Årsplan 2025 - Flatåsen barnehager

Vårt mål er at barna i Flatåsen barnehager skal minnes barndommen sin med glede. De skal utvikle et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner. Vi jobber for et læringsmiljø som skal bygge på fellesskap og inkludering. Barn skal bli hørt og lyttet til. De skal få medvirke til lek og aktivitet som favner interesser, nysgjerrighet og kreativitet.

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste(Barnehageloven §1)

Føringer for barn og unge i Trondheim kommune er en temaplan for å styrke og trygge barnefellesskapet. Alle aktører rundt barn skal bidra og være ansvarlig i og rundt arbeidet for å hindre utenforskap og mobbing. Alle barn skal være aktive deltakere i et trygt barnefellesskap ut fra sine egne forutsetninger. Planen heter Stein, Saks, Papir.

Inkludering og trygge barnefellesskap er også forsterket i endringer i lov om barnehager fra 01.01.21. De nye reglene i barnehageloven skal bidra til å sikre at barn har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Vi i Flatåsen barnehager skal ikke godta krenkelser som for eksempel mobbing, utestenging, trakassering, diskriminering og vold.

Trondheim kommune jobber med å innføre en ny modell for barn som har behov for ekstra hjelp støtte til å utvikle seg. Her vektlegges fellesskap og inkludering. 

Barns medvirkning

Demokrati er en viktig grunnstein i vårt samfunn.     

“Barn har rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger” (barnehageloven  §1 og §3. Grunnloven §104 og FNs barnekonvensjon). 

Vi ser på barn som kompetente og sosiale aktører som bidrar til egen og andres læring. Vi skal la barna få gi uttrykk for hva de liker å holde på med og ta hensyn til barnas alder og modning for den reelle innflytelse. Å lytte til barn er en holdning, verdi og væremåte, men barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta.

Vi gjennomfører  systematiske barnesamtaler med de eldste barna, og ellers ved behov. Her får de snakke om hva de liker å leke og ikke liker. Hva de opplever som fint og artig, kort og godt barnets betraktninger om hverdagen hjemme og i barnehagen.  

Nytt av året er en innføring av ASK, alternativ og supplerende kommunikasjon. Alle grupper innfører tegn til tale  og bilder som understøtter talespråket. Dette skal være med på gi alle barn likeverdige måter på å få uttrykt seg.

Det fysiske læringsmiljøet tilrettelegges med lave hyller, bord og stoler. Materialer og leker er i barnas høyde eller synlig slik at de både kan hente og peke på det de ønsker.  Lekemiljøene tilrettelegges ut fra barnas alder og modning, og de skal endres ved behov.

"Lek er enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv; den finner sted når og hvor mulighetene oppstår. Lek i seg selv er ikke-obligatorisk, men drevet av indre motivasjon og foretatt for sin egen skyld, snarere enn som et middel til et mål" (Styd). 

Leken har en sentral plass i vår barnehage og vi anerkjenner lekens egenverdi. Både ute og inne vektlegges den frie leken. Det er gjennom leken barna lærer å kjenne seg selv og verden rundt seg. Leken kan stimulere alle sider ved barnets utvikling. Den er viktig for barnets sosiale utvikling, den kognitive, motoriske og den moralske utviklingen. Den utvikler også kreativitet og problemløsningsevne. Gjennom lek får barna bearbeidet opplevelser, både de gode og de mindre gode. I et lekefellesskap legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Vi skal legge til rette for gode møteplasser som innbyr til lek og samspill. Vi er til stede og støtter barna i leken, og jobber for at alle barna skal kjenne seg inkludert i et lekefellesskap.

Lek er tett sammenvevd med læring, danning og sosial kompetanse.

