Kolestrand fra 1639-1883
Historisk oversikt I

Dette bildet har vi fått fra etterkommerne til noen av de fra Kolestrand som dro til Amerika. Det er dyrket mark der det i dag for en stor del er granskog. Åna synes godt, og det er nokså forskjellig fra dagens Kolestrand. Unntatt utsikten fra husene og ut over bukta. Den er den samme som den alltid har vært.

I tiden fram til 1639 bodde det ulike folk i Kolestrand. De ser alle ut til å ha vært leilendinger eller husmenn under gårdens eiere, som bodde andre steder, først og fremst på Steine.

I 1617 opplyses det i forbindelse med en leilendingssak at eieren av Kolestrand og hans medeiere kunne komme til å trenge "gården til å bruke den under Steine som den før lå under".  Leilendingen hadde bodd i Kolestrand siden 1603, og det blir her tydelig at gården har vært drevet under Steine, også før dette.

Knud og Berte fra 1639

Knud Torkelsen og Berte Olsdatter ble opphavet til en slekt som skulle bli i Kolestrand helt til tidlig 1900-tall. Berte var datter av Ola Bjørnson Mydland, "Sokndals rikeste mann" og hans andre kone, Gro Alfsdatter Frøyland. Ola Mydland var eier av Kolestrand i 1639, og har kanskje gitt gården til datteren og hennes ektemann.

Knud var kanskje fra Lund. Dette understreker det som senere skulle bli så tydelig i gårdens historie: Ektefeller fant man ikke nødvendigvis i prestegjeldet.

Knud og Berte fikk minst tre barn. Sønnene Peder og Ole overtok gården i Kolestrand, men Ole flyttet etterhvert videre til Sokndal. Ved manntallet i 1701 bor fortsatt Knud på gården, han er 88 år og har overlatt bruket til sønnene.

Delingen i to bruk var senere normalen i Kolestrand, med unntak av en periode på 1800-tallet, da det var tre.

Kirkeeier i Kolestrand

Jacob Tjervaldsson kom fra nabogården Eigeland. Han giftet seg i 1718 med barnebarnet til Knud og Berte, som het Berte Pedersdatter.  Faren til Jacob hadde kjøpt 1/3 av Heskestad kirke i 1723, og Jacob overtok dette. Det ble store vanskeligheter: Kirken var gammel og holdt på å falle ned. I 1734 ble det bestemt at ny kirke måtte til, og Jacob Kolestrond var av dem som klaget sin nød over at det brakte ham i armod og gjeld.

Det er lett å forstå hvorfor kirkene i Norge ble solgt: Kongen i København trengte penger, og mente at han eide kirkene, selv om det var bøndene som både bygget og vedlikeholdt dem. Det er vanskeligere å forstå hvorfor bøndene kjøpte disse kirkene. Noen gullgruve ble det neppe...

Kirsebærhagen

I 1874 kom det en jente fra Drange til gården. Hun giftet seg med Lars Olsen Kolestrand, og hun hadde med seg kirsebærtrær. Disse trærne slo rotskudd, og i vår tid, når sauene hadde sluttet å beite, vokste dette til en liten skog med flotte surkirsebær. Les mer om Bertes kirsebær og deres skjebne i vår tid her (kommer...)

Bjørnejakt i Kolestrand

Atlak Eikeland (1829-1914) hadde en datter (Olene) som var gift i Kolestrand, og han var med da den siste bjørnen i Heskestad ble avlivet i Kolestrand. Dette skjedde på "tona", den hyllen i fjellsiden over Kolestrand som var hovedstien mellom Eigeland og Håland i heia. Denne tona holder vi åpen som turvei i dag. Dessverre vet vi lite om når dette skjedde, og hvem ellers som var med. Men i bygdeboka står det at "det skulle være hardt å få livet av denne [...] bjørnen. Det siste var at en av mennene satte seg til skrevs over bjørnen og slo ham i hodet med en stein til han var livlaus". (Fortalt av Andreas Eikeland, Lura i 1965). Les mer om nyere tids ulvejakt i Kolestrand.

Sammenhengende slekt til 1881 

Ingen slapp til på brukene i Kolestrand uten å gifte seg med en sønn eller datter på gården. Den første uroen i dette skjedde så sent som i 1881, da enkemannen i Kolestrand, Andreas Danielsen (fra Omdal i Sokndal) giftet seg på nytt med en jente fra Eide. Disse to bodde noen få år i Kolestrand før de reiste til USA med barn fra begge ekteskap. Det er deres etterkommere som har skaffet oss bildet øverst på siden. Dette var første tegn på at den gamle Kolestrandsslekta forsvant fra gården.

Les mer om nyere tider her...

Kilder:

Petrus Valand og Olav Heskestad:
Hetland skipreide i 450 år, Bind I: Heskestad sokn.
1971

 

Sokndals gårder og folk, se Stein Norem Wisteds hjemmeside.

 

Historiske kilder fra Kolestrand:


HVA LEVDE DE AV?

I Kolestrand levde de av jordbruk: De dyrket korn og etterhvert poteter og hadde en stor utmark der dyrene kunne beite.

I tillegg hadde de noen ekstra ressurser: Skog har alltid vært viktig her, i et ellers skogfattig fylke. Det var fisk i vannene og vilt i heia. Fiskerettighetene var nøye regulert mellom de ulike gårdbrukerne.

1801

Det bodde 16 mennsker i Kolestrand, på to forskjellige bruk. I begge husholdninger var det gamle foreldre i føderåd ("opsæt"). En enke etter en avdød bruker bodde også her med sine 2 barn: "Hun nyder af sognet hielp til sine børns opdragelse".

1865

Det bodde 14 mennesker i Kolestrand, på 3 forskjellige bruk (alle selveiere). Disse 14 menneskene hadde til sammen 18 kyr, 51 sauer, 21 geiter. De dyrket først og fremst havre og poteter, men også litt bygg.

1875

Det bodde 20 mennesker i Kolestrand dette året. 3 gårdbrukerfamilier og et eldre par på føderåd ("folge"). Til sammen var der 12 kyr, 5 kalver, 34 sauer og 10 geiter.

De dyrket først og fremst havre og poteter, men også litt bygg.