Ut i vår hage

For å få melding på e-post når det legges ut nye artikler eller andre nyheter så kan du :  Meld deg på vårt nyhetsbrev 

Ønsker du å Abonnere på innlegg (RSS) finner du en link for det under listen over "Siste kunngjøringer". Etter at du har klikket på linken kan du i menyen på høyre side definere sortering/utvalg  og under Handling lenger ned gi beskjed om du vil at abonneringen skal komme til din e-post eller vises i din nettleser.

  • Hagen i september   Hausten er komen til huset i hagenTre gutar oppog tre gutar ned.Og ikkje fleire eplepå vårt epletreTre jenter nedog tre jenter ut.No haustar ...
    Lagt inn 8. sep. 2011, 12.30 av Ranja Kristensen
  • Hagen i august   Sommerfugl, sommerfugl,       si hvor du bor.    Bor der hvor alle   små blomstene gror.   Sommerfugl, sommerfugl,      hvor får du mat?     Hver liten blomst    gir meg mat i et fat.   Sommerfugl, sommerfugl ...
    Lagt inn 5. sep. 2011, 10.38 av Ranja Kristensen
  • Hagen i juli       Den ene dagen Det er en sommerdag for lenge sidensom roper meg tilbake gjennom tiden. Den ligger lukket bak en hekk av klungerblant hestemaur og gule tiriltunger. Den ...
    Lagt inn 5. sep. 2011, 10.45 av Ranja Kristensen
  • Hagen i juni     Hundekjeks Er jeg en blomst? Det vet jeg ikke. Med løftet blondeparasoll står jeg blant pengeurt og vikke og storkenebb og jonsokkoll.   Jeg kommer sent. Men når jeg kommer og ...
    Lagt inn 23. jun. 2011, 09.16 av Ranja Kristensen
  • Hagen i mai                     Slipp plantene fri – det er vår ;-)   ...med spirer, blomster og våryre småfugler - og best av alt - sommersesongen ligger løfterik foran oss!     Kom mai du skjønne milde… eller? Hagesentrene har ...
    Lagt inn 23. mai 2011, 00.39 av Ranja Kristensen
Viser innlegg 1 - 5 av 12. Vis mer »

Hagen i september

lagt inn 8. sep. 2011, 00.57 av Ranja Kristensen   [ oppdatert 8. sep. 2011, 12.30 ]

 
Hausten er komen til huset i hagen

Tre gutar opp
og tre gutar ned.
Og ikkje fleire eple
på vårt epletre

Tre jenter ned
og tre jenter ut.
No haustar våre jenter
kvar sin eplegut.

                         

                                                                                                                                          Einar Økland
 

 

September er den første høstmåneden og temperaturen begynner å falle. Statistisk sett er det vanligvis mindre regn i september, men det er også noe mindre sol. Mindre sol betyr at vi kan regne med nattefrost i slutten av måneden. Det igjen betyr at vi må holde et øye med sarte planter, som ikke tåler frost.

 

Men, sommeren er ikke over riktig ennå. Det er fremdeles mange ting å nyte, for eksempel det fantastiske sensommerlyset på blomstene i hagen. Men det er også mye hagearbeid som må gjøres.

 

September er en av de travleste månedene i hageåret. I tillegg til høsting og plukking er denne måneden med sin gode, varme og fuktige jord ideell for planting.

 

Om ikke lenge har det meste i hagen blitt høstet, men det er fremdeles massevis av frukt og reserver som en kan plukke i kjøkkenhagen.

 

Epler og pærer kan høstes inn fra sent september til inn i oktober. Hvis stilken løsner lett fra treet, er frukten moden. Hvis du må dra hardt i stilken, er ikke frukten helt moden og du bør vente et par dager før du prøver igjen. Tips: Ikke la nedfallen frukt ligge på bakken og råtne. Frukten bør fjernes så fort som mulig for å forhindre soppsykdommer. Du vil sannsynligvis finne modne plommer i plommetreet ditt frem til midten av september. Plukk dem forsiktig og la stilken henge på. Sørg for at du ikke fjerner eventuelle kvister eller blader, da dette også vil fjerne neste sesongs knopper. Sørg for at du ikke skader plommene med neglene dine. Dette gjør frukten mer mottakelig for mugg. Frukter som høstes på en varm dag må kjøles ned over natten før de lagres. Deretter kan du lagre fruktene på et kjølig og mørkt sted. Etter at du har høstet frukttrærne, kan plommetreet og andre steinfrukttrær beskjæres. Beskjær bare hvis du synes det er nødvendig. Fjern syke grener, grener som gror mot kronen og de som gnir mot hverandre. Et plommetre som gir lite frukter vil ikke produsere mer frukt hvis det beskjæres. Tvert imot, beskjæring stimulerer vegetativ vekst, og det kan føre til at treet produserer mindre frukt..


I kjøkkenhagen er sesongen på hell. Gulrøtter, kålrot og poteter tas inn i slutten av september eller begynnelsen av oktober, i god tid før frosten setter inn. Grav opp urter som persille, gressløk og andre urter som ikke er så robuste, og sett dem i potter. Plasser dem på kjøkkenet slik at du får tilgang på friske urter hele vinteren. Tomater og gresskar som ikke er modne ved slutten av september kan også modnes innendørs.. Etter høsting er det lurt å spavende jorden, dette arbeidet er ofte lettere i løs høstjord enn når jorden er tung om våren. Hvis du spar ned bladene fra poteter og grønnsaker, vil dette være kompostert til våren, og dermed gi næring til åkeren.

Bjørnebær kan plukkes fra september og utover. Ikke fyll bøtten med for mange bær, fordi bærene i bunnen av bøtten kan bli knust og du vil få bjørnebærsaft. Bjørnebær kan spises med en gang, men de kan også fryses og de passer perfekt til syltetøy og saft.
Alle fruktene og bærene modner aldri samtidig. Hvis du har noen få planter, vil du så å si aldri ha nok for en stor familie. Frysing er løsningen. Etter at du har høstet inn nok, kan du tine fruktene og bærene og få nok til hele familien.
Bringebær kan plukkes med en gang de får en fin, rosa farge. Hvis du etterlater en liten del av stilken i bæret når du plukker det, vil det forhindre at saften presses ut av bærene i bunnen av kurven. Greinene som bærer frukt dør etter innhøstingen. Disse bør helst fjernes like etter at frukten er innhøstet, da dette tilskynder utvikling av nye skudd.

 

Nå er også tiden inne for å gjøre opp status for kjøkkenhagen. Hva lyktes du med? Hva var du mest fornøyd med? Hva kommer du ikke til å plante i kjøkkenhagen neste år? Skriv det ned slik at du ikke gjør de samme feilene igjen. Tar for eksempel jordbærene for mye plass, og er de verdt det? Hva med dill? Kunne du ha plantet dem i en potte for å få mer plass til potetene?


Et annet sted du bør gjøre opp status, er blant sommerblomstene. Mange av dem har kanskje ikke levd opp til hagesenterets løfter. Hvordan gikk det etter at du plantet dem i hagen? Var du heldig, kjøpte du dem på rett sted? Eller burde du kanskje ha eksperimentert litt selv? Kanskje det er best å gro sine egne. Hvis du vil så sommerblomstene selv, kan du starte med noen av dem i vinduskarmen allerede i januar. Du kan så ville blomstrer ute fra nå og frem til mars.

Hold også et øye med årets sommerblomster i krukker. Hvis værmeldingen spår frost, må du dekke dem til med aviser og plassere dem tett inntil veggen.

 

Staudene stortrives i staudebedet. De elsker den varme jorden og det ofte fuktige været. Høstanemonene er en av sommerens store gleder, men de er etterfulgt av vinterasters. Del staudene, så får du flere. Mange vår- og sommerblomstrende stauder kan med fordel deles eller flyttes nå. Flytter du stauder, så sørg for å skade røttene minst mulig. Du kan også flytte eller dele Iris, men da skal bladverket skjæres tilbake slik at det er balanse mellom rotsystemet og bladverket - planten etablerer seg ikke godt hvis du lar bladverket stå. Da sliter planten med både å skulle utvikle rotsystemet og bære næring og vann til bladverket. Husk å vanne godt etterpå!

 

Still deg i kø så fort de første vårløkene er til salgs. De som kommer først, får de beste. De beste løkene er faste og fine, har ikke begynt å spire, og er uten tegn til mugg. Når det gjelder tulipaner, bør skallet på løken være brunt og uskadd. Fra midten av september av er det tid for å plante vårblomstrende løk! Spander de største og dyreste blomsterløkene der de gir best effekt; i krukker, langs oppkjørselen eller ved inngangspartiet. Akkurat som ved kjøp av matløk, skal du klemme på blomsterløken for å forsikre deg om at den er fast og sunn. Løk som kjennes myke (gir etter når du klemmer på dem) eller har antydning til mugg styrer du langt unna. Mange løk, særlig tulipaner, har et papiraktig skinn. Det gjør ingenting om det er sprekker i dette skinnet, og det hvite «kjøttet» i løken synes. Se forøvrig hagen i oktober, for tips til planting av løk.

 

Nå blir det snart slutt på den ukentlige plenklippingen. Denne måneden må du heve klippehøyden for å la gresset gro flere blader. Dette styrker røttene, og gresset takler vinteren bedre. Nå passer det bra å gi seg i kast med mosen på plenen. Fjern den med en plenlufter eller ved å spre litt jernsulfat over den. På de stedene der mosen er spesielt gjenstridig kan du prøve å bruke en spesiell gressfrøblanding for skyggefulle plener. Kom vårmuggsplagen i forkjøpet ved å rake plenen grundig med en muggrive. Det er også en god ide å rette kantene med en kantsaks eller kantklipper. Rak løv som har falt ned å spre det mellom staudene i bedene dine. For å sette fart på komposteringsprosessen kan du spre et tynt lag med blader på plenen før du klipper den, og legge de oppkuttede bladene i komposteringshaugen eller i bedet sammen med det avklipte gresset. Gi plenen gjødning en siste gang før vinteren, slik at plenen blir så grønn som mulig. Hvis du skal legge en ny plen, er september den absolutt beste måneden å gjøre det på.

 

Når det gjelder jord, er tiden inne for å tilføre nytt organisk materiale. Det vil bli mye av det om høsten, skaff deg derfor en kompostbinge eller lag en selv.

 

Har du lyst til å ha en dam i hagen? Dette er den beste tiden til å lage en. Etter hvert som dagene blir kortere, vil algeveksten avta, men det er fremdeles nok sollys til at nye planter kan feste seg. I en ny dam vil du sikkert ha vannliljer og planter langs kanten, men du passe på å ha tilstrekkelig med oksygenerende planter. Strekk et nett over dammen for å fange opp løv som faller ned. Hvis du ikke synes det er noe pent med et nett, vil du bli nødt til å fjerne vissent løv fra dammen nesten hver dag. Fjern stygge blader forsiktig fra vannliljene. La litt av bladstilken være igjen, slik at ikke de hule stilkene fylles med vann. Dette kan nemlig føre til at planten råtner. Vannliljer i kurver vil ha godt av et friskt lag med næringssubstrat. Tilsett også litt substrat i bunnen av dammen.

 

 

 

 

Andre hagesyssler i september

 

  • Sommerblomstene fjernes fra bedet når de er sluttet å blomstre Sett lyng ned i stedet, så har du fortsatt farge i hagen utover høsten.
  • Høst modne frøkapsler.
  • Ta opp knoller av georginer og begonia før frosten kommer. Lagre ikke vinterherdige løker og knoller (som har visnet ned) tørt, kjølig og luftig.
  • Du kan la blomsterhodene på hortensiaen stå og tørke (de vil bli et vakkert skue i vinterhagen). De kan også plukkes og tørkes innendørs.
  • Liguster, agnbøk og nåletrehekker kan formes igjen denne måneden. Pass på at hekken alltid har en "pyramideform" - bred nederst og smalere på toppen.
  • Hvis du ennå ikke har beskåret buksbom og eføy, er det ikke for sent å gjøre det nå. . Etterpå kan du bruke buksbomkvistene i buketter
  • September er en god måned for å plante alt det eviggrønne. Du må vente til neste måned for de løvfellende plantene. De eviggrønne er for eksempel rododendroner og furutrær.
  • Plant nye stauder i blomsterbedene dine nå. Jorda er fremdeles varm, og dette gjør at plantene raskt kan utvikle nye røtter. Når vinteren kommer vil de stå godt fast.
  • Du kan også starte med å plante alle slags frukttrær.
  • Sommerblomstrende lyng kan kuttes tilbake.
  • Støtt og bind opp de høye og blomstrende plantene dine, og fjern frø om nødvendig.
  • Sank frø til neste sesong. Tørk dem på et tørt og mørkt sted, og oppbevar dem i papirposer.
  • Sjekk om det er skadeinsekter på staudene.
  • Kutt av og komposter visne blomster og blader som er til overs.
  • Marker de bare flekkene i bedet (bruk farget hyssing for å huske hvilken farge du vil ha på blomstene du skal plante).
  • Fjern ugress.
  • Plant vinterblomstrende planter i bedet.
  • Fjern toppen på tomatplantene, slik at nye blomstrer ikke kan ta kraften fra de som allerede er under utvikling. Du kan nå begynne å fjerne blader for å få lys på frukten og luftsirkulasjon rundt tomatene. Trapp ned vanningen og gjødslingen. Det er ikke lenger behov for store mengder
  • Du kan fremdeles så reddiker og med litt hell, få en ny runde med salat.
  • Få veden inn. Sørg for at veden er under tak og beskyttet for høstregnet. Stable ikke veden for tett, det er fint om det kommer luft imellom.