Læring og læringsmiljø

Vi vet at barn lærer gjennom hele dagen, både i leken og i det daglige samspillet mellom mennesker og miljø. Barnas nysgjerrighet, undring og utforskertrang skal stimuleres av engasjerte voksne og gjennom vårt fysiske miljø. Gode relasjoner barn-barn og barn-voksen er en forutsetning for god læring, og for opplevelse av glede og mestring. Gode læringsmiljø er inkluderende og har plass til ulikhet. Trygghet er en forutsetning for å kunne lære, og barn lærer når de gjør noe lystbetont. Vi tar utgangspunkt i barnas interesser, og jobber med små og store prosjekter. Slik sørger vi for progresjon og utvikling i barnehagens innhold, i takt med barnas alder og modenhet. Lekemateriell settes synlig og tilgjengelig for barna, og det fysiske miljøet endres i takt med barnas behov. Barns mestring i barnehagen er personalets ansvar.

Danning 

Personalet skal hjelpe barna så de etter hvert evner å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter. Barna støttes i å stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. Vi tar med barna i dialog og undrer oss sammen med dem. Danning er en livslang prosess, og skjer kontinuerlig i samspill med andre. Vårt mål er at barna skal få mulighet til å utvikle et godt selvbilde. Barna får medvirke i sin egen hverdag, og vi møter dem med respekt, lytter og anerkjenner hele følelsesregisteret. Vi vet at det å møte motgang er nødvendig erfaring for å utvikle robusthet til å tåle motgang senere i livet. 

Sosial kompetanse

Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre. Gjennom å utvikle barnas sosiale kompetanse er vi med på å forebygge utestengning, diskriminering og utenforskap. Barna skal oppleve seg som verdifulle, kjenne seg inkludert i et fellesskap og de skal kunne bidra i fellesskapet. Barna skal hjelpes til å utvikle en balanse mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Vi legger til rette for samarbeid, og er til stede og støtter barna i samspill og lek. Barna møtes med empati og forståelse, og personalet er bevisste på at vi er rollemodeller for sosial kompetanse i vårt samspill både med barn og voksne. Barnas ønsker og følelser anerkjennes, samtidig som personalet setter grenser ut fra barnets eget beste, og ut fra hensyn til andre. Vi hjelper barna til å endre uheldige samspillsmønstre ved å vise dem alternativ.

Språk

Godt språkarbeid i barnehagen er viktig for barns deltakelse i lek, utvikling av vennskap, kommunikasjon, for opplevelser, læring og for å skape et solid og godt grunnlag for lesing og skriving senere i livet.

En dag i barnehagen består av utallige hverdagssituasjoner der barna kan bruke språket aktivt, og et godt språkstimulerende miljø er preget av at vi i personalet bruker språket i samspill med barna hele dagen. De ansattes innsats er viktig, og vi er språkmodeller for barna. Vi skal også legge til rette for språklig samhandling barna imellom. Rundt matbordet går for eksempel samtalen mellom barna og de voksne, og i leken bruker barna språket når de kommuniserer med hverandre (Udir). 

I Enhetsavtalen for Flatåsen barnehager 2023-2026 står det blant annet at språk og kommunikasjon skal videreutvikles. Vi vil ha fokus på ASK (Alternativ og supplerende kommunikasjon), da dette er noe alle barn i barnehagen vil ha god nytte av. I tillegg til å være et alternativ for barn som ikke har et talespråk, vil ASK også være nyttig for flerspråklige barn, barn med konsentrasjonsvansker og små barn som ikke har lært å snakke ennå. 

Eksempler på vårt arbeid med ASK:

• Alle barn og ansatte vil lære seg noen tegn-til-tale, som skal være en felles kunnskap vi har på hele enheten. 

• Vi vil bruke tematavler, der bilder vil være en ekstra støtte i kommunikasjonen. 

• Dagstavler med bilder av hva som skal skje gjennom dagen, brukes der barn har behov for mer struktur og forutsigbarhet i hverdagen.

• Vi har sanger med bildestøtte tilgjengelig og i daglig bruk.

Barn &  Rom

“Arbeid med et inkluderende barnehagemiljø handler mye om arbeid med vennskap, og arbeid med vennskap handler om arbeid med LEK”  (Styd)

Det fysiske rommet er den tredje pedagog - noe som vil si at vi bruker det fysiske miljøet som en pedagogisk ressurs. Vi ser på barn som er kompetente, og vi ansatte skal legge til rette for interaksjon i rommene. 

