“Den elleveårige kosovoalbanske gutten slipper ikke unna minnene fra da onkel Assem ble skutt i ryggen og hele brystkassen ble revet opp fremme. De plager ham på skolen når det er stille i klassen fordi de har prøve og hjemme når lysene slukkes og han skal legge seg. Den skaden som har funnet sted inne i hans hode, kan best beskrives som et brudd i internforbindelsen mellom tanker og følelser. De forferdelige og enorme følelsene knyttet til minnene har ikke fått nok tid og ord på seg til å falle på plass som en hendelse som hører fortiden til. Nå herjer de på innsiden som uforklarlig og uhåndterlig angst når lignende ting skjer her og nå - i et land som har vært fredelig i over seksti år. Vi er fullstendig klar over, og det sier vi til gutten, at ingen kan viske det ut, og vi kan heller ikke få det til å bli noe annet enn et forferdelig minne. Det vi kan hjelpe ham med, er å få bedre kontroll over de sterke bølgene av ubehagelige følelser som lett blir til både panikk og sinne.”
Det kan vera vanskeleg å vita korleis ein skal ta i mot barn og unge med nye traumer. Kanskje er ein redd for å sei eller gjera noko feil, eller kanskje ein ikkje veit kva ein skal sei i det heile? Det er viktig å vera bevisst korleis ein best handterer slike situasjonar, både fordi det tryggar barnet, og fordi det trygger deg i din rolle. Samtidig er det viktigaste du kan gjera å vera tilstades, vera oppmerksam og lytte. Me har samla teori om psykososial støtte som me håper vil hjelpa deg å møte unge ukrainske flyktningar på best mogeleg måte.
Barn og unge er resiliente (motstandsdyktige) og aktive skaparar i eige liv. Dei tek inn, lagrer og systematiserer enkelthendelser og lengre kriser. Dei skal forme sitt syn på livet og tillit til vaksenverdenen. Samt at hjernen, som det mest formbare av alt, vert byggja og strukturert for vaksenlivet mens krisa står på. Erfaringar er med på å bygga hjernen, og ekstreme påkjenningar kan gjera emosjonshjernen og alarmberedskapen meir reaktiv, og vanskelegare å kontrollera. Barn i ein slik situasjon er på sitt mest sårbare og formande, samtidig som påførte traumer gjer det vanskeleg å uttrykkja sine emosjonar på ein hensiktsmessig måte. Då er det viktig å bli møtt med tålmod og forståing.
God teoretisk forståing kan bidra til at ein vert meir motivert for å hjelpa, samt at ein gjerne kjenner seg meir kompetent i oppgåvå som frivillig hjelpar/miljøarbeidar. Vidare vert difor litt teori presentert. Det som vert gjennomgått er kva miljøarbeid er og inneber, traumebevisst omsorg (TBO) og dens tre pilarar. Vidare litt om hjernens alarmsystem og toleransevindauget som bilete på kva som skjer når stressnivået svingar, som til dømes kan skje når ein reagerer på triggarar.
Liste over signaler som kan tilsei at barn og ungdom bør få fagleg hjelp
Mer om traumebevisst omsorg, tryggleik, relasjon og følelsesregulering
Mer om toleransevindu og når vi blir engstelege og redde
Les mer: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (nkvts)