å lese rapporten".

"På spørsmål om siktedes forståelse i av innholdet i konklusjonen, sier siktede at han ikke vet hva de sakkyndige har lagt til grunn for konklusjonen. Han kan derfor ikke uttale seg om det før han har sett begrunnelsen. Siktede vet ikke om de sakkyndige har sett på hvert enkelt argument og forsøkt å bevise absurditeten i disse spesifikt, ved å komme med motargumenter, eller om de har omgatt hele argumentasjonsdelen og trukket en konklusjon på grunnlag av utsagn fra andre osv."

"Avhører spør om hva konklusjonen betyr for siktede. Siktede svarer at ballen nå er spilt over på hans side. Frem til nå har siktede vært offensiv i møtet med politiet, og i det han har presentert i avhørene. Erklæringen tvinger han til å bli mer defensiv og tone seg ned på mange områder. Mange av innfallsvinklene siktede har valgt har vært ganske ambisiøse og relativt aggressive. Han har satt ting på spissen. Det i seg selv er en ganske potent strategi ambisjonsmessig som kunne sla tilbake på ham, noe det tydeligvis har gjort. Siktede må ta dette til etterretning selvfølgelig; at denne strategien har ført til denne konklusjonen, og at det da kanskje ikke var så fornuftig å sette ting på spissen i så stor grad som han har gjort".

"Slik siktede forstår diagnosen (F 20.0 Paranoid schizofreni) ut fra sin kunnskap, dreier det seg om personer som har vrangforestillinger om hva som skjer; at de har sviktende grunnlag for å vurdere hva som er virkelighet og ikke".

"Det er nærliggende å tro at de rettspsykiaterne som vurderte de ti medlemmene a. Nasjonal Samling i forbindelse med rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, fikk et direktiv. Siktede tror at ingen turte å ta den saken fordi den var en "varm potet".

Siktede understreker at han ikke har noe grunnlag for å tro at dette har skjedd i hans tilfelle. Dette var siktedes umiddelbare tanke fordi denne strategien er brukt i mange andre land, i bl.a. Kina og land i den 3- verden. Siktede har imidlertid ikke hørt at denne strategien er brukt i et vestlig land etter andre verdenskrig. Siktede er klar over at dette er en anklage fra hans side som må begrunnes, men det er vanskelig så lenge siktede ikke kjenner rapporten".

Siktede siterer fra avsnitt i erklæringen, hvor de sakkyndige setter hans uttalelser inn i en sammenheng slik at det kan beskrives som psykotiske symptomer. Siktede er enig i at det som refereres kan virke absurd, men det er fordi det er tatt ut av sin sammenheng. Videre mener han at hans (og Knights Templars) ideologiske/politiske syn sykeliggjøres, noe han mener er helt galt. Knights Templar er en klassisk revolusjonær organisasjon som ikke er unik på noen måte. En må lese hele kompendiet for å forstå hvorfor det var nødvendig med «den militære delen» (den påklagede handlingen).

Han trekker fram at Husby og Sørheim har vurdert manifestet/kompendiet som "infantilt og banalt". De stiller spørsmål om at det å forfatte noe slikt, må anses som en del av det "å gradvis miste og deretter mangle de overordnede, kognitive og intellektuelle funksjoner som man ville forvente at han tok i bruk for å vurdere omverdens opplevelse av produktet."

Det blir også gitt eksempler fra manifestet hvor siktede har beskrevet seg selv og sin rolle, og hvor de sakkyndige mener at han har storhetsideer omkring seg selv og sin persons betydning. Dette kommenterer han på følgende måte.

"Siktede svarer at han ikke har noen storhetsforestillinger om seg selv, "slik det er beskrevet av rettspsykiaterne". Av 100 operasjoner som forsøkes gjennomført er det i gjennomsnitt 1 som blir gjennomført, for eksempel 9/11, bombene i Madrid o. London. Enkelthendelser som disse aksjonene kan føre til ideologisk endring. Det er bevist gjennom for eksempel 09/11 som førte til invasjon i to land og omlegging av deler av USA sin politikk. Hvis man får gjennomført en operasjon og får "en fulltreffer", kan det resultere i ideologiske endringer. Den personen som far gjennomført en slik operasjon kan dermed bidra til å endre det aktuelle landet ideologisk".

"For å forsøke å forklare mentaliteten til revolusjonære organisasjoner sier siktede at for eksempel de tolv personene som gjennomførte 09/11 blir beskrevet som "the glorioustwelve". Disse tolv personene sees på som redningsmenn, i dette tilfelle for islam, og i siktedes tilfelle redningen mot islam. Siktede mener han formulerte dette slik for at det skulle virke provoserende. I dette tilfelle har da siktedes formuleringer blitt forsøkt benyttet for å lage en diagnose. Siktede forstår at det kan brukes slik fordi det høres absurd ut dersom man ikke forstår konteksten og ikke har innsikt i hvordan revolusjonære organisasjoner tenker og opererer".

Siktede gir ytterligere eksempler på at de sakkyndige (Husby og Sørheim) omtaler psykotiske symptomer, som siktede mener skyldes at sitater er tatt ut av sammenhengen.


8.22. Dok 08,22 Avhør av siktede 30.11.11

Innledningsvis kommenterer siktede på nytt sakkyndigrapporten fra Husby/Sørheim. Han mener at de sakkyndige i sin omtale av hans «kompendium» har «summert opp de kanskje 30- 40 mest radikale kommentarene og ordene, for deretter å lage "en suppe av det". Siktede påpeker at det kan ikke gjøres på denne måten. Hvert enkelt utsagn må vurderes ut fra den naturlige sammenhengen det står i. Slik det er fremstilt er det direkte feil, sier han. Han påpeker videre de sakkyndiges manglende erfaring med undersøkelse av «ideologiske fanger eller sakalte terrorister», slik rettspsykiatere har i enkelte andre land som Frankrike, Storbritannia og Spania. Videre kritiserer han de sakkyndige for å ha lagt til grunn at Knights Templar ikke eksisterer, at det ikke har vært noe ordineringsmøte, at andre celler og personer som siktede er tilknyttet, ikke finnes. Av dette slutter de sakkyndige at siktede har et forvrengt verdensbilde og var i en psykose 22.7. og fremdeles er i en slik tilstand. Siktede tenker at dersom han skulle ha bevist at han var i "forbund", vil det gå i hans disfavør. Det ville gi politiet grunnlag for å få siktede dømt etter terrorparagrafen, og de sakkyndige ville kanskje likevel holde fast ved sin konklusjon om utilregnelighet. Det vil derfor være uhensiktsmessig for ham å bevise Knights Templars eksistens.

Han forklarer seg så om penger, mellom 20 - 30.000 kr, som han gå moren like før 22. juli. Dette refereres ikke nærmere.

Resten av avhøret dreier seg om siktedes reisevirksomhet, basert på opplysninger politiet har fra stempel i passet hans. Dette er reiser til Tyrkia (1998), USA (2001), (Liberia 2002), USA (2003), Litauen (2004), Malta (2004), Estland (2004), USA (2004), Kroatia (2004), Hviterussland (2005), Kina (2005), Storbritannia (2003), Budapest (2005 og 2009), Praha (2010). Siktede bekrefter reisene. Noen av dem var feriereiser og besøk hos familie. Reisene ble finansiert ved forretningsvirksomhet, herunder salg av falske diplomer eller «pyntediplomer». Han avviser å svare på spørsmål om eventuelle reiser som ikke dokumentert i passet, for ikke å involvere andre personer.


8.23. Dok 08,23,01 Avhør av siktede 07.12.11

Temaet for avhøret er økonomi og forretningsvirksomhet.

Siktede er usikker på hvor mye han har tjent, men han har operert med en svart økonomi (skjulte inntekter og utgifter) og en hvit økonomi, som fremkommer blant annet gjennom ligningsutskrifter og aksjekjøp- og salgsoppgaver. Inntektene kom hovedsakelig fra to selskaper, E-commerce Group AS og City Group. Han forteller også litt om Liberia-turen.

Så beskrives hans ansettelsesforhold og selskapsstrukturer. Han gikk me. Aftenposten fra 1989 og hadde sommerjobb i posten og på Tusenfryd. Etter dette arbeidet han som "møtebooker" i Acta, senere med telefonsalg i SNT.

Etter hvert etablerte siktede og en kamerat XXXXX (telefonisalg til utlandet), men firmaet eksisterte kun i kort tid. Han begynte tidlig å kjøpe aksjer, men tapte en del penger de første arene. Han startet så Media Grou. AS, men dette selskapet overførte han til XXXXX. Han satt igjen med en del penger (usikkert beløp). Han arbeidet litt med telefonsalg igjen, før han startet Cit. Group. Han bodde i XXXXX en periode, deretter i XXXXX. Han startet et nytt selskap i 2005 (E-commerce group AS). Han oppgir å ha hatt fire ansatte i utlandet, samt et par personer han ikke ønsker å navngi. Han oppgir store inntekter og at han levde på disse midlene fra 2006 til 220711. Han forteller så om sine aksjekjøp og salg frem til 2010.

Han deler inn det siste tiaret i kapitaliseringsfase (2001 -06), sabbats&aringret (spillaret martyrdomsgaven i 2006-2007), kompendieskrivingsfase (2008-2010) og gjennomføringsfasen (den påklagede handlingen 2010-2011). Han har brukt 2,7 millioner siden 2001. Han innså at han matte ha mer kontanter for å finansiere sine planer og skaffet derfor en rekke kredittkort.

Han fikk lagd hjemmesider: bestfakediploma.com og superiorfakedegree.com. Til programmeringsarbeidet benyttet medarbeidere i utlandet. Så beskrives arbeidsmetodene. Han ønsker ikke å forklare seg om betalingsløsninger, hvitvasking av penger eller Brentwood solutions limited (opprettet 060404 i Dominica), fordi personer som ikke har med saken å gjøre, kan bli trukket inn.

På de neste sidene i avhøret, blir det spurt om spesifikke personer, metoder m.m. som kan ha bidratt til opprettelse av selskaper i utlandet. Det er av liten rettspsykiatrisk interesse, men viser at han har opprettet selskap i utlandet og solgt tjenester, som salg av falske diplomer. Han angir å ha tjent mye penger, og han bekrefter også å ha forfalsket en signatur.

Så beskrives Breivik Geofarm. For å vise til hvordan siktede tenker hitsettes følgende om Geofarm:

"Siktede sier at han har skrevet om det i kompendiet i forbindelse med produksjon av et gjennomtenkt cover i den militære fasen. Siktede trengte et selskapsnavn som gav assosiasjoner til både gruvedrift og jordbruk. Det ble altså "geo" - jord, mineralutvinning osv, og "farm" for jordbruk. Det var med tanke på den senere fasen hvor primærcoveret var mineralutvinning og i tillegg helt på slutten jordbruk. Siktede vurderte flere muligheter. Det prospektet politiet har ekspropriert vurderte han å bruke i forbindelse med kjøp av fabrikkproduserte eksplosiver i Russland. Der ville han presentere alt inkludert selskapsnavnet, gi dem bestikkelser og si at han skulle drive ulovlig gruvedrift i Kautokeino.

Han ville forklare at han trengte eksplosiver for denne driften, og at han måtte bevise gullforekomster før han fikk eiendomsrett til et felt osv. Siktede tror at hadde han valgt denne strategien, ville han hatt muligheten til å kjøpe eksplosiver i Russland og smugle dem over til Norge. Dette var i alle fall de tankene siktede gjorde seg da han fant opp navnet "Geofarm" og etablerte selskapet".

I det videre avhøret ønsker politiet mer oversikt over konti i utlandet, men siktede vil ikke involvere utenforstående personer. Det er mer enn nok bevis for det som har skjedd 22.07.11.

Det kommer opp spørsmål om personer, overføringer til konti m.m. over en lengre tidsperiode, samt kredittkortbruk i Norge og aksjehandler, som er kjent også fra tidligere. Følgende hitsettes fra avhøret:

"Avhører sier at i manifestet på s. 1641 - 1642 står at han har tapt ca. 2 millioner kroner i perioden 2005 - 2008. Siktede husker han skrev det. Det er ikke så mye mer å fortelle om det. Han mener han på det tidspunktet forsøkte å lage et regnestykke inkluderte de første 100 000 kronene da han var 17 år og frem til det punktet da han var 29 år. Avhører påpeker at siktede skrev fra 2005 - 2008. Det kan godt hende at han inkluderte de første årene i regnestykket uansett, sier siktede. Det er lenge siden han laget regnestykket, og siktede er usikker på dette".

"Avhører gjør siktede kjent med at han bommer kraftig. Siktede spør om det er et for stor tap. Avhører sier at det er et alt for stort tap. Netto tap i perioden 2003 - 2010 både privat og gjennom E- Commerce Group er på 356 276 kroner, sier avhører. "Så lite?", sier siktede. Avhører sier at det er en veldig stor forskjell på det siktede skriver i manifestet, og spør hvem som bommer. Siktede sier det er et godt spørsmål og sier grunnlaget for hans regnestykke ikke var godt nok. Noen ganger nar han skrev om temaer i kompendiet, brukte han tydeligvis ikke nok tid på research av hvert enkelt regnestykke. Siktede husker det var vanskelig å lage et regnestykke på det fordi det var så ufattelig mange transaksjoner, og det ville ta lang tid. Siktede har ingen god unnskyldning på forskjellen".

Til slutt kommer avhøret inn på økonomi og siktedes mor. Han ønsker ikke å kommentere noe av dette, da han ikke har forklaringsplikt, når det gjelder mor.


8.24. Dok 08,24 Avhør av siktede 13.12.11

I avhøret nokså detaljert rede for sin bakgrunn op oppvekst.

Han har beskrevet et nært forhold til moren. [utelates]. Siktedes far er beskrevet som mer distansert, og det var hans kone som var den sosiale drivkraft for ham. Forholdet skal ha vært helt greit, og siktede hadde det hyggelig når han besøkte far og hans kone i Frankrike i feriene.

Forholdet til den 5½ å eldre søsteren Elisabeth beskrives også som helt normalt. De var glade i hverandre og hadde ingen store konflikter. [utelates]. Søsteren dro til USA i tidlig voksen alder og er etablert der med familie. Han har besøkt henne ved tre anledninger, men det har blitt mindre kontakt mellom dem med årene.

Han blir konfrontert med at søsteren i avhør har angitt at siktede har fortalt henne om arbeid med kompendiet. Han bekrefter å ha fortalt søsteren at han arbeidet med en bok om islamisering av Europa. Noe lignende har han også fortalt til en del andre personer. Etter en samtale om bokprosjektet med søsteren, skrev hun et brev til moren og uttrykte bekymring for ham: «Hun trodde det hadde klikket fullstendig fordi han var blitt en politisk aktivist.» Moren skal ha delt denne bekymringen. Siktede hadde også gitt inntrykk av å være spilleavhengig, som et «cover» for å skjule hva han drev med.

Han mener ellers at han har hatt en god oppvekst. Hans ideologiske prosjekt har intet med familien å gjøre; det er faktorer utenfor familielivet som har gjort ham til militant nasjonalist.


8.25. Dok 08,25 Avhør av siktede den 16.12.11

Avhøret omhandler den rettspsykiatriske erklæring, familie og ungdomsskoletiden. Innledningsvis kommenterer siktede den rettspsykiatriske erklæringen ved Husby. Sørheim. Han har ikke fatt lest hele erklæringen, men mener å kunne anta at 80 % av innholdet av samtalene er oppkonstruert. Han er ikke referert riktig, og de har misforstått. Bl.a. skal de sakkyndige ha ment at siktede har truet dem, men dette er feil mener han, og det kan bekreftes av tjenestemenn som var til stede under samtalen. Han mener ellers at han bør få anledning til å lese hele erklæringen før han kommenterer den nærmere.

Siktede kommenterer politiets etterforskning omkring tap på aksjer, fastholder at tapet må ligge i størrelsesorden to millioner kroner.

Det videre avhør dreier seg om siktedes bakgrunn og oppvekst, og opplysninger av rettspsykiatrisk interesse er inntatt i avsnittet «anamnese» annet sted i erklæringen.


8.26. Dok 08,26,01 Avhør av siktede 20.12.11

Avhøret dreier seg om den såkalte Bushido-kodeksen, frimurerlosjen og rekognosering.

Siktede forteller at han har meditert med bruk av bushido-metoden hver dag i arevis. Han gjør det fortsatt daglig i fengselet. Han bruker to sanger (Saga og Bøksle) og videoen til formålet.

«Bushido kodeksen» er en strategi som skal sørge for at soldatene erverver en dødsforakt slik at de blir bedre krigere. Kodeksen legger opp til at man skal gjennomføre øvelser slik at man fortrenger frykt. Gjennom meditasjon over flere år skal man "hamre bort" frykten sin slik at man blir en mer effektiv kriger. Denne kodeksen ble brukt under andre verdenskrig, hvor japanske soldater ble kjent for å gjennomføre såkalte "banzai-angrep". En europeisk ekvivalent av Bushido kodeksen ble brukt av Tyskland under andre verdenskrig. Denne europeiske ekvivalenten har hentet inspirasjon fra vikingene og deres krigerkodekser. De er en nordeuropeisk versjon av den japanske Bushido kodeksen. I vikingtiden var det få skriftlærde så de klarte aldri å få skrevet den ned og systematisert den. Tyskland hadde en opplæring av sine spesialsoldater under andre verdenskrig som hadde som mal å fortrenge frykt. Opplæringen inneholdt øvelser der man fikk vite at man kom til Valhall nar man døde i kamp. Det var på mange måter en glorifisering av martyrdøden på samme måte som i Bushido kodeksen i Japan. Grunnen til at siktede tar opp Bushido kodeksen er at i den rettspsykiatriske erklæringen understrekes det på hundre forskjellige steder at han virker "avemosjonalisert", dvs. at siktede ikke virker som en emosjonell person.

Han virker totalt "avemosjonalisert", dvs. at siktede virker som om han har total mangel på empati.

Siktede har forsøkt å forklare at han har studert Bushido kodeksen ganske inngående og brukt trening, øvelser og meditasjon for å systematisk hamre vekk frykten. En bivirkning av å fjerne frykten sin systematisk på denne måten, er at alle emosjoner blir påvirket. Alle aspekter ved det emosjonelle blir påvirket. Det er ikke mulig å isolere én emosjon for så å fjerne denne.

Den militante islamistiske versjonen gar ut på at man skal be 5 ganger pr. dag og følge koranen og hadith (sharialovene) ned til minste detalj. Jihadistene bruker en ultrakonservativ tolkning av islam kjent som salafisme/wahaabisme, en militant tolkning av den saudi-arabiske statsreligion. Primærkodeksene innenfor denne tolkningen er al taqiya og naskh. Henholdsvis; politisk bedrag (Det er lov til å lyve til vantro for å fremme islam) og koransk abrogering (De krigerske mecca versene har presedens fremfor de fredelige medinaversene) Jihadistenes krigerkodeksekser innbefatter også ett svært utviklet belønningssystem der en "martyr" som dør i kamp vil få ubegrenset sex m ed 72 jomfruer i den islamske himmelen. Eksperter på militant salafi-islam vil bekrefte at bønn 5 ganger pr. dag slik det blir praktisert av jihadister fungerer på samme måte slik som je g har benyttet bushidomeditasjon. Formålet i begge tilfeller er å avemosjonalisere seg selv slik at man blir i stand til å gjennomføre "grusomme handlinger" for "saken".


8.27. Dok 08,27 Avhør av siktede 11.01.12

Avhøret inneholder ingen nye opplysninger av rettspsykiatrisk interesse. Det er kort og av formell karakter med godkjenning av tidligere avhør.


8.28. Dok 08,28,01 Avhør av siktede 08.02.12

Avhøret tar opp temaer som er berørt tidligere. Det kommer ikke frem nye opplysninger. Det gjengis derfor kun noen få avsnitt som belyser siktedes tankegang.

Om fengslingsmøte 06.02.12:

«Kanskje han fremsto som veldig selvsikker osv., men det er like vanskelig for siktede som det er for alle de andre. På mange måter har siktede det like vanskelig som de fornærmede i saken. De har mistet familie, men det har faktisk siktede ogsa. Siktede har også mistet alle vennene sine og hele familien 22.07, så han vet akkurat hvordan de føler det.

Den eneste forskjellen er at siktede hadde tid til å forberede seg på forhand.

Om rollemodeller:

«Moderate, ikke-voldelige ideologer på høyresiden, som Fjordman, Robert Spencer osv., har vært viktige for å formidle en sannhet som ikke kommer frem i media. De er da "ideologiske rollemodeller". "Metodologiske rollemodeller", dvs. "militære rollemodeller" i forhold til metodebruk. Her er kanskje den viktigste rollemodellen Al. Qaida, og andre islamistiske grupper.»


8.29. Dok 08,29,01 Avhør av siktede 10.02.12

Dette avhøret var ikke gjennomlest og godkjent av siktede, og er ikke sendt de sakkyndige.


8.30. Dok 08,30 Avhør av siktede den 01.03.12

Dette foreligger ikke skriftlig referat.


8.31. Dok 08,32,01, avhør av 23.01.12 (ikke gjennomlest og godkjent av tiltalte

Tiltalte har kort tid i forveien blitt presentert tiltalebeslutning som bl.a. inneholder detaljerte beskrivelse av de skadede. På spørsmål om hva han tenker om dette svarer han at det var «et barbarisk angrep og det er jo grusomme handlinger» som tiltalte har sagt hele tiden. Han har aldri sagt det motsatte... Til tross for de grusomhetene, har tiltalte ingen problemer med å rettferdiggjøre det, sier han. Sann sett er ingenting endret, men det er selvfølgelig grusomme handlinger til tross for det, legger tiltalte til.»

Tiltalte er overrasket over at mange som ikke er fysisk skadet, men som har psykiske ettervirkninger, ikke er nevnt i tiltalebeslutningen. Han forstår de reaksjoner som er referert i pressen. Tiltalen er ellers slik han forventet. Han kommenterer den offentlige diskusjonen rundt beredskap etc. Han synes dette er feil fokus, understreker at det vesentlige med hele saken er at man «må Ijeme den ulevelige urettferdigheten som den marginaliserte gruppen føler og lever under». Avhøret dreier seg deretter om den rettspsykiatriske erklæringen ved Husby/Sørheim. Han gjentar og utdyper den kritikk han har vært inne på tidligere.

Neste tema er «manifestet». Tiltalte sier at han først framstilte dette på en pompøs måte. Etter at han fikk tilgang på media fra 12.12.11, skjønte han at han hadde kommunisert på en måte som ikke ble forstått. Han gjorder derfor en kursendring og «forsøkte å snakke på en måte som folk forstår.» Han nevner andre nasjonalistiske aksjoner i Norge de siste 30 år.

Hans egen idé var «å lage et fundament som kan samle alle nasjonalister i Norge o. Europa. Under en ny banner på en måte.» Han sammenligner med al-Qaida, som også er en samlebetegnelse, men for islamistbevegelser. Han ville ikke gjort manifestet annerledes hvis han skulle gjøre arbeidet om igjen. En pompøs innfallsvinkel var viktig i utgangspunktet «for å bryte gjennom et brennmerkingssystem. Na, nar man har brutt igjennom, kan man vinkle det mer realistisk. Hele essensen med kompendiet er at det skal være et oppslagsverk...» Den detaljerte redegjørelsen inneholder ellers intet nytt av rettspsykiatrisk interesse.

Neste tema er gården på Asta, XXXXX. Han spurt om hendelsen hvor en fremmed person stoppet foran bygningen og tok bilder av gården og området. Tiltalte bekrefter at han fikk tanker om at personen kunne være politimann, og han var redd for at «kjemifabrikken» skulle bli oppdaget.

Tiltalte blir så, under henvisning til dagboksnotater, spurt om insektsplage på gården.

Tiltalte bekrefter at det utover i mai og juni var en mengde biller i huset. De var over alt, inni hansker, en beskyttelsesmaske han benyttet, i kott og kjøkkenutstyr, og det plaget ham. Han skal ha knust mange av dem og kastet dem utenfor huset, og han beskriver stedet, slik at politiet evt. kan finne restene og derved sannsynliggjøre at han ikke har hallusinert, slik moren har antydet i avhør. Han mener at mor har overdrevet hans beskrivelser av insektplagen.

Avhør om diverse beslag på gården, refereres ikke, da det har liten rettspsykiatrisk interesse. Neste tema er religion. Tiltalte beskriver seg som kristen; han tror på Gud og et liv etter døden. Han benytter begrepet «kulturkristen» om seg selv, til forskjell fra det å være fanatiker. Han ønsker at de kristne i Europa skal samles under katolisismen. Han blir under henvisning til manifestet, konfrontert med uttalelser om å skulle bli erklært til helgen. Han sier at dette var overdrevet og at hans uttalelser om helgenstatus og belønning i himmelen er noe han har uttalt for å understreke et poeng: Det å ofre livet for å slåss for kirken, er martyrhandlingersom vinner anerkjennelse, og han lager et poeng ut av dette. Det framkommer ikke påfallende religiøse ideer under avhøret.

Avhøret dreies inn på tema Knights Templar. Det framkommer intet nytt.

Siste del av avhøret omhandler venner og detaljer rundt dette, dessuten anskaffelse av våpen. Det framkommer intet nytt av rettspsykiatrisk interesse.


8.32. Vurdering av lyd og bilder (DVD) fra avhøren.

Tiden har ikke tillatt fullstendig gjennomgang av lyd og bilder fra avhør, men de sakkyndige har gjennomgått et antatt representativt utvalg. De første avhørene vurderes å ha størst relevans for å vurdere siktedes status på tiden for de aktuelle handlinger. Sammenligning med senere avhør viser hvorvidt han har endret seg i de følgende måneder.

Det første avhøret er gjennomført på Utøya umiddelbart etter pågripelsen (kun lyd). Avhøret foregår i et hus på øya utover kvelden og natten. I bakgrunnen hører man lyd fra helikoptre som transporterer skadede. Opptaket gir et eiendommelig inntrykk. På et tidspunkt hvor 69 døde mennesker fortsatt ligger på øya og nasjonen er lamslatt, sitter siktede og gjennomfører en nærmest gemyttlig samtale. Han er vennlig og høflig, virker noe opprømt, svarer på spørsmål, men unngår konsekvent å uttale seg om emner som kan trekke inn andre personer. I en del sekvenser forteller han om sitt politiske verdensbilde og hvordan han selv spiller en rolle i dette. Forklaringen er til dels svært detaljrik og berører også hans forberedelser til terroraksjonene. Det oppstår en slags forhandlingsposisjon, hvor politiet sterkt ønsker kunnskap om eventuelle medsammensvorne som kan tenkes å utføre ytterligere terroraksjoner. Innholdet gjengis nærmere annet sted i erklæringen. Siktede framsetter krav, bl.a. om tilgang til PC, for å samarbeide. Han virker ikke trettbar. Han bekrefter på en teknisk måte å ha utført bombeattentat i Oslo og massedrap på Utøya og viser ingen tegn til å være emosjonelt berørt. Hans uttalelser om frykt for eget liv framstar som forståelige, sett i lys at det i en pågripelsessituasjon ikke kunne utelukkes at politiet hadde løsnet skudd mot ham.

I alle følgende avhør er han vennlig og høflig. Den opprømthet som kom til uttrykk i de første avhørene synes å klinge av. Han framstår aldri som trist eller angrende. Han er samarbeidsvillig og gir en detaljert fremstilling av alle aspekter ved handlingen, men nekter konsekvent å svare på spørsmål som involverer andre personer. Dette dreier seg framfor alt om "mentorer, og de personer som skal ha vært delaktige på Knight. Templars stiftelsesmøte. Hans forklaringer kan til dels framstå som unødig detaljerte, og han kan la seg rive med og følge digresjoner, men lar seg lett lede tilbake til tema.

I en del avhørssekvenser forteller han om sitt politiske verdensbilde og hvordan han selv spiller en rolle i dette. Han fremstår med betydelig grandiositet i omtale av seg selv og sin politiske tilhørighet, og han fastholder at handlingene var nødvendig. Forhandlinger om goder er et tilbakevendende tema, og siktede framstår som selvbevisst og krevende.

Rekonstruksjon på Utøya gir også et eiendommelig inntrykk (referert nærmere i pkt 8.11.) I håndjern og sele vandrer siktede rundt i det idylliske området og forteller vennlig og uten tegn på sinnsbevegelse, om hvor og hvordan han skjøt og drepte de han kom over. Hans opptreden er tilsynelatende upafallende, men står i markert kontrast til de grufulle hendelser som skjedde på stedet få uker tidligere.

Det inntrykk som lyd- og bildedokumentasjon av avhørene gir, korresponderer med de statusbeskrivelsersom er gjort av fengselshelsetjenesten og DPS-Bærum.



9. Manifestet (har ikke eget dok. nummer.

Siktede har under avhør ofte vist til det han kaller «kompendiet», et dokument som av politiet og pressen er omtalt som «manifestet». Dette er et dokument på 1518 sider og som lå lagret på en PC som er beslaglagt fra observanden. Siktede sendte ut manifestet til et større antall nettadresser han hadde skaffet seg, få timer før de påklagende handlinger 22. juli 2012.

På fremsiden av manifestet er det avbildet et Sankt Georgs kors, samt tallet "2083" og tittelen "A European Declaration of Independence". årstallet 2083 blir i manifestet omtalt som slutten på den pagaende borgerkrigen i Europa, 400 år etter slaget ve. Wien.

PST har foretatt en gjennomgang av dokumentet, og det er utarbeidet et resymé med til sammen 27 vedlegg. Nedenfor følger et kort sammendrag.

Manifestet er strukturert i tre bøker.

Bok 1 "What you need to know, our falsified history and other forms of cultural Marxist/multiculturalist propaganda", er en fremstilling av europeisk historie, med særlig vekt på å beskrive islam som en voldsorientert ideologi. Hovedbudskap (fra vedlegg 4):

1 - Islam er en monolittisk voldsorientert ideologi som er pålagt å ekspandere ved jihad og underlegge seg ikke-islamske kulturer og individer.

2 - Multikulturelle makteliter i Europa inngar i en konspirasjon med den islamske verden om å kolonisere og islamisere Europa, og har derfor bevisst fornektet hvordan islam i alle dens aspekter er og hvordan dette er manifestert i historien. Multikulturalister/kulturmarxister ideer er forkledd som humanisme.

Han mener islam har et iboende ekspansivt voldsfokus og er palagt å underlegge seg ikke- islamske kulturer gjennom militær ekspansjon. Videre driver islam med «demografisk krigføring». Dette innebærer muslimsk innvandring til vesten og betydelig befolkningsvekst, ved at muslimske kvinner far mange barn. Selv om europeiske muslimer fremstår fredelige i dag, fungerer de som sovende celler, fordi islam først vil vise sitt sanne ansikt nar de er i en styrkeposisjon. Tyrkias inntreden i EU anses som en særlig kritisk faktor.

PST vurderer den historiske framstillingen som tendensiøs og ensidig.

Bok 2 «Europe Burning», omhandler dagens situasjon i Europa, med særlig fokus på multikulturalismens mange ideologiske uttrykk, og de alvorlige følger dette skal ha hatt for europeisk kultur. Dette innebærer bl a. at maktelitene i Europa og EU skal ha inngått en konspirasjon med den islamske verden om å kolonisere og islamiser. Europa, og derfor bevisst har fornektet hva islam er (en ekspansiv hatideologi).

Det er angitt at hovedtyngden av teksten i del 1 og 2 er innhentet materiale fra ulike nettsider.

«Gates of Vienna», «Jihadwatch», «Brusselsjournal» og «frontpagemag» er spesielt nevnt. Av forfattere nevnes spesielt Robert Spencer, Andrew Bostom, Ted Kaczynski (også kjent som Unabomberen), dessuten den norske bloggeren Fjordman, som skiller seg markant fra de øvrige når det gjelder omfang av inntatte artikler (320 sider fra 45 artikler).

Bok 3 «A Declaration of pre-emptive War», er i større grad skrevet av siktede selv, men også her er det hentet tekster fra andre forfattere og fra Wikipedia. I boken oppfordres leseren til å ta del i en pagaende borgerkrig i Europa. Forfatteren trekker fram egne erfaringer og refleksjoner knyttet til forberedelser til en aksjon.

Det beskrives hvordan den reetablerte organisasjonen, Knights Templar, har tatt opp kampen mot fienden; kulturmarxister/ multikulturelle regimer i Vest-Europa. Det gis til dels detaljerte veiledninger om hvordan voldelige virkemidler kan tas i bruk. Forløpet i borgerkrigen beskrives, likeledes politiske løsninger for fremtiden. Fiendebildet som beskrives og de politiske løsninger som borgerkrigen skal resultere i, bygger på argumentasjonen fra de to foregående bøkene.

Siktede omtaler under "legal disclaimer" i manifestets forord, at bok 3 og enkelte kapitler i bok 2, er fiksjon basert på et hypotetisk svar på en trussel fra kulturmarxister og islamisering.

Innholdet er ment å tegne et realistisk bilde av hva som kan bli resultatet dersom dagens politikk videreføres. Gruppen PCCTS, Knights Templar, er en «hypotetisk gruppe», og hovedpersonen, en politisk aktivist som bestemmer seg for å bli en såkalt "Justiciar Knight", er fiksjon.

Det beskrives en rekke handlinger som blir definert som anklager, konkretisert i 8 punkter pluss underpunkter, rettet mot en kulturmarxistisk/ multikulturell elite i Europa. Herunder multikulturelle politiske partier (omtalt som "MA100") og EUparlamentarikere, men også individerfra en rekke omtalte yrkesgrupper. De skyldige etter anklagene omtales som forrædere. Disse deles inn i fire kategorier: A-, B-, C-, Dforrædere. Det fremgår i manifestet at inndelingen foretas for å kunne identifisere og prioritere mål, samt å kunne stille disse til ansvar i "Nurnbergdomstoler" etter at de kulturkonservative har overtatt makten i Europa. For hver kategori foreskrives straffer. Kategori A- og B-forrædere skal ha dødsstraff.

Siktede bruker ulike begreper som "hardcore Marxists, cultural Marxists, suicidal humanists/careercynicists and capitalist globalists" i omtale av multikulturalister. Det fremgår at det ikke skal vises nåde til A-, B- og C-forrædere uansett hvilken av gruppene de tilhører.

Den europeiske motstandsbevegelsen, Knights Templar, tilbyr benådning til multikulturelle styresmakter i Vest-Europa dersom de overgir seg til motstandsbevegelsens væpnede styrker innen 01.01.20. Det fremsettes krav som må imøtekommes i forbindelse med en kapitulasjon. Et nytt styre vil blant annet innføre nye lover, og mediene vil bli gjenstand for reformer. Muslimer vil bli deportert, og EU vil bli oppløst.

Det fremmes også krav til de militære styrkene i 19 land i Europa. Disse forventes å forsvare sitt eget land mot multikulturalister som har gjort seg skyldige i høyforræderi, og de vil i motsatt fall bli behandlet som forrædere.

Det listes opp krav til muslimer som befinner seg i vesteuropeiske land, og listen omfatter blant annet konvertering til kristendom, skifte av navn, samt å forkaste sitt morsmål. Dersom kravene ikke er innfridd innen 01.01.20, vil det medføre deportasjon.

Det er også inntatt et kapittel i manifestet adressert til politiet, hvor politiet blir bedt om "å se en annen vei" eller hjelpe motstandskjempere.

I egne kapitler argumenteres det for hvorfor væpnet motstand er nødvendig og hvorfor tiden for dialog er over. Siktede peker blant annet på at argumenter mot etablerte sannheter i de multikulturelle regimer vil bli møtt med latterliggjøring og anklager.

Media, som støtter multikulturalismen, er et tilbakevendende tema i manifestet, og siktede nevner eksempler som underbygger dette. Blant annet hevdes det at lederne for de store medieinstitusjonene i Norge ble enige om å unnlate å dekke opprørene i Goteborg i 2009, av frykt for at dette ville gi FrP økt oppslutning ved det nært forestående valget. Involverte redaksjonsmedlemmer i de omtalte medieinstitusjonene er navngitt i manifestet.

Siktede omtaler reetablering av Knights Templar og sin tilknytning til dette: I april 2002 i London ble det holdt to møter der Knights Templar ble besluttet reetablert. Det var 8 medlemmer som ble fordelt på to møter av sikkerhetshensyn. Siktede var til stede som norsk delegat, og han representerte også en serber som selv ikke kunne møte.

Han besøkte en serbisk krigshelt i Monrovia, Liberia, like forut for reetableringen i London. Han kom i kontakt med serberen etter kontakt med serbiske kulturkonservative på internett. Den serbiske krigshelten var en av initiativtakerne til reetableringen.

Siktede beskriver også et relativt nært forhold til en engelskmann som ble hans mentor. Det ble brukt kodenavn under møtet, og observanden brukte navnet Sigurd (the Crusader). Mentoren, med kodenavn Richard (the Lionhearted), skrev fundamentet til "2083", og siktede fikk i oppgave å skrive andreutgaven av et kompendium om den nye europeiske ridderorden. Senere ble det avholdt to møter i Baltikum med mellom 25-30 deltakere fra en rekke opplistede land i Europa. På det siste møtet ble det bestemt at all kontakt mellom medlemmene ble kuttet på ubestemt tid.

Hensikten med Knights Templar er å forene europeere og utvikle en motstandsstyrke gjennom "open source warfare" ved å markedsføre den desentraliserte metoden med selvdrevne funksjoner. Alle kulturkonservative grupperinger blir oppfordret til selv å utnevne seg til Justiciar Knights og sloss under deres flagg, og de gis da fullmakt til å fungere som "judge, jury and executioner".

Målsetninger og statutter til Knights Templar beskrives utførlig, og det beskrives også uniformer, utmerkelser, innvielsesritualer og også en gravstein for organisasjonen. Det skisseres et militært og sivilt gradsystem, og det fremgår at siktede har den selvoppnevnte militære graden Justiciar Knight Commander, samt at han leder celle 8.

Viktigheten av å fungere som hemmelige, desentraliserte, ofte solodrevne celler, fremheves. Ved å unngå skjøre hierarkiske lederstrukturer er man nærmest immun mot oppdagelse og infiltrasjon.

I fase 1 ledes celler av den selvoppnevnte Justiciar Knight Commander, som leder inntil to Justiciar Knights Operatives. Cellene er selvstendige, og det er ikke tillatt med kontakt mellom celler eller med grunnleggere. Det opplyses at i 2008 ble antalle. Justiciar Knights i Vest- Europa estimert til 15-80, senere er antallet angitt til mindre enn 100.

Siktede indikerer at han har hatt kontakt med minst to av grunnleggerne i etterkant av reetableringsmøtet, men vil ikke avsløre om de har hatt kontakt eller ikke. Han har spekulert på om andre kan ha utført aksjoner uten at dette har kommet frem i media.

Under temaoverskrift "Planning the operation" gis det rettledning om hvordan en aksjon bør planlegges. Det gis blant annet råd om hvordan en operasjon kan finansieres, herunder en tretrinnsmodell for å maksimere kreditt, samt grove kostnadsoverslag for en operasjo.

Selvmotivering fremholdes som svært viktig. Siktede sier om seg selv at han, til tross for manglende moralsk støtte fra de andre grunnleggerne og andre motstandskjempere, har greid å holde seg motivert i mer enn 9 år. Han har aldri følt at han har gjort noe mer meningsfylt.

Han foretar nesten daglige mentalsjekker gjennom meditasjon og filosofering, under spaserturer hvor han lytter til musikk. Det nevnes musikk som er egnet til motivasjon. Han omtaler også viktigheten av å motivere seg selv i den vanskelige sluttfasen før en aksjon. Det fremgår at han har satt av 2000 Euro til en eskortepike, som han ønsker å leie like før han går til "my final martyrs mass" i Frogner kirke en uke forut for operasjonen.

Det rettes fokus på operasjonssikkerhet i manifestet, og det å unnga mistanke framstår som sentralt i de strategier som fremlegges. Dette er hovedarsak til den desentraliserte strukturen i Knights Templar, og er arsaken til at det ikke skal være kontakt mellom celler. Det beskrives hvordan man kan unnga mistanke fra familie, venner, og naboer, hvordan man kan unngå å havne i søkelyset til sikkerhetstjenester, og det gis råd for å unnga overvaking. I et eget kapittel listes det opp sikkerhetstjenester i Europa, og deres metoder og avhørsmetoder beskrives. Det er også fokus på dekkhistorier knyttet til ulike aktiviteter som kan vekke mistanke, og han beskriver hvilke coverhistorier han selv har benyttet seg av. Disse skal reduserer risiko for å bli oppdaget, men også skape rimelig tvil under en eventuell rettssak.

Å dele operasjon/aktivitet inn i faser framholdes som et viktig moment knyttet til sikkerhet. Faseinndelingen innebærer et markerte skiller mellom ulike aktiviteter som kan skape mistanke, slik at risiko for å bli oppdaget reduseres, samt at bevissituasjonen kan svekkes dersom man skulle bli straffeforfulgt. Det nevnes eksempler på dette.

Det listes opp egnede skytevåpen og ammunisjon. Å kjøpe vapen fra kriminelle nettverk nevnes som et alternativ, og ulike nettverk i Europa listes opp og omtales. Han omtaleren reise han selv gjorde til Praha i august 2010 for å kjøpe våpen fra kriminelle, og han forberedte smugling av våpen ved å lage hulrom i setet på si. Hyundai Atos. Han returnerte fra Praha uten å kjøpe våpen, fordi han heller ville benytte seg av sin lovlige adgang til våpenkjøp. Det gis ellers råd vedr. anskaffelse av verneutstyr.

I eget kapittel gis det råd om å forberede seg fysisk til aksjon gjennom trening, proteintilskudd og doping, herunder om viktigheten av å være midt i en steroidkur under en aksjon. Det fremgår at han selv har bestilt anabole steroider; winstrol o. DBOL, over internett.

Han har en bred drøfting av mulige mål for aksjoner. De prioriterte malene er generelt formulert, som "Government buildings with high concentrations of category A and B traitors" og "Any mainstream Multiculturalist media HQ (preferably left wing)". Det er også navngitt en lang rekke personer som er omtalt negativt i manifestet, men de er ikke eksplisitt omtalt som mål. Store muslimske begivenheter er omtalt som prioriterte mål, selv om muslimer ikke blir kategorisert som forrædere.

PST vurderer innholdet i manifestet dithen at siktede omtaler planer om anslag mot flere objekter, og han drøfter sannsynligheten for å overleve anslag mot tre objekt pluss en «bonus operasjon».

I oktober-november 2010 virker det som om aksjonen var tidfestet: "It has been decided that the operation will be effectuated in Autumn, 2011. However, I cannot go into factors concerning why, at this point". Det kan synes som om han i juli 2011 opererte med noe han omtaler som plan A og plan B, og at han gjorde seg kjent med objekter, men tilkjennegir ikke hvilke mal han selv har valgt ut, eller hvilke kriterier som er lagt til grunn ved valg av steder og virkemidler.

Det fremgår at aksjonene vil være onde i sin natur, og at uskyldige vil bli drept. Det er imidlertid bedre å ta for mange liv enn for få, da man må være sikker på at det ideologiske budskapet blir spredt. Når han tar for seg proporsjonalitet i forhold til antall liv som tas, ser han dette i sammenheng med det omfattende antall liv som multikulturalistene har på samvittigheten siden 1950-tallet. Det er også et kort kapittel som legitimerer å ta liv av kvinner under aksjoner.

Det fremgår av flere sekvenser at det å unnga overbeskyttede mal er viktig ved målutvelgelse, og at det er bedre å velge mindre beskyttede objekter.

Under egen temaoverskrift «Evaluating attack strategies» tar han for seg ulike aspekter knyttet til strategier for gjennomføring av ulike former for angrep, primært sjokk- og sabotasje-angrep. Det er generelle beskrivelser om hvordan man kan skaffe til veie masseødeleggelsesvåpen fra blant andre serbiske nasjonalistbrødre samt israelske og russiske nasjonalister. Det advares mot å få dette fra jihadistgrupperinger, men muligheten holdes apen.

Muligheten for samarbeid med grupper som blant annet al-Qaida og al-Shahbaab mot en felles fiende holdes også apen, under spesielle forutsetninger.

Han drøfter strategier for å ramme regimers økonomi, særlig dersom angrepene fører til forurensing. Herunder nevnes olje- og gassinstallasjoner, oljetankere med mer, og han lister opp oljeraffinerier og olje- og gassinstallasjoner i flere europeiske land, herunder norske.

Tilvirking av eksplosiver omtales i to kapitler hvor han beskriver og lister opp det nødvendige laboratorieutstyr og gir veiledning om hvordan dette kan skaffes. Han angir de mest relevante oppskrifter på de tre ladninger som er nødvendig i sprengstoff, og gir utførlige beskrivelser av tilvirking. Han viser til egne erfaringer.

Han beskriver også hvordan man kan lage hulspissammunisjon som kan fylles med gift. Han beskriver mulighet for å bruke atomvåpen og angrep på atomkraftverk, og negative og positive virkninger av dette drøftes. I fortsettelsen spekulerer han i o. Tsjernobyl-ulykken var utløst av ukrainske nasjonalister. Det er teknisk informasjon om oppbygning av ulike atomreaktorer, og det listes opp reaktorer i ulike europeiske land, herunder i Norge.

I etterkant av et angrep vil de multikulturelle fremstille angriperen i det verst tenkelige lys, og motstandskjemperen vil bli fremstilt som gal eller som et slags offer. Dette er bevisste strategier fra multikulturelle regimer for å stadfeste at det ikke finnes et større kulturkonservativt alternativ til deres ideologi. Det gis rad for å motvirke dette.

Han synes inneforstått med framtidig straffeforfølgelse, og det fremgår at en rettssak er en god arena for å fremme saken. Det er inntatt forslag til åpnings-, og avslutningstaler til bruk under en rettssak, og det er et kapittel som omhandler forsvarervalg.

Han beskriver også fengselsoppholdet som en mulighet til å rekruttere til politiske formål, plikten til å forsøke å rømme for å utføre en forhåndsplanlagt bonusaksjon, samt at han beskriver ulike aspekter knyttet til eventuelt å ta sitt eget liv.

Siktede drøfter framtidige samfunnsendringer, og Japan og Sør-Korea nevnes som vellykkede eksempler på land som har beskyttet sin kultur mot multikulturell påvirkning. Han vil styrke fars rolle i familiene og innføre patriarkat. Som et virkemiddel mot synkende fødselsrater i Europa, beskrives et detaljrikt forslag om fødselsfabrikker etter surrogatprinsipp i lavkostland, med påfølgende statsfinansiert oppfostring i hjemlandet. Han omtaler spørsmål som alternativ energi, global overbefolkning, bistandspolitikk knyttet til Afrika og kriminalpolitikk. Han tar også for seg USA, Israel og Sør-Afrika, og peker på murer/gjerder som en løsning på raseproblematikk.

Siktede karakteriserer seg som kristen protestant, men han understreker at: 'Tm not an excessively religious man. I am first and foremost å man of logic". Han karakteriserer seg selv som kulturkristen, og kristendommen beskrives som "identitet, moral, lover og kodekser som har produsert den største sivilisasjonen verden noen gang har sett" . Han legitimerer selvforsvarskampen ved blant annet tolking av bibelvers som legitimerer bruk av våpen til selvforsvar. Det omtales også at pav. Urban II og pave Innocent III innvilget avlat eller syndsforlatelse til alle framtidige korsfarere og martyrer for kirken.

Enkelte sekvenser inneholder personlige refleksjoner og opplysninger om egen bakgrunn. Han trekker fram hendelser som har påvirket han til å gjennomføre en aksjon, og han beskriver NATO-aksjonen mot Serbia i 1999 som et personlig vendepunkt. Han trekker også frem den såkalte karikaturstriden i 2005. Som eksempel på oppløsning av verdier som følge av multikulturell påvirkning, omtaler han svak seksualmoral og utbredelse av kjønnssykdommer, [utelates]. Han tar avstand fra egne tidligere seksuelle erfaringer. Han understreker at han ikke er misunnelig på venner som har hatt mange partnere; det er noe han kunne oppnådd selv, «due to my looks, status, resourcefulnessand charme».

Han beskriver også sin egen barndom og familie. Han har ikke snakket med sin far siden han var 15 år, men oppsummerer barndommen som normal i en typisk norsk middelklasse familie.

I flere sekvenser kommer han inn på en rekke hendelser som har bidratt til å øke hans politiske engasjement; klassevenninner som har forsvunnet fordi de er blitt for norske, voldshandlinger begatt av muslimer mot nordmenn, norske myndigheters håndtering av innvandring, med mer. Han oppsummerer overgrep som han og hans venner har blitt utsatt for fra muslimer i Norge.

Han synes å ha et svært negativt bilde av media som beskrives å ha en sentral rolle i sammensvergelsen om islamisere Europa, og journalister bør anses som «multikulturelle politiske krigere. Han mener videre (vedlegg 17 til PST's rapport) at det skal foreligge en avtale mellom flere medier i Norge og Sverige om ikke å dekke opptøyer utført av innvandrerungdom i Gøteborg i september 2009, og han nevner konkrete navn på journalister, aviser og TV-stasjoner. Hensikten med ikke å fokusere på opptøyene skulle være å hindre at Fremskrittspartiet fikk økt oppslutning ved valget.

Han har inntatt en CV som omfatter blant annet utdanning, politiske verv og yrkeserfaring, herunder om at han har drevet firmaer med flere ansatte i forskjellige land. Om hobbyer og interesser oppgir han å være frimurer, en organisasjon han verdsetter fordi de ivaretar kulturarven. Han påpeker at de har et innvielsesritual som er forenlig med det man har i Knights Templar.

Det er inntatt en 70 siders logg hvor siktede tidfester og beskriver sin gjøremål. Loggen starter fra april/mai 2002, og han omtaler reiser og møter i forbindelse med reetablering av Knights Templar. Til dels omtales dagligdagse hendelser som fester, restaurantbesøk og møte med venner. Videre er det refleksjoner omkring forestående aksjoner. Det er detaljerte beskrivelser av tilvirkning av de ulike ladninger i eksplosiver, og med opplisting av nødvendige komponenter, tilgjengelighet og risiko ved anskaffelse. Det beskrives oppbevaring, produksjonsmetoder, sikkerhet og verneutstyr. Prosessene er beskrevet som en guide til andre.

Han drøfter demokratiske virkemidler kontra voldelig aksjon. Under medlemskap i Fr. mistet han troen på at demokratiske virkemidler kunne før fram i kampen mot islamisering.

Han skal ha fokuserte på skriving av manifestet i 3 år. Det fremgår at han i denne perioden levde et asketisk og relativt isolert liv hvor han fjernet seg fra sitt gamle liv og forberedte seg på en operasjon. Senere i intervjuet fremgår det at han har jobbet med manifestet i snart 2 år og at han på dette tidspunktet forbereder seg mentalt til en operasjon. Han skriver i denne sekvensen at det ikke er slik at han har isolert seg i årevis. Han har levd et nesten normalt liv fram til dette tidspunktet, men han har distansert seg litt fra venner og familie, og han kommenterer det å leve et "dobbeltliv. overfor venner og familie.

Til slutt i manifestet har siktede inntatt poserende foto av seg selv.

PST har bemerket at det i tilknytning til mange av de artikler som er inntatt i manifestet, er inntatt fotnoter. Blant disse fotnotene mener PST at siktede har "skjult" 46 falske fotnoter som ikke er å finne blant fotnotene til artiklene slik de opprinnelig ble publisert på internett. Felles for disse 46 er at de kan se ut som web-adresser, som ved museklikk vil lede til en eksakt plassering på internett (URL). De inntatt. URL er imidlertid ikke ekte, og leder ikke til en posisjon på internett. Deler av de uriktige web-adressene kan synes å utgjøre kartkoordinater. Siktede har i sin C. oppgitt at han har kunnskap om kryptografi, og PST har bedt om kryptografisk vurdering av fotnotene.

Manifestet inneholder begreper som ikke er vanlige i dagligtalen til folk flest. Herunder kan nevnes "multiculturalist", "Cultural Marxist", "MSM (Main stream media)", "EUSSR. og "Eurabia". Felles for de nevnte begrepene er at de ikke bare brukes av siktede, men også av artikkelforfattere som er inntatt i manifestet. Når det gjelder betegnelsen "MA100" kan det ikke sees at det er brukt av andre enn siktede i de artikler som er inntatt i manifestet.

Det framgår ellers at siktede ikke anser seg ferdig med enkelte av kapitlene, og han oppfordrer andre til å fullføre disse. Det er bemerket av PST at materialet synes vanskelig tilgjengelig, tross kapitteloversikter, og innholdet er preget av gjentagelser. Samme tema er spredd over flere ulike kapitler og under ulike temaoverskrifter, og han vender tilbake til de samme budskapene i mange ulike sammenhenger. Bok 3 er ellers preget av mye opplisting. For eksempel listes det opp sabotasjemål samt partier og organisasjoner som har tatt standpunkt mot innvandring.



10. økonomiske forhold

Siktede har i avhør fortalt om en offisiell økonomi og en svart økonomi. Han angir at han har hatt store inntekter (millionbeløp) som har vært unndratt beskatning. I det følgende kommer det frem økonomiske forhold, som er registrert i databaser. På tiden for avgivelse av erklæring pågår fortsatt politietterforskning omkring siktedes inntekter.


10.1. Dok 15,02

Ligningsattester er innhentet fra 2001. Dessuten foreligger dokumentasjon som viser siktedes kjøp og salg av aksjer fra 2003 (gjennom Nordnet bl.a.).

År 2001, inntekt ca. 385 000, 2002 inntekt ca. 245 000, 2003 inntekt ca 81 000, år 2004 inntekt ca 42 000 og bankinnskudd på ca 323 000, 2005 inntekt ca. 140 000, bankinnskudd 33 000 og gjeld på ca. 200 000, 2006 inntekt ca. 50 og bankinnskudd 7500, 2007 inntekt ca. 5300 og bankinnskudd ca 630 000, 2008 inntekt ca 300, bankinnskudd 15 000, verdipapir 350 000 og tap på ca 275 000, 2009 inntekt ca. 150 000, og gevinst på aksjer 126 000, med et fremførbart underskudd fra 2008 og innskudd/nettoformue ca. 390 000, i 2009 oppgis et tap på aksjer på ca. 200 000, 2010 inntekt ca. 1200 og nettoformue på 72 000.

De foreligger et brev some siktede skrev til Oslo ligningskontor, mottatt 31.06.04:

Ligningen for inntektsåret 2003- Anders Behring Breivik

Jeg vil med dette få redegjøre for avviket på kr. 21 831 på siste års inntekt i forbindelse med gjennomgang av siste års lønnslipper tok jeg utgangspunkt i siste måneds lønnsbilag. Det gikk her frem at inntekten var på kr. 59 189. Jeg ønsket å dobbeltsjekke med årsoppgaven jeg hadde fått tilsendt men pga. flytting i etterkant av denne perioden klarte jeg ikke å lokalisere denne oppgaven. Med full viten om at Likningskontoret ville se den reele inntekten var jeg sikker på at dette beløpe stemte. Avviket er dermed min feil og jeg beklager det hele. Jeg burde ha dobbeltsjekket med tidligere arbeidsgiver for å verisfisere beløpet. Jeg vil aldri gjøre en liknende feil igjen. Jeg beklager dette på det sterkeste. Ved evt. spørsmål kan jeg lettest nås på mob. XXXXX eller email: anders@behring.no. Med vennlig hilsen, Anders Behring Breivik


10.2. Behring & Kerner Enk

Selskapet ble stiftet 20.07.98, slettet 26.07.11. de framkommer lite opplysninger i saksdokumentene.


10.3. Anders Behring Breivik ENK, 883505042

Stiftet 19.07.01 og slettet 18.12.04. Formål: Kjøp, salg, distribusjon av produkter relatert til tele/data industrien og annen sammenfallende virksomhet.


10.4. Media Group AS, 981107357

Stiftet 01.09.99 og oppløst i 2003. Selskapet skulle selge reklameplass (boards) m.m. Selskapet ble tvangsoppløst. Siketede overførte alle aksjer til en annen i april 2001.


10.5. E-Commerce Group AS, bostyreberetning, 987675489

Selskapet ble opprettet i 2005 med formål om elektroniske tjenester og aksjekjøp- og salg. Det ble levert regnskap for 2005, men noe sent. Ikke levert regnskaper for 2006 og 2007.

Firmaet ble tatt under behandling som tvangsoppløsning ved Oslo byfogdembetes kjennelse av 29.01.08. Kjennelsen har samme virkning som en konkursåpning. bakgrunnen var at selskapet ikke hadde oppnevnt revisor innen lovens frister. Siktede opplyste at virksomheten ikke hadde gitt inntekter som forventet, grunnet økende konkurranse i markedet. Tapet på aksjeinvesteringer en angitt på om lag 500.000 kr.

Rapporten peker på mangelfull bokføring og dokumentasjon i regnskapet. Det er pekt på mulige brudd på regnskapsloven, likningsloven, revisorloven, aksjeloven samt forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Det framgår at saken henlegges av Oslo politidistrikt den 10.06.08 på grunn av manglende etterforskningskapasitet. Bostyret anbefaler at bobehandlingen innstilles, da det ikke er sannsynlig at videre bobehandling vil tilføre midler til boet. Sluttregnskapet angir et underskudd på kr. 42.865.

Videre inneholder saksdokumenter en låneavtale mellom observanden og hans mor inngått 10.01.05, hvor han låner 475 000,- til aksjekjøp og salg.


10.6. Breivik Geofarm ENK 994089269

Dette ble opprettet 18.05.09 og endret 10.04.11. Forretningsadresse er Asta øst, 2450 Rena. Formål er dyrkning av grønnsaker, meloner, rot- og knollvekster.


10.7. Kredittkortbruk dok 15,05,02

Ifølge kontoutskrifter og tilknyttede dokumenter har siktede pr. 220711 disponert følgende bankkonti og kredittkort.

DnB NOR Totalkonto, DnB NOR Bedriftskonto, DnB NOR Brukskonto, DnB NO. Kredittkortkonto Total MasterCard, DnB NOR Kredittkortkonto, Postbanke. MasterCard Ya Bank Kredittkortkonto Ya, Santander Consumer Bank Kredittkortkont. Gebyrfri Visa, Skandiabanken Ingen kort, Skandiabanken Kredittkortkonto, Foku. Bank Kredittkortkonto 365 Privat, Enter Card Kredittkortkonto, RememberCard Gold, Ikano Bank Kredittkortkonto Kash Visa, Terra Kredittkortkonto Two Cards, Diner. Club Norge Kredittkortkonto Diners Club, Nordnet Norge Aksjekonto.

Total saldo SUM -214 933.

Eksempel på søknad om kort fra Diners Club 24.09.09:

«Søker med dette om kr. 25 000 i kredittkortlimit fra Diners Club Norge. Vedlegger herved lønnslipperforde fire siste måneder og bankutskrifter som bekrefter dette. Vedlegger også depotoversikt (formue på ca kr. 400 000). Jeg kan forøvrig meddele at jeg overhodet ikke har noe gjeld og har aldri misligholdt utestående fordringer. Vennligst ta kontakt hvis ytterligere informasjon ønskes.» (Sign. siktede)


10.8. Beregning av gevinst/tap ved aksjehandle.

Siktede har foretatt en rekke aksjehandler via Nordnet, bade som privatperson og gjennom sitt firma E-Commerce Group AS. Totalt er det foretatt 423 kjøp/salg i perioden 2003 til 2010.

De første to innskuddene til Nordnet ble foretatt av siktede 27.10.2003 og var på hhv kr 49.000 og 53.000.

For E-Commerce Groups del var det første innskuddet til Nordnet den 01.07.05, på kr 35.590,20. Det er handlet aksjer i norske kroner, svenske kroner, US Dollar og Euro.

Nordnet har satt opp en oversikt over gevinst/tap for aksjehandlene for perioden 2003- 2010.

Konklusjon: Anders Behring Brevik/E-Commerce Group AS har totalt tapt kr 356.276 på aksjehandler i perioden.


10.9. Eksempel på korrespondanse e-mail 22.07.10

Fra: Anders Behring [andersbehring@hotmail.com]
22. juli 2010 17:31

«Vennligst slett faktura: 61356

Hei, Jeg sendte en prisforespørsel til tre Norske og fem utenlandske selskaper 16 juni (for fem uker siden) i forbindelse med research knyttet til kjøp av bi/magneter. Jeg mottok ikke noe svar fra noen av de utenlandske og kun ett Norsk selskap gav tilbakemelding: [utelates]. Jeg hørte aldri noe fra dere, verken via email eller telefon. Jeg regnet derfor med at dere var uinteressert i å diskutere pris og leveranse. Jeg valgte derfor [utelates]. For en uke siden mottok jeg imidlertid en pakke fra dere, uten at dere i det hele tatt har kontaktet meg. Jeg betalte derfor kr. 100 i returkostnaderfor denne fei/leveransen. Nå har dere i tillegg sendt en faktura for denne fei/leveransen. Jeg forstår at man kan gjøre feil iblant. Jeg burde kanskje ha spesifisert helt detaljert at dere skulle kontakte meg for pris og leveranseavklaring men jeg regnet med at dette er standard rutine hos de fleste selskaper.

I alle tilfeller; vennligst slett faktura: 61356. På forhånd takk.
Mvh. Anders Behring.

Fra: [utelates]
23. juli 2010 08:24
Til: Anders Behring

«Jeg kan vanskelig tolke mailen din som noe annet enn en konkret bestilling. Hvis du kun ønsket pris måtte du ha spurt om det. Når magnetfolien nå er tilkappet er den uten verdi for oss. Vi har også utført arbeid med tilkappingen. Fakturaen blir stående og vil gå til inkasso om du ikke betaler. Vennlig hilsen [utelates]

Fra: Anders Behring (andersbehring@hotmail.com):
23. juli 2010 14:44
Til: [utelates]

«Hei, Uavhengig av hvordan man tolker mailen vil en rett fastslå at deres manglende rut med tanke på unnlatelse av bekreftelse og forhandling av pris på produkt og lever vil tilsi at dere må bære 50% av skylden. Dette vil bety at dere vil måtte betale deres egne saksomkostninger på rundt kr. 5 000-15 000. Jeg foreslår derfor at jeg kompenserer dere for arbeidet ved å betale halv pris å leveransen (kr. 500 inkl mva). Jeg vill minne om at jeg allerede har lagt ut kr. for retur av forsendelsen som nå befinner seg hos dere så den totale kostnaden for blir kr. 600 for en verdiløs transaksjon. Hvis du velger å ikke akseptere tilbudet vil etthvert krav bli møtt av et motkrav vi vil se hverandre i retten.

Mvh. Anders Behring»


10.10. Reisevirksomhet, rapport av 17.11.11 (Dufey)

Rapporten dokumenterer utenlandsreiser og kortbruk i utlandet for perioden 1998-2011. Dette viser reiseaktivitet i alle år frem til og med 2010. I 2005 reiser han ti. Hviterussland, Polen, Kina, Ungarn. I 2009 Budapest og 2010 Sverige, Tyskland, Danmark (august-september).



11. Avhør av familie m.fl.


11.1. Dok 09,08 Avhør av mor

Det er gjort flere avhør av mor, og det finnes vedlegg til avhørene.

Første avhør finner sted sent om kvelden 22.07.11, altså samme dag som de påklagede handlinger fant sted (dok. 09,08,01). Moren forteller at sønnen hadde overnattet hos henne fra kvelden før. Han bodde for tiden på Elverum og var bonde, og han var nå kommet til moren for å slappe av noen dager. 22.07.11 hadde han forlatt leiligheten ved 14.30-tiden og hadde angitt at han skulle ut og kjøpe deler til pcen sin.

Hun beskriver sønnen som klok, voksen og fornuftig. Han hadde bestemte meninger om ting. Han var en hyggelig, varm gutt, glad i mammaen sin. Han hadde mange gode kamerater og var en problemløser for andre. Alt han gjorde, gjorde han 100 %.

Hun stiller seg uforstående til at han kunne ha gjort «noe slikt». Det hadde hatt det koselig kvelden før, og det var ikke noe å sette fingeren på.

«Hun hadde aldri hatt mistanke til han om noe som helst. I alle fall ikke en slik hendelse som dette her. Han var ikke typen. Hvorfor skulle han ramme et regjeringskvartal? Det var ikke til å tenke seg en gang. Hvorfor skulle han drepe mennesker på Utøya? Han var jo en bonde på Elverum. Nå har han hatt det så fint, og vært så begeistret. Han hadde jobbet som bare det, var sliten og fornøyd. Hun så det ikke kunne være mulig. Hun forsto det ikke.»

Hun beskriver ellers sønnen som «sindig, rolig, behersket». Han hadde mye godt humør og humor. Hun hadde aldri sett tendenser til aggresjon eller sinne.

Avhøret kommer inn på observandens yrkesliv, og moren nevner at hun hadde spurt sønnen «om han ikke skulle få seg et ordentlig liv, og ikke bare ha sånne småjobber.» Hun hadde også foreslått å følge ham til NAV for yrkesveiledning. Hun hadde minnet ham på hvor flink han hadde vært og hans gode karakterer. Hun hadde vært lei seg for hans utydelige yrkeskarriere, og nå hadde kameratene gatt forbi ham. Hun mente at «det var noe som hemmet han». Hun hadde også sagt til ham fra tid til annen at han burde finne seg en dame, men han hadde ikke ønsket å binde seg og få barn.

Den siste tiden hadde hun oppfattet ham som «en stressbunt», og hun tenkte det skyldtes at han hadde jobbet så mye på gården.

Andre avhør finner sted 08.09.11 (dok. 09,08,04). På dette tidspunkt har hun lest mye om saken i mediene. Hun bekrefter å ha visst at sønnen skrev på en «historiebok», men hun visste intet om den siste delen av «manifestet» (som omhandler terrorhandlinger, sakk. anm.). Han hadde brukt to år på arbeidet, og han skal ha sagt at boken ville bli enestående i sitt slag og «ville bli like viktig som bibelen». Da boken var ferdig, dro han på reise og anga at det var for å promotere manuskriptet.

Hun forteller at det kom mye post til sønnen, sendt til hennes adresse, særlig i mars/april 2011. Det var mest brev, men også pakker. På morens spørsmål svarte han at det var utstyr til gården og til et prosjekt. Han hadde virket ergerlig over spørsmålene, og hun hadde sluttet å spørre. I kjeller og loft hadde han lagret forskjellige ting, bl.a. dunker og sekker/poser inneholdende pulver. I ettertid har hun tenkt at hun var naiv som ikke reagerte på dette.

Da han flyttet til gården på Asta, tok han med seg alt utstyr han hadde lagret i mors leilighet, inkl. loft og kjeller, til sammen to varebillass.

Ved en anledning viste han henne en uniformsjakke, og på mors spørsmål, svarte han at han hadde kjøpt den for å samle på den.

Hun forteller ellers at hun visste at sønnen hadde våpen, som han skaffet seg i forbindelse med skytetrening og jakt. Hun kjente også til at han kontaktet en fjern slektning for å få ham til å være fadder i frimurerlosjen. Videre redegjør hun for en feriereise de hadde sammen til Malta, uten at dette har spesiell rettspsykiatrisk interesse.

Hun blir spurt om sønnens næringsvirksomhet, og hun kjente til at han en periode drev med produksjon av falske vitnemål, men hun brydde seg ikke om det, «bare han betalte skatt». Hun visste også at han hadde bankkonti i utlandet.

Tredje avhør finner sted 12.09.11 (dok. 09,08,05,01). I avhøret bekrefter moren at hun har hørt sønnen snakke om «Fjordman» som han beundret fordi han skrev så godt, men mor har selv ikke kjent til innholdet i skriftene.

Hun forteller om en episode da sønnen var 17 år. Han kom hjem og så han hadde fatt jobb i «Acta» og skulle selge aksjer til rike mennesker. I følge datteren skal han i virkeligheten ha solgt ukeblader.

Hun forklarer seg om sin kjennskap til sønnens reisevirksomhet, og en del eiendeler, telefoner, GPS, uten at dette har spesiell rettspsykiatrisk interesse.

Hun forteller om sønnens oppvekst, slik det framgår annet sted i erklæringen. Hun mener at han har hatt en trygg og god oppvekst og har utviklet seg normalt.

Den siste vinteren (dvs. 2011, sakk. anm.), skal sønnen ha vært litt annerledes, tatt seg litt mer til rette hjemme, trente mye og fikk store, spente muskler. Han har vært til stede, men samtidig har han vært en annen person. Hun tenkte at det hadde sammenheng med «alle stoffene han fikk i seg».

[utelates]

Fjerde avhør finner sted 15.09.11 (dok. 09,08,06,01). Hun redegjør for sønnens oppvekst. Innholdet stemmer overens med det som er framkommet andre steder og er referert under «anamnese».

Hun bekrefter at han ble tatt for tagging. Ved en anledning ble han observert av en nabo da han klatret ned en takrenne for å snike seg ut om natten. Hun tror taggingen opphørte etter at han ble tatt av politiet. Noen å senere viste han henne «piecer» han hadde tagget i Oslo.

Hun omtaler ellers at sønnen klaget over at det var mye insekter og «dyr» i huset han leide på Rena, og hun spekulerer på om han kan ha hatt delirium og sett syner.

Femte avhør finner sted 22.09.11 (dok. 09,08,07,01). Hun forteller at sønnen kort tid før 22. juli hadde klaget over at han var blitt så stygg, og han overveide å få skallfasetter på tennene. Selv syntes hun at han så helt normal ut. Litt senere angir hun at hun hadde lagt merke til at ansiktet var blitt litt bredere, og hun forstår at det har med steroidbruk å gjøre. Hun forklarer seg om hans omgangskrets og angir en rekke navn. Det utdypes ellers en rekke områder som er omhandlet i tidligere avhør, uten at disse detaljer er av rettspsykiatrisk interesse.

I avhøret gjennomgås et brev som datteren Elisabeth skrev til moren, muligens i løpet av det siste aret. Kopi av brevet er vedlagt avhøret. Bakgrunnen er at Elisabeth hadde snakket med broren i telefonen om kompendiet han holdt på å skrive. Elisabeth hadde reagert på brorens synspunkter, f.eks. at det skal komme til borgerkrig om 80 år og at han ønsket å slåss mot islamsk innvandring og overtagelsen av Europa. Han hadde også sagt at andre aktivister som hadde prøvd på dette, hadde blitt drept. Fra brev hitsettes:

«Anders skal ingen steder, mamma. Han vil ingenting med livet, bortsett fra det han har gjort de siste faa arene, pluss det han driver med naa. Da du gå han telefonen etterat du og jeg hadde snakket sammen, spurte han om han kunne ringe meg senere, fordi han var midt i en "diskusjon". Jeg spurte hva slags diskusjon, og han ville ikke svare. Da han ringte meg tilbake så han at drev med å spille. Så tydeligvis driver han med det fortsatt! Dette er ikke normalt vet du, mamma! Han er jo 30 år!! Det er ingen oppegående mennesker som driver på denne måten.»

Elisabeth synes han kaster bort livet med dette prosjektet og hadde sagt dette til broren, som hadde reagert med å legge på røret. Moren hadde ikke oppfattet brevet dithen at det skulle dreie seg om noe farlig, og hun oppfattet sønnen fortsatt som en snill og grei gutt.

Mor bekrefter opplysninger om at Anders da han hadden flyttet tilbake til hennen, [utelates].

Siette og siste avhør finner sted 04.11.11 (dok. 09,08,08). Moren svarer på spørsmål om økonomi, og det framkommer ellers intet av rettspsykiatrisk interesse.


11.2. Avhør av far

Dette avhøret var ikke godkjent av vitnet p.t. og refereres dermed ikke.


11.3. Dok 09,486 Avhør av søste.

Søsteren er bosatt i og er avhørt av norsk politi i samarbeid me. FBI, lokalt politi og en statsadvokat.

Hun bosatte seg i USA i 1996. Hun var hjemme ved noen anledninger på slutten av -90 tallet. Hun husker ikke at det var noe spesielt med broren på den tiden. Alt virket normalt. Hun blir spurt om hans politiske utvikling, men hun og broren har diskutert lite politikk, fordi de var uenige.

XXXXX var hans beste venn i Anders tidlige tenåringsliv. Mulig det var rundt 10-11 årene de ble venner. Hun hørte om også etter at hun flyttet til USA og slik hun forstod det hadde de kontakt da.

Vedrørende boken han skrev på, begynte han med denne for 3-4 år siden. Han fortalte alltid til henne at han hadde ulike prosjekter på gang. De korresponderte ofte på nettet. Hun er nysgjerrig av natur og har alltid vært opptatt av at han har det bra og skal gjøre noe ut av livet sitt, så hun spurte mye rundt hva prosjektene bestod i. Hun så aldri at det ble noe av prosjektene etter 2006 og hun maste på ham om dette, spesielt etter som hun aldri ble fortalt noe om hva disse prosjektene var. Som oftest responderte han ikke nar hun spurte, via email, hvordan det gikk med disse.

Vedrørende boken forklarte vitnet til ham at det ville aldri bli noen som ønsker å publisere en slik bok. Han mente at han kjente mange som ville gjøre dette, så det var ingen problem. Han hadde mange supportere der ute. Han snakket mye om dette de siste årene om hvordan han skulle dra på bok turneer. Til henne så fortalte han mye generelt om boken uten å si så mye om hva den egentlig dreide seg om i detalj. Han så bare at han hadde det bra og skrev bok. Boka slik hun forstod ham, handlet om a. Europa ble overtatt av muslimer og historie om Europa, men ikke noe mer detaljert. Det var dette det gikk i hver gang de snakket sammen.

Han snakket om prosjekt 1, 2, 3, 4 og 5. Hun mener at de snakket om dette kanskje 3-4 ganger i året om prosjektene hans. Det var i denne perioden han startet å spille dataspill. Før dette var han en normal mann. Det var som om at han falt i et "sort hull. etter at han flyttet hjem igjen. Han forandret seg til en annen person. Han så til bade henne og moren at han ønsket å ta seg et år fri etter å ha jobbet veldig hardt i mange år. Han ønsket å bruke tiden til å spille spill. Ette at han hadde spilt en stund, husker at han så at han aldri hadde vært lykkeligere.

Dette syntes hun var merkelig å si for en voksen person som var intelligent og hadde gode evner. Hun kunne ikke forstå hvordan en person med hans evner kunne sette seg i en stol og spille 24-7 og si at han var lykkelig. Hun mente han kastet bort livet sitt etter at dette fortsatte i lang tid med ingen ende i sikte.»

Etter året med spill hadde han på nytt snakket om prosjekter som å skrive bok om aksjeanalyser, om islam m.m. Søsteren tok opp med mor at hun burde be ham om å flytte for seg selv, men mor forsvarte ham "pa en måte". Søsteren mente at han klarte å snakke mor rundt gang på gang. Hun forteller videre om boken, men hun fikk aldri noe innblikk i hva den egentlig handlet om.