Vi ønsker utforskende lek både inne og ute, og vi arbeider for at barna skal utvikle seg i samvær med andre barn i fellesskap. Miljøene skal gjenspeile våre verdier; Trygghet, Respekt og Engasjement - og vi ønsker å være en levende barnehage med spor av barn. 

Lek er nøkkelen til fellesskapet, til relasjoner og inkludering, og vi vil ha materialrike, fleksible lekemiljøer som bidrar til inkluderende fellesskap. Fleksible rom betyr rom som tilpasser seg barnas behov og interesser. 

For de yngste barna i barnehagen kan dette være kroppslige møteplasser der de kan samle, frakte, fylle, bære, helle og tømme. 

For de eldre barna i barnehagen må det tilrettelegges for rollelek og ulike leketemaer der barna kan planlegge og forhandle seg i mellom. 

Ansatte skal være støttende til stede som et sikkerhetsnett i leken, og fungere som bindeledd og bro mellom barn i og utenfor lek.

Bærekraftig utvikling og Grønt flagg

Gjennom organisasjonen Grønn barneby har begge barnehagene GRØNT FLAGG. Flagget henger godt synlig på begge barnehagene. Gjennom å være en Grønt Flagg barnehage forplikter vi oss til å tenke fremtidsrettet og bærekraftig og ha et forvalter perspektiv på tankegang, planer og drift av barnehagen. Nye elementer i dette arbeidet er FN's bærekraftmål. FN's bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer. Det handler om å ta vare på jordkloden vår slik at fremtidige generasjoner kan leve gode liv. Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. 

Hvert år blir vi resertifisert på tema for vårt miljøarbeid.

Områder vi jobber med er kildesortering av avfall og matkompost, redusere plastforbruk, redusere matsvinn, gjenbruk og biologisk mangfold. Biologisk mangfold har omhandlet arter dyr, fugler, planter og trær vi har innenfor barnehagen gjerde og utenfor oss her på Flatåsen.

Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. Gode naturopplevelser hvor de får mulighet til å utvikle en glede over å ferdes i naturen og en forståelse av naturens verdi. Vi legger vekt på å være “gjest i naturen”. 

Vi kan ha gode naturopplevelser rett utenfor døra vår. For de yngste er selve turen målet og ikke hvor langt vi går. Nysgjerrighet og utforsking hører med, bruk av teknologi og ulike redskaper er mer aktuelt for de større barna. Bøker, forstørrelsesglass, nettbrett, sag, spikkekniver m.m tas med på tur.

Tema og miljøhandlingsplan for 2023/2024 er:

• Mat og måltider i barnehagen 

• Redusere matsvinn (kaste mindre mat)

• Tema om hvor maten kommer fra

• Lage mer mat fra bunnen av 

• Redusere bruk av prosessert mat

• Fortsette med kompostering

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver har syv fagområder som skal fremme barnas allsidige utvikling, trivsel og helse. Fagområda presiserer også de ansatte sitt ansvar for arbeidet i hverdagen. Fagområdene henger nøye sammen og dekker et bredt læringsfelt, arbeidet må tilpasses barnas alder, interesser og individuelle forutsetninger. 

De ulike fagområdene er synlig i hverdagens rutiner og aktiviteter gjennom året, for eksempel gjennom lek inne og ute, måltid, samlingstunder, turer og prosjektarbeid. Hvordan vi konkret jobber med fagområdene kommer frem gjennom månedsbrev, samtaler og dokumentasjon.

Progresjon i barnehagen

Vi ønsker å skape en naturlig progresjon i innholdet i barnehagen og legge til rette for opplevelser, lek og læring ut fra modning, alder og barns interesser. De yngste barna lærer mest gjennom bruk av sine sanser, så et lekemiljø på småbarn er annerledes enn på storbarn. Lekemiljøene skal gi rom for fleksibilitet, utforsking, kreativitet og læring.

Vi skal bidra til at alle barn får mestringsopplevelse og samtidig ha noe å strekke seg etter. Det være seg  bruk av materiale, bøker, leker, verktøy og utstyr, samt arbeidsmåter og pedagogisk innhold som skal være i endring og utvikling.