 

 

 

Nyt fantastiske vinterfarger i hagen

Med tanke på vinteren som står foran oss, har jeg satt opp forslag til planter med farger som fremheves i en vinterhage:

Frostig gul og hvit
Vinterjasmin en gullgul klatrende busk, der grenene dekkes av mengder med blomster selv om i snøvær og hard frost. Det er best å binde opp planten mot en pergola eller en vegg.
Snøbær har lubne hvite bær og passer godt i større hager.  Den trives nesten overalt, selv om den foretrekker en solrik vokseplass. Snøbær kan brukes som hekk.
Tindved tilfører også farger i vinterhagen med de varme, gule bærene. Denne planten er opprinnelig en villplante, og et populært tilholdssted for fugler. Tindved er en robust plante som kan vokse i ekstreme værforhold.

Vinter rosa og rødt  
Berglyng Gaultheria er en bunndekkende plante som også er fin i krukker og kurver. De røde bærene kommer i oktober og etterfølges av vinrøde blader om vinteren. Denne planten foretrekker sur eller humusrik jord. Den passer meget godt i lynghager.
Krossved blomstrer med rosa, herlig duftende blomster fra november til mars måned, mens grenene er bladløse. Mot slutten av vinteren, når været blir mildere, blekner blomsterfargen til hvit. De fleste krossved behøver næringsrik jord som humusrik.  
Skimmia med sine læraktige, vintergrønne blad og røde og rosa knopper, fra sen høst til langt ut på våren. De hvite blomstene kommer mot slutten av våren. Denne planten er et fint innslag i bedet. Den kan også plantes i en frostsikker krukke eller robust kurv, og plasseres på terrassebordet eller terrassen. Denne vinterplanten trives best i humusrik jord.

Flammende rødt
Rynkerosen Rosa Rugosa, er et flott syn i vinterhagen med sine mørkerøde nyper. Fuglene liker veldig godt disse nypene. Botaniske roser finnes i mange ulike former, bl.a. bukser, klatrende og standardroser. De fleste botaniske roser trives best i kalkaktig, sandholdig jord, som også er næringsrik og luftig. Trives ikke på en for fuktig plass
Kristtorn er en klassisk juleplante, Flott under de kalde vintermånedene med sine frostige, røde bær, fine silhuett og vintergrønne, læraktige og taggede blader. Den flerfargede sorten bør ikke plantes på en mørk plass. Halvskygge er den beste plassen for de fleste sorter.

Isblå silhuett
Hestemynte har lang blomstringsperiode om sommeren og sprer en herlig duft av urter. Denne vinterherdige planten er også tiltalende under vinteren da de tørkede blomstene skaper en flott silhuett. Dette er en robust plante som trives best i næringsrik jord
Prydgress er også et dekorativt innslag i vinterhagen. Utseendet hos disse plantene forandres hele tiden etter det omvekslende været. En fin morgendugg, frost eller snø gir dem forskjellige fremtoninger.

Overraskende blomster
Juleroser overrasker deg i januar med vakre blomster på flotte stilker. Under blomsterperioden endres blomsterfargen fra hvitt til rosa/rød og så til dyp purpur. De kan være flerfargede og har fine markeringer på innsiden av kronbladene. Fjerner du noen av bladene før vinteren, i oktober/november, produserer planten flere blomster. Julerosen trives best på en lun vokseplass i næringsrik jord, som beholder fuktighet. Planter den på et sted der du kan nyte synet når du sitter inne i varmen.

 

 

Det første innlegg til ut i vår hage ble skrevet i oktober i fjor. Så -  ringen er sluttet - jeg har skrevet hagetips for alle årets måneder, og håper dere vil ha glede og nytte av tipsene i året som kommer.

 

Takk for meg ;-)

 

 

 

 

 

Hagen i august

lagt inn 5. sep. 2011, 01.03 av Ranja Kristensen   [ oppdatert 5. sep. 2011, 10.38 ]

 
Sommerfugl, sommerfugl,

      si hvor du bor.

   Bor der hvor alle

  små blomstene gror.

 

Sommerfugl, sommerfugl,

     hvor får du mat?

    Hver liten blomst

   gir meg mat i et fat.

 

Sommerfugl, sommerfugl,

    hvor flyr du hen?

      Vet ikke selv,

   kommer aldri igjen.

                                                                                                         Thorbjørn Egner
 

 

Nå er det på tide å komme seg ut av hengekøya ;-) Bak oss ligger ferien, hagen er blitt forsømt og trenger litt omsorg. Hagelivet har for det meste bestått av observasjoner fra hengekøya, men nå er august her med nye utfordringer. August er måneden for høsting, og for å ta igjen alt det forsømte. På med hagehanskene!

 

Ferien er som sagt over for mange i august, men det betyr ikke at det er helt slutt på sommeren. Hagen står fortsatt i full blomst, og det er viktig med vedlikehold og stell før høsten kommer.

 

August er en god måned for å plante stauder, klippe hekken og anlegge eller fornye gressplenen. Det er en super tid for å plante, siden det er så vått ute og det kommer en del nedbør.

 

August er staudenes måned. De er i full blomst akkurat nå. Fjern de døde blomstene for å gi plass til flere. Stauder kan flyttes og plantes på nytt mellom august og oktober. Avblomstrede stauder kan graves opp, deles med kniv eller skarp spade og plantes på nytt med god planteavstand. Da får du flere planter som dekker et større område. Kutt dem ned til 10 cm over jorden etter at du har plantet dem på nytt.

Mange stauder kan formeres med stiklinger nå. Pass på at jorden holdes fuktig, og sett pottene i kaldbenk.

 

August er som sagt en fin måned å plante busker og trær. Planter du nå, vil røttene få tid til å etablere seg godt før vinterkulden setter inn.

 

Mange hekker skal ha sin årlige klipping nå hvis du ikke har klippet den i juli.

Pass på at hekken klippes smalere oppe enn nede, for å slippe lys til på de nederste grenene.

Tuja og andre nåletrær kan også klippes nå - pass på at du bare kutter i dette årets vekst når du klipper gran! Løvfellende hekker skal helst beskjæres i juli, men de kan stusses senere på høsten. Eviggrønne hekker bør beskjæres fra midten av august. Liguster bør også beskjæres nå, hvis det ikke allerede er gjort. Bladfellende og vintergrønne busker kan beskjæres i august.

 

Det passer fint å anlegge plen i august, enten du sår selv eller legger ferdigplen. Gjerne mot slutten av måneden. Da ikke det så varmt og tørt i været lenger, og den nysådde plenen vil ikke så lett tørke ut. Gressrøttene vil også få god tid til å etableres før vintersesongen..

Nylagt plen trenger jevn vanning og må ikke tørke ut - og i slutten av August kan det være mye regn kombinert med at den verste sommervarmen begynner å gi seg.

 

Mange sommerblomster og tidligblomstrende stauder kan du begynne å ta frø av nå. Det er ikke nok at planten er avblomstret, det tar tid før frøene er modne. Når kapslene er helt tørre er det tid for innsamling. Pass på å samle inn frø når frøkapslene akkurat har åpnet seg. Noen dager etter kan det være for sent, da er frøene spredt for alle vinder. Er det vanskelig å se hvor frøene sitter, kan du holde en papirpose under og riste frøkapselen i den, de fleste frø vil komme ut da. La frø tørke innendørs i 1-2 uker. Brukte konvolutter er glimrende når du trenger plass til tørking av frø. Oppbevar deretter frøene i små papir- eller plastposer ved ca. 5 °C. Husk å skrive navnet på planten utenpå, og gjerne datoen.

 
 
 

Andre hagesyssler i august

 

  • Det er mange gode tilbud på hagesentrene i august. Sensommeren kan være tiden for å gjøre gode plantekjøp.
  • Husk fortsatt vanningen i hagen, og at krukker og sommerblomster trenger gjødsel jevnlig for å holde seg fine utover høsten.
  • Frukttrær med mye frukt bør støttes opp under grenene.
  • Mot slutten av august er det lurt å la plen få en runde med gjødsel. Høstgjødsling hjelper plen å bygge seg opp mot vintersesongen. Ellers er det slutt på næringstilførselen. Nå skal gjødselsekker og flytende næring pakkes vekk så plantene får hvile. Plantene (busker, trær, roser og stauder) skal avmodnes, dvs. ha en hvileperiode før vinter og frost. Gjødsler du senere enn månedsskiftet juli/august risikerer du at plantene fortsetter å vokse. Ettårige planter kan gjødsles til frosten kommer.
  • Plenen har alltid godt av en omgang med gressriven nå og da. Det tilfører luft og oksygen til røttene, og gjør livet hardt for mosen.
  • Om det er huller i plenen, eller den ikke er like pen overalt, er det mulig å strø nye gressfrø på disse stedene.
  • Høstblomstrende løker bør ha blitt plantet nå.
  • Legg et lag med tekkingsmateriale rundt foten til rododendroner og asaleaer. Røttene deres vokser rett under jordoverflaten og kan derfor lett tørke ut.
  • Hvis du ikke er helt fornøyd med fargen til en blomst som står på et spesielt sted, kan du binde litt hyssing i samme farge som blomsten rundt planten. Når planten har sluttet å blomstre, vil tråden vise deg hvilken farge blomsten hadde, slik at du kan plante den på et mer egnet sted.
  • Hvis du ønsker å eksperimentere med dine egne planter, kan du ta noen stiklinger fra halvmodne skudd. Berberriss, buksbom, røsslyng og mure er enkle planter. Hvis du vil ha mer rododendron, bøyer du ned en ung gren og gir den et sår ved å vri den slik at den nesten brekker der den går ned i jorden. Dytt den ned i jorden, og legg en stein oppå den. Neste år kan du ta en ny stikling av moderplanten.
  • Fortsatt er det mye godt arbeid med å luke i grusganger, bed og kjøkkenhage. August er måneden der du må få kontoll på ugresset og rydde opp
  • Husk å knipe vekk blomster som er visnet på ettåringer for å sikre at flere blomster kommer.
  • Beskjæring av roser: Blomster skjæres vekk etter avblomstring. Pass på og kutt rett over knoppanlegg som vender utover og ikke innover i rosebusken. Blader som er skadet, hardt angrepet eller ødelagt, fjernes. Falske skudd må fjernes ved festet, skjær av med kniv inntil stammen under podestedet.
  • Gjenblomstrende (remonterende) roser skjæres tilbake for å sikre et senere flor.
  • Bladlus på rosene: Rosene bør følges nøye med, for bladlusa er hissig. Den formerer seg kjempefort, så pass på å spyle også undersiden av bladene med vann så du fjerner de bladlusa som gjemmer seg der. Blader som er hardt angrepet og ødelagt, fjernes.
  • Liljebiller: De små, knallrøde liljebillene må du ta knekken på hvis du vil ha liljene i fred! Fjern og knus.
  • Nedblomstret løk: Nå kan du flytte vår- og sommerblomstrende løk som har visnede blader og plante dem andre steder i hagen eller gi dem mer plass.
  • Liljer kan formeres ved at du planter bulbillene (de små løkene som vokser oppover stengelen) i potter, eller rett i jorden på 2-3 cm dybde der du vil de skal vokse. Bulbillene er modne når de mørkner i farge, og lett kan fjernes fra stengelen.
  • Ikke glem høstinnkjøp av løk! Skal du ha blomster til våren, skal løken i jorda nå i høst.
  • Plukk inn urter og heng opp til tørk innendørs på et luftig sted. Oppbevar de deretter i tette glass, helst mørke. Basilikum og kruspersille fryses. Urter er best før de setter blomster.
  • Tomatene skal ha mye og jevnt vann og næring - pass på at du binder opp / gir dem støtte.
  • Så hurtigvoksende grønnsaker som reddiker og plukksalat i nye omganger så du sikrer avling utover høsten. Hvis du liker vårløk, kan du så dem nå for tidlig plukking neste år.
  • Høst inn alt av grønnsaker, frukter og bær etter hvert som de modner.
  • Hold øye med komposten. Vend den etter hvert som du tilsetter nytt materiale. Pass på at den er fuktig nok hvis det blir mange soldager etter hverandre. Regner det lenge, dekk kaldkomposten til med bølgeblikk, presenning eller liknende.
  • Det er mye mugg i luften i august også. Hvis toppene på potetene begynner å gulne kutter du dem ned. Hvis du vil unngå soppsykdommer i knollene, er det lurt å grave dem opp innen et par uker. Husk å oppbevare dem kjølig.
  • De første tidlige eplene kan plukkes, men de varer ikke lenge. Har du en liten hjemmepresse, en saftpresse, kan du lage nydelig eplejuice.
  • Etter høsting kutter du bringebærstammene som har båret frukter, helt ned til jorden. Dette gjelder også bjørnebærene.
  • Plommer og kirsebær kan beskjæres hvis treet har vokst seg for stort, men vent til høstingen er over. Sett en støtte under de tunge grenene, men løft dem bare til en naturlig stilling, ellers knekker de lett ved støttepinnen.
  • Etter den første vinterbeskjæringen av frukttrærne dine, vil det komme masse rotskudd (små kvister som vokser rett opp) i mai og juni. Særlig der du har beskåret mye kan det dukke opp massevis av slike skudd. De tar opp mye vann og næringsstoffer som kunne gjort bedre nytte for seg andre steder. Nå passer det bra å fjerne disse rotskuddene.

 

August er den siste sommermåneden og det er viktig å nyte de siste sommerdagene til det fulle!

Hagen i juli

lagt inn 5. sep. 2011, 00.44 av Ranja Kristensen   [ oppdatert 5. sep. 2011, 10.45 ]

 
 
 
Den ene dagen

Det er en sommerdag for lenge siden
som roper meg tilbake gjennom tiden.