«Vitnet tror Anders var bekymret for at dersom hun kom hjem, at hun ville ha muligheten til å gå inn på PC’en hans. Han trengte ikke ha bekymringer for at hans mor ville kunne oppdage hva han drev med på PC’en da hun ikke kan noe særlig om data. Hun var aldri redd for å utrykke at han kastet bort livet sitt med det han holdt på med. Vennene utviklet seg på et punkt annerledes enn Anders ved at de fullførte skole, fikk seg jobb og kjæreste. Hennes oppfatning var at Anders skammet seg litt over at han ikke hadde klart det så bra som dem. Han var kanskje for stolt nå til å gå tilbake til skolen. Hun hadde et inntrykk av at Anders ønsket seg en karriere. I den tiden han jobbet oppfattet hun ham som lykkelig, og det virket som han gjorde det veldig bra. Han ønsket aldri å jobbe for andre, han ville være sin egen leder.

Vitnet sier at han hadde mange penger i en periode da han jobbet og var flink til å bruke disse. Grunnen til at hun visste dette var at hun så han bruke mye penger. Dette var i forbindelse med at han var i hennes bryllup i USA i 2003. Han kjøpte mange dresser i tiden han varder. Han hadde også mange kredittkort og hadde han ikke betalt regningen på disse, hadde han fått problemer.

I oppveksten gjorde han aldri noe for å få oppmerksomhet etter det vitne kan huske. Han var en normal gutt, dette har aldri endret seg. Hun så en endring den gangen han startet firma selv, han ble veldig opptatt med dette. Han gikk veldig inn for å gjøre det bra. Det handlet mer om å gjøre det bra, ikke vise seg frem.

Hun forteller så om de USA-turene broren var på. Ved en anledning apnet han en konto i en bank. Han ba da søsteren om å gå, fordi det var privat for ham. Hun syntes det var litt rart. Søsteren redegjør også omkring temaet homofili, men det fremkommer ikke annet enn at broren var nøye med klær og hygiene og var opptatt av å presentere seg selv godt.

«Generell beskrivelse av Anders

Vitnet forteller at han er smart, detaljorientert, bestemmer han seg for noe er han målbevisst, sta, artikulerende, lett å snakke med, lett å ha med å gjøre, han var alltid en person det var lett å ha det gøy sammen med.

Vitnet blir spurt om hun kan utdype det at han var smart, samtidig som at hun hadde fortalt at han droppet ut av skolen. Hun mener at selv om man dropper ut av skolen, betyr det ikke at man er mindre smart. Han var veldig målbevisst og hadde bestemt seg for å starte eget firma. Da syntes han ikke at han hadde behov for å fullføre videregående.

Anders mindre gode sider var at han alltid mente at han selv hadde rett. Dersom han tok feil, tilpasset han meningen han hadde for at det skulle fremstå som at han hadde hatt rett. Han kunne høre på andres meninger, og ofte tok han feil, men han mente at hans meninger var de riktige likevel. Dette gjaldt spesielt temaer som politikk, historie, aksjemarkedet og lignede temaer som han hadde studert mye.

Han var en person som leste veldig mye, og satte seg raskt inn i mange ulike emner. Han ble på en måte en ekspert på de emnene han interesserte seg for. Han visste blant annet mye om bade norsk og europeisk historie. Dette var noe han hadde vært interessert i over lang tid. Om emnet kom opp kunne han snakke veldig mye om dette. Han var flink til å vite hvor han kunne tilegne seg kunnskap, og hadde et høyt detaljnivå innen emner han interesserte seg for.

Vitnet blir spurt om Anders humør, og forteller at han var stabil, han var ikke et humør menneske, han var et balansert menneske. Han var bestandig i godt humør dersom alle gikk med på det han så i diskusjoner rundt temaer hvor han hadde stor interesse (politikk, historie, aksjemarkedet, etc.) og ikke blandet seg oppi hvordan han levde livet sitt. Hun var utfordrende ovenfor ham og han reagerte med å bli irritert og avslo å snakke om det. Måten han ble irritert på var at han ble stille, avvisende og la på røret hvis de snakket på telefon.»

Vitnet forteller om barndommen, familieforhold m.m. i oppveksten. Mor var tilstedeværende, og de hadde et normalt familieliv. Hun kjenner ikke til morens vanskeligheter som alenemor under vitnets og brorens oppvekst. Hun husker lite fr. SSBU- perioden, men synes det var rart å være der på dagen, litt unaturlig. Hun får rapporten opplest og hun synes dette harmonerer lite med hennes oppfatning av familieforholdene.

«Vitnet blir spurt om hva hun visste om sakkyndigrapporten som nå har kommet i media. Hun svarer at hun ble veldig overrasket og hun er ikke enig i konklusjonen. Hvis de bare ser på hva han så rett etter at han ble tatt og hva han har sagt til dem, kan det virke paranoid. Derimot, det at han har levd et helt normalt liv under denne planleggingen ser hun ikke på som paranoid. Å skille dette så godt mente hun tyder på at han ikke kunne være paranoid schizofren, men vitnet innrømmer også at hun ikke er noen ekspert på dette området, nar det gjelder slike diagnoser. Han forstod hva han planla og kunne skille mellom rett og galt. Hun kjente ham og det gikk ikke an at man kunne være syk og planlegge det han gjorde. Han levde i morens hjem og oppførte seg helt normalt uten at noen merket noe. Er man syk klarer man vel ikke noe slikt tror hun.


11.4. Dok 09,09,01 Avhø av XXXXX halvsøter

Vitnet var 14 år da Anders ble fø. Hun har aldri bodd sammen med ham, har møtt ham maks ti ganger i sitt hele liv. [utelates]

Da Anders var rundt 18-20 år, tok han initiativ til kontakt med sine halvsøsken, og de ble invitert hjem til ham i en leilighet han bodde i på Frogner. De møtes noen ganger i familieselskap 2. juledag, siste gang i 2010, men det var enkelte år hvor han ikke kom. De prøvde å invitere ham, men han svarte ikke. I ettertid fikk de høre at han hadde spilt World of Warcraft i ett eller to år. Vitnet syntes det var ekstremt. Anders så at han matte være våken på natten, fordi det var da folk i USA var våkne.

Siste gang vitnet så Anders var 2. juledag (2010), og det var en hyggelig kveld. Anders var slik han alltid har vært; velartikulert, kunnskapsrik og det virket som han reflekterte mye. Han kunne mye om historie og religion.

Det er uforståelig for vitnet at familien har sittet sammen, og at en av dem har planlagt «slike grusomme handlinger». Hun har prøvd å tenke tilbake på om det er noe Anders har sagt eller gjort som de burde reagert på, men det er ikke det. Han var som et vanlig familiemedlem, og det var intet som tydet på at han var i ferd med å gjøre noe sånt. Anders fortalte ingenting om sitt privatliv, og de visste ingenting om han.

[utelates]

Vitnet var ellers blitt imponert over at Anders så han holdt på å skrive en roman om religionshistorie. Han hadde jo ikke universitetsutdanning innenfor feltet.


11.5. Dok 09,47,01 Avhør XXXXX halvbror

Vitnet er siktedes halvbror (felles far). De har ikke truffet hverandre så ofte de siste årene, men har hatt en familiemiddag hver jul, og siste gang han traff ham var 1. juledag (2010). Vitnet opplyser at siktede har vært svært opptatt av islam og har nærmest hatt en slags fobi mot dette. Han skal ha en del konspirasjonsteorier, og han har sagt han gjennom flere å har skrevet på en bok om "islamiseringen og konspirasjonsteoriene der".

Vitnet kjenner til at siktede satt hjemme ett eller halvannet ar, og hadde ikke kontakt med andre mennesker, men plutselig dukket han opp igjen.

Vitnet vet at siktede ble tatt for tagging da han var 16 år og ble fulgt hjem av politiet. Faren skal da ha blitt rasende og brukt ord som "dette er takken for at du har fatt komme til oss". Etter dette brøt far kontakten. Siktede forsøkte flere ganger å gjenopprette dialog, men faren skal ikke ha vært interessert.

Kontakten mellom vitnet og siktede har vært sparsom, men han omtaler en felles middag hvor de hadde gatt på byen etterpå. Vitnet husker at han så på siktede som "litt stakkarslig". Han turte for eksempel ikke å ta kontakt med jenter, og vitnet tror at han kanskje var "litt redd for jenter". Siktede hadde kommentert at "alle jenter var så billige", og vitnet tolket det som at han "var usikker, og litt redd for å ta kontakt" .

Vitnet oppfattet siktede som "forfengelig", visertil at han en gang opererte nesen, uten at det var noe galt med den, men kun at den "ikke var fin nok".


11.6. Dok 09,117 Avhør av XXXXX halvbror

Avhøret omhandler sparsom kontakten som vitnet har hatt med siktede. Beskrivelsen er omtrent som ovenstående forklaringer fra vitnetsto søsken XXXXX. Det kommer ikke frem nye opplysninger som ikke er kjent fra før av de sakkyndige.

"Mentalt sett har siktede virket rimelig balansert. Vitnet har ikke sett at siktede har hatt mentale problemer av den typen, bortsett fra spilleproblemene og isoleringen (4-5 år WOW)".


11.7. Dok 09,150 Avhør av XXXXX slektning

Vitne kom i kontakt med siktede i 2005. Vitnet er frimurer, og siktede var interessert i dette. I avhøret redegjøres det for hvordan medlemskap, opptaksrutiner m.m. fungerer. Siktede var på få møter, men fikk 3 grad etter ca. 3 år.

«Vitnet fortalte om frimureriet og hva det gikk ut på. Både da og senere forsto vitnet at han (siktede) ikke fulgte så mye med. Han blandet sammen frimureriet, tempelriddere og korsfarerne til en salig "grøt" og forsto ikke hva det dreide seg om. Siktede gikk opp til 1. grad, dvs. opptak, i februar 2007.

Siktede har vært på et "halvt" møte i tillegg til de 3 opptakene og det ene medlemsmøtet. Dette var i mars i år, og også da møttes de på Halvorsens Konditori. Han var da veldig opptatt av tempelridderne hvorpå vitnet gå uttrykk for at dette var noe helt annet enn frimurerordenen. Det virket som dette prellet av.

Når det gjelder siktedes syn på tempelriddere, gå han uttrykk for at tempelridderne skulle lede an i kampen mot det multikulturelle. Han utdypet ikke dette nærmere, og vitnet var heller ikke interessert.»


11.8. Dok 09,261 Avhør av Tove Øvermo tidl. gift med far

Vitne var i perioden 1983 til 1994 var gift med siktedes far Jens Breivik. Hun så ikke siktede så mye de første årene, men etter hvert hadde de ham med på ferier og turer til utlandet. 11994 flyttet de til Norge. Siktede var ofte på besøk hos dem og virket som en normal ung gutt. Siktede har nok alltid hatt et spesielt forhold til vitnet, mens XXXXX har vært litt mer fraværende i oppveksten, og vitnet vet at siktede har savnet kontakt med ham.

Siktede var ikke spesielt utagerende opp gjennom oppveksten. Han var grei å ha på besøk.

Da siktede var ca. 4 år, ble vitnet og Tove oppringt av naboer til XXXXX og barna. De fortalte at det var bråk i leiligheten, mer enn det som var vanlig, og mente at ungene var for mye alene. Vitnet antar at det var vanskelig for Wenche som jobbet kveldsvakter, å ta seg av to små barn alene. Vitnet syntes det var tragisk, og hun og Jens bestemte seg derfor for å søke om foreldreretten for siktede. Vitnet hadde i den forbindelse en del kontakt med XXXXX. Hun virket helt grei, og vitnet har aldri hatt problemer med XXXXX.

Hun har møtt siktede noen ganger for å ta en kopp kaffe. De har snakket om løst og fast, og vitnet mener at siktede var opptatt av å imponere. Han likte å fortelle om sin kontakt med frimurerlosjen, samt hvordan han skulle klatre oppover i det politiske maktapparatet gjennom sine verv i FrP. Slik vitnet oppfatter det, har siktede alltid vært opptatt av å vise at han duger.


11.9. Dok 09,388 Avhør av XXXXX tidligere stefa.

Vitnet beskriver utviklingen til siktede, de økonomiske forhold, forhold til faren Jens og kontakt med denne. Det framkommer generelle opplysninger om familien, og som er kjent for de sakkyndige gjennom andre dokumenter.

[utelates]

Noen avsnitt hitsettes for å vise til vitnets oppfatning av siktede:

«Vitnet kjente Anders fra Anders var en 12-13 år gammel . Siste gang han så Anders, var han rundt 23 år. De møttes da over en øl. Vitnet var på besøk hos XXXXX i helgene, fra fredag til søndag. Vitnet kom som oftest fredag kveld, og dro tilbake ti. Nesodden på søndag. På lørdager var han og XXXXX som regel ute og danset. Vitnet syntes synd på Anders, og han ble en form for "reservepappa1’ for han. Han likte Anders veldig godt. Han syntes at Anders var en kjekk og høflig gutt. Anders hadde mange venner på den tiden, og det var stadig noen gutter innom. Vitnet var ikke alene med Anders før Anders var rundt 17 år, i forbindelse med øvelseskjøring med bil. Vitnet beskriver Anders som en myk person. I barne- og ungdomsårene var han sosial, og hadde mange venner. Vitnet kan ikke huske at Anders hadde noen spesielle interesser. Han var ikke interessert i holde på med sport, som fotball eller ski. Vitnet husker at Anders begynte å trene litt på helsestudio da han var rundt 17-18

år. Da Anders var 12-13 år, hadde han alltid noen venner innom i helgene. Vitnet regner med at de spilte kort eller data sammen. Anders hadde en venn da han var 12-13 år, som var fra Chile. Han bodde i første etasje i naboblokka, og var et par å yngre en Anders.»



12. Avhør av venner/kjente/bekjente m.fl.

12.1. Dok 09,18,01-03 Eier Valstua gard

«Vitnet leide ut Vålstua gard til siktede i april 2011. Han forklarer at han fikk inntrykk av at han virket som en ordentlig type, men at vitnets s å mb o e r h å d d e sagt at han kanskje var litt rar eller spesiell. Han hadde snakket om katastrofer med vitnet, o. I W har fortalt at sist hun var på gården, hadde han sagt han var bekymret i forhold til islam. Han hadde ellers fortalt at han hadde gjennomført 3000 timer selvstudier innenfor agronomi.»


12.2. Dok 09,30,01 Avhør ven.

Vitnet gir bakgrunnsinformasjon og beskrivelser av siktede:

"Vitne ble kjent med siktede i 2.klasse på videregående, de gikk sammen på Oslo handelsgymnasium. Siktede gikk 1 .året på Hartvig Nissen, han søkte seg deretter over til Oslo handelsgymnasium fordi han ønsket å gå på en "mer seriøs skole". Vitne ble kjent med han i denne tiden og hadde kjent han siden. Vitne beskrev han som "en av mine aller nærmeste".

Vitne forklarte at siktede var "normal" ungdom i oppveksten og at han var den mest sosiale personen vitne kjente. På denne tiden var vitne selv mer innesluttet. Vitne forklarte at Simkortet til siktede var helt overfylt av kontakter. Siktede hoppet av videregående i 3.klasse og hadde fått det for seg at han skulle starte en egen bedrift. Han hadde et stort "hig" etter å markere seg og ikke være en del av allmennheten. Han tenkte at den beste måte å markere seg på var økonomisk...

Siktede hadde et rykte på seg at "ingen skulle komme og kødde med han".

På spørsmål om han var voldelig eller noen gang var i sloss kamper svarte vitne at dette var en periode før vitne ble venn med han. Han hadde opparbeidet seg et rykte som var "han er gæren. hold dere unna han".

I ettertid, de siste tre arene, startet siktede å spille World of Warcraft. Han isolerte seg i løpet av ett år og vitne traff han kanskje bare to ganger i løpet av dette året. De snakket sporadisk og siktede var helt oppslukt av å sitte og spille.

Han forklarte at siktede i 18-19års alderen engasjerte seg i FPU. Han var der en stund, men fant ut at det var mye "skit kasting" og knivstikking i ryggen på hverandre i det politiske systemet og at dette ikke var et sted han ønsket å befinne seg. Siktede var medlem av FPU og da han var yngre var med på diverse arrangement og fester.

Vitnet beskriver observanden:

Dette var den "evige staheten" til siktede. At uansett hva man så sa påvirket ikke dette siktedes overbevisning.

Vitnet forteller om at det ene nettstedet het www.dokument.no eller noe liknende. Folk på nettstedet var veldig flink til å debattere om at "multikulturalismen" hadde feilet. Dette var budskapet og tankegangen til siktede. At man ikke kunne forene to verdener, at islam ikke var en religion, men en politisk ideologi.

Vitne forklarte at siktede ikke syntes at det var et fornuftig tidsbruk å være i militæret. Han hadde en pliktfølelse på at han burde gjøre det. men han utsatte det igjen og igjen. Han var verge for moren sin. men vitne mente at hun klarte seg selv.

Ut ifra ideologien til siktede som vitne nå hadde lest på nettet og som siktede tidligere hadde uttalt til vitne var at "en manns handling er verdt mer enn tusen som synser".

De siste tre årene hadde siktede sagt dette flere ganger og at han den siste tiden "kjørte seg fast i et spor". Han snakket om islam, innvandring, han kalte det en demokratisk krigføring hvor muslimene fikk flere barn enn europeere og at de i praksis ville bli flere. Vitnet nevnte tallet 2083.»

Vitne ble spurt om hans tanker om det som nå hadde skjedd. Han synes alt sammen var surrealistisk. Siktede hadde levd sitt normale liv. Han visste at siktede hadde sittet mye på nettet og hatt mye kontakt med folk der.

«Vitne ble bedt om å beskrive personligheten til siktede. Han omtalte han som veldig, veldig sta. Hvis det var flere kompiser som var uenige med siktede, sto han på sitt. Vitne beskrev siktede som at han i utgangspunktet var snill og omtenksom mot sine nærmeste.

Vitne la til at siktede trakket aldri folk på tærne, at han hadde hatt et høyt toleranse niva for mennesker.

Vitne ble spurt om han hadde opplevd noen endringer på personligheten eller væremåten til siktede den siste tiden. Han fortalte at siktede hadde forandret seg i tiden etter at han begynte å spille, at han hadde distansert seg. Siktede ønsket ikke et normalt liv eller A4 liv.

Siktede synes at det var et "rotte race" alt sammen. At man dro ut på byen og skulle tjene mest mulig penger. Vitne trodde at siktede ble påvirket av dette livet i oppveksten og at han fant ut at dette ikke var så viktig. Siktede gjorde aldri ting halvhjertet. Han gikk ekstremt inn for ting.

Spillingen var noe siktede så at han hadde gjort seg fortjent til ettersom han hadde jobbet tre år sammenhengende med de forskjellige bedriftene og prosjektene sine før dette.

Han var veldig ressurssterk og dyktig på internett.

På spørsmål om når faren til siktede hadde distansert seg svarte vitne at dette var da siktede var liten. [utelates]

Vitne hadde tolket det å t siktede hadde isolert seg. Dette var ikke et bevis på at han var lykkelig. Siktede hadde hele tiden pastatt at han var trivdes for slik det var. Slik vitne tolket han ut ifra hans kjennskap til siktede, trodde han at siktede isolerte seg for å beskytte sine nærmeste. For ikke å dra disse inn i det.

Vitne forklarte at siktede ikke hadde hatt noen humørsvingninger utover de gangene da han bolet. Dette hadde vært et par ganger, da hadde han tatt en kur.

Vitne ble spurt om å redegjøre mer for frimurerlosjen. Han forstod ikke helt, men kanskje siktede var nysgjerrig. Siktede hadde sagt til vitne at "det var bare dritt med hele opplegget" og at de skulle skvise han for penger for å gå oppi gradene Hvis siktede hadde villet så kunne han ha vært høyere opp i systemet.

Vitne ble spurt om siktedes forhold til rusmidler. Han fortalte at siktede hadde vært veldig opptatt av kroppsbygning og trening da han først ble kjent med han. Han trodde at siktede hadde tatt en "boler kur" i senere tid. Dette var da de var rundt 25-26 år gamle. Siktede hadde blitt usedvanlig aggressiv av dette og hadde kort lunte. Dette gjaldt jo "folk flest" som benyttet seg av slike ting. Han røyket også litt marihuana en sjelden gang, dette var i "godt" lag kanskje en gang i halvåret. Det var ikke som om han hadde et rus problem.»


12.3. Dok 09,30,04 Nytt avhør ven.

Vitnet mener at siktede skrøt på seg en del. Blant annet da han reiste til Liberia, så han at dette var for å tjene penger, ikke for å møte krigsherrer. Før siktede isolerte seg og flyttet hjem til moren sin for 3-4 år siden, var ambisjonene hans å tjene penger og starte forretninger. Vitnet beskriver forholdet mellom siktede og søsteren Elisabeth som anstrengt, selv om siktede sikkert ville si at de hadde et godt forhold. [utelates]

Siktede forteller at han og de andre vennene hadde sagt til siktedes mor at hun ikke måtte la ham bo hjemme, fordi hun bare "sydde puter underarmene hans". Siktede forsvarte dette med at han fortjente å ha et friår, fordi han hadde jobbet så mye. Det å spille, kunne sammenlignes med at andre valgte å reise et år etter endt studier.

[utelates]


12.4. Dok 09,39,01 Avhør av venn XXXXX

Vitnet og siktede vokste opp et steinkast fra hverandre, men kjente ikke hverandre så godt før videregående skole. Siktede var veldig opptatt av å tjene penger. Han startet opp flere bedrifter, men vitnet kjenner ikke detaljer.

I 2006 bodde siktede alene i XXXXX hvor han hadde et kontor der han laget og solgte falske diplomer. Nærmere jul samme år bestemte han seg plutselig for å flytte hjem til sin mor. Etter dette kuttet han all kontakt med kameratgjengen, og vitnet tok dette tungt. Han prøvde å få tak i ham ved mange anledninger, men han tok aldri telefonen og var ikke interessert i kontakt.

Vitnet forklarte videre at siktede alltid har vært veldig driftig, og at nar han først setter i gang, så far han ting til. Vitnet hadde tenkt at målet var å tjene penger.

Siktede skal ha fortalt til vitnet, at han som liten gutt brukte å putte sennep i anus på katter, og plage dem på denne måten. Dette tenkte vitnet var sadistisk og ble provosert.

Siktede skal alltid ha vært en "avviker" med rare meninger. Han er en original skrue, som har vært driftig og hadde evne til å tjene penger. Han var også i en periode opptatt av styrketrening. Han hoppet ofte over første time på gymnaset fordi han heller ville trene.

Kort tid før 22. juli hadde han fortalt vitnet og flere andre at han ikke kunne drikke øl, da han inntok anabole steroider. Vitnet synes det var rart at noen kunne si noe sånt.

«Slik var siktede, han kunne komme med provoserende uttalelser, ofte avvikende ifht kvinnesyn, politiske standpunkter. Eksempler på dette er at han trodde det ville være flertall av innvandrere i Norge i løpet av noen ar, og at dagens politiske partier ikke gjorde nok med dette. Siktede har da ofte ledd og vært fornøyd med at han har klart å provosere folk. Siktede har alltid vært den samme personen, men også alltid hatt disse avvikende oppfatningene. I vitnets øyne har siktede alltid vært den samme og ikke endret seg.»


12.5. Dok 09,42,01 Avhør venn XXXXX

Vitnet ble kjent med siktede i 1990/1991. De gikk i samme klasse på Smestad skole og parallelt på Riis Ungdomsskole. De gikk også parallelt første aret på videregående og var gode venner, men kontakten har blitt mer sporadisk de senere år. Siktede har alltid hatt en særegen personlighet i følge vitnet, men han har ikke oppfattet at siktede oppførte på noen spesiell måte mens de var barn. De var mye sammen, og han var "som alle andre."

Siktede ble politisk interessert i 18-20 års alderen og meldte seg inn i FPU. «Han brenner for politikk». Vitnet vet at siktede hadde et nært forhold til sin mor. Han bodde alene sammen med henne i oppveksten og flyttet tilbake til henne for ca. 5 år siden. Dette skjedde omtrent samtidig med at siktede isolerte seg mer og mer.

Vitnet snakket sist med siktede onsdag 20.07.11, og det ble avtalt at han sammen med XXXXX skulle besøke siktede på gården hans førstkommende tirsdag (26.07.11, sakk. anm). Ingen av vennene hadde vært på gården til siktede tidligere. De hadde snakket helt normalt sammen, bl.a. om gårdsdriften. Før dette hadde de hatt kontakt i begynnelsen av mai. Alt virket normalt, og det var god stemning. Siktede hadde blitt mer sosial det siste aret, og vennene har hatt oftere kontakt med ham enn i de foregående 3-4 årene.

Vitnets beskrivelse av siktede:

«Ikke voldelig. Ingen "kranglebøtte". En intelligent behersket fyr. Ingen kriminell bakgrunn. Ingen darlig omgangskrets som vitnet kjenner til. Har ikke hatt noen særlig vennekrets. "Hans vennekrets er også mine nærmeste venner". Har levd et veldig isolert liv, spesielt de siste 5 årene. "Siktede var outsideren i vennegjengen, og har hatt det mer politiske engasjementet enn vi har". Siktede ble politisk aktiv i 18-19 årsalderen. Var en helt vanlig gutt i oppveksten, men har alltid "hatt litt sære meninger".

I tillegg har siktede alltid fremstått som en kalkulerende og målbevisst person som alltid har oppnådd det han ønsker med suksess, så når siktede så at han skulle bli bonde og at han var sikker på at det skulle gå bra regnet vitnet med at siktede skulle klare dette også uten at han hadde noen erfaring fra tidligere. Vitnet var overbevist om at siktede hadde satt seg så godt inn i dette at han også ville få suksess på dette området.»


12.6. Dok 09,55,01 Avhør av bekjent XXXXX

Det hitsettes:

«Hun har hatt kontakt med han gjennomsom er kjæresten hennes. Hun møtte siktede for første gang i 2008 eller 2009. Da var han likbleik. Han så at han hadde sittet inne og spilt World of Warcraft (WOW) i en lang periode.

Han har gitt merkelig forklaringer på valgene han har tatt. Det g å rp å fakta om hva han har gjort eller prosjekter eller lignende. Ikke på synspunkter. F. eks i forbindelse med at han skulle u t i Europa og publisere boka. Hun spurte han om hvor han skulle bo og lignende. Det virket som han ikke hadde planlagt noe. Han har aldri noe godt svarp å ting. Hun har også spurt han hvorfor han spilte WOW. Han så da noe som at han hadde bestemt seg for hvor lenge han skulle spille det spillet og så skulle han gi seg. Man får liksom ikke noe ordentlig svar på noe.»


12.7. Dok 09,57,01 Avhør XXXXX bekjent

Vitnet er 31 år og er kjæreste med XXXXX barndomsvenn av siktede:

«Vitnet har møtt siktede ca. 6-7 ganger. Hun kjenner ham som en veldig intelligent og velartikulert person. Selv om hun syntes at han var litt merkelig så likte hun ham veldig godt og syns han var hyggelig. Hun oppfattet ham som veldig sindig og kontrollert person. Han var stille og med det mener hun at han var tankefull. Hun oppfattet ham som veldig behagelig og han snakket alltid med behagelig stemme. Han virket alltid interessert i de han snakket med og stilte dem spørsmål.

Siktede var veldig politisk engasjer det var noe som la hans hjerte veldig nært. Hun opplevde ham som en ekstrem "FRPér" og han ville også ofte ha frem sitt syn på innvandring, dette var noe han var veldig opptatt av. Han la aldri skjul på at han var i mot innvandring men hun opplevde ham ikke som rasist.»


12.8. Dok 09,60,01 Avhør av XXXXX venn

Vitnet ble kjent med siktede på videregående skole i 1998. De har samme omgangskrets og hadde en periode delt leilighet på Majorstua sammen med et par andre kamerater.

Sist han snakket med siktede var en gang i vinter. Han var hyggelig og normal. Det var som å snakke med en gammel venn man ikke har snakket med på lenge. Siktede prøvde å ta initiativ til at vennegjengen skulle møtes, ha en «reunion» slik de hadde hatt en gang før.

Da de snakket sammen i vinter fortalte siktede at han hadde tatt en "steroidkurer", og at det var helt ufarlig.

Om siktede sier vitnet ellers at han kunne oppføre seg som en Lotto-millionær, og han var veldig opptatt av hva alle syntes om han. Han snakket om næringslivstopper og overklassen. Han var opptatt av å være respektert, vellykket og rik.


12.9. Dok 09,67,01 Avhør venn XXXXX

Vitnet ble kjent med siktede på videregående skole. Siktede var på denne tiden en litt tøff type og var sammen med en gjeng som drev med tagging. Vitnet tror at siktede så på ham som en mammagutt fra den andre siden av byen, og de hadde aldri noe nært forhold.

Siktede var ikke særlig interessert i jenter. Han sminket seg og brukte veldig lang tid på hår og klesstil. Han hadde sterke meninger, var litt innesluttet og så ikke så mye, men ble oppfattet som en sympatisk, snill fyr. Vitnet fikk vite via andre at han hadde blitt spillegal og at han bare satt på rommet sitt og spilte World of Warcraft. De senere år ble han mer patriotisk orientert og interessert i historie, snakket mye om islamsk påvirkning av vesten. Tidligere var han mer opptatt av business.


12.10. Dok 09,75,01 XXXXX avlastningshjem

[utelates]


12.11. Dok 09,79 Avhø av XXXXX kjæreste til venn

Vitnet traff siktede første gang på en fest i november 2009. Han var veldig rolig på festen. Det var han som kom med drinker, og han var veldig hyggelig og oppmerksom. Senere traff hun siktede var under en middag. Da var han blitt veldig stor. Han trente og var opptatt av at han skulle legge på seg, la ikke skjul på at han bolet. Vitnet reagert på dette og ble sjokkert. I april 2011 hjalp siktede vitnet og kjæresten med å flytte. Det var intet vitne reagerte på da, annet enn at han var svært opptatt av sitt utseende. Han var ellers støttende overfor kjæresten hennes og virket som en veldig god venn.


12.12. Diverse avhør

Det er avhørt en rekke personer som har hatt vennskap med siktede eller kontakt med ham. Siktede beskrives omtrent som av foranstående vitner, og det refereres derfor ikke nærmere.


12.13. Dok 09,133 Avhør av vitne kollege XXXXX

Avhøret omhandler forretningsvirksomhet med produksjon av diplomer m.m. Det hitsettes:

«Vitnet mener siktede hadde bra inntekt fra produksjonen. Han har i sitt manifest skrevet om når han tjente sin første million, og vitnet tror at den stammet fra dette foretaket. Siktede var svært møysommelig i forhold til arbeidet som skulle utføres, og var opptatt av at ting skulle se autentisk ut. Han dro også ved en anledning, sannsynligvis høsten 2003 til London for å kjøpe papir for dokumentene som skulle produseres. Etter hvert skjønte vitnet at all betaling foregikk svart, og følte seg ikke komfortabel med dette.

Han forklarte at siktede var veldig opptatt av utseende og overflatiske ting. Han var en kapitalist. Vitnet oppfattet siktede som en veldig smart person. Videre var han gavmild og spanderte ofte lunsj eller middag på vitnet. De spiste en del sammen siden de jobbet såpass tett.»


12.14. Dok 09,137 Avhør av vitne frimure.

Avhøret beskriver hvordan man blir medlem av en frimurerlosje. Siktede hadde kun en fadder XXXXX, slektning av siktede. Det er uvanlig å ha kun en fadder; det vanlige er to, samt to referansepersoner:

«For å bli medlem er kravet at man er over 24 år, tilslutte seg den kristne tro, ha god vandel og ordnet økonomi. Medlemsavgiften varierer avhengig av grad og for en 3. grads medlem utgjør dette ca. 1.000 kr per år.

Tempelridderordenen stammer helt tilbake til pilgrimstiden. Disse fungerte opprinnelig som vakter for pilgrimene og ble etter hvert forbydd av paven og andre. Den sist. Stormester ble faktisk brent på bålet i Paris i middelalderen. For øvrig er det en avholdsorganisasjon som heter Tempelridderne. Vitnet er ikke kjent med at det finnes noen tempelridderorganisasjon i dag med unntak av avholdsbevegelsen som nevnt ovenfor, og det finnes ikke noe form for tilknytning til Frimurerordenen utover at de har hatt noe av den samme oppbygging i form av navn på titler og lignende.


12.15. Dok 09,157 Avhør av Peder Are Nøstvold, Fjordman

Vitnet kjenner ikke siktede, men har er sitert mye i det såkalte manifestet. Vitnet forteller om sin bakgrunn, utdannelse og om det han skriver. Dette resymeres ikke. Vitnet tar avstand fra siktedes handlinger 22.7. Det har vært mail-kontakt mellom dem.

En mail hitsettes for å vise aktivitet fra siktede:

«Anders Behrlng andersbehring@hotmail.com
To: [utelates]
Thu, Feb 11, 2010 at 9:35 AM.

Hey igjen Fjordman:)) Tenkte jeg skulle nevne et par forslag for deg. Jeg har omlag 5000 Facebook kontakter nå, absolutt alle de beste (well connected) patriotisk orienterte i hele Europa (øst/vest), US, Canada, New Zealand og Aussie etc (til og med Sør Afrika). Du vil tape terreng om du ikke benytter FB som alle andre Europeiske Intellektuelle. Jeg deler gledelig mine to nettverk med deg (har to profiler). Jeg kunne gitt deg f eksempel de 200 absolutt best connectede FB patriotene i Europa og US. Mange av disse hadde forresten latt deg poste artiklene dine på sidene deres, meg inkludert. Du ville dermed nadd opptil 30 000- 50 000 kun ved å poste på et lite antall høykvalitetsprofiler. I tillegg er det et tyvetalls FB grupper som er verdt å nevne. Mange av kontaktene som jeg kjenner rimelig bra driver mange av disse gruppene og hadde med glede latt deg bidra. Bare si ifra I:)

Kompendiumet mitt er ferdig i løpet av et par uker nå etter tre års arbeid. Skal sende deg en elektronisk utgave nar den er klar. Du kommer til å like det;)

Har gitt opp dokument.no. Hans sensurerer selv moderate innlegg til personer som deler din ideologiske linje :P
Anders.

Svar fra Fjordman:

«Fjordman Blogger XXXXX To: Anders Behring andersbehring@hotmall.com Thu, Feb 11,2010 at 10:41 PM.

Takker for tilbudet, men jeg har ikke planer om å benytte meg direkte av FB for øyeblikket. Jeg skriver inntil videre på Document, men s˚pass mange av mine kommentarer er også blitt sensurert at det spørs hvor lenge jeg gidder. F.»


12.16. Dok 09,485 Avhør av XXXXX venn

Vitnet og siktede ble venner da de var 14 år gammel. De skled litt fra hverandre da de var 17-18 ar, men hadde fortsatt noe kontakt. Begge drev med graffiti og var opptatt av hiphop. Vitnet har lest i avisene at siktede fremstilles som en tyster, men sier at det ikke er riktig. Vitnet har prøvd å forstå hvorfor det har gått som det har gått. Han synes det virker som det aller meste han har skrevet i manifestet er korrekt, og vitnet har ikke funnet noen feil der. Ellers nevnes det episoder med klammeri mellom siktede og andre. Det kan beskrives som vanlige krangler i ungdomsmiljø, mener vitnet.


12.17. Dok 09,31,01 XXXXX taxisjafør

Vitnet er taxisjåfør. 210711 i tiden 1309-1320 kjørte han siktede fra Rena skysstasjon til gården Asta øst. Gården var forfallen og gjengrodd.

«Mannen var hyggelig å ha i bilen. Helt vanlig. Vitnet kunne ikke forstå at han hadde skumle planer. Han så ikke noe som gjorde at vitnet kunne forsta at det kom til å skje noe i ettertid.»


12.18. Dok. 09,139,01 XXXXX

Vitnet kom i snakk med siktede under en togtur 200711 mellom Rena og Elverum, en tur på ca. 21 minutter. De snakket om politikk. Siktede snakket mye om "faren fra islam". Vitnet hadde oppfattet diskusjonen som ganske "heavy". Han kommet med motforestillinger til siktedes syn, påpekte at mange mennesker er drept i korstog og i religionens navn. Han hadde også fortalt at han selv hadde deltatt i den første demonstrasjonen mot Vietnamkrigen i Los Angeles i 1964. Observanden hadde da kalt vitnet for kommunist. Fra avhøret:

«Debatten hadde et filosofisk preg ispedd religion. oppfattet det slik at gutten var klok og veldig belest, dog belest på litteratur som XXXXX selv ikke hadde interesse for. fikk også en følelse av at han hørte på det XXXXX hadde å si om "Jesus og kjærlighet og omsorg og sånt". Han ble likesom litt "vikende" i praten.

Da toget nadde Elverum ville XXXXX gå av toget. Gutten holdt ham imidlertid tilbake ved å ta tak i ham. XXXXX kom seg ikke av toget. Da konduktøren passerte reiste XXXXX seg opp, gikk etter denne, fortalte at han hadde hatt en diskusjon gående, og at han derfor ikke hadde kommet seg av toget på Elverum. Han fikk beskjed om at han kunne gå av på Løten og ta toget tilbake til Elverum. XXXXX gikk mot utgangen. I det han passerte gutten gå denne ham en lapp med navn og telefonnummer.»


12.19. Dok. 09,208, XXXXX nabo på Rena

Vitnet hadde kontakt med siktede i juni og juli 2011 for å kjøpe gress på siktedes eiendom. Vitnet skjønte fort at siktede ikke hadde greie på jordbruk, og han oppfattet ham som en romantiker eller drømmer. Siktede hadde fortalt at han holdt på å skrive en bok på engelsk. Han hadde virket irritabel og hadde understreket at vitnet måtte ringe ham på forhand hvis han ville komme innom.



13. Avhør av vitner/fornærmede, divers.

Det finnes et stort antall avhør av vitner og fornærmede bade fra regjeringskvartalet og på Utøya. De sakkyndige har gatt igjennom en del av disse, og de inneholder lite informasjon om siktede. De refereres derfor ikke.

En vitneforklaring er imidlertid relevant:


13.1. Dok 05,01,03,01 Avhør av fornærmet XXXXX

Vitnet er medlem i Norsk Folkehjelp, ankom fergeleiet på landsiden like før siktede, og han fulgte med båttransporten over til Utøya. Han opplevde følgende:

«Personen: Mellom 170 - 180 cm høy, ca. 35 - 45 år, kraftig kroppsbygning, kort mørkt hår/veldig kort hår, lys i huden, norsk utseende i ansiktet. Snakket norsk - ikke spesiell dialekt. Edru.

Personen stod så og pratet med dama, som ikke vitnet veit navnet på, og han overhørte noe om at politimannen spurte om sikkerheten på øya, og dama svarte at de hadde sjekket bagasjen for alkohol og narkotika på ungdommene. På vitnet virket det som om dama hadde kunnskap om, eller i hvert fall regnet med at denne politimannen skulle komme.

Vitnet og Wenche gikk så sydover på øya, mot leieren til Norsk Folkehjelp. Idet vitnet gikk hørte han at "vaktapolitimannen" så til Wenche at han synes det var noe rart med politimannen som kom med båten fra landsida.»


13.2. Beslag 2011\8505 nr. 4, videofilmer

Det er funnet fire videofilmer på siktedes datamaskin, antatt tatt opp av siktede i perioden 2002-2006. Materialet er gjennomgått av politiet og viser opptak fra utenlandsreiser, bryllup, kameratturer, familiesammenkomster. Det beskrives upåfallende innhold.



14. Helseopplysninger, komparenter


14.1. Sakkyndige Sørheim og Husbys vurdering

Nedenfor hitsettes vurderingskapittelet fra rettspsykiatrisk erklæring av 291111 in extenso:

De sakkyndiges vurdering bygger på sakens dokumenter inklusive et større antal. DVD/CD- avhør, komparentopplysninger, innhentede helseopplysninger, psykometri og de sakkyndiges egne samtaler med observanden.

For å forstå premissene for vurderingen, må man se hen til de deskriptive (beskrivende) deler av erklæringen. Dette gjelder både dokumentutdrag (inklusive vurdering av observandens kompendium), og de sakkyndiges samtaler med observanden.

Etter referat fra hver samtale i erklæringens kapittel 5 finnes en psykiatrisk status presens som er de sakkyndiges oppsummering og vurdering av det symptombilde som beskrives gjennom den aktuelle samtale. I det følgende, diagnostiske vurderingskapittelet foretas en oppsummering av de sakkyndiges funn i en endelig, diagnostisk konklusjon. Vurderingen fremstilles kronologisk, med gjennomgang av observandens liv bade med hensyn på symptomutvikling og funksjonsnivå.

DIAGNOSTISK VURDERING

Det foreligger gjennom sakens dokumenter og samtale med hans mor opplysninger svarende til at observanden utviklet seg upåfallende med hensyn til motoriske og verbale ferdigheter gjennom sine første leveår.

Observanden og hans familie var fra 1981 i kontakt med lokalt barnevern. Observanden ble den gang beskrevet av mor som krevende. Det finnes ingen opplysninger om spesifikk psykopatologi hos observanden gjennom denne kontakten.

Observanden og hans familie oppholdt seg ved Statens Senter for Barne- og Ungdoms psykiatri i perioden 01.02.83 til 25.02.83. I epikrise fra oppholdet beskrives samspillsvansker med mor. Det foreligger ingen opplysninger om spesifikk psykopatologi hos observanden.

I brev til barnevernet etter samme opphold beskrives observanden som et kontaktavvergende, litt engstelig, passivt barn, med et manisk på reget forsvar med rastløs aktivitet og et patatt, avvergende smil.

Det foreligger i brevet til lokalt barnevern ingen diagnose knyttet til observandens psykiske helse, og heller ingen spesifikk beskrivelse av øvrig psykopatologi. De sakkyndige har, gjennom samtaler med observanden, hans mor, og de innhentede opplysninger ikke funnet holdepunkter for at det gjennom observandens oppvekst har vært satt i verk tiltak knyttet til hans adferd, intellektuelle utvikling eller hans psykiske fungering. Det finnes heller ikke opplysninger som tilsier at det har vært knyttet bekymring til hans utvikling frem til puberteten.

Da observanden var 15 år, i 1994 - 1995, ble det på ny opprettet barnevernssak vedrørende observanden og hans familie hos lokalt barnevern. Bakgrunn var at observanden i løpet av 1994 ved flere anledninger var anmeldt for tagging/skadeverk. Etter samtaler med observanden og mor ble saken ikke funnet å være alvorlig nok til å gå inn med hjelpetiltak. Det fremkommer i saksdokumentene fra barnevernet ingen bekymring knyttet til observandens psykiske fungering.

Observanden har, gjennom grunnskole og to og et halvt å videregående skole klart seg noe over gjennomsnittet godt. Han avsluttet imidlertid videregående skole før bestått eksamen. Han ble, så langt de sakkyndige kjenner til, i forbindelse med dette ikke henvist til oppfølging eller utredning ved noen instans.

De sakkyndige finner følgelig ikke holdepunkter for noen form for sikker skjevutvikling gjennom observandens barndom og oppvekst og derfor heller ikke holdepunkter for at observanden i fyller kriteriene for noen form for adferds- eller utviklingsforstyrrelse henhold til diagnosemanualen ICD-10.

Observanden har aldri erfart depressive faser med varighet på to uker eller mer. Han fremstår gjennom de sakkyndiges undersøkelser helt uten depressivt tankegods i form av skyld-, skam- eller håpløshetsfølelse. Han benekter opplevd tristhet, gledesløshet, redusert initiativ eller tiltaksløshet.

Observanden har aldri erfart løftet stemningsleie med varighet ut over en uke. Han frembyr gjennom de sakkyndiges undersøkelser ikke med økt psykomotorisk tempo, eller subjektivt opplevd, løftet stemningsleie. Observandens tale er sammenhengende og med normal syntaks. Han har ikke tanke- eller talepress. Han er affektstabil. Det foreligger ingen holdepunkter for sviktende impulskontroll, verken i forhold til verbal eller fysisk utagering.

Det foreligger følgelig ingen holdepunkter for verken depressivt eller løftet stemningsleie, verken på undersøkelsestidspunktet eller tidligere. Det fremkommer gjennom komparent- opplysninger og vitneavhør heller ikke holdepunkter for slike symptomer, verken tidligere eller i tilknytning til det aktuelle. De sakkyndige finner med dette ikke holdepunkter for at observanden tilfredsstiller ICD-10-kriteriene for noen affektiv lidelse.

Observanden arbeidet i perioden 1998 til 2002 som selvstendig næringsdrivende, og bodde fra 2001 sammen med venner i et bofellesskap. Det beskrives vanlig tilknytning til venner og familie. Det beskrives også relasjoner til jevnaldrende kvinner, dog ikke av veldig lang varighet. De sakkyndige finner gjennom samtaler med observanden, hans mor og gjennomgang av vitneavhør ingen holdepunkter for sikker psykopatologi hos observanden i denne perioden.

Fra 2002 beskrives noe minkende kontakt med jevnaldrende. Observanden bodde alene i leid leilighet. Det beskrives ingen relasjoner til kvinner. Observandens ulike engasjementer i ulik forretningsdrift beskrives av ham selv å være suksessfylt, med mange ansatte og stor inntjening. Disse opplysningene kan, i følge observandens egne opplysninger, ikke verifiseres verken gjennom hans ligningsattest eller i foretaksregister.

Det er de sakkyndiges vurdering at observanden i perioden 2002 til 2006 hadde en tiltagende isolasjonstendens med gradvis sviktende funksjonsevne. De sakkyndige har ikke sikre holdepunkter som kan si når observandens psykotiske symptomer debuterte, men det kan ikke utelukkes at symptomdebut var allerede i denne perioden.

Fra 2006 beskrives gjennom sakens samlede dokumentasjon en sikker endring i observandens funksjon. Vitneavhør av venner beskriver fra dette tidspunktet at observanden trakk seg fra sosial kontakt, ble mer stille, flyttet hjem til sin mor, og sluttet å arbeide. Fenomenene vurderes av de sakkyndige å være tilbaketrekning, isolasjon og manglende evne til å møte arbeidslivets krav.

Observandens mor har beskrevet at observanden snudde døgnet, spilte mye dataspill, og fra dette tidspunktet satt mest alene på eget rom. Observanden deltok ikke i vask og stell av leiligheten eller stell av egne klær, og laget ikke mat selv. Hans mor stod for innkjøp av matvarer. Observandens mor beskriver at observanden, etter påtrykk, ikke ville kontakte NAV for bistand, verken av praktisk eller økonomisk karakter. Symptomene vurderes av de sakkyndige å være omfattende funksjonssvikt, både praktisk, sosialt, økonomisk og med hensyn på arbeidsevne.

Fra 2010 beskriver observandens mor en kvalitativ endring i observandens væremåte. Hun beskriver at observanden fra dette tidspunktet var opptatt av smitte, eget utseende, og var ubehagelig intens, irritabel og sint. Han ble økende opptatt av å formidle politikk og historie, og mor følte seg presset av ham. Hun beskriver at hun hadde vanskelig for å forsta hva han ville formidle. Hun beskriver observanden som helt hinsides, og trodde på alt tullet han sa. Fenomenene vurderes av de sakkyndige å være utrykk for psykotiske vrangforestillinger.

Observandens mor beskriver at observanden ikke lenger så ut til å vite hvor stor avstand han skulle holde til henne, i det han kunne skifte på å sette seg alt for nær henne i sofaen, til ikke å ville ta i mot måten hun serverte. Adferden vurderes av de sakkyndige å være reguleringsvansker som konsekvens av paranoide vrangforestillinger.

Observanden har, frem til det aktuelle, ikke mottatt behandling fra psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Gjennomgang av journal fra fastlege XXXXX inneholder ikke opplysninger om symptomer knyttet til alvorlig, psykisk lidelse. I april 2011 finnes et notat der fastlegen beskriver at observanden i telefonkonsultasjon gir uttrykk for å benytte munnbind inne. Fenomenet vurderes å være forankret i en paranoid vrangforestilling. Observanden fremstod gjennom alle de sakkyndiges undersøkelser vaken, ved klar bevissthet, og orientert for tid og sted og situasjon. Observanden benyttet tallverdier og prosenter i større grad enn det som er vanlig i tale. Han benytter i samtalen et teknisk, av-emosjonalisert og lite dynamisk språk.

Observanden fremstod emosjonelt avflatet, med fullstendig emosjonell distanse til egen situasjon, og til de sakkyndige.

Observanden fastholder at det var rettferdig at ofrene ble drept, angrer ikke, og føler ingen skyld. Han mener at ofrene døde som en konsekvens av hans kjærlighet til det norske folk. Bedt om en vurdering av egne handlinger, forblir hans betraktninger empatiløse. Observanden vurderer hvilken betydning drapene har for hans egen persons ry og fremtidig gjennomslags- kraft, og videre hvordan drapene vil kunne påvirke og eventuelt fremskynde det politiske prosjekt med fremtidig maktovertagelse i Europa. Observanden er ikke i stand til å ta ofrene eller samfunnets perspektiv i forhold til de påklagede handlinger.

Observanden gir heller ikke uttrykk for følelser i forhold til sine nærmeste. Han beskriver alle temaer, fra egen barndom til de påklagede handlingers henrettelser, med et operasjonalisert språk uten noen emosjonell komponent. Observanden fremstår med markant affektavflatning og alvorlig empatisvikt.

Observanden har et lett stirrende blikk, og blunker en del. Han fremstår med noe redusert mimikk, og et lett tilstivnet kroppsspråk i det han beveger seg svært lite på stolen under undersøkelsene. De sakkyndige vurderer dette som en lett, psykomotorisk retardasjon. Observanden benytter uvanlige begreper, eksemplifisert ved lavintensiv borgerkrig, militær orden, militærdomsstol, avretter, og operasjon. Begrepsbruken er i sin helhet knyttet til observandens forestilling om at det foregår borgerkrig i landet, og vurderes som uttrykk for bakenforliggende, altomfattende paranoide vrangforestillinger.

Observanden benytter uvanlige begreper som hevd, suveren, definisjonsmakt, ansvar, kjærlighet til folket (mitt), unik. pioner og ny regent knyttet til beskrivelser av sin egen posisjon. Begrepsbruken vurderes som uttrykk for bakenforliggende, grandiose vrangforestillinger.

Observanden presenterer selvlagede ord som nasjonaldarwinist. suicidalmarxist og suicidalhumanisme. Knight Chief Justice, Justiciar Knight Commandor, Knight Chief Justiciar Knight Champion, Chief Justiciar Grandmaster. Begrepene vurderes å være neologismer.

Observanden mener at han gjennom hevd er ideologisk leder av organisasjone. Knights Templar, som har som mandat å være bade militær orden, martyrorganisasjon, militærdomstol, dommer, ju ry og avretter. Han mener han har ansvar for å bestemme hvem som skal leve og dø i Norge. Ansvaret oppleves reelt, men tyngende. Fenomenene vurderes som bisarre, grandiose vrangforestillinger.

Han mener en betydelig andel av befolkningen (flere hundre tusen) støtter de påklagede handlinger. Han mener hans kjærlighet er overutviklet. Han mener han er en pioner i en europeisk borgerkrig. Han sammenligner sin situasjon med historiske krigshelter som Tsar Nicholas og Dronning Isabella. Fenomenene vurderes som grandiose vrangforestillinger.

Observanden mener det er sannsynlig, dog med noe varierende anslag av sannsynlighet i prosent, at han at han kan bli ny regent i Norge etter statskupp og maktovertagelse. Om han blir ny regent, vil han ta navnet Sigurd Korsfareren den II. Han mener han har gitt fem millioner kroner til kampen. Han mener han kan få ansvar for deportasjon av flere hundre tusen muslimer til havner i Nord-Afrika. Fenomenene vurderes som grandiose vrangforestillinger.

Observanden mener det foregår etnisk rensing i Norge, og at han lever i frykt for å bli drept. Han mener at det vil kunne utløses en kjernefysisk tredje verdenskrig som følge av begivenhetene han ser seg selv som en del av. Han mener det er en pågående borgerkrig i landet. Observanden arbeider med løsningsforslag som skal forbedre var norsk-etniske, genetiske pool, utrydde sykdom, og redusere skilsmisseraten. Han ser for seg reservater (for "urfolket nordmenn"), DNA-testing, og massefabrikker for fødsler. Ideene vurderes som del av et bisart, paranoid vrangforestillingssystem. Observanden mener at Glucksburgeme (Det norske og europeisk kongehuset, sakk. anm.) vil bli revolusjonært fjernet i 2020. Som alternativ til at ny regent rekrutteres fr. Vokterradet, vil det bli foretatt DNA-testing av levningene etter Olav den hellige elle. Harald Hardrade. Dernest vil det norske folk DNA-testes for å finne den med størst genetisk likhet, som så kan innsettes som ny regent i landet. Ideene vurderes også som del av et bisart, paranoid vrangforestillingssystem.

Hørselshallusinose og eventuelle influensfenomener lar seg ikke bekrefte, i det observanden fastholder at hans kommunikasjonsformer med meningsfeller er hemmelig. De sakkyndiges mistenker at hørselshallusinose og/eller influensfenomener har vært eller er tilstede, men har ikke sikre holdepunkter for dette.

Observanden skifter på å omtale seg selv som jeg og vi, det vil si i entall og flertall. De sakkyndige vurderer symptomet til å representere uklar identitetsopplevelse og depersonalisasjon.

Observanden er tidvis vanskelig å følge, fordi han raskt skifter tema og må bringes tilbake ved spørsmål. Han assosierer rikt, og hans assosiasjoner bringer ham stort sett alltid, og uansett innfallsvinkel, tilbake til sitt politiske budskap, sin opplevde misjon og posisjon. Fenomenet vurderes som moderat assosiasjonsforstyrrelse.

Når han gis anledning til å fortelle fritt, oppholder observanden seg uavbrutt kretsende rundt de samme temaer. Han forteller om og om igjen de samme detaljer knyttet til eget ridderskap, radikaliseringsprosessen, organisasjonen Knights Templar, kommende statskupp og maktovertagelse i Norge og Europa. Fenomenet vurderes av de sakkyndige som perseverasjon. Det forekommer ikke latenstid eller tankeblokk under samtalen. Observanden frembyr ikke desorganisert adferd.

Observanden tillegger egne, private, og personlige erfaringer overordnet betydning for samfunnsmessige forhold og beslutninger. Som eksempel på dette nevnes at observanden mener at hans bruk av snus, nikotin og godteri er krigsstrategier. Videre beskriver han private bevegelser og gjøremål som retningslinjer for fremtidige revolusjonære riddere i sitt kompendium.

Observandens kognitive funksjoner er upåfallende hva gjelder begrensede, intellektuelle funksjoner. Han er fokusert i samtale, har usedvanlig god hukommelse både for detaljer og situasjoner, og hans kompendium vitner om stor evne til detaljrikdom og handtering av store saksmengder.

Han har også klart å planlegge og utføre en uhyre kompleks handling. Observandens evne til overordnet, sammensatt kognitiv forståelse av seg selv og sitt forhold til omverden er sviktende. Observanden evner ikke å se seg selv annet enn fra eget perspektiv. Dette gir seg spesielt uttrykk i at han ikke forstår, eller kan sette seg inn i, omverdens reaksjon på de påklagede handlinger. Observanden presenterer sine forventninger til omverdenens reaksjoner i trad med egne vrangforestillinger. Han beskriver sprengning og drapshandlingene som brutale, men geniale. Hans omtaler av handlingene er aparte og til dels bisarre, i det han omtaler seg selv som helt, ridder og med for mye kjærlighet.

De beskrevne, psykotiske symptomer ser ut til å ha kommet gradvis. Det er holdepunkter for kontinuerlig forverring fra 2006, kanskje også med prodromi (Forsymptomer, de sakk.anm.) langt tidligere. Debuttidspunktet faller sammen med en total funksjonssvikt, bade sosialt, praktisk og yrkesmessig. Fra 2009 har observanden beskrevet tanker om avlytting og overvåkning. Fra 2010 beskrives at observanden i tillegg, gjennom våpenanskaffelse og rekognosering har handlet i trad med sine psykotiske symptomer.

I sin forklaring gitt til politi klokken 20.15 den 22.07.11 sier observanden at han er kommandør og sier videre: Vi e r korsfarere og nasjonalister. Observanden sier at de påklagende handlinger samme dag er uttrykk for starten på en svært blodig borgerkrig. Han hevder i samme forklaring at Knights Templar Norge har gitt ham myndighet til å henrette A- B- og C- forrædere, og at organisasjonen er den øverste militære, politi- og politiske myndighet i Norge. Symptomene vurderes som grandiose og paranoide vrangforestillinger. Diagnosemanualen ICD-10 oppstiller som generelle krav for at diagnosen schizofreni skal kunne settes at minst ett meget tydelig, (alternativt to eller flere dersom symptomene er uklare) symptom i symptomgruppene a) til d) må ha vært tilstede i minst en måned eller mer. De sakkyndige finner kravet oppfylt i det observanden i en periode på en maned eller mer har hatt klare symptomer fra symptomgruppe:

(b): Vrangforestillinger nar det gjelder persepsjon og kontroll, eksemplifisert ved følelse av at observanden vet hva andre tenker.

(d): Vedvarende, bisarre vrangforestillinger, eksemplifisert ved ideen om at han er deltager i en borgerkrig der han har ansvar for å avgjøre hvem som skal leve og dø, samt forventer maktovertagelse i Europa.

Diagnosemanualen ICD-10 oppstiller at diagnosen også kan settes dersom symptomer fra minst to av symptomgruppe e) til h) har vært til stede i en vesentlig del av tiden i en måned eller mer. De sakkyndige finner også dette, alternative kravet oppfylt i det observanden i en periode på en maned eller mer har hatt klare symptomer fra symptomgruppe:

(f): Tankeavbrudd eller -innskytelser, eksemplifisert ved periodevis perseverasjon, assosiativ tale og neologismer.

(h): Negative symptomer, eksemplifisert ved markant følelsesavflatning.

De sakkyndige tillegger at også symptomer fra ICD-10's symptomgruppe i) har vært tilstede med varighet på over seks måneder;

(i): En betydelig og vedvarende kvalitetsendring av enkelte sider ved personlig adferd, beskrevet ved markant funksjonsfall med sosial, praktisk og økonomisk kollaps.

Etter at de generelle kravene til schizofreni er funnet oppfylt, klassifiseres tilstanden i henhold til diagnosemanualen ICD-10 i undergrupper avhengig av symptomutformingens profil. Observanden frembyr et bilde av stabile, detaljerte og altomfattende, paranoide og grandiose vrangforestillinger. Symptomene har bisarr karakter. Observandens frembyr ikke fremtredende forstyrrelser i viljesliv, talen er ikke forstyrret, og han har ikke katatone symptomer.

Følgelig finner de sakkyndige at observanden tilfredsstiller kriteriene for ICD-10 diagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni. De sakkyndige viser til utredning av observanden med psykometriske tester i kapittel 6. De beskrevne undersøkelser støtter diagnosen. Observanden fremstår i samtalene med omfattende ideer om drap av navngitte personer, eksempelvis kongefamilien, statsministeren og utenriksministeren. Hans liste over nordmenn som må dø om de ikke endrer politisk kurs favner flere hundre tusen, herunder også journalister, partipolitikere, markante samfunnsdebattanter, intellektuelle og de sakkyndige. Ideene vurderes som omfattende, homocidale tanker.

Observanden benekter konkrete suicidale tanker eller planer. Han uttaler imidlertid at egen død ved martyrium er ønskelig og et ideal. Han har vurdert selvterminering, som han mener er knyttet til kapitulasjon under stridshandlinger. De sakkyndige finner at både observandens begrep martyrium og hans begrep selvterminering må forstås som selvmord. Observanden har hatt konkrete tanker og planer om dette, og utelukker ikke at det kan bli aktuelt på et senere tidspunkt, for eksempel etter rettssaken.

De sakkyndige vurderer at det er betydelig fare for at observanden kan forsøke å ende sitt liv gjennom en handling rettet mot seg selv og/eller de han truer på livet. Observanden fremstår følgelig bade suicidal og som en reell fare for andre. De sakkyndige har vurdert om observandens symptomer kan være forenlig med diagnosemanualen ICD-1 O s kriterier for diagnosen F 22.0 Paranoid psykose. I følg. ICD-10 er dette er en tilstand som karakteriseres av enten én enkeltstående, eller flere beslektede vrangforestillinger. Kriteriet er ikke oppfylt, i det observandens bisarre vrangforestillinger dekker hele hans tilværelse og tankeverden.

Tydelig følelsesavflatning, endret tale og adferdsendring er i følge ICD-10 heller ikke forenlig med diagnosen. Observanden har markant affektavflatning, endret tale i form av assosiasjonsforstyrrelse og perseverasjon, og hans adferd er motivert av hans psykotiske symptomer. De sakkyndige finner følgelig at ICD-10 kriteriene for diagnosen ikke er oppfylt. De sakkyndige har drøftet muligheten for at observanden tilfredsstiller kriteriene for ulike personlighetsforstyrrelser.

For at det skulle være meningsfullt med slik diagnostikk, må observandens grunnlidelse, paranoid schizofreni, først være velbehandlet. Bare i en fase hvor han stabilt og over tid ikke har psykotiske symptomer, vil det la seg evaluere om observandens manglende empati og hans overordnede, kognitive svikt også er personlighetsforankrede egenskaper.

Det har gjennom sakens dokumenter og de sakkyndiges undersøkelser ikke fremkommet holdepunkter for at observanden har hatt, eller har noe overforbruk av alkohol. Han bekrefter å ha inntatt marihuana ved to anledninger, med siste inntak mange måneder før det aktuelle. Inntaket kvalifiserer ikke til noen rusmisbruksdiagnose. Han har for øvrig ikke benyttet illegale rusmidler.

Observanden bekrefter at han ved i alt tre perioder har benyttet anabole steroider. Den første perioden var fra februar til mai 2010. Den andre perioden var fra desember til februar 2011. Han benyttet stoffet som markedsføres som Winstrol.

Den tredje perioden varte fra 27. april til 15. Juni 2011, hvor observanden benyttet stoffet som markedsføres som Dianabol. Denne perioden gikk direkte over i en periode som varte frem til de påklagede handlinger, og hvor observanden opplyser å ha inntatt Winstrol.

Observanden har videre beskrevet at han brukte det oppkvikkende medikamente. ECA-stack (Efedrin, koffein og acetylsalisylsyre, de sakk. anm.) forut for handlingstiden. Han opplyser at han benyttet tre kapsler i løpet av uken før det aktuelle. Siste inntak beskrives å ha vært klokken 14.30 den 22.07.11.

Han beskriver ikke symptomer på avhengighet, eller opplevd, psykisk endring som følge av bruken. Han beskriver heller ikke akutte intoksikasjonssymptomer, verken knyttet til bruken av steroider eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre.

Observanden har, i de periodene han har benyttet anabole steroider og / eller ECAstack hatt psykotiske symptomer. De sakkyndige finner ikke holdepunkter for at steroidene eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre har utløst symptomene, som beskrives sikkert til stede før den første kuren med steroider ble påbegynt i 2010, og også var tilstede uavhengig av inntak av ECA-stack.

De sakkyndige finner følgelig ikke holdepunkter for at bruken av steroider eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre berettiger noen diagnose i ICD 10 - kapittelet Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer, F10 - F 19, verken før, etter eller på handlingstiden 22.07.11 De sakkyndige finner at observanden på handlingstidspunktet 22.07.11 hadde inntatt steroider, efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. Bruken var ikke forankret i medisinske behov, og vurderes derved medisinsk ubegrunnet. Observanden oppfyller med dette kriteriene for ICD-10-diagnosen F 55 misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer på handlingstiden 22.07.11.

Observanden har etter at han ble varetektsfengslet ikke inntatt rusmidler, steroider eller noen kombinasjon av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. Han oppfyller derfor ikke kriteriene for diagnosen på undersøkelsestiden.

Samlet finner de sakkyndige at observanden på handlingstiden fylte ICD-10-kriteriene for diagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni og F 55 misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer (steroider, koffein, efedrin og acetylsalisylsyre.)

På undersøkelsestidspunktet fylte observanden kriteriene for ICD-10-diagnose. F 20.0 Paranoid schizofreni


14.2. Fengselshelsetjenesten ved Ila

Observanden har hatt regelmessig kontakt med fengselshelsetjenesten siden 26.07.11.

  • Første tilsyn var ved psyk. spl XXXXX 26.07.11 Observanden fremstår høflig og imøtekommende i samtalen. Gir ikke uttrykk for å ville skade seg.
  • 27.07.11 ble han tilsett av fengselslege XXXXX for suicidalvurdering. Hans vurdering siteres:

    «Han gir blikkontakt. Han snakker velformulert Oslodialekt og setningene henger sammen. Det er ikke tegn til usammenhengende sprak. Ved tiltale er det ikke tegn til latens. Han gir god formell kontakt. Det oppleves ingen emosjonell kontakt. Stemningsleiet er stabilt gjennom hele samtalen. Stemningsleiet virker noe oppstemt, nærmest munter. Han forklarer at han har utført en operasjon. Han bruker militære begreper om det han har gjort og forteller at han er en del av ett nettverk med de samme holdninger som han selv har.

    På spørsmål om han hører stemmer som andre ikke kan høre svarer han benektende. Det er som beskrevet over heller ikke tegn til det i form av at samtalen stopper opp for at han skal kunne lytte til hva stemmene skulle si.

    På spørsmål om han kjenner tristhet eller depresjon avkrefter han det. Han sier at han derimot føler seg vel.

    Han forklares at avdelingsleder har fatt høre at han vil ta sitt liv. Han lurer på hvor vi har det fra. Han er prinsipielt imot selvmord og kommer ikke til å gjøre det.

    Min vurdering av innsattes psykiske tilstand er at han ikke fremstår som deprimert. Det fremkommer ingen tegn til hallusinasjoner som ved psykose, spesielt er han ikke styrt av indre stemmer.

    Ved min undersøkelse i dag finner jeg ikke tegn til depresjon eller psykose. Faren for selvmord vurderes derfor som lav».

  • Neste vurdering ble gjort av psyk. spl. 28.07.11: «Han vurderes likt, som ved de to tidligere undersøkelser. Høflig, imøtekommende og siktede vurderer at isolasjon ikke blir noe problem for ham fordi han er forberedt på det, og at han anser det ikke som nødvendig å ha tilsyn hver dag »
  • Han blir pånytt vurdert omkring suicidalitet den 30.07.11 og 31.07.11. Notat fra psyk. spl. XXXXX 31.07.11: «Siktede sier han ikke ersuicidal. Han merker imidlertid at medikamentene han inntok fremtil 22.07.11 begynner å gå ut av kroppen. Han er vel kjent med dette fra tidligere. Han sier han er psykisk sterk nok til å klare dette uansett. Han blir oppfattet som noe sliten i dag. På spørsmål om han føler seg nedstemt svarer han at han kjeder seg. Han snakker om hvor lenge den lengste isolasjonen har vært i Norge og i verden. Sier han er forberedt på å sitte i et å eller mer. U.t. oppfatter pas. som noe urolig i dag, selv om han snakker rolig og gjentar flere ganger at han er i stand til å tåle isolasjon.»
  • Vurdering 01.08.11 v/psyk. spl. XXXXX «Ved denne er det bekymring om event. konsekvenser nar stoffene han har inntatt går ut av kroppen. Det er kontakt med hormonlaboratorium ved XXXXX og XXXXX Symptomer som konsentrasjonssvikt, slapphet og nedstemthet/depresjon. Dog vil dette mest sannsynlig inntreffe noen uker etter opphør av inntak. Symptomer kan lindres ved tilførsel av testosteron. Han vurderes som ved tidligere kontakter/samtaler.»
  • Helsesjekk ved lege XXXXX 02.08.11. Psyk. Status pres/suicidalitet: «Fremstår orientert for tid, sted og person, men blir ikke spurt eksplisitt om dette. Velkledd i poloskjorte, god hygiene. God formell kontakt, håndhilser, er høflig og velformulert. Ingen emosjonell kontakt. Nøytralt til lett økt stemningsleie, smiler og blir litt mer engasjert nar han snakker om sine planer. Angir ingen depressive tanker eller suicidaltanker. Han har planer for nåtiden og fremtiden ettersom han ønsker å forberede seg på rettsprosessen og domsavsigelse. På spørsmål om hva han tenker vil skje videre etter domsavsigelse svarer han: "Vet ikke, får ta det som kommer". Vurdering: Jeg finner ikke tegn til depresjon eller psykose. Jeg vurderer faren for selvmord som lav.»
  • Vurdering 03.08.11 ved psyk. XXXXX starter med å fortelle at han har tenkt å fortelle etterforskerne at han begynner å miste livsgnisten. Han er opptatt av hvor lenge isolasjonen vil vare. Han sier han ikke taler isolasjonen så godt som han trodde han skulle og at dersom han ikke blir imøtekommet med noe som gjør at han vil klare isolasjonen vil han ta livet sitt. På spørsmål fra u.t. om at dette er reelle følelser eller et forhandlingspotensiale, svarer pasienten begge deler. U.t. oppfatter pasienten som følelsesmessig urolig og trist/fortvilet.»
  • Vurdering 04.08.11 ved psyk. spl. XXXXX «Mer positiv i dag. Han graderte dette ved å si at før avhør i går var motivasjonen til å ikke ta sitt liv til 10 %, i dag er den steget til 25 %. Apati inntrer ved 0 % i følge pasienten. Han har inngått avtale om ikke å forsøke selvmord de nærmeste 7 dager.»
  • 05.08.11 ved psyk. spl. XXXXX «Noe fall i stemningsleie. Livslyst 20 %.»
  • 08.08.11 ved psyk. spl. XXXXX «Noe mer livslyst i dag. 25 %. U.t. oppfatter pasienten som urolig og irritabel i uttrykket. Tilsett også den 070811, hvor han snakker mye om isolasjon og lengde på denne. Pasienten blir beskrevet som i bedre form etter samtale med advokat.»
  • 09.08.11 tilsett av lege XXXXX «Pasienten fremstår oppriktig og selvmordsfare vurderes fortsatt som lav.»
  • 10.08.11 ved psyk. spl. XXXXX « Ingen endringer. 25-30 % livsgnist.»
  • 11.08.11 ved psyk. spl. XXXXX «Bedre humør, forventer at dette bedres til livsgnist 50 % når han får sine krav gjennom hos etterforskerne »
  • 12.08.11 ved psyk. spl. XXXXX «Fortsatt i bedring. 40% livsgnist.»
  • Uendret vurderinger 14.08.11 og 15.08.11.
  • 16.08.11 nytt tilsyn ved lege XXXXX «Ingen endringer, men noe misnøye med restriksjoner han har. Ingen endring i helsetilstanden.»
  • Ingen vesentlige endringer i helsetilstanden i notat av 17.08.11, 18.08.11, 19.08.11, 20.08.11, 22.08.11 og 23.08.11. Siste samtale er ved lege XXXXX som orienterer om at han er henvist DPS for faglig vurdering, noe pasienten ikke har noe imot.
  • 24.08.11 ved XXXXX Ingen tegn til depresjon. Selvmordsrisikoen synes lav.
  • Notater fra 25.08.11, 26.08.11, 27.08.11, 28.08.11, 29.08.11, 30.08.11: Ingen endring i tilstanden hans.
  • I notater fra 01.09.11-15.09.11. Ingen endring i tilstand. Snakker litt om politikk, litt varierende dagsform, men ellers upafallende. Ikke deprimert. Lav suicidalfare. Går gjennom lange avhør, samt rettspsykiatriske undersøkelser.
  • 09.09.11 er han vurdert av overlege XXXXX ved DPS. "Han har ingen suicidale tanker og fremstår ikke deprimert eller angstpreget på noen måte, derfor vurderes suicidfaren som lav."
  • I notater fra 17.09.11-04.10.11. Noe varierende i forhold til humør, men stort sett oppfattet som stabil og med uendret helsetilstand. Fortsetter med å fortelle de ansatte om sin ideologi og slik han oppfatter verden. Psykisk uendret tilstand.
  • 04.10.11 er han oppfattet som mer sliten og passiv. Nølende i kommunikasjon, og det er usikkert ift latenstid.
  • 05.10.11 tilsyn ved lege XXXXX. Redusert tempo i forhold til forrige konsultasjon. Smiler ikke så lett. Vurdering: «Mer senket stemningsleie. Det kommer ikke frem ting som indikerer selvmordsfare i dag heller.»
  • I notater fra 06.10.11-28.11.11. Uendret helsetilstand. Lav selvmordsfare. Innimellom litt diskusjoner om egen ideologiske overbevisninger og om hvordan andre oppfatter ham.
  • Notat 01.12.11, hvor han er orientert om konklusjonen omkring F 20.0 Paranoid schizofreni. Han synes det er en fornærmelse, men etter hvert er han glad for at dette sannsynligvis vil medføre økt oppmerksomhet på manifestet. Han har mange tanker om den manglende kompetansen til rettspsykiaterne som har innrømmet at de ikke har tidligere erfaringer med ideologiske fanger (terrorister). Deres vurderinger tilsier nå at alle terrorister er sinnssyke, og at dette kan sees på som en masteroppgave i karakter- mord. Ser frem til opphevelse av medieforbudet den 12.12.11. Ingen endring i vurderingen av helsetilstanden til pasienten.
  • 05.12.11 har han fatt innsyn i 50 sider av rapporten. 25 % gjenkjennelig, 50 % forvrengning og 25 % er direkte løgn. Vurderes likt helsemessig.
  • 06.12.11 Referat fra møte med Randi Rosenqvist og ansatte i helseavdelingen. R. refererer at erklæringen ikke drøfter alternative diagnoser (Asperger med og uten psykose, Schizotyp PF med og uten psykose). Vi vurderer den rettspsykiatriske erklæringen, som et rad til retten. Helseavdelingen forholder seg til det kliniske forløpet. Vart mandat er fortløpende suicidalvurderinger. I tilfelle det dreier seg om psykose, er tilleggskriteriene for tiden (fare for seg selv eller andre, og sjanse til bedring forspilles) ivaretatt på det sikkerhetsnivå han er på nå. 2. Linjetjenesten vurderer fortløpende innleggelse i psykisk helsevern.
  • Notater fra 12.12.11-19.12.11. Ingen endringer i helsetilstand.
  • Notat 21.12.11. Hans tankerekkelfølger er sammenhengende og gode. Han ordlegger seg korrekt. Han er ikke selvmordstruet. Opptatt av fornyet undersøkelse.
  • Notat fra 27.12.11-18.01.12. Ingen endringer, men mer optimistisk, noe mer oppstemt i begynnelsen av januar, enn ved samtale den 18.01.12.
  • Notat fra 23.01.12-23.02.12. Ingen endringer i hans tilstand.

14.3. DPS-Bærum

Den 09.09.11 ble siktede undersøkt av overlege XXXXX. DPS-Bærum etter henvisning fra fengselslege XXXXX.