Fagområdene:

Nærmiljø og samfunn

Hverdagslivet i barnehagen skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Gjennom utforsking, oppleving og erfaringer skal barna få kjennskap til nærmiljøet sitt, tradisjoner, samfunn, kulturelt mangfold, levesett og ulike familieformer. 

Fagområdet nærmiljø og samfunn kommer til uttrykk hos oss gjennom for eksempel arbeid med å bli trygge i barnehagen, gå turer i nærmiljøet sitt, gryende vennskap, toleranse, inkludering, markering av ulike høytider.

Kommunikasjon, språk og tekst

Tidlig og god språkstimulering i formelle og uformelle situasjoner er en viktig del av arbeidet i barnehagen. I hverdagen skal barna få mulighet til å utforske og utvikle språkkompetansen, språkforståelsen og ulike kommunikasjonsformer. I barnehagen møter barna både nonverbalt og verbalt språk, ulike språk, ulike språkformer og dialekter. Gjennom for eksempel rim, regler, sang, bøker kan barna leke med språk og språkuttrykk og bli kjent med mangfoldige kommunikasjonsformer. 

I Flatåsen barnehager jobber vi med fagområdet med for eksempel å se, observere og fange barns uttrykk, lytte og bekrefte, fokusere på gode språkmiljø, samtale, tilgjengelig bøker og bilder, sang, rim og regler.

Kropp, bevegelse, mat og helse

Gode vaner som tilegnes i barnehagealder legger grunnlag for vaner senere i livet. Barnehagen skal fremme at alle barn opplever glede over kroppslig bevegelse, mat, matkultur, mental og sosial velvære. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan kjenne på motivasjon, trivsel og mestring. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 

VI jobber blant annet med fagområdet ved å tilrettelegge inne og utemiljøet ut fra barna sine behov og potensial. Vi bruker naturen rundt oss gjennom hele året og vi serverer ulik mat hver uke. Musikk, bevegelsessanger og dans er en del av hverdagen i barnehagen.  

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal legge til rette for at barna får oppleve naturen rundt oss og erfaringer med naturen som en rik arena for lek og læring. Barna skal bli kjent med og få en forståelse og respekt for planter, dyr og insekter sitt liv og syklus. Vi skal bruke sansene våre, undre oss, eksperimentere, studere og samtale med barna om ulike fenomen i jorda og naturen. 

Elementer i naturen utforskes til alle årstider. Vi snakker om det vi ser og skaper trygghet og respekt for alt liv, og skaper gode verdier gjennom grønt flagg, dyrking og kompostering.

Antall, rom og form

I barnehagen skal barna få erfaringer med matematikk og problemløsing gjennom aktiviteter i hverdagen. Fagområdet handler om at barna skal forstå sammenhenger i naturen og samfunnet gjennom å identifisere, utforske og skape strukturer. Barn er naturlig nysgjerrige og undrende, og allsidige erfaringer med matematiske problemstillinger vil fremme motivasjon for å finne gode løsninger.

Vi jobber med tall visuelt og i praksis, kategorisering, egnede sanger og eventyr som Bukkene Bruse, samtale og benevning, praktiske oppgaver og spill.

Etikk, religion og filosofi

Fagområdet handler om arbeidet som påvirker og former hvordan vi oppfatter verden, mennesker, våre verdier og holdninger. Barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som skal respektere livssynsmangfoldet i samfunnet vårt. Gjennom fortellinger og tradisjoner blir det skapt interesse for hvordan andre mennesker lever. Samtaler skaper undring, refleksjon og evne til å stille egne spørsmål om vår eksistens, filosofiske og etiske tanker.

Personalet jobber for inkludering, respekt og toleranse. Vi markerer høytider og tradisjoner og blir kjent med ulike levesett gjennom bøker, sanger og formingsaktiviteter. Vi samtaler om store og små spørsmål om livet og vi jobber med konfliktløsning. 

Kunst, kultur og kreativitet

Barnehagen skal gi mulighet til at barna får uttrykke seg estetisk med å bruke fantasi, kreativitet og skaperglede. De skal få oppleve kunst og kultur og selv få uttrykke seg estetisk. Barna skal gjennom aktiviteter i barnehagen få styrket sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og skape noe felles fremmer tilhørighet. 