Den ligger lukket bak en hekk av klunger
blant hestemaur og gule tiriltunger.

Den vasser brun og barbent i en fjære
og lukter gammel tang og nybredd tjære.

Den rasper grønne kart av solbærbusken
og flyr til himmels i den høye husken.

Den ligger fjetret og fortapt på magen
og sluker Ivanhoe i eplehagen.

Den slåss på tørre never med venninnen
som sender krokketkulene på pinnen.

Den er et nystekt brød på kjøkkenbordet
og slåmaskinens knepring over jordet.

All lyd og lukt og smak og farge kommer
fra denne dagen i min barndoms sommer.

Som endte med den lykkelige smaken
av nyslått kløver og av rene laken.
                                                           ~Inger Hagerup~
 

 

 

 

Juli er måneden for å nyte hagens gleder. Kjøkkenhagen og jordbæråkeren gir full avling, og sommerblomstene står på sitt vakreste. Men selv på disse late sommerdager, er det ikke ferietid i hagen.

 

Gresset gror, plantene klatrer opp etter veggene og ugresset spretter frem som aldri før.

Juli er tiden for å stramme opp hagen, og har du tenkt til å holde deg hjemme er det nok av ting som krever din oppmerksomhet.

 

Vanning, gjødsling og oppbinding er kanskje noe av det viktigste man gjør nå, for det er på denne tiden plantene vokser som mest.

 

Både planter og plen trenger næring. Gjødsle før du eventuelt drar på ferie, fordi i august, kan det være for sent å tilføre vekstene ekstra næring.

Og - husk å vanne! Det er det lett å glemme. Vann helst tidlig før solen har kommet opp, eller etter at solen er gått ned. Vann rikelig! Det er bedre med en skikkelig rotbløyte der jorden blir våt langt ned, enn stadige små vanninger der man bare får fuktet det øverste jordlaget. Røttene vil ved stadig småvanning vende seg oppover, og lettere tørke ut.
I juli har mange av plantene vokst seg store og begynner å henge med hodet. Derfor kan det være aktuelt å binde dem opp så de ikke legger seg utover, eller brekker dersom det blir mye vind eller regn. Det kan gjøres ved å binde dem opp langs veggen eller sette pinner i bakken som de kan krype opp etter. Større busker kan støttes opp med å bygge en ramme rundt busken.

 

Allerede nå har flere av sommerblomstene nådd en foreløpig topp og begynner å skrante litt. De vil fortsette å blomstre dersom du er påpasselig med å knipe av de visne blomstene. Ellers gå de i frø og stjele næringen fra planten.

 

Blomstene i hagen har ulike vekstperioder. Mens noen så vidt har startet nærmer andre seg slutten, og kan gjerne erstattes med nye. Har du tenkt til å supplere med vekster, er juni en fin tid å kjøpe dem nå da du kan se mange av dem i full blomst på plantesentrene. Roser for eksempel, har sin mest presentable tid nå. Det er imidlertid viktig at nye blomster ikke settes ut rett før man reiser på ferie, fordi de ikke rekker å etablere et godt nok rotsystem til å greie seg uten ekstra vanning.

 

Har du roser i hagen, kan også de med fordel knipes for avblomstrede blomster. I tillegg bør man også se etter om det har kommet lus på plantene. Som regel sitter de på nye knopper. Roser bør også vannes og gjødsles.

 

En grønn og fin gressplen er i hovedsak avhengig av to ting; gjødsling og klipping. Gresset gror med noen cm i løpet av uken - så skal du på en treukers ferie, må du regne med at gressplenen ser ut som en åkereng når du kommer hjem igjen. Da kan det være lurt å alliere seg med en god nabo som kan klippe plenen din et par ganger i løpet av ferien. Plenen bør klippes ofte men ikke for kort. Klipper man for kort tar det for mye av veksten til gresset og gjør det enklere for mose og ugress å komme til. La avkappet bli liggende på plenen etter klippingen dersom du klipper ofte, det vil bli kuttet opp i små biter og gå tilbake til jorden som organisk materiale. Alternativt kan avkappet samles og strøs i et tynt lag i blomsterbedene. Det vil hindre ugress i å vokse opp, samt bidra til at fuktigheten holder seg bedre i jorden.

 

Ukruttet tar ikke sommerferie, og vil man holde tritt med ugresset er det bare ned på knærne å luke. For i juli vokser det så det knaker. Hvis ikke risikerer du en overgrodd hage - det er nå ugresset frør seg. Løvetann, Kløver, Groblad og annet ugress må lukes vekk. Det finnes imidlertid ugress som kan være nyttige. For eksempel samler vanlig liten hvitkløver nitrogenet, og er derfor verdifull å ha i plenen. Den er heller ikke så plagsom med sine hvite blomster hvis plenen klippes ofte nok. I disse late sommeruker kan det være fornuftig og ta seg en runde på plenen og fjerne ugress.

 

En vekst som sprer seg minst like fort som ugress, er lupiner. Den er visstnok svartelistet, fordi den er innvandrer til den norske floraen og truer de stedegne artene. Derfor bør alle som har lupiner i hagen, klippe av frøstammene før frøene begynner å spre seg.

 

 

 
Slik overlever plantene i krukker og kar sommerferien

 

Vann før du drar, men gjør det riktig. Så lenge du har potter med drenering er det bare å pøse på. Men er potta tett må du være forsiktig. Planter kan dø av for mye vann også. Det beste er å flytte plantene vekk fra sola. Planter overlever dobbelt så lenge i skygge. Finn et svalt og skyggefullt sted. Har du store potter som du ikke får flyttet, kan du sette opp et eller annet som gir skygge, Husk at en parasoll vil hindre regnvann å nå plantene. En fordel hvis det regner hver dag to uker i strekk og du har udrenerte potter - ellers absolutt en ulempe. Et lag tekkingsmateriale (gress eller kompost) reduserer fordamping av vann fra jorden.

 

Andre tips som kan øke oddsene ytterligere:

 

  • Det rimeligste og enkleste alternativet for automatisk vanning er å stikke en brusflaske ned i jorden. Klipp av bunnen slik at du (eller en god nabo)enkelt kan etterfylle med vann.
  • Legg avispapir eller en matte i et kar og fyll det med vann til et passe nivå, så sørger avispapiret/matten for å trekke opp vann og forsyne plantene som plasseres på matten. Passer ikke til store urner.
  • Trekk en bomullstråd fra bøtta til hver potte. Bomullen har god sugeevne, så den vil trekke vann fra bøtta som så vil dryppe ned i potta. Det er selvsagt veldig begrenset mengde.

 

Disse rådene kan redde plantene en helg, men ikke særlig mye lenger hvis det er mye sol. Er du borte over tid bør du i tillegg få en god nabo til å komme innom en gang i uka eller så, for å vanne skikkelig.

 

  • Ellers er det både roboter og datastyrte duppeditter å få kjøpt som kan redde plantene i hele ferien ;-)
 
 
Andre hagesyssler i juli
  • Selv om det meste kanskje har kommet i jorden, er det fortsatt mulig å plante nytt. Både sommerblomster og busker kan plantes.
  • Hvis det blir tørt i juli, må du vanne staudene.
  • Dammen har også behov for etterfylling. Vann fordamper raskt i løpet av sommermånedene. Etterfyll helst med regnvann.
  • Roser blir fort angrepet av meldugg, svarte flekker, rust og andre soppsykdommer. Jo tettere de står, jo mer sårbare er de. Husk å vanne godt. Det er til en viss grad forebyggende, og det forhindrer symptomene. Når rosene først er angrepet, er det for sent å gjøre noe med det.
  • Etter juli trenger ikke roser gjødsling. De nye skuddene må modnes før frosten setter inn, og hvis du gjødsler, fortsetter rosene å skyte skudd.
  • Lavendel og røsslyng bør beskjæres rett etter blomstring. Du kan lage nye lavendelskudd av stiklingene du kutter av. Ta et friskt skudd fra hovedstammen, og fjern de nederste bladene. Stikk stiklingen dypt ned i sandete jord, og sett den på et varmt og litt fuktig sted |
  • Et gammelt kjerringråd sier at hekker må beskjæres innen jonsok. Du kan likevel vente, så lenge du ikke beskjærer dem senere enn august. De nye skuddene som skyter frem etter beskjæringen, trenger tid til å herdes før frosten kommer.
  • De første nypotetene kan høstes. Mange venter til potetene blomstrer med å høste dem, men ikke alle poteter blomstrer, så ta en rask titt. Potetene kan være klare for middagsbordet før du tror. Når toppene begynner å visne, kutter du dem av, slik at de ikke sprer sykdommer. Det beste er å høste potetene innen fjorten dager etter at toppene har visnet.
  • Vann jordbærplantene godt etter at du har plukket dem. Bytt ut de gamle plantene annethvert eller hvert tredje år. Bruk gjerne utløpere fra de eksisterende plantene. Husk at kronen på roten må være under jorden. Hvis du planter den for dypt, råtner den fort - for høyt og den visner.
  • Den hvite kålsommerfuglen har nå kommet på vingene. Klem eggene til sommerfuglen mellom neglene.
  • Det er fremdeles tid til å så erter, salat, reddik, kinakål og spinat.
  • La sunne blad være på tomatplantene, men fortsett å plukke av de som har visnet. Knips av toppen når det er fire–fem gode klaser og det er lite sannsynlig at de andre vil modnes. Du bør knipse av toppen ett–to blader over den øverste klasen.
  • Hvis du har sådd gresskar må du passe på at de ikke tar over hele hagen. Når det er overskyet kan du håndpollinere dem. Planten har både mannlige og kvinnelige blomster. Ta kronbladet til en mannlig blomst og børst dem lett over støvveien til den kvinnelige blomsten. (Kvinnelige blomster har en fortykning rett under blomsten som vil bli til en frukt.) I fuktig vær vil gresskar som ligger på våt jord fort råtne. Gi dem et underlag av halm eller et stykke isopor. Kanskje ikke så pent, men svært effektivt.
  • Ellers er det bare luking og høsting som skal gjøres i kjøkkenhagen. Se også etter skadedyr og sykdom.
  • Urter bør høstes før de blomstrer. Hvis de allerede blomstrer, beskjærer du dem og nye skudd vil dukke opp. Du kan fremdeles få nye planter ut av stiklingene. Teknikken er den samme som for lavendel.
  • Beskjær solbærene etter høsting. Stammer som er eldre enn tre–fire år, bør fjernes helt. De er enkle å kjenne igjen på den mørke fargen.
  • Rips har de fleste bærene på stammer som er to–fem år gamle, fjern derfor bare de eldste stammene.
  • Bringebær kan plukkes og fryses. Tips: Frys bærene først hver for seg på et brett, og deretter sammen i poser. Da fryser ikke alle sammen til en stor klump.
  • Hvis frukten på trærne er for små, kan det være en god idé å tynne den. Da får du større og bedre frukt. Du kan stoppe veksten på treet slik at det ikke blir for stort ved å kutte av toppen på myke unge skudd, i slutten av juli eller i begynnelsen av august. Kutt av alt over fire–sju blad på de nye skuddene. Hvis skuddene har delt seg i to, fjerner du det ene og kutter av det andre over det tredje bladet
  • Skadedyr og sykdom på prydbuskene er et problem nå. Det er mange insekter som vil nyte godt av vekstene vi har i hagen.  

 

Vi har vel ikke hatt noen værmessig braksuksess ;-) Men, sesongen ikke er over på lenge ennå og vi er fortsatt optimister. Alt kan snu seg..... 

 

Pass nå også på å nyte hagen i disse sommerukene. Juli er en fin måned for vedlikehold, men også for å nytelse.

 

God ferie ;-)

Hagen i juni

lagt inn 23. jun. 2011, 09.05 av Ranja Kristensen

 
 
Hundekjeks
Er jeg en blomst? Det vet jeg ikke.
Med løftet blondeparasoll
står jeg blant pengeurt og vikke
og storkenebb og jonsokkoll.
 
Jeg kommer sent. Men når jeg kommer
og kanter landevei og grøfter
med mine hvite juniløfter
da er jeg ikke blomst, men sommer.

Av Inger Hagerup

 

 

Juni er sommer ;-)

Juni er den første sommermåneden i året, og om mai er årets vakreste, står ikke juni noe særlig tilbake. Markblomstene blomstrer, og man kan få kjøpt de første norske jordbærene. Dagene er på sitt lengste, været er ”strålende” og vi gleder oss over at ferien nærmer seg. Alt er grønt og frodig. Gresset vokser som det skal, og plenklippere kan høres nesten døgnet rundt. Juni er også måneden når de første avlingene kan høstes.

 

Juni er oppkalt etter den romerske gudinnen Juno, som var gift med guden Jupiter. Juno var gudinnen for ekteskap, og tidligere ble det sett på som spesielt heldig å gifte seg i juni.

 

Junihagen byr på mange muligheter, og selv om mange blomster allerede står i flor er det fortsatt muligheter for å plante og få blomstring senere i sommer. Men å skape et vellykket bed er ikke lett. Ofte begynner man ikke med blanke ark. Bedet har kanskje noen vekster fra før. Planter som står igjen etter hagens tidlige eiere, planter som ble kjøpt på salg i fjor, eller forrige tiår, og som har overlevd og kanskje vokst. Noen planter har vi arvet av familie, eller fått av venner, og satt ned der det er plass. I tillegg noen impulskjøp fra hagesenteret som har får plass mellom disse. Før vi vet ordet av det er bedet en usammenhengende samling av ulike vekster.

