Visste du at ...?

Digital mobbing

Når mobbing skjer på den digitale arena, eller gjennom sosiale medier, kaller vi det digital mobbing. Slik mobbing kan foregå ved bruk av både film, bilde eller tekst. Det kan også handle om å ikke få være med i sosiale grupper eller å ikke få «likes» på sitt profilbilde. Digital mobbing er altså ikke fysisk, men kan skje både ved at noen erter, truer, baksnakker og utestenger på nett eller via digitale kanaler.

Det er altså digital mobbing når en person bruker digitale verktøy for å gjøre en annen person vondt og den som blir utsatt opplever at det er vanskelig å forsvare seg. Ved digital mobbing kan det være vanskelig å forsvare seg enten fordi man blir mobbet anonymt, og dermed ikke vet hvem som er involvert, eller fordi bilder eller tekst spres til veldig mange. Muligheten for spredning av digital tekst eller film, eller det at den som blir utsatt for digital mobbing kan ta tekst eller bilde frem mange ganger, gjør at enkelthendelser som skjer digitalt kan bli gjenstand for repetisjon. Da er det også digital mobbing. Digital mobbing er dessuten ofte kombinert med ansikt-til ansikt-mobbing.

Kilde: Læringsmiljøsenteret

Digitale krenkelser

Digitale krenkelser er negative handlinger som ikke gjentar seg på samme måte som ved digital mobbing. Det kan være negative enkelthendelser som ikke blir spredt til mange, eller tekst og film som er ment for å såre, men som blir slettet når de er sett. Dermed er det noe som ikke foregår over tid, og den som blir utsatt opplever kanskje den negative hendelsen kun en enkelt gang.

Opplevelsen kan likevel være minst like ubehagelig og alvorlig som ved digital mobbing, så det er veldig viktig å si ifra til noen dersom du ser eller selv opplever noe digitalt som ikke er akseptabelt. Se egne faktabokser om hvem du kan henvende deg til.

Kilde: Læringsmiljøsenteret

Hatprat

Europarådets Stopp hatprat-kampanje (som er en europeisk ungdomskampanje mot hatprat på nettet) definerer hatprat på denne måten:

«Hatprat er tekster, ord, bilder og symboler som blir brukt for å spre hat, trusler og oppfordringer til vold mot en person eller gruppe basert på deres antatte eller reelle gruppetilhørighet. Hatprat kan ta mange former. Det kan stå publisert i et kommentarfelt i en avis eller på et nettforum, det kan være et tegn som symboliserer hat, eller det kan være mobbing, både på og utenfor nettet“.

Denne definisjonen innebærer at hatprat må ha et bevisst eller ubesvisst gruppefokus i seg som kan handle om for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering. Dette betyr at fenomener som rasisme, homofobi, islamofobi, antisemittisme, sexisme og antisiganisme er hatprat, mens mobbing mot enkeltpersoner ikke alltid faller innunder denne definisjonen.

Hatprat, krenkelser og mobbing på nettet er en menneskerettighetsutfordring først og fremst fordi det krenker menneskeverdet. Det er en demokratisk utfordring fordi det kan hindre deltakelse: hatprat kan gjøre at unge mennesker enten velger å sensurere seg selv eller trekke seg fra det offentlige ordskiftet fordi de ikke orker sjikanen og krenkelsene eller fordi de opplever å bli truet. I verste fall har vi sett at hatprat fører til hatkriminalitet.

Les mer om kampanjen for å stoppe hatprat (stopphatprat.no)

Kilde: Det Europeiske Wergelandsenteret

Utpressing, nettvoldtekt og creepshots

Det finnes mange ulike typer uønskede hendelser på nett. Her beskrives noen av de vanligste hendelsene som slettmeg.no ble kontaktet om i løpet av 2014:

Mange unge utsettes for utpressing. Ofrene i disse sakene blir presset for penger, sex eller at de fortsatt skal være kjærester. Pressmidlet som blir brukt er ofte nakenbilder. Det er ulike aktører som presser. I noen av sakene var utpresseren i utlandet og kontakten med offeret hadde oppstått på nett. Ofte var det lange forløp som førte til at offeret delte et bilde i fortrolighet. Da startet gjerne utpressingen for penger, med trussel om at bildet skulle deles med offerets venner og familie. I andre saker er det gjerne bekjente eller ekskjærester som presser. I disse tilfellene var det ikke kun penger de ønsket, men gjerne at man skulle bli kjærester igjen, eller at man skulle ha sex.

Nettvoldtekt (hevnporno) er når forsmådde ekskjærester deler intime bilder av eksen sin. Dette gjøres som hevn for at forholdet er slutt, og motivasjonen er gjerne å ødelegge mest mulig for sin tidligere kjæreste.

Creepshots er bilder som ofte er tatt i det offentlige rom, uten at den avbildede vet at bildet blir tatt. Som regel er disse bildene seksualiserte. Et eksempel kan være bilder som blir tatt opp under skjørtet på en jente som står foran fotografen i en rulletrapp. Dette er ikke et nytt fenomen, men det finnes mange nettsider med denne type innhold.

Kilde: Slettmeg.no sin årsrapport for 2014