Barna introduseres for ulike formingsmateriell og bruker naturmaterialer. Vi bruker sansene våre i hverdagen for å oppdage og ta inn estetiske inntrykk. Bøker, sanger, dans, musikk, drama er en viktig del av hverdagen vår. Flatåsen bruker også "Den kulturelle barnehagesekken”.

Når barnet begynner i barnehagen

Barnehagen er ofte barnet sitt første møte med et miljø utenfor hjemmet og en trygg og god oppstart er viktig for både barn, foreldre og ansatte. Det kan være individuelt hvor mye tid det enkelte barn trenger for å kjenne seg trygg i nye omgivelser. Tilvenningen blir i samarbeid med foreldrene tilpasset hvert barn og tilvenningsperioden kan være forskjellig. Fra høsten 2024 skal Flatåsen være med i prosjektet “Liten og ny i barnehagen".

Flatåsen barnehager har rutiner for å sikre en god tilvenning og et godt foreldresamarbeid.

• Oppstartsamtale før barnehagestart

• Foreldremøte før barnehagestart og på høsten

• Barnet får en kontaktperson

• Tilpasset tilvenningstid etter behov

• Gradvis økt lengde på dagene

• Daglig kontakt i hente og bringesituasjon

• Samtaler minimum 2 ganger i året der begge foreldre deltar  

Overganger innad i barnehagen

Det er barnas alder som i hovedsak bestemmer hvilken gruppe de tilhører, og høstens opptak av nye barn vil påvirke nye barnegrupper. Godt etablert vennskap kan være et annet kriterium. Vårt samfunnsmandat er å inkludere alle barn i et fellesskap, legge til rette for en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek.

Noen av våre kriterier og arbeidsmetoder for å trygge overgang til ny gruppe:

1. Alle barn skal bli kjent med nytt fysisk miljø og nye voksne gjennom våren. Vi utnytter de mulighetene vi har til å besøke ny gruppe og går på felles turer.

2. Det flyttes alltid flere barn sammen, fra samme gruppe, til ny gruppe, (unntaket kan være om foreldre selv søker seg over fra  f.eks. Nedre til Øvre).

3. Pedagogene har overføringssamtaler, for å ivareta enkeltbarnet.

4. Godt samarbeid med dere foreldre.

Overgangen mellom barnehage og skole

Overgangsrutinene mellom barnehage og barneskole tar utgangspunkt i to sentrale forutsetninger:

 • Skolens tidlige samarbeid med foreldre og den enkelte barnehage

 • Grenseobjekter

Grenseobjekter kan være gjenstander, spill eller leker som barna vil finne både i barnehagen og barneskolen. I Trondheim kommune skal alle barnehager og skoler la barna bli kjent med en felles bok, et spill, en lek og en sang. Bruk av felles grenseobjekter i kommunen vil øke sannsynligheten for at barna opplever helhet og sammenheng mellom barnehage og barneskole.

Gjennom bl.a. innskriving på skolen, besøk på SFO og overgangssamtaler mellom barnehagen og skolen - dannes et godt grunnlag for en god overgang for barna. 

I år setter vi et ekstra fokus på maskoten for Ski-VM, Snedi, som en del av vårt pedagogiske arbeid. Snedi appellerer til barna med sitt lekne og vennlige uttrykk, og gjennom henne skaper vi engasjement for fysisk aktivitet, kunst, kultur og utforsking. Ski-VM i Trondheim er en stor begivenhet i lokalsamfunnet, og vi ønsker å la barna ta del i denne folkefesten på en måte som oppleves nær og relevant for dem.

Gjennom årets kunstprosjekt med tema "Snedi" får barna utforske og uttrykke seg kreativt. Formingsaktiviteter, litteratur og undring skaper rom for barnas egne fortellinger og opplevelser. Dette samsvarer med Rammeplanens vektlegging av kunst, kultur og kreativitet, der barn skal få erfaringer med kunstneriske uttrykk og estetiske opplevelser.