 

Er det slik, kan det være lurt å være kritisk. Ta bort alt du ikke er sikker på at du liker og behold det du absolutt vil ha. Kjøp flere av disse. Strukturer, minimer og grupper. Velg få sorter, som er godt tilpasset hverandre, og lag større grupper! Det gir et roligere og mer helhetlig inntrykk. Det sparer deg også for mye arbeid! Store bed med ensartede vekster letter både innkjøp og vedlikehold, og ikke minst er det er frodig og flott å se på. Kjøp mange nok. Å vente på at en enkelt staude skal bli stor nok for deling er kanskje ikke så aktuelt, i vår travle hverdag er vi gjerne opptatt av at ting skal bli ferdig - også i hagen.

 

De fleste av oss har gått i fellen, og kommer fra hagesenteret med 10 forskjellige stauder. Fordi de sto i blomst akkurat da. Kanskje særlig når de første blomstene kommer om våren. De er så etterlengtet at de ofte får en overdreven høy status. Men husk, det er et år til neste gang de blomstrer i hagen og en flott hage har noe som blomstrer gjennom hele sesongen, ikke bare om våren. En skal vel unne seg slike fristelser, men la ikke disse plantene bli utgangspunktet for et bed. Hvis man kun har normal interesse for hage, og synes helhet er viktigere enn enkeltplanter, er det smartere å kjøpe 10 planter av én sort. Spesielt gjelder dette stauder.

 

Velger du i tillegg robuste vekster (gjerne lokale) som tåler litt tørke, krever nå hagen langt mindre oppsyn og vedlikehold for å holde seg fin. Finn ut hvilken klimasone hagen din har og velg planter som kan klare seg. Se på hvilke planter som trives hos naboen – det naboen får til, vil trolig du også lykkes med. Unngå for mange for mange frittstående planter i plenen. Det er tidskrevende å klippe rundt slike små øyer midt i gressplenen.

 

Lurer du på hva en staude er for noe? Det er rett å slett en flerårig plante (også kalt perenner). Altså; de titter opp igjen neste år og er som regel enda finere enn sist sommer. De fleste stauder er lettstelte og greie å ha med å gjøre ;-)

 

Fyll på med de farger du liker. I naturen er alt lov, men det er ofte pent om fargeskalaen er gjennomtenkt. Velg det du selv synes er vakkert. Spe på med noen eksotiske utskeielser fra år til år. Unn deg én spennende plante hvert år. Selv om den ikke overvintrer, har du glede av den hele sesongen. Og slike planter koster tross alt ikke mer enn en bukett blomster.  

 

Plantingen starter allerede i hagesenteret. Velg en plante som ser frisk og fin ut. Ta gjerne av potta og sjekk at ikke røttene er sammenfiltret. Se også på planteetiketten at den inneholder de opplysningene som kreves. Norsk og botanisk navn, produksjonssted og salgsstørrelse. Utgangspunktet bør alltid være det klima og det jordsmonnet man har. Merk deg også høyden/størrelsen på plantene. Er du ute etter en liten, søt plante under vinduet, bør du ikke kjøpe en som blir 4 m høy. Bruk betjeningen! Det er ingen skam å søke råd hos fagfolk.

 

Noen planter sprer seg mer enn det går an å kontrollere, og bør derfor ikke plantes annet enn i krukker og andre steder det går an å begrense spredningen. For noen sorter hjelper ikke det heller, da de frør seg av seg selv. Ikke plant sorter du ikke kjenner egenskapene til. Selv om du synes det er greit å ha hagen full av samme sort, er det ikke sikkert naboen synes det samme.

 

Når man kommer til planting, er det viktig å plante tett. Se gjerne på avstandsangivelsen som kommer med plantene du kjøper. Men mange planter, særlig stauder, kan med fordel plantes tett fra første stund. På denne måten blir det ikke plass til ugress, og du sparer deg for mye jobb. I tillegg trives plantene faktisk bedre hvis de står litt trangt. Kampen om lyset, gir frodige, flotte planter. Den trange plassen oppleves som stress, og planten forbereder seg for neste generasjon ved å blomstre rikt.

 

Velg riktig plantested. Når du kommer hjem og skal plante, bør du velge et plantested som er best mulig egnet til det du skal plante. Trives den best i sol, skygge eller halvskygge? Tåler den tørke? Er det en surjordsplante? Er det en skjermingsplante eller bør den helst stå lunt?

 

Grav, fyll og plant. Før du skal sette planten i jorda, er det lurt å la den stå en stund i ei bøtte med vann, særlig hvis den er tørr fra før. På plantestedet du har valgt, graver du et hull som er så stort at det er plass til å fylle ca 25cm jord under rotklumpen. Er jorda stiv og tung, bør du løse den for god drenering. Planter du i leirjord, tar du litt singel/grus i bunnen av hvert plantehull. Deretter legger du planteduk oppå singelen Fjern eventuelt stein, gamle røtter og lignende. Er det veldig tørt, kan du vanne litt i selve plantehullet før planting. Bland kugjødselkompost med jorda du har spadd opp fra hullet. Husk å ta av plastpotta ;-) sett planten ned i plantehullet, og fyll igjen rundt den. Pass på å plante passe dypt, i kant med pottehøyden er riktig (med unntak av roser). Tråkk lett rundt planten etter at du har fylt på jord. Vann rikelig, det er spesielt viktig i skråninger. Lag en grop på oversiden av planten, slik at vannet kommer ned til røttene og ikke bare renner av. De første to-tre ukene regnes som plantens etableringstid. Da er det viktig at du driver litt "barselpleie". Vann ofte og mye, selv om det regner. Pass også på at planten får stå i fred slik at røttene får etablert seg på det nye voksestedet.

 

Plant riktig. Skal du plante flere sorter, sett de laveste foran/nederst og de høyeste bak/øverst. Det er ofte pent å dele inn i soner med sorter som blomstrer til forskjellig tider, vår, sommer og sensommer/høst.

 

Dersom du skal plante i en svært bratt skråning, slik at det er fare for at jorden ikke holder seg på plass, kan du legge netting. Noen bruker hønsenetting, eller plastnetting som fås kjøpt på hagesenter.

 

Tenk lettstelt! De færreste synes det er så veldig morsomt å luke ugress. Men hvordan kan du unngå at lukejobben sluker for mye tid? Bunndekkende planter er et av triksene. Bunndekkende planter er et samlebegrep for alle slags planter som er krypende på den måten at de dekker jorda. Noen brer seg raskt fordi de får rotutløpere, andre har et greinsystem som vokser fort og bredt. Ved å plante bunndekkende planter i bedene i skråninger og rundt trær og busker, kan du få en hage som er så å si vedlikeholdsfri.

Bunndekkere er også fint på steder som er vanskelig tilgjengelig for stell. Plant de bunndekkende plantene med anbefalt planteavstand, de vil raskt bre seg utover og dekke jorden. Det første året må du regne med å luke litt frøugress, da det fortsatt er avstand mellom plantene. Valg av riktig plante/plantested gjelder her også. Hva slags bunndekkende planter du bør velge, kommer an på forholdene på plantestedet. Her er noen eksempler på bunndekkende planter som passer godt i norske hager:

 

Stauder: Gravmyrt: Lave bunndekkende planter med flott, blankt bladverk og blå blomster om våren. Trives godt i skyggen.

Bergblom: Blomstrer tidlig i mai med rosa blomster, og har veldig tykke blader som gir ugresset tøff motstand. Hosta: Trend-plante blant hagedesignere som er å se i stadig flere hager. Typisk skyggeplante.

Vintergrønne: Småbiota: Tåler godt å stå på steder der det lett blir tørke. Blir litt brun om vinteren, men kommer seg raskt utpå vårparten. Krypbarlind: En litt høyere bunndekker som liker seg best i skyggen. Krypeiner: Finnes i mange ulike krypende varianter. Best på solsiden.

Løvfellende: Krypmispel og Vintermispel: Hurtigvoksende, lave bunndekkere med små blader, hvite blomster og røde bær. Trives best i sol/halvskygge.

Eføy: Mest brukt som klatreplante, men kan like gjerne "klatre" horisontalt. Må plantes tett, og er ikke så veldig vinterherdig.

Roser: Det finnes mange bunndekkende roser som gjør bedet ditt til en fryd for øyet. For eksempel: Golden Eye Cover (gul), Easy Cover (rosa), The Fairy (lys rosa) og Tommelise (rødrosa)

 

Det finnes også andre dekorative dekkematerialer; pyntesingel, kulestein, dekorflis eller kakaoflis er gode alternativer til den vanlige barken. Bruker du kakaoflis, som er skallet på kakaobønner, er fordelen at du ikke trenger å legge planteduk under, og du trenger heller ikke å legge et så tykt lag som når du legger bark. 4-5cm holder, men du bør etterfylle med ny flis hvert år. Kakaoflis kan brukes som dekke rundt alle planter, også de som ikke tåler bark så godt, som sommerblomster og roser. Og mens barken bruker næringsstoffer når den omdannes til jord, avgir kakaoflis næringsstoffer som plantene kan nyttegjøre seg.

Bruker du grus og småstein som dekke, kreves at man rydder bort løv og kvist for hånd hver vår.

 

Fjern ugresset først. Det første du må gjøre før du planter bunndekkere, er å fjerne alt flerårig ugress ved plantestedet. Det beste er å grave opp alt ugresset, men hvis denne jobben er uoverkommelig, kan du også bruke sprøytemidler. Velger du å sprøyte, klipp ugresset så kort som mulig først, så trenger du ikke å bruke så mye gift. Vent uansett minst to uker etter sprøyting før du planter. Det er spesielt viktig å fjerne ugresset akkurat på plantestedet. Du kan også legge planteduk eller knotteplast for å få bukt med ugresset. Grunnmurplast, altså sort knasteplast, er mer solid en duk og varer i mange år. Klipper du opp knasteplasten til bånd kan den også brukes som stående kantvegg. Det er pent og du sparer klipp av gresskanter og forhindrer at større røtter går inn i bed stjeler næring. Overkanten av plasten legges i terrengnivå.

 

Dekorer med teppefliser av skogbunn Hele flak av skogbunn kan skjæres ut og legges på bakken i hagen. Flott å se på, og vedlikeholdsfritt - men du kan ikke tråkke på dem. Andre typer vekster under slike skogbunnfliser vil vokse opp gjennom lyngen.

 

Sol, vann og god jord – og du vil ­lykkes ;-) Det er flere planter som har dødd av for kompakt og våt jord enn av tørke. Porøs og løs jord er varmere enn kompakt jord og vannet trenger lettere ned når det regner.

Planting av roser

Når du skal plante roser, er det svært viktig at du planter den dypt nok.

Den skal settes ned ti centimeter dypere enn podestedet. Hvis du planter roser for grunt, risikerer du at det kommer villskudd fra rota.

De fleste rosene som selges i dag, består av to deler: En rotplante fra en villrose eller en annen hardfør sort, og så er selve rosebusken podet ("spleiset") på denne roten.

Etter at rosebusken er plantet, bør du gjødsle med rosegjødsel en gang pr. måned.

 

Hage for deg som er allergisk

For noen kan våren, og sommeren med, bli en ren plage. Visse trær, hassel og or, velkjente blant allergikere, avgir pollen allerede i februar. Så går det slag i slag. Her er navnet på noen

stauder og blomster som gir lite luftveisallergier: Roser med svak duft, Grønne stauder - slike som bladliljer, Tulipaner - bortsett fra de gule, Timian, Bergblomst, Marikåpe, Lammeøre, Forglemmegei, Eføy, Lungeurt, Hasselurt, Floks, Akeleie, Løyntnantshjerte, Rosmarin, Mynte, Gressløk, Salvie.

 

Når du blir lei av å luke finnes det en annen sunn måte å kvitte seg med ugressplantene på: spis ugresset. Ja, det høres kanskje litt alternativt og små-skummelt ut, men det finnes flere ugressplanter som er helt trygge og sunne å spise, Både løvetann, engsyre, meldestokk, skvallerkål, stornesle og brennesle er blant ugresstypene du kan bruke til maten din. Et viktig poeng her er at du må passe på at du velger riktig plante, og hvilket tidspunkt de faktisk er mest egnet for bruk på kjøkkenet. Flere planter ser like ut, og det kan være fort gjort å få i seg noe som egentlig ikke er spiselig dersom du ikke ser forskjell. Hvor velsmakende ugressplanten er, avhenger også av hva slags utviklingsstadium planten er i når den plukkes. Ifølge Matportalen.no er ikke store gamle planter spesielt gode matplanter. Dersom plantene plukkes på et tidlig stadium, kan du imidlertid få et helt gratis og veldig smakelig måltid rett fra hagen din.

