Læs og se

LES OG SE

Til læreren

Fokus og veiledning

Oppgavene under overskrifta “Les og se” skal bevisstgjøre elevene på forholdet mellom sprkene i de nordiske landene. Vi starter bredt med å introdusere sju språk som snakkes i Norden, og avslutter med å fokusere på de tre nabospråkene svensk, norsk og dansk. De elevene som har svensk, norsk og dansk som nabospråk bør også få fornemmelsen av at nabospråkene ikke er så vanskelige å forstå.

I tillegg til de valgte oppgavene er det også en del lenker til godt materiell som omhandler språkene i Norden.

Oppgave 1

Fokus: Språk i Norden og den nordiske språkfamilien

Elevene introduseres for en kort setning på dansk, svensk, norsk islandsk, færøysk, grønlandsk og finsk, og skal velge hvilket språk setningen er skrevet på.

Øvelsen viser klart hvilke nordiske språk som er i samme språkfamile, og hvilke nordiske språk som tilhører en annen språkfamile.

Dersom dere har tid, kan det være interessant å lese noen korte fortellinger fra atlantbib.org, de er oversatt til forskjellige nordiske språk.

Klik her: Atlantbib

Dere kan også lese mer om den nordiske språkfamilen, sjekk for eksempel disse artiklene:


Oppgave 2

Fokus: Den nordiske språkfamilien

Elevene introduseres for likheter og forskjeller mellom språkene i den nordiske språkfamilien. Teksten handler om fellesskap og er skrevet av en gruppe lærere som deltok på seminaret på Schæffergården.


Opgave 3

Fokus: Nabosprogene dansk, norsk og svensk.

Fra 7 ulike språk som snakkes i Norden, ender vi her vde de tre nabospråkene - svensk, norsk og dansk - som jo er de språkene vi skal arbeide med på de tre eventdagene. Om nabospråk skriver Lis Madsen:

"Nabosprog er sprog, der er stærkt beslægtet med ens eget sprog, både i opbygning, ordforråd og til dels udtale – hvorfor det er ret enkelt at lære sig at forstå nabosprog.

Med en beskeden indsats og en positiv attitude kan man i løbet af ganske kort tid vænne sit øre og øje til at forstå naboens sprog. Det særlige ved undervisning i nabosprog er, at målet er at opnå en receptiv kompetence, altså at lære at forstå talt og skrevet nabosprog. Målet er ikke at lære at tale og skrive nabosprog. Pointen er, at personer fra Skandinavien med nabosprogsforståelse kan anvende deres eget sprog, når de kommunikerer med hinanden.

Kommunikationen bliver dermed mere fri, naturlig og nuanceret, da ordforrådet og sikkerheden alt andet lige er størst, når man anvender sit modersmål."

Det er viktig at elevene forstår forkjellen på nabospråk og fremmedsråk. Under eventdagene vil de snakke med jevnaldrende i Norden, og i den sammenhengen er det vet hvilke hensyn de bør ta. En jevnaldrende på Island, som har hatt dansk i to år, kan ha mer problemer med å forstå og gjøre seg forstått enn en jevnaldrende som kan snakke norsk eller svensk.

I oppgave 3 blir elevene introdusert for en svensk tekst som er skrevet av tidligere elever på Nordens Dager. Teksten er en gruppe barns evaluering av en dag på Nordens dager 2016. Til teksten følger en rekke spørsmål som dere kan svare på gruppevis eller i fellesskab i klassen.

Fokuser på at svensk, norsk og dansk ligner hverandre og at språkenes grammatikk er bygd opp på samme måte. Grip likevel også fatt i forskjellene på språkene, og få gjerne elevene til å peke på noen forskjeller; for eksempel at ø og æ ikke ser like ut på svensk som på norsk og dansk, at svenske verb i infinitiv ofte ender på -a, ikke på -e som på dansk og norsk.

Dersom dere ønsker å lese flere tekster på norsk og svensk, kan dere alltid bruke noen fortellinger fra atlantbib.org. Dere kan også logge dere inn på “Norden i skolen”, der er det også en del tekster på de andre nordiske språka.Dere kan logge inn med følgende brukernavn og passord:

Brukernavn: nordensdage

Passord: nordensdage


Opgave 4

Den siste oppgaven tar utgangspunkt i temaet “Inn i fellesskapet” og er laga av ei gruppe lærere. Oppgaven tar utgangspunkt i et svensk filmklipp hvor en rekke barn og ungdommer forholder seg til integrering og inkludering. Oppgave 4 anbefales løst i fellesskap i klassen.