De sakkyndige vurderer opplysninger fra denne tiden som viktige, og det refereres forholdsvis fyldig nedenfor:

Fra notat av 09.09.11 hitsettes vurdering (første del av notatet gjelder anamnese, som er kjent for de sakkyndige):

«Vurdering/oppsummering/tiltak: 32 år gammel mann som har begatt bombing av regjeringskvartalet og massakre på Utøya. Jeg er innkalt for å vurdere suicidalitet. innleggelsesbehov. Han har ingen suicidale tanker, fremstår ikke deprimert eller angstpreget på noen måte, virker ikke tildekkende, han har ingen tidligere suicidalforsøk, og derfor vurderes suicidfaren som lav. Det fremkommer heller ikke tegn til psykose slik at det ikke er noen grunn til å legge ham inn i psykiatrien. Selv sier han at det kanskje vil være annerledes etter dommen mhp suicidalitet, men han tror sannsynligheten for det er liten siden han har vært forberedt lenge på hva som kan skje fremover, dvs han har trent seg på å være alene bl.a. Han har en perspektiv på flere tiår ift. når hans operasjon vil bli anerkjent av flere i samfunnet, hvilket nok vil beskytte ham ift. suicidalitet.

De politiske forestillingene hans er ekstreme, men jeg vurderer dem ikke realitetsbristende i psykotisk forstand på bakgrunn av min kunnskap om hva som er vanlig tankegods i det høyreekstreme miljøet (islam som den ytre fiende og de fleste politikere og journalister som den indre fiende som må bekjempes for å redde nasjonen). Han fremstår i stand til å se at andre vil oppfatte holdningene hans som ekstreme.

Det virker som han tenker at hans rolle i utviklingen er viktig, men ikke at han er en helt nødvendig person i utviklingen, jmf. uttalelsen om at han ser på seg selv som en fotsoldat.

Han synes det er greit at jeg kommer og snakker med ham en gang i uken fordi han kjeder seg en god del og synes det er hyggelig å snakke med mennesker. Etter avtale med helseavdelingen treffer jeg han ukentlig en tid fremover og vil så vurdere å ha noe lavere frekvens på sikt avhengig av hans tilstand. Han er informert om, og aksepterer at jeg deler mine vurderinger med helseavd. slik at han kan ivaretas best mulig.

16.09.11, overlege XXXXX

«Han forteller at det var vanskelig for ham å bega drapene. "Alt biologisk i meg strittet i mot, men det var min plikt for å bidra til å redde nasjonen på lang sikt. Det vil når som helst kunne bli flere voldsepisoder i Norge eller Europa utført av andre i ordenen eller andre med et lignende politisk syn.

Gjennomfører SCID-2. Det eneste han har utslag på ift å tilfredsstille nok kriterier, er på narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Han tenker mye på den berømmelse han har fått, det er viktig for ham å bli beundret, han mener han kan bryte regler for å gjennomføre sine planer og syns få mennesker er verdt hans tid og oppmerksomhet. Sett i sammenheng med anamnesen, hans opptatthet av utseende/klær og manglende empati med sine offere, vurderer jeg at han tilfredsstiller kriteriene for en slik personlighetsforstyrrelse.

SCID-2 bygger på DSM-4 kriteriene, og der legges det mye vekt på handlinger begatt før 15 år nar det gjelder antisosial personlighetsforstyrrelse som han da ikke slår ut på. Kriteriene i ICD-IO for den tilsvarende dyssosial personlighetsforstyrrelse er noe annerledes, men det vil jeg komme tilbake til etter som jeg blir bedre kjent med ham. Schizoid p.f. finnes bare i ICD-IO (F60.I) - det drøftes senere.

Vurdering: Pas. fremstår uendret. Ingen suicidale tanker, og suicidrisikoen vurderes som lav, og det fremkommer heller ingen klare tegn til psykose.»

23.09.11, overlege XXXXX

«Pas hadde 22/9 sagt til Helseavd. at han hadde livsgnist ned på 20 % fordi han fikk avslag på å ha et dataspill. Det er ikke voldelig. I dag har han det noe bedre. Han vil ikke samarbeide med politiet før han har fatt spillet, så han regner med at det gar i orden.»

24.10.11, overlege XXXXX

«Pas forteller at det er lite nytt de siste ukene. Som før er han i avhør en gang pr uke. Han oppgir kampviljen/livsgnisten til å ligge på 30 % (50 % er max av det det kan bli i fengselet). Han savner nyheter og er nysgjerrig på hva som skrives om ham.

Han tror en fra publikum kan komme til å skyte ham under rettssaken, eller en muslim hvis han kommer i nærheten av andre innsatte i fengselet. "Men jeg skal kjempe til jeg dør".

Jeg får rimelig god kontakt med ham og har ingen grunn til å tro at han er tildekkende.»

28.10.11, overlege XXXXX

«Temaet er politikk, kvinnesyn og resultat av hans gjerninger.

Han sier han er 100 % sikker på at det vil skje på lang sikt (politisk maktovertakelsesakkyndig tilføyelse). Han tror at maktovertakelsen drevet frem av hans meningsfeller vil finne sted i det første landet i Europa om ca 15 år.»

11.11.11, overlege XXXXX

«Samtalen dreier seg om hans politiske syn. Han sier blant annet at dreiningen i politisk syn i mer høyreekstrem retning kom når han som 15 åring ble kjent med en muslim, som var stolt av kulturen sin, og det gav ham en vekker. Han vurderes likt som ved tidligere samtaler. For å illustrere utholdenheten hans siteres følgende:

«Avhøret forrige fredag varte i 12 timer slik de vanligvis gjør, og det synes han er helt greit".»

02.12.11, overlege XXXXX

«Vi snakker om den rettsakkyndige erklæringen. Han syns det er krenkende å bli stemplet som paranoid schizofren, men tror journalister i større grad nå vil lese manifestet hans.

Han mener mange av utsagnene som siteres fra rapporten er tatt helt ut av sin sammenheng. Han benekter å ha sagt at det er sannsynlig at han vil bli regent i Norge etter revolusjonen. "Jeg er bare en fotsoldat". Regenten vil bli valgt av et vokterråd, og han tror han vil være drept på det tidspunktet det skjer kanskje om 20-30 år.

Det var gjengitt en uttalelse i rapporten om at han mente mat, godteri og kaffe kunne være av betydning for militærstrategien. Han kjenner ikke igjen dette men fortalte dem at han unnet seg godteri og restaurantbesøk da han bodde på gården som belønning for å ha jobbet hardt en dag.

Det står også at han har ekstrem smittefrykt. Han sier det ikke stemmer, men at de muligens bygger det på en journal fra fastlegen. En gang mor hadde luftveisinfeksjon gikk han med munnbind fordi han ikke ville bli smittet. Det var spesielt viktig for ham da fordi han ønsket å delta på et skytterstevne. Han ringte fastlegen for å høre om det ville hjelpe å gå med munnbind. Han har ikke i andre sammenhenger vært spesielt redd for smitte.

Det er også gjengitt at han skal ha vært redd for kameraovervåkning hjemme hos ham. Han forteller at han lurte på om politiet kom til å gjøre det slik de bl.a. gjorde med islamistene som ble tatt for å planlegge terroraksjon i Norge. Han slo det raskt fra seg og har aldri på noe tidspunkt følt seg overvaket.

Jeg spør hvorfor han fortalte spl at han hadde tenkt på ulike måter han kunne ta livet sitt på cella, og han forteller at han gjorde det for å vise dem at han kunne ha gjort det hvis han hadde villet. Han har forbud mot ledninger, og ønsket å ha disk-man på cella, og da tenkte han at dette forbudet kanskje ville bli opphevet pga det han sa. I tillegg tror han det gav ham en følelse av kontroll at han hadde tenkt gjennom dette, men han har aldri på noe tidspunkt hatt ønske om å skade seg selv.

Vurdering: Kampviljen er som før, ingen tegn til suicidale tanker. Ingenting som tyder på realitetsbrist.»

09.12.11, overlege XXXXX

Det drøftes aktuelle diagnoser:

1) Alvorlig sinnslidelse. Hvis en ser bort fra en forbigående psykose, mener jeg ut fra de opplysningene jeg sitter med foreløpig at det er mer som taler i retning av vrangforestillings-lidelse enn paranoid schizofreni hvis en skal vurdere hans syn på samfunnet og sin egen mulige rolle som vrangforestillinger. Min konklusjon er at jeg ikke oppfatter ikke hans forestillinger som psykotiske, men som uttrykk for høyreekstremisme, og setter derfor ikke denne diagnosen. F 21 Schizotyp lidelse. ICD- IO-kriteriene a-i; ja på c) og muligens på e) de siste arene, men her må det være minimum 3-4 trekk i minst 2 år for å få diagnosen, så her har vi ikke nok holdepunkter.

2) Personlighetsforstyrrelse dominert av narcisisstiske og antisosiale/dyssosiale trekk, evt. schizoid. Se mitt notat fra 16/9 vedr. de narcisisstiske trekk og de mulige antisosiale ut fra SCID-2".

Han fyller noen kriterier, andre er usikre og manglende. På tidspunkt for undersøkelsen var hun usikker på om han var kald og likegyldig ovenfor andres følelser, sikker på markert og vedvarende ansvarsløs holdning og ignorering av sosiale normer mm, men ikke i hele voksenlivet, sannsynligvis ikke manglende evne til å opprettholde forhold over tid, ikke lav frustrasjonsterskel eller irritabilitet, men manglende skyldfølelse og tendens til å gi andre skylden. Ikke klare tegn til atferdsforstyrrelse fra barndom ut i fra de foreliggende opplysninger.

"Det holder med 3 trekk for å få diagnosen, så min konklusjon er at han har det. Han har enkelte schizoide trekk med å fremstå med avflatet affekt og at han er ufølsom overfor sosiale normer, men det holder ikke til den diagnosen.

3) Asperger. Ut fra hva jeg har kjennskap til, kan en god del passe med kriteriene beskrevet i ICD-10.

Det er imidlertid mye uenighet rundt dette, og i ICD-II kommer Asberger til å sortere under høytfungerende autisme. I DSM-4 er Asperger en egen diagnose men noe annerledes beskrevet enn i ICD-10, men noe kan passe. Han har et begrenset interessefelt ift sin høyreekstremisme, og hadde tidligere fullt fokus på et onlinespill, og han uttrykker seg ofte i prosent mer enn det som er normalt. Det virker som han har hatt et normalt samspill med venner og familie, og det taler imot.

For å gi en god vurdering av om han tilfredsstiller kriteriene for denne diagnosen hadde jeg mattet snakke med pårørende/andre komparenter, særlig mor fordi det er en utviklingsforstyrrelse, ikke noe en først kan utvikle i voksen alder. Det er foreløpig uaktuelt, bl a. fordi det har fremkommet i pressen at hun har vært innlagt på XXXXX og bør derfor ikke belastes ytterligere på nåværende tidspunkt.

Jeg regner med at de sakkyndige har innhentet komparentopplysninger, så hvis jeg får tilgang til rapporten, vil det gjøre det lettere å vurdere dette. Far, stemor eller venner er det også uaktuelt å snakke med nå.

4) En kombinasjon av disse diagnosene. Hvis det er en alvorlig sinnslidelse, må personligheten først vurderes når han er behandlet tilstrekkelig lenge med medikamenter, miljø- og samtaleterapi så en kan se hva som bli igjen nar det psykotiske er borte eller i alle fall avdempet betydelig. Det er svært vanskelig å skille mellom Asperger og personlighetsforstyrrelser (spesielt den schizoide) fordi det er mye som overlapper.

Pasienter med personlighetsforstyrrelser eller Asperger kan selvsagt utvikle psykose, og har også noe lavere terskel for det enn normal befolkningen slik at en må være ekstra obs på tegn på det.

Mitt mandat/oppdrag er som sagt over ikke først og fremt det diagnostiske men en fortløpende vurdering av innleggelsesbehovet, likevel gir vi alle pasienter en tentativ diagnose fordi videre behandling og vurderinger vil henge sammen med denne.

Hvis vi får nok holdepunkter for alvorlig sinnslidelse, vil det riktige være å søke ham til innleggelse.

Konklusjon/tiltak: Det er min vurdering at han tilfredsstiller kriteriene for en personlighetsforstyrrelse dominert av dyssosiale og narsissistiske trekk, og jeg setter derfor disse to diagnosene.»

09.12.11 overlege XXXXX

«Vurdering: Virker ikke deprimert eller apatisk i samtalen, men opprørt pga erklæringen. Normal blikkontakt. På avdeling XXXXX opplever de ham som stabil, det samme sier helseavd. Fortsatt ikke tegn til depresjon eller psykose, gir en samlet fremstilling av sin situasjon, ingen tegn til tanke forstyrre Ise r eller hallusinose. Kan ta andre perspektiver til en viss grad selv om han føler seg stemplet som gal. Ingen suicidale tanker.»

23.12.11 psykologspesialist XXXXX

«Vurdering: Pasienten er våken, klar og orientert for tid, sted og situasjon. God formell kontakt. Høflig og velstelt. Begrenset og avmålt emosjonell kontakt. Pasienten fremviser et nøytralt stemningsleie, smiler tidvis og forklarer at dette for ham kan være en forsvarsmekanisme. Pasienten smiler også tidvis når han forstår at u.t. ser etter mulige psykotiske symptomer, f.eks. utspørring av pasientens ideer om tanke lesning eller opplevelse av stemmehøring. Det fremkommer i samtalen ingen tegn til positive psykotiske symptomer i fonn av tankeforstyrrelser eller hallusinasjoner, og pasientens vrangforestillinger er vanskelig å vurdere om er psykotisk betingete eller som følge av ekstreme ideologiske holdninger og/eller forankret i alvorlige personlighetspatologiske trekk. Når det gjelder pasientens tanker om at han har påvirket verdens aksjemarkeder gjennom sin operasjon, kan dette anses som en mulig grandios vrangforestilling. Det er imidlertid vanskelig for U.t. å fastslå at de er psykotisk betingede da de også kan være forenlige med utviklingsforstyrrelse og/eller personlighetspatologiske trekk. At pasienten, i hvert fall tilsynelatende, også viser evne til nyansere enkelte av hans forestillinger taler også mot at pasienten p.t. har en aktiv psykoselidelse. Pasienten fremstår rigid og fastlåst i sine ekstreme politiske holdninger og forstaelser, men viser mer fleksibilitet og villighet til å moderere sitt syn når ikke-politiske temaer diskuteres. Skulle pasienten lide av en paranoid schizofreni, vil det i så fall være en atypisk variant som U.t. ikke har kjennskap til eller faglige forutsetninger for å identifisere eller utrede innenfor eksisterende rammer.

Pasienten benekter i samtalen suicidale tanker eller planer da han er motivert til, og fokusert på, å gjennomføre rettsaken. Han ser at mye av det han ønsker å presentere vil bli oppfattet svært krenkende, bl.a. å bruke uniform under rettssaken, men hevder å ikke ha noe ønske om å krenke ofre og pårørende unødig, men heller få presentert sitt politiske budskap.

Videre behandling og avtaler: Avdelingssjef på isolasjonsavdelingl. XXXXX forteller at de under tiden de ha hatt pasienten i varetekt, ikke har sett tydelige tegn på psykoseproblematikk eller at han ser ut til å lide noe overlast. XXXXX forteller derimot at de har sett tegn til bedring i kommunikasjon og kontaktsøken hos pasienten den siste uken. Da U.t. under samtalen med pasienten heller ikke finner tydelige tegn til aktiv psykoseproblematikk eller psykotisk fungering blir avdelingssjef XXXXX og Helseavdelingen på Ila informert om at det ikke vurderes at det er behov for endringer i allerede etablerte rutiner og praksis. Selvmordsrisikoen vurderes p.t. som lav og vil evalueres jevnlig også videre.»

30.12.11 psykologspesialist XXXXX

I denne samtalen gjennomgås flere temaer, som allerede er kjent for de sakkyndige (oppvekst, beskrivelser av ham i media, politisk syn, virkning av handlingen m.m.) Drøfting av diagnoser hitsettes:

«Diagnostiske hypoteser: Da pasientens behandler dr. XXXXX ikke har funnet holdepunkter for at pasienten lider av en aktiv psykoselidelse, er hun i en prosess med differensialdiagnostisk utredning. Etter U.t. vurdering fremstår det som mer sannsynlig at pasienten oppfyller kriterier for en personlighetsforstyrrelse, evt. en høyt fungerende utviklingsforstyrrelse innenfor autismespekteret. Pasienten utviser enkelte sentrale kjennetegn for Asbergers lidelse; ekstreme særinteresser og rigide holdninger rundt disse (dog mer fleksibel knyttet til andre interessefelt), flat og lite emosjonell tale (dog veldig dannet og korrekt sprak), alvorlig empatisvikt (viser dog instrumentell empati som er veltilpasset konteksten).

At pasienten viser god kommunikasjonsevne og at han kan synes å tilpasse sin sosiale kontakt til situasjoner hvor han har interesse av å fremstå i et godt lys, taler imidlertid mot en utviklingsforstyrrelse og mer i retning av en personlighetsforstyrrelse.

Av personlighetspatologi er det sannsynlig at pasienten oppfyller enkeltkriterier innen flere typer personlighetsforstyrrelser, hvor en alvorlig narsissistisk personlighetsforstyrrelse utgjør den mest sentrale.

Psykologspesialist XXXXX anmerker at han fyller de fleste kravene (> 5 krav) til en slik diagnose, men med noen få usikre punkt. Videre skriver han:

"Pasienten utviser også etter U.t. vurdering en krenkbarhet på temaer som truer hans store ego og selvbilde, som f.eks. hans identitet som en dyktig politisk analytiker, noe som ofte er forenlig med denne forstyrrelsen. Pasienten viser også tegn på en alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse, og de grufulle handlingene tyder også på at pasienten har sadistiske tendenser. At pasienten i en fengslingssituasjon som de fleste ville opplevd som belastende, klarer å tilpasse seg oppsiktsvekkende godt og fremtre velfungerende og stabil i, kan også forstås som en følge av at pasienten gjennom å utføre sine attentater har nadd sitt store mal i livet og med dette fatt utløp for sin narsissisme, evt. at han også har masochistiske tendenser.

Når det gjelder pasientens sannsynlige narsissistiske behov, kan dette ha oppstått som forsøk på å kompensere sosiale taps- og nederlagsopplevelser i barndom og oppvekst. Beskrivelsene av pasienten fra venner og bekjente som har kommet frem i media, skiller seg vesentlig fra pasientens eget selvbilde og opplevelse av oppnådde prestasjoner. Vanligvis kan mennesker som lider av en slik problematikk, hvor hensikten er å øke sin selvfølelse gjennom å bli beundret av andre og seg selv, i enkelte tilfeller være bevisst at de bedriver et selvbedrag ved å overdrive egne prestasjoner, talenter og betydning. I andre tilfeller skaper de en illusjon om det overdrevne selvbildet hvor de ikke klarer å se eller forsta hvordan andre kan være uenig i dette, hvor andre tillegges skjulte agendaer for sine oppfatninger. De sosiale og økonomiske nederlagene pasienten har lidd i sin streben etter å bli berømt og beundret, kan også ha medført at pasienten korn til et punkt i livet hvor han har lite å miste, noe som vil gi næring til økt risikovillighet. Med et slikt utgangspunkt vil mer ekstreme politiske og voldsforherligende miljøer kunne ytterligere gjøre pasienten mer dedikert og målrettet og bidra til at den alvorlige personlighetsforstyrrelsen utvikler seg ytterligere i en destruktiv retning.

Tidligere erfaringer tyder også på at pasienten er villig til å ta ekstrem risiko for å lykkes i sine prosjekter, og han omtaler seg selv som "risikopervers". Målene ser ut til å ha vært rikdom, suksess og beundring, noe pasienten ikke har klart i sin tidligere streben, og hvor hans eget høye selvbilde langt overgår det inntrykket venner og kjente har av ham. Dette kan ha gjort pasienten sarbar for å ha blitt forført og utnyttet av en "mentor" som kan ha bidratt til å bygge opp pasientens store ego ytterligere.

Hvorvidt det faktisk eksisterer "mentorer" er imidlertid fremdeles høyst uvisst, men vil forhåpentligvis avdekkes av den pågående politietterforskningen. Det kan også spekuleres i hvorvidt en kompleks sjalusiproblematikk også har betydning for pasienten hat mot AUF, da mye av det Utøya representerer av glede, samhold og engasjement, er faktorer som kunne Virket beskyttende mot den destruktive personlighetsutviklingen pasienten ser ut til å ha gjennomgått.»

13.01.12 psykologspesialist XXXXX

Denne samtalen omhandler politisk syn, personlighetsutforming, hvordan observanden ser på seg selv versus andres beskrivelse, hovedsakelig referert fra media m.m.

«Vurdering: Pasienten fremstår uforandret fra sist og selvmordsrisikoen vurderes fortsatt som lav. Det fremtrer fortsatt ingen tegn til aktiv psykoselidelse hos pasienten, og det anses mer sannsynlig at pasientens vrangforestillinger er et resultat av primært en alvorlig narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse i kombinasjon med økende radikalisering innen høyreekstrem ideologisk tenkning. Pasienten er enig i enkelte av kriteriene for personlighetsforstyrrelsene, men argumenterer i mot diagnosen, bl.a. at hans angivelige behov for å bli berømt og beundret ikke samsvarer med at han var villig til å dø under operasjonen. Han ser ut til å forstå U.t. og dr. XXXXX argument om at tanken om at han vil bli beundret uavhengig av utfall også vil kunne dekke narsissistiske behov, men er uenig i U.t. tentative hypotese om at alternativet til terrorhandlingene for pasienten ville vært et videre liv med stor risiko for nye sosiale nederlag og en fortsatt forholdsvis anonym og marginal tilværelse som ikke ville samsvart med pasientens opphøyde selvbilde og identitetsforståelse, og som følge av dette ville vært vanskelig for ham å bære. Pasientens evne til å tilpasse seg i kommunikasjonen med U.t. og dr. XXXXX og med dette til tider klarer å fremstå forholdsvis normal i kontakten, taler etter U.t. vurdering mot at pasienten alternativt kan ha en Asbergers lidelse, schizoid eller schizotyp personlighetsforstyrrelse.»

20.01.2012 overlege XXXXX

Notatet omhandler den rettspsykiatriske erklæringen, og overlege konfronterer ham med en del pastander og utsagn fra de sakkyndige, hvorpå han kommenterer disse. Det samme har fremkommet i samtaler med de sakkyndige. Vurderingen ved overlege hitsettes:

«Vurdering: Ingen endring mhp suicidalitet eller psykose. Stemningsleiet er stabilt, ingen tegn til depresjon. Han fremstår mer apen nå og lytter i større grad til spørsmålene og prøver å besvare dem i stedet for å snakke mest om ideologi. Det at den emosjonelle kontakten nå er blitt bedre(han viser mer sinne/frustrasjon og glede. etter som vi er blitt bedre kjent, taler mot Asperger-teorien etter min vurdering.

27.01.12 psykologspesialist XXXXX

Samtalen dreier seg om MMPI, samt en lengre samtale om politikk og observandens forståelse av forskjellige temaer.

«Temaer: Pasienten har fylt ut MMPI-2 men har utelatt å svare på 24 av de 567 spørsmålene da han er usikker på forståelsen av dem, hvilke personlighetstrekk de lader mot, og om det kan være "lurespørsmål".

Eksempelvis trekker han frem spørsmål 19: "Nar jeg begynner i en ny jobb liker jeg å finne ut hvem det er viktig å være hyggelig mot" og lurer på om dette er ment å avdekke psykopatiske trekk.

Spørsmål 113: "Jeg vet hvem som er ansvarlig for de fleste av mine problemer", synes pasienten kan høres paranoid ut ved bekreftelse.

Spørsmål 345: "Hvis jeg fikk sjansen kunne jeg utrette ting som verden ville få stor nytte av", mener pasienten kan høres megalomant ut ved bekreftende svar. Pasienten får tilbakemelding om at testen mister verdi om han ikke svarer ærlig og skarer det som passer best for egen selvoppfatning. Pasienten hevder fortsatt å ha vært ærlig i sine svar, men synes det var mye rare spørsmål som det ble vanskelig å svare på. Han forteller videre at han ikke har noen tro på at dette også er en test som kan brukes i ledelsesutvelgelse, men heller er ment for "svake mennesker".

Dr. XXXXX har begynt å lese deler at pasientens kompendie, og de samtaler litt om pasientens ideologi generelt og kvinnesyn spesielt. Enkelte av vurderingene i sakkyndigrapporten blir også diskutert, hvor pasienten bl.a. reagerer på at han skal ha utvist "psykomotorisk retardasjon". Pasienten mener dette kan skyldes at han under utredningen satt med både transportbelter og håndjern, noe som sterkt begrenset hans rørelsesfrihet. Dr. XXXXX og U.t. har heller ikke sett nevneverdige tegn til ovennevnte mulige psykotiske symptomer, og synes forklaringen til pasienten høres plausibel ut. Pasienten skal ifølge de sakkyndige også ha utvist et "stirrende blikk", noe dr. og U.t. heller ikke støtter. Vurdering/videre behandling: Pasienten fremstår uforandret fra sist og selvmordsrisikoen vurderes fortsatt som lav. Det har fortsatt ikke fremkommet noe i samtalen som støtter at pasienten har en aktiv psykoselidelse. Pasienten utviser sterkt paranoid og konspiratorisk tenkning, viser lite emosjonalitet i kommunikasjonen og fremstår nærmest totalt uanfektet av massedrapene han har utført. Etter U.t. vurdering kan dette fortsatt heller forstås som uttrykk for pasientens sannsynlige personlighetsforstyrrelser, med utstrakt bruk av primitive forsvarsmekanismer for å opprettholde et grandiost selvbilde. Det har under samtalene ikke fremkommet noen indikasjoner på at pasienten oppfyller noen akse-1 lidelse.

Pasienten kan også være interessert i å gjennomføre en WAiS-test, noe som vil være differensialdiagnostisk nyttig, spesielt mht. om pasienten kan ha en Asbergers lidelse. Pasienten oppgir å ha tatt IQ-liknende tester før og at han da fikk en IQ på 135.

Avdelingsleder XXXXX bekrefter i etterkant av samtalen at det kan legges til rette for IQ-testing innenfor sikkerhetsrammene pasienten p.t, er underlagt.»

17.02.12 ved overlege XXXXX

Behandlerne har gjennomgått kriterier for Asperger jfr. notat, og kom til at han ikke har slik lidelse, men behandlerne har bemerket at de har noe ufullstendig informasjon.

17.02.12 ved psykologspesialist XXXXX

«Vi prater så litt om paradoksene og dobbeltheten i pasientens personlighet og holdninger, som både har fremkommet gjennom samtalene og i pasientens kompendie, som nå bade U.t. og dr. XXXXX har lest litt i:

1. Hans uttalte kjærlighet for sin familie og den gode omsorg og oppveksten han mener å ha fatt og hatt vs. karakterangrep på nær familie hvor han nærmest grenseløst utleverer private opplysninger i en nedsettende og moraliserende tone.

Pasienten oppgir igjen at han har gjort dette i hensikt å beskytte dem han er glad i mot gjengjeldelser for hans egne handlinger, u.t. synes ikke denne begrunnelsen fremstår troverdig da en slik oppgave kunne blitt løst på en langt mindre blamerende og pinlig måte. Pasienten forteller at han i etterkant har angret på mye av det han har skrevet om sin familie, og at det egentlig var ment som en illustrasjon på hvor umoralsk han synes samfunnet har blitt. Han gjentar også senere i samtalen at han angrer på det han har skrevet om familien, og fremstår genuint angerfull på dette.

2. Pasienten tar også i kompendiet tilsynelatende avstand fra seg selv og sin tidligere egoistiske innstilling, samtidig som kompendiet gjennomsyres av mye selvskryt. Han betegner seg også som en kristen konservativ og ridder, samtidig som han også utleverer sin egen dyssosialitet bl.a. i form av bruk av prostituerte, steroider, illegal forretningsvirksomhet.

Pasienten veksler også ofte i samtalene mellom å betegne seg som en vanlig fotsoldat og med å sammenlikne seg med historiske størrelser. På spørsmål om han har noen negative egenskaper svarer han at han ikke er like god til å skrive som f.eks. Fjordman (se senere i notatet). I tillegg ser han på det som en svakhet at han har trengt å belønne seg selv i form av godteri som det star om i kompendiet, og at han planla å kjøpe seg seksuelle tjenester rett i forkant av aksjonen (han fikk ikke tid til å gjennomføre det). Han sier at det er mange eksempler i historien på at andre som har planlagt terrorangrep eller har forberedt seg til krig som har ladet opp bl.a med prostituerte, at han i så måte er i godt selskap. Han ser likevel på det som et svakhetstegn, den ideelle ridder vil greie seg uten dette.

3. Pasientens ønske om å redde norske kvinner fra overgrep de blir utsatt for av fremmedkulturelle, samtidig som han mener de har mye skyld i dette selv ved at de er en del av den førende kraften bak marxismen. Pasienten oppgir at han ikke ser sine ofre som sivile, men politiske aktivister, og at det for ham rettferdiggjør drapene, også på unge jenter.

4. Det fremstår også som et paradoks hvordan pasienten ser ut til å ha et elsk/hat forhold til andre terrororganisasjoner, som f.eks. Al Qaida. Pasienten svarer med at han kun beundrer metodologien, men at han hater ideologien som er ekspansiv.

5. Pasienten apnet samtalen med å erkjenne at det var belastende å gjennomføre fengslingsmøtet og at det er stor sannsynlighet for at han vil bryte sammen under hovedforhandlingen, men forteller senere i samtalen at han gjennom sitt engasjement i FPU er vant med å bli "demonisert" og at han som følge av disse erfaringene mener han kan "takle alt".

Vi reflekterer så sammen med ham over et par mulige motiver bak pasientens terrorhandlinger, utover de rent ideologiske:

1. Heve sin status blant høyreekstreme da han ikke holdt samme analytiske nivå og retoriske evner som sine idoler, hvor terroraksjonene fungerer som en "snarvei" til dette målet for å kompensere for manglende evner og talent. Pasienten erkjenner å ikke holde samme litterære niva som sine idoler (bl.a. Fjordman), men mener han har komplementære egenskaper ved at han er god på samle høyreekstrem litteratur, samt er ekspert på systematikk, logistikk, propagandavirksomhet, samt planlegging og gjennomføring av en effektiv aksjon. Han forteller videre at han gjerne hadde brukt kr. 100.000,- for å få tak i dagboken til Oklahoma-bomberen Timothy McVeigh, og at han håper kompendiet vil bidra til å rekruttere/konvertere nye militante nasjonalister.

2. Pasienten er ikke enig i at han også kan ha et sjalusimotiv ved at Arbeiderpartiet star for en makt og et fellesskap som pasienten ønsker seg, og Utøya representerer en sosial tilhørighet hvor engasjert ungdom kan dele sine politiske ideer og lidenskaper. Han ser imidlertid for seg at han kunne ha trivdes stort på en slik leir om den var for hans egne meningsfeller.

Vurdering: Pasienten fremstår uforandret fra sist og selvmordsrisikoen vurderes fortsatt som lav. Det observeres fortsatt ingen tegn til aktiv psykoseproblematikk.»


14.4. MMPI-II ved psykologspesialist XXXX

MMPI-2 RAPPORT, VOP Bærum, Bærum Sykehus hitsettes in extenso:

«Bakgrunn for testen: Pasienten sitter i varetekt for massedrap og har fatt diagnosen F20 Paranoid Schizofreni av rettsoppnevnte sakkyndige. Da U.t. og overlege fra Psykiatrisk poliklinikk Bærum ikke har funnet holdepunkter for at ovennevnte diagnose stemmer, blir pasienten forespurt å gjennomføre e. MMPI-2 i hensikta belyse pasientens symptombilde bedre. Etter drøfting med sine advokater gikk pasienten med på å gjennomføre MMPI-2. Pasienten vurderes å være samtykkekompetent i dette.

Gjennomføring: Kontakten med pasienten er en gang pr. uke og pasienten har derfor hatt en uke til utfylling av testen. Han oppgira ha utelatt å svare på 24 av spørsmålene da han er usikker på forståelsen av dem, hvilke personlighetstrekk de lader mot, og om de kan være "lurespørsmål". Eksempelvis trekker han frem spørsmål 19: "Når jeg begynner i en ny jobb liker jeg å finne ut hvem det er viktig å være hyggelig mot" og lurer på om dette er ment å avdekke psykopatiske trekk. Spørsmål 113: "Jeg vet hvem som er ansvarlig for de fleste av mine problemer", synes pasienten kan høres paranoid ut ved bekreftelse. Spørsmål 345: "Hvis jeg tikk sjansen kunne jeg utrette ting som verden ville få stor nytte av", mener pasienten kan høres megalomant ut ved bekreftende svar. Pasienten får tilbakemelding om at testen kan miste verdi om han er for defensiv og reservert i skåringen. Pasienten svarer så på 4 av de 24 ubesvarte leddene før han leverer fra seg testen.

Resultater: Validitetsskalaer: ?=20 L=84 F=52 K=64, FB=59 VRIN=31 TRIN=55

Kliniske skalaer: Hs=46 D=44 Hy=55 Pd=51 Mf=33 Pa=55 Pt=47 Sc=48 Ma=S. Si=38

Drøfting: Pasienten skarer meget høyt på validitetsskalaen L (T-skare 84). Dette forbindes ofte med en defensiv innstilling hvor leddene ikke er besvart på en åpen måte og hvor negative egenskaper er nedtonet eller benektet. Resultatene på de fleste andre skalaene kan derfor bli for lave og gi et feilaktig bilde av pasientens symptomer og tilpasning. Formalet med L-skalaen er å identifisere personer som forsøker å gi et for perfekt bilde av seg selv ved å skåre bekreftende på sosialt ønskverdige holdninger og verdier, men som ytterst få klarer å etterleve fullt ut.

Vanligvis forekommer en høy L-skåre hos personer som tror at negative egenskaper vil bli holdt mot vedkommende. En høy L-skare kan imidlertid også avspeile tilknytning til kulturelle normer og verdier som er mer absolutte enn vanlig, f.eks. religiøse subkulturer.

Den lave skaren på VIUN- skalaen bekrefter også en defensiv innstilling hvor pasienten utviser stor kontroll i besvarelsene. En så lav VRIN som testen viserer meget uvanlig for personer med en aktiv psykoseproblematikk.

K-skåren på 64 antyder også at pasienten har hatt en relativt defensiv innstilling til testen, og at pasienten utviser kontroll over egen mentale helse og ikke anser at han trenger hjelp. Pasienten har ved flere anledninger bekreftet at han ikke opplever seg i behov for psykisk helsehjelp, men har likevel akseptert å gjennomføre faste ukentlige samtaler med psykiater og psykolog.

Konklusjon: Pasienten er i en situasjon hvor behovet for å presentere en god fasade er viktig. Hvor bevisst pasienten er i den rollen han har inntatt og presenterer til omverdenen, og hvorvidt han innehar en meget lav selvinnsikt er fortsatt vanskelig å vurdere, og ser ut til å variere avhengig av hvor truende materialet kan være for pasientens opphøyde selvbilde. MMPI-protokollen gir ingen holdepunkter for at pasienten haren aktiv psykoseproblematikk. Gitt den lave validiteten anses MMPIprotokollen ikke pålitelig. Og tolkning av de kliniske skalaene anses derfor uhensiktsmessig.»

03.02.12, psykologspesialist B 1

«Temaer: Pasienten får tilbakemelding om resultatene fra MMPI-2, at det fremkommer at han forsøker å fremstille seg på en perfekt og eksemplarisk måte som ytterst få vil klare å etterleve fullt ut, og gitt hans erkjente drap og forstyrrende atferd blir da skarene på de øvrige skalaene da å anse som totalt upålitelig. Pasienten responderer med at han etter hvert har "lært seg" hva han skal svare og ikke svare, og bekrefter med dette at han ikke har besvart ærlig på spørsmalsleddene. Han prøver seg likevel med at han har vært ærlig utenfor konteksten han p.t. befinner seg i, og at U.t. "bør forsta" denne situasjonen og hvordan den påvirker ham. Pasienten får tilbakemelding om hva U.t. p.t. opplever å forstå, at pasienten som regel utviseren meget lav selvinnsikt hvor han kun bekrefter materiale som gar i favør av hans egne opphøyde selvbilde. årsakene til dette er det imidlertid vanskelig for U.t. å forsta fullt ut, samt i hvilke tilfeller pasienten ikke er bevisst sine virkelighetsfordreininger og i hvilke tilfeller fordreiningene gjøres mer bevisst i hensikt å fremstå i best mulig lys i den rollen som ridder og nasjonalistisk helt han har valgt å tre inn i. MMPI-resultatene ville vært like upålitelige utenfor konteksten han p.t. befinner seg i. Han star imidlertid fast ved at han er og var en bra og respektfull person med store evner og talenter. Pasienten er fortsatt åpen for WAlS-testing og blir informert om at det vil kunne la seg gjennomføre på Ila. Han blir også orientert om at noe av hensikten med WAIS, er som ledd i utredning av mulig Asbergers syndrom. Pasienten hevder han ikke har autisme og blir orientert om kjernekriteriene ved Asbergers syndrom som kan passe for pasienten, eksempelvis ekstreme særinteresser (som han sier seg enig i) og manglende sosial forståelse og evne til empati og mentalisering.

Pasienten hevder selv han har en velutviklet empati, at han selv også opplevde sine terrorhandlinger som grusomme og at det er ubehagelig for ham å minnes drapene. Pasienten får tilbakemelding om hvor lite troverdig dette fremstår og vesensforskjellen mellom å inneha en mer teknisk og instrumentell empatisk innsikt vs. mer genuin empati, innlevelsesevne og medmenneskelighet som ville umuliggjort terrorhandlingene han har erkjent.»


14.5. Spesialist i psykiatri Randi Rosenqvists vurdering

18.08.11 utarbeidet Randi Rosenqvist, spesialist i psykiatri og rådgiver ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, et notat til fengselsledelsen, hvor hun vurderer siktedes situasjon på Ila.

Rapportene er utarbeidet på grunnlag av de ansattes beskrivelser, og Rosenqvist har ikke selv undersøkt siktede. Hun legger vekt på:

«siktedes grundige forberedelser, evne til planlegging, god impulskontroll, evne til "dobbelt bokholderi", han klarer å sortere det han ønsker å gå ut offentlig med, og det han ikke vil bekjentgjøre før på et dramatisk tidspunkt. Dette forutsetter gode kognitive funksjoner, evne til å bedømme hva som er lønnsomt å meddele og hva som bør holdes skjult, og igjen, god impulskontroll. Det bemerkelsesverdige med ABB er, slik jeg ser det nå, hans utpregete narsissistiske personlighet med grandiose forestillinger. Han har også demonstrert evne til å ikke vise empati med ofre, i hvilken grad dette tyder på en grunnleggende relasjons-forstyrrelse, ren dyssosialitet eller for eksempel en schizotyp lidelse, trenger jeg mer informasjon for å vurdere. Det er i den informasjon jeg har om ABB ikke holdepunkter for psykotisk fungering i dag, selv om hans oppfatning av egen person virker ganske realitetsbristende.

Det kan synes som om han de første ti dagene var relativ "høy på adrenalin og action", og så fikk en dupp mot nedstemthet før han igjen tok fatt på arbeidet med å prosedere sin sak, noe som igjen har satt han i bedre humør. Det kan også tenkes at disse svingningene har forbindelse med at ulike psykoaktive stoff gikk ut av kroppen. Han kan ha hatt en forbigående abstinensperiode (adrenalin eller andre stoff).»

Det gjøres en risikovurdering hvor overlege Rosenqvist tenker at den innsatte kommer til å klare seg bra med bakgrunn i hvordan han ser på seg selv (megalomane selvbilde) og sin sak, hvordan han vil bruke rettssaken som en "talerstol" og tiden frem til saken på å forberede seg. Risiko for suicidalitet drøftes. Det anbefales at han bør stimuleres til trening og aktivitet, og det framsettes en teori om hvis hans psykologiske forsvar ryker, så vil han kunne bli manisk psykotisk med apenbare vrangforestillinger, i motsetning til dagens situasjon hvor han har et oppblåst ego og fremstår som dannet og kontrollert.


NY VURDERING, ANDERS BEHRING BREIVIK 01.11.20

Vurderingen bygger på logg vesentlig skrevet av avdelingsleder XXXXX for perioden august-oktober 2011 og en times samtale med den innsatte 01.11.11. Loggen beskriver siktedes atferd, dagsprogram og hvordan forskjellige aktører har oppfattet ham. Gjennomgående er det svært lite å bemerke, og han klarer seg svært bra i fengselet. Han oppfattes som psykisk stabil, ingen søvnforstyrrelse eller humørsvingninger.

Referat fra deler av samtalen I. november 2011:

«Samtalen forløp flytende. Han gå god kontakt, og tilpasset sine argumenter til mine spørsmål. Det var ingen latens eller merkelige assosiasjoner. Setningene var normalt oppbygget. I denne samtalen kom det ikke frem uvanlig ordbruk. Han viste fleksibilitet i vår diskusjon om justisminister Riisnæs, men en overbærende sikkerhet i vår diskusjon om hvor mange muslimer det ville være i Norge i 2050.

Det synes som om han ønsker å fremstå teoretisk meget belest med grundig argumentasjon, men jeg finner det påfallende at han har lite generell historisk kunnskap og underbygger sine påstander nokså darlig.

Han viste til kamera i rommet og så at denne samtalen jo ble tatt opp. Jeg så at jeg ikke visste om den ble lagret. Det synes ikke å være noe paranoiditet i dette. Det kom heller ikke frem andre paranoide vrangforestillinger (forfølgelse, styring av tanker eller megalomane forestillinger) under samtalen. Oppfatningen av at personer med hans politiske meninger blir sensurert i Norge i dag, synes ikke å ha noen psykotisk kvalitet.

I denne samtalen var han tydelig på at han ikke hadde store framtidsutsikter, men ville forbli fengslet som fotsoldat. Dette avkrefter en grandios forestilling, med mindre han "vet" at han egentlig kommer til å bli hersker, men velger å fremstå som ydmyk i samtale med meg. Hvis det er tilfellet, så klarer han meget godt å fremstå "normal. mens han har psykotisk materiale som han klarer å ikke meddele. Jeg har erfaring med at noen psykotiske personer klarer dette, men de fremstår heller fåmælte, ikke diskuterende, og blir enten tause eller avvisende, eller tydelig psykotisk når de blir provosert eller motsagt.

Jeg vil likevel bemerke at han fremstår påfallende distansert fra det han har gjort. Det virker som om han betrakter det hele som en upersonlig nødvendighet. Jeg har ikke forutsetninger for å vurdere om han har sett på det hele mer som et pc-spill enn som virkelighet. Hans væremåte indikerer etter min mening klare avvik innen personligheten.

Vurdering: Jeg finner ikke tegn til psykotisk fungering. Jeg er imidlertid ikke sikker på om han snakker sant, selv om han prøver å gi inntrykk av det. Man kunne ha en hypotese om at han omdefinerer informasjon han får på et psykotisk grunnlag og således har en realitetsbristende oppfatning av de realitetene han har vært med på. Jeg finner dette søkt. Jeg finner det mer sannsynlig at han, som de fleste av oss, setter informasjon og erfaringer inn i det verdensbilde han har dannet seg. Således får han bekreftet sine egne synspunkt. I den prosessen danner han seg sin egen oppfatning som han bevisst eller ubevisst forsøker å manipulere omgivelsene med.»


OM SAMTALE MED ANDERS BEHRING BREIVIK 19.12.11

Det er intet nytt for de sakkyndige i denne samtalen, som ble holdt den 19.12.11. Alle temaene er kjent fra avhør og de sakkyndiges samtaler og refereres derfor ikke. Det inntrykk Rosenqvist har av ham inneholder ikke nye elementer. Psykisk status oppsummert vurdering:

«ABB er vennlig interessert i samtale med meg. Han gir tilsynelatende god kontakt, og betrakter nok meg i samme sosiale klasse som han selv. Han forklarer sine ideer grundig, det er ingen tegn til løse assosiasjoner, ulogisk tale, nyord eller latens i hans tale. Han bruker enkelte fremmedord med en litt annen betydning enn vanlig. Han er motorisk rolig. Han virker verken deprimert, oppstemt eller labil. Provokasjoner fra min side møtes med vennlig korrigering. Han virker tilfreds. En times samtale virket ikke å trette ham ut, han kunne sikkert ha snakket lenge med meg om sine politiske oppfatninger. I samtalen syntes han å projisere sin egen oppfatning på meg, han var delvis belærende, delvis fortalte ham meg hva han antok at jeg mente.

Oppsummert vurdering: Med utgangspunkt i avdelingsleders logg og egen samtale med ABB finner jeg at han er i god psykisk form. Jeg oppfatter hans avvikende utsagn som et uttrykk for en ekstrem ideologi Ikke på noe vis som en psykotisk virkelighetsoppfatning. Dette vil imidlertid de rettspsykiatrisk sakkyndige, som har hatt vesentlig mer informasjon om ham enn meg, ta stilling til.

Vi kjenner fra historien mange sekter med religiøse eller annen ideologisk utgangspunkt hvor medlemmene forfekter forestillinger om verden og det hinsidige som få andre deler. Slike sekter kan være ganske sma eller dreie seg om mange mennesker. Selv om noen slike sekter kan ha utgangspunkt i en karismatisk leder med vrangforestillinger og realitetsbristende opplevelser, for eksempel med utgangspunkt i epilepsi eller forbigående toksisk psykose, er det ikke slik at alle medlemmene har vrangforestillinger i psykiatrisk forstand eller annen alvorlig psykopatologi. Vi vet at slike sekter søker intern bekreftelse, og kan i lange tider (generasjoner) fastholde forestillinger som storsamfunnet ikke på noe vis deler.

Jeg mener at ABB befinner seg innenfor et slikt system. Det er uklart for meg i hvilken grad han har mange meningsfeller, men han selv har gitt uttrykk for overfor meg at han har bygget mye på den britiske, eller rettere sagt engelske bevegelse og ikke søkt kontakt med nordmennene med samme ideologi, selv om det i følge ham finnes mange tusen av disse. Så lenge han befinner seg trygt i dette univers kan man si at han lever i en "boble", men at han lever rimelig godt i denne "boblen".

Til slutt beskrives noen mulige scenarioer som kan inntreffe, som ikke refereres, da de sakkyndige anser at det ikke er relevant her.»


14.6. Dok 09,35 Avhør fastlege XXXXX

XXXXX opplyste at XXXXX hadde snakket med siktede 11. april 2011. Siktede hadde ringt og bedt om å få antibiotika, da han mente å ha bihulebetennelse. Han hadde blitt oppfordret til å møte på legekontoret for undersøkelse, men ønsket ikke det. Han fikk resept på antibiotika, da han hadde beskrevet sine symptomer per telefon, og at det trolig var riktig at han hadde bihulebetennelse.

Siktede hadde sagt at han trodde han var blitt smittet av sin mor, og at han syntes det var rart, fordi han hadde gatt med munnbind hele tiden mens han var hjemme. Det at siktede brukte munnbind hjemme oppfattet som litt spesielt. I følge har han ingen psykiatrihistorie.



15. Tvungen observasjon etter straffeprosessloven §-167


15.1. Innledning ved de sakkyndige

Observanden ønsket initialt ikke å samarbeide med de nye sakkyndige. De sakkyndige anmodet retten, med bakgrunn i sakens alvorlige karakter, om observasjon på regional sikkerhetsavdeling (RSA) Dikemark sykehus, etter reglene i straffeprosessloven § 167. Politiet mente at tilstrekkelig sikkerhet ikke kunne ivaretas på Dikemark og foreslo at observasjon skjedde på Ila. Oslo Tingrett gå 10.02.12 kjennelse om observasjon gjennomført på Ila fengsel, men med personale fra RS. Dikemark, i inntil 4 uker (Saksnummer 11-188627MED-OTIR/05).

Observasjonen varte i 3 uker (fra 290212-210312) og ble i sin helhet organisert a. RSA- Dikemark. Det fant sted formøte og ukentlige evalueringsmøter mellom de sakkyndige og Dikemark (til sammen 4 møter). De sakkyndige gjennomførte samtaler med observanden både før og under observasjonen på Ila. Nedenfor hitsettes sluttrapport in extenso:


15.2. Sluttrapport fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark


15.2.1. jfr §167 observasjon i straffeprosessloven

Oslo tingrett avsa kjennelse den 10.02.12 om at Anders Behring Breivik skal underlegges judisiell observasjon jfr. § 167 i straffeprosessloven. I kjennelsen ble det bestemt at den psykiatriske observasjonen skulle gjøres av helsepersonell ansatt på Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-øst, Dikemark og at denne observasjonen av sikkerhetsmessige grunner skulle foregå i lokaler på Ila fengsel og forvaringsanstalt. Tingretten har besluttet at observasjonen kunne vare i 3-4 uker og at den skal gjennomføres før utløpet av mars 2012. Kjennelsen ble ikke påklaget av observanden.


15.2.2. Planleggingsfase

I perioden 03.02 - 28.02.12 foregikk det flere planleggingsmøter med Ila fengsel og forvaringsanstalt for å drøfte og planlegge gjennomføring av observasjonen i lokaler på Ila samt samarbeid angaende sikkerhetsrutiner under observasjonsperioden.


15.2.3. Formøte med sakkyndige den 20.02.12

Til stede: Rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrisen. Fra Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-øst, Dikemark var ansvarlige sykepleiere XXXXX og XXXXX, psykolog XXXXXX samt ansvarlig psykiater XXXXX.

Møtet ble holdt for å avklare hva de rettsoppnevnte sakkyndige ønsket observert og for å drøfte metoder for å få frem relevante observasjonsfunn for denne observanden. Det var enighet om at observandens fungering, atferd og uttalelser skulle observeres, kartlegges og dokumenteres mest mulig objektivt og beskrivende. Det ble vurdert som spesielt viktig å ha særlig fokus på mulige tegn og symptomer på psykotisk tilstand da dette er kjernespørsmålet i mandatet til de rettsoppnevnte sakkyndige. Under møtet ble det avklart at de rettsoppnevnte sakkyndige ville fortsette sine samtaler med observanden under observasjonstiden, i observasjonslokalene med helsepersonell fra observasjonsteamet tilstede. Første statusmøte ble besluttet holdt 07.03.12 i lokaler på Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-øst p. Dikemark, klokken 10.00-12.00.


15.2.4. Statusmøter 07.03.12 og 14.03.12

Til stede: Rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrisen, ansvarlige sykepleiere XXXXXMøtet ble holdt i lokaler på Regional sikkerhetsavdeling Dikemark.

Under møtet ble første ukens observasjonsfunn diskutert. Det ble lagt planer for observasjonen den kommende uken. Det ble avtalt neste statusmøte 14.03.12 klokken 10.00-12.00.

Statusmøte 14.03.12

Til stede: Rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrisen, ansvarlige sykepleiere XXXXX. Møtet ble holdt i lokaler til Regional sikkerhetsavdeling Dikemark.

Under møtet ble to ukers observasjonsfunn diskutert og sammenlignet. Det ble lagt planer for videreføring av observasjonen den kommende uken. Det ble besluttet å avslutte observasjonen 21.02.12, og hvordan informasjon om dette skulle formidles til observanden, Oslo tingrett og observandens advokater.

Avtalt avslutningsmøte 21.03.12 klokken 10.00-13.00 med hele observasjonsteamet.


15.2.5. Avslutningsmøte 21.03.12

Til stede var begge rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrisen samt 17 av 18 personer i observasjonsteamet (en psykiatrisk sykepleier kunne ikke delta). Møtet var av tre timers varighet, fra klokken 10.00-13.00 og ble holdt i lokaler på Dikemark.

I møtet ble observasjonsfunnene diskutert inngående. Det ble drøftet alternative tolkningsmuligheter av observasjonsfunnene. Det var mulighet for deltagere i observasjonsteamet til å diskutere observasjonsfunnene samt å svare på direkte spørsmål fra rettsoppnevnte sakkyndige. De rettsoppnevnte sakkyndige hadde også anledning til å diskutere ulike tema angående selve observasjonen med observasjonsteamet.


15.3. Rammer rundt observasjonen av observanden


15.3.1. Observasjonsperioden

Observasjonsperioden var fra klokken 7.00 den 29.02.12 til og med nattevakt som ble avsluttet klokken 7.30 den 21.03.12.


15.3.2. Observasjonssted

Ila fengsel og forvaringsanstalt, i lokaler som heretter vil bli kalt for observasjonsenhet.


15.3.3. Observasjonsteamen

Observasjonsteamet var en tverrfaglig sammensatt gruppe autorisert helsepersonell ansatt på Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-øst, Dikemark, Osl. Universitetssykehus. Alle i observasjonsteamet har vært ansatt i Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-øst over tid og har deltatt i utredninger av pasienter med voldsatferd, hvor det skal avklares om pasientene har psykoser, rusproblemer og/eller personlighetsforstyrrelser. Avdelingen behandler også personer med psykotiske tilstander og voldelig atferd. Alle i observasjonsteamet deltar i behandling av pasienter som er innlagt i avdelingen.

Observasjonsteamet var i alt 18 personer. Av disse var det 12 sykepleiere (hvor av ni var psykiatriske sykepleiere), tre hjelpepleiere (hvor av to med psykiatri som videre utdanning), en klinisk sosionom, en psykolog og en psykiater. Alle i observasjonsteamet har i tillegg til nevnt profesjonsutdanning også tatt videre utdanning på ulike omrader innen psykisk helsearbeid. Observasjonsteamets samlede arbeidserfaring i det psykiske helsevernet er omfattende. Observatørene i observasjonsteamet har arbeidet i det psykiske helsevernet i gjennomsnittlig 21 år, (6 år - 34 ar, median 19,5 år).


15.3.4. Rammer for observasjonen

Observasjonen foregikk i observasjonslokaler på Ila fengsel og forvaringsanstalt. Størrelsen på observasjonsenheten var omtrent 60 kvadratmeter. Av sikkerhetsgrunner var observasjonsenheten overvåket med kameraer som sendte bilde til fengselsavdelingen. Enheten var ikke lydovervåket av fengselsansatte.

Vaktordningen hos observasjonsteamet var fire observatører på dagtid, fire på kveldstid og to på nettene. Det var til enhver tid minst tre observatører til stede i observasjonsenheten, når observanden var til stede.

Observanden var til stede i observasjonsenheten på dag- og kveldsvakt fra cirka klokken 8.00, men returnerte til sin fengselscelle klokken 21.30 på kvelden. Observasjon på nattestid var ved tilsyn via en luke i celledøren, hver halvtime igjennom natten, inntil observanden returnerte til observasjonsenheten rundt klokken klokken 8.00 om morgen. Observanden kunne bevege seg som han ønsket i observasjonsenheten.

Han hadde ikke håndjern eller andre hindringer i sin bevegelighet mens han oppholdt seg i observasjonsenheten. Observanden hadde eget arbeidsbord med PC i observasjonsenheten som han kunne benytte seg av etter behov og eget ønske. I observasjonsenheten var det lagt til rette med salong, Tv, spiseseksjon, sofa og stoler hvor det var mulig å trekke seg litt fra midten av rommet for å hvile eller lese i ro. Det var ingen begrensinger i observandens muligheter til å lese aviser eller benytte seg av brettspill som var tilgjengelige. De eneste begrensingene i bruk av TV-en handlet om at den var avslått under måltider.

Det var ikke WC i observasjonsenheten slik at observanden matte returnere til egen fengselscelle for å bruke WC. Observanden matte også returnere til celleavdelingen for å dusje og røyke. Observanden ble ikke observert av observasjonsteamet ved disse aktivitetene. Observanden kunne benytte seg av fengselets luftegard i opp til en time per dag. Dette foregikk under observasjonsperioden med tre fra observasjonsteamet til stede i luftegarden, samt en fengselsbetjent som hadde oversikt over luftegarden fra utsiden. Observanden kunne også benytte seg av fysiske aktiviteter i et annet lokale enn observasjonsenheten.

Observanden ble under fysiske aktiviteter i trimrommet observert av observasjonsteamet via et kamera uten lydoverføring.

All transport av observanden utenfor observasjonslokalene skjedde under fengselets ansvar hvor medlemmer i observasjonsteamet fulgte med observanden og fengselsbetjenter til og fra aktiviteter og avtaler. Observasjonsteamet var ikke til stede under politiavhør, samtaler med observandens advokater, samtaler med spesialisthelsetjenesten eller samtaler med fengselsprest.


15.3.5. Aktuell observasjonstid

I utgangspunktet var observasjonstiden planlagt fra klokken 8.00-21.30 hver dag, og halvtimes tilsyn på fengselscellen i perioden fra 21.30-8.00.

Grunnet to lange politiavhør de første to ukene var observanden knapt nok tilgjengelig for observasjon de aktuelle dag- og kveldsvaktene disse to dagene. Observanden hadde også avtaler med sine advokater, psykiater/psykolog ved spesialisthelsetjenesten (Psykiatrisk senter Bærum) og fengselsprest i løpet av observasjonstiden. I tillegg måtte observanden gå til egen celle for å røyke og gå på WC, samt at han måtte dusje i celleavdelingen.

Av 283,5 timers mulig observasjonstid på dag- og kveldsvakter disse 21 dagene var det faktisk mulig å gjennomføre observasjon i 229 timer. I tillegg ble observanden observert på nattetid hver halvtime ved tilsyn via en luke i celledøren.


15.4. Observasjon ved ansvarlig psykiater


15.4.1. Samtaler med psykiater XXXXX

Psykiater XXXXX tok fem formelle samtaler med observanden hvor fire av disse var i løpet av observasjonsperioden og en i forkant av observasjonens oppstart (24.02.12). I all hovedsak er observasjonsfunn under samtaler og kontakt med psykiater XXXXX lik de observasjonene som ble gjort av andre observatører i observasjonstiden. I samtaler med psykiater var observanden opptatt av de samme tema som han tok opp med andre i observasjonsteamet. Det er ikke observert mer tilbakeholdelse i uttalelser eller annen type atferd i samtaler med psykiater sammenlignet med andre personer i observasjonsteamet.

Observanden oppgir at han ikke tar medisiner. Det var ikke klinisk mistanke om at observanden brukte rusmidler i observasjonsperioden.


15.4.2. Informasjon til observanden

Observanden fikk i samtale XXXXX den generell informasjon om judisiell observasjon jfr §167 i straffeprosessloven. Denne informasjonen ble gjentatt og spesifisert nærmere i samtale XXXXX. Observanden fikk også et informasjonsbrev fra Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-øst om judisielle observasjoner jfr § 167 i straffeprosessloven. Med utgangspunkt i informasjonsbrevet forklarte undertegnede XXXXX observasjonsteamets rolle og at observasjonsteamet ikke var der for å gi han helsehjelp, men for å observere han for rettsvesenet. Det ble forklart at observasjonsteamet har generell taushetsplikt som helsepersonell.

Det ble presisert at observasjonsteamet har informasjonsplikt overfor de rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrissen. Dette ved at det blir flere møter med dem underveis og ved at all dokumentasjon observasjonsteamet gjør under observasjonsperioden vil bli levert til de sakkyndige (AA og TT), som kan bruke den videre i sin rettspsykiatriske erklæring. Det ble videre forklart for observanden at det som han eventuelt snakker om, kan bli gjenstand for diskusjon i hans rettssak via de rettsoppnevnte sakkyndige og/ eller rettspsykiatrisk erklæring fra dem. Det ble også forklart for han at han kan reservere seg for å snakke med observasjons- teamet eller reservere seg i forhold til enkelte tema hvis han ønsker dette. Observanden repliserte at han ønsket å samarbeide med observasjonsteamet og de nye rettsoppnevnte sakkyndige og at det ikke var noe som han i utgangspunktet ønsket å reservere seg mot å diskutere.


15.4.3. Vurdering av selve observasjonen

Observasjonens kvalitet

I løpet av denne tre ukers observasjonen ble det gjort omfattende observasjon av observandens atferd og fungering, samt hans uttalelser og argumentasjon. Etter undertegnedes vurdering XXXXX er observasjonsfunnene tilstrekkelige i mengde og kvalitet for å avklare hvorvidt det foreligger psykotiske symptomer hos observanden, og dermed nå de mal som ble satt for observasjonen.

Observandens gode samarbeid med observasjonsteamet og det at han ikke reserverte seg for å bli observert, bidro til at observasjonsmalene ble oppnådd under observasjonstiden.

Observasjonens varighet

Det er undertegnedes vurdering at observasjonens varighet var tilstrekkelig for å avklare eventuelle tegn eller symptomer på psykotisk tilstand hos observanden.

Provisorisk organisering av observasjonen

Det at observasjonen foregikk i provisoriske lokaler på Ila fengsel og forvaringsanstalt viste seg i denne saken ikke å medføre spesielle problemer i henhold til observasjonens kvalitet. Dette av to grunner; fordi Ila fengsel la forholdene så godt til rette som mulig, og at observanden selv hadde positiv holdning til å samarbeide med observasjonsteamet. Denne improviserte løsningen vurderes derfor ikke å ha ført til vesentlig forringelse av observasjonen i forhold til hva man kunne oppnå i Regional sikkerhetsavdelings ordinære lokaler. Til forskjell fra observasjon i egne lokaler har denne organiseringen krevet betydelig mer ressurser.


15.5. Observasjonsfunnene


15.5.1. Psykokognitiv status

Observanden er orientert fortid, sted, situasjon samt egne data. Han viser at han forstår omstendighetene rundt observasjonen og observatørenes rolle. Han viser ingen tegn til forvirring.

Kognitiv organiserinq/kommunikasjon

Observanden observeres til å være oppmerksom, konsentrert og organisert. Han snakker adekvat og sammenhengende. Han bearbeider informasjon og argumenterer ved blant annet å forklare evt. uklarheter nærmere. Han spør og kan forholde seg til 3-4 samtalepartnere uten problemer, ved å huske utsagn fra flere resonnementer tilbake, eller ved å minne en person på at denne aldri snakket ferdig/fullførte sitt resonnement.

Observanden viser god konsentrasjon, både i opplæring og gjennomføring a. Backgammon spill. Under spill kan han samtidig kommunisere med andre tilstedeværende og kommentere noe som skjer på TV uten å miste konsentrasjonen om spillet.

Han oppleves å ha normal taleflyt og han holder seg til tema i samtaler uten påfallende assosiasjoner. Observanden oppfattes å ha normal reaksjonstid ved at han svarer spontant nar svar ikke trenger betenkning, og han viser ingen tegn til latenstid. Observanden spør nar noe er uklart for han.

Observanden refererer ofte til tall og prosentvise anslag i sin beskrivelse av ulike fenomen og sammenhenger. Observanden oppleves å være konsistent i sin ideologi og er konsekvent i de forskjellige diskusjoner der ideologien er relevant. Han oppfattes som noe omstendelig og detaljert, særlig angaende egen ideologi. Om historiske detaljer, og tolkninger av disse, oppleves det at disse kan være mer omtrentlige og tilpasses hovedbudskapet.

Observanden har under observasjonsperioden vært opptatt av at han må arbeide med forberedelser til rettssak og intervju han skal gjennomføre. Observanden har i større grad konsentrert seg om dette den siste uken av observasjonen, sammenlignet med de to foregående uker.

I dialog med observanden kommuniserer han for det meste med god artikulasjon, med detaljerte opplysninger, og ofte med lite affekt inn i samtalen. Dette med unntak av når samtalene er humoristiske, hvor observanden kan fleipe og komme med kommentarer og vitser som bidrar til humoristisk stemning.

Observanden har også ved flere anledninger fleipet på egne vegne, ved å vise selvironi.

Persepsjon

Det er under observasjonsperioden ikke observert noe i observandens uttalelser eller adferd som kan tolkes i retning av hallusinasjoner, verken med tanke på syn, hørsel, smak eller lukt.

Tankevirksomhet slik den fremkommer i observandens uttalelser

Observanden viser i sine uttalelser en adekvat tankeprosess med logisk tankeinnhold og struktur. Det observeres vanlig tankeflyt, taletempo og passende volum i hans tale. Han kan forholde seg til samme tema gjennom en lengre diskusjon. Observanden avslutter setninger og argumentasjoner på en måte som er forståelig for andre. Han kan forklare ytterligere om en observatør ikke forstår hans utsagn. Observanden har et godt ordforråd og bruker et dannet språk. Det observeres adekvat setningsoppbygging hos observanden. Det observeres ikke stereotype eller vage uttalelser. Det er ikke erfart at observanden har feiltolket noe som er sagt eller gjort av observatører eller fengselsbetjenter i løpet av observasjonsperioden.

En vesentlig del av observandens verbale kommunikasjon preges av observandens fremstilling av hans politiske overbevisning. Hans diskusjon av dette tema oppfattes ikke å innebære fastlast tankemønsterda han viser evne til å regulere og modifisere sine egne utsagn og argumenter ut i fra tilbakemeldinger han far fra observatører. Observanden evner å ta inn andres innspill og benytte disse videre i diskusjoner. Dette foregår uten at han viser overdreven affekt rundt slik diskusjon, men normalt engasjement.

Observanden presiserer ofte at han forstår at andre kan ha andre tolkninger eller meninger, og at dette kan gjøre at andre ikke deler hans politiske synspunkter. Observanden har vist evne til realitetstesting ved at han ved flere anledninger har spurt observatørene om ulike tema han har vært opptatt av (inkludert politikk), og lurt på om det han tenker og mener har vært troverdig eller realistisk. Observanden har vist evne til å regulere sine egne utsagn og tanker ut ifra tilbakemeldinger han får, eller etter at observatører har gitt han mer, og noen ganger nyansert, informasjon om et tema han på forhånd har en formening om.

Observanden kan ha særegne tolkninger av begreper og fenomener, som observatører oppfatter er tilpasset hans ideologi. Alle ord og uttrykk som observanden bruker forstås og er meningsbærende for observatørene.

Observanden gir uttrykk for å mene at hans politiske ideologi er nødvendig for å forstå hans opplevelse av sin situasjon og prosessen han mener han er i. Dette innebærer mye fokus på han selv og den politiske ideologien han ønsker å formidle. Samtidig sier han ofte at han forstår at andre mennesker ikke helt kan følge hans resonnement rundt enkelte av hans meninger, og at andre kan reagere med kortsiktig forferdelse. Observanden sier at handlingene 22. juli var grusomme, men må sees i et lengre tidsperspektiv, opp mot 70 år.


15.5.2. Hukommelse

Observanden kjenner igjen observatørene. Han husker detaljer fra hva han har snakket med de ulike observatørene om, og kan gjengi disse detaljene og hva han har sagt og ikke, i ulike sammenhenger. Observanden viser god korttidshukommelse. Hans hukommelse på historiske fakta han har lest tidligere tyder på god langtidshukommelse, noe som også bekreftes i samtaler med observatørene om andre tema.

Identitet/selvbilde

Observanden definerer seg selv som en martyr for kulturkonservatisme. Han identifiserer seg som en militant nasjonalist og forfekter et kulturkonservativt syn, der han vil forsvare norsk/nordisk kultur mot det multikulturelle eksperimentet han mener politikere, moderate, venstreorienterte og feminister i Norge nå har ansvaret for. Observanden sier han ikke er rasist.

Det oppleves vanskelig å få frem informasjon om andre sider, interesser og selvbildet til observanden, som ikke er knyttet til den politiske ideologien og hans posisjon i det observanden kaller en motstandsbevegelse. Observanden veksler mellom å si «jeg. og «vi» nar han forteller om sitt ideologiske syn, og det oppfattes da som at han henviser til sine støttespillere.

Observanden mener selv at hans personlighet og personlige egenskaper ikke kan sees uavhengig av hans kompendium.

Observanden forteller ved flere anledninger om sin kunnskap om ulike tema, for eksempel om historie og politikk. Dette er kunnskap han har tilegnet seg ved selv å ha lest og satt seg inn i stoffet, men han omtaler seg selv som en person med spesialkompetanse på slike tema. Ved en anledning omtalte han seg som ekspert på politisk analyse.

Når observanden forteller om for eksempel risikofylte situasjoner under forberedelser til aksjonen 22.07, legger han ofte vekt på hvor krevende dette har vært, og viser til at han er selvlært i alle forberedelser, men også i forhold til utførelsen av handlingene denne dagen. Observanden sier han er stolt av egne handlinger i forberedelser og utførelsen av aksjonen 22.07.

Han ønsker å fortelle observatørene hva han har gjort, og han har ved flere anledninger tilbudt observatørene å lese det han arbeider med. Det er registrert at observanden også viser glede over å fortelle observatørene om sine kunnskaper, spesielt i forbindelse med de krevende og farlige forberedelsene, samt utførelsen av aksjonen 22. juli.

Observanden har under observasjonstiden vært interessert i å se nyheter om seg selv og episodene 22. juli. Han har vært mindre interessert i annet nyhetsstoff under observasjonstiden.

Observanden beskriver seg selv som en politisk fange. Han sier han ikke kan sammenlignes med de andre innsatte i fengselet, da han ikke anser seg selv som kriminell. Observanden har ved flere anledninger sammenlignet seg med andre historiske personer som Max Manus og Sverre Riisnæs (sistnevnte fordi han etter krigen ble erklært sinnssyk).

Mestringsatferd

Observanden har konsekvent fortalt at han fryktet at hans følelser skulle gjøre det vanskelig å gjennomføre prosessen han mente var nødvendig, spesielt utførelsen av vold, slik han gjorde 22. juli. Han har beskrevet at han mediterer etter en japansk meditasjonsteknikk, «Bushido», for å kjempe imot det han mener er normal sinnstilstand, altså en emosjonell tilstand.

Han benytter denne meditasjonen for å bekjempe sin egen frykt, og for å unnga å ta innover seg følelser som måtte dukke opp bade under forberedelser, gjennomføringer og bearbeidelser av handlingene han har gjennomført. Han sier at denne teknikken også hindrer følelser i å trenge inn gjennom skjoldet han har bygd rundt sine følelser. Observanden forteller at han mediterer ved at han gar i raskt tempo samtidig som han repeterer to spesielle sangtekster og innholdet i en video han selv har laget.

Om å mestre observasjonssituasjonen forklarer han at han velger å se denne som trening på kommunikasjon med intelligente mennesker der han kan bruke, samt sjekke, virkning av sine meninger og forklaringer.

Observanden anser sin tilværelse som meningsfull, til tross for at han sitter i fengsel. Han sier han vil bruke mye tid i fremtiden på å skrive. Han har planer om å få utgitt bøker med sin politiske ideologi. Han har også sagt at dersom han skulle oppleve å bli tiet i hjel, og ikke få publisere sitt budskap, vil han ikke lenger ha noen misjon i livet.

Observanden sier han har håp for fremtiden. Han har ikke utvist tegn på resignasjon eller håpløshet. Observanden opplever ikke isolasjonen i fengsel som noe stort problem. Han opplever heller ikke å ha fatt sin livskvalitet nevneverdig forringet i fengsel.

Han mener dette henger sammen med at han selv har forberedt seg til en slik tilværelse. Han sammenligner sin situasjon med de som blir munker og frivillig går i kloster, en selvvalgt situasjon. Observanden sier også at han trives med å leve et asketisk liv, med struktur og rutiner.

Adaptiv fungering

Observanden gir god kontakt med observatørene, og i en samtale kan han henvende seg til flere, ved å inkludere alle i samtalen. Observanden tar ofte initiativ til samtale ved for eksempel å stille et tilfeldig spørsmål. Det erfares for øvrig at han snart, etter et slikt initiativ, dreier samtalen inn på et tema han er spesielt opptatt av. Ofte er dette tema vedr hans politiske ståsted og ideologi. Han innrømmer at han er veldig opptatt av dette, og brukeralle anledninger til å «selge sitt politiske budskap», som han har sagt.

Observanden gir inntrykk av å være opptatt av at observatørene skal ha det bra i hans nærvær, og sier han ønsker å vise at han bryr seg om andres ve og vel. Han fremstår som en høflig og dannet person i samvær med observatører og fengselsbetjenter for øvrig.

Når han blir bedt om å forklare hva han legger i begrepene sympati og empati, definerer han dette. Som et eksempel på egen empati nevner han at han kan sette seg inn i pårørende etter 22. juli sin situasjon, og gjør dette ved å sammenligne sitt eget tap av kontakt med egne pårørende etter denne dagen. Beskriver seg selv som en person med empati og følelser, og henviser da til at andre kan bevitne at han for eksempel gråt mest av alle tilstede i en begravelse til en venn han hadde.

Det observeres at ved de anledninger observatørene har bedt observanden beskrive de ulike følelsene han har sagt han har hatt i en situasjon, eller blir spurt om hvordan han i øyeblikket har det, klarer han i liten grad å forklare dette med ord. Det synes å gjenta seg at observanden i slike situasjoner dreier samtalen inn på detaljer og konkrete faktaopplysninger fremfor å vise, eller fortelle om følelser.

I samtale har observanden gitt uttrykk for dårlig samvittighet overfor personer han har møtt, samt bekymring for barn som blir neglisjert av foreldre.

Observanden er opptatt av reportasjer, og å se programmer, som omhandler ofrene og pårørende etter 22.07. Observanden forteller at det er fordi dette er en del av saken hans, og han ønsker å føle seg forberedt dersom slike aspekter dukker opp i retten. Han forteller at han ikke blir emosjonelt berørt av tv-sendinger, og han forklarer dette med at sendingene ikke er emosjonelle, men at de er konstruert på en slik måte at folk skal oppfatte reportasjene slik.

Det er observert at observanden gjentatte ganger smiler når han overværer nyheter om seg selv/saken sin. Til spørsmål om dette svarer observanden at han ikke har vært klar over dette selv, men at han gjør dette som en defensiv handling, og at han sannsynligvis gjør dette for å forsvare seg mot det som evt. måtte komme på nyhetssendingen. Observatørene har observert at han kan snakke om handlingene, og om ofrene 22. juli uten å vise følelsesmessig affekt. Observanden kan også snakke tilsynelatende uanfektet om bilder han har sett av ofrene, samt andre inntrykk og opplevelser under gjennomføringen av handlingene denne dagen. I slike situasjoner viser observanden ingen følelser eller annet synlig ubehag, heller ikke behag/glede.

Observanden har ved flere anledninger sagt at han har trent seg opp til å bli emosjonelt avflatet. Han sier han er en pragmatisk og saksorientert person snarere enn følelsesstyrt.

Når observanden omtaler ofrene personifiserer han ikke disse, men bruker betegnelser som for eksempel «politiske aktivister».

Observanden har ved en anledning uttrykt undring over at andre terrorister ikke har brukt håndvåpen i sine terrorhandlinger, da han mener dette er en effektiv måte å ta liv på. Han sier i påfølgende dialog at han tror andre terrorister vil komme til å bruke håndvåpen ved senere handlinger.

Under nyhetssending hvor lydlogg fra 22.07 ble avspilt for første gang, ble det samtidig i sendingen vist bilder av ungdommer som var døde, og andre som var i nød og vinket på hjelp.

