Kolestrand fra 1883-1924
Historisk oversikt II

1900 - folketelling

Det bodde 21 mennesker i Kolestrand, fordelt på 2 bruk.

På det største bruket (b.nr. 2-3-4) bodde Kristian Hansen med kone og tre barn. Det bodde flere andre på bruket, fordelt på de to våningshusene, men det var denne familien som drev det. De hadde frukthage og høns, kyr, korn og poteter.

Det minste bruket (b.nr. 1) tilhørte Børild Ingvaldsen, som bodde der med kone og 7 barn, samt en føderådsmann i egen føderådsstue. De hadde frukthage og høns, kyr, korn og poteter.

Kristian Hansen Stene - Kolestrand (ft 1858)

Kristian Stene giftet seg i 1883 med en enke i Kolestrand, kirsebærkvinnen Berte Marie Abrahamsdatter (ft 1849). Han giftet seg sånn sett til gården. Berte hadde to barn fra sitt første ekteskap, og de fikk ytterligere fem barn sammen. De bodde i Kolestrand til Berte døde i 1909. Etter dette reiste Kristian fra gården, for ingen av barna var interessert i å overta gården. To av Bertes barn fra første ekteskap bodde på Eide og Drange, men det er ukjent for oss hva som skjedde med Kristian og de andre barna etter at de solgte gården.

Børild Ingvaldsen Kolestrand (1840-1920)

Børild var født i Bjerkreim og kom til Kolestrand ca 1900. Han var gift for andre gang, og hadde (minst) 15 barn i to ekteskap, det yngste barnet ble født i Kolestrand i 1902 (Gurine Emilie). Han reiste fra Kolestrand i 1913, da gården hans ble solgt ved utpanting. Børild eide det minste bruket i Kolestrand, som ved utskiftningen i 1890-årene ble flyttet til tomta ved båtstøa.

Børild Ingvaldsen og konene Guri (1832-1880) og Engel (1862-1943) etterlot seg mange etterkommere. Mange bor i Sokndal og Egersund og heter Børildsen eller Koldal (Børild døde på Koldal i Eigersund).

Familien Sandsmark

Jørgen Sandsmark (1874-1933) giftet seg med Anna Reinertsdatter Eide (ft 1878) i 1904. Han kjøpte gården til Børild i 1913 og det ser ut som om han kjøper ytterligere deler av gården i 1917. Antakelig eide han hele Kolestrand fra 1917. Jørgen var nok en "entrepenør", og brødrene hans likeså (de kjøpte opp nabogårdene på Eikeland, og Thelaus og Abel Sandsmark bygget vei -- inspirert av det det hadde lært på veiarbeid i USA).

Før han kom til Kolestrand, hadde Jørgen drevet torvstrøfabrikk på Sandsmark, og mens han var her satte han i gang mer avansert geite-meieridrift. Det er fortsatt en overgrodd hustuft nær hovedhuset som heter "meieritomta" fra Jørgen og Annas tid.

Jørgen og Anna fikk ett barn i Kolestrand: Thyra i 1912. Vi vet at de bodde her i hvert fall til sommeren 1914. Døtrene Ragna (1907) og Guri (1909) ble født tidligere, på Sandsmark.

Etter at de forlot Kolestrand reiste de til Høyland (Sandnes). De hadde gård der, men vi har ikke funnet ut hvilken gård. Datteren Ragna ble gift Moen på Moi, og ble en del av opphavet til Alexander skinn (der ble entreprenørånden holdt i live!), datteren Tyhra giftet seg Torkildsen og ser ut til å ha bodd på Sandnes (hun er gravlagt der i 2003), mens datteren Guri flyttet til Island.