 

Andre hagesyssler i juni:

  • Forsytia, syrin og andre tidligblomstrende busker beskjæres etter blomstring.
  • Hvis Rododendronen har blitt halvnaken, beskjærer du grenene 40 cm rett etter blomstring. Rododendron blomstrer rikligere neste år hvis du klyper bort de visne blomsterkapslene.
  • Hold et øye med dammen. Den kan trenge etterfylling. Bruk helst regnvann, men hvis det ikke er nok, bruker du springvann.
  • Staudene våkner til live i juni. Fjern døde stauder slik at nye blomstrer kan vise seg, eller beskjær dem slik at de blomstrer senere på året.
  • Mange velger å beskjære hekkene i slutten av juni. Den beste tiden å gjøre det på, fra plantens ståsted, sies å være i slutten av juli.
  • En hekk som har blitt for tykk, kan beskjæres. Den beste måten å gjøre det på, er å beskjære en side ett år, og den andre siden året etter.
  • Alt som skal vokse, trenger å få tilført næring. Hageplantene dine trenger jevnlig tilførsel av natur- eller kunstgjødsel for å trives.
  • Knip blomsterstanden av avblomstret løk på tulipaner og narsisser, og la løken samle næring til neste år. La bladene være. Løken kan deles/flyttes når bladene har visnet helt ned.
  • Tomatenes sideskudd bør knipes (gjelder ikke coctailtomater) og gis store nok potter hvis du ikke kan plante dem ut i hagen.
  • Brennesle tar du vare på og lager miljøvennlig gjødselvann av. Den klippes grovt og legges i stor bøtte der du fyller opp med vann. La stå 1-2 uker og bruk som gjødsel spedd 1:10 med vann. Du lukter når blandingen er ferdig til bruk – ha på lokk!
  • Frukttrær skal aldri beskjæres mens sevja stiger! Gjør du det, vil de begynne å blø, og det kan sette seg sopp i sårene.
  • Juni er ofte fuktig noe som er perfekt for meldugg på frukttrær. Meldugg etterlater hvite flekker på bladene og det er ingenting å gjøre med det hvis skaden først har skjedd. Meldugg kan til en viss grad forebygges, men hvis du plages av meldugg, er det bedre å bytte til plantesorter som er motstandsdyktige mot sykdommer.
  • Noen begynner å gjødsle i hagen allerede før det er blitt antydning til grønt, dette er penger ut av vinduet. Først når plantene er kommet i vekst, har de mulighet til å ta til seg næringsstoffene fra gjødselen. Tommelfingerregelen er at du skal gjødsle ofte, men lite hver gang.
  • En plante som tørster vil ha vann, lunkent eller kaldt. Vann heller mye og sjeldent enn lite og ofte. Da vil røttene søke dypere og det gjør at plantene takler tørke lettere.
    Planter i krukker krever mer vann og gjødsel enn planter i bed. Jorden i krukkene tørker fortere. Halver anbefalt gjødselmengde og tilsett det hver gang du vanner.
  • Gå på salg. Veldig ofte kan du gjøre kjempekupp på blomster og planter på denne tiden.
  • Sitt i blomsterenga og se på insektene.
  • Ligg i skyggen under epletreet og hør på ingenting.
  • Dyrk egne grønnsaker, urter, frukt, bær og blomster.
  • Bli kjent med villfloraen der du bor.
  • Plukk blomster og sett i vase.
  • Ligg i hengekøya - eller i hammocken - eller i gresset.
  • Realiser et prosjekt i hagen som ble pønsket ut i vinter.
  • Lukt på rosene.
  • Les en bok

 

Ikke alle er født med grønne fingre, men hvis du gjør ting riktig fra starten, kan du leve et langt og lykkelig liv sammen med plantene dine ;-)

 

 
 
GOD SOMMER!

 


 

 

Hagen i mai

lagt inn 22. mai 2011, 09.43 av Ranja Kristensen   [ oppdatert 23. mai 2011, 00.39 ]

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Slipp plantene fri – det er vår ;-)
 
...med spirer, blomster og våryre småfugler - og best av alt - sommersesongen ligger løfterik foran oss!
 
 
Kom mai du skjønne milde… eller?

Hagesentrene har fristet med lekre sommerblomster helt siden april, men det betyr ikke at det har vært trygt å plante dem ut i krukker, kar eller hage. Naturen er lunefull om våren. Nattefrosten kommer og går, og de fleste sommerblomstene er veldig ømtålige for frost. Først når nattetemperaturen er over +5 C° kan du begynne å plante ut sommerblomstene. Det kan være en god investering å vente helt til slutten av mai.

 

Å plante i krukker og kar har blitt mer og mer populært de siste årene. En dyd av nødvendighet for de som har balkong, men også de med hage bruker krukker f.eks. på terrassen eller ved inngangspartiet.

Ingen av hagens forskjellige rom er så viktige som inngangspartiet. Det er det første som møter deg, og er førsteinntrykket av hjemmet ditt. Noen krukker med sommerblomster og grønne planter gir et mykt og koselig inntrykk.

 

Ved å velge store krukker blir det mindre jobb, og du slipper å vanne deg i hjel. I tillegg oppstår næringsmangel lettere i en liten krukke enn en stor, fordi den inneholder lite jord, og det er vanskeligere å binde næringen som tilføres jorda.

Setter du mange krukker sammen vil det, i tillegg til å se pent ut, være mer praktisk når det skal vannes. Dessuten er jeg ganske sikker på at blomstene trives best sammen, akkurat som oss.

Velg planter i forhold til hvor ofte du har lyst til å vanne. Noen blomster, for eksempel isbegonia, slyngpelargonia/hengepelargonia, tåler godt å tørke. Vanlig pelargonia, petunia og sølvkrans tåler også å tørke litt. Hortensia, cosmos, lobelia og andre blomster med tynt bladverk vil derimot ikke tåle å tørke noe særlig. De må vannes jevnt for ikke å dø. Et tips er å blande inn bleiefyll i jorda (vanlige ubrukte barnebleier). Bleier holder som kjent på vannet.

 

De fleste sommerblomstene trenger mye sollys, og velger du planter som trenger mye sol må du også regne med at de kommer til å drikke mye vann.

 

Som hovedregel blomstrer sommerblomster rikere der det er mye sol, men det finnes sorter som tåler skygge. Eksempler på disse er; Tvillingblomst, Flittig Lise, Tåre, Bacopa, Verbena, Knollbegonia, Betulia og Hortensia. 

 

Vær litt kritisk når du skal kjøpe plantene, og velg planter som er lubne og frodige, ikke lange og slengete. Se gjerne også på røttene. Røttene skal være hvite og friske og jevnt fordelt i rotklumpen.

 

Alle krukker må ha hull slik at vannet kan renne ut. Enten i bunnen eller på siden.
Bruk lecakuler, isoporbiter eller småstein i bunnen for god drenering og derav bedre oksygentilførsel. Legg kasserte nylonstrømper, fiberduk eller et gammelt håndkle over for å skille mellom lecaen og jorden. Det forhindrer at jorden tetter dreneringen.. Dersom blomsten har røtter som går rundt og rundt, bør disse brytes opp. Invester i en god jord. Den har bedre struktur og røttene vil trives bedre. Ikke fyll krukken helt opp med jord. La det være 4-5 cm klaring til pottekanten så unngår du at jorda renner over når du vanner. Rotklumpen på planten må være godt dekket av jord. Trykk så jorden sammen, men ikke for hardt, da det er viktig at røttene får rikelig med oksygen. Vann grundig etter planting.

Sommerblomster er kraftigvoksende og har en enorm vekst på kort tid. Vann og kjærlig omsorg er alene ikke nok. Gjødsel, favorittkosten til sommerblomstene, må tilføres. Det enkleste er å velge en type gjødsel som du må gi hver gang du vanner, eller en type med langtidsvirkende gjødsel som blandes i jorda når du planter i krukkene. Du får også kjøpt krukkejord med langtidsgjødsling. Og igjen - vanning er viktig. Planten opptar næringsstoffene oppløst i vann.

 

Plantene ser kanskje små ut når de plantes, men med rikelig gjødsling og vanning utover i sesongen vil de vokse seg frodige og flotte.

 

Knip av gamle og visne blomster for å fremme ny blomstring.


Noen planter som kan være fine å bruke sammen med sommerblomstene er Stråblomst, Eføy, Sølvkrans og Bregner.

 

Utover vår, sommer og høst kan du bytte plantene i krukkene fortløpende og dyrke det som passer til hver årstid. Velger du beplantning i krukker, finnes det vintergrønne planter som trives også her. Da er det grønt under den kalde årstiden også. Hva med å plante et lite juletre?  På den måten er julebelysningen ute plassert slik at man alltid ser den, og det er lett å komme til for å sette på og ta av lys. Mange stauder trives godt i krukker, for eksempel Hosta, Oktobersedum, Tusenfryd, Prydjordbær og Lavendel. Disse ser fine ut gjennom hele sesongen. Det er kun fantasien, sollyset og temperaturen som setter grenser for hvordan du kan dekorere med krukker og kar.

 

 

 Andre hagesyssler i mai:

  • Ingen flere unnskyldninger - hagearbeid eller ugress! Og hvis du ikke gjør noen ting, så vet du hva som venter deg. Da sår naturen det den føler bør bli sådd.
  • Ideelt plantetidspunkt/såtid for ettårige planter og krydderurter.
  • Bringebær og mark Hvis du ikke liker dem, kan du riste busken når den er i blomst, mens du holder en bøtte under dem. Da faller alle bringebærbillene ned. Det er de som legger eggene som blir til mark.
  • Eviggrønn har som regel godt av en omgang med hagesaksen i slutten av mai.
  • Rosene er beskåret. Tidligere var datoen 1. mai. Nå sies det at de bør beskjæres så fort de begynner å skyte.
  • Busker som blomstrer nå, bør beskjæres etter blomstring.
  • Plukk av de døde bladene på rododendronen slik at planten ikke bruker energi på å produsere frø.
  • Gjødsle alle busker, store og små, etter beskjæring, slik at det er nok næring til å lage knopper til neste sesong.
  • Hvis du gjødsler avblomstrede løker og lar bladene avblomstre, har du størst sjanse for å få blomstrer neste år også. Du kan flytte tidligblomstret løk og la de visne ned i fred og ro et annet sted i hagen hvis du ikke har planter som vokser fort og dekker de visnede løkbladene
  • Tilsett oksygentilførende planter til hagedammen. Når temperaturen stiger, "gror" vannet. Algene trives. La dem være og de vil dø av seg selv. Hvis du plutselig skifter ut alt vannet, vil du bare ha klart vann en kort tid. Husk at fordampingen øker, så du må jevnlig fylle på med friskt vann.
  • Hvis du husket å gjødsle plenen i april, kan du vente til juni med å gjødsle igjen. Hvis du brukte organisk gjødsel, kan du slappe av resten av året, siden du bare trenger å gjødsle en gang.
  • Så nytt gress. Hold gresset fuktig til det har spirt skikkelig. Klipp første gang når det har nådd rundt 7–8 cm. Klipp da ned til 5–6 cm høyde.
  • Forny gressplenen. Reparer huller og slitasje
  • I drivhuset er temperaturen som i middelhavsområdet, og noen ganger høyere. Så husk å åpne vinduene.
  • Bekjemp lus og snegler. Se etter de første skadedyrene, bladlus og liljebiller. Bladlus bekjempes lettest med såpevann. Liljebillene knuses. Jakt på mordersnegler. Tar du mange nå om våren, blir det færre snegler til sommeren.
  • Blomsterbed dekkes med torv. Dekk bedene så får du vakre overflater som motvirker fordamping
  • Fjern dødt materiale fra Hortensia.
  • Del og plant om høstblomstrende stauder før de begynner å vokse.
  • Gjødsle bærbusker, trær og andre busker/hekker slik at vårregnet kan løse opp gjødselen og lede den til røttene.
  • Så i kjøkkenhagen. Gulrøtter, salat og reddiker kan sås tidlig. Vent med erter og bønner til jorden har blitt skikkelig varm i begynnelsen av juni. Poteter kan også settes tidlig, men se opp for nattefrost når stenglene kommer opp.
  • Ta stiklinger av pelargoniaer og andre overvintrede planter.
  • Det er fremdeles fare for nattefrost, så vær klar til å dekke sarte planter,
  • Lyng og lavendel skal beskjæres ned til levende materiale.
  • Skriv dagbok; hva og hvor du sår og planter. Lag en skisse over bedene. Ta bilder.
  • Våren (og høsten) er tiden du bør plante trær, da disse fremdeles er i dvale og ikke blir så forstyrret av omplanting som senere på sommeren.
  • Vent med å plante ut småplanter til du er sikker på at det ikke kommer mer frost, og dekk disse godt til med beskyttende tynn fiberduk på varm plass..
  • Brennesle tar du vare på og lager miljøvennlig gjødslevann av. Klippes grovt og legges i stor bøtte der du fyller opp med vann. La stå 1-2 uker og bruk som gjødsel spedd 1:10 med vann. Du lukter når blandingen er ferdig til bruk!
  • Forsytia beskjæres etter blomstring, det samme gjelder for øvrig syrin - på syrin må du huske å alltid skjære vekk blomsterstandene.
  • Vanne Rododendron godt. Mange Rododendron går dukken pga vannmangel om våren! Det samme gjelder bartrær, spesielt yngre trær er utsatte.
 
Et lite tips nå i rabarbrasesongen: Fuglebad/fat støpt i rabarbrablad og betong.

Du trenger: finbetong, bøtte, arbeidshansker, noe å røre og legge på betong med, vann, sand eller jord, et fint rabarbrablad og eventuelt maling.

Form først en ”bakketopp” av jord eller sand slik at fatet får riktig form. Plasser så et rabarbrablad med undersiden opp på ”bakketoppen”. Bland deretter passe mengde finbetong med vann, slik at den får konsistens som tjukk grøt. Stryk et passe tykt lag betong på bladet. Prøv å ikke få for mye betong utenfor kanten på bladet. Skal det brukes som fuglebad må man passe på at det bli tett ved stilkfestet på bladet. Så er det bare å vente på at betongen skal tørke – bli hard. Så tas rabarbrabladet bort. Ta eventuelle rester bort med for eksempel en tannpirker. Skal fatet brukes som fruktfat, kan det males. Så gjenstår det bare å imponere venner, familie og småfuglene ;-)  
 

 

 
 
 
Bildet er hentet fra viivilla.se
 
 
Mai er en deilig måned. Det er godt å få jord på fingrene og blomsterduft i nesen igjen.
Håper du tar deg tid til å nyte våren med alt den har å by på!
 