Under denne sendingen ble observanden opptatt av å forklare i detalj hvordan hendelsesforløpet var under pågripelsen. Han viste til tekniske feil i kommentarene i sendingen, og fokuserte på politiets utstyr som han mente var svært darlig, sammenlignet med hans eget. Han viste også til at han hadde utstyr tilgjengelig som ville hindre politiet i å klare å drepe han. Observatørene oppfattet at observanden i denne situasjonen ikke forholdt seg til menneskelig lidelse, men kun diskuterte detaljer som handlet om andre forhold.

Det oppfattes av observatørene som at observanden rasjonaliserer og intellektualiserer følelsene sine, der han blir utfordret på emosjonalitet.

Observatørene har ikke erfart at noe tema er for følelsesmessig belastende for han å kommentere, men at det derimot er flere episoder i livet hans som han ikke vil utbrodere. Eksempler på dette er observandens forhold til familie, og til dels også venner.

Impuls/emosionell kontroll

Observanden fremstår som lite affektiv ved at han utviser kontroll over sine emosjonelle reaksjoner. Han forteller gjentatte ganger at han oppfører seg på en planlagt måte. Han har beskrevet i sitt kompendium hvordan han skal forholde seg til situasjoner og personer. Ved et par anledninger er det observert at observanden er blitt berørt av situasjonen han er i.

Observanden har av og til vært opptatt av hvordan observatørene vil forholde seg til ham, da han har fortalt at han lurer på om observatørene personlig kan oppleve avsky og sinne overfor han og hans handlinger. Dette ble spesielt tydelig ved en anledning hvor observanden spør om det kunne bli lynsjestemning i observasjonsenheten etter et nyhetsinnslag med sterkt emosjonelt innhold fra 22.07.-saken. Det oppfattes at observanden har vært vår på stemningen i lokalet.

Observanden har sagt at han regner med å bli drept under rettssaken, men viser ingen frykt eller andre emosjoner knyttet til denne uttalelsen. Observanden har nevnt dette ved flere anledninger.

Observanden har ikke under observasjonsperioden vist nysgjerrighet rundt hva observatørene har dokumentert om han underveis, men har uttalt at han har tillit til at observatørene er objektive og gir korrekt gjengitte beskrivelser.

Stemningsstatus

Observanden har hatt stabilt stemningsleie under observasjonsperioden, og det er ikke observert spesielle humørsvingninger.

Observanden virker noe mer tankefull siste uke av observasjonen. Han bekrefter dette selv, og forklarer dette med at han tenker mye på rettssaken. Han avviser for øvrig at han gruer seg til denne. Observanden er blid og imøtekommende gjennom hele dagen, og også i perioder humørfylt ved at han kommer med spøkefulle kommentarer og utsagn. Disse blir ansett som adekvat i sammenhengen det er sagt i. Han har ved flere anledninger ledd høyt og spontant, da i forbindelse med humoristisk dialog med observatører. I ca. et døgn etterat observanden fikk forkynt tiltalen sin den 07.03.12, ble det observert at han hadde en noe mer stille fremferd enn hva som til da var erfart. Selv så han om tiltalen at denne hadde gått noe inn på ham med tanke på detaljer, da spesielt knyttet til informasjonen om de ulike ofrenes skuddskader. Han viser interesse for omgivelsene, og er oppmerksom overfor observatørene og fengselsbetjening for øvrig.


15.5.3. Funksjonell status

Observanden utfører daglig hygiene på cellen før han blir hentet opp til observasjonsenheten. Han skifter klær regelmessig, og fremstår velstelt.

Sosial funksjon

Observanden beskriver at han opplever seg selv som en sosial person. Observatørene erfarer at observanden liker samværet observasjonen innebærer for ham. Observanden sier han synes han lærer mye av observatørene. På spørsmål om hva han har lært sier han at han har lært mye om kommunikasjon.

Observanden sier også at han regner kommunikasjonen med observatørene som en nyttig trening og forberedelse til rettsaken. I tillegg sier observanden at han har fatt økt kunnskap om psykiatri.

Det observeres at mange av temaene observanden initierer til dialog om, er gjentagelser fra hva han har snakket om tidligere. Dette oppfattes som utrykk for engasjement for enkelte typer tema. Observanden har gjentatte ganger kommet med spørsmål til observatører som han tidligere har fatt svar på av andre.

Observanden sier han liker oppmerksomhet, og mener at denne oppmerksomheten er nyttig med tanke på at han på denne måten kan få oppmerksomhet på sin ideologi.

Videre er observanden opptatt av hvorvidt observatørene oppfatter han som tilregnelig. Han forklarer dette med at dersom han oppfattes/erklæres som utilregnelig vil hans ideologi og kompendium miste sin verdi, og han selv betraktes som useriøs. Observanden er opptatt av hvordan det er i psykiatrien, spesielt ved Regional sikkerhetsavdeling. Han forklarer dette med at han kan komme til å bli dømt til behandling i psykiatrien. Sier ved flere anledninger at han er forberedt på å komme ti. Regional sikkerhetsavdeling.

Søvn/hvile

Observanden sier han sover godt på natten. Det kan se ut som at han far noe avbrutt søvn ved at han signaliserer til observatører at han er vaken ved tilsyn. Observanden har ingen opplevelse selv av å våkne ved halvtimestilsyn. Han har blitt vekket ca kl 08.00 hver dag, og står da opp.

Det observeres at observanden ikke viser tegn til fysisk uro eller verbal aktivitet ved søvn under de tilsyn som er gjort hver halve time gjennom alle netter.

Selvskade/suicidalitet

Observanden har ikke gitt uttrykk for at han er suicidal eller har tanker om å skade seg selv. Han forteller at han har planer for fremtiden, og ikke har noe ønske om å avslutte livet. Han har ikke vist håpløshet, og sier han heller ikke har hatt følelsen av dette etter at han ble satt i fengsel.

Rus

Observanden røyker ca. fire sigaretter daglig, og bruker snus i tillegg til dette. Observanden sier at han tidligere (i 2011) har brukt anabole steroider og ECA (Efedrin, Coffein og Aspirin), som forberedelse til aksjonen 22.07.

Rømningsfare

Observanden sier han ikke har planer om rømning på nåværende tidspunkt.

Aggresion/vold evt, sårbarhet/forvarsler

Observanden sier han ikke er en voldelig person, men at handlingene den 22.07 var en engangsforeteelse, og at han ikke vil gjøre forsøk på å skade andre. Observanden har under observasjonstiden ikke gjort verbale eller fysiske utfall mot observatører eller fengselsbetjenter.

Han beskriver aksjonen sin den 22.7. som et nødvendig tiltak, og presiserer at han aldri har vært voldelig før denne datoen.

Observanden har for øvrig fortalt at han har vært i opptil 20 fysiske konfrontasjoner med muslimer tidligere i livet. Han beskriver en periode hvor han var en del av et miljø som drev borgervern. Borgervernet begrunner han med at muslimer ofte kom unna voldtekter og andre forbrytelser, og han syntes derfor at han måtte gjøre denne innsatsen.

Observanden har ved flere anledninger sagt at han ikke angrer på sine gjerninger 22.07. Han sier at han ville gjort det samme igjen, om det hadde vært nødvendig, slik han oppfattet at det var 22. juli.


15.5.4. [utelates]


15.5.5. Fysiologisk status

Observanden er cirka 180 cm høy og har utseende tilsvarende alder. Han oppgir å være fysisk frisk. Observanden har spist alle daglige måltider etter oppsatt plan for måltider i observasjonsenheten. Han spiser sammen med observatørene og spiser måten som er servert.


15.5.6. Familie og nettverk

Kontakt med familie, venner/besøk

Observanden har ikke hatt kontakt med sin familie eller venner under observasjonsperioden.


15.6. Oppbevaring av dokumenter

Det sendes kopi av alle dokumenter i saken til de rettsoppnevnte sakkyndige. Originaler av dokumentasjonen oppbevares på Regional sikkerhetsavdeling Hels. Sør-øst, Dikemark. Begrunnelsen for dette er at det på senere tidspunkt kan oppsta tilsyns-eller klagesaker til Helsetilsynet eller andre myndigheter.

Observasjonsdokumentene anses av Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-øst som dokumenter utarbeidet av rettslige grunner. Disse dokumentene anses derfor ikke for å være en del av vanlig pasientjournal for pasienter som mottar helsehjelp i helsevesenet.

Dokumentene arkiveres i et spesielt arkiv på Regional sikkerhetsavdeling Helse Sørøst, Dikemark. I arkivet vil det også foreligge fullt navn over alle observasjonsteamets medlemmer i tilfelle dette vil være av interesse senere.


15.7. Oversikt over dokumenter oversendt de sakkyndige

Avsluttende observasjonsrapport

Rettslige avgjørelser angaende selve observasjonskjennelsen

Referat fra formøte Rammer for observasjonen Informasjonsbrev til observande. Mottaksnotat, samtalenotater og avslutningsnotat ved ansvarlig psykiater.

Tre ukentlige sammendragsnotate. Daglige observasjonsnotater (dag, kveld og natt) for perioden 29.02.12-21.03.12.

Etter ønske fra de rettsoppnevnte sakkyndige leveres observasjonsdokumentene i én papirkopi som er godkjent og signert samt én minnepenn som inneholder de samme observasjonsdokumentene i elektronisk form.

Dato for utsending til de rettsoppnevnte sakkyndige: 26.03.12

(sign)            (sign)    (sign)
XXXXX            XXXXX    XXXXX
(ansvarlig psykiater)


15.8 De sakkyndiges kommentar til rapport fra RSA Dikemark

Observasjon i institusjon innebærer at observanden har vært sett av kvalifisert psykiatrisk helsepersonell i tre uker. Observasjonsgrunnlager dermed vesentlig bredere enn det som kan oppnas kun ved samtaler med de sakkyndige. En-til-en samtaler er langt på veg strukturert fra de sakkyndiges side, mens døgnobservasjon i institusjon innebærer at han også blir sett i spontane, løst organiserte dagligdagse situasjoner, f.eks. hverdagslig small-talk, måltider, TV- titting, spill. Dessuten har man kunnet fange opp eventuelle reaksjoner i etterkant av politiavhør og de sakkyndiges samtaler, samt reaksjon på nyheter og debattstoff i mediene om 22. juli saken. Observasjon foretatt av RSA Dikemark har derfor gitt de sakkyndige tilgang på helt vesentlige observasjonsdata som ikke kan oppnas på annen måte.



16. Om ideologi, historie og politikk

De sakkyndige understreker at de ikke har noen spesiell fagkunnskap nar det gjelder historie, politiske ideologier og terrorisme. Man har likevel med basis i allmenn kunnskap, måttet forholde seg til disse emner for å besvare mandatet.

Observanden har overfor politiet og de sakkyndige, forfektet en politisk ideologi som oppfattes som svært avvikende og uakseptabel av det norske samfunn. Ideologien er ytterligere utdypet i hans «kompendium» eller manifest. Alle politiske partier har tatt klar avstand fra hans tanker og holdninger, og ikke minst de handlinger han utførte 22.7. Det er samtidig vel kjent fra nyhetsbildet og fra nettsteder de sakkyndige har besøkt, at det finnes politiske subkulturer som slutter seg til de ekstreme politiske ideer som observanden har forfektet. «Gates of Vienna», «blaat.net» og «document.no» er eksempler på dette. Ogsa saksdokumentene inneholder avhør med personer som langt på vei deler observandens politiske syn. I varetekt mottar han også en jevn strøm av sympatierklæringerfra meningsfeller. Eksempler på dette er referert under samtaler med de sakkyndige.

På samme måte finnes det politiske og religiøse subkulturer med holdninger som avviker sterkt fra observandens holdninger, men som i likhet med observanden, bekjenner seg til revolusjonære og voldelige midler for å nå gjennom med sitt syn. Norsk ml-bevegelse på -70 og -80 tallet er eksempel på en liten politisk gruppe som støttet «væpna revolusjon». Det er imidlertid ikke tradisjon for å bruke psykiatriske diagnoser på personer med tilknytning til ekstreme politiske miljøer, med mindre de også har andre symptomer på en diagnostiserbar psykisk lidelse.

22. juli-saken har utløst at fagfolk innen historie og politikk har skrevet artikler som belyser observandens holdninger slik de kommer til uttrykk i hans manifest. Blant annet kan nevnes professor øystein Sørensen ved UiO (Artikkel i det danske tidsskriftet «Kritik» nr. 202 desember 2011). De sakkyndige vil med interesse følge vitneforklaringer fra relevante fagpersoner som kan belyse observandens ideologi og politiske syn under hovedforhandlingen. På samme måte haper man å få fagpersoners beskrivelse og analyse av nasjonalistiske ideologier og miljøer generelt, herunder om subkulturelle kommunikasjonsformer, bruk av effekter, uniformer, hilsener etc.



17. De sakkyndiges undersøkelse av observanden


17.1. Generelt

Ved oppnevnelse av nye sakkyndige anket observanden over oppnevnelsen til lagmannsretten og deretter til høyesterett. Da det ble klart at ankene ikke førte fram, stilte han seg positiv til samtaler med de sakkyndige, og han har siden medvirket til undersøkelser. Observanden er av begge de sakkyndige, forklart de formelle sidene ved den rettspsykiatriske observasjonen; om de sakkyndiges forhold til retten og at de sakkyndige ikke er underlagt den samme taushetsplikt som til vanlig gjelder for leger, men har opplysningsplikt til retten. Han er videre informert om at sakkyndigarbeid innebærer at det innhentes all tilgjengelig informasjon. Denne blir benyttet for å vurdere hans helsetilstand under observasjonsperioden og på tiden for de påklagede handlinger, dessuten risiko for fremtidig vold, men de sakkyndige utreder ikke fakta i saken og tar ikke stilling til skyldspørsmål. Observanden gå utrykk for å forstå dette. 17.02.12 avga han skriftlig samtykke til innhenting av helseopplysninger.

Det er gjort lydopptak (digitalt utstyr) av alle samtaler mellom observanden og de sakkyndige. Opptakene er gjort tilgjengelig for forsvarerne og siktede. øvrige parter har ikke fått tilgang til opptakene. Det er de sakkyndiges klare oppfatning at dersom lydfiler på noe tidspunkt skulle bli begjært utlevert, må bade sakkyndig og observanden samtykke til dette. Forsvarer er meddelt dette og deler de sakkyndiges syn.


17.2. Arbeidsprosessen

Etter oppnevnelsen har de sakkyndige hatt møter og telefonsamtaler for å planlegge arbeidet og fordele arbeidsoppgavene seg imellom. Begge sakkyndige har gjennomgått alle skriftlige referat av avhør. Arbeid med å skrive sammendrag er fordelt mellom de sakkyndige. Man la vekt på å ikke møte observanden sammen eller å diskutere klinisk inntrykk, før de sakkyndige hver for seg hadde dannet seg et klart bilde av ham, dessuten at innhentede helseopplysninger, testing m.m. forelå. De sakkyndige har derfor først hatt samtaler med observanden hver for seg, og til slutt fellessamtaler.

Fra primo mars 2012 var informasjonsgrunnlaget såvidt fullstendig at man fra dette tidspunkt startet kliniske drøftinger og utarbeidelse av felles vurderinger. Dette har skjedd på møter og ved telefonkonferanser. Redigering og ferdigstillelse av rapporten er utført i fellesskap primo april 2012.


17.3. Anamnese (familieforhold, oppvekst, utvikling etc.)

Nedenstående bygger på opplysninger gitt av observanden selv i samtaler med de sakkyndige, supplert med opplysninger fra sakens dokumenter. Der hvor det framkommer motstridende opplysninger er dette angitt i teksten. Utkast til avsnittet er forevist observanden til uttalelse, og han har korrigert enkelte unøyaktigheter. Hans kommentarer er gjengitt i kursiv.

Familie: Far kommer fra Stokmarknes, fra et strengt, konservativt miljø med lite kommunikasjon i familien. Observanden vet ikke noe om yrkesbakgrunn til besteforeldre, men de skal ha hatt helt vanlig økonomi. Far er utdannet siviløkonom fra handelshøyskolen i Bergen. Etter eksamen gjennomførte ha. Utenriksdepartementets aspirantkurs og har siden arbeidet i utenrikstjeneste i ulike land. De senere år har han bodd i Frankrike. Han har tre barn fra sitt første ekteskap. Alle skal være velutdannede, veltilpassede og friske. Far opplyses å være psykisk frisk.

Observandens mor er oppvokst i XXXXX. Morfar var muremester. Mormor kom fra en velstående familie i Oslo. Hun fikk poliomyelitt da hun gikk gravid med observandens mor. Hun ble senere rullestolavhengig. Morfar døde da observandens mor var 9 år gammel. [utelates]. Mor dro hjemmefra da hun var ca. 17 år gammel, og i mange år hadde hun ingen kontakt med sin mor. Hun arbeidet en periode som au pair i København og Frankrike. I 1968 ble hun utdannet hjelpepleier, har senere arbeidet på institusjoner i Oslo. Hun fikk datteren Elisabeth i 1973. [utelates]. Mor giftet seg senere med den 13 år eldre XXXXX som var skilt og hadde tre barn fra første ekteskap. Familien bodde i Oslo da observanden ble født i 1979, men flyttet etter kort tid til London hvor far hadde stilling ved den norske ambassade. Forholdet mellom foreldrene ble snart vanskelig.

Det kom til separasjon i 1980, og mor flyttet til Oslo med Elisabeth og observanden. De første årene bodde de i fars leilighet. Mor gjenopptok arbeid som hjelpepleier, til dels nattevakte.

Oppvekst, venner, utvikling: I journal fra SSBU opplyses det at observanden er født 8 dager over termin, og at han var bla ved fødsel, men at det ikke skal ha vært noen unormal fødsel. Han utviklet seg normalt mht motorikk og språk.

Etter foreldrenes samlivsbrudd i 1980 vokste han opp sammen med mor og søster i Oslo Mor arbeidet i deltidsstilling på sykehjem, syv nattevakter i måneden. Når mor hadde nattevakt, ble barna de første årene passet av en ung kvinne som leide et rom hos familien. Frå XXXX var ca. 10 år var barna alene nar mor var på jobb. Mor har hatt kjærester i lengre perioder, og to av disse er nevnt av observanden som stabile farsfigurer som han støttet seg til. Han hadde kontakt med faren ca. en gang i året, besøkte ham i utlandet, bl.a. i Frankrike, ca. tre uker hver sommer. [utelates]

[utelates]

I 1981 søkte mor kommunen og ba om helgeavlastning for observanden, fordi hun var sliten av å ha eneansvar for to barn. Observanden ble beskrevet som krevende. Avlastning kom i gang, men ble avsluttet da mor ikke syntes hjemmet passet for sønnen. Senere kontaktet hun familievernkontoret, da hun følte seg maktesløs, nedbrutt og sosialt isolert. Henvendelsen utløste observasjonsopphold på SSBU i februar 1983. [utelates]. Om observanden er det beskrevet at han har vanskelig for å uttrykke seg emosjonelt; språket er godt utviklet, men han forblir passiv i lek og mangler nesten fullstendig spontanitet og elementer av lyst og glede. Han har manglende evne til å leve seg inn i leken og mangler glede, dessuten problemer med å leve seg inn i rollelek. Det ble konkludermed at observanden burde tas ut av familien, og SSB. anbefalte avlastningshjem eller fosterhjem. Dette utløste at observandens far krevde omsorgsretts. Kravet ble behandlet i byretten som konkluderte med at det «ikke foreligger noen akutt situasjon som krever øyeblikkelig inngripen». Etter dette trakk far sitt krav om omsorgsovertakelse, og det kom til forlik mellom foreldrene.

SSBU mente fortsatt at det var grunnlag for fosterhjemsplassering. Barnevernet fant imidlertid at situasjonen rundt familien hadde blitt mer stabil, og man fant ikke grunnlag for omsorgsovertakelse. Det ble i stedet bestemt tilsyn i hjemmet for en periode. Etter strid mellom foreldrene om omsorgsrett, matte mor flytte ut av fars leilighet til ny bolig på XXXXX på Skøyen, hvor familien bodde de neste 12-14 år. Observanden har karakterisert sin oppvekst som god, men har bemerket at han fikk lite grenser og struktur.

Da observanden gikk i 7. klasse flyttet far tilbake til Oslo, og i en periode hadde de regelmessig kontakt, fram til far brøt kontakten da observanden var ca. 16-17 år gammel . Bruddet skjedde etter at observanden ble tatt for tagging, noe som provoserte far sterkt.

I 5./6. klasse dannet observanden sammen med flere kamerater, en gjeng som kalte seg «Skøyen killers». De lagde «shako-våpen», gikk med panneband, hørte på hiphop musikk og glorifiserte gangster-rapperes idealer og mentalitet, dvs. antiautoritære og negative holdninger. Gjengen var «kjipe mot andre», opptrådte dominerende og truende, men ikke direkte voldelig. Han tror dette miljøet la grunnlaget for senere gjengdannelse på ungdomsskolen.

På ungdomsskolen hadde han fortsatt tilhold i hip-hop miljø, og det var status å kjenne farlige, kriminelle pakistanere, som medlemmer av A- og B-gjengen. Han innsa imidlertid etter hvert at det miljøet han vanket i innebar risiko for å ende opp med kriminalitet og rusmisbruk. Det ble derfor til at han etter hvert «omfavnet borgerlige verdier». Han ble ekskludert fra gjengen i 8. klasse, noe han i ettertid har vært glad for. Etter at han hadde forlatt hip-hop miljøet, opplevde han at en tidligere kamerat, XXXXX skrev nedsettende om ham i skolens årbok, og dette ble et tema blant en del andre. Observanden følte behov for å gjenopprette sin ære.

Han kontaktet sin tidligere kamerat XXXXX som opptrådte som en slags beskytter for XXXXX og ba XXXXX om hans tillatelse til å «grisejule » XXXXX. XXXXX sa først at han ville sørge for at dette ville bli gjengjeldt, men ombestemte seg og så han ikke ville legge seg opp i saken. Observanden oppsøkte deretter XXXXX og banket ham opp, mens en kamerat avledet vennene hans. Angrepet skal ikke ha ført til synlige skader, og observanden og XXXXX gjenopptok sitt kameratskap. Dette skal være det eneste tilfelle av vold observanden har utført før 22. juli 2011.

Avsluttet og konkluderte konflikten e r mer dekkende. Episoden er det eneste nevneverdige tilfelle av vold.

Mot slutten av ungdomsskoletiden gjenopptok han kontakt med tidligere kamerater med borgerlige idealer og med seriøs interesse for skolearbeid, og han fikk venner fra et kulturkonservativt miljø på Tasen. Observanden har opplyst at vennegjengen dannet et slags «borgervern» for å forsvare seg mot muslimske gjenger.

Han bodde hjemme til han ca. 22 år gammel flyttet i kollektiv sammen med kamerater. Senere leide han egen leilighet fram til han flyttet hjem til moren ca. 2007 og ble boende der til han flyttet til Rena varen 2011. Leide et rom for kr 3.500 i måneden hos mor.

Interesser: Fra 7-8 års alder spilte observanden fotball noen år i Bygdøy fotballklubb. Han var KFUK-speider en periode, «men var ikke særlig ivrig». Fra 14 års alder spilte han litt basketball, og han kjørte snowboard i en del år. Han ble tidlig interessert i dataspill som Nintendo etc., spilte med kamerater på fritiden. Siden 2006 har han brukt betydelig tid på nettbaserte dataspill som «World og Warcraft». Han var medlem av FPU en periode i tenårene, hadde styreverv. Fra samme tid har han i økende grad utviklet interesse for ekstreme nasjonalistiske, kulturkonservative ideer. Dette er omtalt nærmere andre steder i erklæringen.

Ellers har han likt å gå på kafé og restaurant, å reise, og han har gått litt på småviltjakt, dog uten noen gang å ha felt vilt. Han har også drevet regelmessig fysisk trening på treningsstudio, både styrketrening og spinning.

Fra 2006 spilte han World og Warcraft (WOW) på heltid i ca et ar, etter å ha bestemt seg for å ta «et sabbatsår».

Spillingen må sees som en forberedelse til det senere «selvmordsangrepet».

WOW er opplyst å være et sosialt nettspill hvor grupper på opp til 40 medspillere, spiller sammen mot en datamaskin. Spillet består i at man gjennom synkronisert innsats, overvinner utfordringer, og det er nødvendig å samarbeide. Kommunikasjon foregår gjennom datatelefoni. Han deltok i «raids», dvs. spilleøkter å ca 5 timer, 4 dager i uken. Til sammen skal han ha brukt ca. 16 timer i døgnet på spill gjennom dette aret. Han ble medlem av ledende spillergrupper («guilds») og var en periode leder for en slik gruppe. Denne form forspill skal kalles «E-sport». Observanden kjenner til at en del spillere blir så besatt av spillet at de vanskjøtter sine forpliktelser, bl.a. overfor barn.

I juli 2007 trappet han ned på spilleaktiviteten for å konsentrere seg om sitt revolusjonære arbeid, men sluttet aldri helt å spille.

I 2007 ble han medlem av frimurerlosjen hvor han innehar 3. grad. Han skal ikke ha vært spesielt aktiv.

Skolegang/utdannelse/arbeidsliv: Observanden gikk i barnehage fra våren 1981. Fra barnehagen (dok. 00,01,05) er det rapportert normal motorisk utvikling og godt språk Det er bemerket at han har lite fantasi til å finne på ting i rollelek, men han blir med på det som andre finner på.

Jeg mener jeg er og har alltid vært kreativ og initiativrik og denne kommentaren stammer fra en rapport da je g var 4 år og er ikke representativ for vurdering av min kreativitet og initiativtagning.

De er ikke angitt spesielle problemer. På skolen skal han ha vært faglig flink, og det skal ikke ha vært problemer i barneskolen. På ungdomsskolen inntok han en antiautoritær holdning og lagde en del bråk i timene. Skolen har angitt gode faglige prestasjoner, samt at han hadde evne til å forsvare seg intenst nar han har gjort noe «galt». Han gikk senere på Nissen videregående skole, skiftet til Oslo Handelsgym i 2. klasse fordi han syntes miljøet og læringsmiljøet på Nissen var for useriøst med stort innslag av hasjbruk og slapp akademisk holdning. Han gikk på allmennfaglig studieretning, fikk noe over middels resultater. Han sluttet midtveis i 3. skoleår for å drive eget firma, har senere ingen formell utdanning. Selv har han omtalt 15.000 timer med selvstudier i business administrasjon, markedsføring, salg, statsvitenskap, religion og historie, dessuten «en del kjemitimer».

Dette dreier seg om selvstudier gjennom bøker og gjennom internett, og han skal ha fulgt pensumplaner i økonomi fra amerikanske universiteter.

Fra 15 års alder leste han daglig i Aftenposten om aksjemarkedet. Fra 17 års alder kjøpte han aksjer, skal på et tidspunkt ha hatt 200.000 kr i fortjeneste, men tapte alt på en uheldig handel.

Som tenåring hadde han småjobber i feriene, og i 2. og 3. klasse på videregående jobbet han to ettermiddager i uken for et økonomisk rådgivningsfirma. Jobben besto i å organisere møter mellom potensielle kunder og firmaets rådgivere. I 3. klasse startet han eget firma sammen med en kamerat, hadde franchise-avtale med et amerikansk selskap som solgte utenlands telefonitjenester. Firmaet gikk dårlig og ble avviklet uten å ha generert noen inntekt av betydning. Etter videregående i 1998 ble han ansatt i firmaet SNT som driver teknisk support og kundeservice for tele- og internettselskaper.

Han så opp etter et års tid, hadde da lagt seg opp 100.000 kr som han brukte for å etablere et nytt firma «Media Group AS». Firmaet leide gavlvegger i Oslo sentrum og leide ut veggplassen til reklame. To andre personer var involvert i utvikling av forretningsideen. Firmaet gikk ikke bra, det var problemer med å skaffe investorer, og han solgte de inngåtte avtaler til en konkurrent etter vel et ar, slik at han fikk tilbake innsatskapitalen, men uten å ha tatt ut lønn fra selskapet.

Det var ansatt en person i fulltid i hele perioden, betalte svart.

Han gikk tilbake til SNT hvor han ble ønsket velkommen etter «a ha gjort en fantastisk jobb».

God jobb.

Han ble teamleder for kundeservice/support og arbeidet for firmaet i 2000-2001. På denne tiden gjorde han research med tanke på nye forretningsideer, bl.a. mobildeksler og reklame fra «sykkel-boards», dvs. hengere med store reklameplakater, trukket gjennom sentrumsgater av en sykkel. Han kom så langt at han fikk laget en prototype, men konstruksjonen holdt ikke, og han oppga prosjektet og kansellerte de inngåtte avtaler. I disse årene arbeidet han i ordinær jobb om dagen og med private prosjekter på kveldstid, til sammen 14-16 timer i døgnet, og han brukte «ECA-stack», som den gang skal ha vært lovlig å omsette i Sverige, for å øke sin utholdenhet. «ECA-stack» inneholder efedrin, koffein og aspirin.

Han utviklet deretter ideen om å produsere «pyntediplomer», dvs. falske diplomer og eksamensdokumenter. Han fant ut at dette ikke kunne rammes av norsk eller europeisk lovgivning, så lenge han bare solgte til det amerikanske marked. Han etablerte firmaet «City Group» fra 2001, drev dette fram til 2005, da han etablerte «ECommerc. Group». Kunder ble rekruttert gjennom nettsteder. Det var stor pågang, slik at han sluttet i SNT i 2002.

Han ansatte en person som jobbet svart for ham. Først ble virksomheten drevet fra bofellesskapet hvor observanden bodde, senere fra en leilighet han leide i XXXXX i Oslo, og den siste tiden fra et leid lokale i XXXXX. Han knyttet til seg medarbeidere i lavkostland som Indonesia, senere Romania og India, og han betalte medarbeiderne svart. I Norge hadde han etter hvert to fulltidsansatte som ble lønnet på lovlig vis. Selve produksjonen dreide seg om programmering og grafisk arbeid, deretter trykking av dokumentene i Oslo og forsendelse til kunder. Inntektene ble bl.a. overført direkte til «skatteparadiset» Antigua, og han tok ut kontanter på anonyme debetkort som ikke kan spores.

Han drev firmaet fram til 2005/2006 og «hadde tjent min første million da jeg var 24 år. Røkke oppnådde det samme først da han var 26 ar». Grunnen til at virksomheten i firmaet opphørte var at Aftenposten, angivelig etter tips fra en amerikansk konkurrent, hadde en større artikkel om at et norsk firma drev denne type virksomhet på kanten av loven. På samme tid kom det en amerikansk dom mot et firma som drev med det samme. Observanden våget derfor ikke å fortsette og trakk seg ut med en angivelig fortjeneste på ca. 4 millioner kroner. Politiet har under aktuelle etterforskning stilt spørsmål til det angitte beløpet (dok. 08,23).

Firmaet ble formelt tvangsoppløst i 2008.

Siden 2006 har observanden ikke hatt noe arbeid eller næringsvirksomhet. Han fortsatte imidlertid å spekulere med aksjer, men holdt opp i 2007 etter å ha tapt to millioner kr. Politiet har under etterforskningen kommet fram til at netto tap i perioden 2003 - 2010, bade privat og gjennom E- Commerce Group, er vesentlig lavere, nemlig 356 276 kroner, (dok 08,23).

Militærtjeneste: Han ble innkalt til førstegangstjeneste 19 år gammel, søkte om utsettelse med den begrunnelse at han hadde startet firma. Han fikk avslag og sendte da ny søknad, denne gang med den begrunnelse at han måtte ta seg av moren som var syk. Moren hadde på denne tiden gjennomgått og var sykemeldt, men likevel selvhjulpen, og observanden bekrefter at han overdrev hennes omsorgsbehov søknaden. Denne gang fikk han utsettelse. Han matte søke om forlenget utsettelse flere ganger inntil han ble dimittert for godt 25 år gammel. I ettertid har han tenkt at det ville ha vært en fordel å ha fått militær trening som forberedelse til sitt «militære oppdrag».

Kjæreste/samliv: Observanden hadde sin første kjæreste 16 år gammel, forholdet varte drøyt et halvt år. Han hadde en ny kjæreste i slutten av tenårene, men gjorde det slutt da han startet Media Group, fordi han da ikke hadde tid til å være i et forhold. Han har senere ikke hatt stabile relasjoner til kvinner over tid, grunnet 12-14 timers arbeidsdag, men har hatt flyktige relasjoner, «har vært involvert med ca. 20 damer. og legger til at han med involvert mener sex. Han har aldri vært samboende, har ingen barn. Han har «datet en del» med damer han har truffet på nettet, bl.a. med en hviterussisk modell som han besøkte i hjemlandet og som senere besøkte ham i to uker i Oslo. Han bekrefter å ha kjøpt sex ved en anledning da han leide to prostituerte i Praha i 2010. Han hadde tenkt å gjøre det samme før «operasjonen» 22. juli, men det ble ikke noe av.

Rushistorie: Han har angitt at han aldri har brukt illegal rus, med unntak av at han ved to anledninger prøvde marihuana. Dette skjedde mens han i 2010 gikk på steroidkur, som medførte at han ikke kunne drikke. Han begynte å drikke alkohol ca. 16 år gammel, ganske moderat noen år, men fra 18-23 års alder festet han mye. Senere har han oppgitt å ha hatt et lavt forbruk av alkohol, og han har benektet tenningsreaksjon, black-out og delirøse reaksjoner. Han har ellers angitt å ha bruk. ECA-stack (efedrin, koffein og aspirin) som psykostimulerende middel i perioder med mye arbeid. Middelet skal ha vært lovlig i Sverige tidligere.

Han har ellers brukt anabole steroider i tre perioder for å bygge opp muskelmasse. Kurene har bestått av Stanasalol, deretter Dianabol, kombinert med fysisk trening. Periodene var fra mai til juni 2010, desember 2010 til januar 2011 samt fra april 2011 fram til 22. juli samme år.

Den siste perioden ble lenger enn beregnet, fordi operasjonen ble forsinket. Han skal ha gått opp til sammen 9 kg i vekt under kurene. Han har benektet bivirkninger, med unntak av noe økt aggresjon da han tok litt ekstra Stanasalol mot slutten av den siste perioden.

Somatisk helse: Han opplyser å ha vært somatisk frisk, bortsett fra pollenallergi samt brudd i nesen i slutten av tenårene, ingen behandling. Ca. 20 år gammel ble han operert i nesen på privatklinikk med avmeisling av brusk, slik at neseryggen, som tidligere hadde vært krum, nå ble rett.

Psykiatrisk sykehistorie: Observanden har ikke hatt kontakt med eller følt behov for kontakt med psykisk helsevesen før pågripelse i aktuelle sak. Han har enkelte ganger forskjøvet døgnrytmen i forbindelse med arbeid og har da brukt sovemedisin (Zopiklon) kortvarig for å normalisere rytmen. Han har også brukt sovemedisin i forbindelse med reising. Ut over dette har han ikke hatt søvnproblemer. Han har aldri opplevd symptomer som angst, depresjon, selvmordstanker. Han benekter å ha hørt stemmer, sett syner, hatt uforklarlige luktopplevelser eller hatt følelse av insekter eller kryp på kroppen. Videre benekter han å ha følt noen form fortankeoverføring, tankeavlytting, tankekringkasting, tankelesningsevne eller annen form for påvirkning av tenkning og resoneringsevne. Han har også benektet forekomst av underlige ideer. Under aktuelle varetekt har han hatt kontakt med psykiater og psykolog. Dette refereres annet sted.


17.4. Fengslingsmøte 06.02.12

Den 06.02.12 var det berammet fengslingsmøte av observanden. På dette tidspunkt ønsket observanden ikke å samarbeide med de sakkyndige. Det ble derfor besluttet at sakkyndig Tørrissen skulle be Oslo Tingrett om å bli akkreditert på tilhørerplass, for å kunne danne seg et inntrykk av ham. Det kom ingen innvendinger fra partene. Fengslingsmøtet startet kl. 12.30, og observanden ble ført inn i rettssalen. Han stoppet opp og hilste med høyre hånd, i det som av pressen ble beskrevet som en høyreekstrem hilsen. Han satte seg mellom to av sine forsvarere. Fengslingsmøte forløp som forventet. Han fikk anledning til å snakke og holdt en kort tale. Han har til de sakkyndige senere forklart at han holdt denne til sine tilhengere og ikke til salen. Det korte fengslingsmøte gå ellers ikke grunnlag for konklusjoner om observandens psykiske helse.


17.5. Sakkyndig Tørrissens samtale 17.02.12

Samtale finner sted på Ila fengsel og forvaringsanstalt 17.02.12. Observanden er varslet om møtet på forhand. Han er iført håndjern, og det er to fengselsbetjenter til stede. Samtalen tas etter forhandsformidlet ønske fra observanden, opp på opptaksutstyr, og kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat. Samtalen varer i ca. 2 timer, inkludert samtale forut for lydopptak, ved pause og litt i etterkant. I tiden utenfor opptaket ble det ikke tatt opp emner som er berørte erklæringen. Han blir også kort orientert om min bakgrunn. Han blir innledningsvis informert om den rettspsykiatriske undersøkelsen, mandatet og de sakkyndiges rolle, og hvem som skal ha erklæringen.

Han blir spurt om å skrive under på samtykkeerklæring for utlevering av helseopplysninger fra Ila, DPS og fengselsledelse (psykiater Rosenqvists vurdering). Han skriver under på en slik erklæring mot slutten av samtalen.

Han orienteres om at de sakkyndige ikke har lest den forrige rapporten og at vi heller ikke kommer til å gjøre dette før vi har dannet oss et eget inntrykk gjennom samtaler og det forøvrige arbeidet. Han orienteres om at vi er kjent med konklusjonen og kjenner brudd- stykker av erklæringen, fordi det er umulig ikke å kjenne til noe av innholdet. Han informeres også om at undertegnede ikke har deltatt i den offentlige debatten.

Det vil ikke være mulig å skrive ut alle samtalene. Jeg har valgt å gjengi ordrett en del av dagens samtale, mens andre deler vil resymeres på vanlig måte. Følgende angir hvem som sier hva: 0=observand, S=Sakkyndig.

S: Jeg vil informere deg om at vi ikke har lest den forrige rapporten.

O: "Det er jo veldig imponerende at dere har klart å holde dere, jeg trodde ikke det var noen psykiatere i hele Norge som ikke hadde kommet med kommentar, for det er jo veldig fristende når det er en så viktig sak, så det er jo imponerende".

Undertegnede fortalte observanden om prosessen fra oppnevnelsen og om tanker vi hadde gjort oss, eksempelvis om bruk av informasjon i den andre erklæringen (dokumentutdrag) for å spare tid.

Jeg orienterer ham om at vi ønsket å ta egne dokumentutdrag, noe han sier er veldig bra fordi de andre har valgt en selektiv metode. Han orienteres om at vi kan ha noe likelydende dokumentutdrag, men at vi kan legge vekt på andre deler enn de forrige sakkyndige.

O: "Inntrykket mitt var jo at de har valgt ut helt spesifikt eh de få eller i hvert fall de kildene, som omtalte meg veldig negativt da, de hadde liksom klippet og limt i veldig stor grad. Det som er inntrykket mitt med tanke på den rapporten, er at de på et veldig tidlig tidspunkt avgjorde konklusjonen, de bestemte seg for en konklusjon, så har de i etterkant prøvd å bygge opp under den konklusjonen. Det er sann inntrykket mitt er når man leser den... at de har arbeidet."

Han informeres om at det skal gjennomføres en 4 ukers observasjon, men at samtalene kommer til å fortsette bade utenfor denne og i en slik observasjon. Undertegnede sier at det sannsynligvis ikke er nødvendig med 4 uker, men kortere.

Han informeres om at de sakkyndige har fordelt arbeidet mellom seg. Han informeres om at det han forteller oss skal vi resymere/sitere korrekt, men vurderingen av det er opp til sakkyndige. Han forstår dette og han ønsker å snakke en del om den andre erklæringen. Jeg åpner for dette, men på et senere tidspunkt.

Han fortelles om oppbygningen av en rettspsykiatrisk erklæringen og hvor langt vi er kommet i arbeidet, og hvordan vi tar ut bade avsnitt av de mer ekstreme tingene han sier og andre avsnitt som kan belyse hvordan han er.

Han spør om vi har lest kompendiet (Manifestet) og blir orientert om at Aspaas skulle sette seg inn i dette og ta dokumentutdrag. Det foreligger en rapport fra PST, som også skulle gjennomgås. Han var ikke kjent med at det forela en analyse fra PST, men sakkyndig går ut i fra at dette ikke er en klausulert opplysning. Han orienteres om at de sakkyndige vil prøve i så stor grad som mulig å lese manifestet.

Han orienteres videre om hvordan de neste ukene vil se ut i forhold til hva vi skal arbeide med (dokumentutdrag etc.). Og at u.t. har gjennomgått økonomidelen av saksdokumenter (dok 15).

I det følgende siteres en samtale, som er typisk for hvordan observanden samtaler. Samtalen er gjengitt nesten ordrett i det observanden sier, men noen få ting er utelatt. Sakkyndige spørsmål er resymert, fordi i en muntlig samtale kommer noen eksempler, som ikke er nødvendig å referere. Det viktige i vurderingen er ikke bare det han sier, men måten han sier det pa, og som naturligvis ikke fremkommer i en skriftlig erklæring. Det fremkommer noe i status presens, men de sakkyndige har valgt å skrive et eget avsnitt om dette.

O = Observanden S = Sakkyndig

O: "Du har fatt med deg at det som kommer frem i ligningsmyndighetene, det stemmer overhodet ikke med det ekte bildet da., at jeg tjente 4 millioner men at det ikke kommer frem av ligningen. Du er klar over det.

S: Jeg har utelukkende sett ligningspapiren.

O: Det sier ingenting.. Jeg hadde et nettverk av kontoer. Det kan politiet gi deg en oversikt over. De forrige sakkyndige... jeg forklarte dem grundig hvordan jeg tjente min første million nar jeg var 24 og 4 millioner senere. Hvordan det var lagt opp. På det tidspunkt visste jeg ikke om politiet ville få en oversikt over det, så jeg så ikke så mye om det. Men det har jo blitt bekreftet i ettertid at jeg tjente 4 millioner.

S: Det er et faktum at du har hatt transaksjoner på Nordnet og at det har vært en del større beløp til og fra. men til slutt var det et registrert tap på ca. 340.000.-

O: Det forteller fortsatt ingenting. For at jeg hadde over en million i kontanter og jeg har hatt flere millioner i kontanter... Man kan ikke ignorere det. Jeg brukte debetkort, som var linket til kontoer i Bahamas for å ta ut penger over flere år, og alle disse inntektskontoene... jeg solgte da disse pyntediplomene og erstatningstranscriptene i flere år. I den forbindelse hadde jeg også 7 ansatte. Det kom ikke frem i den andre rapporten. Men politiet har en fullstendig oversikt over dette. Og de kan bekrefte det ogsa. Det som var min plan, det som var utad var at det så darlig ut, men i realiteten så tjente jeg så 4 millioner.

S: Jeg forholder meg på en slik måte at det er din versjon av det. og hvis politiet kan bekrefte det så er det greit. Og hvis de ikke kan det far det være slik. De sakkyndige skal ikke bevise eller motbevise det og si for eksempel si at du tjente ikke 4 millioner...

O: Det er det som er interessant, for det er et av hovedargumentet til Husby og Sørheim, fordi de kaller det grandiose vrangforestillinger. De tror at jeg tror at jeg har vært kjempesuksessfull når det ikke stemmer. Og de har sagt at det stemmer ikke. Det største han ble var telefonselger. Mens politiet har bekreftet det.

S: I de avhørene jeg har sett hittil nevnes bade 4 millioner og at du skulle gi deg når du hadde tjent 30 millioner. Så er det nevnt en sum på 6 millioner, men je g har ikke sett at dette er bekreftet ennå. Kanskje det kommer i senere avhør.

O: De har bekreftet at de har lokalisert de kontoene. Så de har en oversikt over det.

S: Da skal je g sjekke hvilket avhør det e r og hvor politiet dokumenterer dette. Har registrert at du hadde en del kredittkort det siste aret. hvor det var brukt en del av denne.

O: Jeg har brukt det meste... Har du sett filmen ennå. Den 12 minutters filmen? Den resymerer egentlig kompendiet.

S: Vi har ikke fatt full oversikt ennå.

O: Bare så du er klar over det. Jeg kapitulerte den 22. Jeg hadde en samtale med XXXXX også (leder på å avd XXXXX Ila). Jeg har aldri oppført meg truende på andre, bortsett fra det "vindu" på tre timer den 22. Jeg er høflig og hyggelig mot alle. Bare slik at du er klar over det. Det bilde som er bygget opp i media at jeg er et psykotisk monster, som spiser babyer til frokost (ler litt her, men vurderes adekvat, selvironisk), er bare tull og du trenger ikke være engstelig for meg. Jeg ser frem til å samarbeide. Det er i min interesse at det kommer frem.

S: Hvordan har det endret seg etter at du kom ut av isolasjon og fikk tilgang til media. Hvordan er du blitt påvirket av dette?

O: Man blir jo påvirket, fordi at... Jeg mente ikke å avbryte deg...

S: Ved fengslingsmøtet den 060212 var det referert i media at du skulle fremstille deg på en annen måte bare fordi je g var tilstede i rettssalen.

O: Det tenkte jeg ikke på i det hele tatt. Jeg var meg selv. Hvis du kjenner meg, så var det bare et skuespill det som foregikk i rettssalen. Det jeg sier er en formalitet. Jeg snakker til en bitte liten gruppe mennesker, noen få tusen i Europa, men det kan jo bli flere da, og jeg vet jo at det er en virkelighetsbeskrivelse som er helt fremmed for de fleste. Men det er et show... Jeg spiller min rolle. Så hvis jeg sier at jeg forventer å få krigskorset med tre sverd, så vet jeg at jeg selvfølgelig ikke får det. Og nar jeg sier at jeg forventer å bli løslatt umiddelbart, så vet jeg jo at det ikke er en realitet. Jeg kjører bare det løpet da som jeg har planlagt hele tiden.

S: Men hvorfor ikke bare være deg selv?

O: På en måte er jeg meg selv, fordi jeg representerer et helt annet verdensbilde, som ikke har vært kjent siden annen verdenskrig. Og det finnes selvfølgelig i Japan og Sør Korea. Mye av den ideologien jeg star for er normal i Japan og Sør Korea, for det er kulturpolitikk, men i et marxistisk samfunn så er det så fremmed så det kan bli.

S: Vi skal ikke gå så langt innpa det, men det du sier er et marxistisk samfunn, e r jo mer et sosialdemokratisk samfunn, slik de fleste vil se det.

O: Jeg kan godt si et sosialdemokratisk samfunn. Jeg kan skille mellom de to. Men når jeg sier kulturmarxistisk så er det for å provosere, men jeg refererer til et sosialdemokratisk samfunn hvor primæraspektene er fra marxisme, som likestilling mellom kjønnene... Det er i den sammenhengen da. Det er på en måte en hersketeknikk da. På venstresiden bruker de slik teknikk og kaller gjerne andre for mørkemenn da, og vi bruker det mot venstresiden.

O: Er du kjent med de 7 spørsmålene jeg stilte til de forrige sakkyndige.

S: Nei. men du kan stille de.

O: Det som er viktig er at nar en så stor sak, som 22/7 skjer i et land, så er det umulig ikke å bli beveget emosjonelt av det. Det er det første terrorangrepet av en slik dimensjon, bortsett fra noen mindre ting. Psykiatristanden har ikke noe erfaring med politiske motiverte voldsmenn, og det er et stort problem, at de ikke har hatt dette på studiet. De vet ikke hvordan militante nasjonalister tenker, eller hvordan militante islamister tenker eller for så vidt militante marxister tenker. Det er en avsondret verden, som jeg tror de færreste psykiaterne har noe kjennskap til. Det er en så fremmed verden, og det er ikke noen eksperter på området og dere har ikke lært om det på skolen heller, jeg vet ikke om det er noe tilleggskurs på det heller. Kanskje du kan fortelle meg om det.

S: Ikke på dette området nei, men vi følger med på dette, men mer i vanlig forstand. Det er ikke vårt fagområde. Vi skal svare på mandatet, som omhandler § 44 og/eller 56 c. Er du syk (har en alvorlig sinnslidelse eller ikke). Bevisstløshet, psykisk utviklingshemmet (mild/alvorlig), andre lidelser.

O: Men det er litt rart da at det blir oppnevnt to psykiatere, og ikke en psykiater og en psykolog. Det har jo vært en debatt om det i media. Du tenger ikke å svare på det da. En annen ting er jo at de største svakhetene ved psykiatrien er forholdet til religion og ideologi, det er for eksempel en person som heter Paul Ray i Storbritannia, fikk en apenbaring fra gud, som mange kristen far, så var det en psykiater som så at han var gal da, som mente det...

Og det samme kan man si om prester i Norge ogsa. Hadde det vært opp til psykiatristanden, sä hadde de alle vært innlagt i galehus, fordi det er et kall fra Gud, så det er et stort problem. Psykiatrien har et stort problem med religion og ideologi, for det finnes mange syke ideologier eller ekstreme ideologier, mange er ikke kjent med det. Og for eksempel Bushido kodeksen, som kommer fra Japan, hvordan en kan manipulere sinnet sitt for å oppnå dødsforakt. Da har man dette systemet, fra Japan, og så har man det tyske systemet brukt under krigen, det med Valhall og martyrene. Islam har en annen versjon, som gar på det å be 5 ganger per dag, for å bli en fryktløs kriger da. Og i tillegg sä har de et belønningssystem som gjør at de får sex med 72 jomfruer, hvis de dør, men jeg har valgt helt bevisst en Bushido kodeks som er en blanding mellom Bushido og den kristne versjonen, som gar på å manipulere sitt eget sinn som gar på å fortrenge frykt, og problemet da er at man fortrenger ikke bare frykt, men ogsä andre følelser, og det er grunnen til at jeg virker av-emosjonalisert.

Men jeg hadde ikke klart å overleve uten da. Det er viktig at du forstår hva det går ut på, og det beskrives i et nylig avhør.

S: Det vil vi lese. nar det b lir tilgjengelig.

O: Det er viktig at dere ikke undervurderer kunnskapen om mentaliteten til spesielt A. Qaida eller islamsk militante, som har vært inspirasjonskilden min og som har vært inspirasjonskilden til de jeg har knyttet meg til. De få individene.

Sakkyndig forteller observanden om noe kjennskap til religiøse sekter og hvordan jeg ser på dem. Videre at jeg har litt allmennkunnskap omkring politisk ekstreme miljøer, men er ingen ekspert på dette. Og det at sakkyndige har satt seg inn i noen miljøer, blant annet søkt og fatt internettadresser (blaat.net), document.no, Gates of Vienna m.m. Det finnes utrolig mye på nett og det vil være umulig å sette seg inn i alt det. Det er heller ikke vårt fagomrade og vi har ikke mandat i forhold til politikk.

O: Det er jo nesten umulig å skille det. Hvis man prøver å totalt isolere det fra det ideologiske, er det helt umulig. Hvis man er en politisk motivert voldsmann, kan man ikke isolere det ideologiske, selv om man kan unnlate å ta det med i en rapport.

S: Det blir vel å behandle det noe likt. altså religiøs ekstremisme versus politisk ekstremisme. Det skal mye til å behandle det som sykdom, og jeg er forsiktig i mine antydninger.

Han orienteres om formøte med Dikemark. Og at vi kommer til å ikke se til den gamle rapporten for å få anamnese m.m. Aspaas kommer til å ta opp anamnese. Jeg kommer til å utføre de psykometriske testene. Noen selvutfyllingsskjema og noen intervjuer, som jeg skal gjennomføre. Ogsa vil vi supplere hverandre.

Observanden ønsker å samarbeide om testene. Han forteller om sitt samarbeid med helsetjenesten på Ila og DPS-Bærum. Han gir samtykke til innhenting av helseopplysninger.

Det samtales også om inntak av steroider, og observanden sier han har tatt det i prestasjonsfremmende hensikt, og han er kjent med at det kan ha bivirkninger i form av depresjon, aggressivitet m.m., men observanden har ikke hatt noen bivirkninger av dette de 3 gangene han har brukt dette.

Samtalen dreier seg over mot svakheten ved de rettspsykiatriske undersøkelsen, som ikke blir tapet. Han mener at det er mye spesielt i terminologien, som er viktig tapes. Man kan ikke huske alt som blir sagt.

Han er interessert i at vi har lange samtaler, slik at vi fort blir ferdige med undersøkelsene.

Han vil lese og forberede seg til rettssaken. Jeg understreker at vi ønsker å samarbeide om alle aspekter i den fasen vi gar inn i, men at vi må få tid til å gjøre det vi skal.

O (resymé): Hovedgrunnen til at jeg ikke vil snakke med dere var ikke som oppgitt at jeg var redd for lekkasjer, men litt mer taktikk bak. Jeg så på den første rapporten som en katastrofe og at den var så aggressiv. Den vakte ikke sä stor tillit da. Det var mange som var skeptiske til den, og jeg tenkte at hvis det bare var den rapporten, ville det være lett å latterliggjøre den og tilbakevise den ved at jeg snakker og viser hvem jeg varda, men det jeg var livredd for, var at jeg møtte to psykiatere, som kanskje av ideologiske grunner eller andre grunner ville skrive nøyaktig samme rapport. Hvis jeg da hadde hatt to like rapporter, ville jeg ikke hatt noe sjanser til å rettferdiggjøre noe annet da. Men så lenge samtalene dokumenteres, så kan jo det vi snakker om etterprøves. Men nå som det tas opp på band, så er det lettere å akseptere, og hvis det brukes slik begge parter forutsetter det, så er det greit.

Jeg star for alle meningene mine, og de er veldig radikale. Og så lenge det som skrives ikke er fri diktning, slik som Husby og Sørheim, så går det bra. De har jo sagt at jeg skulle ønske å være konge i Norge, og det er jo grove løgner og pastander som de har kommet med.

S: Men det står jo noe i den retning i Manifestet.

O: Jo vi vurderer monarkiet, det er jo noe vi har diskutert, sä har jo de vridd det til at jeg ønsket å bli konge eller hersker i Europa, i tillegg til 100 andre tilsvarende løgner da. Det stemmer ikke.

S: Jeg har lagt merke til at du kommer med korreksjoner i avhør. Så far je g se på helheten.

Han bes fylle inn selvutfyllingsskjemaer(SCL-90, AQ/RAADS) og blir orientert om hvordan dette foregår og hva dette går ut på.

O: Det er veldig vanskelig å besvare, fordi en som bruker spesielle teknikker (Bushido) for å fortrenge følelsene sine. Jeg kunne jo bare la være å meditere noen uker, så ville det emosjonelle spekteret mitt endret seg. Men det vil jeg ikke.

I resten av samtalen kommer vi inn på personlighet og hva dette betyr. Han er opptatt av at den kulturelle avemosjonaliseringen ikke er en diagnose, men et ideal for ham. Og at det ikke kan settes en diagnose pä ham med manglende emosjoner, fordi dette er en villet handling. Han har ikke vært voldelig før det vinduet på 3 timer 22.07.11. Han har ikke skadet en flue en gang før dette.

Psykiatrisk status presens ved sakkyndig Tørrissen beskrives i eget underpunkt.


17.6. Sakkyndig Aspaas samtale 18.02.12

Samtale finner sted på ila fengsel og forvaringsanstalt 18.02.12. Observanden er varslet om møtet på forhand. Han er iført håndjern, og det er to fengselsbetjenter til stede. Samtalen tas etter forhåndsformidlet ønske fra observanden, opp på opptaksutstyr, og en kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat. Samtalen varer ca. 2 %time, inkl. pause.

Innledningsvis informeres observanden om hensikten med samtalen og om den sakkyndiges rolle, herunder at referat av samtalen vil inngå i den erklæring som vil bli sendt retten, politi/statsadvokat, forvarer og den rettsmedisinske kommisjon.

Observanden uttrykker at den sakkyndige ikke trenger å frykte ham. Han har aldri vært voldelig, ut over et «vindu» på tre timer. Grunnen til at han har bedt om at det gjøres lydopptak av samtalen, er at han mener de tidligere sakkyndige har skrevet usannheter i sin rapport. De har startet med konklusjonen, og så har de bygget opp rundt den, mener han.

Han mener at det burde vært oppnevnt en psykiater og en psykolog, og sakkyndige med kompetanse på «ideologisk motiverte voldsmenn», slik det skal finnes i enkelte andre land. Slik kunnskap er nødvendig for å forsta ham. "Det politiske er en del av meg".

Han forteller deretter om mentale teknikker som brukes av så vel militante islamister og nasjonalister, for å fortrenge følelser, særlig frykt, slik at man skal bli i stand til å gjennomføre voldelige aksjoner. Når man bruker disse teknikker, får det konsekvenser for hele spekteret av følelser, og man blir «avemosjonalisert».

Det finnes ulike mentale teknikker. Observanden bruker den sakalte Bushidokodeksen, som har eksister i Japan i 1000 ar, og som er blitt brukt av krigere, også under 2. verdenskrig, for å oppnå dødsforakt. Observanden har brukt metoden i to år eller mer, og han bruker den fortsatt «for å hamre vekk frykt... vedlikeholde mentale skjold». Men det har altså den bivirkning at det påvirker hele spekteret av emosjoner.

Noe av innholdet i hans mentale trening er sanger som passer til formalet, bl.a. «Ode to å dying people» av «den svenske, patriotiske artisten Saga», samt en sang av norske Helene Bøksle. Dette er i utgangspunktet ikke politiske sanger, men innholdet spiller på historie og norrøne referanser. Den mentale beskyttelse han oppnår må ikke forveksles med sosiopati, som er en medfødt defekt, i motsetning til avemosjonalisering, som er oppnådd gjennom de teknikker han beskriver. Teknikken er sentral for å forstå observanden og hvordan han kunne gjøre det han har gjort.

«Det jeg gjorde strider mot menneskelig natur, uten teknikkene ville man ikke kunne gjennomføre».

Man spør om han er redd for å bryte sammen, og han bekrefter dette, men legger til at han aldri har brutt sammen tidligere. Han ser ikke bort fra at han kan komme til å ta inn over seg all den smerte og lidelse han har forårsaket, og de mentale teknikkene skal beskytte mot dette. Han nevner eksempler på metoder som brukes av muslimer, herunder Al-Qaida, og hvor de bruker Koranen og bønn fem ganger om dagen fora undertrykke frykt.

Han har lært om teknikkene i bøker og på Wikipedia. Det fantes også en nordisk versjon brukt av vikinger, men denne er lite dokumentert. Han hørte om de mentale teknikkene første gang av en serber.

Man spør ham mer om sangene han har brukt under mental trening og om Helen. Bøksle. Han sier at hun ikke er direkte politisk, og han finner intet skjult budskap i tekstene, men Bøksle og andre appellerer til nasjonalister, selv om tekstene ikke er direkte politiske.

Man spør om hvordan han har det nå. Han angir at han «har det bra», men de første ukene etter pågripelse merket han en reaksjon på at han hadde bråsluttet med steroider. Det var også litt vanskelig å venne seg til den passivisering som fengselsopphold medfører, men det ble bedre etter at han fikk tilgang på medier, filmer etc. Han får mye brev, både hatbrev og støtteerklæringer, dessuten henvendelser som ville at han skulle omvende seg. Etter hvert mottar han nesten bare støtteerklæringer fra ideologiske støttespillere i Norge og andre land so. Sverige, Tyskland, Russland, Storbritannia. Han svarer på henvendelsene så langt han klarer, men omfanget er større enn han kan håndtere.

Han har ikke kontakt med familie og venner, da han ikke ser det som hensiktsmessig å ha kontakt med mennesker som ser på ham som et monster. Han antar også at det er noen som kunne tenke seg å kontakte ham, men som avstår, fordi det å ha kontakt med ham ville ødelegge karrierene deres, og han har forståelse for det. Han savner familie og venner, men det er uproblematisk, og han har vært forberedt på det.

Han vet også at det er folk som vil drepe ham, og han skal ha mottatt to konkrete drapstrusler. Han gjetter også på at ca. 10 av de berørte kunne tenke seg å drepe ham. Dessuten antar han at marxister og muslimer kunne tenke seg å drepe ham. Han har ingen dødsfrykt, og det er meditasjonen som hjelper ham til å unnga dette.

Han forteller om fengslingsmøte i retten, at han spilte et skuespill og at hans uttalelser om at han burde få krigskorset med tre sverd og burde løslates, ikke var ment alvorlig. Hans radikale ytringer er myntet på noen få, mens de fleste ikke skjønner det. Han sammenligner seg med folk som Mullah Krekar, som snakker til en liten gruppe nar de er i retten, «de shower». Observandens målgruppe for sine ytringer er nasjonalister som han ønsker å påvirke til å bli «militante nasjonalister». «Jeg er en opportunist og bruker media».

Man spør om han også bruker den aktuelle samtalesituasjonen bevisst. Han benekter dette.

Den sakkyndige ber ham om å fortelle om sin bakgrunn. Han forteller fritt om fars og mors familiebakgrunn, om sine søsken og om sin egen oppvekst fram til slutten av tenårene. Detaljer om dette er inntatt i avsnittet «anamnese», annet sted i erklæringen. Han ser på oppveksten som grei. Han var flink på skolen, og familien hadde økonomi i overkant av gjennomsnittet. Han hadde ressurspersoner rundt seg; mor, søster, mors kjæreste som han hadde et godt forhold til, venners foreldre. Oppveksten var imidlertid kjennetegnet av «mangel på disiplin» i hjemmet. Han antar det skyldtes at han vokste opp uten far og at «kvinner ikke har biologiske forutsetninger for å disiplinere barn». Det positive med den frihet han fikk er at han ble uavhengig og kreativ. Ulemper er at han brukte lang tid på å bli strukturert.

Først etter pågripelse i aktuelle sak har observanden fatt vite at moren tidlig på 80- tallet kontaktet helsevesenet pga problemer med å ta seg av barna alene. Han har ingen erindring om den kontakt med «evalueringshjem» som dette utløste.

Om bruddet med far, forteller han at dette skjedde da far skilte seg fra sin nye kone, XXXXX som hadde vært en sosial drivkraft for faren. Faren brøt også kontakt med sine tre barn fra første ekteskap på samme tid, og det gjorde at observanden ikke tok situasjonen særlig tungt. Dessuten hadde han god kontakt med XXXXX, mors kjæreste. Forut for bruddet med far hadde faren blitt svært sint, fordi observanden hadde sendt gaver som var ment å være spøkefulle, mens far ble rasende. Bl.a. hadde observanden sendt tre hundematskåler i gave til jul, en med hundens navn, en med fars navn og en med XXXXX navn. I dag synes observanden at det var uakseptabelt av ham. [utelates].

Han angir å ha hatt mye omgang med venner i barnehage og på skolen. Han nevner spesielt vennskapet med den pakistanske Arsalan som «hadde innvirkning på mitt verdenssyn». Norske menn er feminiserte, passive og konfliktsky, mens minoritetsungdom er lært opp til å være stolte av sin kultur og sin religion. De har i motsetning til nordmenn sans for «alfahanner», noe også observanden har vært tiltrukket av, dvs. han er ikke redd for å si hva han står for, selv om det er kontroversielt. På skolen blir man lært opp til å ikke være stolt av forfedrene, som framstilles som storbønder som voldtok tjenestejentene, korsfarere som undertrykket muslimer etc. Arsalan foraktet norske verdier og kultur. Dette trigget observandens interesse for å lære om norske verdier og historie, og førte til at han «omfavnet kulturkonservative verdier».

I utgangspunktet hadde observanden vært «eksemplarisk» på skolen. Da han ble venn med XXXXX ble han trukket inn i hip-hop miljøet, og sammen med noen andre kamerater dannet de en klikk fra 7. klasse. De dominerte miljøet på skolen på en negativ måte, hadde antiautoritære holdninger og brakte i klassen. Han drev en del med tagging på den tiden og ble tatt to ganger av politiet. Han var ikke med i Boot. Boys miljøet, men dro på konserter på Blitz-huset. Etter hvert begynte kameratene hans med hasj og marihuana, noe observanden tok avstand fra. XXXXX ble kriminell og voldelig en periode. Det endte med at observanden ble frosset ut av miljøet. Han oppsøkte da gamle kamerater, normale/vanlige folk som ikke hadde spesielle negative holdninger og som var flinke på skolen, og dette var hans omgangskrets på videregående skole.

Han hørte om og var også vitne til, en rekke episoder hvor muslimske ungdomsgjenger ranet og banket opp norsk ungdom, kalt «poteter», og voldtok norske jenter, «potethorer». Han reagerte sterkt på at muslimske gjenger fikk holde på fritt, mens politiet «dekonstruerte» Boot-Boys miljøet.

Under omtale av sin bakgrunn uttaler observanden at det er to forhold som er spesielt viktige for å forstå han utvikling, nemlig hans dragning mot de verdier som alfahannene står for, samt negative opplevelser med muslimske ungdomsgjenger. Som reaksjon på negative møter med muslimske miljøer, meldte han seg inn i FPU i 9. klasse. Mot slutten av samtalen spør man om hans kroppslige helse. Han angir å ha vært frisk, bortsett fra ting som forkjølelser og influensa. Han har aldri hatt besvimelser eller anfall av noe slag. Han ble påført brudd i nesen i slutten av tenårene da han ble angrepet av en muslimsk gjeng. Nesen ble imidlertid ikke deformert eller skjev på noen måte. Noe senere fikk han operert nesen på en privatklinikk. Det ble meislet bort brusk, slik at nesen ble rett, i stedet for krum som tidligere. Han var fornøyd med resultatet, men fra ca. 2005 har han vært lite opptatt av utseendet sitt.

I tilslutning til samtale om kroppslig helse spør man om han vil samtykke til computerrøntgen av hjernen og EEG undersøkelse. Han svarer at han ser på det som en fornærmelse og en insinuasjon om at hans ideologiske prinsipper skyldes en hjerneskade. Han har aldri hørt om at militante islamister blir gjenstand for denne type undersøkelser. Han sammenligner forespørselen om billeddiagnostikkmed det å skulle avkreve samme undersøkelse av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter for å se etter skader, siden de har tillatt innvandring av muslimer til landet. Han legger til at det var ment som en spøk.

Man spør ham avslutningsvis om hvordan han oppfatter samtalen. Han svarer at det gär greit. Han ønsker å understreke at det er særlig to av de berørte temaer som er viktige for å forsta ham. Det ene er at han tidlig ble opptatt av æreskodeks og tiltrukket av «alfahanner», dvs. gutter som star for noe og er uredde. Det andre er de gjentatte opplevelser av vold og aggresjon utført av muslimske gjenger, og myndighetenes manglende reaksjoner på dette.

Psykisk status presens er referert under senere samtale.


17.7. Sakkyndig Tørrissens samtale 20.02.12

Samtale finner sted på Ila fengsel og forvaringsanstalt 20.02.12 under samme betingelser som første samtale. Samtalens varighet er innpa 3 timer. Observanden er varslet om møtet på forhand. Han er iført håndjern, og det er to fengselsbetjenter til stede. Samtalen tas opp på opptaksutstyr. Kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat.

Observanden orienterer om at han har hatt samtaler med DPS-Bærum og tatt en test som heter MMPI. Han vil at de sakkyndige skal ha tilgang til denne. Innledningsvis blir det snakket om WAIS-IV (Evnetest).

Observanden angir følgende:

O: Den eneste problemstillingen er jo at normalt sett så får folk lov til å forberede seg ved å gjøre internettsimuleringer, i mitt tilfelle har jeg ikke anledning til det, og da star jeg ikke på samme utgangspunkt som andre.

Når det er et universelt testsystem, som man kan trene seg opp i og forberede seg på, så vil jeg også ha en mulighet til dette, og hvis jeg får det så kan jeg være med på en test.

S: Men det er slik at en ikke skal forberede seg på dette.

O: Men alle gjør jo det, eller de fleste gjør det (etter at sakkyndig prøver å si at det er uvanlig), og årsaken til at folk trener er jo at de er konkurransepreget, men det finnes kanskje noen idealister som ikke gjør det. Men jeg tror at over halvparten er konkurransepreget.

S: Hvem er det som blir testet på denne måten.

O: Sa lenge det er universell test, og de fleste forbereder seg, og jeg ikke kan det, så vil ikke jeg det. Min test vil kunne sammenlignes med andre og det vil jeg ikke. Media vil komme til å bruke dette, hvis det lekkes.

S: La oss si at du ligger i normalomradet rundt 100 +...

O: Jeg tror jeg ligger høyere enn det. Jeg har tatt en test tidligere. Det var en online test. Da fikk jeg 130. Jeg forberedte meg nok på den.

Når det gjelder MR-undersøkelse og EEG-undersøkelse sier observanden følgende.

O: Bakgrunnen er at man da insinuerer at man har en hjerneskade. Uansett hva slags politisk motiverte voldsmenn, så vil jeg tro at 100 % ville ha nektet. Det er ikke en tradisjon for det. Og alle ville ha oppfattet det som en grov fornærmelse. Det er ikke tradisjon for å gjøre det, jeg har aldri hørt om at det er blitt gjort, hvis en islamist, jihadist, har jeg aldri hørt om det. Sann sett ser jeg på det som en ganske rasistisk handling. En psykisk evaluering og MR har aldri blitt prakket på asiatiske og afrikanske voldsmenn, det er kun når det er snakk om europeere det blir det. Det er rasistisk. For eksempel de 3 al-Qaida medlemmene, som ble tatt i Norge i fjor, ble ikke undersøkt, heller ikke andre i samme kategori er det. Grunnlaget for det er at vestlig styresmakter har stor forståelse for asiaters og afrikaneres kamp, så de forstår kampen deres i veldig stor grad, derfor er det ikke krav om det, men hos militante nasjonalister så har linjen vært etter 2. verdenskrig, så er ikke kampen anerkjent, men i stor grad sykeliggjør dem. Og jeg vil ikke være med på det.

S: Hva så Husby og Sørheim om dette da? Var det fo ra utelukke sykdom? Koblet de det m ed politikk.

O (resymé): Husby og Sørheim så at man ville se etter eventuelle hodeskader, eller at det bare skulle ekskludere dette, og de koblet det ikke opp mot politikk. De så jo ikke det. Men det kan jo umulig tolkes annerledes, men de kom med et krav....

S: Var det et krav?

O: Nei det var et ønske, jeg feilformulerte meg. Jeg vet forskjellen på et krav og et ønske. Det har vært mange politisk motivert voldsepisoder, og ingen har blitt stilt ovenfor dette. For meg er det apenbart hvorfor 22.7. ble gjennomført. Det var ikke at jeg fikk en murstein i hodet som 5 åring.

S: MR er ønskelig med bakgrunn i utelukkelse av sykdom.

O: Hvorfor ble ikke det ønske til Arfan Bhatti, Mulla Krekar m.fl. Hvorfor kun ønske ovenfor militante nasjonalister om å få det?

S: Hva med EEG? Har det vært tatt opp med deg? Han forklares hva EEG og MR kan gi svarpa. Epilepsi, frontale skader m.m.

O: Jeg ønsker ikke å legitimere den fornærmelsen.

Han leverer tilbake spørreskjemaene SCL-90 og dette gjennomgås kort.

Så gjennomgås søvnrytmen hans. Han legger seg mellom kl. 22-24 og star opp kl. 07.00. Han sover godt og lever regelmessig under fengselets rutiner. Hvis han har jobbet bra en periode, kan han sove litt lenger, eller hvis han har vært i avhør i 12 timer, så kan han sove litt lenger. Han "belønner seg selv" med å sove litt mer. Det er kun få anledninger han ber om å få sove mer. Han har en god og normal søvnrytme. Han sover godt. Ikke mareritt. Han drømmer litt, men slik han ser på det så er det normale drømmer. Rett etter 22/7 drømte han litt mer rart. Drømte om DELTA, men ikke mareritt.

På Utøya spurte du i avhør om du ble henrettet eller torturert na.

Han sier at det var etter pågripelsen. Da så han på vei opp til andre etasje, at hvis dere skal henrette meg, så kan dere likesa godt gjøre det her. Det er som et retorisk spill da. Ikke at han nødvendigvis trodde det, men i en litt mer defensiv tilstand. Jeg var jo i sjokktilstand under hele Utøya-oppholdet. Man merker på det avhøret at det tar tid å komme nedpå. Jeg er opprømt og det tar litt tid.

Var du i en sjokktilstand?

Ja, på en måte, med at overlevelseinstinktet mitt kom inn i fight modus, mens de andre var i flight modus. Han var i alarmberedskap under hele fasen. Han var ikke i refleksjon (omtales som refleksjonshjernen, som var på en måte utkoblet).

Det kan hende at det var maksimal lynsjestemning og at jeg var strategisk og defensiv.

Men var du strategisk da, eller h ar du tenkt dette i etterkant (modifisert forklaringen)? Om de ville henrette ham. Han så jo dem tidlig.

Han tok først en avgjørelse om at han ikke skulle gjøre motstand. Han hadde ikke rustning på seg, men var på vei til å gjøre det. Han hadde ikke intensjon om å angripe norsk politi. Det var viktig å ikke angripe politiet.

Han forteller om alternative operasjoner, med sakalte bonusoperasjoner. Sjokkangrep med bilbombe i Regjeringskvartalet, Arbeiderpartiets kontorer og Slottet, men selvfølgelig ikke når kongefamilien var der, fordi jeg er rojalist. Slottet er representasjonsbolig av og til for andre, for eksempel Arafat.

Jeg har skyldfølelse overfor at jeg ikke klarte dette (plan A).

Hva med skyldfølelse ovenfor familie, andre m.m.

Nei, jeg har ikke skyldfølelse overfor det jeg gjør, men av og til skyldfølelse for eksempel når jeg har hatt fylleangst. Skyldfølelsen kommer fordi jeg har sagt noe dumt da. Og han har dårlig samvittighet ovenfor venner, som han har ignorert i denne fasen. Han forteller om sine venner og hvem han anser som venner XXXXX

Han trakk seg unna allerede fra 2002, fordi han ikke ville belaste dem med det som ville komme.

Han forteller at en del vil være uenig i Utøya-aksjonen. Det var mange unge der. Han hadde trodd at langt flere skulle være over 18 år. Det sjokkerte meg at det var så unge som var på indoktrineringsleir. Det var et problem at jeg ikke klarte å skille på alder, for eksempel de som stod med ryggen til. Til tross for det hoppet jeg over 2 personer, som så veldig unge ut.

Jeg var i alarmmodus (fight and flight), og refleksjonshjernen fungerte ikke. Jeg manglet etterretning om målet. På grunn av vanskeligheter med å få laget nok eksplosiver, som var stoppet av myndighetene. Alternativet ble skytevåpen, som er mer brutalt. De fleste militante vil velge eksplosiver, inkludert meg. Hadde jeg ikke kommet på etterskudd, så hadde bomben gatt av nar det var flere tilstede. Intensjonen var å slå til kl. 1000 og utenom fellesferien.