Stavanger kommune og spiren til skogsdriften

Stavanger kommune kjøpte gården av Jørgen Sandsmark. De var interessert fordi det var skog i Kolestrand. Stedet ble brukt til nødsarbeid for folk fra Stavanger, og de bodde i husene (tre våningshus) mens de arbeidet med vedhogst. Det ble brukt hester, og derfor ble noe av jorda fortsatt dyrket for å ha fôr til hestene. I tillegg til hogstarbeidet ble disse nødsarbeiderne satt til å grave ut en kanal ved Steine ("rånene"). Tidligere var det bare en bekk mellom Eidsvatnet og Steinsvatnet. Dette ble gjort for å kunne fløte tømmer fra Kolestrand ut vannet og helt til Eide, der jernbanen var.

Stavanger kommune plantet også nytt på gården, og slik kom de første granfeltene til Kolestrand.

Man kan lese av protokollene til bystyret i Stavanger at Kolestrand etterhvert ble noe brysomt. Man fikk ikke lønnsomhet i denne driften, og gården var i ferd med å falle sammen. Det ble besluttet at gården skulle leies ut til en som kunne drive gårdsbruk der. Dette regnet kommunen som en god investering i helt nødvendig vedlikehold av eiendommen.

Familien Slethei

Karl Slethei (født 1893) fra Slethei i Eigersund giftet seg i 1921 med Anna Matinsdatter fra Steine (født 1895). Steine var nabogård til Kolestrand etter vannveien, og da Stavanger kommune ville leie ut gården til en dugelig ung gårdbruker, var Karl klar. Anna og Karl fikk datteren Judit Elly mens de bodde i Kolestrand (i 1922). Karl og Anna fikk gode skussmål som leietakere og gårdbrukere (dette kan man lese om i bystyreprotokoller fra Stavanger). Men da Stavanger kommune tilbød dem å kjøpe, takket de likevel nei. Vi har ikke klart å finne ut hvorfor, og heller ikke hva som så skjedde med Anna og Karl. De må ha flyttet fra Kolestrand en gang mellom 1922-1924.

Familien Stene

Hans Gabriel Stene kom fra Steine og var født i 1901. Han giftet seg i Lund kirke i 1925 med Guri Vilhelmsdatter, født i 1904. Hans Gabriel kjøpte Kolestrand fra Stavanger kommune i 1924, og han og Guri eide gården til 1964.

I tillegg til å drive gården i Kolestrand, arbeidet Hans og Guri på Titania i Sokndal (Sandbekk). Hans var stiger på Sandbekk, og ukependlet fra Kolestrand. Han ble kalt "ospestigeren", fordi han i tillegg til å være stiger var viktig for Titania fordi han leverte trevirke fra skogen i Kolestrand til brensel på Sandbekk. Hans hadde folk fra Titania i arbeid med vedhogst, bl.a. Almar Stene som arbeidet der under 2. verdenskrig. De bodde i Kolestrand mens de hogde. Det var alstå sannsynligvis flere våningshus på gården fortsatt.

Guri arbeidet i kantina på Titania på Sandbekk, og fikk overta gamle kantinemøbler, som fortsatt er i bruk i Kolestrand.

Familien fikk besøk av tyskere under krigen, som utgav seg for engelskmenn. Dette var en viktig del av det dramaet som utspant seg rundt hjemmefrontshytta i Kondalsheia og kontaktene på Steine.

Guri og Hans fikk lagt telefon til gården, og bygde gårdskraftverk. Begge deler fallt dessverre sammen i de årene gården ikke var i aktiv drift (ca 1949-1964).

Da Guri og Hans flyttet til Sokndal (etter å ha fått barna William, Dagfinn, Halldis, Olav, Anne Marie, Harald, Arvid og Ingrid i Kolestrand), kom det noen stille år på gården. Barna i familien reiste dit i helger. En venn av dem fra Myrstøl fortalte hvordan han på 1950-tallet fortsatt fløy den kjappe turen over heia til Kolestrand den helgen i 1952 da Kong Haakon døde.  Det var planlagt dans rundt radioen, men det ble i stedet en høytidsstund der ungdommene satt alvorlige rundt radioapparatet.