Vi har en lang, deilig sommer foran oss, og forhåpentligvis får vi gjennomført noen av de mange prosjektene vi har hatt god tid til å pønske ut i løpet av vinteren.

 

Lykke til med en ny hagesesong :-)

 

 

Hagen i april

lagt inn 16. apr. 2011, 03.18 av Ranja Kristensen

Påsken er like rundt hjørnet, og snart kan vi nyte lange late dager sammen med familien ;-)
Tradisjonen tro er kanskje påskeharen på vei, med dekorert egg fylt med marsipan og sjokolade (med litt hjelp av oss voksne).

Egg er et gammelt symbol på nytt liv og har blitt en fast ingrediens i påskefeiringa. Vi gjør litt ekstra stas på det enkle egget ved å pynte det. Vi maler dem eller koker opp eggene sammen med konditorfarge/naturlige fargestoffer for å få fargerike egg til påskefrokosten.

Du får røde egg om du koker det med friske rødbeter og grønne egg om du koker det med spinatblad. Gule egg får du ved å koke dem sammen med gurkemeie.

Er du litt fingernem, kan du tømme eggene, dekorere dem for hånd og lage en påskekrans til døra. Du vil trenge cirka tolv egg for en krans. Tre en snor gjennom eggene og bind dem sammen til en krans. Pynt med sløyfe i silkebånd og heng kransen til pynt på døra.

Ellers er april hektisk, hage hektisk. April er venting og forventning. Venting på alt det deilige som skal komme, forventning til årets blomstring, kommer det flere blomster i år enn i fjor? Hvilken farge har tulipanene jeg satte? Blir de nye bedene like fine som jeg hadde tenkt? Men allerede nå kan du glede deg over vårens første blomster - snøklokker, krokus, påskeliljer og tulipaner.

Noe som er hyggelig og nyttig er å få mange dyr til å trives i hagen din. Marihøner spiser lusene av rosene dine. Monter et lite marihønehus i hagen så vil de garantert trives. Fugler som stær, skjærer og meis spiser gjerne små eksemplarer av nakensnegl. Pinnsvin, padder og frosker er faktisk våre beste allierte i kampen mot sneglene. Sett opp et pinnsvinhus i en rolig del av hagen. Sørg for at det er trygt og at pinnsvinene har tilgang til vann. Frosker og padder tiltrekkes også av vann. Frosker spiser både egg og unge snegler.

En annen nyttig ting er egenprodusert mat. Kjempegodt, kjempesunt og veldig miljøvennlig. Frister det med usprøyta og kortreiste grønnsaker? Da er en kjøkkenhage tingen. Man trenger ikke kjempestor plass heller - og i en travel hverdag er kanskje noen få kvadratmeter mer enn nok. Hagearbeidet skal jo helst være lystbetont, så det er nok lurt å starte i det små, for å ikke miste motet.

Velg et sted med mye sol. Når jorda er tørr nok om våren setter du i gang. Fjern eventuell gresstorv og røtter. Det kan være tungt arbeid, men du ønsker ikke gress og ugress i bedet ditt. Så skal jorden forbedres. Løsne den eksisterende hagejorden og bland med plantejord og kompost. Tråkk jorda litt sammen slik at den blir mindre luftig. Da krever den mindre vann, og vil ikke synke så mye i løpet av sesongen heller.

 

Du kan eventuelt lage kjøkkenhagen i pallekarmer. De selges billig der hvor europaller selges. Er man litt nevenyttig kan man lage sine egne kasser til å dyrke grønnsaken i, eller man kan kjøpe ferdiglaget på plantesenter.

 

Enten man dyrker på friland eller i kasser er det mange spennende grønnsaker og urter å velge mellom. Så de grønnsakene du liker best, men husk at enkelte grønnsaker må forkultureres inne først. Så gjerne flere sorter, og heller færre planter av hvert slag. På den måten får du prøvd ut et litt bredere utvalg, og ser hva du ønsker mer eller mindre av neste sesong. Det står på frøpakken når og hvordan frøene skal sås. Vann rikelig før du sår, da unngår du i tillegg at frøene flytter seg. Så frøene i den avstanden som anbefales. Grønnsaken tar gjerne større plass enn man tror når de sås. Blir det for trangt etter hvert, må du tynne ut eller høste noen av grønnsaken litt før tiden. Smuldre opp jordklumper for å gi de små spirene en god start. Grønnsaker som vi spiser rota av, f.eks. reddik, gulrøtter og sellerirot må leve hele livet på samme vokseplass og sås direkte på vokseplassen. Løk dyrkes enklest fra setteløk. Den vokser seg stor i løpet av sommeren og en setteløk gir en høstferdig løk.

 

Noen forslag til grønnsaker

Salat: ettårig plante som vokser raskt. Så med noen ukers mellomrom så har du salat gjennom hele sesongen. Eks. Issalat, hodesalt, plukksalat. For å unngå snegler; dyrk helst i opphøyde bed (kasser) og plukk ofte.

 

Månedsreddik: ettårig plante som kan høstes etter ca. en måned. Så med noen ukers mellomrom så har du reddiker gjennom hele sesongen. Høstes før de blir store og treene. For å unngå kålflue (små mark) kan fiberduk brukes.

 

Kepaløk: Anvendelig og lett å få til. Toårig plante, men settes gjerne ved setteløk som er sådd året før. Kjøpes på hagesenter om våren. Høstes på ettersommeren når bladverket bøyer seg av seg selv.

 

Gressløk: Flerårig plante som blir større for hvert år. Blomstene kan også brukes f.eks. til dekorasjon og kan spises. Kan fryses. Stort sett skadedyrfri.

 

Ruccola: Ettårig plante som er lett å få til. Så med to ukers mellomrom for å ha ruccola gjennom hele sesongen. I full sol blir den lett bitter, så den bør dyrkes der det er lett skygge. Plukk ofte for å unngå snegler

 

Squash: Ettårig plante som er lett å få til, men som er plasskrevende.

Bønner og sukkererter: Ettårige varmekrevende planter. Veldig veldig godt ;-)  

 

Husk å gjødsle. Gjerne flere ganger i små mengder, gjennom hele sesongen. Hvor mye kommer an på jorda og type grønnsaker, men generelt kan man si at store grønnsaker trenger mer gjødsel enn de små. Mye regn/vanning krever mer gjødsel.

 

Hvor ofte det skal vannes kommer an på jordtype, antall regnværsdager og hva du dyrker. Det blir fortere tørt i karm/kasse enn på friland. Stikk fingeren i jorda for å kjenne etter.

 

Luking er spesielt viktig i starten, mens grønnsaksplantene er små. Når plantene blir større vil de klare seg bedre mot ugress, men luk jevnlig. Dekk gjerne jorda med gressklipp. Det tilfører organisk næring, begrenser fordamping og hindrer ugressfrø i å etablere seg.

 

Andre hagesyssler i april:

 

  • Tøm store sommerblomsterpotter i komposten eller bland jorden i kjøkkenhagen. Slip av saltutslag fra terrakottapotter med sammenkrøllet aluminiumsfolie og klorin- eller eddikvann. Børst og skyll ut gamle jordrester fra potta før du fyller i nytt. I gammel jord kan det ligge soppsykdommer på lur.
  • Potter og kasser som er for store til å tømmes, skaver du av så mye jord du kan uten å skade plantene. Strø ut noen never gjødsel for å sprite opp den gamle jorda. Fyll opp med nykjøpt blomsterjord. Plant noe annet enn i fjor. For hvert år med samme type planter i samme jord øker sjansene for sykdommer. En vår blir alt bare tull.
  • Kvitt deg med syke planter Syke plantedeler skal ikke legges i komposten, men brennes eller slenges i søppelbøtten.
  • Hvis busker er skadet ved at greinene er brukket, er det best å beskjære. Klipp eller sag tilbake slik at skaden fjernes skadede greiner kan bli infisert av sykdommer og da kan hele planten dø.
  • Beskjære sommerfuglbusken (og sette stiklinger), syrinhortensiaen og fagerbusken.
  • Gjødsle etter beskjæring
  • Dekk til vintergrønne planter for å skjerme dem mot den sterke vårsola. Vannet har ikke kommet seg opp i vekstene, og de trenger beskyttelse for å ikke blir svidd.
  • Vent med oppryddingen av vissent løv i rose- og staudebed, til du er sikker på at nattefrosten er dratt for i år. Sørg for at du ikke luker vekk selvsådde ettåringer og stauder når du rydder.
  • Kutt av de laveste greinene på unge frukttrær, slik at du kommer til med gressklipperen.
  • Sjekk gjerder, espalier, pergola, verandatak for feil og mangler nå, mens du har litt tid til å reparere.
  • Fuglebadet og fuglekassen trenger vårrengjøring – trekkfugler på vei!
  • Klargjør og sett ut regnvannoppsamlere (tønner, baljer eller lignende).
  • Småplanter som har formert seg på egen hånd via frø, kan med fordel flyttes dit du vil ha dem. Flytt planter på litt kjølige dager med overskyet vær hvis du skal plassere dem der det er full sol.
  • Ellers er prikling av småplanter du har sådd inne også en aprilsyssel. Husk at plantene skal drives kjølig og lyst når de er priklet, ellers blir de fort lange og skrantne. Bruk tilleggslys hvis du kan. Pass på røttene, pott om i større potter hvis røttene stikker ut av bunnen av potta.
  • Begynn herding av sådde planter i april. Sett plantene ut på store brett o.l. om dagen.  Helst ikke rett i solen, og ta brettet inn om kvelden så lenge det er fare for frost. På denne måten venner plantene seg til både temperaturforskjeller og vind, slik at overgangen ikke blir så stor når småplantene skal plantes ut i mai.
  • Løkplanters overjordiske deler er digre sammenlignet med løken og rota. I sterk vårsolvarme tørster mange derfor i hjel. Hjelp dem med mer vann, særlig ved den varmeste solveggen når de dukker opp. Det blir fort tørt inntil husvegger der dreneringsgrusen ligger. Næring er sjelden nødvendig for nyspira løkplanter. De har med seg stor matpakke.
  • Når plenen har tørket opp, kan du rake vekk løv som legges på komposten og gi plenen en toppdressing eller gjødsle over. Ikke glem å sende gressklipperen på service.
  • Grav inn kompost eller kugjødsel-kompost for å forbedre dårlig jord. Bruk organisk avfall hvis du har. Gjødsle rabatter og bed.
  • Nå som snøen forsvinner er det lurt å dekke til områder du skal beplante (eller så på) med aviser, tykk duk, plast e.l. for å holde ugress vekk inntil plante/såtidspunktet kommer. Ugresset er oftere raskere til bens enn hageeieren, så det gjelder å ligge i forkant!
  • Fyll på komposthaugen
  • Bjørnebær beskjæres først når du ser hvilke grener som har fryst tilbake.
  • Jordbærplanter kan dekkes med hvit fiberduk for å skape et bedre klima for plantene, duken både beskytter og setter i gang veksten. Dekk til mellom rader med bark, halm eller gressklipp.
  • Stauder som hosta, ryllik, aster, daglilje, veronika, hageiris, nøkleblom er lette å dele om våren. Spa opp hele planta, og del den forsiktig med kniv, greip eller to hageklør hvis den ikke kan rives lett fra hverandre med hendene. Røttene bestemmer delingsmetoden. Iris deles ved å trekke rotstokkene fra hverandre først, deretter dele de med kniv. Skjær bladverket ned til 15cm på store Iris for å hindre vindskader. Delene settes ca. 12 cm fra hverandre. Vann godt, og husk at rotstokkene skal være synlige ellers kan de lett råtne i jorda.
  • Rododendron kan formeres ved å tvinge et lavtvoksende skudd ned i jorda (må holdes på plass) slik at skuddet slår rot og du har en ny plante neste år.
  • Planter som er drevet frem inne kan etter hvert flyttes ut i drivhus eller kaldbenk Tilleggslys vil være nødvendig i starten.
  • God jord, og gjødsel, det trives alle planter med.
  • Begynn å jakte på sneglene. De er små, men før du vet ordet av det er de store og tjukke. Jo tidligere du setter i gang, jo bedre.
  • Mose i plenen:. Når plenen har tørket opp, begynn med å stikke en gaffel dypt ned i plenen. Det gir luft og drenering. Gi den en skikkelig omgang med en rake, aller helst en moserake. Jevn ut hullene med sand eller matjord og etterså de snaue områdene. Gjødsel holder mosen borte. Gresset gror bedre og utkonkurrerer mosen. Organisk plengjødsel hvis du ikke er så glad i plenklipping.
  • Gi stauder og løkformede planter litt gjødsel og plant de første.
  • Plantet du ut nye planter i fjor, kan det være greit å ta en runde og se om de er blitt presset opp av bakken av telen. Skulle det være tilfelle, er det bare å tråkke dem forsiktig på plass igjen. Hvis de ikke kommer ned i jorda igjen, kan rotklumpen tørke ut i vårsola
  • Nå passer det å plante nye fruktbusker og trær.
  • Gi alle roser ekstra gjødsel hver måned fram til midten av juni/juli.
  • Tunge vårblomstrende løkplanter som svibler/hyasinter trenger støtte for ikke å blåse overende eller knekke.
  • Fjern visne blomster fra blomstrende løker før de danner frø. Frødannelse bruker opp for mye av løkens energi, noe som gjør at de blomstrer lite eller ikke i det hele tatt neste år.
  • Grav kompost og/eller fuktig torv ned i bedet.
  • Kontroller sommerblomstrende løker og knoller fra fjoråret, om de har mugg og råte og fjern angrepne deler.
  • Plant vintergrønne, løv-fellende og pottedyrkede planter.
  • Roser kan plantes nå. Planter du roser nå, blomstrer de til sommeren.
  • Sommerblomstrende løker og knoller kan også plantes nå.
  • Du kan høste den første rabarbraen nå.
  • Tidligblomstrende busker kan beskjæres etter avblomstring.
  • Villskudd på rosebusker fjernes så snart de vokser frem.
  • Rengjør hagedammen.