Han setter krav til at vi leser hele kompendiet, fordi vi skal forstå hvorfor han gjorde det. Dette med bakgrunn i at Husby og Sørheim ikke hadde lagt vekt på det, fordi de hadde samtaler med ham, og ergo var det ikke så viktig.

Han mener at det er viktig å forsta politisk motiverte voldsmenn, og dette forklares i kompendiet. Han hadde mange tanker om mal, men flere var urealistisk mal, slik som slottet. Han forteller om planer om hvor han skulle kjøre inn i slottsparken og inn til slottet med bil (PST-logo, blålys m.m.) og ta seg derifra med minimotorsykkel. Han var overrasket over at han i det hele tatt overlevde regjeringskvartalet, han regnet med at det var bare 5 % overlevelsessjanse.

Han får så utlevert flere selvutfyllingsskjemaer (RAADS og AQ). Han får også HAD, (til tross for at det neppe vil gi noe). Han får også selvutfyllingsskjema på spilleavhengighet, med bakgrunn i at han har spilt noksa mye over en periode. Det blir litt feil, sier han, fordi han er prinsipielt imot gambling/pengespill. Det er vanedannende, og han kjenner mange som er tapt mye penger. Logisk er det slik at de fleste vil tape. Han har imidlertid spekulert med aksjer, men det er ikke det samme.

Hva med å spille "WOW" et år?

Det var en kontrollert avhengighet. Jeg kunne slutte, men valgte å spille videre. Hvis han hadde hatt tilgang på det nå, ville han ha spilt som en belønning. Det er som nar noen velger å reise året rundt eller spille golf. Jeg valgte å spille hardcore "WOW’.

Martyrdomsgave er et begrep, mer brukt hos islamister, som skal gjennomføre en operasjon, som man ikke antar å komme tilbake fra. Han kom i kontakt med militante nasjonalister i 2001.

Han kom i kontakt med en engelskmann, som var hans mentor (Richard Løvehjerte). Han ville på det tidspunktet starte en organisasjon for å arbeide frem malet.

Fra 2006 vurderte han konkrete mål. Han mistet det demokratiske håpet i 2001/2002 på grunn av trusselen fra islamister. Han har gått gjennom faser, radikalisering, kapitalisering, spill, kompendium og den operasjonelle fasen.

Observanden kan ikke beskrive om han på et tidspunkt endret seg vesentlig eller begynte å tenke annerledes. Han sier at hvis Norge hadde gjort noen strukturelle endringer og endret politikken slik de har gjort i Danmark, så ville han ikke ha gjort dette. Han har tenkt at han kanskje skulle hoppe av vognen. Han hadde ikke bestemt seg helt. Han har vurdert mange ganger å sette på seg skylapper, stifte en familie og flykte til Bærum vest, nar det ble for mange muslimer i Oslo, slik som mange andre.

Han forteller at han la om meditasjonen sin, for å fortrenge emosjoner og frykt, fordi han mente at det var nødvendig for å kunne gjennomføre operasjonen.

Det kommer en lengre sekvens om den rettspsykiatriske erklæringen, om krigsoppgjøret, om historie og hvordan psykiatrien har bidratt til å sykeliggjøre dissidenter, på lik linje med psykiatrien i for eksempel Sovjet. Han referer til artikler i media om politiske fanger, at psykiatrien har bidratt til fengslinger, og han referer en del navn.

Han lurer på hvorfor Husby og Sørheim lyver. Hvilket incentiv har de for det? Er det politisk motivert? Jeg vet ikke.

Han forteller at han i begynnelsen var ganske ekstrem. Han bestemte seg for å følge en mer teoretisk linje. Den slo feil. Folk forstod ikke hva han mente, slik at han matte modifisere seg. Han valgte en fundamentalistisk linje i begynnelsen. Jeg star for alt, det er ikke feil, men jeg valgte en radikal linje. Alt er riktig. Jeg star for det jeg har sagt. Jeg har laget et system, men det må ikke tolkes som noe annet enn et forslag. Hvis andre mener det ikke er realistisk, så er jeg klar over at det kan endres. Det er et teoretisk forslag. Knights Templar er en liten gruppe, som eksisterer, men vi arbeider alene.

Så kommer vi inn på uniformen. Det er kun et forslag. Det blir en veldig lang kamp, flere tiår, og da er det en plattform, som kan arbeides videre med. Han tok bildet lenge før operasjonen. Han ville selge et budskap, nemlig å rekruttere tilhengere. Det er en høyreversjon av en islamsk "flaggseremoni". Uniformen er et forslag, hvis andre militante nasjonalister synes det er tøv, så er det greit. Jeg gjorde dette som et forslag.

Det var 12 forskjellige utmerkelser, hvorfor presenterte du deg selv med alle utmerkelsene. dels i en frimurerkontekst, dels militær, dels egenkomponerte utmerkelser? Tenk deg ELLOS katalog, de selger klær, jeg solgte en pakke om ideologi. Det var et modellbilde for en person som gjør noe. Det er bare salg.

Noen vil si at du har et usedvanlig høyt selvbilde. Observanden bekrefter dette. For å kunne forstå det, må man kjenne til terrororganisasjoner. Al-Qaida lager filmer for å promotere sitt syn. Det er akkurat som jeg har laget en video, som er et sammendrag av kompendiet på 12 minutter. Du må kjenne til Taliban, som jeg er inspirert av, og jeg har kopiert dem (film, uniform). Uniformen er bare en europeisk tradisjon og ikke noe mer.

I den siste delen av denne samtalen går sakkyndig inn på hvordan han ser på storhetsideer, grandiositet, hvilke styrker og eventuelle svakheter observanden har. Han er sterk på logistikk. Videre nevner han Ata, celleleder fra 9/11 og Timoth. McVeigh (Oklahoma). Jeg er vel på deres niva. Han haper at det politiske dreier mer mot høyre og at samfunnet da vil se på hans angrep på en annen måte. Jeg tror at det kommer an på utviklingen i Norge og i Europa.

Det er noen som støtter meg, men kanskje ikke en så radikal operasjon. Han refererer til en undersøkelse som ble gjort etter 9/11. Denne viste at mange støttet 9/11. Det finnes også støttegrupper i Europa, som støtter ham. Jeg får støtteerklæringer fra forskjellige folk, som viser dette. Jeg vet ikke hvor mange som gjør det.

Hva med din egen makt i Europa? Tror du at du kan få en stor rolle.

Jeg har far mye blod på mine hender. Så jeg tror ikke det, men jeg kan få innflytelse ved at noen leser kompendiet og er enig og eventuelt gjør aksjoner, så vil jeg ha innflytelse. Samtidig så synes jeg det er trist.

Men du har jo gjort dette!

Ja, det har jeg. Jeg er avemosjonalisert på grunn av meditasjonen, og jeg vet ikke hva som skjer hvis jeg slutter å meditere. Jeg synes det er grusomt, men jeg føler at jeg matte gjøre dette av min overbevisning, slik som islamister gjør det de gjør.

I løpet av siste timen går sakkyndig gjennom en del temaer rundt hvordan han ser på seg selv rundt selvbilde, referert opp mot en del utsagn som er kommet i avhør m.m.

Dette er en del av SCID-II test omkring narcissisme og er referert under avsnitt om testing.


17.8. Sakkyndig Aspaas samtale 22.02.12

Samtale foregår på Ila fengsel og sikringsanstalt under samme betingelser som første samtale, varighet ca fire timer, med pause.

Observanden tar straks ordet, ønsker å legge til en del fra forrige samtale om miljøet han vanket i i 5./6. klasse. Sammen med flere kamerater, deriblant tidligere omtalte XXXXX dannet han en gjeng som kalte seg «Skøyen killers». De lagde «shakovåpen», gikk med panneband, hørte på hip-hop musikk og glorifiserte gangsterrapperes idealer og mentalitet, dvs. antiautoritære og negative holdninger. Gjengen var «kjipe mot andre», opptrådte dominerende og truende, men ikke direkte voldelig. Han tror dette miljøet la grunnlaget for senere gjengdannelse på ungdomsskolen.

Han redegjør for tilhold i hip-hop miljø fram til han ble presset ut av dette i 8.klasse. På denne tiden gjenopptok han kontakt med tidligere kamerater med borgerlige verdier og interesse for seriøst skolearbeid, og etter hvert fikk han venner med kulturkonservativtståsted. Dette tema er nærmere omtalt underavsnittet "anamnese" i annet sted i erklæringen.

Man ber ham redegjøre for sin utdannelse og yrkesbakgrunn, og han gir en detaljert beskrivelse som også er resymert under avsnittet «anamnese». Under hans redegjørelse for firma E-Commerce Group, som produserte falske diplomer og vitnemål, også kalt «pyntediplomer», spør man ham om han hadde skrupler.

Han svarer at han sjekket jussen, og virksomheten kunne ikke rammes juridisk i Norge, så lenge han ikke solgte til kunder i Norge og Europa. Inntektene var dessuten avgjørende for å finansiere 22. juli operasjonen. Man spør igjen om han hadde moralske skrupler, f.eks. som følge av at noen brukte dokumentene til å skaffe seg stillinger som de ikke var kompetente til, f.eks. i helsevesenet, og således kunne gjøre skade. Han svarer at han visste at det var galt og umoralsk, men at han gå blaffen i det, og han gjentar at virksomheten juridisk sett var lovlig utenfor Norge og Europa.

Hensikten med forretningsvirksomhet var å generere inntekter som kunne finansiere hans framtidige ideologiske virksomhet, «vie livet mitt til å endre Norge og Europa ideologisk».

Det overordnede målet hadde i utgangspunktet vært å tjene nok til å etablere en sakalt NGO (non governmental organisation) som kunne arbeide politisk, men han klarte ikke å tjene de 30 millionene han anså nødvendig til dette formål. Han måtte derfor velge et annet mål, nemlig utarbeidelse av «kompendiet», pluss politisk motivert vold. Selv om han ikke klarte å tjene nok til å etablere en NGO, var han stolt over å ha tjent ca 4 millioner kroner på 3-4 år, og dette utviklet selvbildet hans. Han legger til at han også er stolt over ha gjennomført 22. juli aksjonen. Han karakteriserer operasjonen som «barbarisk», men den er samtidig et resultat av hardt arbeid, og han er stolt «på et profesjonelt plan».

Etter å ha tjent penger som han kunne bruke til å finansiere sitt politiske mål, så han opp leiligheten han leide i Oslo, og for ikke å bruke opp mer av kapitalen enn nødvendig, flyttet han hjem til moren.

Han betalte henne de følgende år på eget initiativ, kr 3.500 i uken for kost og losji. Han ville på dette tidspunkt «unne seg» ett år med fulltids dataspill, hvilket han gjorde fra sommeren 2006 til sommeren 2007. Dette er nærmere omtalt annet sted. Det å spille karakteriserer han som «utrolig moro, men det tar for mye tid». Man spør om han anså seg som spilleavhengig, og han svarer at han var «kontrollert avhengig».

Man spør om han på noe tidspunkt hadde problemer med å skille mellom spill og virkelighet, og han svarer bestemt at han aldri hadde problemer med det og at det ikke var noe problem å holde spillet på avstand. Etter å ha trappet ned spillingen i 2007 startet han med å forberede operasjonen. Første fase var å skrive «kompendiet», deretter kom fasen med «operasjonell planlegging».

Han redegjør så på spørsmål fra den sakkyndige, om sitt forhold til kvinner og kjærester, om sitt forhold til nettspill, om psykisk helse og rus. Alt dette er resymert under «anamnese» annet sted i erklæringen.

På spørsmål om suicidalitet svarer han benektende, men med unntak av tanker han hadde om å ta livet av seg selv da han var på Utøya, «ønsker jeg å overleve dette, ta de lidelsene det medfører?»

På spørsmål utdyper han at han med lidelser mener latterliggjøring fra media og at folk hater ham, «men jeg synes ikke det er noe rart», samt at han har mistet familie, venner og frihet. «Men det var verd det, jeg er villig til å ta det offeret».

I siste del av samtalen tar den sakkyndige opp en del emner og ber ham redegjøre. Samtalen blir mer springende; i hovedsak fordi den sakkyndige stiller mer spørsmål og skifter tema. Først spør man om YouTube videoen han presenterte. Han forklarer at dette var en video på 12 minutter, som han laget selv. Det ble distribuert 22. juli en gang mellom kl 08 og kl 11. Den er utarbeidet som et slags slide-show med skrevet tekst, ledsaget av musikk som han har omtalt før (Saga, Bøksle). Den har fire deler:

1) Hvordan kulturmarxistene infiltrerte Europa etter den 2. verdenskrig.

2) Den islamistiske koloniseringen av Europa.

3) Beskrivelse av historiske europeiske helter

4) Beskrivelse av Knights Templar (KT.

Mot slutten er det bilder av observanden i hhv sivilt antrekk, i frimureruniform, i K. uniformen han selv har komponert, samt i kamputstyr. Videoen er laget etter modell av propagandavideoer som er sendt ut av andre organisasjoner, bl.a. Al-Qaida, like forut for aksjoner. Dette skal være en vanlig strategi for å nå gjennom med et politisk budskap.

Man spør ham om uniformen, om det var en risiko å ha denne liggende hjemme. Han bekrefter at det var en risiko han tok. Uniformer er viktige for høyreekstremister. Det finnes bare ett eksemplar av KT uniformen, nemlig hans egen. Uniformen og ordenene er ment som utkast, men han ønsker ikke å uttale seg om hva eventuelle andre personer vet om dette.

Man spør om tittelen «justiciar knight». Han sier at dette er en tittel han selv har laget, også dette et forslag fra hans side, og at den er sammensatt av ordene «lovens mann» og «ridder», altså «en ridder som har loven på sin side». Han legger til at det er lang tradisjon i revolusjonære organisasjoner for titler, og han nevner et eksempel fra Røde Armé Brigade.

Man spør ham om bakgrunnen for at han brukte tittelen «justiciar knight» da han presenterte seg 22. juli, herunder om det var lurt av ham å bruke en tittel som bare han selv kjente til. Han svarer at det var en feilkalkulasjon. Ideen var å markedsføre det han har beskrevet i kompendiet, i den hensikt å rekruttere og selge et budskap til mulige sympatisører. Men han innser i dag at han ikke burde ha nevnt det.

Han understreker imidlertid at de individene som han har beskrevet i KT virkelig eksisterer, uavhengig av om politiet har klart å identifisere dem eller ei. Han burde brukt andre ord om KT innledningsvis, sagt at det dreide seg om noen få individer som ønsket å knytte seg til KT’s identitet. Dette å knytte seg til KT innebar samtidig et behov for å etablere en avstand til nasjonalsosialister, da han er uenig med dem på en del områder. Han gjentar at det var en taktisk feil å betone KT så sterkt som han gjorde, mens han på den annen side tenker at «all oppmerksomhet er god oppmerksomhet».

Han angir at han i dag lett vil kunne bevise eksistensen av nettverket, men han vil ikke bidra til at andre personer pågripes. Han nevner at mediene har hanet og latterliggjort ham, men han sier at han ikke bryr seg om det i det hele tatt.

Man spør ham om framtidstanker. Han innser at han kommer til å bli værende i forvaring eller tilsvarende resten av livet, og han er komfortabel med tanken. Man spør seg om han kan ha vært ensidig i sin politiske framstilling, om han kan ha gjort det samme som han beskylder Husby/Sørheim for, nemlig å konkludere først og bygge opp om konklusjonen etterpå. «Absolutt ikke», svarer han, men bekrefter at kompendiet ikke er objektivt, og han legger til at konklusjonen nådde han i 2002 og at han da mistet troen på demokratiet.

Man spør ham om det å sette seg ut over demokratiets spilleregler, slik han har gjort, om hva som ligger til grunn for at han tenker han har rett til det?

Han svarer at han er et resultat av utviklingen etter 2. verdenskrig. Egentlig ville han ha gjennomført et statskupp med et par hundre mennesker, men det er ikke mulig, fordi PST ville ha oppdaget det. Han ser på det norske styret som illegitimt. 100 % av journalistene støtter kulturmarxismen, derfor er Norge ikke et demokrati. Han legger til at han ikke er alene om å mene dette i Norge og Vest-Europa. Han nevner aksjoner som er utført av nasjonalister i Norge og hvordan disse pga. konspirasjon mellom politikere og presse, er dysset ned i mediene.

Man spør ham hva han mener med konspirasjon, og han svarer at konspirasjon betyr samarbeid.

Det finnes en motstandsbevegelse i Norge, mener han. Den er uorganisert, bestar av enkeltpersoner, men kommer til å organisere seg på sikt, det er 100 % sikkert. Det vil drives fram av den demokratiske trusselen. Han trekker fram Libanon som et eksempel på land som er overtatt av muslimene. Slike utviklingstrekk vil gjøre at militante nasjonalister vokser fram. Det vil også bli slik at fler og fler vilfå negative opplevelser som gjør at de får hevnbehov overfor muslimer. Men han legger til at det ikke er 100 % sikkert at man vil lykkes i et statskupp. Han sier videre at folk på landsbygda ikke forstår problemet, for «det er vi i Oslo som må leve med faenskapet».

Man spør ham om han har noen form for tvil, om det kan tenkes at han overdriver i sitt syn på utviklingen i Europa. Han sier at han er lite i tvil. Men når det gjelder gjennomføring av selve «operasjonen», var han i tvil. Etter det som er skjedd er han blitt tvunget til å revurdere spørsmålet, men han blir mer og mer sikker på at det var riktig. Derimot er han usikker på om aksjonen var formålstjenlig, om han kan ha skadet saken. Men foreløpig tror han at han har tjent sin egen sak.

Han sier at han har uttrykt seg mer presist om disse emnene i politiavhør og i kompendiet. Man sier at det er viktig å høre direkte hva han mener og ikke bare lese om det, og han skjønner dette.

Han snakker om fengslingsmøtet for kort tid siden, hvordan han der spilte en rolle på vegne av en politisk bevegelse. Man spør ham om hvem han selv anser seg for å være. Han svarer at han er en person av stor integritet og som ønsker å redde landet og folket sitt.

Han tar opp begrepet empati, sier det er kulturelt betinget, nevner som eksempel en norsk soldat som dreper en Taliban-soldat i Afghanistan, «er det empati eller ikke?» På samme måte kan man stille spørsmål ved amerikanernes bombing av Japan i 1945, om tap av liv som følge av bombingen kan ha spart et mye større antall liv som ville gatt tapt under en langvarig forlengelse av krigen. Men han legger til at «ut fra norske verdier er jeg uempatisk». Selv mener han imidlertid at han har empati, men at han undertrykker det. Han kan sette seg inn i andres situasjon, men er han, og han ser på seg selv som «utrolig sympatisk», noe han mener at andre kan bekrefte.


17.9. Psykisk status presens ved Aspaas 18.02.12 og 22.02.12

Observanden framstar velstelt og ordnet, er våken og orientert i alle kvaliteter. Stemningsleiet er nøytralt og uten tegn på emosjonalitet. Han er vennlig og framstår med betydelig selvsikkerhet. Han tar hele tiden initiativ i samtalen og snakker mye og svært detaljert, men uten å vise tegn på økt talepress. Han kan forfølge en digresjon, men gjenopptar tråden raskt. Spraket inneholderen del fremmedord som gir framstillingene et teknisk preg, særlig når han omtaler de aktuelle volds- og terrorhandlinger. Han har lett for å vende samtalen inn i en politisk retorikk, som etter hvert viser seg å være nokså stereotyp. Han er velformulert og gir umiddelbart inntrykk av å ha et evnenivå over middels. Han er rolig og konsentrert, lar seg ikke hisse opp, viser ikke trettbarhet. Han bruker ofte prosentangivelser for å illustrere sine poeng. Selv om han på mange måter framstår adekvat, kjennetegnes samtalen av begrenset emosjonell kontakt.

Det framkommer ikke tegn på formelle tenkningsforstyrrelser i form av latens, vaghet, tankestopp, uvanlige assosiasjoner eller neologismer. Han benekter alle former for sansebedrag, og det framkommer ikke tegn på realitetsbristene forestillinger i form av forfølgelsesideer, tankepåvirkning, uvanlige kroppsopplevelser, psykotiske storhetsideer eller annet. Når han presses på uklarheter i sin framstilling, viser han ikke tegn til å bli stresset eller å bli desintegrert, men svarer rasjonelt, gir utfyllende og oppklarende opplysninger og prøver å skape sammenhenger.


17.10. Sakkyndig Tørrissens samtale 23.02.12

Samtale finner sted på Ila fengsel og forvaringsanstalt 230212 under samme betingelser som første samtale. Observanden er varslet om møtet på forhånd. Han er iført håndjern, og det er to fengselsbetjenter til stede. Samtalen tas opp på opptaksutstyr, og en kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat. Samtalens varighet er innpa 5% time, fordelt på samtaler med pause. Initialt gjennomgås noen av de selvutfyllingsskjemaene han har fylt inn.

Derpå samtaler vi om begrepet empati, hvor observanden bruker eksempler fra krig. Handler noen empatisk eller uempatisk, hvis de dreper noen i krig? Sakkyndig anmerker at her menes empati i det følelsesmessige spekteret hos den enkelte, ikke omkring handlinger. Hvis jeg skal frigjøre meg fra politikk, så er jeg empatisk. Jeg er en sympatisk person, som bryr meg om de som star nær meg. Jeg tar vare på andre, og jeg mener jeg kan sette meg inn i andres situasjon. Før man handler, så må man kunne forutse hva som kan skje. Han konkretiserer det med et eksempel med mor etter at det ble slutt med XXXXX. Jeg kjøpte en hund til henne og tok henne med på en ukes ferie på Malta, fordi jeg brydde meg om henne. Jeg hadde også et godt og nært til XXXXX.

Så følger en lengre sekvens omkring hans politiske syn og hvorfor har gjorde det han gjorde, og mener det er en empatisk handling. Det jeg gjorde var en selvforsvarshandling, og nordmenn er etniske urfolk i Norge (samer er urfolk i sameland). Vare forfedre har bodd her i 12.000 år og vi har rettigheter til landet og skal bestemmer eierforholdene i landet vart. Etniske nordmenn blir en minoritet innen ti år, og det kan jeg ikke godta. Og er det da ikke en empatisk handling det som jeg gjør? Sakkyndig bemerker at empati er noe som er i mennesket og kan ikke kobles til ideologi.

Han forteller hvordan han opplevde Utøya, og at han var i alarmberedskap (nevner amygdala), og ikke i refleksjonsmodus. Han var i en slags sjokkfase. Sakkyndig nevner at under rekonstruksjonen var han ikke spesielt i sjokkfase, men gikk rundt "som på en byggeplass". Dette kommer fordi jeg mediterer hver dag, jeg bade avemosjonaliserer meg og dehumaniserer meg, slik som militære gjør det. Jeg vet hva de føler, de som har tilknytning til Utøya. Jeg kan ikke ta inn over meg alt, fordi det vil bryte meg helt ned. Det kan jeg ikke tillate. Jeg har trent i mange år på denne aksjonen. Det er det samme som skjer i Afghanistan, de bruker også teknikker, for å dehumanisere talibanske soldater. Jeg bruker ord som marxister m.fl. for å dehumanisere, og det er det samme som skjer med enkelte soldater når de for eksempel pisser på lik. De er dehumanisert.

Hvordan e det med spissformuleringer.

Jeg er en propagandist, som kan provosere, for eksempel i talen i fengslingsmøtet den 06.02.12, som var en tale til en liten gruppe, kanskje noen tusen i hele Europa. Under rettssaken vil jeg forfekte dette. Under rettssaken vil jeg være i showmodus og skal selge et budskap. Folk flest vil ikke skjønne meg, men journalister vil skjønne det. De er intelligente.

Er journalister mer intelligente enn folk flest?

Ja, det er de.

Har du endret strategi?

Nei, jeg har endret vinklingen min. Jeg må endre fremstillingen, slik at folk kan forstå. Jeg hadde ikke tilgang til media og kunne ikke få den nødvendige korreksjonen. Hvis folk hadde lest kompendiet, så hadde de visst hva jeg stod for og kunne sett at den rettspsykiatriske erklæringen ikke stemmer. I erklæringen, eller den del som beskriver samtalene, så er 80 % av det som fremkommer der feil/løgn. Vi blir enig om å gå gjennom erklæringen på et senere tidspunkt.

Når det gjelder bruken av vi, sier han at det er fordi han er en del av et fellesskap i form av å ha en politisk ideologi sammen, og for ham er det svært viktig, men han har ikke problemer med å skille på vi og jeg. Han vet hva som er forskjellen.

Observanden viser fram en del av brevene som han fatt, med støtteerklæringer. Han har med store bunker med støtteerklæringer, flere hundre brev. Han viser meg et utvalg. Det er svenske, tyske, danske, franske og norske brev.

Flere av dem støtter hans politiske syn og Manifestet (og handlinger?). Det er brev med utvetydige støtteerklæringer, med samme politiske syn som observanden. Det er politiske medsammensvorne som har skrevet. De bruker samme språk og terminologi som ham. Og noen sier de er blitt inspirert av ham og blitt mer ekstreme, som følge av observandens handlinger.

En skriver om 2048, og da sier observanden at han kanskje er mer optimistisk enn ham, fordi han bruker 2083, som årstall for når muslimer er ute av Europa (observanden ler litt når han sier dette). Det er mer som en drøm enn realisme, men jeg håper på at vi får tilbake Europa. Han har også fatt frierbrev og brev fra religiøse som vil omvende ham.

De jeg setter mest pris på er de som er enig med meg og som jeg kan samarbeide med i fremtiden. Det er det som er viktig.

Så dreier samtalen seg inn på inspiratorer, som Fjordman.

Du har tatt inn mange essays av ham?

Ja, han skriver godt og klart. Det finnes mange som ham, men han er ikke voldelig og tar sikkert avstand fra meg og min handling. Det finnes mange anerkjente forfattere som er høyreorienterte. Noen utelater konklusjonen, fordi leseren selv skal trekke den, men det er ikke så mye tvil om hva de mener. Jeg er ikke nasjonalsosialist. Jeg tar avstand fra Hitler og Holocaust, og jeg tilhører en annen høyreekstrem retning.

Hva med de konstruerte ordene fra rettsvesen, frimurerorden, ridderorden m.m.?

Suicidalhumanist har jeg laget selv. En humanist som er så naiv, at de tar opp i seg en kultur som gjør at en selvutsletter seg selv. Det har jeg laget som følge av det som skjer.

Om psykometrisk testing.

I det følgende begynner testingen i SCID-I (inkludert SPIS, PANNS m.m), SCID-II og Asperger-utredning. Dette refereres ikke her, men framkommer under kapittelet om psykometrisk testing.

Den andre delen av samtalen gjennomføres etter en liten pause.

Observanden apner med å fortelle om talen sin i rettssalen (060212) og at han gjør det samme som for eksempel Mulla Krekar gjorde i rettssalen. Krekar holdt en tale for en liten tilhenger-skare. Det er samme teknikken, som observanden benyttet seg av. Det var ikke ment for andre enn de som tilhører samme miljø, som ham. Så fortsetter SCID-I intervjuet med vekt på psykotiske symptomer. Dette refereres under psykometrisk testing.


17.11. Sakkyndig Aspaas’ samtale 26.02.12

Samtale finner sted på Ila fengsel og sikringsanstalt 26.02.12 under samme omstendigheter som tidligere samtaler, varighet 3 ½ time med pause.

Man spør først observanden om det er noe han har tenkt over fra forrige samtale. Han tar opp begrepet «empati» og har med seg notater om tema. Begrepet empati er kulturelt betinget mener han, ulike kulturer har ulike syn på humanisme, og dette fører til ulike oppfatninger av empati.

Han viser til hjerneforskning. I truede situasjoner vil «overlevelseshjernen» som ligger i amygdala, slå inn. Denne delen av hjernen gjør oss da i stand til flukt, kamp eller immobilitet. Den fungerer autonomt og påvirkes ikke av våre verdier eller etiske overveielser, så lenge man er i denne form for alarmberedskap. De reaksjonene man da har, sier derfor ingen ting om hva vi står for som mennesker. Mange kan tenke at en person som har utført en aksjon som den på Utøya, umulig kan ha empati. Noen psykiatere mener imidlertid at spørsmål om empati bare er gjeldende ved den første konfrontasjon.

Etter denne, kommer man over i overlevelsesfase, «fight/flight». «For de andres del ble det flight, og for min del fight». Da fungerer bare deler av hjernen, og etiske verdier reflekteres ikke. Når faren er over, vil «refleksjonshjernen» ta over igjen, dvs. man far igjen evne til refleksjon, og skyldfølelse kan melde seg.

Han unnskylder Eskil Pedersen som har vært kritisert for å ha dradd av sted med båt uten å redde andre, men også han ble overstyrt av «overlevelseshjernen» og kan ikke klandres, mener observanden. Det samme gjelder for ham selv; den empatiske delen av hjernen fungerer ikke når man er i «overlevelsesmodus», og man handler ikke i tråd med sine etiske og verdimessige retningslinjer. Han ser imidlertid at noen psykiatere kan være uenige i dette.

Han forteller at han 22.7. stoppet bilen et par hundre meter før regjeringskvartalet og kjente sterk angst. Etter dette, husker han bare bruddstykker av det som skjedde, og det kan tyde på at han var i «overlevelsesmodus» og hadde redusert hjernefunksjon, antar han. Etter at han hadde aktivert bomben og nadde bilen han hadde uplassert p. Hammersborg torg, slo «refleksjonshjernen» inn igjen og fungerte til han kom til Utøya og ble konfrontert med de to personene som han skjøt først. Da tradde «overlevelseshjernen» inn igjen, og det er begrenset hva han husker fram til pågripelsen. Siden dette tidspunkt husker han nesten alt.

Man spør ham om etiske overveielser under forberedelsene til 22.7. Han forteller at det skjedde noe med ham da han i april 2011 leide gården på Rena. Det gikk opp for ham at det nå ikke var noen veg tilbake. Han kjente angst og hadde en fornemmelse av at det ikke ville ende bra, og han måtte derfor trappe opp sin meditasjon. Dessuten begynte han med steroider.

Man spør igjen om etiske overveielser, og han svarer at han hadde en pragmatisk innstilling. Det var «legitime mal» han ville ramme, og han viser til nærmere begrunnelse i sitt kompendium. Teoretisk sett var det uproblematisk.

I utgangspunktet hadde han bestemt seg for tre bombemål pluss tre skytescenarier. Før han leide gården på Rena hadde han skaffet det meste av det han trengte. Utstyret hadde foreløpig vært oppbevart i morens leilighet, dvs. på rommet han disponerte, samt i kjeller og på loft. Etter at han flyttet til Rena, skaffet han gjødsel og diesel. Han arbeidet på gården sent og tidlig, avbrutt av sma turer til Oslo for å skaffe småting, f.eks. destillert vann.

Han traff også venner iblant, var på fest og på restaurant, og han angir å ha levd et slags «dobbeltliv» overfor venner. Sosiale treff var en del av hans eget «belønningssystem» nar han hadde utført et stykke arbeid. Den harde jobbingen fungerte som avverge mot nervøsitet.

Han bekrefter å ha vært redd for at noen skulle oppdage hva han holdt på med på gården. Vennene ville besøke ham, men han skjøv dette foran seg. Til naboer så han at sesongen var forfeilet pga dårlig planlegging, og en nabo tilbød seg å kjøpe og høste forvekster som vokste av seg selv på jordene.

Produksjon av bomber tok lengre tid enn planlagt. Han hadde trodd han kunne lage tre bomber på 30 dagen, men det tok ham 83 dager å lage en bombe. Han begynte å få darlig tid, hadde ikke penger igjen og var avhengig av kreditt. Et forventet teknisk hovedproblem var produksjon av pikrinsyre. Dette lyktes imidlertid på første forsøk.

Det mest tidkrevende var å knuse kunstgjødselpellets. Disse er produsert etter myndighetenes krav, nettopp for å hindre tilvirkning av bomber. Pelletene må derfor knuses for at gjødselen skal kunne absorbere diesel. Knusingen utførte han med kjøkkenmaskiner. Han påpeker at norske myndigheter har gjort det så vanskelig å lage bomber, at han ble tvunget til å utføre også en «skytebasert aksjon». Pga de tekniske problemene måtte han avsta fra opprinnelige bombemål som stortinget, slottet, avishus, Arbeiderpartiets hovedkvarter, Skup-konferansen og Arbeiderpartiets landsmøte.

Han angir videre at på selve aksjonsdagen ble Utøya-angrepet gjennomført fordi han ansa angrepet på regjeringsbygningen som mislykket, da høyblokka ikke hadde kollapset. Dette hørte han på radio da han dro fra stedet i bilen han hadde utplassert. Hvis høyblokka hadde kollapset hadde han trolig dratt rett til politihuset på Grønland og meldt seg for politiet.

Han presiserer det han ønsket å oppna 22.7.:

1. Å distribuere kompendiet til de som står på terskelen til å bli militante kulturkonservative.

2. Trigge en heksejakt på moderate kulturkonservative, slik at disse vil miste troen på demokratiet, og det vil oppstå en polarisering i samfunnet.

3. Sende et signal til alle som forråder den europeiske kultur gjennom støtte til multikulturalisme og islamisering, om at landssvik straffes med døden, dvs. «spre frykt i våre fienders hjerter».

Han mener i ettertid at mål nr. 1 er oppnådd 100 %, mal nr. 2 «over all forventning. og ut over Norge og Europa. Dette understrekes ved Stoltenbergsnyttarstale, som var en krigserklæring mot kulturkonservative. Dette vil ha en polariserende effekt på sikt, selv om man nå kan se tegn på tilsynelatende tilbakeslag. Ogsa når det gjelder mål nr. 3 har han lykkes langt på veg, noe som illustreres ved de reaksjoner som f.eks. oppstar hvis noen nå ser en varebil utenfor Stortinget. Og Arbeiderpartiet vil frykte angrep på sitt landsmøte. «Budskapet har gatt hjem». Man bør heller rette skytset mot elitene enn å skyte tilfeldige muslimer.

Han legger til at 99 av 100 terroraksjoner feiler. På spørsmål om hvorfor han «lyktes», angir han faktorer som grundig forarbeid, hardt arbeid, vilje og en del flaks.

Man ber ham redegjøre for de siste dagene før 22.7. Han redegjør for at han var på gården, kjente et slags velbehag pga steroidene han gikk på samt at han hadde begynt på ECA-stack (som han hadde produsert selv av råvarer bestilt på nettet). 20.7. kjørte han «bombebilen» til Oslo. Den var lastet med bomben, minus primær- og sekundærladning. Han tok toget tilbake til Rena neste morgen, arbeidet med de siste forberedelser fram til 19-tiden. Han visste han risikerte å omkomme og var overrasket over at han ikke følte mer frykt. Ved 19-tiden kjørte han til morens leilighet i Oslo og hadde med diverse utstyr og en PC. Om kvelden gjorde han forberedelser til å sende ut kompendiet. Han var sliten og sov godt om natten.

22. 7. sto han opp i 07-08 tiden, arbeidet noen timer med å laste over kompendiet og den egenproduserte videoen til servere. Han dro så til Hammersborg torg og satte fra seg «fluktbilen», dro tilbake med taxi og sendte ut kompendiet og videoen. Dette tok noe lenger tid enn beregnet. Han kjørte så «bombebilen» til regjeringskvartalet, fulgte en nøye planlagt rute. Bomben var da ferdig montert med primær- og sekundærladning.

Ved Skøyen var det en politisperring. Han var redd for å bli stoppet, for politiet kunne da fattet mistanke til det hjemmelagede politiutstyret han var iført, men han «hadde flaks». Han nadde fram litt før 1530, var skuffet over ikke å ha blitt ferdig til aksjon før folk gikk fra kontorene ved 14-tiden. I Grensen matte han kjøre inn en gate hvor det er innkjøring forbudt. Han var forberedt på å kunne bli stoppet av politi. I så fall ville han ha apnet ild med pistolen han hadde på seg. Han hadde på seg tung vernevest og skuddsikkert visir, og om nødvendig ville han ha «beskyttet bilen til den var detonert». Han kjørte inn i Grubbegaten og satte fra seg bilen ved regjeringsbygget, tente lunten, låste bilen. På dette tidspunkt «slo refleksjonshjernen seg av». Han husker ikke alle videre detaljer, og han glemte igjen mobiltelefonen i bilen. Han var forberedt på å bli angrepet, gikk med pistol i hånden i retning Hammersborg. Han så en mann på vegen, lurte på om det var en sivil politimann, men mannen passerte.

Han nadde «fluktbilen» han hadde utplassert, aktiverte GPS-en med fluktrute. Etter få minutters kjøretur hørte han et brak, men trodde det kom fra utstyrskassene som hadde veltet bak i bilen. På vegen hørte han på P4, som etter få minutter rapporterte om en eksplosjon. Han tenkte da at «det ble en suksess», men visste ikke noe om omfanget. Han kjørte til trafikkmaskinen ved operaen. Ved Vika begynte trafikken å korke seg, og han tenkte at det skyldtes at politisperring var satt opp. Han tok derfor av fra hovedvegen og kjørte smaveier gjennom Vika, Bygdøy Allé til Skøyen, op. Hoffsveien og opp til Ullern, og han kom inn på E 18 ved avkjøringen til Fornebu. Han fulgte med på nyheter hele vegen og var forberedt på politisperringer. I så fall ville han skyte seg gjennom og hindre forfølgelse med «spanske ryttere» og røykgranater som han hadde med. Riflen la da demontert bak i bilen, mens han hadde en Glock pistol med 17 skudd og en hagle ladet med 6 «slugs» foran i bilen.

Ved 1615-tiden nådde han Utvika. Han hadde sjekket fergetider, neste ferge gikk kl 1700. Han ventet derfor i 45 minutter et stykke fra fergeleiet. Han monterte riflen og skiftet fra «tung rustning» til «stridsvest», dvs. vest uten beskyttelse, men med lommer til pistol- og geværmagasiner. Fem minutter før forventet fergeankomst kjørte han ned til fergeleiet. Han var forberedt på å møte væpnet politi og «å kjempe til døden», men møtte bare sivile. Han fikk vite at ferga var innstilt. Han presenterte seg da som politi og at han var sendt for å etablere sikkerhet.

Ferga ble tilkalt, og han ventet i bilen i 10 min til den ankom. Han ble møtt av sikkerhetsansvarlig på øya, Monica, som spurte hvorfor de ikke hadde fått beskjed om at han skulle komme. Han svarte at «alt var bare kaos i Oslo», og hun godtok dette. Han fikk om bord kassene med utstyr. På Monicas anmodning dekket han til riflen med en plastsekk for at den ikke skulle virke skremmende. Han fikk vite at det var en politimann på øya, men at han var ubevæpnet. På Utøya ble han møtt av tre personer, den ene av dem politimannen som stilte ham spørsmål. Observanden skjønte at politimannen begynte å bli mistenksom, fordi observanden ikke behersker politiets terminologi og sjargong. Han så han ville brife dem i hovedhuset, og de gikk i retning husene. Han trakk da pistolen og siktet mot politimannen. Monica så han ikke skulle sikte. Han skjøt da politimannen, deretter Monica. «Det var helt jævlig», og han hørte en stemme som så han ikke skulle gjøre det.

På oppklarende spørsmål angir observanden at det ikke var en stemme i auditiv forstand, men at det var hans egen samvittighet som så han ikke skulle gjøre det. «Min empatiske natur prøvde å stoppe meg». Han mener at han «havnet i sjokktilstand» ved det første skuddet, og «overlevelseshjernen» skrudde seg pa, mens «refleksjonshjernen» skrudde seg av, slik at han gikk inn i en fight/flight tilstand. Han fortsatt innover øya, skjøt mot de personer som han traff, gikk fra gruppe til gruppe slik han har beskrevet til politiet i avhør og ved rekonstruksjon. Han reflekterte ikke lenger over etiske og verdimessige spørsmål. Han husker ikke sammenhengende, men husker bruddstykker. Han husker noen av enkeltpersonene som han skjøt, husker at noen var hysteriske og ba for sitt liv, men det gjorde lite inntrykk på ham.

På spørsmål benekter han å ha kommet i den tilstand som av soldater, bl.a. i Afghanistan, beskrives som «blodrus». Han sier også det er feil at han skal ha ledd, slik noen overlevende skal ha beskrevet. «Det var grusomt, men nødvendig». Man må skille mellom teoretisk/ideologisk vurdering og en biologisk/menneskelig vurdering, mener han. Man må deaktivere frykt og menneskelig vurdering. Han sier videre at det var «utrolig vanskelig», men han kan ikke sammenlignes med vanlige mennesker fordi han har «paramilitærtrening».

Med dette mener han rifle- og pistoltrening, fysisk trening, herunder spesifikk trening for å kunne bære gevær i skuddposisjon over tid, simulering av kamp gjennom dataspillet «Modem Warfare», samt meditasjon. Han utdyper om «Modem Warfare. at dette er et meget populært spill hvor man kan trene på kampsituasjoner og hvor man kan benytte mange forskjellige våpen og siktemidler. Gjennom treningen er det mulig å manipulere følelsene og «å hamre vekk frykt». Treningen har vært motivert av «en vilje som kommer fra ideologisk overbevisning». Han gjentar at han hadde fortrengt følelser ved aksjonen på Utøya, og slik er det fortsatt, opprettholdt av meditasjon hvor han memorerer utvalgte sanger og videoen han produserte.

Etter en kort pause fortsetter samtalen. Han bekrefter at han tenker mye på 22.7. Det har han gjort nesten hele tiden etter pågripelsen. Det første han tenkte på var at Delta kanskje ikke ville la ham kapitulere, men heller skyte ham. Tankene i ettertid dreier seg om hva han evt. gjorde feil, og om konsekvensene. Primærmålet på Utøya hadde vært Gro Harlem Brundtland, AUF-leder Eskil Pedersen og andre AUF-ledere.

Han visste at Brundtland holdt en appell kl. 11, men han så ikke bort fra at hun kunne være der enda da han ankom. Det har i ettertid skjedd mye som resultat av attentatene, mener han, bl.a. at venstrevridde medier angriper moderate kulturkonservative.

Man spør ham om hvordan det gar nå. Han svarer at dette er fase 3 av operasjonen, dvs. formidling av ideologien til Norge og verden for å danne grunnlaget for videre motstand; han bruker rettssaken til å formidle sin ideologi og derved rekruttere sympatisører.

Man spør ham om hans hilsen under fengslingsmøtet nylig, hvor han som omtalt i mediene, hevet hendene mot publikum. Han sier at det var for å vise at han er stolt og viljesterk.

Han uttaler at hans aksjon er en videreføring av 2. verdenskrig, som ble avløst av marxistisk styre. Han understreker imidlertid at han ikke støtter Hitler, som ødela for nasjonalsosialismen for flere generasjoner. Dagens nasjonalsosialister lider fortsatt under dette.

Om sin egen situasjon, sier han at han har blitt diskriminert hele livet, ikke sluppet til i mediene, er blitt latterliggjort, utsatt for forfølgelse. Man spør nærmere om hva han mener med forfølgelse.

Han gir eksempler, herunder pressens dekning av en NDP-demonstrasjon (national defence league) i 2010, hvor lederen ble framstilt på en måte som gjorde at han i ettertid mistet jobben. «Folk kan ikke sin mening uten å bli straffet karrieremessig». Selv har han «vært i skapet» og har derfor ikke vært forfulgt personlig. Han har ytret seg i diskusjonsfora, men har lagt band på seg for å unnga å «bli flagget». Han benekter å ha følt seg utsatt for konkret forfølgelse eller overvåkning selv.

Han forteller at han kontaktet NRK før stortingsvalget i 2009 og oppfordret til bredere dekning av opptøyer i Paris, men dette skjedde ikke. Grunnen er, mener han, at ved bred dekning, ville FrP fatt større oppslutning, og de ville kommet i regjeringsposisjon. Dessuten produserte pressen «skittpakke» mot FrP før valget. Hvis pressen hadde dekket Paris- opptøyene ordentlig, hadde det ikke vært nødvendig for ham å gjennomføre aksjonen sin. Derfor har pressen «seg selv å takke». Man innskyter at opptøyene i Paris faktisk fikk en del mediedekning og at kanskje ikke alle er enige i hans framstilling. Han mener at dekningen først kom etter valget.

Man spør ham om hans syn på den forestående rettspsykiatriske observasjon etter straffeprosessloven § 167. Han sier det blir en utfordring, at det blir interessant og kanskje en positiv opplevelse.

Han ber undertegnede om å lese Fjordman-essayene i kompendiets del 2 for å forstå hans egne ideologiske ståsted og ideologisk motiverte voldshandlinger. Han benekter å kjenne Fjordman personlig, men uttrykker at denne formulerer seg bedre enn han selv klarer.

Man spør ham om intervjusituasjonen, om han føler det vanskelig eller kanskje krenkende. Han benekter negativ opplevelse, sier at det var mye vanskeligere å snakke med politiet til å begynne med. Om seg selv sier han at han «selger et budskap eller ideologi», og han er en av mange militante nasjonalister som sloss for etnisk europeiske urfolks rettigheter og mot marxisme og multikulturalisme. Det er en klassisk urfolk-kamp. Han er imidlertid nøye med sitt ordvalg for å unnga å bli oppfattet som nazisympatisør.

Man spør om hans framstilling av Knights Templar (KT), om den innledningsvis var overdrevet? Han sier at det dreier seg om noen få individer med en felles visjon og et ønske om å selge den. KT er en referanse, og framstillingen i kompendiet er et glansbilde.

Hans egen utforming av uniform, titler, ordener etc. må oppfattes som forslag til framtidige løsninger. I starten valgte han en pompøs formidling, men etter at han har sett reaksjonene, har han valgt å tone ned framstillingen. Han bekrefter at de sakkyndige Husby/Sørheim har fått høre en mer pompøs framstilling enn den han nå formidler til den sakkyndige om KT. Målet med å presentere KT som han gjorde var å selge inn KT-pakka til framtidige nasjonalister som et alternativ til nazismens ideologi.

Han sammenligner med andre organisasjoner som ETA, FARC, etc., hvor alle har sine ideologiske pakker med effekter, titler etc. Han nevner også Mulla Krekar som eksempel; han selger inn en ideologisk pakke myntet på kurdere.

Psykisk status 26.02.12 er uendret fra tidligere.


17.12. Sakkyndig Tørrissens samtale 02.03.12

Samtale finner sted på Ila fengsel og sikringsanstalt 03.03.12. På dette tidspunkt er observanden undergitt observasjon etter straffeprosessloven § 167. Observasjonen gjennomføres i et stort rom på Ila, hvor observanden oppholder seg hele dagen, sammen med personell fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Enheten er av sikkerhetsgrunner kameraovervåket, men uten overføring av lyd. Observanden er ikke lenger iført håndjern. Som tidligere gjøres det lydopptak fra samtalen, og kopi av lydfil overlates til observandens forsvarer. Samtalen varer i ca. 3 timer med lunsj inkludert, hvor sakkyndig spiser sammen med personalet og observanden.

Innledningsvis er det en del generell informasjon om hvordan arbeidet skrider frem.

Observanden påpeker at han mener han valgte en feil strategi, ved å være altfor ekstrem i ordvalget sitt i begynnelsen, og han mener at det er en av grunnene til a. Husby/Sørheim har tolket uttalelsene hans som vrangforestillinger. Han vil derfor moderere seg i denne omgangen. Videre forteller han om manifestet og sitt politiske syn, og at det er mange som støtter ham, men ikke nødvendigvis den voldelige linjen han har valgt. Han nevner professor Lars Gule, som har sett på det høyreekstreme miljøet og sagt en del om hvor mange som egentlig støtter høyreekstreme holdninger. Observanden forteller om inndelinger i støtte- spillere, som militante nasjonalister, er delt i to. Han forteller at noen støtter bare bombingen av regjeringskvartalet (blant annet Varg Vikernes), men støtter ikke Utøya.

S: Hvordan vet du at han støtter deg?

Jeg har fatt det meddelt via blogger blant annet. Observanden forteller om undersøkelser, som viser hvor mange muslimer, som støttet 9/11. Han bruker dette som en referanse til hvor mange det er på høyresiden, som støtter kampen mot islamisering blant annet. Han kan ikke vite det helt, men han baserer sine estimat på dette. Sakkyndig sier at vi ikke innehar denne kunnskapen, men vi vet litt. Det må bli opptil de som kan dette området å redegjøre for det. Observanden sier at Husby/Sørheim har sagt at det er en vrangforestillinger at han har meningsfeller som støtter hans angrep. Observanden understreker at han vet ikke hvor mange som støtter ham, men han mener det er et realistisk estimat.

Observanden forteller så om spillåret sitt, som han kaller et sabbatsar. Han ville ikke reise, for det har han gjort mye før.

Hvorfor hadde du ikke kontakt med dine venner?

Fordi, ved å spille for eksempel WOW, så var han forpliktet til å være med. Hvis han ikke hadde stilt opp, så hadde han blitt ekskludert. Han matte følge spillets regler. Han var kun med i ett og ett spill. Han var i et nettverk med 100 spillere. Dette var fra ca. juli 2006 og frem til september 2006, i nettverket "Mystike". Derpå i nettverket "Virtue. fra september til 01.01.07. Det var også ca. 100 stykker med i dette spillet. Han forteller om at nettverkene ble redusert fra 40 til 25 stykker per raid. Han ble guild leder for 100 stykker i Virtue, med figuren "Anders Nordic". Guild-lederen leder raidene, og bestemmer strategiene, og hvordan man skal overkomme oppgavene, og fordeler disse til sine medlemmer. Man bygger opp karakteren sin etter hvert. Det er mye arbeid i dette, med organisering, tilrettelegging og å være tilstede. Dette arbeidet krevde mye, så han ville ikke være leder mer. Han ville over i et annet guild, som var mer profesjonelt. Dette skjedde 01.01.07, som het Unit, og der var han frem til ca. 01.07.07.

Han ble guild-leder der ogsa, sammen med en annen (han hadde lederrollen, men jeg var med og delte på oppgaven). Han ville bruke mer tid, derfor ville han være med i et bedre nettverk. Observandens mor reagerte kraftig på at han spilte. Han sier at han kunne jo ikke fortelle henne at han skulle skrive et kompendium, og så bega en terrorhandling. For ham var dette en martyrdomsgave (for han regnet med at han kom til å dø i angrepet). WOW er veldig sosialt, 50 % av tiden snakker man med folk, og lærer de å kjenne. Det er utfordrende og spennende. Husby og Sørheim sier at han var asosial og trakk seg tilbake, men dette er ikke tilfelle. De skjønner ikke dette. Observanden sier at han isolerte seg fra venner ogsa, og grunnen til at han ikke tok kontakt tilbake med eksempelvis XXXXX, var fordi han ville beskytte ham fordi han visste hva han skulle gjøre. Det var også nødvendig å beskytte seg selv.

Jeg innrømmer at jeg kanskje var avhengig, men det var en kontrollert avhengighet. Det var et problem å slutte, men han visste hvordan han skulle handtere dette. Det var også et valg han matte gjøre. Han sluttet på følgende måte: Det ble slik at han tok på seg mer og mer, og da gar man lei av spillet. Da er det lettere å trekke seg. Det er flere som gjør det på den måten.

Det blir hevdet at du var deprimert en periode?

Det er feil, men min mor var veldig misfornøyd, men jeg har aldri vært deprimert noen gang. Jeg skulle jo begynne på Manifestet, men jeg har jo spilt litt deltid, også etter 2007. Det var helt planlagt at han tok et å fri til å spille. Jeg hadde et begrenset budsjett, kanskje en million igjen. Jeg måtte ha en plan, og derfor matte jeg begynne på kompendiet. Budsjettet satte begrensinger og det var bakteppet. Men i følg. Husby og Sørheim så jo de at jeg ikke hadde noen penger, fordi det ikke viste seg i ligningspapirene, og ergo eksisterte ikke de pengene.

Vi kommer inn på aksjetap, og han mener at det som kommer frem i Nordnetrapporten, ikke kan stemme. Det må ha vært mer. Han sier han er ydmyk i forhold til beløp, og det kan hende jeg har tatt feil, men jeg hadde ganske mye penger, som kunne finansiere de 5-6 årene. Husby og Sørheim, sier at dette var grandiose vrangforestillinger ved at han hevdet at han hadde mye penger.

Hvordan er det med trangen til å fremstille noe som litt stort?

Joda, jeg gjør det, fordi jeg er en selger, jeg må pakke inn ting i litt fint papir. Jeg kan vinkle det litt "feilaktig" hvis det tjener saken vår. Jeg måtte fremstå representativt.

Hvordan vil du beskrive deg selv?

Jeg vil beskrive meg som en sympatisk person, jeg er sympatisk i møte med mine venner, og prøver å være hyggelig mot alle. Jeg er i utgangspunktet en ærlig person, idealene mine er noble, men jeg har levd et dobbeltliv, så jeg skjønner at det ikke helt stemmer. De jeg ikke liker, er jeg ikke så veldig interessert i å bli bedre kjent med, men jeg er høflig mot alle. Andre vil beskrive meg som en snill og sympatisk person og som oppfører seg bra. Det kan være noen som oppfatter meg som arrogant. Og en del vil si at jeg er veldig sta. For meg går det på prinsipper og det kan være irriterende for andre. Jeg skjønner at dette ikke er så veldig bra trekk ved meg.

Har du sarbare sider?

Største frykten er vel at mennesker ikke blir elsket, og det er vel min og. Og det er en sårbarhet. Det kan også være det å ikke blitt satt pris på.

[utelates]

Hva med uvanlig tankeinnhold? Eller hva med det å bli fulgt med? Er det forhåndsregler? Hva med det å bli overvaket?

Jeg er ganske rolig og komfortabel, fordi etterretningen gar ofte mot venstresiden og islamister, og ikke mot høyreekstreme. Men nar det nærmet seg, så begynte jeg jo å tenke på det, men for meg var det en sunn "paranoia".

Jeg var redd for å bli flagget, for eksempel omkring det polske selskapet, som det kom informasjon fra om at jeg hadde kjøpt ting, som ble fanget opp av PST. Når det gjelder episoden på gården, med den sivile politibilen og låvedøren, så tenkte jeg at de kanskje hadde funnet ut eller at de skulle sette inn kamera på gården, slik de hadde gjort mot al-Qaida folkene, så det gjorde meg årvåken. Han tenkte at det matte ha vært noen på gården.

Det var noen uker før, og han skrev om dette i kompendiet, slik at andre kunne lære og se hvordan han taklet det. Etter 20 minutters venting, så gikk han inn, og han sjekket rundt, og etter hvert så lette jeg etter kamera, men det er ikke sykelig paranoia. De fleste i min situasjon ville ha tenkt seg om (interessant passus på lydbandet på 1 time og 25 minutter). Han konkluderte til slutt av låvedøren må ha blåst opp. Det skrev han også i kompendiet.

Er dette den eneste opplevelsen med "paranoia"?

Alle mennesker har en viss grad av paranoia. Det er et medfødt instinkt. Det er kanskje litt kontroversielt, men jeg tror på denne forståelsen. Man må skille mellom sunn og usunn paranoia.

Når begynte du å føle det på den måten?

Det var fra 2010, da jeg begynte anskaffelsesperioden. Jeg bestilte massevis av rustningsdelerfra hele verden, og hvis de satte meg på en liste, så var jeg redd for at jeg kunne bli overvaket. Og jeg antar at de har lister, hvor noen er mer interessante enn andre, kanskje de har A-lister, som bestar av et visst antall personer, og en Bliste som bestar av litt flere og en C-liste med mange på. Jeg var ferdig med kompendiet i 2009, og i del 3 beskriver jeg nøyaktige terrorplaner. Jeg var redd for at noen kunne hacke meg og få tilgang til kompendiet, og vite om bok 3. Hvis de fikk se dette, så kunne PST eventuelt vurdere også kameraovervåkning, og som de ville fatt tillatelse til.

Har spilling hatt en innvirkning på ordbruk, måte å tenke på

Jeg har hentet justitiarius fra rettsvesenet og ridder fra riddervesenet. Ridder betyr en som vil ofre seg for noe. Jeg har ikke fatt det fra "WOW", slik enkelte har trodd.

Hva med film?

Det er en som mener jeg har kopiert en film, som heter Rampage, men jeg har ikke sett denne filmen. Min inspirasjon kommer fra al-Qaida, World trade center-93, Oklahoma og Midt-østen, men den siste husker jeg ikke helt.

Var det overvåkning i XXXXX?

Nei, det var ikke det, men noen av "sitene" var overvåket. Stormfront.com eller org. Jeg brukte lite energi på å bekymre meg for å bli overvåket.

Jeg har tatt en IQ-test, som jeg har tatt på nett, og der fikk jeg 136 (den hadde jeg forberedt meg på).

Hvilke evner har du som er spesielle?

De fleste mennesker har talenter, jeg er flink på logistikk, og jeg har ganske sterke analytiske evner, og flink til å strukturere, flink til å ordlegge meg, over gjennomsnittet.

Hva er det som får deg til å tenke at du er over gjennom- snittet?

Det er basert på tilbakemeldinger fra andre.

Det med grandiose vrangforestillinger kommer fordi de ikke trodde at jeg tjente en million før jeg var 24 år. Jeg tjente mye mer enn det, men det kom etter hvert.

Og det er ikke bare pengene, men jeg er faktisk stolt over at jeg har distribuert kompendiet rundt til så mange (flere tusen personer). Det at jeg har utrettet dette, gjør at jeg ser på det som vellykket. Han forteller så om sitt politiske syn om at jeg/vi mener at vi har rett til å kjempe for rettigheter og en plikt for alle norske menn å kjempe mot dekonstruksjonen.

Hva med de 77 livene du tok? Hvordan kan du forsvare det du gjorde og måten du gjorde på? Det er jo barbarisk. Men du viseringen følelser?

Nei, jeg er en militant nasjonalist, jeg er en paramilitær, jeg har lik trening, som en norsk soldat. "Modern warfare" er et spill, som en kan bruke til å simulere krig, som er et verktøy en kan benytte seg av. Husk at de som var på Utøya, var på en indoktrineringsleir, og Marte Michelet var der 2 dager før og indoktrinerte de unge menneskene. Hun er en av de farligste kommunister i landet her. Hvis Tore Tvedt hadde gjort det samme, så hadde det vært like ille. AUF varen reserveplan, som kom på grunn av forsinkelsen, og Utøya var ett av 10 mål. Det var en backupplan.

Bomben tok lengre tid en det jeg forventet, fordi norske myndigheter har gjort eksplosiver til nesten en umulighet, og slik tvinger de frem skytebaserte operasjoner. Men det er bare meg som har ansvaret. Det var jeg som gjorde det. Men jeg forsvarer det ut i fra min ideologi. Jeg har jo påført mange AUf-ere psykiske problemer. Jeg vet jo hva det vil si å miste familie, så jeg vet hva jeg har gjort. Og for meg var dette legitimt.

Jeg har flere ideologiske inspiratorer, noen er demokratiske, og noen er metodologiske som al-Qaida og de siste er de historiske inspiratorer. Jeg har hatt et par personer, som serberen og en engelskmann. En av dem er en kriger (serberen). For meg er vold den siste løsningen, men jeg forsøkte alt. Men vi blir forfulgt, latterliggjort og sensurert.

Er du krenkbar?

Nei, overhodet ikke. Men på det politiske er vi krenket.

Jeg ser for meg at jeg kommer til å sitte inne på isolat eller i isolasjon. Det er stor sannsynlighet for at andre vil prøve å drepe meg, så det realistiske er at jeg blir sittende alene her eller på et galehus. Jeg har ikke tenkt å ta mitt eget liv. Jeg er imot dette. Jeg støtter det katolske og ortodokse synet på å ikke kunne ta eget liv.

Hva med livsgnisten, som du snakket om i august?

Jeg laget meg et system, med 0 som apatigrense, 20 % var levelig osv. Det var i begynnelsen, jeg var helt isolert, var ensom, men ikke depressiv. Det var vanskelig for meg, jeg visste ikke hvor lenge dette skulle vare, og jeg trodde at det kom til å vare i mange måneder (12). Jeg var nedfor, men det gikk over. Nå er jeg utrolig motivert og har høy kampmoral. Jeg har knyttet mange kontakter, og etter rettsaken vil jeg skrive bok. Det kommer ikke til å bli slik som Randi Rosenqvist beskriver. Jeg føler meg sterk, og slik skal det fortsette.


17.13. Sakkyndig Aspaas' samtale 03.03.12

Samtale finner sted på Ila fengsel og sikringsanstalt 03.03.12. På dette tidspunkt er observanden undergitt observasjon etter straffeprosessloven § 167. Observasjonen gjennomføres i et stort rom på Ila, hvor observanden oppholder seg hele dagen, sammen med personell fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Enheten er av sikkerhetsgrunner kameraovervaket, men uten overføring av lyd. Observanden er ikke lenger iført håndjern. Som tidligere gjøres det lydopptak fra samtalen, og kopi av lydfil overlates til observandens forsvarer. Samtalen er ellers avbrutt av lunsj, hvor observanden og den sakkyndige spiser sammen med personalet fra Dikemark. Varighet ca. 2½ time.

Innledningsvis får observanden lese utkast til kapittelet «anamnese» i rettspsykiatrisk erklæring som er under utarbeidelse. Han tar seg god tid, leser nøye, kommenterer muntlig og noterer i margen. Han er detaljopptatt, påpeker små unøyaktigheter (som rettes opp av den sakkyndige i ettertid), og han retter også skrivefeil.

Man spør ham om han har tenkt over spørsmålet om billeddiagnostiske undersøkelser. Han fastholder sitt syn; at han anser forslaget som en grov krenkelse og at det insinueres at han har hjerneskade. Også når det gjelder den foreslåtte psykologiske undersøkelse med WAIS er han negativ. Han vil ikke medvirke til IQtest, fordi han ikke har tilgang til internett og derfor ikke har mulighets til å forberede seg på dette gjennom å øve på lignende tester.

Man spør ham om hans interesse for frimureri. Han angir at dette er en interesse han har hatt siden han var 17 år gammel . Fokus på selvutvikling, tradisjoner, heraldri (kunnskap om våpenskjold), genealogi (slektsgranskning) tiltaler ham. På spørsmål om det kristne aspekt, sier han at dette også er viktig, fordi det ekskluderer ikkekristne, herunder kommunister. Om sitt eget religiøse ståsted, bekrefter han å være kristen, at han «tror på et liv etter dette». Han benekter å ha hatt spesielle religiøse opplevelser som åpenbaringer el.lign. Han ser på sin tro som «veldig normal» og med vektlegging av det kulturelle perspektiv i kristendommen. Han vil at kristendommen skal ha monopol som religiøs referanse i Europa, men ser seg ikke som kristenfundamentalist.

Som frimurer var han ikke spesielt aktiv, men mener han lærte mye av de personer han var tilknyttet. Det er verdifullt at de ivaretar eldgamle europeiske tradisjoner og ritualer, som neglisjeres av sosialdemokratiet. Han hadde sterke og positive opplevelser av ritualene, følte at det bidro til selvutvikling og refleksjon, at han ble mer innsiktsfull og fikk større evne til å vurdere sin egen rolle i en kultur.

Man spør ham om humanistiske verdier, og han bekrefter at dette er en vesentlig del av frimureriet. Man spør ham hvordan dette passer med hans handlinger 22. juli. Man må skille mellom ideologi og metodologi, svarer han. Metoden var barbarisk, for å gjøre slutt på et enda større barbari. Han trekker sammenligninger han har nevnt tidligere; om amerikansk bombing av Japan i 1945 hvor 300.000 døde, men at bombingen reddet millioner av liv som ville gått tapt ved en forlengelse av krigen.

På samme måte var det med «den antikommunistiske motstandsbevegelsen» som observanden anser seg for å representere (og som han refererte til ved pågripelse 22. juli, sakk. anm). «Vi mener at vi haren humanistisk tilnærming». På spørsmål om hvem «vi» er, svarer han at han med «vi» mener alle eller mange «militante nasjonalister i Europa». Han har forståelse for at 22. juli aksjonen isolert sett blir vurdert som inhuman, men legger til at den må sees i en større sammenheng.

Man spør ham om hans forhold til moren. De har alltid hatt et godt forhold, svarer han, de har kommunisert bra, og han har aldri opplevd omsorgssvikt. Men han opplevde svak grensesetting i hjemmet. Han bekrefter å ha vært ute om natten i 14-16 års alder, snek seg ut for å tagge sammen med kamerater. Til sammen kan det ha skjedd opp mot 10 ganger totalt, anslar han. En gang snek han seg ut ved å klatre ut av vinduet. Han bekrefter også å ha dradd til Danmark uten mors vitende ved to anledninger. Ved den ene anledningen dro han sammen med kamerater. Foreldre fikk vite dette, tok affære og sto på kaia da baten kom hjem. Mor var skuffet, og observanden hadde dårlig samvittighet etterpå. Han mener at det tradisjonelt er faren som står for disiplinering i hjemmet, mødre er mer omsorgsorienterte. Han beklager at «fysisk disiplinering» nå er kriminalisert.

På spørsmål om eventuelle konsekvenser av å ha hatt lite grenser under oppveksten, svarer han at han benyttet seg av den store grad av frihet han hadde, bl.a. ved å søke seg mot et dårlig miljø på ungdomsskolen.

[utelates]

[utelates]

Man spør ham om hans dekkhistorier under forberedelse til 22. juli aksjonen. Han bekrefter å ha brukt mye tid på dekkhistorier, med tanke på om han eventuelt skulle bli pågrepet av politiet. Spesielt i perioder hvor hans virksomhet innebar en viss risiko for å bli oppdaget, tenkte han mye på om han eventuelt kunne være overvåket. Dette gjaldt bl.a. på den tiden han skaffet seg verneutstyr, våpendeler og kjemikalier. Han så ikke bort fra muligheten for at tollmyndighetene kunne fatte mistanke og varsl. PST. Han tenkte også på om politiet kunne hacke datamaskinen hans på den tiden han skrev kompendiet. Hvis de hadde kjent til innholdet i kompendietsdel 3 (hvor terroraksjon beskrives, sakk. anm.), ville dette kunne utløst overvåkning, tror han. Ved en anledning i 2010 sjekket han rommet sitt og boder i mors leilighet, med tanke på eventuelle overvåkningskameraer. Han hadde også en opplevelse 18. juni 2011, som gjorde at han lurte på om han ble spanet på av politiet.

Dette skjedde på veg fra Oslo til Rena. På dette tidspunkt hadde han koblet ut bilens kjørelys pga. utprøving av blålys som han hadde anskaffet. På vegen fikk han se en politibil, og han tenkte at det var rart at politiet ikke stoppet ham for å kjøre uten lys. Litt senere så han en sivil stasjonsvogn langs veien. Det satt to mann foran i bilen, som hadde påmontert tre antenner. Han tenkte at dette kunne være sivilt politi og at det var ytterligere politifolk på gården, evt. om overvåkningsutstyr hadde blitt montert der. Da han kom fram, var lavedøra apen, og han tenkte at det var noe som ikke stemte. Han stoppet bilen og ventet i 20 minutter, før han bestemte seg for å gå inn. Huset var tomt, og han innså at det var vinden som hadde blast opp døra. Han slo da fra seg tanken på overvåkning. Han legger til at «alle haren liten, sunn grad av paranoia», og denne mistenksomhet er viktig for å greie seg i livet. Han utviste ellers forsiktighet i en del situasjoner. Bl.a. lot han mobiltelefonen ligge hjemme da han spanet på Utøya noen uker før 22.7., med tanke på om politiet fulgte telefonen på basestasjoner.

Man spør ham om hans utsagn om å forvente tortur etter pågripelsen 22.7. Han svarer at han vet godt at tortur ikke brukes i Norge, men han gjorde seg likevel tanker om at noen i politiet i denne helt spesielle situasjonen, kunne handle irrasjonelt når de så hva han hadde gjort. Han tenkte også at det kunne være en liten risiko for a. Stoltenberg ville presse på «for å få noe ut av den jævelen». Utsagn om tortur var strategisk sier han, et uttrykk for «omvendt psykologi», et forsøk på å formidle at han var tøff og fryktløs, at «trusler, tortur og død skremmer ikke meg». Spesielt med tanke på at politiet ville ønske å avdekke risiko for aksjoner fra andre celler, kunne det være en liten sjanse for at de ville avvike fra direktiver og anvende «alternative metoder». Det å oppna dødsforakt ved en pågripelse, var noe han hadde planlagt på forhand.

Den sakkyndige skifter tema og spør ham hvordan han synes det er å bli observert av helsepersonell hele dagen. Det gar bedre enn forventet, svarer han. Det profesjonelle nivået er høyere, og fagfolkene er mer hyggelige og omgjengelige enn han hadde regnet med. Det føles således uproblematisk å være under observasjon, bortsett fra at det går litt ut over mulighetene for å forberede seg til rettssaken. Man han vil tilpasse seg.

Man spør ham om hvordan han ser for seg framtiden. Han føler seg sikker på at dommeren kommer til å anse ham som tilregnelig og at det betyr at han blir sittende på isolat i uoverskuelig framtid. Han vil da bruke tiden til å skrive politiske essays, tre bøker om temaer relatert til ideologi, samt å videreutvikle kompendiet. Han vil også arbeide for å etablere et europeisk nettverk av militante nasjonalister og «kjempe med pennen» for den konservative revolusjon og kulturkrig. Han kjenner seg sterkt motivert og gleder seg til å ta fatt på skrivingen etter rettssaken.

Han tror ikke han kommer til å bryte sammen, slik bl.a. Randi Rosenqvist skal ha antatt. Han har ofret sin frihet, og det var planlagt. Man spør ham om hva han mener om å ha blitt ansett som sinnssyk av sakkyndige Husby og Sørheim. Han synes det er ydmykende, men må forholde seg til det, og at det neppe vil bety så mye. Han regner ikke med å bli medisinert, selv om han skulle bli kjent utilregnelig.

«Neddoping ville være et mareritt», og det ville forhindre ham fra å jobbe.


17.14. Psykisk status presens 03.03.12 ved Aspaas

Status vurderes som uendret fra tidligere. Stemningsleiet er nøytralt, han er vennlig og høflig, skjenker kaffe, er tidvis spøkefull, uten at det er upassende. Hans redegjørelser er detaljerte, men uten at han mistertråden i samtalen. Han faller lett inn i en stereotyp politisk argumentasjon, gjentar formuleringer og eksempler han har brukt tidligere. Man påviser ikke tegn til tenkningsforstyrrelser, sansebedrag eller vrangforestillinger. Den emosjonelle kontakten er fortsatt begrenset. Dette vurderes ikke å være på en måte som sees ved negative schizofrene symptomer, men en emosjonell distanse som sees ved personlighetsforstyrrelser kjennetegnet av grandiositet og ukorrigerbarhet.


17.15. Fellessamtale med begge sakkyndige 05.03.12

Fellessamtale finner sted på Ila fengsel og sikringsanstalt 050312. Observasjon etter straffeprosessloven § 167 pagar fortsatt, og samtalen skjer i et lokale som er utpekt til observasjonsformål. Til stede er foruten observanden og de to sakkyndige, personell fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Som tidligere gjøres det lydopptak fra samtalen, og kopi av lydfil overlates til observandens forsvarer. Samtalen er ellers avbrutt av lunsj, hvor observanden og de sakkyndige spiser sammen med personalet fra Dikemark. Samtale inkludert lunsj, har en varighet på nær fire timer.

Sakkyndig Tørrissen tar utgangspunkt i siste fengslingsmøte og spør observanden om hans opptreden. Observanden sier at han spilte en rolle slik han hadde planlagt, og framsto med vilje provoserende og konfronterende. Han trodde selvfølgelig ikke at han ville bli dekorert eller løslatt, slik han gå uttrykk for, men han så dette for å håne samfunnet.

På spørsmål om hvordan han egentlig hadde det, svarer han at han var nervøs, men at han virket annerledes ved å «put the game-face on». Hans kommunikasjon var rettet mot menings- feller, og han brukte oppmerksomheten som «et mikrofonstativ». Litt «showing» er en del av denne kommunikasjon. Han viser til det han har skrevet om nettopp dette i manifestet.

Tørrissen nevner at det har framkommet kritikk mot kompendiet, at det er blitt sett på som grunt og ensidig. Observanden sier seg enig i at kompendiet er uferdig, at det er «en kladd», men at det kan bli brukt av en liten gruppe militante nasjonalister, eller nasjonalister som er i ferd med å bli militante. Kompendiet er ikke ment for folk flest, som kan oppfatte det som ekstremt. Tørrissen spør ham om den sakalte radikaliseringsprosessen og at observanden har nevnt flere tidspunkter i den forbindelse. Observanden bekrefter at det er flere tidspunkter som er aktuelle. 2002 var et viktig vendepunkt. Deretter fulgte en «kapitaliseringsfase» som ble avsluttet i 2006. På dette tidspunktet hadde han lagt seg opp tilstrekkelig kapital til å kunne leve for i fem år, forutsatt lave kostnader, samt til å finansiere operasjonen. I 2006 rekognoserte han for første gang rundt regjeringskvartalet.

Observanden konfronteres med at politiet tviler på at han har hatt så store inntekter som angitt. Blaser han opp sine inntekter? Observanden bekrefter at han er noe usikker på den nøyaktige størrelsen av sine inntekter, men føler seg noksa sikker på at han i 2006 hadde 1,5 millioner. Derav har ca 700.000 gått til operasjonen, resten til løpende forbruk.

Han blir spurt om låneavtale med moren, men vil ikke kommentere dette tema.

Han blir så spurt om det beløp han skal ha tapt på aksjer, at også dette av politiet er beregnet til å være mye lavere enn det han har angitt. Observanden mener at det har skjedd overføringer av aksjeposter mellom private konti og bedriftskonti og at politiet kun har hatt tilgang til private konti.

Beløpet 40.000 dollar, som er omtalt i pressen, skal stamme fra «diplomsalg». Inntekter har blitt innbetalt til konti på Bahamas og andre steder, og det skjedde «hvitvasking» gjennom konti i baltiske land. Observanden bekrefter at han på denne måten har drevet i en økonomisk gråsone, og han rettferdiggjør dette som ledd i et politisk prosjekt; «malet helliger middelet». Den pågående dekonstruksjon av det europeiske samfunn kan rettferdiggjøre økonomisk kriminalitet, men det ville være noe annet om han hadde brukt midlene på seg selv. De sakkyndige bemerker at mye tyder på at han brukt en del midler på seg selv. Han svarer at han måtte ha et forbruk som gjorde at han framsto som vellykket overfor næringslivet.

Han blir spurt om bruken av «vi» i sin framstilling. Han svarer at han med «vi» mener militante nasjonalister. Han spørres så om Knights Templar, om det er slik at han har skapt seg en fiksjon. Observanden svarer at hans uttalelser prinsipielt kan forstås på tre måter:

1, som en vrangforestilling eller fantasiverden

2, som et lite utgangspunkt som han har blast opp for å imponere og få til å framstå som viktigere enn det er i virkeligheten, eller

3, at den pompøse framstillingen faktisk stemme.

