Skolekapasitet
Det foreligger ikke egne statlige arealkrav for skoleanlegg, slik det f.eks. gjør for barnehagebygg. Vurdering av hvor mange elever og hvor mange ansatte den enkelte skole har plass til, er i stor grad basert på lokalt skjønn. Askøy kommune gjorde i 2012 kapasitetsvurdering for alle sine skoler ut fra gitt metode, slik at alle skolene blir vurdert etter de samme kriteriene. Dette for å sikre en mest mulig likebehandling og lik areal- og kapasitetsvurdering. Siden er også brakke tatt med i beregningen ved en del skoler.
Kleppestø barneskole og Tveit skole er eksempelvis omtalt som B600 skoler. Det betyr at det er en barneskole med plass til 600 elever. Fordeles disse i klasser etter tidligere klassedelingstall på 28 elever, blir det 3 klasser per klassetrinn. Dette er imidlertid maksimal utnyttelse av kapasiteten, og skoler bør som regel har 10 % reservekapasitet slik at når prognoser viser at elevtallet nærmer seg 550 ved disse skolen bør det defineres som fullt.
Beskrivelsene og vurderingene i dette kapittelet er hentet fra de mer utfyllende skolebeskrivelsene. Det benyttes en kombinasjon av fem metoder for å beregne elevkapasiteten ved grunnskolene:
Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal gjøres ved å registrere og summere læringsarealet (som elevene benytter) dvs. klasserom, grupperom, formidlingsrom, allrom, garderober, mv. Dette arealet blir dividert med 4 m2 pr. elev som er i samsvar med gjeldende arealnorm i Askøy kommune. En svakhet ved denne metoden når den brukes til å vurdere eksisterende skolebygg, er at den ikke tar hensyn til skoleanleggets bygningsmessige struktur. Skoler med mye gang- og trafikkareal og innvendige løsninger som er lite formålstjenlige for skolevirksomheten kommer ofte ut med lav kapasitet.
Kapasitet ut fra antall klasserom gjøres ved å telle klasserom, og multiplisere med antall elever i hvert klasserom. Elever på barnesteget er i hovedsak organisert i klasser og tilpasset de rammefaktorene som bygget gir. Det er i hovedsak lagt til grunn 28/30 elever som normalkapasitet i et klasserom på 60 m2, eller ca. 2 m2 pr. elev i rommet. Klasserom som har en liten formålstjenlig utforming (f.eks. søyler, vinkler, fastmontert inventar, mv) bør få fratrekk i vurderingen av elevkapasitet for det enkelte rom. Metoden integrerer ikke kapasiteten i spesialisert læringsareal, grupperom eller garderober - og disse blir vurdert særskilt jf. pkt. 3 under. Antall klasserom er samtidig viktig for skolens gruppestørrelse og antall klasser.
Kapasitet i spesialisert læringsareal beregnes ved å dividere skolens areal til spesialiserte funksjoner med erfaringstallet/arealnormen for en sammenlignbar skole. Er forholdstallet over 1 indikerer det at skolen har kapasitet til flere elever i de spesialiserte arealene enn det er i de generelle læringsarealene, og er forholdstallet lavere enn 1 indikerer det at de spesialiserte arealene ikke har kapasitet til alle elevene ved skolen. En svakhet ved denne metoden er at den ikke tar hensyn til om skolen mangler enkelte spesialiserte funksjoner, fordelingen av areal mellom de ulike funksjonene eller antall elevgrupper ved skolen. Derfor må dette vurderes enkeltvis.
Gymsal / idrettsareal med garderober blir vurdert som egen kategori, slik at skuler med store idrettsflater ikke får en kunstig høy kapasitetsvurdering.
Kapasitet ut fra skolens bruttoareal tar utgangspunkt i skolens samlet bygningsareal – utregnet fra ytterveggene - og bregner elevkapasiteten ved å dividere bruttoarealet pr. elev for det aktuelle erfaringstallet eller arealnormen. Metoden inkluderer idrettsareal, lager/tekniske rom, tilfluktsrom og annet ikke nyttbart areal. Bruttoarealkapasiteten sier noe om arealeffektiviteten til skoleanlegget. En svakhet ved metoden er at den ikke tar hensyn til at nye skoler har store areal til tekniske installasjoner, og at eldre skolebygg kan inkludere store ikke-nyttbare areal som tilfluktsrom osv.
Vurdering av klasseromskapasiteten (pkt. 2) over, vurderer hvor mange elever skolen har plass til ved 100 % utnytting av hvert enkelt klasserom. Det er viktig å peke på at en slik kapasitetsutnytting er teoretisk, og vil aldri samsvare med faktisk elevtallsfordeling. Variasjon i elevtallet på de ulike trinnene, hensyn til pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse og kapasiteten til byggets tekniske anlegg medvirker til dette. Kleppestø barneskole og Tveit skole er eksempelvis omtalt som B600 skoler. Det betyr at det er en barneskole med plass til 600 elever. Fordeles disse i klasser etter tidligere klassedelingstall på 28 elever, blir det 3 klasser per klassetrinn. Dette er imidlertid maksimal utnyttelse av kapasiteten, og skoler bør som regel har 10 % reservekapasitet slik at når prognoser viser at elevtallet nærmer seg 550 ved disse skolen bør det defineres som fullt.