 

  • Gjødsling er kanskje den viktigste suksessfaktoren. Det er viktig å gjødsle ofte, men lite. Husk at riktig vanning er viktig før og etter all gjødsling!

 

Finn frem varmelamper, lykter og pledd - det forlenger utesesongen betraktelig ;-)

 

God Påske!

Hagen i mars

lagt inn 13. mar. 2011, 05.47 av Ranja Kristensen   [ oppdatert 17. mar. 2011, 09.19 ]

Jeg heter Mars og kan være stri,
oppå fjellet, oppå fjellet.
Men solskinn kan det jo også bli,
oppå fjellet, oppå fjellet.
hvis jeg er heldig med vind og vær,
så ser jeg gåsunger her og der.
nedi hellet, nedi hellet.                       (Alf Prøysen)

 

Mars er oppkalt etter guden Mars og var årets første måned i den første romerske kalenderen. Det var logisk å tenke at året begynte med våren, og den første måneden ble derfor gitt navn etter fruktbarhetsguden Mars. Det er tiden for dyrking av jorden.

Lyset lokker frem de første vårtegnene. Bjørka får museører, gåsunger titter frem og på solrike steder titter de første vårblomstene frem. Lysere tider er definitivt i vente. Riktinok er mars den første vårmåneden, men mars kan også være en måned med store temperatursvingninger. Det skyldes at vi ligger på grensen av fire ulike værsystemer, som kjemper mot hverandre. Av og til vinner varmen fra sørvest, og av og til vinner kulden fra nordøst. I tillegg har vi vinden mellom de to som gir varierende temperaturer.

Stemorsblomsten gjør ikke så mye av skiftende vårtemperaturer, og den tåler ned til -5 grader. Kan du ikke vente med å få plante nye blomster i krukkene dine, er stemor et godt valg. Planten kan bli slått ut av en frostnatt, men vil snart reise seg igjen. Er det frostnetter over en lengre periode, bør de få varmet seg innimellom. Det er derfor lurt å plante i krukker som lett kan flyttes inn, for eksempel i garasjen. Stemor er en nøysom plante men den tåler ikke så godt uttørking, så husk å vanne. Planter du stemor og løkblomster sammen får du en fargerik sammenplanting, som tåler frostnetter. Stemor står i blomst fra tidlig på våren, og hvis du steller den riktig kan du ha glede av den gjennom hele sesongen. For å forlenge blomstringen er det viktig at du plukker vekk visne blomster etter hvert. Hvis du legger litt langtidsgjødsel i krukkene, kan de blomstre helt til det er på tide å plante dem ut i bedene. Etter avblomstring kan stemor klippes ned, og utpå sommeren blomstrer de igjen. Stemor stiller ikke store krav til vokseplass, men foretrekker sol til halvskygge.

Fuksia og pelargoniaer som har overvintret innendørs kan nå beskjæres og pottes om.

Når fuksia tas frem fra vinterdvalen, skal planten klippes helt ned. Etter hvert som planten vokser seg større og kraftigere, bør den stadig knipes og formes for å få en så tett og blomsterrik plante som mulig.

Pelargonia er enkel å stelle. Topp planten ved behov. Det gir tettere plante og flere blomster
Dersom du topper planten så kan du lage nye planter av avkappet, det vil si å sette stiklinger.
Dersom det er tett med røtter i potten så bør du potte om.

Sett plantene lyst. Vann, men la den tørke lett ut mellom hver gang. Gi gjødsel, halv dose i starten. I begynnelsen herder du planten ved å ha den ute på dagtid og inne om natta. Men ikke sett dem ut når det er kuldegrader! Vann forsiktig. Åpne vinduene på fine dager slik at plantene herdes

 Å formere opp egne planter ved å sette stiklinger er en billig måte å få ekstra planter til hagen, eller planter du kan bytte med andre. Pelargonia er relativt greit å rote. Det er mulig å ta stiklinger fra våren til utpå høsten. Stiklingene kan plasseres i et glass med vann til den roter seg, eller plasseres direkte i jord. Hovedregelen er da å ha bladfeste under jorden, og 2-3 over jorden. Dersom det er mange blader, er det lurt å fjerne de største. Bruk porøs jord, for eksempel såjord med ekstra sand. Det er viktig at stiklingen står beskyttet i ca 20 grader, med godt lys og gjerne høy luftfuktighet. Pelargonia som har lett for å råtne om de får plastpose over seg. La stiklingene være i fred til du ser nye skudd, da har de røtter og kan pottes om i mer næringsrik jord i separate potter.

Kampen mot mose begynner hovedsakelig i mars. Mose liker skygge og jord som ikke er for mye gjødslet. Så det vil lønne seg å gjødsle plenen. Bruk organisk gjødsel hvis du vil spare deg selv for litt plenklipping. Du bør spre det når gresset begynner å vokse, det vil si i mars eller april. Vent til april med å rake og lufte plenen, da er den er tørrere og plantene har sterkere rotfeste.

Ugresset har fått med seg at vi ”gartnere” ikke liker kjølige dager og at hageutstyret fremdeles er i vinterdvale. Når snøen forvinner vil du se at det skyter frem ugress overalt, selv om det bare er et par grader. Møter de derimot en ”gartner med våpen”, mister de all livslyst. Det er mye enklere å fjerne ugress nå, i motsetning til når det har slått skikkelig rot. Ugress setter frør og sprer seg hurtig. Bekjemp ugresset så fort snøen forsvinner, det er dessuten en fin måte å holde varmen på.

Litt mer om beskjæring (se også hagetips februar):

Bruk rene og skarpe beskjæringssakser.

Roser kan beskjæres fra slutten av mars. Høystammede roser beskjæres over podestedet. Grenene skjæres av rett ovenfor et skudd (knopp) til maks 40cm lengde. Hengeroser kan være noe lengre.  Ikke beskjær hovedgrenene til klatreroser. Sidegrener kan skjæres ned til over det femte skuddet. Hvis det er nødvendig, kan du gi gamle klatreroser nytt liv ved å skjære en av hovedgrenene helt ned til bakken

Gamle ligusterhekker som trenger en foryngelseskur kan beskjæres nå. Bruk en grensaks. La bare de solide hovedgrenene stå igjen. Disse bør være 50-100cm lange.

Skjær ned eføyranker som henger løst. Se også etter om det er noen grener som har satt seg fast i treverket eller takrennen, og fjern disse.

Skjær sentblomstrende klematis helt ned til bakken. Vær oppmerksom på sneglene, som er glad i de nye skuddene.

Lavendel og lyng kan skjæres ned ved hjelp av en hekklipper. Pass på så du ikke klipper helt ned i treverket!

Sentblomstrende busker og slyngplanter kan beskjæres.

Bare buskhortensiaen "Annabelle" og syrinhortensia kan kuttes ned til like over bakkenivå nå. De andre hortensiaene bør få stå til mai.

Hvis du står med en hagesaks i hånden som ikke vil slutte å klippe, hold den unna valnøttre, kastanje og bjørk. De blør kraftig hvis du beskjærer dem nå. Vent til de har fått blad eller til sent på sommeren.

Andre hagesysler i mars:

Drivhuset trenger en runde med såpevask.

Fjern vinterbeskyttelsen fra plantene. På en overskyet dag kan vinterbeskyttelse fjernes fra roser og andre planter. Beskyttende grener og blader kan fjernes nå.

Fjern det siste tørre bladverket.

Du kan drive frem georginer, begonia og kala i skåler, fat eller potter. Da kan du glede deg over blomstene allerede tidlig i sesongen.

 

- og etter hvert som snøen forsvinner….

Hvis du vil dele stauder, kan du gjøre det nå. Planter som har vokst seg for store kan graves opp, deles og plantes på nytt. Sørg for at røttene ikke tørker ut.

Alt i hagen kan plantes. Så snart temperaturen ikke faller under frysepunket hver dag, kan du godt plante løvfellende og eviggrønne planter i mars. Plant aldri i svært våt eller myr-aktig jord. Nyplantede planter trenger litt vann når de har vært utsatt for lett nattefrost.

Hvis våren er mild, kan du plante sommerløker og knoller allerede i slutten av mars.

Ikke kast avblomstrede vårløker som hyasinter, perleblomster og narsisser. Plant dem i hagen. De blir flotte å se på neste vår.

Bed og roser kan gjødsles.

Hvis ikke sågalskapen allerede har tatt deg er det på tide å begynne nå. Se hagetips for januar. Litt trøstesåing kan være god terapi etter en lang og
kald vinter ;-)

 

 

Hagen i februar

lagt inn 5. feb. 2011, 03.41 av Ranja Kristensen   [ oppdatert 5. feb. 2011, 05.14 ]

(Har du kommentarer, forslag eller spørsmål til siden "Ut i vår hage" send en e-post til post@rorasvel.no)


Husk at i februar kan du gjøre litt ekstra stas på mor og på kjæresten.

  
Hagen er vakker om vinteren. Gå en runde og nyt synet av nakne trær som tegner seg mot himmelen, rimfrost og frøstander som står som små kunstverk i solen. En vintergrønn busk blir mer iøynefallende, og busker som er litt anonyme om sommeren står kanskje med flotte vinterbær. Vintergrønne trær og busker gjør det lunt og mer frodig i hagen. Mot hvit snø synes de ulike fargenyansene ekstra godt.

Legg også merke til at snødekket fungerer som et stort blankt lerret, du kan ”male” på. Det er nå du ser de store linjene i hagen. Hvis du planlegger hagen ute i snøen og ikke ved hjelp av penn og papir, får i tillegg anledning til å leke, base og ha det gøy. Du kan stable opp snøballer for å illustrere blomsterbed, hekker, busker og murer. Legge dem i ring for å illustrere sitte- og lekeplass eller trampe ned snøen til utegulv og oppholdsplass. Er snøen kram nok kan du klemme til en trapp. Bruk fantasien! Kanskje barna eller naboen synes det ser så moro ut at de får lyst å være med ;-)

Når du har lekt fra deg eller er sliten og kald, kan planleggingen fortsette inne. Har du en ny hage - eller ønsker å gjøre noe med stilen eller bruken av hagen du har? Ønsker du deg en frodig velværehage der du kan lade batteriene og leve rolige fridager, eller en designhage der styling er det viktigste for å få det stilig og moteriktig? Hvis du ikke har så stor plass eller har liten tid til hagearbeid, kan jo potteplantehagen være løsningen. Hva med drivhushage? Enkelte påstår at det er i drivhus ”seriøse gartnere” fødes. Skal du bruke uterommet som en forlengelse av stue og kjøkkenet, til sosiale sammenkomster? Da er det kanskje kjekt med varmeovner og utekjøkken? Skal du satse på vintage stilen eller kanskje hvitt og knallfarger?

Det er mange hensyn å ta, også når man skal velge planter. Bær, frøstander, vakker bark og dekorativ vokseform har kanskje gjort deg mer oppmerksom når det gjelder plantenes utseende om vinteren - nå som du skal planlegge nye innkjøp.

I 2011 skal vi dyrke vår egen mat, tilberede den utendørs, før vi samles ute til et hyggelig måltid i komfortable hagemøbler meldes det fra en ledende hagemesse i Köln. Hagen skal ikke lenger bare være til pryd og avslapning, men også til nytte.

Ønsker du å dyrke din egen mat? Da er det på tide å så de første grønnsakene inne, eller i drivhus (se ”hagen i januar” for såtips). Har du rabarbra i hagen, kan du grave opp en klump så fort snøen forsvinner og ta den inn i huset. Slik får du tidlig rabarbra.

Klør du fortsatt i fingrene kan du jo klargjøre en tidlig sort potet og bli en av de første som høster poteter. Vent til en solfylt dag, uten frost, i midten av februar. Legg et lag med kompost der du skal dyrke potetene. Dekk med sort plast - den fanger opp varmen og sender den tilbake til luften. I mars planter du ut de første potetene og dekker til med plast. Når du ser de første skuddene løfter du plasten slik at luft kommer til - eller setter ned bøyler under plasten og lager en tunnel. Kommer det kulde, dekker du til med isolerende materiale.

Har ikke snødekket forsvunnet eller ønsker du å dyrke poteter på terrassen/balkongen, bruker du en plantesekk. Sett den i sterkt lys, slik at plantene ikke gror vilt og blekes. Når det ikke lenger er fare for frost setter du bare hele sekken med planter over en annen sekk. Lag et hull i bunnen av den første sekken og på toppen av den andre slik at røttene til potetene når ned til sekken under. Da kan knollen fortsette å vokse under jorden. Eventuelt kan du dyrke potetene i potter.

Hvorfor ikke prøve å dyrke spirer og skudd på kjøkkenbenken. Det er noe av det mest næringsrike vi kan spise, og prosessen fra frø til grønne godsaker på matbordet er uhyre kjapp. Prøv for eksempel mungbønnespirer, erteskudd, karse eller bukkehornspirer.

 

Andre hagesysler i februar

o       I frostfrie perioder kan hekker, busker og trær beskjæres. Begynn med å fjerne kvister og grener som er brukket i løpet av vinteren og alt som er tørt og dødt

Hvis snøen ikke er for dyp til å base rundt i, kan hekken med fordel beskjæres i februar eller mars. Er hekken er veldig tykk, kan du klippe den mye på en side, og ta den andre siden neste år. Beskjær hekken litt under den høyden du ønsker. Vårblomstrende hekker og busker beskjæres etter blomstring.

