Det er et omfattende lovverk som regulerer aktiviteten i grunnskolen. Ny Opplæringslov trer i kraft høsten 2024, med noen endringer som kan ha betydning for saker knyttet til skolestruktur og skoletilhørighet. I det videre er det vist til ny opplæringslov og nye paragrafer. Arbeidsmiljøloven regulerer ansatte sine rettigheter. Forvaltningsloven regulerer prosesser i forbindelse med endring i skolestruktur og skolekretser.
Opplæringslova § 2-6 regulerer hvilken skole eleven skal gå på, også kalt nærskoleretten. Elevene har fremdeles rett til å gå på en skole i nærmiljøet, men det er nå nedfelt i loven at kommunen også kan ta hensyn til topografi, trafikkforhold, kapasiteten ved skolene, og hvordan elever er fordelte i boområde.
Opplæringslova § 14-2 regulerer organisering av elevene i klasser/grupper. I opplæringen skal elevene delast i klasser eller grupper som skal ivareta deres behov for sosialt tilhørighet. For deler av opplæringen kan elevene deles i andre grupper etter behov. Til vanlig skal organiseringen ikke skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Klassene, og gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Klassene eller gruppene skal ha kontaktlærere som har et særleg ansvar for eleven, for kontakt med hjemmet og for administrative og sosiale og pedagogiske gjøremål. Fram til ….. regulerte opplæringsloven at det ikke kunne være mer enn 28 elever i klassen på barnetrinnet og 30 elever på ungdomstrinnet. Dette gjelder ikke lenger, men størrelsen på klasserom setter ofte begrensninger på hvor mange elever det er forsvarlig å ha i samme rom.
Opplæringslova § 14-3 regulerer forholdstall mellom lærertimer og elevtimer, ofte kalt lærernorm. I gjeldende forskrift er forholdstallet 15 på 1.-4.trinn og 20 på 5.-10.trinn.
Opplæringslova § 1-6 regulerer fag- og timefordeling og tilbudsstruktur. Kunnskapsdepartementet gir forskrift om fag- og timefordeling, og denne avgjør hvor mange undervisningstimer elevene skal ha i de ulike fagene. Timefordelingen har ikke direkte innvirkning på skolestruktur, men kompetansekravene for å undervise i fagene norsk, matematikk og engelsk gjør at ikke alle lærere kan undervise i alle fag.
Praktisk-estetiske fag krever også lærere med høy faglig kompetanse, selv om disse fagene ikke er omfattet av gjeldende lovverk. Utfordringen er størst på ungdomstrinnet.
Opplæringslova kap. 12-2 slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Når det gjeld det psykososiale
miljøet, er det en vurdering som er vanskelig å tilnærme seg når skolestruktur skal vurderes.
Det psykososiale miljøet kan vere godt, og det kan vere dårlig uavhengig av størrelse på
skolen.
Opplæringslova § 12-7 regulerer det fysiske læringsmiljøet til elevene. Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til de elevene ved skolen som har funksjonshemminger.
Opplæringslova § 10-1 sier at ved handlinger og avgjørelser som vedkommer elevene, skal hva som er best for eleven, vere et grunnleggende hensyn.
Opplæringslova § 10-2 regulerer elevenes rett til medvirkning i saker som vedkommer dem, og at meningene deres skal bli vektlagt.
Opplæringslova § 4-1 regulerer elevenes rett til skoleskyss. Elever har rett til skoleskyss om avstanden er mer enn 4 km (1. trinn: 2 km). Om skoleveien er særlig farlig har elevene også rett til skoleskyss. Les mer her.
Opplæringslova § 4-2 - sier at kommunen skal ha tilbud om leksehjelp.
Opplæringslova § 4-3 - sier at kommunen skal ha tilbud om SFO.
Arbeidsmiljøloven § 4-1 og 4-3 sier at alle arbeidstakere skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og at arbeidstakere, så langt det er mulig, skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger.
Arbeidsmiljøloven § 4-4 stiller krav til det fysiske arbeidsmiljøet. Arbeidstilsynets forvaltningspraksis legger til grunn at hver arbeidsplass skal ha et gulvareal på minst 6 m2.
Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger har som formål å bidra til at miljøet i barnehager, på skoler, skolefritidsordninger og leksehjelpordninger fremmer barns og elevers helse, trivsel, lek og læring, samt at sykdom, skade og alvorlige hendelser forebygges.
Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skoler og rehabilitering av eksisterende bygg.
Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr har som formålet å forebygge at lekeplassutstyr medfører helseskade for brukere eller tredjepart når utstyret brukes til de formål det er beregnet for, eller slik det kan forventes at barn bruker det.