Digital teknologi kan både ha positive og negative konsekvenser for vår psykisk helse.

Vi har snakket med ungdom som har psykiske vansker i et forskningsprosjekt om nettbruk og digitale ferdigheter (ySKILLS). 

Dette er det de fortalte oss.

Vi synes det er problematisk når sosiale medier romantiserer psykiske vansker, fremmer et urealistisk kroppsbilde og oppmuntrer til en usunn kultur der alle skal sammenlikner seg med hverandre – spesielt når vi har en dårlig dag. 

Vi bruker digitale ferdigheter til å føle oss bedre. Vi forsøker å motarbeide algoritmer som foreslår negativt innhold, prøver å skape positive digitale rom, og finne personer vi kan stole på som er støttende. Men selv gode digitale ferdigheter er ikke alltid nok for å unngå vanskeligheter på nett. En del vansker på nett kan også forverre våre egne problemer.

Noen erfaringer vi har på internett og sosiale medier kan stresse oss og til og med gjøre at vi føler oss dårligere psykisk. Vi kan ikke alltid kontrollere eller forutse hva vi ser på nett. Vi kan bli vist uønsket negativt innhold eller erfare ekstreme situasjoner som er vanskelig å mestre og som kan påvirke vår selvfølelse og håndteringsevne. Yngre barn har størst risiko fordi de kan mindre.

Vi er oppmerksomme på digital risiko. Vi forsøker å utvikle ferdigheter og kunnskap så vi kan kjenne igjen risikosituasjoner på nett og lære oss å håndtere dem bedre. Likevel synes vi det er vanskelig å vite hva som kan oppstå, hvordan vi kan bli påvirket, og hvordan vi bør håndtere det som blir vanskelig.

Vi søker sjelden hjelp eller råd fra folk vi kjenner når vi erfarer noe vanskelig digitalt. Vi er redde for å bli misforstått, straffet eller få skylden for det som har gått galt. Vi prøver ofte skjule våre digitale erfaringer for foreldre, lærere, terapeuter og til og med for venner. Vi vil gjerne få hjelp når vi trenger det, og vi råder andre til å snakke med noen og be om hjelp i stedet for å forsøke å fikse alt selv.