Vår Vinterfestival vil gi barna varierte og inkluderende opplevelser med fysisk aktivitet, både ute og inne. Gjennom uteaktiviteter, ski, aking og snøforming opplever barna mestring, fellesskap og glede i vinterlige omgivelser. Inneaktiviteter knyttet til Snedi og Ski-VM legger til rette for utforskning, samspill og refleksjon. Dette støtter Rammeplanens mål om at barnehagen skal fremme barnas helse og trivsel gjennom varierte bevegelseserfaringer, samt gi dem innsikt i tradisjoner og kulturopplevelser i nærområdet.

Mange av barna har også besøkt Granåsen, hvor Ski-VM skal arrangeres. Her har vi sett hoppbakken, skiløypene og Snedi sitt "hjem"; Litjåsen. Slike opplevelser bidrar til å gi barna en konkret forståelse av hva Ski-VM er, samtidig som de knytter bånd til sitt nærmiljø. Ifølge Rammeplanen skal barnehagen bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for samfunnet og kulturen de er en del av.

Vårt arbeid med Snedi og Ski-VM gjenspeiler barnehagens verdier:

Trygghet: Vi skaper trygge rammer for utforskning, fysisk aktivitet og kreativ utfoldelse, slik at barna opplever mestring og glede.

Respekt: Vi lar barna bli kjent med lokale tradisjoner og kultur, samtidig som vi oppmuntrer til samspill, samarbeid og fellesskapsfølelse.

Engasjement: Vi tar utgangspunkt i en aktuell begivenhet og skaper spennende aktiviteter som gir barna lyst til å delta, lære og være nysgjerrige.

Gjennom Snedi og Ski-VM skaper vi et inkluderende og inspirerende læringsmiljø der barna får utforske, leke og utvikle seg – med vinterens magi som bakteppe. 

På barnehagen har vi eget opplegg for de eldste. Barna samles én dag i uka og gjør ulike aktiviteter. På Nedre Flatåsen barnehage heter skolestartergruppa "Enhjørningen", mens på Øvre Flatåsen barnehage heter de "Klubben". 

Annenhver uke har "Enhjørningene" og "Klubben" prosjekt og temaarbeid på egen barnehage, for så å ha felles tur for begge barnehagene uken etter. Slik får de eldste barna bli kjent med hverandre på tvers av barnehagene, og slik ha et større nettverk før de starter på skolen. Prosjekt og tema kan være;

• Kroppen

• Vennskap, inkludering og fellesskap

• Trafikk

• Jeg Vet (en læringsressurs for barnehager og skoler om vold, overgrep, mobbing og barns rettigheter)

• Skrivedans (en metode for å gjøre barna fortrolige med skrivebevegelser og bokstavformer. Barna får utviklet grov- og finmotorikken sin på en lekende måte) 

De eldste barna rullerer også på å være "Ukens hjelper", der de får ulike ansvarsoppgaver som kan være å vaske bord, dele ut frukt, lage varmmat sammen med ansatt, m.m. 

I desember går de eldste barna lucia.

På våren har de eldste felles utedager, der barna blir levert og hentet ute - det kan f.eks. være i Granåsen eller i skileiken på Saupstad. Det vil også være en avslutning med foreldre før sommeren. 

Samenes nasjonaldag

Fram mot samenes nasjonaldag jobber vi for å lære oss mer om samisk kultur og historie. Dette gjør vi gjennom bruk av samiske fortellinger, bøker, musikk og mat. 

Pride

September er Pride-måned i Trondheim, og vi i Flatåsen barnehager er med på markeringen. Målet er å synliggjøre mangfoldet i barnehagene våre. Vi vil være et miljø preget av toleranse, aksept og respekt for at vi er ulike, og samtidig hører sammen i et fellesskap - her i barnehagen og ellers ute i den store verden. 

Vinterfestival

I løpet av vinteren har vi en uke med vinterfestival. Denne uken legges det opp til aktiviteter knyttet opp mot vinteren. Vi har leker og aktiviteter utendørs, ski- og akedag, snøforming m.m. 

Fargefest

Fargefesten vår er en festdag for store og små. Barna kan gjerne ha fargerike klær, men vi kler oss ikke ut. Dette er dagen for dans og moro, ansiktsmaling og taco til lunsj! 

