Befolkningsprognoser 2024-2040
Skolebruksplanen legger til grunn befolkningsprognoser utarbeidet i april 2024. Framskrivingene er laget ved hjelp av analysesystemet KOMPAS, som er et verktøy for framskriving av folkemengde med utgangspunkt i detaljert statistikk og lokale planforutsetninger. Dette er første gang kommunen selv utarbeider slike prognoser, men programvare og metode er tilsvarende som tidligere prognoser utarbeidet av Cowi.
Framskrivingene er gjort på skolekretser, og det er gjeldende forskrift om skolekretsgrenser, vedtatt 17.06.2021, som er lagt til grunn. Utvalg for oppvekst og levekår har i sak 30/24 vedtatt at forslag om endring av forskrift om skolekretsgenser skal på høring. Endringene gjelder grensen mellom Strusshamn krets og Kleppe krets og mellom Strusshamn krets og Kleppestø krets. Det er også laget egne fremskrivinger for alternativt nye kretsgrenser.
Modeller
Det er tre faktorer som påvirker befolkningsendringer; fødselsoverskudd, netto innenlandsk flytting og innvandring. For skolekretsene bestemmes veksten dessuten av netto internflytting i kommunen. Det er usikkerhet knyttet til alle faktorene, og usikkerheten øker jo lenger inn framtiden det framskrives. Usikkerheten vil også være større i områder med liten folkemengde og i områder med sterk vekst. Det er i denne omgang utarbeidet to alternative prognoser. Alternativene benytter to ulike modeller i KOMPAS, som gir oss to ulike tilnærminger.
Trendflytting 2024 er laget med trendflyttingsmodellen, som benytter trendbasert flytting på skolekretsnivå (historiske flyttemønster siste 10 år) for å framskrive veksten for den enkelte skolekrets. Prognosen er justert slik at total folkemengde på kommunenivå stemmer overens med SSB sitt hovedalternativ1 2022-2050 for alle aldersgrupper. Ifølge SSB er gjennomsnittlig årlig vekst forventet å ligge på 0,5 % og Askøy vil ha 32 800 innbyggere i 2040. Denne modellen har ikke fremtid boligbygging som en faktor.
Boligtilbud 2024 er laget med boligtilbudsmodellen, som forutsetter et flyttemønster styrt av boligmarkedet, såkalt dynamisk nettoflytting. Nettoflyttingen blir beregnet på grunnlag av økningen i boligmengden i kommunen som følge av nybygging. Det forutsettes at boligtilbudet i de enkelte skolekretsene fylles opp med innbyggere i form av innflyttere. Boligtilbudet består av nye boliger i form av en boligbyggeprognose og en andel av eksisterende boligmengde som er frigjort som følge av død og fraflytting. Det forutsettes at antall bosatte personer per bolig i ulike boligtyper holdes stabil i hele framskrivingsperioden.
Boligbyggeprognose
Boligtilbudsmodellen krever at det utarbeides en boligbyggeprognose som anslår hvor mange boenheter som forventes å bygges innenfor hver skolekrets i framskrivingsperioden, fordelt på ulike boligtyper. Boligbyggeprognosen for perioden 2024-2040 er utarbeidet på bakgrunn av vedtatte reguleringsplaner, planarbeid som er startet opp og forslag til ny kommuneplanens arealdel (KPA) 2024-2036. På grunn av stramme framdriftsplaner er boligbyggeprognosen utarbeidet før forslag til KPA ble behandlet i formannskapet 30.04.2024, og det er dermed kommunedirektørens forslag som er utgangspunkt for prognosen. Det vurderes at de endringer formannskapet vedtok i F-sak 25/24 ikke vil ha vesentlig betydning for boligbyggeprognosen og framskrivingen av folketallet, fordi det er vedtatte reguleringsplaner og planer under arbeid som i hovedsak inngår i boligbyggeprognosen frem mot 2040.
Framskrivningene etter denne metoden forutsetter at boligbyggeprognosen realiseres. Det er stor usikkerhet knyttet til dette, og det er i stor grad markedet som vil avgjøre hvor mye av utbyggingen som vil bli realisert. Boligbyggeprognosen legger opp til et høyt nivå på boligbyggingen, og en utbygging i tråd med arealstrategiene i kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030, F-sak 102/18 - Prinsippsak om senterstruktur og utbyggingsmønster og forslag til kommuneplanens arealdel 2024-2036, der størstedelen av veksten skal komme rundt senterområdene. Det forutsettes at en rekke av de ferdig regulerte områdene innenfor skolekretsene Florvåg, Strusshamn, Kleppe og Kleppestø blir realisert i løpet av perioden. Videre legges det opp til at utbygging på Byneset, Kleppestø sentrum og Myrane blir realisert i slutten av perioden. Dette er planer som i stor grad tilrettelegger for leilighetsbygg, og som gjør stort utslag på antall enheter per år.
Ifølge framskriving etter boligtilbudsmodellen er det forventet en årlig gjennomsnittlig vekst på 1,1 % og 35 900 innbyggere i 2040. Dette alternativet må ses på som et scenario for høy vekst, der den generelle veksten og boligbyggingen blir høyere enn forventet og der Askøy får en stor del av veksten i regionen. I arbeidet med skolebruksplanen egner dette scenariet seg til å vurdere om de ulike skolene har kapasitet til å ta imot en større vekst.