Han bekrefter etter hvert at det er alternativ 2 som er det riktige, at han hadde en idé eller et forslag som han blåste opp i de tidlige avhørene. Men denne strategi viste seg å være feilslått, det innser han nå. Alt om Knights Templars uniform, titler, hilsener etc. må forstås som en base, et forslag fra hans side, noe som evt. kan videreutvikles.

På spørsmål om det sakalte «stiftelsesmøtet» i 2002, sier han at dette faktisk fant sted, men at møtet var seksjonert, og at den seksjon han selv var med på, bestod av fire personer, derav ham selv og «serberen», som han traff i Liberia. Han mener at han aldri har sagt noe annet om dette til politiet eller til de sakkyndige. Han medgir at utgangspunktet for Knights Templar var «stusselig», og derfor ville han koble organisasjonen til en konkret terrorhandling.

Ved stiftelsesmøtet var korsfareridentiteten et sentralt element, og dette var ikke observandens idé. De sakkyndige presser observanden på tema Knights Templar, spør om det noen gang er andre enn ham selv som har brukt dette navnet. Han vil ikke kommentere dette konkret. Hva man kaller seg er ikke så viktig, mener han.

Det som er viktig er å velge en identitet og å kjempe for saken. Han sammenligner med stiftelsen av speiderbevegelsen, hvor han selv har vært medlem. Stifteren Bade. Powel, utformet på eget initiativ en standard for uniformer, utmerkelser, hilsener osv. Det skal ha vært andre konkurrerende forslag, men Powel vant anerkjennelse for sine forslag. Observanden viser ellers til kompendiet s. 1326 vedr. forventede reaksjoner fra offentlighet og politi. Han henter raskt den aktuelle siden fra sitt skrivebord, viser de sakkyndige avsnittet hvor han beskriver forventet latterliggjøring. Hvor vellykket presentasjonen av Knights Templar har vært, er det for tidlig å si noe om, men akkurat nå er det behov for å tone ned forslaget.

Man spør ham om uniformen, om det var så lurt å ha denne liggende med tanke på eventuell interesse fra politiets side. Han innser at det var en risiko forbundet med dette. Dette illustrerer noe av problemet med å operere alene; han kunne hatt nytte av korreksjon fra andre. Han legger til at man må skille mellom ideologi og staffasje og viser til andre organisasjoner og deres bruk av uniformer og hilsener, f.eks. hirden under krigen og dagens ungarske høyreekstremister.

Man spør ham igjen om risikoen ved å ha en uniform liggende. Han sier at han hadde en dekkhistorie, nemlig å si at det var et antrekk som skulle brukes på et frimurerball. Man minner ham på at politiet neppe ville ha problemer med å finne noen som kunne verifisere hvorvidt dette virkelig var frimurereffekter, og han innrømmer at det var en risiko å ha uniformen liggende hjemme.

De sakkyndige spør ham om pågripelsen på Utøya, om han virkelig trodde han ville bli drept etter å ha blitt arrestert. Han svarer at hans utsagn skyldtes at han ville framstå som fryktløs. Han så også for seg en lynsjestemning og kunne ikke helt se bort fra at politifolk ville reagere emosjonelt og irrasjonelt, eller at statsministeren kunne ha ønsket å «arrangere en ulykke».

På spørsmål om hans utsagn om å ha overveiet «selvterminering», sier han at han ikke hadde forventet å overleve. På slutten av operasjonen hørte han helikopter i luften og forventet en konfrontasjon med Delta. Han tenkte da: «ønsker jeg å overleve dette?» Som svar til seg selv, tenkte han på den eden hadde avlagt og at han ville bruke forestående rettssak på å formidle sitt politiske syn.

Han bekrefter at spørsmål om suicidalitet har vært et tema i hans kontakt med fengselshelse- tjenesten, spesielt høsten 2011. På dette tidspunktet hadde han tilpasningsproblemer, det var første gang han var i fengsel. Han kjente passivitet, tvilte på om han ville holde ut isolasjon i et helt år. Kampviljen var nede i 20 %, men godt over 0 %, eller «apatigrensen», som også var den antatte grense for suicidalitet. Kampviljen økte da han fikk utsikt til tilgang på TV etc.

Han nevner sin inspirator «Fjordman», og viser til hans viktigste essay «Will Holland survive the 21. century?», ønsker at de sakkyndige setter seg inn i dette.

Sakkyndig Aspaas vender tilbake til fengslingsmøtet, omtalt tidligere i samtalen. Observanden bekrefter at han var nervøs, merket at han var omgitt av mennesker som hatet ham, herav 80 pårørende eller fornærmede, pluss 30 journalister som har omtalt ham som «ondskapen selv». Han merket deres forakt gjennom blikk og kroppsspråk, straks han kom inn i salen. Men han hadde på sitt «game-face» og la vekt på å framsta som selvsikker og viljesterk. Han følte han lyktes i å formidle dette inntrykk. Han var sliten etterpå og tenkte på hvordan han skal klare 10 uker i retten. Det vil ikke være «bærekraftig» om han forsøker å opptre på samme måte da; han må satse på å ikke bruke så mye energi som på fengslingsmøtet.

Han bekrefter på de sakkyndiges spørsmål, at han er litt redd for å kunne bryte sammen under den forestående rettssaken. Han har tidligere «brutt sammen» ved en anledning. Dette skjedde under en diskusjon med moren i 2007. [utelates]. Det han forsøkte å forklare henne gikk imidlertid ikke inn, og han ble frustrert, følte at hun ikke anerkjente hans kompetanse. Han begynte å gråte, holdt på et par minutter.

Dette representerte brudd med hans japansk inspirerte ideal om ikke å vise følelser. Moren er den person som kan «rive ned mine mentale skjold», og han ønsker derfor ikke at hun skal være til stede i retten. Hvis hun i den situasjonen skulle begynne å gråte, ville dette kunne treffe samvittigheten hans og utløse en emosjonell reaksjon.

Man spør ham om hans reaksjon på dokumentasjon som vil bli framlagt om drepte og skadede. Han sier han har forberedt seg på dette, har sett bilder sammen med advokaten. Det er «drøye bilder», og han kan risikere å bryte sammen hvis han ikke er godt forberedt.

Man spør ham om tanker rundt de skader han har forårsaket, og han sier at det han gjorde var barbarisk og grusomt, og han har ødelagt mange menneskers liv, men det dreide seg om å gjøre slutt på et enda større barbari. Han vet at mange har psykiske problemer i ettertid, og han nevner at han selv hadde en sterk reaksjon i en begravelse i 2002/2003.

Broren til en venn av ham døde, og under begravelsen brøt observanden sammen emosjonelt og gråt mest av alle de tilstedeværende. Han tenker at de overlevende fr. Utøya vil ha det på samme måte. Han kjenner seg ikke kapabel til å ta inn over seg all den smerte som de berørte føler.

Selv har han også «mistet alt» den 22.7., men erkjenner at han valgte det selv.

Han kommer inn på nasjonalistisk motiverte drap, herunder i Tyskland den siste tiden. Han viser også de sakkyndige en utskrift fra VG-nett med en oversikt over høyreekstreme voldshandlinger i Norge siden 1977. Dette gjør han for å vise at det ikke bare er ham som er en høyreekstremistisk aksjonist. Eksemplene viser at det finnes en «antikommunistisk motstandsbevegelse, representert ved enkeltpersoner», og det er dette han har omtalt som «den norske antikommunistiske motstandsbevegelse». 22.7. er ikke unikt, men føyer seg inn i en høyreekstrem tradisjon i Vest-Europa etter 2. verdenskrig. 22.7. skiller seg bare nar det gjelder omfang.

De sakkyndige fører samtalen inn på personlighetstrekk, spør ham om narsissisme. Han bekrefter å ha enkelte slike trekk. Imidlertid har han vært villig til å ofre seg selv, og det viser at han ikke kan være narsissist. Han medgir imidlertid at hans «offer» vil gjøre ham til helt i visse kretser. Han bekrefter at han strever etter perfeksjonisme, samt å anerkjenne den holdningen at «den enes død er den annens brød». Man han ser seg ikke som sykelig narsissistisk.

Det gjennomgås enkelte spørsmål fra SCID II. Dette refereres annet sted i erklæringen. Det er karakteristisk at han har tendens til å teoretisere og svare på siden av spørsmålene, slik at det er tidkrevende å få svar som kan skares. Om det å kjenne seg berettiget til å handle på tvers av normer, sier han at han har hentet begrepet «ekspropriering» fra Bader Meinhoff, som brukte denne betegnelsen om anskaffelse av penger til revolusjonære formål gjennom bankran.

Han bekrefter å være sta. De sakkyndige spør observanden om det er riktig at han har tendens til å gjøre antagelser og deretter bygge opp et resonnement på grunnlag av disse antagelser.

Som eksempel viser man til hans framskriving av den demografiske utvikling, med muslimsk dominans i framtiden. Han bekrefter at han i noen grad bygger sin argumentasjon på antagelser. Samtalen dreies inn på observasjon ved Husby/Sørheim. Han mener at de sakkyndige prøvde å krenke ham, bl.a. i sin omtale av kompendiet, for å se hans reaksjoner på dette, men han lot seg ikke provosere. Han mener at det er mer enn 200 løgner i erklæringen og at 80 % av det som er referert fra samtalene er oppdiktet.

Man spør ham på nytt om følelser knyttet til 22.7. Han viser til det han har sagt tidligere i samtalen, legger til at de sakkyndige vil forstå dette hvis de leser kompendiet. Avslutningsvis spør man ham om forskjellen mellom ham selv og en nasjonalsosialist. Observanden sier at han selv er mer moderat enn nasjonalsosialistene. «Vi» kan tillate innvandring, så lenge «vi», dvs. nordmenn, er i flertall. Islamister må imidlertid deporteres, mens moderate muslimer må konvertere til kristendommen.


17.16. Psykisk status presens 05.03.12

Observanden framstår som ved tidligere samtaler, er høflig, svarer på spørsmål slik det er resymert ovenfor. Svarene er detaljrike, og han vender tilbake til stereotype ideologiske utsagn. Han viser ikke tegn på irritasjon eller opphisselse nar de sakkyndige presser ham og er konfronterende under utspørringen, og det er ikke tegn til fragmentering av tankegang. Tegn på tenkningsforstyrrelser, sansebedrag eller vrangforestillinger observeres ikke.


17.17. Sakkyndig Tørrissens samtale 07.03.12

Samtale finner sted på Ila fengsel og forvaringsanstalt 07.03.12. Observanden er varslet om møtet på forhand. Samtalen foregår i Aulaen, i observasjonsrommet på Ila. 3-4 helsepersonell er tilstede under samtalen. De satt i bakgrunnen og u.t. og observanden ved bordet. Samtalen tas opp på opptaksutstyr og en kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat. Varighet er ca 2½ time inkludert siste del av lunsj, samt middagsforberedelse. Denne delen ble ikke tatt opp på band.

Initialt spørres han om reaksjoner han fikk etter at tiltalen ble lest opp tidligere.

Følelsesmessig prøver jeg å fortrenge det, men når det er så detaljert, så ble jeg til en viss grad emosjonelt berørt. Jeg vil sammenligne det med XXXXX begravelse tidligere (hvis det var 100%), så var vel dette ca. 20 %. Eller kanskje mindre. Idealet mitt er å fortrenge emosjonene mine. Det er ikke ukjent, for blant annet menn i Japan, at de ikke skal vise følelser.

Er det noe mål å være uemosjonell da?

Det mener jeg bør være idealet, og at menn bør være fattet, og ikke vise følelser, slik som kvinner. Kvinner er verdt like mye, men kjønnsrollemønsteret må opprettholdes. Muslimer sammenligner kvinner med verdien på en ku. Og det er jeg imot. Når kvinner tar beslutninger så tar de det mer ut i fra emosjoner, mens menn er mer pragmatiske. Menn og kvinner har forskjellige syn og er forskjellige, men observanden beskrev slik den sakkyndige oppfattet det, kvinner som mer underlegne, noe han forklarer at han sier bare at kvinner og menn er forskjellige, men er like mye verdt.

Vi samtaler om tilbaketrekning fra 2002-2006, og hvordan han oppfatter dette. Han sier at det var med bakgrunn i at han var inne i en fase hvor arbeidet med å skaffe penger til formålet. Ette dette kom han inn i spillfasen og skriving av manifestet, og da trakk han seg bevisst bort.

Han beskriver seg selv som en veldig raffinert person, snakker riksmål, mer intellektuelt orientert, bor på vestkanten, er ren og har bra klær og opptatt av det ytre, men det var før 2006. Etter dette har jeg kjøpt lite klær, fordi jeg ville spare de midlene jeg hadde til aksjonen. Han tilbakeviser rykter om å være homofil. Hvis man blir anklagd for å være homofil, så må jeg jo påpeke det å beskrive seg som raffinert, er noe som kan forbindes med homofile menn.

Han beskrives som omstendelig og at han har god orden. Han forteller at hvis man skal få mest mulig ut av en dag, så må den struktureres. Jeg har lest en del bøker som beskriver dette. Hvis jeg har strukturert godt en dag eller en periode, så kan jeg belønne meg selv. Jeg bruker dette som et verktøy for å få mest mulig ut av ting, slik at jeg kan bruke fritiden min til det jeg vil. Jeg er opptatt av struktur i hverdagene mine.

Når det gjelder tall og prosent, så er det fordi det er lettere å forsta. Jeg er opptatt av demografi og statistikk, og jeg vet at jeg bruker det mer enn andre. Det blir lettere for andre å forstå meg, for eksempel det med livsgnist, så er det lettere for dere å forsta enn hvis jeg bare skulle beskrive mer følelser diffust. Grunntanken med kommunikasjon er å være effektiv, og beskrive det som nokså bra, bra osv. blir ikke så presist.

Kan man kvantifisere følelser?

For meg er kommunikasjon sentralt og da må man tilstrebe å være presis. Og det gir ikke så mye mening for meg å være upresis, derfor bruker jeg dette.

Han beskriver så forholdet til kvinnen fra Hviterussland. Han var forelsket i henne, men det varte en ukes tid, og han fant ut at hun bare var en gullgraver (skulle ha penger og materielle goder fra ham).

Sakkyndig prøver å få ham til å beskrive emosjonell kontakt med andre. Han beskriver kvinnen fra Hviterussland, som varte kort. Han beskriver også en ungdomsforelskelse over et par år. Han var interessert, og de hadde litt kontakt. Han ble etter hvert ekstremt resultatorientert og ville tjene mest mulig penger, og prioriterte ikke forhold til kvinner.

Han synes observasjonen på lia har vært bra, han elsker å være sammen med mennesker som kan mer enn ham, og kanskje de har lært litt av ham og. Han er en veldig sosial person, og han innrømmer at han er mer emosjonell na, fordi på isolat kan han fortrenge mer, mens nå er det ikke så lett. Han er litt bekymret for å komme ned igjen på isolat, fordi han må omstille seg igjen. Det har vært en stor glede, og det gjør ikke så mye at jeg ikke har fått forberedt meg, men det har fordeler og ulemper.

Jeg får forberedt meg på en annen måte med å snakke med og fortelle til de 16 som er her.

Vi samtaler omkring følelser han har i forhold til 220711. Han sier han så p. Brennpunkt på TV og ble berørt, men kan ikke la følelser ta overhånd. Det vil være helt uutholdelig, hvis han skal ta inn over seg følelser fra 1000 personer.

Når det gjelder testing konfereres han med strategiske svar, men han svarer at han er ærlig i svarene sine.

Han forteller at han ikke kan ta inn over seg alle følelser, han har valgt å avemosjonalisere seg, men at han var empatisk før han begynte med meditasjonen sin. Han bruker to låter (Saga og Bøksle) og videoen fra YouTube. Han visualiserer videoen og styrker kampmoralen. Han indoktrinerer seg, slik at skjoldene kan opprettholdes. En islamist, som hadde vært i mitt sted, hadde bedt 5 ganger, og det går ut på det samme. Han kunne også brukt bønn, men det funket ikke så godt for meg, kanskje for at jeg ikke er så religiøs.

Han begynte med dette allerede i 2006, men han fikk det ikke så godt til i begynnelsen, først med trance, men så prøvde han en til, som fungerte, men best av alle var Sagas og Bøksles tekster som fungerte optimalt. Innholdet er hentet fra sangene, men inspirasjonen er fra Japan (kunnskapen om det å erverve dødsforakt er hentet fra Bushido). Dette påvirker hele emosjonsspekteret.

Når det gjelder inspirasjon fra film er Matrix brukt noe, men det er mer ideene bak filmen, men jeg kunne brukt Dogville, som handler om at instinktet overvinner humanisme. Det er referansemateriale og ikke brukt direkte. Det er valgt for å inspirere og rekruttere unge, med et budskap som appellerer til unge. Man må snakke et språk, som de unge forstår.

Idealet er at bare menn over 25 år og som har eiendom, skal ha stemmerett. Jeg forfekter et syn, som enten kan gjennomføres via statskupp eller revolusjon.

Hva med deg da?

Jeg valgte å lage en bombe, og jeg er en fotsoldat. Jeg var ikke i posisjon til å følge dette nå. Det er mange idealer jeg har, som jeg ikke lever opp til. Det systemet jeg forfekter vil ta flere tiår for å bli implementert, men jeg tror det vil komme eller haper at det vil komme. Jeg vil ha et annet samfunn, slik som det japanske for eksempel, og jeg vil ha tilbake normer og verdier vi hadde. Det er anarki i skolen, kvinner får ikke barn, samfunnet forventer ikke at kvinner føder barn, som er deres primære oppgave. Vårt samfunn er ikke bærekraftig slik det er.

Fødselsraten er altfor lav på grunn av kulturmarxisme, og dette må vi få bukt med. Han hevder at det koster flere hundre milliarder for eksempel med iv-fertilisering i Europa. Han kan belegge alle sine påstander, fordi han har brukt mye tid på å søke etter slike ting. Hvis jeg har gjort en feil i kompendiet, så vil jeg gjerne vite om det. [utelates] Sakkyndig har frem at forskning ikke nødvendigvis alltid er riktig. Han mener at han ikke har brukt argumenter, fordi det han sier blir ettergått.

Hva med kil de kritikk i kompendiet, som du har plukket fra flere steder?

Jeg har ikke sjekket alt. Jeg har også mange studietimer, men de er ikke akkreditert. Jeg har totalt 15000 timer innen alle de felter jeg har nevnt innen business, statsvitenskap, religion m.m. Men jeg har aldri sagt at de var innen ett fag. Det er totalt 9 års høyskole. Jeg har regnet det ut, fordi jeg visste jeg at jeg ville komme i en situasjon der det ville bli etterspurt. Jeg har tenkt at det ville gi et feilaktig bilde av meg, hvis de bare tenkte jeg hadde videregående skole. Det var viktig for meg å kunne vise til at jeg hadde gjort noe mer.

Jeg er ikke så opptatt av hva folk tenker, men er mer opptatt av å selge inn et budskap.

Hva med kompendiet, som blir karakterisert som et makkverk/banalt?

Dette er kun laget for et fåtall. Intensjonen er å lage det for et lite antall mennesker, som er ekstreme og som jeg håper vil ta det til seg (vippe over). Det var hensikten, ikke å omvende de store masser.

Hvorfor gikk det galt med deg? Hva fikk deg til å gjøre dette?

Observanden sier at forklaringen er selve politikken som føres. Jeg kan ikke tillate meg å få barn i denne verden, i dette samfunnet, og i ettertid kunne si til mine barn og barnebarn, som ville spørre: Hvordan kunne du la være å gjøre noe? Og det kan jeg ikke. Jeg måtte gjøre det. Det er ikke bare meg, men det er flere som mener det jeg star for. Det som skiller meg fra andre er metodene.


17.18. Fellessamtale med begge sakkyndige 14.03.12

Fellessamtale finner sted på Ila fengsel og sikringsanstalt 14.03.12. Observasjon etter straffe- prosessloven § 167 har på dette tidspunkt pagatt i to uker, og samtalen skjer i observasjons- lokalet. Til stede er foruten observanden og de to sakkyndige, personell fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Som tidligere gjøres det lydopptak fra samtalen, og kopi av lydfil overlates til observandens forsvarer. Samtalen som varer i litt overtre timer, avsluttes med at de sakkyndige spiser middag sammen med observanden og personale fra Dikemark, samlet tid ca. 4 timer.

Innledningsvis orienteres observanden om at det foreløpig er bestemt at observasjon etter §167 fortsetter i minst en uke framover. Man spør ham først om hans reaksjon på tiltalen som ble forkynt for ham en uke tidligere og som ble dekket utførlig på TV.

Han svarer at det var grusomme beskrivelser og «det er umulig å ikke bli berørt», men han hadde stålsatt seg. Han svarer nokså teknisk, og de sakkyndige presser ham mht. eventuelle emosjonelle reaksjoner. Han svarer da «jeg ble lei meg... måtte gjenoppleve marerittet... kjenner sorg på vegne av de omkomne», men at han ikke hadde noe emosjonelt utbrudd. På spørsmål om skyldfølelse svarer han bekreftende, men sier samtidig at han ikke angrer. På spørsmål om han kjenner stolthet, svarer han at det på en måte blir feil å snakke om stolthet. Han har et «dualistisk syn» på dette, er stolt over å ha gjennomført en operasjon som han har arbeidet for i mange år, men er lei for at aksjonen var nødvendig.

Han legger til at det vil skje igjen hvis ikke myndighetene endrer sin politikk. «Det er leit». Han hadde ingen form for ubehag i form av uro, søvnproblemer el.lign. etter at tiltalen var forkynt, og legger til at han har flere års erfaring i å undertrykke følelser gjennom meditasjon, som han fortsatt praktiserer.

I det meste av den følgende samtale stille de sakkyndige spørsmål som utdyper emner som har vært berørt tidligere. Man stiller også spørsmål knyttet til rettspsykiatrisk erklæring ved Husby/Sørheim.

Man spør om han fortsatt ser på seg selv som «ridderjustitiarius». Han svarer benektende på det. Før operasjonen hadde han bestemt seg for å bruke en «pompøs framstilling av nettverket». I ettertid ser han at det ikke var helt vellykket. I kompendiet har han foreslått et system foren revolusjonær organisasjon. Han er villig til å forkaste sitt forslag hvis det viser seg at ingen tar det opp. Han vil ikke bruke tittelen «ridderjustitiarius» under den forestående rettssak, fordi det vil føre til at han latterliggjør seg selv hvis ingen andre anerkjenner tittelen. Han påpeker at andre revolusjonære organisasjoner, bade marxister, høyreorienterte og islamister, bruker titler. F.eks. brukte RAF tittelen «kommando» om medlemmene, og tittelen «fører. ble også konstruert i sin tid. Han tar ikke avstand fra det systemet han har forslått, men vil avvente og se om det blir anerkjent av andre.

De sakkyndige viser til sakkyndigrapportfra Husby/Sørheim (s. 115) hvor han har antydet å ha fått beskjed fra en kommandør i London om å «aktivere nå». Han vedkjenner seg ikke slike formuleringer. Man spør ham igjen om han har mottatt noen form for beskjed, evt. i form av koder, om å gjennomføre angrep. Han vil verken bekrefte eller avkrefte dette, fordi han ikke ønsker at informasjon skal føre til pågripelser.

Man spør ham om hans forventninger om nasjonalistisk maktovertagelse i England og at dette kan resultere i at han blir løslatt (Husby/Sørheim s. 160). Han sier at slike utsagn er opp- diktede, men legger til at man ikke kan utelukke maktovertakelse fra høyreekstreme regimer i enkelte land. Sjansen for at han selv noen gang blir løslatt, vurderes imidlertid «som null».

Man tar opp tema Knights Templar og spør om det i den korrespondanse han nå mottar framkommer indikasjoner på at det er noen som responderer på hans forslag om organisasjonsstruktur, uniformer etc. Han svarer at han verken direkte eller indirekte har fått indikasjoner på dette, men han har fått positive tilbakemeldinger på kompendiet.

Man spør om hans vurdering av mulighetene for nasjonalistisk statskupp i Norge. Han ser dette som urealistisk. Forutsetning for et statskupp er at «økonomien ligger med brukket rygg». I enkelte europeiske land hvor det er økonomisk krise, kan et slikt kupp ikke utelukkes, f.eks. i Ungarn, men det vil ikke skje i Norge.

Han spørres om egne ambisjoner om å bli regent i Norge under navnet «Sigur. Korsfareren den II», slik han skal ha utalt til sakkyndige (Husby/Sørheim s. 185). Han svarer at slike utsagn er oppdiktet. Men i kompendiet del 3, kapittelet «solutions for the future», har han skrevet at monarkiet skal bestå og at medlemmer av et framtidig vokterråd kan bli aktuelle som ny regent, men han har ikke nevnt seg selv i denne sammenheng, «jeg har for mye blod på hendene». Men han har uttalt at han er aktuell som medlem av et vokterråd.

Man spør om hans tanker om deportasjon av islamister og om «fødselsfabrikker» for å opprettholde den norske befolkning, om han virkelig anser slike forslag som gjennomførbare. Han svarer at deportasjon i stort omfang har vært gjennomført tidligere, bade av Hitler og av Stalin. «Kan vi da utelukke at det kan skje i framtiden?» Han viser til at også andre, f.eks. Geert Wilders i Nederland, har foreslått deportasjon av muslimer.

Når det gjelder «fødselsfabrikker», har han ikke uttalt seg så sterkt, men viser til at det i dag i India, finnes klinikker hvor surrogatmødre bærer fram andres barn. Når det gjelder spørsmålet om å opprettholde en norsk befolkning, har han ikke konkludert helt. Det er også aktuelt å overveie andre løsninger, bl.a. tiltak som reduserer kvinners deltagelse i samfunnslivet og som derved stimulerer til større fokus på familien og å bære fram barn.

Man spør om hans tanker rundt rettspsykiatrisk erklæring ved Husby og Sørheim. Tror han at de gir en uavhengig uttalelse, eller mener han at de har vært utsatt for føringer? Han sier at han ikke har grunn til å tro at de sakkyndige har laget «et bestillingsverk». Men han bekrefter å ha uttalt at det kan ha ligget politiske motiver bak de psykiatriske vurderinger som ble gjort av nazi-ministre etter krigen og at psykiatrien den gang mottok ordre fra Arbeiderparti- regjeringen. Han viser fram et utkast til en kronikk han nå skriver med tanke på publisering i norske medier. Han framsetter der fem mulige alternativer for å forstå de sakkyndiges motiver for å erklære ham psykotisk:

1. De sakkyndige kan være så berørte av hendelsene 22.7. at de ikke kan fatte at et menneske kan gjøre noe slikt og derfor konkluderer med at han var gal. Han tror de konkluderte tidlig og deretter bygde opp premissene omkring en slik konklusjon.

2. De kan ha et hevnmotiv, et ønske om å ydmyke ham og delegitimere hans budskap og ideologi. De fant det derfor nødvendig å dikte opp mer enn 200 løgner for å sikre tvangsinnleggelse.

3. Konklusjonen kan bunne i at de sakkyndige frykter at hans budskap kan føre til «rekruttering og emulering, dvs. kopiering av tilhengere», og de har kjent et samfunnsansvar for å hindre dette gjennom å kalle ham sinnssyk.

4. De sakkyndige er avhengige av offentlig tildelte kontrakter. Observandens ideologi vil bidra til å danne grunnlag for en bevegelse og et regimeskifte som i framtiden vil true deres økonomiske eksistensgrunnlag.

5. Nina Witoszeks teori omtalt i en kronikk Aftenposten i desember 2011, nemlig at erklæringen er et bestillingsverk fra norske myndigheter, for å verne samfunnet for hans ideologi ved å delegitimere den.

Han vil ikke ta endelig stilling til hvilken av disse fem alternativer som er mest sannsynlig, men heller til alternativ 1, og alternativ 5 tror han ikke på i det hele tatt.

Man spør så om hans tidligere uttalelser til sakkyndige Husby og Sørheim om at han skal ha hatt «eksepsjonelle ferdigheter» og være «briljant». Han vedkjenner seg ikke dette, tror ikke han har blitt lagt spesielt merke til før 22. juli. Han har levd et dobbeltliv, men har framstatt som helt vanlig utad. Han tror at han før 22. juli ville blitt positivt omtalt av sine venner, men ellers oppfattet som helt gjennomsnittlig.

På spørsmål om opptatthet av utseende, svarer han at han har sett på dette som «helt ok». Han bekrefter å ha sagt til moren at han tenkte på å rette opp noen tenner, men at det var noe han så for å flytte mors fokus på et tidspunkt hvor hun spurte ham ut om ting han ikke ville utdype, da disse emner hadde med den forestående operasjonen å gjøre. Han benekter å ha brukt uttrykk som «eksepsjonell» om sine egenskaper.

Man viser til hans uttalelser til sakkyndige Husby og Sørheim om Knights Templar og at det virker som om dette avvikeren del fra det han har sagt til sakkyndige Tørrissen og Aspaas. Han bekrefter at han overfor de første sakkyndige uttalte seg på en pompøs måte og at han nå har dempet ned sin retorikk. Han har innsett at han med sin framstilling «kan ha gitt dem ammunisjon til feiltolkninger», men også overfo. Husby/Sørheim understreket han at hans uttalelser om organisasjonen var et forslag. Han mener seg ikke korrekt sitert av de sakkyndige. Han så det samme til dem som han har sagt i de politiavhør han har godkjent, og dette er det samme som han har skrevet i kompendiet. «De sakkyndige har pervertert det jeg har sagt».

Man spør ham om den pågående observasjon ved personell fra Dikemark. Han svarer at det er hyggelig, at det har vært en kjærkommen avveksling og at han nok vil komme til å savne kontakten med mennesker nar observasjonsperioden er over. De sakkyndige viser til en uttalelse som er referert av personalet 07.03.12 etter en nyhetssending på TV om tiltalen som ble forkynt samme dag. Observanden skal da ha spurt: «Blir det lynsjestemning her nå?»

Observanden svarer at han ikke har sett bort fra emosjonelle reaksjoner fra nærværende helsepersonell, spesielt i forbindelse med TV-programmer om etterlatte og lemlestede etter 22. juli. «Jeg ble jo grepet selv». Men han har ikke vært redd for å bli angrepet. Han benekter også å ha følt seg utsatt for skjulte strategier eller «feller. fra helsepersonell. Heller ikke overfor de sakkyndige har han følt noe slikt. Man viser også til refererte uttalelser om at han skal ha hatt tanker om at en av personalet var ansatt i politiet. Han benekter å ha uttalt dette, men han har ved en anledning spurt «hvis jeg hadde trodd at noen av dere var politi - hadde dere trodd at jeg var paranoid da?» Han sier han vet at fengselsbetjenter har gjennomgått hans papirkurv og har plukket opp makulerte notater som er overlevert politiet. Han har fått bekreftet dette og viser fram kopi av dok. 03,05,01,27 som bekrefter at makulerte notater er overlevert politiet.

På spørsmål om hvordan det er for ham å se seg selv omtalt i mediene, svarer han at det er som forventet; han blir omtalt som «massemorder». Han er i noen grad skuffet; «de har brukt de styggeste adjektivene i spraket». Han tror ikke at omtalen tjener hans sak. «Det er for lite fokus på ideologi og for mye fokus på meg som person». Han hadde håpet at mediene ville belyse hvordan de selv har «sensurert alle til høyre for Carl I. Hagen. Vi blir systematisk forbigått og latterliggjort».

Samtalen dreies inn på observandens handlinger 22.7., og observanden vender tilbake til politisk argumentasjon om hvorfor dette var nødvendig. Han medgir a. Utøya-aksjonen ikke var ideell. Operasjonen var blitt forsinket av praktiske arsaker, og det var ingen andre politiske mal enn Utøya på den aktuelle tiden. Han legger til a. Arbeiderpartiet ikke har benyttet seg av muligheten til å endre politisk retning.

Man spør om han har noe å legge til. Han svarer at han skjønner at de sakkyndige ikke forstår hans politiske budskap og ber igjen om at man leser hans kompendium. «Det finnes verre aksjoner enn den jeg har gjort». Hans rollemodeller er al-Qaida som bruker barbarisk metodikk og er effektive.

Man spør ham om hans gjennomføring av MMPI (psykologisk undersøkelse utført av psykolog ved Bærum DPS), og man viser til at det er vurdert at han har svart strategisk, dvs. svart for å gi et best mulig inntrykk. Han mener at han har svart ærlig, men at han utelot å svare på et lite antall spørsmål, fordi han syntes de var uklare.

Man spør om den korrespondanse han har mottatt. Han forteller om brev samt kommentarer og artikler på ulike nettsteder, bl.a. majorityrights.com, og som hans advokat har brakt ham kopier av. Tilbakemeldinger fra militante nasjonalister viser at halvparten tar avstand fra Utøya-aksjonen, og han har forståelse for dette. «Det er lett å kritisere for en sofageneral». Den andre halvparten støtter aksjonen. En del brev kommer fra folk som først angir å ha tatt avstand til aksjonen, men etter å ha lest kompendiet, har de gitt ham sin støtte. «Dere bør lese kompendiet dere ogsa, så vil dere også forstå».


17.19. Psykisk status presens 14.03.12

I samtalen den 14.03.12 framstar observanden slik han har gjort ved tidligere samtaler, er høflig og vennlig. Samtalen glir lett, han er detaljrik, kan spøke iblant. Han virker selvsikker og uttrykker seg upåfallende og uten logiske brist eller unaturlig tankeflukt. Stemningsleiet er nøytralt. Han virker helt uberørt emosjonelt, også når han snakker om omkomne, etterlatte og skadede, og han viser ingen anger eller avstandtagen til sine handlinger. Under samtalen har han imidlertid adekvat modulerte emosjoner på andre omrader, som «å le på de rette stedene». Han røper ikke tegn på vrangideer eller overdreven mistenksomhet, heller ikke på sanse- bedrag eller formelle tenkningsforstyrrelser. I forhold til tidligere samtaler har han noe mindre tendens til å falle inn i en stereotyp politisk argumentasjon, men viser til ting han har sagt før og til uttalelser i kompendiet.


17.20. Psykisk status presens ved sakkyndig Tørrissen

Denne status presens bygger på alle samtaler og har vært lik på observasjonstidspunktene.

Objektiv iakttakelse: Observanden er en 33 år gammel mann, med utseende svarende til alder. Normal kledd. Ved de første samtalene på G satt han i håndjern, mens i aulaen var han uten disse.

Bevissthet, kognitiv tilstedeværelse i samtalen: Observanden hilser høflig og formelt. Han er bevisst og kognitivt tilstede under alle samtaler. Han følger godt med, og kommer med vennlige korreksjoner og oppklaringer av ting han sier, hva han mener og hvordan ting skal forstås. Han forklarer sine ideer grundig. Det er en viss form for stereotypi ved svarene hans, men han nyanserer utsagn han kommer med. Han hører på sakkyndiges redegjørelse, stort sett uten å bryte inn, men innimellom spør han spørsmål. Ingen deler av samtalen oppfatter sakkyndig som inadekvat i forhold til kognisjon.

Når det gjelder evner fremstår observanden i normalområdet intelligensmessig, klinisk bedømt. Han har gjennomført grunnskole og videregående utdanning (avbrutt siste aret), med normalt gode resultat i alle fag. Arsak til avbrudd var mer at han ønsket å starte egen virksomheter. Det er ingenting som tyder på at han har intelligens i nedre området eller i det som er rettspsykiatrisk definert i § 56 c under 75 i IQ. Han sier at han har tatt en test på nettet hvor han skårer 136 i IQ, men han ønsker ikke at dette etterprøves med eksempelvis WAIS IV. Han viser ingen tegn til trettbarhet, men ønsker tvert imot å fortsette samtalene.

Observanden bruker i stor grad fremmedord og synes å være stolt over dette. Videre bruker han en noe særegen gradering med angivelse av prosenter. På spørsmål om hvorfor han gjør dette, forklarer han at det er et godt system og en effektiv kommunikasjon til andre, for at de skal forsta hva han mener.

Orientering: Observanden er orientert for tid, sted og situasjon.

Emosjoner/affekter/stemningsleie: Den emosjonelle kontakten er redusert. Observanden har et normalt stemningsleie, er blid og innimellom ler han av enkelte utsagn, men ikke på en inadekvat måte. Han viser ingen følelser i forhold til den handling han er siktet for, og forklarer sin avemosjonaliserte tilstand som en følge av meditasjon (Bushido = meditasjon for å kunne vise dødsforakt), slik som andre "krigere" eksempelvis Afghanistan-soldater og andre som må gjøre det de gjør (ta liv). Observanden angir at han egentlig er empatisk, men med bakgrunn i meditasjon fremstår han som ikke empatisk. Sakkyndig vil anmerke at begrepet empati brukes instrumentelt av observanden, og kan representere manglende empati, forenlig med en dyssosial personlighetsstruktur. Han fremstår med affekter uten svingninger.

Han vurderes ikke som deprimert, engstelig, affektmessig labil eller oppstemt. Han er tilfreds (selv-) under hele samtalen.

Psykomotorisk tempo/mimikk: Observanden er motorisk rolig og har normal mimikk.

Selvmordsrisiko: Observanden sitter på Ila fengsel og forvaringsanstalt avd. XXXXX, med meget høy grad av sikkerhet i en egen avdeling med mange ansatte rundt seg. Han er i praksis isolert fra annen kontakt med medfanger og kan kun forholde seg til ansatte. Han var helt isolert i flere måneder etter den påklagede handlingen uten tilgang til brev, media, besøk m.m. Han anga i august at han hadde lav livsgnist, men dette var mer uttrykk for sin "kampmoral", som var lav med bakgrunn at han ikke følte han fikk gjennom noen av de krav han hadde satt.

Dette har bedret seg utover høsten.

Observanden oppfattes ikke å være suicidal. Han forteller at det strider mot hans kristne overbevisning å begå suicid. Han har ingen tanker eller planer om dette. Han understreker at han ser frem til rettssaken og tiden i etterkant, som han skal bruke til å skrive bøker. Ingen som arbeider med ham har heller sett tegn til suicidalitet. Suicidrisiko anses som lav, også av undertegnede.

Persepsjonsforhold/ hallusinose/vrangforestillinger: Det fremkommer ingen tegn til at observanden noen gang har hatt hallusinasjoner. Han fremviser heller ingen vrang- forestillinger av psykotisk karakter, men han kan ha følt seg forfulgt enkelte ganger i planleggingsfasen, men da kan han rasjonalisere hvorfor han følte det på denne måten. Den sakkyndige vurderer dette som normalt forekommende "forfølgelsesforestilling, situasjons- betinget". Når det gjelder grandiose forestillinger, fremkommer det slike gjennom samtalene, men sakkyndig vurderer disse å tilhøre hans personlighet, med et høyt selvbilde (patologisk), som han selv også beskriver er hans narsissistiske personlighet, men som han mener er normal. Sakkyndig kommer tilbake i vurderingen om han tilfredsstiller en diagnose. Enkelte utsagn han har kommet med/skrevet kan tolkes som grandiose vrangforestillinger, men han kan forklare disse i ettertid, og hans måte å si ting på (spissformuleringer) ligger mer i hans personlighet enn i psykosespekteret. Han har ingen unormale persepsjoner. Han har aldri hatt symptomer forenlig med dette.

Tankegang/-innhold/-forstyrrelser: Observanden er ikke preget av tankeforstyrrelsereller assosiasjonsforstyrrelser. Han resonerer adekvat, og han har ingen latens. Det er ikke på noe tidspunkt ulogisk tale eller løse assosiasjoner.

Det forekommer ingen neologismer (nydannelse av ord), men han har satt sammen allerede eksisterende ord (fra tempelriddere, frimurerorden, rettsvesen) som gir mening for ham, men dette kan ikke ses på som en neologisme. Noen av de såkalte neologismene som tidligere sakkyndige har påpekt finnes søkbare på internett. Det fremkommer ingen neologismer i avhør av ham, men han fremstår på enkelte områder noe "pompøs", som sakkyndig vil hevde tilligger hans personlighet. De forekommer ingen depersonalasjonssymptomer, til tross for at han ofte refererer til "vi", men da i menig at han og meningsfeller (politiske). Han lar seg korrigere, når sakkyndig ber ham skifte til "jeg" form. Observanden fremstår samlet, detaljorientert, korrigerer pastander/ utsagn, når han mener ting må korrigeres. Han oppleves adekvat uten noen form for tankeforstyrrelser, bortsett fra at han ideologisk har et meget ekstremt syn.

Negative symptomer: Det ses ingen tegn til negative symptomer, som affektmatthet, følelsesmessig tilbaketrekning, passiv/apatisk sosial tilbaketrekning, problemer med abstrakt tenkning, mangel på spontanitet og ledighet i samtale. Sparsom emosjonell kontakt, som kan være tilstede hos personer med schizofreniforme lidelser, har observanden, men trekket kan også være tilstede hos personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse. Observandens manglende emosjonelle kontakt er mer uttrykk for dyssosialitet etter sakkyndiges mening. Observanden fremstår med manglende empati. Når det gjelder stereotyp tenkning kan dette også ses hos personer med schizofreniform lidelse og kan gi seg til uttrykk i nedsatt flyt og fleksibilitet i tenkningen, uttrykt ved rigid, repeterende eller goldt tankeinnhold. Observanden har en rigiditet, men den tillegges mer hans personlighet enn den type rigiditet som beskrives hos personer med schizofreni.

Personlighetsmessig utforming: Observanden fremstår med personlighetstrekk forenlig med personlighetspatologi bade i narsissistisk og dyssosial retning. Observanden fremstår med et unormalt opphøyet selvbilde, kan være belærende, til dels devaluerende, og han fremviser manglende empati (til tross for at han hevder det motsatte), det er ingen tegn til anger for de handlinger han har begått. Han snakker om handlingene uten endring i stemningsleie eller emosjonelt uttrykk overhodet. Han fremstår som en lett krenkbar person når en går inn på omrader som har med selvbilde, intellekt, kunnskap m.m. Observanden fremstår som rigid og sta, og vanskelig å korrigere hvis ham mener at han har rett. Han vil ofte omdefinere premissene som legges, slik at det passer med hans syn.

De sakkyndige vil grundig beskrive funn ved psykometrisk testing av personlighet senere i erklæringen.



18. Supplerende undersøkelser


18.1. MRI

De sakkyndige har ikke funnet klinisk mistanke om hjerneorganisk sykdom hos observanden. Man har likevel ønsket at det utføres MR-caput som rutineundersøkelse. Observanden har avvist dette.


18.2. EEG

Som angitt ovenfor er det ikke klinisk mistanke om hjerneorganisk sykdom hos observanden. De sakkyndige har likevel ønsket EEG-undersøkelse som en rutineundersøkelse. Observanden har avvist dette.



19. Psykometri


19.1. WAIS-IV

Observanden sier at han har tatt en IQ-test på internett, hvor han skåret 136 (i saksdokumenter er 130 og 135 nevnt). Han er i varetekstperioden forespurt av psykologspesialist XXXXX ved DPS-Bærum om å la seg teste med WAIS-IV (evnetest). Selv om det klinisk ikke er mistanke om at observanden har evnenivå under middels, og slett ikke under den strafferettslige grensen for lett psykisk utviklingshemming (IQ 75), har også de sakkyndige ønsket at WAIS-IV blir utført for å komplettere det kliniske inntrykket. Observanden har ikke villet la seg evneteste. Han har hatt en litt spesiell forståelse av hvordan en slik test fungerer og lar seg ikke korrigere i sitt syn. Hans avvisning oppfattes som tegn på at han føler seg krenket av forslaget.

Trolig er han også er redd for at en validert test ikke vil gi samme resultat som det han skal ha oppnådd ved tidligere testing på internett.

Psykologspesialist XXXXX og psykolog ved RSA Dikemark støtter de sakkyndiges syn om at observanden ved klinisk bedømmelse har IQ i normalområdet. I lys av disse inntrykk er de sakkyndiges vurdering at evnetest ikke er strengt nødvendig.


19.2. Testing av observanden

Observanden har fått diagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni av de sakkyndige Husby og Sørheim. Han mener selv at de sakkyndige har tolket politiske utsagn (observandens posisjon etter politiske omveltninger m.m.) og forhold rundt hans økonomi som vrangforestillinger, grandiositet, uklar identitetsopplevelse (vi/jeg nar han omtaler den politiske gruppering han tilhører) og at han har negative psykosesymptomer med bakgrunn i økende grad av isolering.

Hans egen forklaring er at tilbaketrekning i forbindelse med spilling, skriving av manifest, planlegging og gjennomføring av den politisk motiverte terroraksjonen er bevisste valg.

Allerede ved første avhør etter at observanden var gjort kjent med de sakkyndiges erklæring (desember 2011), stilte han straks spørsmål om han ikke har vært litt for ekstrem i sine uttalelser og har feilet i sin kommunikasjon om ideologi og egen rolle. Han har senere fastholdt dette overfor politiet og de sakkyndige. For å kartlegge hans symptomer systematisk, har de sakkyndige benyttet psykometriske tester. Det er gjort bade ved hjelp av selvutfyllingsskjemaer og ved semistrukturerte intervjuer. Dette beskrives i de følgende avsnitt.

Det er en reel risiko for at observanden svarer negativt på spørsmål om symptomlidelser, personlighetslidelser og andre lidelser, for å unngå at det skal bli satt diagnoser på ham. Hans utsagn må derfor vurderes opp mot annen kjent informasjon i saksdokumenter, helseopplysninger og kliniske samtaler, og ikke minst den informasjon man har fått ved tvungen observasjon. En annen mulig feilkilde som observanden har papekt selv, er at han er "avemosjonalisert" , dvs. bevisst har fortrengt/benektet følelser, gjennom daglig meditasjon.

I SCID I og ll-intervjuer er spørsmålene komplettert ved å innhente beskrivelser av observandens opplever av det fenomen som etterspørres. For eksempel har man ved utspørring om paranoiditet, også kartlagt hvilken kvalitet dette hadde, hvordan og hvorfor, og om han kan gi forklaringer rundt dette. Dette har vært særlig tidkrevende, men gjør at de sakkyndige mener å ha grunnlag for valide overveielser.

DPS-Bærum ved overlege XXXXX og psykologspesialist har også testet observanden, og har stått ovenfor de samme utfordringer i testsituasjon, nemlig at observanden svarer strategisk, slik at det påvirker validitet av enkelte av testene (MMPI-II). De sakkyndige mener likevel at resultater på SCID-I (kontrolltest PANNS. og SCID-II, samt tester på autismespekter-lidelser er valide, nar de avgitte svarene sammenholdes med bruk av klinisk skjønn og tilgjengelige opplysninger i saksdokumenter.

I vedlegg til erklæringen beskrives hvilke generelle kriterier en test må bygge på, og de anvendte testene beskrives nærmere. Vurderingskriterier for SCID-I intervjuet framkommer i referat fra intervjuet, mens kriteriene for SCID-II intervju er inntatt i vedlegget.

I det følgende presenteres resultater og vurderinger for de testene som er gjennomført.


19.3. SCL-90-R

Observanden fylte ut skjemaet 20.02.12. Han skarer 0,08 på depresjon, 0,33 på paranoid og 0,29 på tilleggsskalaer. Dette viser at han subjektivt opplevd symptomtrykk er lavt, og det gjenspeiler det inntrykk som sakkyndige og behandlere har fått ved samtaler og testing. Han er rolig, reflektert og fremstår ikke deprimert eller engstelig. Det er derfor naturlig at han skarer lavt, men noe underrapportering kan ikke utelukkes.


19.4. SCID-I, symptomlidelser ihht. DSM-IV

SCID-I intervju er gjennomført. SCID-I baserer seg på DSM-IV diagnoser (det amerikansk diagnosesystemet), men er konverterbarttil ICD-10 diagnoser.

Biografiske data er gjennomgått og resymert i andre deler av erklæringen.

De sakkyndige er klar over at observanden kan svare negativt på spørsmål, stilt direkte, f.eks.:

"Har du noen gang opplevd å høre stemmer?" Forventet svar er nei. SCID-I gjennomgang er derfor forsøkt tilpasset observandens tendens til strategiske svar. Man har i stor grad tatt utgangspunkt i hva han har sagt i avhør, i samtaler, i manifestet, samt det som er referert i helseopplysninger. Det har på den måten vært mulig å konfrontere ham med tidligere uttalelser og be ham om å forklare hva dette betyr. Utsagnene er veid mot det kliniske inntrykket han gir og måten han svarer på. De sakkyndige mener at SCID-I på denne måte er valid.

Observanden har samarbeidet velvillig under undersøkelsen som er utført ved sakkyndig Tørrissen. Resultater er diskutert med medsakkyndig.

I de følgende avsnitt gjennomgås SCID-I kronologisk. Det gjøres ikke rede for hvert enkelt delpunkt, men i form av oppsummering under hver av de aktuelle diagnoser. De opplysninger som framkommer drøftes opp mot bakgrunnsinformasjon:


19.5. SCID-I lidelser med rettspsykiatrisk betydning

Diagnostiske kriterier gjengis nedenfor i dot-punkter.

Depresjon

•Aktuell eller tidligere markant depressiv periode kjennetegnes av depressivt stemningsleie og/eller tap av interesse eller glede. Minst 5 av 9 kriterier på depresjon må være tilstede (depressivt stemningsleie, markert nedsatt interesse eller glede, betydelig vekttap uten slanking, søvnforstyrrelse, psykomotorisk agitasjon eller retardasjon, tretthet/tap av energi, opplevelse av å være verdiløs, nedsatt konsentrasjon, tanker om døden). Symptomer forårsaker funksjonstap (sosialt, arbeid m.m.) og skal ikke skyldes inntak av stoffer eller somatisk sykdom, eller ha oppstått som følge av naturlig sorg etter tap.

Det er intet i saksdokumentene, anamnese, komparentopplysninger eller andre opplysninger, som peker i retning av at observanden kan ha hatt en depresjon nå eller tidligere. Det har ikke vært sett indikasjoner på depressivitet under fengslingen, men han har selv rapportert om nedsatt livsgnist, angitt i prosent (10-20 % i august 2011). De sakkyndige tolker dette som uttrykk for opplevd isolasjon og frustrasjon pga manglende gjennomslag for de krav han hadde stilt.

Hans egen beskrivelse er at han følte sviktende kampmoral og misnøye, men dette var ikke uttrykk for suicidalitet. Observanden angir i intervjuet at han aldri har hatt opplevelse av å ha vært deprimert, men forteller om kortvarig kjærlighetssorg og nedstemthet etter aksjetap. De sakkyndige vurderer dette som normalreaksjoner på motgang og skuffelse.

Mani/hypomani

• Aktuell manisk eller tidligere manisk episode kjennetegnes av en avgrenset periode med et unormalt og vedvarende hevet, ekspansivt, eller irritabelt stemningsleie av minst en ukes varighet. Minst 3 av 7 symptomer er til stede (oppblåst selvfølelse eller grandiositet, nedsatt søvnbehov, mer snakkesalighet enn vanlig, tankeflukt eller subjektiv opplevelse av at tankene raser av sted, distraherbarhet, økning av aktivitet, overdrevent engasjement/ involvering), og merkes av andre, eller det kan være nødvendig med sykehusinnleggelse. Ingen psykotiske trekk er til stede, og tilstanden skal ikke skyldes inntak av stoff eller somatisk sykdom.

• Aktuell hypoman eller tidligere hypoman episode, beskrives på sammen måte, men er av kortere varighet enn manisk episode, og symptomene er ikke så alvorlige.

Observanden fremviser symptomer med oppblåst selvfølelse/grandiositet, noe som kan være forenlig med manisk/hypomantsymptombilde. Han sier han har tjent store summer. Dette er nå delvis bekreftet av politiet og kan ikke tolkes som uttrykk for manisk grandiositet. Uansett hvilken inntjening man legger til grunn, er hans framstilling imidlertid preget av et sterkt behov for å briljere og framsta som vellykket og kompetent ut over det vanlige. Også utsagn om egen posisjon organisasjone. Knights Templar viser et høyt selvbilde/grandiositet. Dette understrekes ved hans posering i selvlaget Knights Templar uniform.

For å vurdere eventuell mani/hypomani må man også kartlegge flere kriterier for manisk/hypoman episode: Nedsatt søvnbehov, snakkesalighet, distraherbarhet m.m., samt om symptomene er periodisk fremtredende, om evt. innvirkning på hans funksjon og om andre har merket dette. De sakkyndige kan ikke se at det er observert noen av de foran beskrevne symptomer, verken nå eller tidligere.

Slik han fremstår under observasjonen, har han fortsatt tegn på oppblåsthet. grandiositet. Det synes ikke som om dette forekommer i perioder, for så å forsvinne, hvilket er en grunnleggende forutsetning for å klassifisere grandiositet som symptom på mani/ hypomani. Det framkommer i saksopplysninger, komparentobservasjoner eller i selve intervjuet, intet som indikerer at observanden har hatt episodiske symptomer forenlig med mani/hypmani. Han har selv heller aldri opplevd slike perioder. Han omtaler selv sin oppblåsthet og grandiositet som en naturlig/normal form for narsissisme, og ikke som uttrykk for sykdomstrekk.

De sakkyndige finner således ikke tegn på tidligere eller nåværende mani/hypomani. Man kommer tilbake til andre forklaringsmodeller på hans grandiositet.

Bipolar lidelse

For å tilfredsstille diagnosen bipolar lidelse må det påvises forekomst av depressive og maniske/hypomane faser, og vanligvis også perioder med normalt stemningsleie.

• Det må påvises en distinkt periode med uvanlig og vedvarende oppløftet, ekspansivt og irritabelt humør, varende minst en uke, samt 3 av 7 symptomer (styrket selvtillit eller storartethet, redusert behov for søvn, mer snakkesalighet, ide-flom eller subjektiv opplevelse av at tankene raser av sted, lett distraherbarhet, økning av målrettet aktivitet, overdreven deltakelse i forlystelser, innkjøp, seksualitet m.m.). Perioder med affektive symptomer er sosialt eller arbeidsmessig hemmende, og ofte er det nødvendig med sykehusinnleggelse. Tilstanden skyldes ikke bruk av psykoaktivt stoff eller somatisk sykdom.

Det finnes et spektrum av bipolar lidelser fra den mest kjente bipolar type I lidelse (ofte kalt manisk depressiv sinnslidelse), bipolar type II lidelse med mildere symptomer (depressive og hypomane faser), og med normal sinnsstemning i perioder. Det er spesielt type I lidelse som er av betydning i rettspsykiatrisk sammenheng.

Som det framgår ovenfor har de sakkyndige ikke påvist tegn på depressiv episode. Heller ikke mani/hypomani. Det er derfor ikke grunnlag for å stille diagnose bipolar lidelse.

Affektiv symptomer forårsaket av somatisk helsetilstand eller stoff

Dette er en aktuell problemstilling, fordi observanden ved flere anledninger har brukt stoffer som kan påvirke stemningsleiet (senke/heve). Han har brukt anabole steroider ved tre anledninger, senest de tre siste måneder før 220711. Det er imidlertid ikke mistanke om somatisk sykdom, som kan ha påvirket stemningsleiet.

Observandens mor har fortalt at observanden har vært psykolabil/sint i perioder. Dette kan ha flere arsaker, men inntak av anabole steroider er en nærliggende forklaring, da mor også har bemerket at han ble tiltagende muskuløs, samtidig som han ble mer sint/oppfarende enn ellers. Irritabilitet er en kjent bivirkning av de aktuelle stoffer, og det henvises til den sakkyndige undersøkelse ved Jørg Mørland.

Anabole steroider kan også føre til hypomani/mani ved sjeldne tilfeller. Etter arrestasjonen 22.07.11 var observanden til dels noe affektlabil og hadde lett springende tankegang. De sakkyndige har hørt lydfilen fra Utøya. Han framstår her noe opprømt, særlig innledningsvis, men det er ikke tegn til inkoherens eller påfallende assosiasjoner som ved affektive symptomer. Han ser på den planlagte "operasjonen" som vellykket, har ingen anger eller empati, men sier at han har gjort noe stort, og viser til sin ideologi. I videoavhør fra 230711 og utover fremstår han etter forholdene påfallende stabil og uten observerbare tegn på mani/hypomani. Han virker imidlertid avemosjonalisert. uemosjonell/ mangler empati, slik han også har gjort senere.

I intervjuet har observanden opplyst at han under de første ukene i isolasjon hadde lette symptomer på at de inntatte stoffene gikk ut av kroppen. Han har angitt ubehag i form av uro og redusert livsgnist, slik han også har hatt i etterkant av tidligere bruk.

Lett forekomst av en viss affektlabilitet kan også tenkes utløst av langvarig stress pga det dobbeltliv han har levd under planleggingsfasen fra 2006-2011, og hvor mor i perioder har mast på at han burde få seg utdannelse, arbeide, ikke sitte så mye inne m.m. Den mest sannsynlige arsaken til hans beskrevne affektlabilitet, slik de sakkyndige ser det, er en kombinasjon av de ovenfornevnte faktorer.

Heller ikke opplysninger fra helsetjenesten ved Ila tyder på forekomst av mani/hypomani i tiden etter pågripelse. Det vises ellers til den diagnostiske vurderingen av rusutløste tilstander.

• Generelle psykotiske og assosierte symptomer.

Denne modulen benyttes for å kode psykotiske og psykoseassosierte symptomer som har vært tilstede på et eller annet tidspunkt i personens liv. Ved intervjuet skal faktisk innhold beskrives for hvert psykotisk symptom, og det angis tidsperiode (for symptomet). Sakkyndige anvender den kronologi som fremkommer i SCID-I intervjuet.

•Vrangforestillinger er definert som feilaktige personlige overbevisninger eller trossystemer basert på ukorrekte slutninger om ytre realiteter og som på en fast måte opprettholdes til tross for uomtvistelige og innlysende bevis på det motsatte. Overbevisningen er av en slik art at den vanligvis ikke aksepteres av andre medlemmer i personens kultur eller subkultur.

Etter pågripelse 220711 og i de påfølgende avhør, har det fremkommet opplysninger som gir grunn til å utrede spørsmål om selvhenføring, forfølgelsesforestillinger og grandiose vrangforestillinger (bisarre).

Det er i denne sammenheng sentralt at diagnosekriteriene ikke gir grunnlag for å anse en idé som en vrangforestilling, nar overbevisningen er av en slik art at den vanligvis aksepteres av andre medlemmer i personens kultur eller subkultur (religiøse og/eller politiske overbevisninger). Alternative forklaringer må derfor diskuteres, dessuten eventuell samtidig forekomst av andre alvorlige symptomer (neologismer, assosiasjonsforstyrrelser, hallusinasjoner, negative symptomer m.m.).

• Vrangforestillinger deles inn i:

Selvhenførende vrangforestillinger, fo r eksempel om hendelser, objekter eller andre personer i individets nære omkrets tillegges en spesiell e lle r uvanlig betydning.

I intervjuene har observanden beskrevet hendelser og tolkninger av dette, som kan forstås som selvhenføring: Når han ikke har sluppet til i pressen med sitt politiske syn, har han følt seg latterliggjort og ekskludert av samfunnet. Han har også tolket nøytrale hendelser, særlig i månedene forut for 22. juli, som mulig indikasjon på overvåkning (episoden med lavedøra). Han har imidlertid slatt fra seg dette etter å ha undersøkt forholdene. Det er mulig at han har hatt lette tegn på selvhenføring, men dette har aldri hatt psykotisk kvalitet.

Forfølgelsesvrangforestillinger, fo r eksempel om at personen (eller hans eller hennes gruppe) b lir angrepet, plaget, snytt forfulgt e ller u tsatt fo r konspirasjon

Det er i intervjuet gatt nøye inn på tegn på paranoide vrangforestillinger. Observanden har i intervjuet sagt at han har vært papasselig for ikke å komme med ytringer som kunne føre til at planene om forestående terrorangrep ble oppdaget av politiet/PST. Han brukte teknologi for å skjule IP-adressen sin og opptrådte generelt slik at han ikke skulle komme i politiets søkelys. Fra nyheter har han kjent til tre al-Qaidamedlemmer som ble kameraovervåket, og han tenkte at disse personene hadde vært på «politiets A-liste».

Han lurte på om han selv kunne være på en slik liste og om det kunne være kameraer hos ham. Ved en anledning lette han konkret etter mulig overvåkningsutstyr. For å teste om han kunne være registrert på en eventuell A- liste, ville han kjøpe en pistol. Hvis han var på en liste, ville han ikke få innvilget våpen- søknad. Han fikk imidlertid kjøpstillatelse uten videre og tenkte at han da ikke kunne være på noen liste. Observanden mener selv at det var helt normalt at man i hans situasjon, under planlegging av en terroraksjon, ville bli litt paranoid. Han har aldri hatt slike idéer tidligere, og det er heller ikke vitneobservasjoner, komparentopplysninger eller andre opplysninger (herunder tvungen observasjon etter § 167), som tyder på paranoide vrangforestillinger.

De sakkyndige mener at observandens forsiktighet vitner om en logisk evne til å forebygge at noen skulle oppdage ham under forberedelsene til terrorhandlinger. Han har med god grunn tenkt over muligheten for at politiet og/eller andre kunne avdekke hva han holdt på med. Det vurderes derfor at han ikke har hatt psykotiske forestillinger om forfølgelse.

Observanden skal ha ringt sin fastlege vedrørende bruk av munnbind da hans mor angivelig hadde en infeksjon. Dette er tolket av sakkyndige Husby/Sørheim som en paranoid forestilling, og fenomenet er sett i sammenheng med andre antatte symptomer på paranoid schizofreni. De sakkyndige tolker historien om munnbind på en annen måte, nemlig som overdreven forsiktighet/sykdomsangst, men uten realitetsbristende begrunnelse.

Grandiose vrangforestillinger. som for eksempel handler om overdreven makt. kunnskap eller innflytelse, eller spesielt forhold til en guddommelig eller berømt person.

Observanden fremstår med grandiositet i samtaler og i avhør. Han har kommet med utsagn om at han skal bli regent eller få en maktposisjon. Han fremstiller seg med mye kunnskap og har lett for å uttrykke devaluerende holdninger om andre. Under etterforskningen har det vært sannsynliggjort at han "blåser opp" den fortjeneste han har hatt, men inntjening på over 3 millioner kroner er dokumentert av politiet. Det er ikke grunnlag for å vurdere hans opplysninger om inntekt som grandiose vrangforestillinger, men heller som overdrivelser.

Det er også beskrevet andre grandiose ideer, ikke minst hans pastatte posisjon i organisasjonen Knights Templar. Det er ikke bekreftet at organisasjonen finnes. I intervjuet nedtoner observanden betydningen av Knights Templar og sier det hele er et forslag til framtidig organisasjon, ment for å inspirere og rekruttere sympatisører. De beskrivelser han har gitt av organisasjonen er hans egne konstruksjoner. De sakkyndige finner derfor ikke holdepunkter for å vurdere ideene om organisasjonen som vrangforestillinger.

Han har også fremstilt de aktuelle hendelser og resultat av dem, i vendinger som gir ham en spesiell posisjon i samfunnet (både i norsk og europeisk sammenheng). Andre ganger nedtoner han sin betydning til å beskrive seg som en fotsoldat. Ve. SCID I intervju, har han nedtonet sin retorikk. Han er fortsatt grandios, men det er ikke forekomst av uttalelser som kan tolkes som grandiose vrangforestillinger.

Somatisk vrangforestilling, omhandler for eksempel forandringer eller forstyrrelse av en persons fysiske utseende eller funksjon.

Det er ikke holdepunkter for at han på noe tidspunkt skulle ha hatt somatiske vrangforestillinger. Han har fått utført en kosmetisk neseoperasjon (rhinoplastikk), men på et sannsynlig adekvat grunnlag. Han beskriver at han var opptatt av sitt ytre, men ikke på en slik måte at det må karakteriseres som sykelig. Hans frykt for å bli smittet med tilhørende bruk av munnbind, er drøftet ovenfor.

Andre vrangforestillinger om religiøsitet, skyld, sjalusi, erotomani.

Det fremkommer ikke andre typer vrangforestillinger hos observanden på noe tidspunkt.

Vrangforestillinger om å bli kontrollert, for eksempel å t følelser, impulser, tanker eller handlinger blir opplevd som om de er kontrollert av ytre krefter.

De sakkyndige har ikke avdekket tegn på ideer om at tankene blir kontrollert, avlyttet, eller om influens eller andre alvorlige positive psykotiske symptomer.

En bisarr vrangforestilling handler om et fenomen som individets subkultur på ingen måte vil anse som troverdig eller mulig

Som det framgår ovenfor vurderes selvhenføring og grandiositet som en del av observandens personlighet. Han tilfredsstiller ikke kriterier for symptomer forenlig med bisarre vrangforestillinger. Når det gjelder tanker om mulig overvåkning og forfølgelse, er dette drøftet ovenfor. De sakkyndige mener at det han har opplevd og hans beskrivelser av dette, er høyst forklarelig ut i fra den situasjon han har vært i, og det påvises ingen logisk brist eller bisarre innslag.

• Hallusinasjoner eller sansebedrag, er en sensorisk persepsjon som har en overbevisende grad av likhet med en virkelig persepsjon, men som forekommer uten ytre stimulering av det relevante sensoriske organ (i vaken tilstand). Undergrupper av hallusinasjoner.

Hørselshallusinasjoner. Den syke hører lyder som andre ikke hører, i form av lyder eller stemmer som hvisker eller snakker. Stemmene kan eventuelt være kommenterende eller befalende (imperative), eller flere stemmer kan snakke med hverandre.

Visuelle hallusinasjoner, synsinntrykk som andre ikke kan se.

Lukt, smak, rare følelser i kroppen/hud

Observanden har i intervjuet benektet å ha hatt subjektive hallusinatoriske opplevelser. Det er heller aldri rapportert at andre har sett adferd som gir mistanke om forekomst av sansebedrag. Saksdokumentene inneholder opplysninger om at han følte seg plaget av insekter/biller da han bodde på gården på Asta. Innbilninger om insekter og dyr kan sees ved enkelte former for psykoselidelser, særlig psykoser utløst av hjerneorganisk påvirkning, herunder rusmidler. De sakkyndige har imidlertid ikke holdepunkter for at han har hatt andre tegn på organisk psykose (som forvirring, skjelvinger, kramper mm). Man finner det heller ikke påfallende at det kommer insekter i et gammelt hus på landet når det blir varmt i været om våren og forsommeren. De sakkyndige ser derfor bort fra at han har hatt hallusinose av noen karakter.

Andre psykosesymptomer kan være kataton atferd, sterkt øket motorisk aktivitet, ekstrem negativisme. tilstivning i bestemte situasjoner, ekkolali eller ekkopraksi. Dette er symptomer forenlig m ed grovt disorganisert atferd (naivitet, uro. manglende hygiene, påfallende påkledning, upassende seksuell atferd m.m.. dessuten grovt upassende affekter og/eller usammenhengende tale.

Det har aldri vært observert at observanden har hatt slike symptomer. Ingen i hans familie eller øvrige omgangskretsen har rapportert noe som kan minne om dette. Han fremstår heller ikke slik i fengslingsperioden, verken overfor fengselshelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste eller de sakkyndig.

Negative symptomer

Negative symptomer kan være uttrykk for psykoselidelse, eller kan oppsta sekundært til andre psykiske lidelser som depresjon, eller kan skyldes inntak av substanser (medikament- indusert akinesi), somatiske lidelser, eller kan være sekundært til et psykotisk symptom, eksempelvis hallusinose. Nedenfor drøftes ulike former for negative symptomer:

Med viljesvakhet menes nedsatt evne til å initiere eller opprettholde målrettede aktiviteter. For å være klart patologisk må viljessvakheten være omfattende og hindre personen i å gjennomføre flere viktige aktiviteter.

Observanden har etter gymnastiden drevet flere firmaer på begynnelsen av 2000- tallet og frem til 2006. Formelt gikk det ikke så bra med økonomien, men det er sannsynliggjort at observanden har hatt mer penger mellom hendene og på utenlandske konti, enn det som fremkommer av ligningen. Når det gjelder tilbaketrekning fra venner i 2006 og 2007, har han forklart at han da brukte tiden på nettspill, i hovedsak World of Warcraft (WOW). Dette er av sakkyndig. Husby/Sørheim sett på som ledd i utvikling av negative symptomer ved schizofren lidelse. De sakkyndige tolker observandens beskrivelse annerledes. WOW et sosialt spill som krever god logisk resoneringsevne, og deltagelse på høyt nivå er lite forenlig med den tilbaketrekning som forekommer ved utvikling av alvorlig psykosesykdom. Han beskriver at han var sakalt guild-leader. For å inneha en slik posisjon må man ha høy arbeidskapasitet og lede en gruppe på opp til 25 personer samtidig. Det innebærer taktisk planlegging, organisering og koordinering. De sakkyndige henviser til avsnittet om spill for ytterligere detaljer rundt dette.

Etter å ha spilt WOW på heltid i et ar, skrev han på kompendiet i ca. 3 år. Deretter planla han og gjennomførte terroraksjonen 22. juli. Den omfattende planleggingen, kjøp av materiell, innhenting av kunnskap for å fremstille bomben osv., er etter de sakkyndiges mening ikke forenlig med utvikling av viljessvakhet av den type som sees ved schizofreni.

Han har hatt en viss kontakt med venner og familie i perioden etter 2007. Vitneavhør forteller om redusert kontakt i lange perioder, men nar de fra tid til annen har møttes, har han ikke framstått som endret mht kommunikasjon eller sosial evne. I 2007 ble han opptatt i frimurerlosjen etter anbefaling av en fadder, og han ble intervjuet av tre frimurere. Han deltok på 4 1/2 møte med opprykk til 3. grad. Det er opplysninger om at han blandet begreper og ikke egentlig forstod hva det innebærer å være frimurer, men det er ikke vitneobservasjoner som tyder på påfallende adferd i denne setting. Han mistet interessen og deltok ikke videre, men dette kan forklares av hans uttalelser om andre gjøremål.

Observandens egne beskrivelser av de omtalte aktiviteter røper ikke holdepunkter for viljesvakhet.

Sprakfattigdom, antatt fattigdom/utarming av tenkning basert på observasjon avtalesprak. Dette kan komme til syne ved begrensning i spontan tale, eller korte og konkrete s varp å spørsmål. Tale kan være fattig på informasjon, fordi den er overkonkret, overabstrakt, repeterende, vag eller stereotyp (innholdsfattigdom).

Observandens talemåte i avhør, og overfor helsetjeneste og sakkyndige viser at han har et velutviklet språk og et godt ordforråd. Han har en tendens til detaljrikdom, er konkret og virker repeterende og stereotyp når han kommer inn på sitt ideologiske og politiske syn, som ofte overskygger alt. Han er svært interessert i å snakke om dette, men lar seg lett korrigere, og kan da snakke om andre temaer, hvor han ikke fremviser samme stereotype trekk. Det er derfor ikke funnet tegn på språkfattigdom hos observanden, men heller en altoppslukende interessert for hans politiske syn og virke.

Affektavflatning. ingen eller få tegn på følelsesmessige uttrykk.

Observanden fremstår i intervjuet helt avemosjonalisert, uten empati og anger når det gjelder alle som er berørte av hans handlinger 22. juli. Han viser imidlertid ingen generell gledesløshet (anhedoni) og kan spøke på adekvat måte. Han er oppmerksom i daglig sosial omgang, slik det kommer fram ved observasjon ved RS. Dikemark. Hans symptomer vurderes derfor å ikke høre inn under den form for affektavflatning som man ser ved psykotiske lidelser, men forstås som uttrykk for empatisvikt, som de sakkyndige kommer tilbake til.

C Psykotisk differensialdiagnoser.

• Kriterier for schizofreni, schizofreniforme lidelser, schizoaffektive lidelser, vrangforestillingslidelse og kortvarige psykoselidelser.

Schizofreni er en alvorlig psykoselidelse med en rekke symptomer som påvirker funksjonen til den syke. Som det framgår ovenfor har de sakkyndige ikke påvist positive eller negative symptomer. Schizofrenikapittelet drøftes likevel for fullstendighets skyld.

• Fora oppfylle SCID-I kriterier for schizofreni, skal to eller flere av følgende symptomer være tilstede (vrangforestillinger, hallusinasjoner, disorganisert tale, svært disorganisert eller kataton atferd, negative symptomer dvs. affektavflatning, sprakfattigdom eller manglende vilje). Kun ett symptom er nødvendig hvis vrangforestillingene vurderes som bisarre. Videre skal symptomene vare overtid, og det skal ikke være samtidig substansmisbruk eller samtidig somatisk sykdom som kan gi psykose- symptomer. Varigheten avgjør om tilstanden er en schizofreni (> 6 mnd, med minst ett A -kriterium (vrangforestillinger og hallusinasjoner, med fravær av affektive symptomer) varende mer en 1 måned, eller en schizofreniform lidelse (kortere varighet). Det finnes flere subtyper av schizofreni:

1) Paranoid type: Kjennetegnes å v vrangforestillinger eller hørsels- hallusinasjoner. Ingen av de følgende symptomer e r utpreget: disorganisert tale. rotete atferd, flat eller upassende opptreden eller kataton atferd.

Som omtalt ovenfor har de sakkyndige gjennomgått observandens anamnese, tidligere sakkyndige undersøkelser, tvungen observasjon etter straffeprosessloven § 167, komparentopplysninger og helseopplysninger. Dette er sammenholdt med observandens beskrivelse. Her resymeres kort:

I årene fra 2002 og frem til 2006, er det beskrevet at han trakk seg noe tilbake. Han flyttet ut av kollektiv til egen leilighet og drev sin forretningsvirksomhet i større og større grad, men har opplyst at han arbeidet svært lange dager og var resultatorientert. Vitner beskriver ham i denne perioden ikke som annerledes enn tidligere, bortsett fra at han var mindre sammen med dem. Det er i tillegg funnet videoopptak som observanden har tatt av seg selv, familie og venner i den aktuelle perioden, trolig fram til 2006. Den adferd som kan observeres på opptakene virker upafallende.

Fra 2006 trakk han seg ytterligere tilbake, og det første aret spilte han "WOW" på heltid. Denne aktivitet medfører som beskrevet før, stor grad av sosial interaksjon og ferdigheter, og det er vanskelig å tenke seg at dette er forenlig med schizofren tilbaketrekning. Deretter brukte han tre å på å skrive manifestet, og også dette anses som en villet oppgave, preget av mye arbeid og research, og heller ikke dette vurderes å være forenlig med tilbaketrekning og psykotisk betinget funksjonstap.

Hans aktiviteter taler for at han ikke var så avhengig av mor som det kunne se ut til på avstand. Det at han valgte å bo hjemme hvor han betalte kr. 3.500 pr. mnd., kan ikke nødvendigvis tilskrives at han har tilbaketrekningssymptomer, men som en villet og kalkulert handling. I klinisk sammenheng ser man ikke sjelden at schizofrenipasienter flytter hjem til foreldrene under utvikling av sykdom, men de betaler oftest ikke for seg og viser ellers andre tegn på sykdomsutvikling.