FN-uke

Fram mot FN-dagen 24.oktober skal barna få begynnende kjennskap til barns rettigheter, og fokuset er på mangfold, inkludering og fellesskap. Gjennom Unicef sine samtalekort inviteres de eldste barna til refleksjon og samtale rundt egne og andre barns livsbetingelser. Målet er å bidra til forståelse og toleranse for ulikhet blant barna, samt gi en første kunnskap om fattigdomsproblematikken i verden.

Fellessamlinger

Noen ganger i året har vi fellessamling, da samles barn og voksne på tvers av gruppene - og vi har en fin stund sammen med bl.a. sang, musikk og dans. 

Kunstprosjekt

I løpet av vinteren har vi et kunstprosjekt. Hvert år velges det et tema for årets kunst, og gruppene velger selv hvordan de vil jobbe med prosjektet. Barna skal få utforske og fordype seg i prosjektet - og vil gjennom årene i barnehagen få progresjon i sine estetiske erfaringer. Progresjonen kan handle om bruk av ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi.

Vårslepp

Vi ønsker våren velkommen med et vårslepp på barnehagen, der vi har felles aktiviteter ute for alle barn.

Lucia

På luciadagen inviterer vi foreldre på lussekatter, og de eldste barna går luciatog og synger for sine foresatte og resten av barna i barnehagen.

Barnehagen som pedagogisk virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes. 

Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetninger for barns utvikling og læring. Vi observerer barns samspill med hverandre, mellom barn og voksen og de ansattes samspill seg i mellom. 

Våre planer, som vi utarbeider, og hverdagsaktivitetene blir evaluert underveis. Dette for å sikre at vi når de mål vi har satt oss, i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og enhetsavtalen. Målet er også at dere som foreldre skal få en større forståelse for barnehagelivets innhold og oppgaver. Informasjon og dokumentasjon skal gi grunnlag for refleksjon og diskusjon i personalgruppen og med barn og foreldre. 

Eksempler på dette kan være:

• Gruppene skriver månedsbrev/ukeslutt som deles med foreldre på Vigilo. De inneholder et tilbakeblikk på den måneden/uken som har vært.

• Vi jobber for å knytte våre arbeidsredskap, som er rammeplanen, enhetsavtalen og årsplanen inn i månedsbrevene. 

• Vi dokumenterer  ulike aktiviteter og prosjekter gjennom tekst og bilder, som henges opp på veggen inne i barnehagen eller sendes til dere foreldre i Vigilo.

• Enhetsavtalen vurderes to ganger i året av alle ansatte gruppevis. Enhetsavtalen i inneværende periode er over fire år, 2023-2026 

• Årsplanen vurderes underveis, og ved oppstart av arbeid med ny årsplan.

Flatåsen barnehager 

Nedre Flatåsveg 580 

7099 Flatåsen 

Tlf: 414 71 869 

E-post: flatasen-bhg.postmottak@ou.trondheim.kommune.no 

www.trondheim.kommune.no/flatåsen-barnehager 

Besøksadresse: 

Nedre Flatåsen barnehage  - Nedre Flatåsveg 580 

Øvre Flatåsen barnehage - Midtre Flatåsveg 18 

Enhetsleder: Marianne Kvarstad

Tlf: 936 53 448 

E-post: marianne.kvarstad@ou.trondheim.kommune.no 

Avdelingsleder: Gunn K.H. Refseth 

Tlf: 975 08 038 

E-post: gunn-kristin.refseth@ou.trondheim.kommune.no 

Konsulent: Venche Stjern 

Tlf: 954 46 585 

E-post: venche.stjern@ou.trondheim.kommune.no 

Gruppene på Øvre Flatåsen barnehage 

KONGLA tlf: 954 98 353 

BJØRNEHIET tlf: 954 93 468 

SNIPPEN tlf: 954 95 841 

Gruppene på Nedre Flatåsen barnehage 

HVITKLØVER tlf: 918 36 843 

RØDKLØVER tlf: 953 46 727 

TJUKKENGET tlf: 954 23 358 

FRILUFT Havre tlf: 954 46 727 Bygg tlf: 954 48 079 

SELJE tlf: 918 30 479 

TIMOTEI tlf: 414 63 649