Klikk på linken: Hva er råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen

Hva er et råd for personer med nedsatt funksjonsevne?

Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal blant annet gi råd, drøfte saker, informere og samordne, og bidra til å gi funksjonshemmede en bedre hverdag.

Rådene/ annen representasjonsordning skal sørge for

  • At synspunktene og behovene til personer med nedsatt funksjonsevne blir tatt hensyn til i kommuner og fylkeskommuner.
  • En organisert og strukturert medvirkning i saker som har stor betydning for personer med nedsatt funksjonsevne.

Det er lovfestet at alle kommuner skal ha et råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne eller annen likeverdig representasjonsordning. Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. (lov av 17.06 2005 nr. 58) har en formålsparagraf som tydelig understreker viktigheten av å sikre medvirkning. Ellers gis loven kommunene og fylkeskommunene stor frihet i hvordan de vil organisere arbeidet. Bestemmelsene i loven suppleres av bestemmelser i kommuneloven. Funksjonshemmede er underrepresentert i de alminnelige folkevalgte organene. Dette var en begrunnelse for å lovfeste rådsordningen. Ordningen med egne råd med mandat til å rådgi kommunen eller fylkeskommunen veier til en viss grad opp for det demokratiske underskuddet i de tradisjonelle politiske organene. Rådet er et kollegium. Innspillene fra rådet til kommunen skjer på vegne av et samlet råd. Rådet er et kommunalt utvalg og rådsmedlemmene skal regnes som folkevalgte på lik linje med andre som sitter i kommunale råd og utvalg. Rådet/representasjonsordningen er et forvaltningsorgan etter § 1 i forvaltningsloven.

Rådsmedlemmer

Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv tallet på rådsmedlemmer. Det vanlige er mellom 3 og 9 medlemmer i kommunale råd. Kommunestyret oppnevner leder og nestleder for rådet. Tilsvarende gjelder for fylkestinget for fylkeskommunale råd.

Der det er felles råd med eldre vil det også være kommunestyret som oppnevner leder og nestleder.

Flere steder har man gode erfaringer med å ha politikere med i rådet. Representanter for kommuneadministrasjonen er det derimot ikke anbefalt å ha med i rådet, på grunn av faren for inhabilitet (Kommunelova § 40 nr. 3 bokstav b)

Rådsmedlemmene må ha overordnet kunnskap om forhold av betydning for personer med nedsatt funksjonsevne. Brukerrepresentantene i rådet bør så langt som mulig være representative for kommunens innbyggere med nedsatt funksjonsevne.

Organisering av rådet

Eget råd for personer med nedsatt funksjonsevne

Et eget råd for personer med nedsatt funksjonsevne er fra lovgivers side tenkt å være hovedløsningen. Hensynet til arbeidsmengde, kompetanse hos medlemmene og størrelsen på rådet vil oftest tilsi at kommune/fylkeskommune bør velge et eget råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksområdet for et slikt råd vil uansett være bredt og spenne over saker fra mange sektorer.

Råd på bydelsnivå

I kommuner der viktige oppgaver for personer med nedsatt funksjonsevne er lagt til kommunedelsutvalg (bydelsutvalg), skal det også opprettes råd på bydelsnivå.

Interkommunalt råd

Kommunene har anledning til å samarbeide og opprette felles (interkommunalt) råd. Dette er mest aktuelt for kommuner som har begrenset befolkningsunderlag og få innbyggere med nedsatt funksjonsevne.

Felles råd for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre

Felles råd for eldre og for personer med nedsatt funksjonsevne er et alternativ til egne råd for hver av gruppene. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet anbefaler ikke dette alternativet som førstevalg (Rundskriv Q/21012).

Verken funksjonshemmedes organisasjoner eller Pensjonistforbundet ønsker at felles råd skal bli en utbredt ordning.

Felles råd kan i noen tilfeller være aktuelt, spesielt i små kommuner. Men det kan være krevende å få et felles råd til å fungere godt, fordi de to gruppene ikke alltid har sammenfallende interesser og saksfeltet blir stort.

  • Dersom kommunen likevel ønsker å opprette et felles råd

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, fungerende eldreråd og organisasjonene må bli hørt før kommune eller fylkeskommune tar stilling til en endring. Dette bør skje i god tid før endringen eventuelt skal tre i kraft.

  • Dersom organisasjonene eller rådene ikke ønsker å medvirke til et felles råd

I disse tilfellene oppfyller ordningen med felles råd dårlig lovens formål. Kommunepolitikerne bør da avstå fra å slå sammen rådene.

Andre representasjonsordninger enn råd

I loven er det åpnet for at kommuner og fylkeskommuner kan velge annen representasjonsordning enn råd. Et slikt valg bør tas i samråd med organisasjonene. Det er et unntak fra hovedregelen om råd i alle kommuner og fylkeskommuner. Lovens formål må ivaretas. Det må være en formalisert ordning med mandat, regler for saksbehandling mv. jf. krav i lovens §§ 6 og 7.

Et råd for personer med nedsatt funksjonsevne kan ikke erstattes av en ordning med ad hoc involvering av brukerrepresentanter fra sak til sak.

Bufdir

Publisert 30. oktober 2015.

Oppdatert 28. september 2016.