På tiden for den påklagede handlingen er det enkelte utsagn som kan tenkes tolket i retning av psykotiske symptomer i form av paranoide, grandiose, selvhenførende og muligens også somatiske vrangforestillinger. Disse fenomener er drøftet ovenfor og er vurdert som uttrykk for et grandiost selvbilde og personlighetsmessig patologi i form av narcissisme og dyssosialitet, og naturlig situasjonsbestemte ideer om å komme i politiets søkelys. Observanden har under intervjuet svart benektende på alle spørsmål knyttet til paranoid schizofreni. Etter en samlet vurdering finner de sakkyndige ikke opplysninger som sannsynliggjør at han har hatt vrangforestillingerav psykotisk karakter.

2) Kataton type: To av følgende symptomer skal være til stede: motorisk immobilitet, overdreven motorisk aktivitet, ekstrem negativisme. merkverdigheterved voluntære bevegelser, ekkolali/ekkopraks.

Det er under henvisning til drøftinger ovenfor, ikke funnet tegn på at observanden har hatt symptomer forenlig med kataton schizofreni, verken nå eller tidligere.

3) Disorganisert type: Disorganisert tale. atferd, affekt, men tilfredsstiller ikke kriterier for katatoni.

Man henviser til drøfting av denne type symptomer ovenfor. Det er ikke grunnlag for å hevde at observanden har hatt symptomer forenlig med disorganisert schizofreni verken nå eller tidligere.

4) Udifferensiert form: A kriterier (vrangforestillinger og hallusinasjoner, med fravær av affektive symptomer) er til stede, men kriterier for paranoid, kataton eller disorganisert er ikke tilstede.

Av ovenstående følger at det ikke er funnet grunnlag for at observanden har hatt symptomer forenlig med udifferensiert schizofreni, verken nå eller tidligere.

5) Residualform: Kriterium A (vrangforestillinger og hallusinasjoner, med fravær av affektive symptomer) er ikke lenger tilfredsstilt, heller ikke kriterier for de foran nevnte subtyper. Vedvarende tegn på forstyrrelsen, som indikert ved tilstedeværelsen av negative symptomer eller to eller flere av symptomer listet under kriterium A i svekket form (dvs. merkelige oppfatninger, uvanlig persepsjonsopplevelser) e r til stede.

Det er ikke grunnlag for å hevde at observanden har hatt symptomer forenlig med residual schizofreni, verken nå eller tidligere.

• Schizofreniforme lidelser. Dette omfatter schizofrenilignende lidelser, men hvor varighet av symptomer er mindre enn 6 måneder (inkludert prodromal, aktiv og residualfase). Symptomene skal vare over 4 uker. Det skal ikke forekomme samtidig substansmisbruk og/eller somatisk sykdom, som kan forklare symptomene. I ICD-10 systemet vil denne type lidelser falle inn under diagnosegruppen F 23 Akutte og forbigående psykoser.

De aktuelle symptomer er drøftet ovenfor, og det er ikke funnet grunnlag for at observanden kan ha hatt symptomer forenlig med schizofreniforme lidelser, hverken nå eller tidligere.

• Ved schizoaffektive lidelser foreligger fremtredende symptomer på bade stemningslidelse og schizofreni innen samme sykdomsperiode, samtidig eller med få dagers intervall. Med stemningslidelse menes symptomer forenlig med mani og/eller depresjon med varighet minimum 2 uker, samt A-kriterier for schizofreni (vrangforestillinger og hallusinasjoner).

Som det framgår ovenfor er det ikke opplysninger som tyder på at observanden noen gang har hatt stemningslidelser, og etter de sakkyndige vurdering heller ikke tegn på schizofreni. Dermed utelukkes schizoaffektiv lidelse.

• Vrangforestillingslidelse (Paranoide vrangforestillinger tilsvarende F 22.0 diagnose).

Lidelsen kjennetegnes av nonbisarre vrangforestillinger (dvs. som dreier seg om situasjoner som kan skje i virkeligheten, slik som å bli forfulgt, forgiftet, bli gjenstand for en avstandsforelskelse, ha en sykdom eller bli bedratt av sin ektefelle eller kjæreste), og symptomene er av minst en maneds varighet. Videre skal det ikke være symptomer forenlig med schizofreni A-kriterier. Bortsett fra innvirkningen av vrangforestillingene eller deres forgreininger, er funksjonsnivået ikke markert senket, og atferden er ikke tydelig påfallende eller bisarr. Symptomene skal ikke skyldes inntak av rusmidler eller ha somatiske arsaker. Vrangforestillingslidelser deles inn i subgrupper på grunnlag av symptomer (paranoid, sjalusi, erotomani, somatisk, grandiositet, blandet type).

Som det framgår ovenfor har de sakkyndige ikke påvist psykotiske symptomer. Spørsmål om vrangforestillingslidelse drøftes likevel for fullstendighets skyld. Han har hatt tanker om økt egenverdi, makt og kunnskap, som kan minne om det man ser ved vrangforestillingslidelse. Ikke minst ideene om Knights Templar framstår som eiendommelige. Han har imidlertid rasjonalisert dette og forklart at det dreier seg om et viljestyrt påfunn. De sakkyndige legger vekt på at observanden i avhør og intervju med de sakkyndige, er i stand til å argumentere for og nyansere sine uttalelser. Han har en korrigerbarhet, som man ikke ser hos personer med vrangforestillingslidelse. Grandiose forestillinger om egen økonomi synes ikke aktuelt å drøfte, da inntekter av en viss størrelse er dokumentert under etterforskningen.

En annen viktig observasjon er også at han har klart å holde sine planer skjult for andre. Dette er lite forenlig med ideer av psykotisk kvalitet, hvor nettopp trangen til å hevde den urett som oppleves, vil være fremtredende. Observanden har vist usedvanlig stabil og god impulskontroll, noe han også viser under fengslingen.

Klinisk bedømt finner man hos observanden ikke den psykotiske karakter som kjennetegner vrangforestillingslidelser. Det kan være nærliggende å bruke begrepet realitetsbrist om hans ytterliggående politiske syn, men som omtalt ovenfor er dette ideer han deler med en subkultur som målbærer de samme oppfatninger.

Spørsmål om overvåkning og mulige somatiske vrangforestillinger er drøftet ovenfor. De sakkyndige vurderer således at observanden ikke har eller har hatt en vrangforestillingslidelse.

• Kortvarige psykoselidelser kjennetegnes av psykosesymptomer, som varer fra en dag til en maned, og ikke forklares ut i fra humørforstyrrelse, stoffutløst eller utløst av somatisk sykdom. Ofte, men ikke alltid, er symptomene utløst av stress.

Under henvisning til drøfting av mulige psykotiske symptomer ovenfor, finner de sakkyndige ikke grunnlag for at observanden kan ha hatt symptomer forenlig med kortvarige psykose- lidelser, verken nå eller tidligere.


19.6. SCID-I lidelser uten rettspsykiatrisk betydning

◊ Dysthym forstyrrelse (aktuell).

De sakkyndige har gjennomgått kriteriene. Observanden fyller ikke noen kriterier for denne lidelsen.

• E. Stoffmisbruksforstyrrelser

SCID-I intervju gir ingen mistanke om at observanden har noen misbruksdiagnose, men han har i tre perioder brukt anabole steroider under trening, sist fra april til juli 2011. Dette er bekreftet av observanden, og han har også fortalt om dette til venner. Ellers har han hatt et alkoholforbruk som antas å være vanlig for unge voksne, mest fra han var 18-22 ar, etter dette kun sparsom bruk. Han har prøvd cannabis et par ganger i 2010, da med bakgrunn i at han gikk på steroider og ville ha seg en fest, men det er ikke holdepunkter for etablert bruk. Han har således ingen diagnoser knyttet til alkohol- eller substansmisbruk. Han brukte også efedrin (den sakalte ECAstack). Han fyller kriteriene for ICD-10-diagnosen.

F 55.5 Misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer, steroider eller hormoner.

Det vises ellers til vurdering vedr. spørsmål om bevissthetsforstyrrelse eller psykisk sykdom som følge av inntaket.

F. Angstforstyrrelser

De sakkyndige har gatt igjennom SCID-I modul for angstforstyrrelser. Observanden har ikke slike symptomer nå. Han har heller aldri opplevd angst tidligere. Han har opplyst å være redd for edderkopper, men dette skal ikke medføre spesielt ubehag eller unngåelsesadferd. Fenomenet anses som en forsterket normalreaksjon og tilhører ikke en saka It arachnofobisk tilstand. Det er heller ikke rapportert om angstlidelse fra komparenter (familie, venner eller helsetjeneste). Det er således ikke grunnlag for å stille diagnosen angstlidelse.

• Tvangslidelse

Når det gjelder tvangslidelser, framkommer det at han har rigide trekk/stahet og er lite korrigerbar, og han er svært detaljopptatt, trolig på bekostning av effektivitet iblant. Han gjør også hyppig bruk av tall/prosenter når han skal forklare noe, men han redegjør for dette fenomen på en adekvat måte, sier at dette er en effektivt måte å kommunisere på, og han ser bare positive sider ved det. Tvangshandlinger og tvangstanker medfører ubehag og irrasjonelle handlinger, og dette fremviser observanden ikke tegn på. Det er således nærliggende å tolke hans rigidhet/stahet som uttrykk for personlighetstrekk. Det er heller ikke fra komparenter kommet frem observasjoner tydende på tvangslidelse.

• Generalisert angstlidelse, PTSD, somatisering, smerte, hypokondri, spiseforstyrrelser, tilpasningsforstyrrelser, akutt stressforstyrrelse, mindre depressiv lidelse, blandet angst/depressiv lidelse, andre særskilte forstyrrelser. Det er ikke grunnlag for at observanden på noe tidspunkt har tilfredsstilt kriteriene for lidelser i denne kategori.


19.7. PANSS-Positive And Negative Syndrome Scale

For fullstendighets skyld drøfter de sakkyndige bruk av PANSS i observandens tilfelle.

PANNS er en symptomskala for positive og negative symptomer ved psykoselidelser. Den positive skalaen P1-P7 beskriver følgende kategorier: Vrangforestillinger, tankemessig desorganisering, hallusinatorisk atferd, uro, storhetsideer, mistenksomhet/ forfølgelsesideer og fiendtlighet.

De sakkyndige har tidligere redegjort for at man ikke finner observandens storhetsideer, mistenksomhet og tanker om forfølgelse som uttrykk for positive psykotiske ideer, men at dette tilskrives hans personlighet (jfr. SCID-II). Det gir således ikke mening å skare ideene på en psykoseakse.

Når det gjelder sakalte negative symptomer, er disse beskrevet i kategoriene N 1 -N 7: Affektmatthet, følelsesmessig tilbaketrekning, sparsom emosjonell kontakt med andre, passiv/apatisk sosial tilbaketrekning, problemer med abstrakt tenkning, mangel på spontanitet og stereotyp tenkning.

De sakkyndige har som det framgår ovenfor, andre forklaringsmodeller på symptomer/atferd som vil kunne tolkes som negative symptomer ved psykoselidelse hos observanden. Hans tilbaketrekning kan bedre forklares som selvvalgt. Det er således heller ikke grunnlag for å skare observanden på negative symptomer.

PANNS inneholder også en skala for skåring av allmenn psykopatologi G 1 - G 16: Bekymring for somatisk sykdom, angst, skyldfølelse, anspenthet, unaturlig maniert motorisk atferd og kroppsholdning, depresjon, motorisk retardasjon, manglende samarbeidsvilje, uvanlig tankeinnhold, desorientering, nedsatt oppmerksomhet, manglende vurderingsevne og innsikt, forstyrrelse i evnen til å ville noe, darlig impulskontroll, distraksjon og aktiv sosial unnvikelse.

Disse allmenne symptomer er omtalt andre steder i erklæringen (under SCID l-intervju og i samtaler) og gjentas ikke her.


19.8. MADRS

MADRS er en skala for gradering av depressive symptomer. De sakkyndig har som nevnt under gjennomgang av SCID-I, ikke påvist at observanden har gjennomgått depresjons- perioder. I helseopplysninger fra Ila og DPS omtales at han hadde forbigående redusert livsgnist. Dette forstås som situasjonsbestemt oppgitthet, avtagende kampmoral og mulige symptomer på seponering av anabole steroider. Suicidalfare er hele tiden vurdert som lav av helsepersonell. I fravær av depresjonsdiagnose er det ikke meningsfylt å gjøre MADRS- scoring. Punktene er likevel gjennomgått som ledd i totalvurdering, men refereres ikke her.


19.9. GAF (Global funksjonsskaring)

GAF er ikke av betydning for besvarelse av mandatet. De sakkyndige har valgt å ikke skåre observanden med bruk av GAF, da hans ekstreme handlinger og omstendighetene rundt dette er vanskelig å vurdere opp mot kriteriene for skåring. Det skal også bemerkes at undersøkelser tyder på at fagfolks vurdering av GAF-score viser så store sprik (lav interrater- reliabilitet) at tallverdiene gir liten informasjon (Jen. Egeland).


19.10. SCID-II, Personlighetsforstyrrelser ihht. DSM-IV

SCID-II er en systematisk gjennomgang av symptomer på personlighetsforstyrrelser. Intervjuet er gjennomført av sakkyndig Tørrissen, og resultatene er diskutert med sakkyndig Aspaas. Ved skaringer gjøres også bruk av all kjent informasjon om observanden fra komparenter, helsetjeneste og tvungen observasjon. Kildene inneholder god tilgang på informasjon om observanden fra barndom, ungdom og tidlig voksen alder. Informasjonen fra senere år er noe mer sparsom, men vurderes som tilstrekkelig.

Det skal bemerkes at observanden trolig gir svar som indikerer normalitet og underrapporterer avvikende trekk, når han blir spurt direkte, jfr. også MMPI-II test. De sakkyndige mener likevel at den samlede informasjon gir grunnlag for en valid kartlegging.

SCID-II baserer seg på diagnosesystemet DSM-IV (det amerikanske diagnosesystemet), men er konvertibelt til ICD-10. Intervjuet består av spørsmål, ett for hvert kriterium i den respektive kategori, og det skåres 1 (uriktig), 2 (sub-terskel), 3 (terskel) eller 9 (ufullstendig informasjon). Fullstendig liste over kriteriene for de ulike undergrupper finnes i vedlegg til denne erklæring. Personlighetstrekkene skal ha vært til stede i minimum to år fra tidlig voksen alder, herunder de siste 12 måneder før testing, og avvikende trekk skal ha konsekvenser for livsutfoldelse og samfunnsmessig tilpasning.

Nedenfor gjennomgås de enkelte personlighetsdiagnoser. Det gjøres (med et par unntak) ikke drøfting punkt for punkt, men vurdering i form av oppsummering under hver diagnose:


19.11. Unnvikende personlighetsforstyrrelse

Observanden fremstår sosial, uredd, engasjert og trygg i sosiale situasjoner, og han har god selvtillit. Han har ikke hatt mange intime forhold i de senere årene. I følge ham selv skyldes dette at han ikke har ønsket noen relasjoner, da det ikke har passet inn i hans agenda om framtidig terrorangrep. De sakkyndige vil tro at han likevel vil være noe hemmet i mellom- menneskelig kontakt på et intimt plan. Han er også sarbar for kritikk og blir lett krenket, men karaktertrekket hører sannsynligvis hjemme annet sted enn her. Med mulig unntak for tilbakeholdenhet i intime relasjoner, er det ingen av de aktuelle mønstre/symptomer som passer. Han skårer ikke på terskelnivå på noen av kriteriene. Observanden har ikke en unnvikende personlighetsforstyrrelse.


19.12. Avhengig personlighetsforstyrrelse.

Observanden har håndtert sitt liv på en selvstendig måte, selv om han en lengre periode valgte å bo hjemme hos mor. Han er selvhevdende, og har planlagt og gjennomført en meget kompleks terrorhandling alene, og dette krever at han er selvstendig på de fleste områder. Observanden har ikke en avhengig personlighetsforstyrrelse.


19.13. Tvangspreget personlighetsforstyrrelse.

Observanden er opptatt av detaljer, skjemaer, orden og organisering, men det kan ikke sies at det gar på bekostning av de aktiviteter han er opptatt av. Han gjennomfører det han har satt seg fore og synes det er meningsfylt å ha orden og å være nøye med detaljer. Han er opptatt av perfeksjonisme, og arbeidsoppgaver har tatt noe mertid enn det han har tenkt det skulle gjøre, men det har ikke hemmet ham i de aktivitet han har bedrevet (forretninger, spilling, aksjespekulasjon, skriving av kompendium og planlegging og gjennomføring av en ekstrem terrorhandling). Han har vært intenst opptatt av det han har drevet med til enhver tid, med et påfallende høyt engasjement, som synes å ha gått på bekostning av fritid og venner. Når dette skyldes planlegging og bevisste valg, vil han ikke skare terskelverdi på dette punkt. Når det gjelder verdisyn virker han noksa konsekvent, trolig kulturelt/ subkulturelt betinget. Han er ikke en samlertype. Når det gjelder delegering av oppgaver, kan han nok gjøre dette, men vil vel tendere til å mene at han gjør det best selv. Han fremstår ikke gjerrig, men bevisst sparsommelig ut fra det han har satt seg fore. Det eneste symptomet han skårer sikker terskelverdi på er rigiditet og stahet. På et par andre punkter har han (mulig) subterskelniva (delegeringsvansker, overdrevent engasjement). Dette er ikke tilstrekkelig til å oppfylle diagnostiske kriterier, og observanden har ikke en tvangspreget personlighetsforstyrrelse.


19.14. Paranoid personlighetsforstyrrelse

Det er ikke grunnlag for å tenke at han er mistenksom på et sviktende grunnlag (psykotisk, paranoid beredskap). Det finnes ikke opplysninger, som støtter et slikt syn. (Spørsmålet er grundig drøftet ovenfor.) Nar det gjelder venner har han ikke hatt ubegrunnet tvil som har fatt ham til å stille spørsmål om deres lojalitet. Når det gjelder forsiktighet med å betro seg, kan dette sies å ha vært til stede, men frykt for at informasjon om hans terrorplaner skulle bli brukt mot ham, må vurderes som meget reell. Observanden er krenkbar og sarbar og kan oppfatte uskyldige bemerkninger som truende og nedverdigende (WAIS IV-testing, MR-undersøkelse m.m.), og han skarer sannsynlig terskelverdi på dette punktet. Ut fra de foreliggende opplysninger og hvordan han oppleves i samtaler og i observasjon, er det mest sannsynlig med en deloppfyllelse av symptomet. De to siste symptomene passer ikke inn i hans profil. Han skarer således maksimalt på 2 (3) av 7 og har således ikke en paranoid personlighets- forstyrrelse.


19 15. Schizotyp personlighetsforstyrrelse

Schizotyp lidelse (F 20.1) er en tilstand som ligger nært opp til psykoselidelsene. Den er kjennetegnet av psykosenære symptomer og fornemmelser, men uten full psykotisk kvalitet som man ser ved f.eks. schizofreni. I lys av at tidligere sakkyndige har anvendt schizofreni- diagnose, må spørsmål om schizotyp lidelse undersøkes nøye. Ordbruken i SCID-II er litt annerledes enn i ICD-10, men meningsinnholdet er nokså likt.

Det foreligger eksempler på lett selvhenføring (subterskel), jfr. tanker omkring bil med antenner og apen låvedør. Han har ikke eiendommelige sanseopplevelser, heller ikke noen form for underlig tankeverden, i betydning opptatthet av magiske, overnaturlige fenomener, tankeoverføring etc. Han har imidlertid tendens til å gjenta seg selv på en stereotyp måte når det gjelder politiske ideer, men denne tendens er ikke framtredende når det gjelder andre emner. Han har en sterk oppfatning om politiske allianser som dekonstruerer samfunnet og som hindrer nasjonalister i å slippe til i mediene. Dette vurderes som uttrykk for politisk/subkulturell tilhørighet. Han fremstår ikke som mistenksom i dagliglivet, ut over det som må anses som forståelig ved planlegging og gjennomføring av en terrorhandling. Det er eksempler på at han kan være noe eksentrisk eller teatralsk i sin fremtoning, illustrert ved hans anskaffelse av uniform og ønske om å bære denne i rettssalen. Verken symptom 8 (mangler venner. eller 9 (sosial angst) er oppfylt på noen måte. Når det gjelder upassende eller avstengte affekter, må man si at han tilfredsstiller dette kriteriet. Han er totalt uten emosjoner, empati og anger, og han viser ringeakt for ofrene, som han omtaler som landssvikere. Han sidestiller sitt eget tap av familie med de som mistet sine på Utøya. Dette trekk gir også positiv skare på dyssosial personlighetsforstyrrelse. Alt i alt skårer han subterskelverdi for selvhenføring og eksentrisitet, terskelverdi for avstengte affekter. Han fyller derfor ikke diagnostiske kriterier for schizotyp personlighetsforstyrrelse.


19.16. Schizoid personlighetsforstyrrelse

Observanden fremstår på ingen måte som en person som ikke har glede av selskap med andre. Tvert i mot liker han seg godt i sosiale sammenhenger, noe som er bekreftet ved tvungen observasjon. Komparentopplysninger til sier heller ikke at han skarer terskelverdier på noen av symptomene på schizoid personlighetsforstyrrelse. Det eneste man kunne diskutere var følelsesmessig kulde og avdempede effekter, men dette vurderes å tilhøre hans dyssosialitet. Observanden har ikke en schizoid personlighetsforstyrrelse.


19.17. Histrionisk personlighetsforstyrrelse

Observanden liker oppmerksomhet, og man kan si at han har subterskel eller terskelverdi på dette punkt, men symptomet vurderes helhetlig å passe bedre inn i narsissistisk personlighets- forstyrrelse. Han kan ikke karakteriseres som affektlabil, og han viser ingen utfordrende eller utagerende atferd. Han har vært opptatt av utseende og klær, men ikke på en histrionisk måte. Han beskriver seg selv som dannet, men har vært oppfattet av andre som opptatt av suksess og status. Ogsa dette passer etter de sakkyndiges oppfatning, bedre inn i en narsissistisk personlighet. Han kan være noe teatralsk, men ikke på en slik måte at det gir terskelverdi. Observanden har ikke en histrionisk personlighetsforstyrrelse.


19.18. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Observanden har beskrevet seg selv som narsissistisk, men innenfor normalområdet. På bakgrunn av intervju, sammenholdt med saksdokumenter, helseopplysninger, komparenter, egne undersøkelse og observasjon etter straffeprosessloven § 167, finner de sakkyndige at observanden har følgende narsissistiske trekk:


(1) Han fremstår med grandios oppfatning av egen betydning på mange omrader. Selv om han i gitte situasjoner kan moderere dette, gjenstår betydelig grandiositet. Dette gjenspeiles ikke minst i manifestet (tekst og bilder), og er også å finne i de karakteristikker han har uttalt om seg selv og som er dokumentert tidligere i erklæringen. Ogsa hans beskrivelse av Knights Templar og egen posisjon i denne sammenheng, illustrerer ønske om storhet og status. Kriteriet anses å være oppfylt.


(2) I årene forut for terrorhandlingene og også i etterkant, har han i økende grad hatt tanker omkring egen suksess og makt. Dette fremkommer i avhør og ikke minst i manifestet, til tross for at han nå modererer seg. ønske om berømmelse kan ha vært en drivkraft for ham. Kriteriet anses å være oppfylt.


(3) Observanden er snar til å fortelle at han liker å omgås intelligente mennesker med høy status, og er mindre interessert i personer som ikke kan så mye. Han kan devaluere mennesker eller grupper, og også de med presumptivt høye kunnskaper kan ha hull i sin utdannelse (dere forstår dere ikke på terrorister, slik som franske, tyske og japanske psykiatere gjør). Hans selvforståelse om å være unik gar igjen i hans uttalelser. Kriteriet anses å være oppfylt.


(4) Observanden har et høyt selvbilde og mener at det han har gjort er beundringsverdig.

Et underliggende behov for å bli beundret er tilstede. Han kan moderere seg, men ønsket om beundring kommer fort til uttrykk når han forteller om sine ugjerninger og ekstreme ideologi. Kriteriet anses å være oppfylt.


(5) De handlinger som observanden utførte 22. juli vitner om at han i ekstrem grad har sett seg berettiget til å sette seg ut over spillereglene i samfunnet. Han fastholder dette syn og devaluerer alle andre oppfatninger. Karaktertrekket kommer også til uttrykk gjennom hans forretningsvirksomhet, som også er grunnlagt på ideen om å lage egne spilleregler og operere i og til dels utenfor, juridiske og økonomiske gråsoner. Kriteriet anses oppfylt.


(6) Observanden har til en viss grad utnyttet mellommenneskelige relasjoner ved å bo hjemme en del år. Han har etter de sakkyndiges mening gjort et bevisst valg ut fra hensiktsmessighet. Han har betalt for seg hjemme og fremstår ikke som en direkte utnyttende person. Hans bruk av mor som stråmann for hvitvasking av penger, kan kanskje forstås som utnytting. Kriteriet anses ikke med sikkerhet å være oppfylt.


(7) Observanden mener han er en empatisk person, men at han ved hjelp av meditasjons- teknikker klarer å avemosjonalisere seg. Han sier han kan leve seg inn i tapet til de fornærmede, fordi han selv har opplevd å miste familien sin ved å utføre den aktuelle terrorhandling. Hans uttalelser demonstrerer med all tydelighet at han ikke har evne til empati. Han er totalt uten emosjonell innlevelse, anger eller andre følelsesmessige uttrykk overfor de som er berørt av handlingene han har begatt. Dette kommer til frem i politiavhør og samtaler med de sakkyndige, og ikke minst ved rekonstruksjonen på Utøya.

Det er vel kjent at mennesker i ekstreme situasjoner, f.eks. soldater i krig, kan framsta som emosjonelt avstumpet og utføre handlinger de ellers ville tatt sterk avstand fra. Observanden har imidlertid ikke vært i en slik situasjon, men har selv laget en politisk tolkning om å være i krig mot multikulturalister. For å kunne utføre terrorhandlinger har han benyttet teknikker som har «avemosjonalisert» ham, men slik de sakkyndige ser det, har teknikkene bare forsterket en empatisvakhet som har vært der fra før. Man kan se sporene av dette i hans beskrivelser av egen ungdomstid, hvor han plaget og skremte andre på en hensynsløs måte («Skøyen Killers»). PCL-R vurdering som er gjennomført i forbindelse med HCR-20, bekrefter trekket ytterligere.

Det skal nevnes at observanden er beskrevet som hyggelig og omsorgsfull i mange situasjoner, og han har framstatt som vennlig og oppmerksom i observasjonsmiljøet på Ila. Man er derfor ikke helt uten innlevelsesevne. Denne er imidlertid så grunn at den ikke er til hinder for den avstumpethet og kynisme som kommer til uttrykk ved de omfattende lidelser han har forårsaket og tanker rundt dette. Kriteriet er oppfylt.


(8) Det har ikke framkommet eksempler på at observanden har vært kjennetegnet av misunnelse. Hans kamerater har gjort det bedre enn ham mht formell utdannelse og i det ordinære arbeidsliv, men observanden har valgt å gjøre det på sin måte uten å bebreide andre. Kriteriet anses ikke å være oppfylt.


(9) Observanden fremviser arroganse i mange sammenhenger. Dette kommer ikke minst til uttrykk i hans bedrevitende holdning, tuftet på selvstudier. Med leksikalsk og fragmentarisk kunnskap har han suverent satt til side andres oppfatninger. Han kan tilsynelatende uttrykke ønske om å bli korrigert eller å lære av andre, men historien viserat han har gjort det motsatte, nemlig å forkaste informasjon som ikke passer inn i hans oppfatninger. Kriteriet anses å være oppfylt.


Dette betyr at han oppfyller 7 av 9 kriterier for narsissistisk personlighetsforstyrrelse, hvor oppfyllelse av 5 kriterier er nok for å få diagnosen. ICD-10 har ingen egen kategori for narsisstisk personlighetsforstyrrelse, som derfor er inkludert i diagnosen:

F 60.8 Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser, narsissisme.


19.19. Ustabil emosjonell personlighetsforstyrrelse

Observanden fremstår verken under samtaler eller gjennom andre opplysninger i saken, som en emosjonell ustabil person. Tvert imot er han bemerkelsesverdig stabil og uten affekt- svingninger eller følelsesutbrudd. Han tilfredsstiller ingen kriterier for en slik lidelse.


19.20. Antisosialpersonlighetsforstyrrelse

SCID-II og ICD-10 har i noen grad ulikt formulerte kriterier. SCID-II legger større vekt på at tegn på dyssosial adferd har vært til stede tidlig i livet, dvs. før 13 års alder, enn det som kreves i ICD-10. SCID-II diagnosen er likevel konverterbar til ICD-10 diagnosen

F 60.2 Dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Observanden har ikke hatt uvanlig dyssosial atferd i barne- og ungdomsår, men enkelte trekk kan ha vært til stede: Han tok seg til en viss grad til rette og skulket skolen av og til. Adferden kan forklares av svake grenser hjemme. Opplysningene er så vidt usikre at man ikke finner å kunne konkludere med påviste tegn på avvik før 13 års alder. Han har imidlertid oppfylt følgende kriterier før fylte 15 år: At han plaget og truet/skremte andre barn (observandens egne opplysninger), tagget (skade på annens eiendom), at han ikke var sannferdig overfor mor om hva han gjorde og hvor han var, samt at han var borte hjemmefra om natten uten mors vitende.

I voksen alder kommer tegn på dyssosialitet tydeligere fram:

1. Manglende evne til å følge samfunnets normer:

Gjennom sin forretningsførsel i perioden 2000-2006 var observanden ikke lovlydig. Han har beveget seg bade i og utenfor en juridisk gråsone ved å selge sakalte pyntediplomer (falske vitnemål), dessuten lovbrudd nar det gjelder regnskapsførsel, revisorplikt etc., samt bruk av «svart» arbeidskraft og «svart økonomi» gjennom utenlandske bankkonti og «hvitvasking» av inntekter. Han har begrunnet dette med at han trengte penger til den forestående terroraksjonen han er siktet for. Han har også ervervet våpen, kunstgjødsel etc. med uærlige hensikter i 2010-2011. Kriteriet anses å være oppfylt.

2. Svikefullhet/kronisk løgnaktighet: Observanden har ved mange anledninger under planlegging av terroraksjon, opptrådt løgnaktig og på en måte som må karakteriseres som svikefull. Også hans forhold til skattemyndighetene har vært kjennetegnet av systematiske usannheter og tildekking av fakta, for å oppna egen vinning. Kriteriet anses å være oppfylt.

3. Impulsivitet: Observanden fremstår med en meget god planleggingsevne og impulskontroll. Det vises også under fengslingsperioden, hvor han har talt isolasjon usedvanlig godt. Dette kan tyde på at han trives med struktur. Det ser ut som om denne egenskap var tilstede også forut for den påklagede handlingen, jfr. hans nitidige planlegging og gjennomføring. Kriteriet anses å ikke være oppfylt.

4. Irritabilitet/aggressivitet: Observanden viser ingen irritabilitet eller aggressivitet, hverken før eller etter at han ble fengslet. Det kan diskuteres om han gradvis har utviklet aggresjon ovenfor mennesker/ kulturer/grupper og at dette har vært et motiv for hans forsvar av politisk terror. De sakkyndige mener imidlertid at han ikke har irritabilitet og aggresjon som en del av sin generelle personlighetsstruktur, slik den har kommet til uttrykk før og etter de ekstremt aggressive terrorhandlingene 22. juli. Kriteriet anses ikke å være oppfylt.

5. Ringeakt for egen/andres sikkerhet: Observanden har gjennom sine handlinger 22. juli og under flere års planlegging av dette, vist ringeakt for egen og andres sikkerhet i et omfang som ikke tidligere er sett i norsk etterkrigshistorie. Observanden selv ser annerledes på dette, ved å si at det er en politisk handling, motivert ut fra andre motiver, mens de sakkyndige oppfatter den ringeakt som er utvist som en del av hans personlighet. Kriteriet anses som oppfylt.

6. Uansvarlighet i jobb og økonomi: Observanden har ikke hatt inntektsgivende arbeidet siden 2006. Hans skriveaktivitet (manifestet), planlegging og gjennomføring av terrorhandling, har imidlertid vært et bevisst valg. Det har også vært så tidkrevende og strukturert, at hans mangel på ordinært arbeidsforhold ikke kan sidestilles med å falle ut av arbeidslivet i vanlig forstand. Hadde han brukt sine krefter på en konstruktiv måte i utdannelse og arbeid, ville han sannsynligvis ha klart å gjennomføre dette. Kriteriet anses ikke som oppfylt.

7. Mangel på anger, bortforklaringstendens: Observanden viser ikke empati eller følelser overhodet for de omfattende lidelser og skader han er ansvarlig for. Tema er drøftet nærmere under gjennomgang av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Han tenderer til å skylde på andre; at det er politikere, journalister mm som har opptrådt på en måte som har nødvendiggjort og som legitimerer hans politisk motiverte handlinger. Observanden hevder at han har handlet empatisk ved å utføre en handling som på sikt vil hindre uendelig mye mer lidelse enn det han selv har forårsaket. Han blander sammen empati og politikk på en slik måte at de sakkyndige vil hevde at han ikke forstår hva empati betyr, selv om han kan definere begrepet. Kriteriet anses å være oppfylt.

Dette betyr at 4 av 7 kriterier for lidelsen er oppfylt, dvs. tilstrekkelig for å få diagnosen. Fravær av påvist forstyrret adferd før 13 års alder gjør at DSM-I. kriteriene ikke er sikkert oppfylt, mens ICD-10 kriterier (gjengitt under pkt. 21.7) klart er oppfylt. HCR-20, hvor PCL- R inngar, understøtter konklusjonen. Observanden oppfyller kriteriene for ICD-10-diagnosen.


F 60.2 Dyssosial personlighetsforstyrrelse.


19.21. Blandet personlighetsforstyrrelse (NOS)

Dette er en kategori for tilstander hvor det foreligger tegn på flere personlighetsforstyrrelser, men uten at kriteriene for en spesifikk forstyrrelse er oppfylt. I dette tilfellet oppfylles kriteriene for to personlighetsforstyrrelser, slik at det er uaktuelt å bruke denne diagnosen.


19.22. Autismespekterlidelse- RAADS-R, AQ, ASDI

De sakkyndige har funnet grunn til å undersøke om observanden kan ha en autismespekter- lidelse, spesielt diagnosen F 84.5 Aspergers syndrom. De sakkyndige har benyttet ICD-10 kriterier for diagnostisering av slik lidelse hos voksne. ASF (Autismespekterforstyrrelser) defineres ved kvalitative avvik i utvikling av:

• evne til sosial interaksjon

• evne til gjensidig kommunikasjon

• forekomst av begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter

ASF er til stede fra spedbarnsalder. Diagnostikk bygger i stor grad på anamnestiske opplysninger fra pasienten, pårørende eller andre nøkkelpersoner, dessuten på klinisk observasjon. Barndomsårene er særlig viktige å kartlegge; psykomotorisk utvikling, psykososiale forhold under oppveksten, relasjoner til skolekamerater, forekomst av mobbing, spesielle interesser, motstand mot forandringer eller å lære nytt, kommunikative eller språklige problemer, spesielle evner, innlæringsproblemer og behov for spesialundervisning.

Det foreligger fullstendig anamnese for observanden og beskrivelser fra flere kilder om barne- og ungdomsår samt adferd i voksen alder. Blant kildene er opplysninger fra avlastningshjem, barnevern, innleggelse i barnepsykiatrien i 1983. Dette er referert tidligere i erklæringen. Det er fra SSBU nevnt at han har problemer med rollelek.

Ellers er det lite som tyder på at aktuelle kontaktpersoner i barneår, på skole, i ungdomsårene og i voksen alder har opplevd han som avvikende fra normal utvikling når det gjelder evne til sosial interaksjon og gjensidig kommunikasjon. Heller ikke mor og søster har rapportert spesielle avvik under oppveksten. Ved de sakkyndiges samtaler på Ila er det ikke sett tegn til at observanden har nedsatt evne til å ta initiativ til sosial samhandling.

Under tre ukers psykiatrisk observasjon foretatt av regional sikkerhetsavdelin. Dikemark, viser han til dels gode sosiale evner, er hyggelig og imøtekommende, forholder seg til alle personer i observasjonsteamet, deltar på normal måte i samtaler, er konsentrert og oppmerksom, gir god blikkontakt. Under måltider deltar han aktivt i kommunikasjon rundt bordet, spør om andre vil ha kaffe etc. Han har lært nye brettspill og vist interesse for dette. Han snakker med normalt stemmeleie, snakker riksmål og bruker en god del fremmedord.

I samtaler fremviser han normal respons med tilhørende mimikk og gester. Han spøker på adekvat måte og har normal setningsmelodi. Han forstår og resonerer godt omkring spørsmålene fra de sakkyndige. Iblant benytter han på en noe eiendommelig måte, prosent- angivelser og tallangivelserfor å forklare seg. Han begrunner dette med at det er en effektiv måte å kommunisere på og at det er lett forstå for andre, og fenomenet vurderes ikke som tegn på avvik.

Mennesker med Aspergers syndrom er kjennetegnet av et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Opptatthet av detaljer går på bekostning av helhets- og nytteperspektiv. Når det gjelder observanden, har han en nesten altoppslukende ideologisk/ politisk opptatthet. De sakkyndige mener imidlertid at denne særinteresse ikke har vesentlig likhet med det man ser hos mennesker med autismespekterlidelser, inkludert Aspergers syndrom, da han også kan innta mer helhetlig perspektiv. Hans interessefelt vurderes heller ikke som totalt ensporet, da han også kan vise interesse for samfunnsutvikling generelt, politikk, religion, forretningsvirksomhet m.m.

Observanden har ikke ønsket å gjennomgå nevropsykologisk utredning som er vanlig brukt ved kartlegging av autismespekterlidelse.

Hans adaptive funksjoner er godt observert av helsepersonell som gjennomførte tvungen observasjonen i tre uker. Adaptive ferdigheter beskriver hvordan en person klarer å tilpasse seg sitt miljø og ivareta egne behov. Observanden tilpasset seg observasjonen meget godt, selv om situasjonen var uvant og virket oppkonstruert i begynnelsen, både for observanden og helsepersonell.

Eksekutive vansker, dvs. nedsatt evne til å planlegge og gjennomføre handlinger, er vanlig hos personer med autismetilstander, selv om de ellers har et godt evnenivå. Ofte vil disse vanskene komme tydeligst til uttrykk i situasjoner som er mindre strukturerte enn test- situasjoner, for eksempel i dagligdagse aktiviteter. Observandens eksekutive funksjoner er vurdert som gode under observasjonen, men det skal bemerkes at rammebetingelsene for å vurdere eksekutive funksjoner ikke har vært optimale. Han har vært utsatt for stressmomenter, men synes ikke å ha vært forstyrret av dette i særlig grad. De sakkyndige vil ellers hevde at betydelig svikt i eksekutive funksjoner vanskelig er forenlig med de gjennomførte terror- handlinger, forretningsdrift, skriving av manifestet, kanskje heller ikke for hans funksjon under spill "WOW").

Observanden har fylt ut følgende skjemaer: RAADS-R (Ritvo Autisme Asperge. Diagnose- skjema- revidert), AQ (Autismespektrum Quetient). De sakkyndige har også gjort bruk av ASDI. Det som viser seg er at observanden forholder seg til all testing på samme måte. Han svarer strategisk og taktisk. Han gjennomskuer skjemaene og fyller ut det som framstiller ham mest mulig normalt. RAADS-R bestar av 63 symptombaserte spørsmål, og 17 spørsmål som beskriver ikke-symptomatisk (normativ atferd). Observanden skarer 0. Bruk av skjemaer får derfor svak validitet, og de sakkyndige har måttet bruke annen tilgjengelig informasjon som vurderingsgrunnlag.

AQ er vanskeligere å gjennomskue. Den er ikke en diagnostisk test for lidelser i autisme- spekteret, men er en screeningsundersøkelse som kan brukes til å styrke eller svekke en hypotese om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Observanden skårer her kun 10 poeng totalt. Hvis man legger dette til grunn, vil det svekke en hypotese om autismelidelse. Man vil imidlertid anføre at validiteten på AQ heller ikke er optimal, da svarene også her kan være strategiske, selv om det ikke virker som om han gjennomskuet dette skjemaet, slik han har gjort ellers. Det er imidlertid langt opp til en skare på 32, som er cut-off for mistanke om ASF.

De sakkyndige har også anvendt ASDI (Aspergers Syndrom Diagnostisk Intervju):


Hovedkriterium 1: Store problemer i spørsmål om gjensidig sosial interaksjon (ekstrem egosentrerthet).

Observanden har ikke vanskelig for å omgås personer på egen alder, og han har flere venner, hvorav tre beskrives som nære, bade av observanden selv og av vennene (forut for handlingen). Han vurderes ikke til å ha problemer med å oppfatte sosiale signaler. En kan innvende at hans oppførsel og forståelse av egne følelsesmessige reaksjoner overfor ofrene i saken, er upassende. Denne empatisvikt er som omtalt tidligere, vurdert å passe bedre under dyssosial personlighetsforstyrrelse. En kan kanskje skåre ham med en verdi på 2 (subterskel), men totalt sett er hovedkriteriet ikke oppfylt.


Hovedkriterium 2: Monomane, snevre interesser.

Hans politiske prosjekt kan muligens beskrives som en monoman interesse. Han har også hatt en sterk interesse for spill i en periode. Før dette hadde hans opptatthet av forretningsførsel et lignende preg. Det kan synes som om han i perioder legger mye energi i det han er opptatt av. Etter en totalvurdering vil de sakkyndige skare ham på subterskelnivå mht særinteresser og hobbyer. Det er ikke et stereotypt eller tvangsmessig preg i det han gjør. Hans interesser er i stor grad basert på faktainnlæring, og i mindre grad forståelse og mening. Dette understrekes blant annet i manifestet, som i stor grad inneholder elementer hentet fra andre kilder (klipp og lim), hvor han i stor grad godtar andres analyser. Han beskriver seg selv som en god analytiker, mens andre, herunder PST, bestrider denne pastand. Således er det ikke sikkert at dette hovedkriterium er oppfylt, men de sakkyndige holder muligheten apen og skarer ham på subterskelnivå.


Hovedkriterium 3: Avhengighet av rutiner.

Observanden mener at han ikke er spesielt avhengig av rutiner, men synes at dagen bør være strukturert, for da han far mest ut av tiden. Han påtvinger ikke andre mennesker sine rutiner, men da han spilte "WOW" og skrev kompendiet, kunne nok hans mor være et lite offer i så måte. Han tilpasset seg fort nye rutiner i fengselet og under observasjonen på Ila. Det er så vidt vites, ingen i Norge som har vært underlagt så mange ulike sikkerhetsregler som observanden, men han har adaptert seg til dette uten problemer. Han har heller ingen problemer med å forholde seg til avtaler. Det ska res negativt på dette kriteriet.


Hovedkriterium 4: Tale- og språkproblemer.

Observanden har hatt normal språkutvikling. Han bruker i relativt stor grad fremmedord, og språket kan ytre sett fremstå som perfeksjonert. Han har et formelt språk, men ikke egentlig pedantisk. Observanden har normal setningsmelodi og språkforståelse, og han forstår humor, ironi og underliggende meninger. Kriteriet er ikke oppfylt.


Hovedkriterium 5: Ikke-verbale kommunikasjonsproblemer.

Observanden har normal gestikulasjon, kroppsspråk og mimikk. Kriteriet er ikke oppfylt.


Hovedkriterium 6: Motorisk klossethet.

Observanden er ikke motorisk klosset. Kriteriet er ikke oppfylt.


Konklusjon: Observanden oppfyller ikke noen hovedkriterier i ASDI for utviklingsforstyrrelse (Aspergers syndrom). Det er mulig subterskelnivå på enkelte områder.

Ogsa DPS-Bærum har diskutert om observanden kan ha Aspergers syndrom og har benyttet ASDI. Deres funn samsvarer med de sakkyndiges funn og konklusjoner, noe som styrker konklusjonen. De sakkyndige har også hatt tilgang på utfyllende informasjon som gjør konklusjonen ytterligere valid. Undersøkelsen kunne imidlertid ha vært supplert av psykologiske tester (som observanden har motsatt seg).


Mulige differensialdiagnoser til ASF:

Det er ingenting som tyder på at observanden har noen hjerneorganiske lidelser, psykisk utviklingshemming eller spesifikke lærevansker. Det er heller intet som tyder på rusrelaterte lidelser, selv om han har brukt anabole steroider i perioder. Det er ikke indikasjon på nevropsykiatriske lidelser som ADHD eller Tourette. Observanden har ikke psykoselidelse eller affektive lidelser, men har en narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse. De to sistnevnte kan forklare noen av de avvik som er drøftet (empativansker, sprak m.m.).


19.23. AUDIT og DUDIT

AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test) er et screeninginstrument for alkoholbruk.

DUDIT (The Drug Use Disorder Identification Test) er også et screeningsinstrument, utviklet som et paralellinstrument til AUDIT til bruk for å identifisere personer med rusrelaterte problemer.

Det er ikke identifisert alkohol eller rusrelaterte problemer hos observanden, bortsett fra det tidligere beskrevne inntak av anabole steroider i tre perioder. Han har prøvd cannabis ved to anledninger. Ellers beskrives et alkoholinntak forenlig med normalt forbruk i de forskjellige faser av livet hans.


19.24. Spilleavhengighet

«Patologisk gambling» eller «spilleavhengighet» er betegnelser som karakteriserer personer med vedvarende tendens til spill, og aktiviteten fører til økonomiske problemer og sosial og yrkesmessig mistilpasning.

Det er opplysninger om at observanden har tilbrakt mye tid med internettspilling, hoved- saklig "World of Warcraft". Spillutviklere definerer innholdet og selger abonnement. WOW er et gruppebasert rollespill, og mange spillere kan delta samtidig. Hver deltager oppretter og bygger opp en rolle/rollekarakter i en virtuell verden. Spillerne har felles oppgave i spillet, eksempelvis å nedkjempe fiender. Spillerne kommuniserer med hodetelefon/mikrofon og chat-funksjon. Det oppleves av mange som en sosial arena som gir opplevelse av mestring. Spillet kan bli en (alt-) oppslukende og svært tidkrevende interesse.

Det er på det rene at observanden brukte svært mye tid på denne type spill. Han har også spilt andre nettspill med lignende innhold, til dels spill som i større grad simulerer krigshandlinger. Disse har han brukt for å sette seg inn i rolle som "kriger".

Observanden forteller at han spilte i over ett år på heltid (2006 - 2007). Han har også spilt en del tidligere, men ikke i tilsvarende omfang. Ogsa etter 2007 har han spilt, men i mindre grad enn i 2006-2007. Han har opplyst at ett års heltidsspill var en gave han gå til seg selv, en «martyrdomsgave». Det var et bevisst valg, slik som andre velger å bruke tid på å reise. Han hadde drømt om dette lenge og ville bruke tiden på dette før han fullførte det han hadde planlagt (terrorhandling). Ordet martyrdomsgave indikerer at han mente at han ville dø under den operasjonen han planla og at han som følge av dette ville få status som martyr i visse miljøer. Det er også kjent at han isolerte seg fra sosial kontakt med venner da han spilte på heltid. Senere begynte han igjen å omgås venner, men i noe mindre grad enn før spilleperioden.

Observanden var såkalt guild-leder, som er en slags lagleder. Rollen innebærer store administrative oppgaver som bestar i å organisere spillet på vegne av laget, bestemme hvilke «fiender» som skal nedkjempes, fordele belønning innad i laget. Han må også sette seg inn i taktikk, instruere lagets medlemmer og gi dem taktisk opplæring.

Det er i miljøet kjent at en guild-leder må være en god analytiker, ha gode kommunikasjons- evner, være fokusert og ha god evne til planlegging og koordinering av medspillere. Hvis guild-leder ikke fungerer godt, kan laget gå i oppløsning og/eller spillere finner seg andre lag, eller de finner seg en ny guild-leder.

De sakkyndige har imidlertid ikke kilder som kan bekrefte om observanden faktisk var guild-leder. Det er flere meninger omkring tema «avhengighet» nar det gjelder nettspill. Observanden mener selv at han nok var "avhengig" , og han bekrefter opplevelse av en viss abstinens da han sluttet. Dette skjedde gradvis, først ved å trekke seg som guild-leder, deretter trappet han ned på spilletiden, hvilket skal være en vanlig måte å komme seg ut på.

Det kan synes som om observanden kan ha underrapportert spilling både før og etter den intense spilleperioden i 2006-2007, og det er kommet opplysninger om mye spilletid også i 2010-2011.

Det kan reises spørsmål om observanden på noe tidspunkt har tilfredsstilt kriterier for diagnosen «spilleavhengighet». Spill om penger og økonomisk tap er et viktig aspekt ved «patologisk gambling». Det er ikke holdepunkter for at observandens spilleaktivitet har hatt innhold av dette. Bruk av betegnelsen «spilleavhengighet» er derfor tvilsom. Rettspsykiatrisk er spørsmålet av liten betydning. De sakkyndige velger derfor å ikke ta stilling til slik diagnose.

Et relevant tema er hvorvidt observanden gjennom sin spilleaktivitet, isolerte seg, trakk seg tilbake og levde seg inn i spillverdenen som ledd i en schizofreni utvikling. De sakkyndige finner ikke grunnlag for en slik tolkning. Hans prioritering av spill på bekostning av andre aktiviteter er vurdert som selvvalgt og kontrollert, og selve spillet innebærer betydelig grad av sosial kontakt og samhandling.

De sakkyndige har hentet et selvutfyllingskjema hentet fra internettsidene til KoRus øst, ved Sl HF, Sanderud: NODS-skjema (NORC SDM screen for gambling problems), som er utviklet fra DSM-IV i 1998 og SOGS (South Oaks Gamblin. Screen) basert på DSM-III utviklet i 1987. Observanden ønsket imidlertid ikke å svare på spørsmålene, fordi han syntes det var irrelevant.


19.1. Voldsrisiko sjekkliste V-10

Dette er en norskutviklet versjon av et instrument for voldsrisikovurdering som tar relativt korttid å utføre, og som inneholder de viktigste indikatorene på fremtidig risiko for vold. De sakkyndige anvendte dette skjemaet initialt.

Konklusjon: Ut i fra en samlet klinisk vurdering av tilgjengelig informasjon, anses voldsrisiko som høy. Det er imidlertid i dette tilfellet påkrevet med en mer inngående vurdering. De sakkyndig anvender nedenfor HCR-20, som er et validert verktøy for prediksjon av fremtidig risiko for vold. Denne beskrives i det følgende avsnitt.


19.2. HCR-20 (med PCL-R)

HCR-20 er et klinisk og vitenskapelig basert instrument for vurdering av variabler som har vist seg å kunne predikere risiko for framtidig voldsatferd. Temaene er sortert i tre kategorier: Historiske ledd, kliniske ledd og risikohåndteringsledd. Skalaen er forskningsbasert, og er knyttet til et skåringssystem. Det finnes opplæringsprogram som sertifiserer brukeren. Inkludert i HCR-20 inngår en skala for skåring av psykopati(PCL-R). Også denne krever opplæring og erfaring i bruk. Begge de sakkyndige har gjennomgått slik opplæring og har erfaring med bruk av verktøyet.

Den påfølgende framstilling er i hovedsak basert på observandens opplysninger ved intervjuet, supplert med annen informasjon brukt for å vekte de ulike punktene. Den informasjon som framkommer ved intervjuet er kontrollert mot opplysninger fra saksdokumenter, komparenter m.m.

Det er nødvendig å forholde seg til faktiske forhold ved evaluering med HCR-20, og de sakkyndige legger til grunn at han har forholdt seg slik det framgår av tiltalebeslutning og som han selv har bekreftet.

Evaluering og vekting av informasjonen har skjedd i etterkant av intervjuet, ved diskusjon mellom de to sakkyndige. Hvert punkt skares med verdiene 0 = risikofaktor ikke til stede, 1 = risikofaktor delvis eller kanskje tilstede, 2 = risikofaktorer oppfylt. Eventuelt kan leddet utelates pga manglende informasjon.


Historiske ledd

H 1 Tidligere voldsatferd: Observanden er ikke tidligere dømt for vold, men han har opplyst å ha «grisebanket» en bekjent i tenårene, som hevn for negativ omtale. Det skal ikke ha ført til fysisk mén. Han er nå tiltalt for sprengning av regjeringskvartalet med 8 døde, og mange skadede, samt store materielle skader, hvorpa han tok seg ti. Utøya og drepte/skjøt 69 mennesker og skadet et stort antall. Han hadde inntatt efedrin, koffein, anabole steroider og et kosttilskudd for å øke sine prestasjoner, og hadde opparbeidet følelsesmessig avstand til handlingene, som han hevder var nødvendige og politisk/ideologisk motivert. Han har erkjent de faktiske forhold, men ikke straffeskyld.

Skåre: Risikofaktor er til stede.


H 2 Tidlig debut av voldshandlinger: Det er opplysninger om ett tilfelle av vold i tenårene. Det mangler nøyaktig beskrivelse av forholdet, som ikke er anmeldt eller pådømt. Det er ikke andre kjente tilfeller av vold før de aktuelle handlinger, som skjedde da observanden var 32 år gammel.

Skåre: Risikofaktorer delvis til stede.


H 3 Ustabilitet i forhold: Observanden har ikke hatt langvarige intime forhold, men har hatt kortere kjæresteforhold. Han mener kjønnsrollene bør diskuteres, at mannen er den naturlige leder og at kvinner skal være hjemme og føde barn, fordi de er skapt for denne oppgaven. De sakkyndige vil tro at disse holdninger ville føre til utfordringer i et samliv.

Skåre: Risikofaktor er til stede.


H 4 Problemer i arbeid og sysselsetting: Observanden avsluttet skolegangen før eksamen på videregående skole. Han har vært ansatt i diverse selskap, blant annet med telefonsalg og IT- support. Han har senere drevet flere enkeltmannsforetak og aksjeselskap som har blitt avviklet eller tvangsoppløst. Han har drevet med salg av falske vitnemål, altså i gråsonen av hva som er lovlig. Han har også drevet med aksjesalg og -kjøp. Han skal ha hatt forholdsvis store inntekter, men i stor grad har dette vært en «svart økonomi», som ikke har kommet til syne i ligningspapirer. Fra 2006 har han ikke hatt inntektsgivende arbeid, men har levd av oppsparte midler under forberedelse til terroraksjon.

Observandens yrkesaktivitet er atypisk. Han har strengt tatt falt ut av arbeidslivet, men har vist evne til strukturerte og målrettede aktiviteter/arbeid.

Skåre: Risikofaktor delvis til stede.


H 5 Rusmisbruk: Observanden opplyser å ha brukt anabole steroider i to perioder tidligere, samt de siste tre måneder fram til 22. juli 2011. Han har dessuten brukt efedrin, alt med prestasjonsfremmende hensikt. Utover dette har han ved to anledninger prøvd cannabis, samt hatt et normalforbruk av alkohol. Det er ikke avdekket misbruk av rusmidler.

Skåre: Risikofaktor ikke til stede.


H 6 Alvorlig psykisk lidelse: Observanden har ikke alvorlig sinnslidelse i form av psykoselidelse.

Skåre: Risikofaktor ikke til stede.


H 7 Psykopati: Observanden er skåret med instrumentet PCL-R. De sakkyndige har god bakgrunnsinformasjon, samt klinisk informasjon. På PCL-R skårer han i nedre omrade for sannsynlige trekk av psykopati, men skårer klart under grensen for sikker psykopati.

Skåre: Risikofaktorer delvis til stede.


H 8 Tidlig mistilpasning (før fylte 17 år): Observanden har ikke klare indikasjoner på adferdsavvik i tidlige barneår, men foreliggende informasjon tyder på at han ikke har hatt optimale oppvekstvilkår. Far har vært lite til stede i observandens liv, og alt tyder på at han har vist begrenset interesse for å følge opp. [utelates]

Ved opphold på SSBU i 1983 ble det vurdert at mor ikke hadde tilstrekkelig omsorgsevne. Plassering i avlastningshjem eller fosterhjem ble foreslått, men barnevernet sluttet seg ikke til dette. Klare avvik ble ikke påvist hos observanden.

I barndom og småskolealder beskrives han ikke med særinteresser eller med avvik, og han hadde venner og fungerte godt på skolen. Fra ca 7. klasse søkte han seg til hip-hop- og taggermiljø, og på denne tiden var han utprøvende i forhold til grenser hjemme. Mor er beskrevet som svak i forhold til grensesetting. Tagging utløst politianmeldelse og straff.

Skåre: Risikofaktor er delvis til stede.


H 9 Personlighetsforstyrrelse: De sakkyndige har funnet grunnlag for diagnosene narsissistisk personlighetsforstyrrelse og dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Skåre: Risikofaktorer til stede.


H 10 Tidligere vilkårsbrudd: Det har ikke vært situasjoner hvor dette har blitt testet ut.

Skåre: Ikke aktuelt.


Kliniske ledd


C 1 Manglende innsikt: Selv om observanden erkjenner de påklagede handlinger, forteller han om dette på en måte som gjør det tvilsomt om han skjønner rekkevidden av det han har påført enkeltindivider og samfunnet. Han ser fortsatt på handlingene som nødvendige av hensyn til samfunnsutviklingen. Det er ingen tegn til anger eller empati med ofre, pårørende eller andre. Det må beskrives som en total mangel på innsikt.

Skåre: Risikofaktor er til stede.


C 2 Negative holdninger: Observanden har på mange områder et syn på rett og galt som faller sammen med samfunnets normer. Når det kommer til politisk motivert vold og alt som dreier seg om finansiering og gjennomføring av dette, er hans holdninger imidlertid sterkt avvikende og må karakteriseres som prokriminelle.

Skåre: Risikofaktor er til stede.


C 3 Aktive symptomer på alvorlig psykisk lidelse: Observanden har ingen psykotisk lidelse.

Skåre: Risikofaktor ikke til stede.


C 4 Emosjonell ustabilitet: Observanden forholder seg til alle regler i fengselet, og det har ikke vært episoder med utagering eller emosjonell ustabilitet. Hans selvkontroll under det strenge regimet han nå er underlagt er bemerkelsesverdig.

Skåre: Risikofaktor ikke til stede.


C 5 Dårlig behandlingsrespons: Observanden mener han er frisk og ikke trenger behandling. Hans personlighetspatologi må på generelt grunnlag anses vanskelig påvirkbar av terapi, og ytterligere vanskelig når han selv ikke erkjenner noe avvik eller ser behandlingsbehov.

Man kan ikke se bort fra at det er en risiko for at han på et eller annet tidspunkt ikke vil klare det presset han lever under, eller at han modnes og tar inn over seg det han har gjort på en ekte måte. Konsekvensene av en slik eventualitet er vanskelig å forutsi, men det kan ikke utelukkes at han får en depresjon, eventuelt med suicidalitet. Utvikling av psykose/psykotisk reaksjon kan heller ikke utelukkes. Skulle han få en symptomlidelse i fremtiden, behandles denne på vanlig måte (samtaler, medikasjon. etter individuell vurdering.

Skåre (nåværende helsetilstand): Risikofaktor er til stede.


Risikohåndterinasled.


R 1 Urealistiske fremtidsplaner: Observanden mener at han kommer til å tilbringe resten av livet i fengsel eller institusjon. Han planlegger å benytte tiden til politisk arbeid, hovedsakelig i form av skriving. Dette synes som en realistisk vurdering.

Skåre: Risikofaktor ikke til stede.


R 2 Eksponering for risikosituasjoner: Observanden er underlagt strenge sikkerhetsregler. Det er ikke mulig på det nåværende tidspunkta si noe om hvordan han vil fremstå i en annen situasjon, eksempelvis utenfor fengsel, i et psykiatrisk sykehus eller lignende. Det antas at det vil gå meget lang tid før han eksponeres for slike situasjoner. Dette må vurderes når det eventuelt blir aktuelt.

Skåre: Ikke aktuelt.


R 3 Manglende støtte og nettverk: Observanden har tidligere hatt støtte fra mor. I nåværende situasjon mottar han brev fra mor, og brev og hilsener fra politiske meningsfeller. I praksis har han imidlertid ingen konkret støtte eller privat nettverk. I hans tilfelle vil det nærmeste nettverk være advokat samt fengsels- og helsepersonell.

Skåre: Risikofaktor er til stede.


R 4 Manglende behandlingssamarbeid: Observanden mener at han ikke har noen psykiatrisk sykdom eller er behandlingstrengende på noen måte. Han har utelukkende utført en politisk ekstrem handling basert på sin ideologi. Han følges opp av psykiatrisk personell, men dette har ikke karakter av spesifikk behandling.

Skåre: Ikke aktuelt.


R 5 Stress: Observanden har vist at han under fengselsopphold, dvs. en situasjon med betydelig stress i form av strenge sikkerhetsprosedyrer, langvarig brev- og besøksforbud, konfronterende avhør, samt i lang tid har vært uten tilgang til media, tåler stress svært godt. Under planlegging av de aktuelle handlinger, har han skjult og kamuflert sin aktivitet på en måte som må ha vært stressende i stor grad. Alt tyder på at han håndterer stress.

Skåre: Risikofaktor ikke til stede.


Konklusion: Faktorer som indikerer framtidig voldsrisiko er hans voldshistorikk, ustabilitet i nære relasjoner, delvis oppfyllelse av psykopatiske trekk, alvorlig personlighetsforstyrrelse som er vanskelig tilgjengelig for behandling, innsiktsløshet, negative holdninger, svakt nettverk. Ved en samlet vurdering må det også legges særlig vekt på den ekstreme vold og hensynsløshet som er dokumentert og hans holdninger til dette. Samlet sett indikerer HCR-20 at observanden har høy grad av risiko for gjentagelse av voldshandlinger, dersom han skulle få mulighet for dette. Ytre tiltak i form av opphold i fengsel/institusjon kan redusere/oppheve denne risiko, mens tradisjonelle behandlingstiltak neppe vil ha stor effekt.



20. Sammendrag

Observanden er en 33 år gammel mann fra Oslo. Det er opplysninger om normal fødsel og normal utvikling av sprak og motorikk. Han gikk i barnehage, hvor det også er rapportert normal utvikling. Far var ansatt i utenrikstjenesten, har tre barn fra tidligere forhold, og både disse og far er opplyst å være psykisk friske og velfungerende. Far er skildret som distansert følelsesmessig og skal ha vist begrenset interesse for sine barn. Foreldrene ble separert da observanden var ett år gammel, og han vokste opp sammen med mor og sin fem år eldre halvsøster. Sistnevnte er frisk og veltilpasset. [utelates]. Mor er hjelpepleier, har arbeidet på sykehus og sykehjem [utelates]. Observanden hadde kontakt med far fram til far brøt kontakten da observanden var 16-17 års gammel.

I 1983 var familien, bestående av observanden, mor og søster, i kontakt med dagavdeling ved Statens Senter for Barne- og Ungdomspsykiatri (SSBU). Bakgrunnen var at mor hadde henvendt seg til kommunen for hjelp, fordi hun var sliten. [utelates]. Om observanden er beskrevet at han har vanskelig for å uttrykke seg emosjonelt; spraket er godt utviklet, men han forblir passiv i lek og mangler nesten fullstendig spontanitet og elementer av lyst og glede. Han har manglende evne til å leve seg inn i leken, særlig rollelek. Det ble konkluder med at han burde tas ut av familien, og SSB. anbefalte avlastningshjem eller fosterhjem. Dette utløste at observandens far krevde omsorgsrett. Byretten fant ikke grunnlag for «øyeblikkelig inngripen». Det kom til forlik mellom foreldrene, og observanden ble værende hos moren. SSBU mente fortsatt at det var grunnlag for fosterhjemsplassering. Barnevernet fant imidlertid at situasjonen rundt familien hadde blitt mer stabil, og de ble ikke funnet grunnlag for omsorgsovertakelse.

Observanden skal ha vært skoleflink, og det var intet spesielt å bemerke mht hans adferd fram til ca. 14 års alder. Det er imidlertid opplyst at hjemmet var preget av lite grenser, og observanden hadde stor frihet. Han var med i speideren en periode, spilte fotball, kjørte snowboard, spilte dataspill. Fra 14 års alder vanket han i et hip-hop miljø. De lagde «shako- våpen», gikk med panneband, hørte på hip-hop musikk og glorifiserte gangster-rapperes antiautoritære og negative holdninger. Gjengen var «kjipe mot andre», opptrådte dominerende og truende, men ikke direkte voldelig.

I 14-16 års alder tagget han en del og ble tatt av politiet ved to anledninger. Han dro også til Danmark uten mors vitende, for å kjøpe spraybokser. På ungdomsskolen hadde han fortsatt tilhold i hip-hop miljø, og det var status å kjenne farlige, kriminelle pakistanere. Ved en anledning banket han opp en kamerat som hadde fornærmet ham. Han ble også tatt for mopedkjøring under alkoholrus ved en anledning. Det er ellers ikke kjennskap til regelbrytende adferd i tenårene. Han innsa etter hvert at det miljøet han vanket i innebar risiko for at han kunne ende opp med kriminalitet og rusmisbruk. Han vendte seg bort fra miljøet og fikk venner med konservative holdninger.

Han har opplyst å ha blitt angrepet og forsøkt ranet av muslimske gjenger ved flere anledninger da han var i tenårene. Han fikk også kjennskap til at venner hadde vært utsatt for lignende episoder og at kvinnelige bekjente hadde blitt voldtatt av muslimer.

På videregående skole allmennfag, hadde han middels eller litt over middels resultater. Han sluttet i 3. klasse for å starte egen næringsvirksomhet. Han har senere ingen formell utdanning, men har oppgitt å ha bak seg 15.000 timer med selvstudier gjennom bøker og internett, i fag som business administration, markedsføring, salg, statsvitenskap, religion og historie.

Han ble innkalt til militæret, men fikk utsettelse og etter hvert fritak, under henvisning til at han matte ta seg av moren som var syk. Han har erkjent å ha overdrevet hennes plager i søknaden. Han bodde hjemme til han ca. 22 år gammel flyttet i kollektiv sammen med kamerater. Senere leide han egen leilighet fram til han flyttet hjem til moren ca. 2007 og ble boende der til han flyttet til Rena varen 2011.

I tenårene hadde han kjærester; to forhold med varighet på % til 1 år, samt en del kortvarige relasjoner. Han har aldri vært samboende, har ingen barn. I tenårene meldte han seg inn i FPU og hadde mindre verv inntil han meldte seg ut etter noen år. I 2007 ble han medlem av frimurerlosjen hvor han innehar 3. grad. Han skal ikke ha vært spesielt aktiv.

Han er fysisk frisk og har aldri hatt psykiske plager. Han skal ha hatt et moderat forbruk av alkohol og har prøvd marihuana ved to anledninger. Ellers ikke illegal rus, men han har i perioder brukt et sentralstimulerende middel som tidligere skal ha vært lovlig i Sverige, og som inneholde efedrin, koffein og aspirin. Han har videre brukt anabole steroider i tre perioder.

Som tenåring hadde han småjobber i feriene og ved siden av skolen. Fra 17 års alder kjøpte han aksjer, skal på et tidspunkt ha hatt 200.000 kr i fortjeneste, men tapte alt på en uheldig handel. I 3. klasse startet han eget firma som drev med salg av utenlands telefonitjenester.

Firmaet gikk darlig og ble avviklet. I 1998 ble han ansatt i firma som driver teknisk support og kundeservice for tele- og internettselskaper. Han så opp etter ett år og brukte fortjenesten, 100.000 kr, på å starte firma som leide ut gavlveger til reklame. Firmaet gikk ikke bra og ble avviklet, men med innsatskapitalen i behold. Han gikk tilbake til sin gamle jobb, var teamleder for kundeservice/support i 2000-2001. På denne tiden arbeidet han også med utvikling av andre forretningsideer, og skal ha arbeidet 14-16 timer i døgnet. I 2002/2003 startet han et firma som lagde og solgte falske diplomer og eksamensdokumenter til det amerikanske markedet.

Han hadde ansatte i Norge og i lavkostland, og de ansatte ble til dels lønnet svart. Inntektene ble bl.a. overført direkte til «skatteparadiser», og han tok ut kontanter på anonyme debetkort som ikke kan spores. Inntektene er oppgitt å ha vært betydelige, inntil firmaet ble avviklet i 2006 med en angivelig fortjeneste på ca. 4-6 millioner kroner. Grunnen til opphør var at det oppsto tvil om lovligheten av virksomheten, samt negativ omtale i Aftenposten. Han har siden ikke hatt arbeid eller inntekt. Uheldige aksjeinvesteringer skal ha ført til tap på ca. 2 millioner i 2007. Politiet har under etterforskning i aktuelle sak stilt spørsmålstegn ved størrelse på oppgitte inntekter og aksjetap.

Under oppveksten hadde observanden muslimske kamerater som utmerket seg med å vise stolthet over sin kultur, dessuten en evne til å hevde seg og stå opp for seg selv. Dette appellerte til observanden. Han hadde på denne tiden reagert på den norske samfunnets kritiske holdning til egen historie og kultur. Inspirert av sine muslimske venners holdninger, utviklet han interesse for norsk og europeisk kultur og historie. Gjentatte konfrontasjoner med muslimske gjenger i tenårene, samt venners opplevelser av lignende karakter, gjorde ham tiltagende kritisk til økende muslimsk dominans i samfunnet. Hans kritiske holdning ble forsterket av at han opplevde det norske samfunn som bagatelliserende overfor problemene.

Samfunnet var slik han så det, dominert av marxister og «multikulturalister», som gjennom aktiv støtte til innvandring, sto for en politikk som ville føre til oppløsning eller «dekonstruksjon» av det norske samfunn. Han fant meningsfeller på nettet og oppdaget lignende utviklingstrekk i andre vesteuropeiske land. Han ble etter hvert skuffet over FrP's innvandringspolitikk og gå opp tanken på å kunne endre samfunnet på demokratisk vis.

I 2002 hadde han skaffet seg et internasjonalt kontaktnett. Han dro angivelig ti. London hvor han deltok i et nasjonalistisk stiftelsesmøte og avla ed på å ville kjempe mot marxisme og multikulturalisme. Gruppen søkte en identitet knyttet til korsfarertradisjon. Observanden brukte de følgende å på å tjene penger som skulle brukes til nasjonalistiske formål. Planen var først å stifte en NGO (non governmental organisation) som skulle arbeide politisk. Han startet egne selskaper som beskrevet ovenfor og som opererte i en økonomisk og juridisk gråsone. Han klarte ikke å tjenes så mye penger som han hadde håpet og matte derfor endre planene. Den nye planen var å skrive et «kompendium», dvs. en samling politiske essays. Kompendiet skulle utgis for å rekruttere militante nasjonalister, og for å skape blest om innholdet, skulle han iscenesette en terroraksjon på tidspunktet for distribusjon.

Da han hadde skaffet seg en økonomisk basis i 2006, flyttet han hjem til moren for å begrense utgifter til livsopphold. Deretter «unte han seg et sabbatsar» som forberedelse til sin politiske gjerning. Sabbatsaret besto i å spille nettspillet World o. Warcraft (WOW) på heltid, slik han hadde ønsket i lang tid. WOW er opplyst å være et sosialt nettspill hvor grupper på opp til 40 personer, spiller sammen mot en datamaskin. (Antall spillere ble redusert til 25 i 2007/08.) Spillet bestar i at man gjennom synkronisert innsats, overvinner utfordringer, og nært samarbeide er nødvendig. Kommunikasjon foregår gjennom datatelefoni. Han deltok i daglige spilleøkter, totalt anslått til 16 timer i døgnet. Han ble medlem av ledende spillergrupper («guilds») og var en periode leder for en slik gruppe, inntil han i juli 2007 trappet ned for å konsentrere seg om sitt revolusjonære arbeid.

I de følgende 2-3 år arbeidet han med utvikling av «kompendiet». Dette er et dokument på 1518 sider med tittelen "A European Declaration of Independence", og som observanden distribuerte elektronisk få timer før de påklagede handlinger 22. juli 2011.

Kompendiet inneholder en rekke artikler av andre forfattere, samt kapitler skrevet av observanden selv, og består av tre deler.

Del 1 er en fremstilling av europeisk historie, med særlig vekt på å beskrive islam som en voldsorientert ideologi. Hovedbudskap er at islam må forstås som en monolittisk voldsorientert ideologi som streber etter å underlegge seg ikke-islamske kulturer, samt at multikulturelle og marxistiske makteliter i Europa inngår i en konspirasjon med den islamske verden for å kolonisere og islamisere Europa.

Del 2 omhandler dagens situasjon i Europa, med særlig fokus på multikulturalismens mange ideologiske uttrykk og de alvorlige følger dette skal ha hatt for europeisk kultur.

Del 3 omhandler forberedelser til en voldelig aksjon. Det beskrives hvordan organisasjonen Knights Templar, har tatt opp kampen mot fienden, dvs. kulturmarxister/ multikulturelle regimer i Vest-Europa, og det gis til dels detaljerte veiledninger om hvordan voldelige virkemidler kan tas i bruk. Gruppen Knight. Templar, er en «hypotetisk gruppe», og hovedpersonen, en politisk aktivist som bestemmer seg for å bli en sakalt «Justiciar Knight», er fiksjon.

Det listes opp konkrete anklager mot en kulturmarxist/ multikulturell elite i Europa. De skyldige etter anklagene betraktes som forrædere som skal stilles til ansvar i domstoler, etter at de kulturkonservative har overtatt makten i Europa. Muslimer som befinner seg i vesteuropeiske land må konvertere til kristendom, skifte av navn og forkaste sitt morsmål. De som ikke etterkommer dette, vil bli deportert.

Etter å ha utviklet sitt kompendium, startet observanden forberedelser til en terroraksjon. Han skaffet seg bl.a. vapen, verneutstyr og politieffekter, og han startet produksjon av bomber. Siste del at forberedelser til en aksjon skjedde på et gårdsbruk han leide på Rena fra april 2011.

Observanden har til politiet og til de sakkyndige beskrevet omfattende og detaljert planlegging, og han innhentet nødvendig kunnskap gjennom ulike nettsteder. Han brukte også mye krefter på å skjule sin aktivitet og på å konstruere dekkhistorier med tanke på evt. å komme i politiets søkelys. Han hadde ulike mal for terroraksjon og endret planer under vegs, fordi forberedelser var mer tidkrevende enn han hadde regnet med. Under forberedelsene lagde han også en Knights Templar uniform og utarbeidet et rangsystem og utmerkelser/ ordener for organisasjonen.

I juli 2011 hadde han produsert en bombe og skaffet vapen, kjøretøyer etc. 22. juli sprengte han en bilbombe ved regjeringskvartalet i Oslo. Det oppsto betydelige ødeleggelser, 8 personer omkom, og en rekke mennesker kom til skade. Observanden dro videre til Utøya, hvor han utkledd som politimann skaffet seg adgang til AUF’s sommerleir. På Utøya skjøt han og drepte 69 personer og skadet en rekke andre, før han ble pågrepet av politiets spesialenhet.

Etter å ha blitt pågrepet uttalte han at "vi ønsker å ta makten i Europa innen 60 år. Jeg er kommandør for Knights Templar Norge. Knights Templar Europa ble opprettet i 2002 i London med delegater fra 12 land. Vi er korsfarere og nasjonalister (...) Borgerkrigen har startet mellom kommunister og nasjonalister. Hvis du ikke er internasjonalist så er du nasjonalist. Du kan ikke være begge deler. Jeg er nasjonalist og anti-islamist. Jeg ønsker ikke islam i Europa, og mine meningsfeller er enig med meg. Vi mener at Europa og Norge er verdt å sloss for, og vi vil ikke la Oslo ende opp som Marseille som fikk muslimsk flertall i 2010.» Han har siden forklart seg meget detaljert til politiet og de sakkyndige, men har unnlatt å svare på spørsmål som kan involvere eller inkriminere andre personer.

Under de tidlige avhør omtalte han Knights Templar på en måte som kunne gi inntrykk av en veletablert organisasjon. Under etterforskningen har politiet ikke kunnet finne bevis på at organisasjonen eksisterer.

Observanden har etter hvert innrømmet at hans tidlige uttalelser om Knights Templar var oppblåste og pompøse og at organisasjonen fra hans side mer er å anse som en slags idé eller et forslag til organisasjon i framtiden. Det er tvilsomt om det i det hele tatt er andre som har kjent til navnet Knights Templar. Om bakgrunnen til at han innledningsvis framhevet og overdrev organisasjonen, har han angitt at hensikten med dette var å henvende seg til potensielle sympatisører for å motivere dem til militant nasjonalisme. Referanser til korsfarere og tempelriddere skulle også signalisere et ideologiske grunnlag som med tydelighet framstår som et alternativ til nazistisk ideologi.

Under etterforskningen er observanden rettspsykiatrisk observert. De sakkyndig. Torgeir Husby og Synne Sørheim, har konkludert med at observanden var psykotisk på gjerningstiden og på observasjonstiden, og de har funnet grunnlag for å stille diagnosen paranoid schizofreni. Det er vist til at det foreligger omfattende paranoide systemer hos observanden, til dels bisarre vrangforestillinger og storhetsideer, at han har forstyrret tenkning i form av neologismer, samt at han har gjennomgått et funksjonstap med tilbaketrekning. De sakkyndiges konklusjon utløste offentlig debatt, og bistandsadvokater i saken har begjært oppnevnelse av nye sakkyndige. Dette førte til at Oslo tingrett 13. januar 2012 oppnevnte de undertegnede, Terje Tørrissen o. Agnar Aspaas, som sakkyndige og med samme mandat som Husby/Sørheim.

Under den aktuelle observasjonen har de sakkyndige gjennomgått sakens dokumenter og har hatt samtaler med observanden, først hver for seg, senere fellessamtaler. Til sammen har de sakkyndige snakket med observanden i ca. 37 timer. Det er med observandens samtykke innhentet uttalelser fra fengselshelsetjenesten ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, DPS Bærum samt brev fra psykiater/rådgiver Randi Rosenqvist til direktøren ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

I tillegg har de sakkyndige bedt om observasjon i psykiatrisk institusjon etter reglene i straffeprosessloven § 167, og tvungen observasjon er med rettens kjennelse gjennomført av regional sikkerhetsavdeling (RSA) Dikemark av en tverrfaglig sammensatt personellgruppe. Av sikkerhetshensyn har observasjonen foregått i provisoriske lokaler på Ila. Observanden har samarbeidet om undersøkelsene, med unntak av billeddiagnostiske undersøkelser og psykologisk evnetesting. Under observasjon ved RSA har det ikke vært noen form for avvik eller eiendommeligheter ved hans adferd. Det er ikke avdekket tegn på sviktende kognisjon, særegenheter i tale eller tenkning, heller ikke tegn på sansebedrag eller realitetsbristene forestillinger. Derimot opprettholder han og forsvarer, sitt ideologiske syn, herunder bruk av vold og terror, for å oppnå sitt politiske mål; å beskytte den norske og europeiske kultur fra å gå til grunne under press fra framtidig muslimsk og islamistisk dominans. Han har ikke vist anger, heller ikke emosjonelle reaksjoner på de lidelser og tap hans handlinger 22. juli har medført.



21. Diagnostisk vurdering


21.1. Innledning

Vurderinger nedenfor bygger på den samlede informasjon som foreligger, herunder saksdokumenter, tidligere rettspsykiatrisk erklæring, innhentede helseopplysninger, observasjons- rapport fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark, samt de sakkyndiges egne undersøkelser, herunder bruk av psykometriske tester.

Det bemerkes at psykometrisk testing har vært utfordrende fordi observanden svarer strategisk, og de sakkyndige antar at hans uttalelser i noen grad er styrt av et ønske om å fremstå uten psykisk lidelse, symptomer eller avvik. De sakkyndige har derfor måttet veie hans utsagn opp mot den samlede kliniske informasjon. Totalt sett vurderer man å ha grunnlag for å kunnet konkludere og besvare mandatet. De sakkyndiges vurderinger samsvarer i stor grad med vurderinger gjort ved DPSBærum og fengselshelsetjenesten, men fraviker på vesentlige punkter, fra de vurderinger som er gjort av sakkyndige Husby/Sørheim.

For i størst mulig grad å kunne gjøre uavhengige vurderinger, har de sakkyndige først gjennomgått saksdokumenter og snakket med observanden hver for seg, deretter gjennomgått innhentede opplysninger og tidligere rettspsykiatrisk erklæring. Mot slutten av observasjonen er det gjennomført fellessamtaler. Manglende nærhet i tid mellom de sakkyndiges undersøkelser og de påklagede handlinger, er forsøkt kompensert ved gjennomgang av videomateriale fra avhør, særlig fra den første tiden etter pågripelse. På dette grunnlag vurderes observandens psykiske status som nærmest uendret i perioden fra juli 2011 til mars 2012. Han har imidlertid moderert sine uttalelser på noen punkter, trolig som en tilpasning til utviklingen av etterforskningen og de inntrykk han har fått av dette gjennom medier.


21.2. Diagnostiske vurderingen

Nedenfor følger vurdering av aktuelle diagnoser. Drøftingene inneholder en oppsummering av det som har framkommet tidligere i erklæringen, særlig den psykometrisk testing. Vurderingene følger de aktuelle hovedkategoriene i gjeldende diagnosesystem (ICD-10):

Rusutløste tilstander (ICD-10, F 10-19).

• Psykoselidelser (ICD-10, F 20-29)

• Affektive lidelser (ICD-10, F 30-39)

• Personlighetsforstyrrelser (ICD-10, F 60-69)

• Psykisk utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser (ICD-10 F 70-89)

• Andre mulige aktuelle lidelser


21.3. Rusutløste tilstander (ICD 10, F 10-19, F 55)

Prestasionsfremmende midler: Observanden har opplyst at han har inntatt prestasjons- fremmende midler og anabole steroider de siste tre måneder før de påklagede handlinger. Dette har han også benyttet tidligere. Han har opplevd noe irritabilitet, og nar inntaket har opphørt har han hatt lett ubehag i form av uro og nedstemthet. Han har benektet alvorlige psykiske problemer i forbindelse med slik bruk.

Når det gjelder brukt av andre illegale midler (narkotika), framkommer at han ved to anledninger i 2010 har brukt cannabis. Opplysninger ellers tyder på sparsom bruk av alkohol. Holdepunkter for annet rusmiddelbruk har ikke framkommet, og blodprøve like etter pågripelse viser ikke forekomst av cannabis, amfetamin, alkohol eller andre rusmidler.

Professor Mørland har i sin sakkyndige uttalelse (gjengitt i kapittel 7), vurdert at det forela en lett til moderat påvirkning av sentralnervøst stimulerende middel (efedrin). Muligheten for efedrin-utløst psykose er ansett som minimal. Den anførte bruk av anabole steroider vil neppe ha ført til noen tilleggspåvirkning, men mulighet for forsterket aggresjon og hypomani/mani er ikke helt utelukket.

De sakkyndige har vurdert Mørlands uttalelse opp mot lydopptak fra 22. juli, legeundersøkelse like etter pågripelse samt observandens egne beskrivelser. Man finner intet som tyder på at han har hatt en rusutløst psykose på denne tiden, spesielt ikke tegn på psykotisk oppstemthet. Hans planmessighet og hans bemerkelsesverdig gode hukommelse for handlingstidspunktet og tiden før, sannsynliggjør heller ikke forstyrret bevissthet på handlingstiden. Man slutter seg til Mørlands vurdering om at observanden var lett til moderat påvirket av efedrin, koffein og steroider.

De sakkyndige har på dette grunnlag ikke påvist noen lidelse klassifisert under kapittelet F 10-19. Derimot er det grunnlag for ICD-10 diagnosen:

F 55.5 Misbruk av ikke avhengighetsskapende midler, steroider.


21.4. Psykoselidelser (ICD-10, F 20-29)

21.4.1. Generelt om psykoser:

Med psykose forstås en tilstand hvor det foreligger sviktende, feilaktig eller bristende, oppfatning eller tolkning av virkeligheten. De sentrale symptomer på psykose er hallusinasjoner, vrangforestillinger og forstyrrede tankeprosesser, betegnet som formelle tenkningsforstyrrelser. Ofte ledsages psykosesykdom av såkalte negative symptomer, dvs. funksjonstap. Nedenfor omtales disse symptomer kort:

Hallusinasjoner eller sansebedrag, betyr at man oppfatter sansesignaler uten at dette er utløst av ytre stimuli. Falske sanseinntrykk kan arte seg som hørselsinntrykk, oftest i form av stemmehøring, feilaktige synsinntrykk, dvs. man «ser syner», eller at man kjenner lukter, berøring eller andre sensasjoner i kroppen. Sansemessig feiltolkning eller feilbedømmelse av virkelige sansestimuli kalles «illusjoner» og må ikke forveksles med hallusinasjoner. Det forekommer at en psykotisk person benekter hallusinasjoner, men likevel viser en adferd som gir mistanke om at slike fenomener er til stede Dette kan f.eks. arte seg ved at vedkommende ler umotivert eller prater med seg selv, distraheres uten noen synlig grunn, stopper opp og lytter, eller forsøker å jage vekk ikke-eksisterende objekter.

Vrangforestillinger er ideer om forhold som strider mot det som av andre betraktes som reelt. Eksempler på vrangforestillinger er ideer om overvåkning eller forfølgelse, om at kroppen råtner eller forandrer seg, eller helt urealistiske tanker om egen begavelse, kompetanse, innflytelse, rikdom etc. Det siste kalles psykotiske storhetsforstillinger eller grandiose vrangforestillinger. Med bisarre vrangforestillinger menes psykotiske ideer om fenomener som ikke er fysisk mulige, f.eks. at ens tanker kringkastes, at tankene styres av utenforliggende krefter, eller at følelser og impulser påtvinges utenfra. Ved vurdering av vrangforestillinger, må man se hen til hva som er allment aksepterte forestillinger i den kultur, subkultur eller det miljø en person lever i.

Formelle tenkningsforstyrrelser er en betegnelse for fenomener som angar tankeprosesser. Eksempler på dette er langsom tenkning (latens), påfallende vaghet, at tankene stopper opp eller blir ulogiske og usammenhengende, eller at tankene følger vilkårlige assosiasjoner og derved ikke gir mening. «Neologismer» er en form for tenkningsforstyrrelser som betegner nydannelse av ord; uforståelige ord som en person finner på selv og som ikke eksisterer i vanlig språkbruk. Ordsammensetninger er vanlig forekommende i norsk språkbruk og regnes vanligvis ikke som neologismer.

Negative symptomer brukes om forskjellige former for funksjonstap som ofte ledsager psykotiske lidelser. Tap av initiativ, passivitet, avflatet eller inadekvat følelsesliv, svekkelse av evne til mellommenneskelig kontakt, manglende interesse eller «drive», sosial tilbake- trekning og formålsløs adferd er eksempler på negative symptomer. Ofte vil man da se forfall på områder som personlig hygiene, ernæring, økonomistyring, evne til å dra omsorg for seg selv og sine nærmeste etc.

Depersonalisasjon og derealisasjon er begreper som betegner at en person har endret opplevelse av seg selv eller star utenfor seg selv, hhv. opplever omgivelsene og verden som forandret. Dette kan forekomme ved psykoser, men kan også sees under sterkt stress eller ved fare, særlig hos sårbare personer.


21.5. Vurdering av psykosesymptomer hos observande

Nedenfor drøftes spørsmål om eventuelle psykotiske symptomer hos observanden. Den aktuelle saken inneholder elementer som reiser spørsmål om grovt avvikende psykisk fungering. De påklagede handlinger er bade i omfang og utførelse av en type som ikke er sett i det moderne Norge. Etter pågripelse uttalte observanden seg om egen status i en organisasjon som kanskje ikke eksisterer. Han har bade skriftlig og muntlig gitt uttrykk for ekstreme politiske ideer som et samlet norsk partipolitisk miljø har tatt sterk avstand fra, og han har uttalt seg om urealistiske politiske visjoner.

Hallusinasjoner: Det har aldri framkommet opplysninger, verken i saksdokumenter, inn- hentede opplysninger, observasjon ved RSA Dikemark eller ved de sakkyndiges samtaler, som tyder på at observanden på noe tidspunkt har opplevd sansebedrag. Heller ikke er det gjort observasjoner som tyder på at han forsøker å skjule eller benekte pågående hallusinose.

Vrangforestillinger: Det er i observandens tilfelle flere fenomener eller observasjoner som må vurderes med tanke på bakenforliggende psykotisk fungering. Allerede ved pågripelse 22. juli kom han med følgende eiendommelige uttalelse:

«vi ønsker å ta makten i Europa innen 60 år. Jeg er kommandør for Knights Templa. Norge. Knights Templar Europa ble opprettet i 2002 i London med delegater fra 12 land. Vi er korsfarere og nasjonalister.»

Observanden har i sitt kompendium gitt uførlig beskrivelse av organisasjonen Knight. Templar med tilhørende rangsystem, uniform, utmerkelser og hilsener. Det er også beskrevet hvordan han ser for seg en nasjonalistisk maktovertagelse og en rekke tiltak, herunder henrettelse av multikulturalister og kulturmarxister, deportering av islamister, samt «fødsels- fabrikker». Beskrivelsen er gjentatt i de tidlige politiavhør og overfor de sakkyndige Husby og Sørheim.

I politiets etterforskning har det ikke vært gjort funn som sannsynliggjør at organisasjonen Knights Templar virkelig eksisterer, og observanden har blitt konfrontert med dette. I senere politiavhør og overfor sakkyndige Tørrissen o. Aspaas, har han tonet ned sin beskrivelse. Han vedkjenner seg det han har skrevet, men har understreket at hans beskrivelse av organisasjonen er ment som et forslag til en framtidig organisering og struktur. Disse forslag kan eventuelt videreføres og utvikles av andre.

Om sine livlige og oppsiktsvekkende uttalelser i kompendiet og under den tidlige etterforskningen, har han senere sagt at disse uttalelser var myntet på et utvalgt publikum, nemlig på nasjonalister og militante nasjonalister. Hensikten skulle være å spre det politiske budskap slik det framstilles i kompendiet, samt å inspirere og rekruttere tilhengere for å påvirke den videre samfunns- utvikling. De reaksjonene som har framkommet, og som observanden har hatt tilgang til etter at medieforbudet ble opphevet 121211, har gjort at han har revurdert sitt syn på formidling og har lagt seg på en mindre pompøs linje.

Det å framsette uttalelser myntet på et utvalgt publikum, skal i følge observanden være en vanlig form for strategi og retorikk i militante bevegelser. Dette er å finne, ikke bare hos høyreekstreme, men også hos marxistiske og muslimske grupperinger, herunder al-Qaida, som på mange måter er et forbilde for observanden når det gjelder strategi. På samme måte har observanden opplyst at hans hilsen med hevet, knyttet hånd på fengslingsmøte 060212, skal være eksempel på en henvendelse til sympatisører, i kjent militant tradisjon.

De sakkyndige legger til grunn at militante bevegelser ikke sjelden utvikler et system av rangbetegnelser, uniformer, hilsener etc. Tross dette må den foreliggende beskrivelse av Knights Templar og ikke minst uniformen som observanden har fått laget, karakteriseres som eksentrisk, teatralsk og grandiost. Det at han viljestyrt har diktet opp en framtidsvisjon kan likevel ikke forstås som uttrykk for psykose. Slik de sakkyndige ser det, har han hele tiden visst at hele idéen med Knights Templar har sprunget ut av hans egen fantasi.

Den politiske ideologi som observanden har forfektet, bade overfor politi/sakkyndige og i sitt manifest, er oppfattet som svært avvikende og uakseptabelt av det norske samfunn, og alle politiske partier har tatt klart avstand fra hans tanker og holdninger, og ikke minst de handlinger han utførte 22.7. Det er imidlertid vel kjent fra nyhetsbildet og fra nettsteder de sakkyndige har besøkt, at det finnes politiske subkulturer som slutter seg til de ekstreme politiske ideer som observanden har forfektet. Under varetekt mottar han en jevn strøm av sympatierklæringerfra meningsfeller. De sakkyndige finner derfor ikke grunnlag for å oppfatte observandens ytterliggående og urealistiske politiske oppfatninger og mål som uttrykk for psykotiske tankeprosesser.

Det skal understrekes at de sakkyndige ikke har spesiell fagkompetanse når det gjelder historie, statsvitenskap og politikk, og man ser fram til at vitneførsel kan kaste ytterligere lys over disse fagfelt under hovedforhandlingen.

Observanden har til alle de sakkyndige bekreftet å ha hatt tanker om overvåkning fra politiet, og ved minst to anledninger har han konkret gjort foranstaltninger og lett etter overvåkningsutstyr. Han har også vist forsiktighet ved at han har latt mobiltelefon ligge hjemme når han har rekognosert med tanke på operasjoner, han har skiftet harddisk ofte, og han har unngått å logge seg inn på nettsteder som han har tenkt kunne bringe ham i PSTs søkelys.

De sakkyndige legger til grunn at politiet og særlig PST, nettopp har til oppgave å overvåke ekstreme og potensielt voldelige miljøer, med tanke på å hindre terroraksjoner. Man finner det derfor ikke påfallende at observanden under flere års forberedelser til terroraksjoner, har hatt tanker om potensiell overvåkning eller interesse fra politiet. Hans overveielser og påpasselighet anses heller som uttrykk for helt normal forsiktighet og realistiske overveielser om å kunne bli oppdaget.

Etter pågripelse 22. juli anga observanden frykt for å bli drept og torturert av politiet. Observanden har i ettertid gitt til kjenne at han vet godt at norsk politi ikke utfører tortur og drap. I den aktuelle opphetede situasjon tenkte han imidlertid at han ikke helt kunne se bort fra irrasjonelle handlinger fra tjenestemenn som ble emosjonelt berørt. Hans uttalelser var ment å skulle gi inntrykk av at han var uredd og selvsikker.

I den helt spesielle situasjon som har oppstått etter 22. juli, har politiet antatt at det foreligger en reell risiko for at observanden kan bli drept, og de ansvarlige har funnet det nødvendig å innføre helt spesielle og ressurskrevende sikkerhetstiltak. Som eksempel kan det nevnes at det ikke ble funnet sikkerhetsmessig forsvarlig å gjennomføre rettspsykiatrisk observasjon på regional sikkerhetsavdeling Dikemark.

Dette skyldtes ikke frykt for de ansattes sikkerhet, men frykt for at noen skulle kunne skade eller drepe observanden. Observasjon ble derfor gjennomført på Ila fengsel og forvaringsanstalt, noe som så vidt de sakkyndige kjenner til, er unikt i Norge. Det kan derfor ikke i seg selv vurderes som psykotisk når observanden har uttrykt tanker om å kunne bli drept etter pågripelse.

Det er ikke tvil om at observanden har hatt og har høye tanker om egen betydning. Vitneforklaringer har også nevnt hans opptatthet av å være vellykket og innflytelsesrik. Hans selvbestaltede titler (ridderjustitiarius mm) tyder på betydelig grandiositet. Det samme gjelder den uniformen han har laget og de utmerkelser han har tildelt seg selv. Han har i samtaler heller ikke lagt skjul på at hans adferd har en viss grad av pompøsitet.

Det er også mulig at han kanskje overdriver sin inntjening i årene 2002 - 2006. De sakkyndige har fått bekreftet tall opp mot 3,6 millioner. Ytterligere etterforskning pagar på dette omrade.

Hans vurdering av egen betydning for landets og Vest-Europas framtid er også overdrevent gloriøs. De sakkyndige finner imidlertid ikke grunnlag for å ta hans grandiositet til inntekt for sikker forekomst av psykose. De beskrevne trekk kan like gjerne tolkes som uttrykk for narsissistiske behov og at han har trukket seg selv inn i en urealistisk framtidsdrøm basert på totalitær og militant ideologisk svermeri.

Tilsvarende former for selvsuggesjon er skildret i faglitteraturen. Tidligere ble uttrykket «pseudologia fantastica» anvendt for å betegne tilstander hvor en person med teatralske personlighetstrekk, konstruerer historier som gjør dem betydningsfulle.

Følgende beskrivelse er hentet fra Psychiatrie, Schulte und Tolle, Springer Verlag 1975, s. 97:

«Erlebnissucht åussert sich z.B. in unglaubwürdigen Berichten von grosse. Ereignissen und besonderen Missgeschicken(...) Höchstens ein Bruchteil den Berichten hat sich wirklich ereignet; in der Vorstellung werden die Begebenheiten phantastisch ausgestaltet und mit der Wiederholung der Schilderungen immer mehr dramatisiert. Die Wunschvorstellungen sind so lebhaft und zur Selbstbestbestätigung der Persönlichkeit schliesslich so unentbehrlich geworden, dass der Hysterische selbst halb daran glaubt».

Fritt oversatt: Hang til opplevelser ytrer seg ved utrolige beretninger om store hendelser og spesielle uhell... Høyst en brøkdel av beretningene har virkelig funnet sted. I framstillingen blir begivenhetene fantastisk utformet, og ved gjentagelser blir skildringen stadig mer dramatisert. De ønskede forestillingene er så livlige og egnet til selvbekreftelse av personligheten, og til slutt sä uunnværlige, at den hysteriske tror halvt på det selv.

Det er karakteristisk at denne type beretninger nedtones når vedkommende konfronteres med fakta eller motforestillinger. Hos psykosepasienter vil man ofte se det motsatte; når de konfronteres med uklarheter og usannsynligheter, vil deres uttalelser bli tiltagende uklare og usannsynlige, og pasientene kan når de presses, vise tegn på stress og psykisk dekompensering. «Pseudologia fantastica» er ikke en egen diagnose i diagnosesystemene, men fenomenet vil kunne gi grunnlag for personlighetsdiagnoser.

Det er beskrivelser av at observanden har vært spesielt opptatt av sitt utseende og har til tider hatt negative tanker om dette. Opptatthet av utseende førte bl.a. til at han gjennomgikk en plastisk operasjon for å rette ut nesen. Det er også opplyst at han har vist overdreven forsiktighet med tanke på smitte, slik at han ved en periode gikk med munnbind innendørs. Disse opplysninger viser at observanden har hatt sykdomsangst og en viss opptatthet av sitt utseende. Etter de sakkyndiges vurdering, har imidlertid disse oppfatninger ingen karakter av realitets- brist og gir derfor ikke grunnlag for å konkludere med forekomst av psykotiske ideer om kropp og helse. Når det gjelder insektplage på Asta gård, legger de sakkyndige til grunn at det ikke er usannsynlig at det kan være mye innsekter i et gammelt hus på landet, og at disse kommer fram når det blir varmt i været om våren.

Tenkningsforstyrrelser: I samtaler med de sakkyndige har observanden vært ordrik og har forklart seg usedvanlig detaljert. Han har hatt digresjoner og har utdypet forhold på siden av hovedtema, og han har hatt lett for å falle inn i en stereotyp ideologisk retorikk hvor han har gjentatt tidligere synspunkter og historiske eksempler. Det samme er observert i videoopptak av politiavhør. Man finner imidlertid ikke grunnlag for å mene at det har vært forekomst av patologiske assossiasjonsforstyrrelser. Hans digresjoner og detaljopptatthet er ikke til hinder for at han er velformulert og poengtert, og det har ikke vært vanskelig å bringe ham tilbake til tema. Man merker seg også at han under meget lange avhør ikke viser tegn til påfallende trettbarhet.

Ved foreliggende tenkningsforstyrrelser ville man forvente at vedkommende under lange og til dels konfronterende samtaler, viser tiltagende tegn på tankemessig fragmentering og ulogiske utsagn, ledsaget av ubehag og usikkerhet. Dette er ikke sett under samtaler, i observasjonen på Ila eller i videoavhør.

Observanden har både skriftlig og muntlig benyttet en del ord han selv/andre har konstruert, f.eks. ridderjustitiarius, nasjonaldarwinist, anarkomarxist. Dette er ord som er satt sammen av to eksisterende ord. De sakkyndige legger til grunn at denne form for nydannelse av ord er vanlig forekommende i norsk språk; det er et anerkjent virkemiddel som gjør språket levende og interessant. Kjente eksempler fra norsk offentlighet de senere år er «smørkrise» og «askefast» - ord som aldri har vært forbundet med psykose. Norsk språkrad registrerer denne type nyord. Hvis det viser seg at ordene blir mye brukt, blir de etter hvert inntatt i de offisielle ordbøkene. I 201. ble ordsammensetningen «rosetog», som oppsto spontant i dagene etter 22. juli, kåret til «årets nyord». De sakkyndiges vurdering er at de nyord som observanden flittig har brukt, må anses som ordinære ordsammenstillinger og ikke som neologismer. Med neologismer forstås ord som er helt ukjente og uforståelige for andre. De sakkyndige har ikke påvist eksempler på dette.

På dette grunnlag har de sakkyndige ikke funnet grunnlag for å mene at observanden har hatt forekomst av formelle tenkningsforstyrrelser. Det at han har gjennomført en teknisk og logistikkmessig krevende operasjon forut for og under terrorhandlingene, taler også imot forekomst av alvorlige tenkningsforstyrrelser.

Negative symptomer: Det er godt beskrevet at observanden i lange perioder har trukket seg tilbake fra venner. Han har også tilbrakt mye tid alene på rommet sitt i morens leilighet for å spille dataspill, spesielt i 2006/2007. Om sin tilbaketrekning har observanden forklart at han har brukt tiden på forberedelser til terroraksjonen og at han derfor har mattet gi avkall på en del av sitt sosiale liv. Han har imidlertid holdt kontakt med venner helt opp til like før 22. juli 2011.1 den perioden han brukte mye av sin tid på dataspill, skjedde dette på en måte som så langt de sakkyndige kjenner til, innebærer at man i betydelig grad deltar i et sosialt samspill med et større antall medspillere gjennom nettbasert verbal kommunikasjon, og i mange timer ad gangen. Tilbaketrekning slik man ser ved psykosesykdom er derfor etter de sakkyndiges vurdering, ikke påvist.

Det er konstatert at observanden falt ut av arbeidslivet i 2006. Siden dette har han ikke hatt lønnet arbeid eller studier. Han har bodd hos moren som har stelt mat, vasket klær for ham etc., og han har betalt kr. 3.500 pr. maned for dette. Han har brukt kreftene på hhv dataspill, skriving og på planlegging, anskaffelser og produksjon av utstyr til terroraksjonen. Han har mattet tilegne seg ny kunnskap om vapen og eksplosiver. Han har hele tiden vært velstelt og har ikke framstatt som avvikende overfor sine venner.

Moren har imidlertid vært bekymret for at han ikke har vært i jobb, at han har brukt for mye tid på dataspill etc., og ikke minst på at han brukte kunstige stimuli i kroppsbyggingsøyemed. I ettertid er det også lett å se at morens bekymring var vel begrunnet. Selv om det er sannsynliggjort at observanden i lang tid har fungert på siden av det ordinære samfunnet, finner de sakkyndige ikke grunnlag for å oppfatte dette som funksjonssvikt i den forstand som man ser ved alvorlige psykoselidelser, men som bevisst adferd begrunnet i hans helt spesielle mål og aktiviteter.

Observanden framstår som emosjonelt avflatet når det gjelder å ta inn over seg den lidelse som han har påført andre. Han viser ikke anger og ville gjort det samme om igjen. Hans erkjennelse av å ha utført grusomheter virker overfladisk og teknisk. Han har imidlertid vist helt adekvat evne til å samhandle og kommunisere med de sakkyndige og helsepersonell.

Hans emosjonelle avflatning vurderes ikke å være av den typen som sees ved alvorlige sinnslidelser, men forstås som uttrykk for patologiske personlighetstrekk. Dette omtales annet sted i erklæringen.

Forstyrret identitet: Observanden har overfor de sakkyndige og i videoavhør ikke vist tegn på å ha uvirkelighetsfølelse eller uklar identitetsopplevelse. Han sier ofte «vi. når han redegjør for sine politiske og ideologiske holdninger. Dette vurderes av de sakkyndige, som uttrykk for at han snakker på vegne av meningsfeller, altså at han gjør seg til en slags selvbestaltet talsmann for et ytterliggående, militant høyreekstremt miljø, som ikke er nærmere avgrenset.

Hvorvidt han har dekning for å representere et stort «vi» kan vanskelig bekreftes, men de sakkyndige legger til grunn at han har sympatisører i Norge og i andre land. Man finner ikke grunnlag for å mene at bruk av betegnelsen «vi» representerer noen form for identitetsforstyrrelse.

Om terroraksjonen 22.7. har han brukt begreper som «surrealistisk». De sakkyndige vurderer ikke dette som uttrykk for patologisk uvirkelighetsfølelse eller derealisasjon, men som en plausibel følelse under utførelse av en terrorhandling som få hadde kunnet forestille seg muligheten av før 22. juli 2011.

Mulighet for dissimulering: Observanden har et sterkt ønske om å bli kjent strafferettslig tilregnelig, da han mener at en psykosediagnose vil svekke hans ideologiske gjennomslags- kraft. De sakkyndige har derfor måttet ta stilling til om han eventuelt kan tenkes å dissimulere, dvs. bevisst dekke over eventuelle symptomer på psykosediagnose. MMPI-undersøkelse mm viser også at han svarer strategisk på en del spørsmål.

De sakkyndige kan derfor ikke helt se bort fra denne mulighet, men MMPI består av bortimot 600 spørsmål og det vil være lite sannsynlig at en person med en aktiv psykoselidelse skulle klare å svare strategisk på denne testen. Det er videre lite sannsynlig at observanden ville være i stand til å dekke over eventuelle psykosesymptomer overfor to sakkyndige gjennom en rekke av samtaler av opp til 5½ times varighet.

Politiavhør har hatt en varighet på opp til 10 og 12 timer, uten at avhørsansvarlig har funnet grunn til å stoppe opp pga. tegn til utmattelse, forvirring eller andre tegn på psykisk dekompensering. Helsetjenesten ved fengselet og spesialisthelsetjenesten, som har gjennomført et stort antall samtaler med ham, har heller ikke sett tegn til psykotisk fungering.

De sakkyndiges undersøkelser er supplert med observasjon i tre uker utført av regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Til sammenligning hjemler psykisk helsevernloven for tvungen observasjon ved psykosemistanke i inntil 10 døgn.

I unntakstilfeller kan observasjonstiden forlenges i ytterligere 10 døgn. Hvis psykotiske symptomer ikke observeres innen denne tid, anses psykosesykdom som usannsynlig. I det aktuelle tilfellet har observasjon i et tidsrom som tilsvarer maksimal observasjonstid etter psykisk helsevernloven, ikke avdekket tegn til psykose hos observanden. Det er vanskelig å tenke seg at eventuelle psykosesymptomer ikke ville komme til uttrykk under en slik observasjon, selv i tilfeller hvor personen eventuelt skulle forsøke å dissimulere.

Det er liten tvil om at observanden overfor de sakkyndige Tørrissen og Aspaas, har nedtonet sine uttalelser, sammenlignet med det han har sagt til Husby og Sørheim. Man finner imidlertid ikke kvalitative forskjeller mellom de uttalelser han gitt.

På denne bakgrunn antas observandens ønske om å framstå som normal, og eventuelle aktive forsøk på dissimulering, ikke å være egnet til å kamuflere en eventuell genuin psykose under de aktuelle observasjonsbetingelser.


21.5.1. Samlet vurdering av psykose hos observande

Som det framgår ovenfor, har de sakkyndige ved gjennomgang av saksdokumenter, videoopptak av avhør, innhentede helseopplysninger, samt egne undersøkelser ikke påvist sikker forekomst av hallusinasjoner, vrangforestillinger eller formelle tenkningsforstyrrelser hos observanden. Heller ikke tre ukers observasjon i provisoriske institusjonslokaler har gitt psykosemistanke.

De sakkyndige finner det derfor helt usannsynlig at observanden har en psykoselidelse på tiden for undersøkelse. De sakkyndige har også drøftet om observanden kan ha hatt forbigående psykotiske symptomer i tiden omkring 22. juli 2011.

Dersom han på dette tidspunkt skulle ha hatt en schizofrenilidelse eller en paranoid psykose, er det usannsynlig at denne ville ha gått over av seg selv i tiden fram til de sakkyndiges undersøkelser (februar/mars 2012). Man ser derfor bort fra denne mulighet. Forekomst av en forbigående psykose utløst av stress, anabole steroider og tabletter inneholdende efedrin, koffein og aspirin er teoretisk mulig. Man finner det imidlertid under henvisning til drøfting av psykosesymptomer ovenfor, ikke sannsynliggjort at symptomer på dette har vært til stede på tiden for de påklagede handlinger.

De skal understrekes at vurderingen ovenfor bygger på klinisk skjønn, og de sakkyndige konstaterer at andre sakkyndige har kommet til annet resultat ved sin utøvelse av skjønn.

Selv om de undertegnede ikke har funnet grunnlag for å anse observanden som psykotisk, framstår observandens handlinger og holdninger som svært avvikende fra gjengse oppfatninger i samfunnet. Sakens helt spesielle karakter gjør at de sakkyndige må følge hovedforhandlingene med særskilt oppmerksomhet med tanke på om det skulle framkomme nye opplysninger eller nyanser.


Vurdering av observanden opp mot de ulike psykosediagnoser i ICD-10

De sakkyndige har som omtalt ovenfor, ikke påvist sikre psykosesymptomer hos observanden. I lys av tidligere sakkyndig uttalelse som konkluderer med schizofrenidiagnose, redegjøres likevel kort for de enkelte sentrale psykosediagnoser.

F 20 Schizofreni: Fra ICD-10 diagnosemanual. Generelt kjennetegnes de schizofrene lidelsene av fundamentale og karakteristiske endringer av tenkning og persepsjon, og av inadekvat eller avflatet affekt. Klar bevissthet og intellektuell kapasitet er vanligvis opprettholdt, selv om en viss kognitiv forstyrrelse kan utvikles over tid.

De viktigste psykopatologiske fenomenene omfatter tankeekko, tankepaføring eller tanketyveri, tankekringkasting, vrangforestillinger nar det gjelder persepsjon og kontroll, influens eller passivitetsbevissthet, hallusinatoriske stemmer som kommenterer eller diskuterer pasienten i tredje person, tankeforstyrrelser og negative symptomer.

De sakkyndige viser til de kliniske undersøkelser som er gjort, herunder psykometrisk testing, samt gjennomgang av journaler, saksdokumenter og helseopplysninger, samt til generell drøftelse av psykosesymptomer ovenfor, og finner ikke holdepunkter for at observanden tilfredsstiller kriteriene for en schizofrenidiagnose.

De schizofrene underkategorier drøftes derfor ikke.

F 22.0 Paranoid psykose Fra ICD-10 diagnosemanual:

Omfatter ulike lidelser der vedvarende vrangforestillinger eller et sett beslektede vrangforestillinger som vanligvis er vedvarende, og noen ganger livsvarige. Vrangforestillingenes innhold varierer sterkt, men typisk innhold kan være. forfølgelse, grandiositet, erotomani, sjalusi, kverulans, forgiftning, smitte eller sykdom (ikke-bizarre vrangforestillinger).

Funksjonsnivået hos personer med denne lidelsen kan være helt eller delvis bevart. Personer med en slik lidelse kan ved krenkelser utføre handlinger rettet mot andre. Observanden er en krenkbar person, og han har klare grandiose trekk. Han målbærer en politisk ideologi hvori inngår det syn at mainstreamsamfunnet har inngått en slags konspirasjon som tillater gradvis muslimsk dominans i samfunnet. Dette legitimerer ekstreme virkemidler som terroraksjoner.

De sakkyndige har slik det framkommer ovenfor, ikke vurdert hans forestillinger som uttykk for psykotiske tankeprosesser, men som ekstreme politiske oppfatninger, kombinert med bevisst neglisjering av motforestillinger. De sakkyndige legger til grunn at det finnes en ideologisk subkultur som deler observandens ideologiske og politiske oppfatninger. Man finner derfor ikke grunnlag for vrangforestillingslidelse (F 22.0 Paranoid psykose).


Andre psykoselidelser og affektiv lidelse med psykotiske symptomer.

De sakkyndige viser til SCID I, hvor det ikke påvises andre tilstander i diagnosekapittelet F23-29, herunder Schizoaffektiv lidelser (F 25).

Dette er en tilstand med episodiske symptomer hvor både affektive lidelser og schizofrenisymptomerertil stede samtidig. I fravær av schizofrenisymptomer og stemningssvingninger (drøftes nedenfor) konkluderes det negativt.

Da det som omtalt under generell drøftelse av psykose ovenfor samt SCID-I gjennomgang, ikke har framkommet holdepunkter for sikre psykotiske symptomer på noe tidspunkt, konkluderes det også negativt mht andre psykose i kapittel F 20-29, herunder F 23 Akutte og forbigående psykoser. Dette er tilstander kjennetegnet av klare psykotiske symptomer og med uttalt avvik fra vanlig adferd, men hvor symptomene klinger av i løpet av få uker.


21.6. Affektive lidelser (ICD-10, F 30-39)

Dette kapittel omfatter tilstander med patologiske stemningssvingningner, bade depresjon og sykelig oppstemthet med tankeflukt, storhetsideer, økt energi og upassende, uansvarlig adferd. Symptomene er svingende overtid og med forekomst av perioder hvor stemningsleie og funksjon er normal.

Tegn på denne type tilstander har ikke framkommet, og det vises til SCID l-intervju, samtaler, observasjon og saksdokumenter. Man ser derfor bort fra stemningslidelser.


21.7. Personlighetsforstyrrelser (ICD-10, F 60-69)

Personlighetsforstyrrelser drøftes på bakgrunn av klinisk intervju, SCID-II intervju, saksdokumenter, innhentede helseopplysninger samt observasjon ved RS. Dikemark. Observanden oppfyller ICD-10 kriterier for 2 personlighetsforstyrrelsesdiagnoser:

1. F 60.8 Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser, narsissistisk

Diagnosen har ikke eget diagnosenummer i ICD-10, men klassifiseres under «Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser». Ved SCID-II intervju oppfylles 7 av 9 DSM-I. kriterier for narsissistisk personlighetsforstyrrelse, (oppfyllelse av fem kriterier er tilstrekkelig for få diagnosen). Resultatene korresponderer med øvrige opplysninger i saken. Uten å gjenta hele SCID-II gjennomgangen resymeres kort: Hans grandiositet er godt belyst, ikke minst i hans fantasier om status i en egenkonstruert organisasjon, likeledes ideer om framtidig anerkjennelse, posisjon og beundring. Han ser seg som unik, og bare noen få kan forstå ham (japanske og koreanske psykiatere). De påklagede handlinger viser klart hvordan han har sett seg berettiget til å handle på egen hånd og på tvers av samfunnets regler og moralske/etiske normer. Hans empatisvikt har vært tydelig, ikke minst ved hans manglende evne til å innta de fornærmedes perspektiv på en ekte måte.

2. F 60.2 Dyssosial Personlighetsforstyrrelse.

SCID-II og ICD-10 har dels sammenfallende, dels ulike kriterier, og DSM-IV legger større vekt på avvik i tidlige år.

Fra ICD-10 kriteriene for F 60.2, Dyssosial personlighetsforstyrrelse:

Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved likegyldighet for sosiale forpliktelser og uttalt mangel på forståelse for andres følelser. Det foreligger en stor diskrepans mellom adferd og gjeldende sosiale normer. Adferden er ikke særlig påvirkelig av negative erfaringer, herunder straff. Pasienten har lav frustrasjonsterskel, herunder for voldshandlinger. Det er tendens til å bebreide andre, eller til å gi plausible rasjonaliseringer for den adferden som bringer pasienten i konflikt med samfunnet.

I observandens tilfelle er det ikke rapportert holdepunkter for uttalt dyssosial atferd i barne- og ungdomsår, men enkelte trekk har vært sett, slik at han oppfyller kriterier før fylte 15 år: han tagget (skade på ting), han skremte og plaget andre barn, han var ikke sannferdig om hva han gjorde og hvor han var ovenfor mor, og han var borte hjemmefra om natten uten å fortelle mor hvor han var/eller løy om det. Når det gjelder kriterier før fylte 13 år, er disse usikre, da det er vanskelig å tidfeste sikkert tidspunkt for hans inntreden i hip-hop- og tagge-miljø. Detaljer omkring dette er mindre vektlagt i ICD-10 kriterier, som klart oppfylles.

De påklagede handlinger og hans holdninger til dette, understreker hans mangel på hensyntagen til andres følelser og rettigheter. Regelbrytende adferd i voksen alder er godt dokumentert, ikke minst gjennom hans næringsvirksomhet på siden av samfunnets lover og normer.

Eksternaliseringstendens, dvs. at andre personer eller «samfunnet», tilskrives ansvar for hans handlinger, har kommet tydelig fram under den aktuelle observasjon. Særlig framtredende er hans empatisvikt. Resultat av HCR-20, hvor PCL-R inngar, understøtter vurderingen.

Det bemerkes at DPS-Bærum har testet ham og kommet til samme resultat, men på grunnlag av mindre tilgjengelig informasjon enn de sakkyndige har hatt, og til tross for observandens tendens til å svare strategisk og framstille seg i et best mulig lys.

De sakkyndige bemerker ellers at observandens narsissistiske trekk er mer uttalte og mer gjennomgripende enn hans dyssosiale trekk.


21.8. Psykisk utviklingshemming og ASF (ICD-10 F 70-89)

Observanden har ikke gjennomgått spesifikk evnetesting (WAIS IV). Alle opplysninger tyder imidlertid på at observanden har intelligens i normalområdet, ikke minst hans normale skoleprestasjoner. Observanden sier selv han har en IQ på 136, noe de sakkyndige ikke kan etterprøve. Nøyaktig beregning av IQ anses ikke vesentlig for besvarelse av mandatet.

Når det gjelder en eventuell utviklingsforstyrrelse (ASF) i retning av F 84.5 Aspergers syndrom, er det heller ikke noe som tyder på at han har dette, jfr. utredning med bruk av strukturerte intervjuer. Observanden har en del personlighetstrekk som kan minne om utviklingsforstyrrelser: Han fremstår som rigid og sta, og ikke minst hans politiske engasjement kan tolkes som monoman opptatthet av enkeltområder, men dette er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kriterier for autismespekterforstyrrelser (ASF).


21.9. Andre diagnoser

Den utredning som er gjort og referert ovenfor gir ingen indikasjoner på at observanden har andre diagnoser enn de to oppgitte personlighetsforstyrrelser samt diagnosen misbruk av ikke avhengighetsskapende midler, steroider.



22. Besvarelse av mandat

Rettspsykiatrisk observasjon har vært gjennomført etter de retningslinjer som følger av mandatets pkt. 1 og 2. Det er redegjort nærmere for arbeidsmåte i de innledende kapitler. Nedenfor besvares de øvrige punktene i mandatet, som gjengis i kursiv.

De sakkyndige bes vurdere om observanden var psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy g rad på tiden fo r de paklagete handlinger (straffeloven § 44).


22.1. Psykose

Det vises til nærmere drøfting under pkt. 21.4 om psykose. Av drøftingen framgår at de sakkyndige ikke har påvist holdepunkter for at observanden har opplevd hallusinose, vrangforestillinger, tankeforstyrrelser eller annen virkelighetsbristende opplevelse, verken før, under eller etter tiden for de påklagede handlinger. Han fremstod på undersøkelsestidspunktet helt uten psykotiske symptomer.

Det er altså ikke sannsynliggjort at han har noen sykdom eller lidelse som kvalifiserer for bruk av det rettspsykiatriske begrepet psykose. Tvungen observasjon etter straffeprosessloven § 167 støtter dette. Det konkluderes derfor med at observanden ikke vurderes som psykotisk i rettspsykiatrisk forstand nå, og heller ikke på tiden for de påklagede handlinger 22. juli 2011. De sakkyndige understreker at vurderingene er basert på skjønn. Dette gjelder særlig ved grenseoppgang mellom psykotiske ideer og ytterliggående ideologiske standpunkter som forsvarer bruk av vold og terror for å oppna politiske mål.


22.2. Bevisstløshet, bevissthetsforstyrrelse

De rettspsykiatriske betegnelsene bevisstløs (straffeloven § 44) og sterk bevissthetsforstyrrelse (straffeloven § 56 c), er juridiske begreper som ikke refererer til konkrete medisinske tilstander. Straffelovradet har beskrevet begrepet sterk bevissthetsforstyrrelse i NOU 1974:17 side 57 som "en tilstand hvor et individs oppfattelse, orienteringsevne, sansning og vurderingsevne er sterkt svekket eller alvorlig forstyrret".

Bevisstløshet forutsetter komplett eller nærmest komplett, erindringsutfall for det aktuelle tidsrom. Det vises til NOU 1990:5 samt rundskriv fra riksadvokaten 03.12.01. Man kan imidlertid ikke slutte omvendt, at en person med manglende erindring har vært bevisstløs i strafferettslig forstand.

Observanden beskriver detaljrikt og konsistent hendelsesforløpet i tidsrommet for de påklagede handlinger 22.07.11. Det er ingen hukommelsesutfall for hendelsene. Hans beskrivelser er ikke forenlig med bevisstløshet eller bevissthetsforstyrrelse i strafferettslig forstand.

Det har heller ikke framkommet opplysninger eller holdepunkter for noen alvorlig hodeskade eller annen somatisk sykdom som disponerer for bevissthetsforstyrrelser på tiden for de påklagede handlinger. Det konkluderes således negativt mht bevisstløshet som følge av en organisk eller en psykogen tåketilstand.

Rettstoksikologiske prøver bekrefter at observanden har inntatt efedrin, koffein, konitin og anabole steroider stoffer forut for handlingene, i prestasjonsøkende øyemed. Rettstoksikologisk sakkyndig har konkludert med lett til moderat påvirkning. Påvirkningsgrad lar seg ikke oversette til alkoholenheter, da stoffene ikke er sammenlignbare mht. rusvirkning.

Under henvisning til ovenstående vurderer de sakkyndige at det ikke kan ha foreligget en sterk bevissthetsforstyrrelse som følge av de inntatte stoffene. Opplysninger om observandens kompliserte, detaljerte og krevende handlinger i det aktuelle tidsrommet er uforenlige med en slik bevissthetsforstyrrelse. Det konkluderes derfor med at observanden ikke var bevisstløs eller handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger.


22.3. Psykisk utviklingshemming

Psykisk utviklingshemmet i høy grad (straffeloven § 44 annet ledd) betyr i strafferettslig sammenheng tilstander med IQ-poeng 55 eller lavere. Under henvisning til drøfting ovenfor, finner de sakkyndige ikke kliniske holdepunkter for dette.

Med lettere psykisk utviklingshemming forstås i rettspsykiatrisk sammenheng (§ 56 c), at en person har IQ-poeng 75 eller lavere. Under henvisning til drøfting ovenfor finner man ikke dette sannsynliggjort. Alt tyder på at observanden har en intelligens i normalomradet.


22.4. Alvorlig psykisk lidelse

Dersom de sakkyndige kommer til at observanden ikke var i en tilstand som nevnt i punkt 3, bes de vurdere om observanden på handlingstiden,

• hadde en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk,

• eller var lettere psykisk utviklingshemmet,

• eller handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse (straffeloven § 56 bokstav c).

Det vises til den diagnostiske vurderingen pkt. 21.5, hvor man avkrefter tegn på psykose eller psykoselignende lidelse. Observandens tilstand på handlingstiden faller følgelig utenfor de tilstander som er nevnt i Ot. prp. nr. 87 (1993-1994) side 35, som har det til felles at de er psykosenære tilstander med betydelig funksjonssvikt. De sakkyndige finner ikke at det på noe tidspunkt har vært beskrevet slike symptomer.

Spørsmål om bevissthetsforstyrrelser og lettere psykisk utviklingshemming er behandlet ovenfor.

Det konkluderes derfor med at observanden ikke hadde noen tilstand som omfattes av straffeloven § 56 c på tiden for de påklagede handlinger.


Dersom de sakkyndige mener at observanden på handlingstiden hadde en bevissthetsforstyrrelse som kommer inn under straffeloven §§ 44 eller 56 bokstav c. må arsaken(e) til denne utredes. De sakkyndige skal ikke ta stilling til hvorvidt bevissthetsforstyrrelsen var selvforskyldt.

Besvarelse av dette punkt er ikke aktuelt, jfr. negativ konklusjon på spørsmål om bevisstløshet/bevissthetsforstyrrelser.


De sakkyndige bes vurdere om observanden var psykotisk på tiden for undersøkelsen.

Under henvisning til drøfting av psykose ovenfor, konkluderer de sakkyndige med at observanden ikke var psykotisk på tiden for observasjon (februar/mars 2012).


22.5. Tillegg dersom særreaksjon for utilregnelige er aktuell

Dersom de sakkyndige mener at observanden var i en tilstand som e r beskrevet i straffeloven § 44, eller er de i tvil om dette, bes prognosen for sykdommen/ tilstanden utredet. De sakkyndige bes utrede hvilken behandling og hvilke andre tiltak som må til for å få en optimal prognose, hvilken oppfølgning observanden få r fra helsevesenet ved undersøkelsen.

Ikke aktuelt, jfr. negativ konklusjon på spørsmål om psykose, bevisstløshet og psykisk utviklingshemming.


22.6. Prognose for gjentatte voldelige handlinge.

Forvaring.

Prognosen for siktedes atferd og personlige funksjonsevne - herunder risiko for voldsatferd - bes vurdert, og de sakkyndige bes redegjøre for hvilke forutsetninger som må oppfylles for en optimal prognose og hvilke faktorer som vil tilsi en darlig prognose. Det må redegjøres for i hvilken grad eventuelle diagnoser kan endres ved behandling.

Ved drøftingen av prognose har de sakkyndige gjort bruk av anerkjente instrumenter (V-10 risk og HCR-20) for vurdering av voldsrisiko. Detaljer framgår under kapittel 19.2. De sakkyndige konkluderer på dette grunnlag med at det er høy risiko for alvorlige voldshandlinger i framtiden. Det er lagt vekt på observandens ekstreme politiske syn og at han fortsatt gir uttrykk for at vold og terrorhandlingerer nødvendig for å få gjennomslag for sitt politiske syn. I tillegg bidrar hans personlighetsstrukturtil å øke risikoen for slik vold.

Redusert risiko for voldsutøvelse forutsetter en total endring av mentalitet og at observanden tar avstand, bade fra de handlingen han er tiltalt for og den tilhørende voldsanerkjennende ideologi. Dette synes lite realistisk i dag. Den type personlighetspatologi som er påvist er generelt lite tilgjengelig for terapi. Faktorer som forverrer prognosen for vold, vil være nær kontakt med miljøer som anerkjenner og støtter observandens politiske ideologi og syn på politisk vold.



23. Forbehold i den rettspsykiatriske erklæringen

De sakkyndiges vurderinger er begrunnet i det ovenstående og er basert på gjennomgang av det totale materialet, testing og klinisk skjønn. Usikkerhetsmomenter er gjort rede for.

Utøvelse av klinisk skjønn er vanskelig etterprøvbart med naturvitenskapelige metoder. Ut over denne generelle begrensning, finner de sakkyndige ikke grunn til å anføre spesielle forbehold. Man vil imidlertid måtte følge hovedforhandlingene nøye og ta stilling til eventuelle nye opplysninger som kommer fram.



24. Konklusjon

De sakkyndige finner etter utført rettspsykiatrisk undersøkelse av Anders Behring Breivik, f. 13.02.79:

1. Observanden var ikke psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad (§ 44) på tiden for de påklagede handlinger.

2. Observanden har ikke en alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger. Observanden er ikke lettere psykisk utviklingshemmet (§ 56 c).

3. Observanden var ikke psykotisk på tiden for undersøkelsene.

4. Mandatets punkt 7 utgar da de sakkyndige har konkludert negativt mht. tilstander som omfattes av straffeloven § 44.

5. Det er høy risiko for gjentatte voldelige handlinger.



Oslo, 10. april 2012





(sign)(sig)
Terje Tørrissen, spesialist in psykiatriAgnar Aspaas, spesialist in psykiatri






Supplement

Tilleggserklæring
til Oslo tingrett



Avgitt den 30. april 2012

Sak nr. 11 -188627MED-OTIR/05

Sakkyndige:

  1. Spesialist i psykiatri, Terje Tørrissen
  2. Spesialist i psykiatri, Agnar Aspaas

Observanden:

Navn: Anders Behring Breivik

Addresse: Ila Prison and detention institution, Jøssingveien 33, Pb. 150, 1332 østerås

Sivilstand: Ugift

Yrke: Arbeidsledig



Det vises til brev fra den rettsmedisinske kommisjon av 23. april 2012 hvor det framkommer følgende bemerkninger til rettspsykiatrisk erklæring av 10. april 2012:

  1. De sakkyndige har ikke i tilstrekkelig grad tatt forbehold om mulig falsk negativ konklusjon ved vurdering av realitetsbrist, jfr. observandens mulighet for å tilpasse sine utsagn til undersøkelsessituasjonen. Det er vist til at det tilligger retten å ta stilling til observandens ulike forklaringer.
  2. Den rettsmedisinske kommisjon har problemer med å se at de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse etter ICD-10 er oppfylt ut fra de premisser de sakkyndige har lagt til grunn, og det er bedt om ny vurdering av validiteten i observandens svar på de tester som legges til grunn.
  3. Det er uheldig at de sakkyndige ikke selv har innhentet komparentopplysninger om observandens funksjon i barne-, ungdoms- og tidlig voksen alder og de årene han i voksen alder bodde hos sin mor.
  4. Det ønskes en vurdering av hvilken betydning diskrepans mellom observandens beskrevne sosiale fungering i observasjonssammenheng og de følelsesmessige reaksjoner han viser overfor de påklagede handlinger, har for den diagnostiske vurdering.
  5. Det ønskes en vurdering av den betydning som struktur under varetekts- og observasjonsperiode, har for den diagnostiske vurdering.

De sakkyndige vil innledningsvis uttrykke forståelse for de problemstillinger som reises av kommisjonen. Den aktuelle saken har vist seg å representere uvanlige diagnostiske og rettspsykiatriske utfordringer. Nedenfor utdypes og de nevnte problemstillingene:


Ad 1 - mulig falsk negativ konklusjon:

Det er ikke tvil om at observanden i samtaler med de sakkyndige, til en viss grad har uttalt seg strategisk, dvs. at han har tilpasset sine utsagn til det han til en hver tid har sett seg best tjent med. Dette gjelder særlig hans omtale av organisasjonen Knights Templar. I den tidlige etterforskningsfasen gå han en storslått framstilling av den påståtte organisasjon og sin egen posisjon i denne.

Fra og med avhør av 181011 har han tonet ned beskrivelsene når det gjelder Knights Templars omfang og posisjon. Han har imidlertid hele tiden holdt fast ved grunnidéene om Knights Templars mai og struktur, men har understreket at organisasjonen er under etablering og at mange av hans beskrivelser må anses som forslag til en framtidig struktur.

Når det gjelder konspirasjonsidéer om en kulturmarxistisk sammensvergelse, har han vært nokså konsistent. Det samme gjelder hans uttalelser om vaktsomhet og mistanke om mulig politiovervåkning.

Når det gjelder personlighetstrekk, har man merket seg at han den første tiden etter pågripelse, uttalte seg om sine egenskaper og prestasjoner på en grandios måte. Senere har han tonet ned beskrivelsene og holdt fast ved en mer moderat framstilling. Når det gjelder personlighets-trekk ellers, synes han hele tiden på mange punkter, å ha hatt et ønske om å framstille seg i et heldig lys. Denne tendens er bl.a. sett ved MMPI-2 testing i januar 2012 v/ psykologspesialist XXXXX, og det er angitt meget høy skare på validitetsskalaen, slik at testen som helhet ikke anses valid.

Pga hans tendens til å avgi strategiske svar har derfor vært apenbart for de sakkyndige, at dersom man kun skulle legge til grunn de utsagn som har framkommet i samtaler, ville dette innebære risiko for underdiagnostisering av psykiske lidelser. De sakkyndige har derfor hele tiden mattet vurdere observandens utsagn opp mot det han har uttalt tidligere, særlig den første tiden etter pågripelse, og man har vurdert måten han har uttalt seg på. Det foreligger omfattende dokumentasjon fra 22. juli og framover, både i form av skriftlige avhørsreferater og lyd- og bild-opptak av avhør. Dessuten foreligger fyldige helseopplysninger fra fengselshelsetjenesten som har hatt kontakt med ham siden 26.07.11, DPS-Bærum med kontakt fra 09.09.11, samt referat fra samtaler i forbindelse med rettspsykiatrisk observasjon ved Torgeir Husby og Synne Sørheim, i tiden 10.08.11 til 02.11.11. De sakkyndige har således hatt et bredt grunnlag for å vurdere observandens uttalelser og hvordan han fremstod rett etter de påklagede handlinger, og frem til de sakkyndige begynte sine egne undersøkelser.

På dette grunnlag har man vurdert hans ulike uttalelser om mulige psykotiske symptomer, slik det framgår av erklæringen i kapittel 19.5 (SCID-I) og 21.5 (vurdering av psykoselidelser hos observanden). På samme måte er personlighetstrekk drøftet i kapittel 19.10 (SCID-II).

Det er ingen tvil om at det er retten som gjør bevisvurderinger i saken, herunder observandens ulike forklaringer, slik kommisjonen påpeker. De sakkyndige mener imidlertid at det har vært nødvendig å ta stilling til de av observandens utsagn som har direkte betydning for diagnostikk. Det er ikke mulig å gjøre en vurdering av eventuelle vrangforestillinger, uten å ta stilling til en rekke av observandens uttalelser, særlig nar det gjelder mistenksomhet, konspirasjonsideer og om organisasjonen Knights Templar. De sakkyndige har derfor, slik det framkommer i de nevnte kapitler, benyttet seg av den mulighet som følger av mandatets punkt 1, tredje avsnitt, om å ta stilling til fakta i saken. Man ser imidlertid at denne stillingstagen burde vært poengtert tydeligere enn det som framkommer implisitt i erklæringen, og utydeligheten beklages.

Andre deler av observandens tankeverden, særlig hans politiske tanker, kjennetegnet av idéer om konspirasjon fra politikere, journalister mm, og om nødvendigheten av en terroraksjon for å redde norsk og europeisk kultur, har vært stabile, vurdert både ved tidlige avhør og det han har uttalt i sitt «kompendium». Det har ikke vært nødvendig å veie mot hverandre gamle og nye utsagn på disse omrader.

De vurderinger som er skissert ovenfor av observandens ulike utsagn til politi og sakkyndige, innebærer utvilsomt en viss usikkerhet. De sakkyndiges fant det derfor avgjørende at vurderingsgrunnlaget ble supplert med observasjon i institusjon etter straffeprosessloven § 167, omtalt i erklæringen i kapittel 15. Observasjonsrapport fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark har vært meget klar og entydig nar det gjelder fravær av psykosesymptomer. Erfaringsmessig er det lite sannsynlig at en psykosepasient klarer å skjule psykosesymptomer i tre uker under observasjon av et høyt kvalifisert, tverrfaglig psykiatrisk team. Resultatet av observasjon anses som et så robust supplement til de sakkyndiges egne undersøkelser, at man ikke har funnet grunn til å ta et eksplisitt forbehold i spørsmål om psykose.

Saken har imidlertid fortsatt en del helt spesielle utfordringer. Dette gjelder særlig observandens ytterliggående politiske holdninger og identifikasjon med en ekstrem subkultur. De sakkyndige understreker derfor at selv om man ikke har funnet grunnlag for å ta forbehold i konklusjons form, foreligger det usikkerhetsmomenter. Det vises i denne sammenheng til erklæringen side 296, første avsnitt og side 302, første avsnitt, hvor man omtaler mulige nye opplysninger som kan komme fram under hovedforhandling. Man tenker i denne sammenheng særlig på varslede vitneprov fra eksperter på terrorisme og høyreekstreme miljøer. De sakkyndige kan ikke utelukke at denne type vitneutsagn kan vise seg å inneholde opplysninger som gjør at man må justere eller nyansere de uttalelser som avgis i retten nar tiden er inne. Hvis nye opplysninger skulle utløse endrede konklusjoner i forhold til mandat, vil ny tilleggserklæring bli utarbeidet, i henhold til vanlig standard.


Ad 2, generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse - validitet:

De sakkyndige ser at generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse ikke er eksplisitt drøftet i erklæringen, men kun framkommer spredt på ulike steder under omtale av de enkelte personlighetsforstyrrelser. Dette beklages. Nedenfor følger derfor en drøfting av validitet og en gjennomgang av generelle kriterier (ICD-10), for F 60-69 personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne.

Som omtalt både ovenfor og i erklæringen, har observanden i stor grad ønsket å framstille seg i et gunstig lys, og han har svart benektende på mange spørsmål om patologiske personlighetstrekk. Til dels har han også svart på siden av spørsmålet. Han har imidlertid ikke svart konsekvent benektende om forhold som kan gi mistanke om personlighetspatologi. Om sin ungdomstid har han således bekreftet å ha plaget og skremt andre barn, at han gjorde hærverk (tagging), at han snek seg ut om natten uten mors vitende og at han idealiserte hip-hop kulturens antisosiale holdninger. Opplysningene er i stor grad bekreftet gjennom dokumenter fra barneverntjenesten. Når det gjelder voksen alder, har han ikke lagt skjul på å ha drevet forretningsvirksomhet basert på produksjon av falske dokumenter, systematisk og utstrakt skattesvik, samt brudd på regnskapsloven. Hans beskrivelse av tvilsomme forretningsmetoder samsvarer med vitneforklaringer.

Nar han omtaler de påklagede handlinger, legger han på ingen måte skjul på de grusomheter han har utført, og han viser sterkt avvikende holdninger til voldshandlinger samt fravær av medfølelse. Selv om de påklagede voldshandlinger har skjedd innenfor et svært begrenset tidsrom, er de resultat av lang tids planlegging og forberedelser.

På dette grunnlag mener de sakkyndige at det er dekning for de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelser: Observanden har siden tidlig i tenårene, vedvarende vist avvikende mønstre for tenkning, følelsesliv og handlinger. Han oppfatter ikke dette som avvikende selv, men mener seg berettighet til å handle som han har gjort, på tvers av samfunnets holdninger. Han har selv ikke kjent noe lidelsestrykk, men det er ikke et obligatorisk krav om subjektiv lidelse i kriteriene. De sakkyndige har ellers konkludert negativt mht psykose, og det er ikke ikke påvist somatisk sykdom som kan forklare symptomene. De sakkyndige mener derfor at hans egne opplysninger, som stemmer over ens med andre opplysninger i saken, tilsier oppfyllelse av de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse, (gjengitt nedenfor). De sakkyndige ser ingen validitetsproblemer med de omtalte opplysninger.

Generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse, F 60-69:

Denne kategorien inkluderer en rekke tilstander og atferdsmønstre som er vedvarende og synes å uttrykke individets typiske livsstil og måte å forholde seg til seg selv og andre på. Noen av disse tilstandene og atferdsmønstrene viser seg tidlig i individets utvikling som følge av både konstitusjonelle faktorer og sosiale erfaringer, mens andre erverves senere i livet. Spesifikke personlighetsforstyrrelser (F60.-), blandede og andre personlighetsforstyrrelser (F61.-), og varige personlighetsendringer (F62.-) er dypt innarbeidede og vedvarende atferdsmønstre som viser seg gjennom rigide reaksjoner i personlige og sosiale situasjoner. De representerer ekstreme eller betydningsfulle avvik fra hvordan et gjennomsnittsindivid i en gitt kultur sanser, tenker, føler og, i særlig grad, forholder seg til andre. Slike atferdsmønstre er i regelen stabile og omfatter mange atferdsmessige og psykologiske funksjoner. De er ofte, men ikke alltid, forbundet med varierende grader av subjektivt ubehag og svikt i sosiale ferdigheter.

Alvorlige forstyrrelser i individets personlighet og atferdsmønster som ikke er en direkte følge av sykdom, skade eller annen affeksjon av hjernen eller av annen psykisk lidelse.

Nar det gjelder de enkelte underkategorier for personlighetsforstyrrelser, har man heller ikke hatt mistanke om svak validitet mht kategoriene unnvikende, avhengig, tvangspreget, schizotyp, schizoid, histrionisk og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hans egen beskrivelse av egen funksjon avviker ikke spesielt fra det som framkommer i vitne-forklaringer eller fra observerbar adferd under observasjonen.

Det som er utfordrende for validitet, er de uttalelser han har gitt på spørsmål knyttet til paranoid og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Her antas han å underrapportere, fordi han oppfatter sine holdninger som helt normale. De sakkyndige har derfor måttet vurdere hans utsagn om egne holdninger opp mot andre opplysninger, herunder det som framkommer i hans manifest, dessuten måten han omtaler hendelser og fenomener på. Dette er drøftet under gjennomgang av av SCID-II i erklæringen. Den beskrevne form for vekting av opplysninger som framkommer i SCID-II intervju opp mot annen informasjon, følger av retningslinjer for bruk av intervjuet.

På denne måte har man funnet kriterier for narsissistisk personlighetsforstyrrelse oppfylt. Ved vurdering av paranoid personlighetsforstyrrelse, har man bare funnet kriteriene delvis oppfylt. De sakkyndige ser ikke helt bort fra at at dette kan være en falsk negativ konklusjon. Det siktes særlig til hvorvidt hans politiske konspirasjonstenkning skal anses som et oppfylt kriterium for paranoiditet, eller om det i større grad må tilskrives hans identifikasjone med ytterliggående subkulturelle politiske miljøer. På samme måte kan man heller ikke se bort fra at han er skåret for lavt når det gjelder kriterier for psykopati, som inngår i HCR-20 vurderingen. Den pågående hovedforhandling har så langt gitt mistanke om at paranoide personlighetstrekk, herunder tendens til å føle seg motarbeidet når han konfronteres med folk som er uenige med ham, kan være mer uttalte enn det som har kommet fram tidligere. Eventuelle falskt negativ vurdering av paranoid personlighetsforstyrrelse og psykopati er imidlertid ikke avgjørende for besvarelse av mandatet. Hvis det derimot skulle framkomme så sterke tegn til paranoiditet at kriteriene for F 22 paranoid psykose er til stede, vil dette utløse ny tilleggserklæring.

Når det gjelder dyssosial personlighetsforstyrrelse, har han slik det er omtalt under innledningen til dette avsnitt, bekreftet patologiske trekk. I tillegg har de sakkyndige under samtaler, kunnet konstatere hans tendens til å legge ansvar på omgivelsene.

Han oppfyller således kriterier for denne lidelse. De sakkyndige ser imidlertid ikke bort fra at enkelte kriterier for dyssosialitet er skåret falsk negative, men han skarer likevel over grensen for oppfyllelse av diagnostiske kriterier.


3 - Komparentopplysninger.

De sakkyndige er enige med kommisjonen i at egenhendig innhenting av komparentopplysninger er en fordel. Det har også vært vurdert i denne saken. Når man har avstatt fra dette, har man lagt vekt på følgende. Den aktuelle saken er usedvanlig bredt opplyst gjennom politiets etterforskning. Dette gjelder ikke bare de straffbare handlinger, men også observandens oppvekst og bakgrunn er kartlagt gjennom en rekke avhør. Dessuten foreligger opplysninger fra barnevern, Statens Senter for Barne- og Ungdomspsykiatri, barnehage og skole. I tillegg til de avhør av familie og venner som er referert i erklæringen, finnes ytterligere avhør, men som ikke er referert, fordi det i disse ikke framkommer nye opplysninger.

Den mest nærliggende kilde for førstehands innhenting av komparentopplysninger er observandens mor, som har hatt nær kontakt med ham i alle år. Mor er avhørt av politiet seks ganger, til sammen over 200 sider avhørsreferater. Hun er også intervjuet av sakkyndige Husby og Sørheim. På denne måte har de sakkyndige hatt tilgang på meget omfattende informasjon fra henne. Man har konstatert at hun i de tidlige avhør har gitt en noksa normal beskrivelse av observanden. Riktignok har hun bekymret seg for at han ikke har vært i fast arbeid, men hun har ellers beskrevet ham som snill, omtenksom, en problemløser for venner, hardtarbeidende. Kvelden før de påklagede handlinger hadde det hyggelig sammen, og det var ikke noe å sette fingeren på. Senere, og spesielt overfor sakkyndige Husby og Sørheim, har hun ment at han «må være sinnssyk» og har omtalt ham som «helt hinsides, og trodde på alt tullet han sa». På denne måte ville man uansett stå overfor motstridende informasjon fra mor ved et eventuelt nytt intervju. I lys av denne informasjon, samt opplysninger om at hun har alvorlige helseproblemer (som også har gjort at hun er fritatt fra å møte i retten), har de sakkyndige avstått fra å be henne om å møte til samtale.

Av familie ellers har far og søster vært lite aktuelle som komparenter, da de er bosatt i hhv Frankrike og USA. De har heller ikke hatt nær kontakt med ham de senere år. Når det gjelder hans tre halvsøsken, har deres kontakt med observanden opp gjennom årene vært så sparsom, at det har ikke vært naturlig å bruke dem som komparenter. Av venner er trolig XXXX I den som har kjent observanden best over tid. Han har gitt fyldige opplysninger til politiet, og de sakkyndige er kjent med at han er stevnet som vitne under hovedforhandling. Han er ellers XXXX og vanskelig tilgjengelig i perioder. De sakkyndige har derfor avstatt fra å kontakte ham.

Selv om det i prinsippet er ønskelig med førstehands opplysninger om observandens bakgrunn, mener de sakkyndige at de opplysninger som foreligger i saken er tilstrekkelige til å besvare mandatet.


4 - Diskrepans mellom sosial fungering og følelsesmessige reaksjoner på de aktuelle handlinger:

De sakkyndige kan bekrefte at det er diskrepans mellom den observerte sosiale fungering og de følelsesmessige reaksjoner som er sett under omtale av de påklagede handlinger. I dagligdags samhandling virker han tilforlatelig, vennlig og høflig, og det er sett helt normal kognitiv fungering. Han virker imidlertid overfladisk og uforpliktende, og er åpenbart opptatt av å gjøre et godt inntrykk. Først nar samtalene kommer inn på hans ekstreme politiske ståsted viser han faslaste holdninger. Når han omtaler de handlinger han er tiltalt for og som han har erkjent, framstår han kynisk, beregnende og uten ekte innlevelse og respekt for andre menneskers integritet. De sakkyndige har oppfattet de nevnte observasjoner som uttrykk for hans personlighetsforstyrrelse som er omtalt ovenfor. Dersom hans sviktende empati skulle være uttrykk for autismespekter- eller psykotisk forstyrrelse (anhedoni og negative symptomer), ville man forvente at han i langt mindre grad ville være i stand til å opptre så upåfallende mht sosial samhandling, som det man har sett under observasjon.


5 - Struktur under varetekt, betydning for diagnostisk vurdering:

Det er på det rene at observandens hverdag under varetekt har vært preget av meget strenge sikkerhetstiltak, og fengselets regler har utvilsomt karakter av struktur. Samtidig har strukturen blitt brutt iblant, spesielt av lange politiavhør. Varetektstiden har ellers representert isolasjon fra omverdenenen i nesten fem måneder. Selv om den ytre struktur har vært streng, har isolasjon medført at han mye av tiden har vært uten den struktur som ligger i sosial samhandling. Under tre ukers observasjon i sykehusprovisorium var betingelsene helt annerledes. Han fikk her bevege seg fritt innenfor observasjonsenheten, hvor hverdagen var løst organisert, med unntak av måltider og innelåsning på celle nattestid, og han hadde sosial kontakt hele dagen med 3-4 personer ad gangen.

I klinisk hverdag ser man at psykosepasienter kan profittere på den struktur som finnes i sykehusavdelinger. I fengsel derimot, hvor strukturen er mindre ivaretagende og støttende, ser man ofte at psykosetruede personer får oppbluss av symptomer, mens personer med personlighetsforstyrrelser ofte kan tilpasse seg greit.

I observandens tilfelle har man ikke sett spesiell endring i hans adferd, selv om de ytre forholdene har vært meget varierende, som følge av skifte fra ordinær varetekt til observasjon etter straffeprosessloven § 167. De sakkyndige vil ikke legge for stor vekt på dette, men vil bemerke at han synes å ha tålt både varetekt under et svært strengt regime og lengre tids isolasjon. Dette styrker ikke en antagelse om psykosesykdom.


Avsluttende kommentarer:

De sakkyndige vil understreke at den aktuelle observand framstar som et særtilfelle. Handlingene han er tiltalt for og den avstumpethet han viser overfor de drap og terrorhandlinger han erkjenner å ha begatt, gjør at han skiller seg fra alt de sakkyndige tidligere har sett i psykiatrisk praksis. På denne måte utfordrer han de gjeldende klassifikasjonssystemer og forståelsesmodeller, særlig nar det gjelder grenseoppgang mellom realitetsbrist og politisk fanatisme med tilhørende massedrap og grovt hensynsløse holdninger. Dermed utfordres også grensene mellom jus og psykiatri. De sakkyndige skal ikke legge skjul på at dette representerer generelle usikkerhetsmomenter ved den rettspsykiatriske vurdering.

Som nevnt regner de sakkyndige med at hovedforhandlingen vil belyse en del områder nærmere, særlig de politiske retninger han identifiserer seg med. Om nytilkomne opplysninger nødvendiggjør justeringer av vurdering og konklusjoner, vil de sakkyndige matte utarbeide ny tilleggserklæring og redegjøre for dette i retten.

Selv om dette gjelder generelt ved alle rettspsykiatriske observasjoner, finner man grunn til å presisere det i denne sak.

Til slut vil de sakkyndige gjøre oppmerksom på en trykkfeil i erklæringen. På side 1 står det at erklæringen er avgitt 10. april 2011. Riktig årstall er 2012.



April 30 2012



Terje Tørrissen (sign.)Agnar Aspaas (sign.)
Spesialist in psykiatriSpesialist in psykiatri