Frukttrær er best å tynne om sommeren. Sårene gror fortere når treet vokser. På den annen side - beskjærer du nå, unngår du alt løvet.

Rakk du ikke å tynne ut bærbuskene i høst, kan du gjøre det nå.

De fleste prydbuskene trenger beskjæring. Fjern de eldste greinene helt nede ved bakken. Roser og andre frostømfintlige planter venter du med til april–mai.

Plomme, kirsebær, lønn og bjørk vil blø fra store sår om våren, og bør derfor beskjæres på høsten.

Ta inn kvister du har fjernet fra prydbusker og trær (for eksempel forsytia, eple etc.), og sett i dem iskaldt vann. La dem stå kjølig et par dager slik at de akklimatiserer seg. Deretter settes de inn i stuevarmen så lyst som mulig. Snart har du gratis blomsterfryd.

o       Opp av kjelleren

Tiden er inne for å hente opp pelargoniaer og tårer fra vinterlagring. Skjær alle skudd tilbake, flytt dem over til større potter og fyll opp med ny frisk jord. Vann med årets første gjødselvann, og sett dem i et lyst vindu. Pelargoniaer er glad i sol, mens tårene vil ha det lyst men uten direkte sol.  

o       Planter dør av heteslag

Kombinasjonen frost og sol er ødeleggende for noen planter. Dekk til for solen der det er nødvendig. Skader fra sol vises senere som brune flekker og skyldes at planten tørker ut på grunn av sollyset når det er kaldt - plantene suger ikke opp nok vann til å erstatte fordampingen.

o       Varme i drivhuset

Temperaturen er noe høyere inne i drivhuset enn utenfor. Nå som plantene begynner å våkne, må du passe ekstra godt på at de får litt vann.

 

o       Løk holder ikke så lenge i stuevarmen. Knip av blomsten når den er avblomstret, la bladene være på og vann med gjødselvann av og til. Plant den ut til våren, så kan det hende den kommer igjen neste år.

o       Finner du ikke fargen du ønsker på tulipanene – eller vil du bare ha det litt moro, prøv konditorfarge i vannet. Blomstene bør være ferske for best resultat. Hvis du deler stilken i to og putter hver del i forskjellige farger blir tulipanen tofarget. Bladene tar også farge. Det kan ta noen timer før du oppnår ønsket resultat. Prøv deg frem med andre blomster også.

o       Sjekk knoller av georginer og gladioler, og fjern alt som viser tegn til råte.

o       Når sola har smeltet snøen slik at bare isen ligger igjen på plenen, bør du strø sand på isdekket. Sola varmer opp sanden som smelter hull ned til gresset. Luft hindrer sopp og isbrann.

o       Salt er ikke bra for bed og gressplener. Pass på hvor du salter.

o       Sur og vond lukt fra plenen kommer fra gressrester under isen som råtner. Det er ingen fare - hold for nesa til isen går. Plenen kommer og det gjør våren og ;-)

o       La plenen være i fred. Dersom den får store sølepytter kan du stikke noen hull i jorden.

o       Sjekk og reparer hageredskaper.

o       Ta en titt på espalierer, oppheng til planter, kroker etc.

o       Begynn å klargjøre sykkelen

o       Kjenn februarsolen varme i nakken ;-)

 

Årets staude i 2011, valgt ut av staudegruppa i Norsk Gartnerforbund, er Campanula persicifolia 'Snövit' - Fagerklokke


Hagen i Januar

lagt inn 6. jan. 2011, 10.36 av Ranja Kristensen   [ oppdatert 12. jan. 2012, 11.45 av Web Admin ]

Tulipandagen er fredag 14. januar 2011 - en fin anledning til å glede noen med blomster!

Godt nytt ”hage”år!

Dagene blir lysere og våren nærmer seg ;-) Primulaen har sneket seg inn i butikkhyllene, sammen med ferdigspirte løk. Noen synes kanskje det er litt tidlig - andre koser seg med å hente inn våren mens det fremdeles er vinter ute.

Når du skal kople av i januar er vel ikke hagearbeid det første som slår deg, men det finnes måter å bruke ventetiden på. Januar er en fin tid for planlegging av det kommende hageåret. Kanskje burde noen planter i hagen flyttes til våren, et tre tynnes ut slik at det blir mer sol eller bed planlegges og fylles. Tiden er inne for å kjøpe frø, og en kan kose seg med frøkataloger, hageblader og hagebøker. Kanskje finne noen nye planter. Vips, før en vet ordet av det er tiden inne for å starte driving og såing.

Januar er tiden for så smått å begynne å drive frem planter innendørs. I første omgang gjelder det stauder som har godt av et opphold ute i kulden, men også andre planter som for eksempel de første grønnsakene. Se bak på frøposene for såtid og blomstringstid. Sår du stemor inne nå, rekker de å blomstre allerede denne våren (selv om de egentlig er 2-årige).

Har du ikke drivhus kan du så inne i minidrivhus. Ferdigkjøpt eller ved hjelp av gamle melkekartonger og isbokser. Det er mange fine minidrivhus å få kjøpt, men de er enkle å lage selv. Moro er det også, spesielt hvis man har barn eller barnebarn å gjøre det sammen med. Stift sammen toppen av en melkekartong og klipp vekk den ene langsiden. Fyll i såjord og skriv plantenavnet på kartongen med sprittusj. Dusj jorden, så frøene og dekk kartongen med en plastikkpose (gjennomsiktig ;-). Ikke bær kartongene enkeltvis, da klemmer du jorda. Sett kartongene på et brett, så blir det enklere. 

Det kan være lurt å investere i såjord. Den har mindre næring og er luftig med få klumper. Små frø som havner i næringsrik jord får en tøff start, og blir frøet liggende under en klump er det ikke sikkert det finner veien opp. Ikke bruk for mye jord, de skal ikke vokse seg store. Jorden dusjes fuktig med vann og frøene kan sås tett i tett. Er frøene veldig små kan du bruke et papirark når du sår. Etterpå kan det strøs bittelitt jord på toppen, men ikke over de aller minste frøene. Fuktigheten i jorden er nå nok til plantene har begynt å spire, og plastikkposen hindrer jorden i å tørke ut.

Bortsett fra noen frø som ikke klarer å vente med å stikke hodet opp av jorda, spirer de fleste fra 7 til14 dager etter de er sådd. Akkurat når du tror at det ikke blir noe av. Når spirene dukker opp må plastikkposen av og fra nå av trenger plantene vann, men ikke for mye. Plantene er bitte små, og det er grenser for hvor mye de drikker. Plantene er som oss, blir de våte på bena blir de syke. Før spiring trenger ikke plantene så mye lys. Etter spiring er regelen; lite varme og mye lys. Småplantene trenger godt lys for å utvikle seg, men hvis de får for mye varme, skyter de rett i været. Det er best dersom du kan gi de små plantene godt tilleggslys (f.eks. lysarmatur, halogenlampe etc.), men det kan også gå bra i en lys vinduskarm. Faren er at skjevt lys kan gi skjeve planter.

Når du ser 2-3 varige blader, er plantene klare for prikling. Da flyttes småplantene over i potter. Hvis du klipper opp siden på melkekartongen, kommer du lettere til spirene. Noen planter pottes i en liten klype om gangen. Er plantene så små at det ikke er mulig å få tak i dem enkeltvis, er det greiest. Fyll ny næringsrik jord i litt større potter og vann godt. Plantene kan flyttes ved hjelp av en liten flat pinne, ikke dra i stilken da skades røttene. Lag et passe stort hull i jorden i den nye potten og sett planten forsiktig ned. Trykk forsiktig jorden rundt planten. Plantene settes like dypt som de har vært før. Den neste planten settes ved siden av den andre og så tett at bladene nesten berører hverandre. Plantene skal ha plass nok, men allikevel selskap.

Plantene settes nå ved litt lavere temperatur, men fortsatt med mye lys. Hvis det er for varmt vil plantene vokse for raskt og bli tynne og høye. Tilleggslys kan være nødvendig. Et lysstoffrør som henges 20 cm over planten vil gjøre nytten.

Hvis plantene blir veldig spe og lange, så klyp dem ned over det nederste bladparet. Lubne planter brekker ikke så lett når de kommer ut i vind å vær. Litt trist når de står der så rake og fine, men ganske lurt ;-)

Så er det bare å vente i spenning. For kommende små (og store) gartnerspirer er det gøy å se hva som spirer først, og hvor stor uttelling en får!

  

Andre hagesysler i januar 

    Synes du det blir for mye innesitting i kulda? Hvorfor ikke bruke hagen også i vintersesongen? Ta med ungene ut i hagen – tenn opp bål i en bålpanne eller grill, drikk varm kakao og stek pølser. Ikke er veien lang til varmen igjen heller, der en kan varme seg med sommerbilder å fyr på peisen ;-) 


    Fôr fuglene på et sikkert sted (høyere enn 1,75 meter). Med jordnøtter, frøboller og epler. 

    Unngå sprekker i potter pga. frost og kontroller at avløpshullene er åpne. 

    Luft ut stedet hvor potteplantene overvintrer med jevne mellomrom. Lagrede potteplanter kontrolleres for uttørking og vannes lett.

    Fortsett å riste snøen av greinene på buskene etter tunge snøfall, særlig greinene på bartrær. De kan lett knekke under vekten av snøen

    Smelt gjerne snø til stueplantene, og vann stueplantene når smeltevannet har romtemperatur.

    Har du dam så fortsett med å sjekke at dammen ikke har frosset til. Ikke slå hull i isen med øks. Fiskene overlever kanskje                                       

            ikke sjokket. Fjern snø fra isen, den stenger lyset ute.

    Tråkk sammen snøen rundt unge trær slik at musen ikke kommer til. 

    Måk snøen av veksthuset.

    Jeg har tidligere skrevet at man skal unngå å tråkke på plenen om vinteren, men hvis du skal anlegge ny plen eller nye blomsterbed er det fint å 

           tråkke opp omrisset av ny plen eller bed i snøen slik at du kan se hvordan det vil bli. Er du ikke fornøyd venter du bare til etter neste snøfall og  

           tråkker opp på nytt.

    Primula har som regel kort levetid inne, men hvis du får den til å klare seg til våren, kan du plante den ut i hagen!


 Så gjenstår det bare å ønske dere alle et innholdsrikt 2011, fylt av spirevillige frø ;-) 

 


Hagen i desember

lagt inn 4. des. 2010, 08.31 av Ranja Kristensen   [ oppdatert 4. des. 2010, 10.40 ]

Snøfnugg

Kom vesle hvite snøfnugg og sett deg på min panne.

Fortell om alle stjernene som seiler over landet.

Kom vesle hvite snøfnugg og hils på mine hender.

Fortell meg hvor du kommer fra og hvor din reise ender.

Kom alle hvite snøfnugg kom ned, kom ned på bakken, så jeg får gitt min storebror en snøball midt i nakken!

 

Halfdan Rasmussen

 

 

Snø og frost har sine fordeler: snømenn, skispor, akebakker, og islykter – og litt hagefri ;)

 

Kulden kom tidlig i år, men vanligvis er desember den vintermåneden hvor vi kan vente den første harde frosten. En siste sjanse til å iverksette tiltak mot frostskader i hagen. Når temperaturen blir lav, gir snødekket vi har nå god isolasjon til plantene. Ved barfrost, kan du dekke plantene med bobleplast (busker, krukker etc.), granbar etc. Unngå å tråkke på plenen når gresset er frossent.

Kommer det store mengder våt og tung snø, bør du fjerne snøen fra busker og trær som lett brekker under den tunge vekten.

Rakk du ikke å så alle staudene (som trenger kuldeperiode for å spire) før frosten overrasket oss, kan du putte frøene i små plastpotter inne. Sett pottene ut på en beskyttet plass der de får snødekke. Nærmere våren kan pottene tas inn for spiring, eller du kan la pottene bli stående ute og la naturen ta seg av spiringen.

Så - mens vi stunder mot julen, kan litt fantasi og enkle midler bidra til det lille ekstra når det gjelder pynten både ute og inne.                                                                                                         

Granbar, kongler og kubbelys er alt du trenger for å lage fine borddekorasjoner til jul. Se over julepynten fra i fjor – kanskje noe kan resirkuleres og brukes som dekormateriell. Edelgran, barlind, tuja og einer fungerer bra som ferskt dekormateriale (drysser ikke fullt så mye). Et fat som underlag kan være lurt, for å slippe kvae på duken eller bordet. Bruk store kubbelys og pass på at der er litt avstand mellom flammene og granbaret/dekormateriellet.

Er du tidlig ute med innkjøp av juletre, kan du lage en krans av grener du må fjerne. Bunt grenene sammen med ståltråd og pynt etter smak. Vips, så har du en lekker inngangsdør i julen. Enkelt...

Lag en islykt av to bøtter og vann;) Du trenger to bøtter/boller av plast i forskjellig størrelser. Koker du vannet først, blir lyktene klare. Fyll litt vann i den største bøtten, mengde vann bestemmer størrelsen/høyden på lykten. Putt noe med litt vekt i den minste bøtten og sett den oppi den store. Sett bøttene i fryseren eller ut i kulden. Når det er frosset skyller du bøttene med litt varmt vann til isen løsner. Du kan pynte med kvister, bær eller blomster i vannet mellom bøttene før det fryses og du kan bruke konditorfarge for å få fargede islykter. Når juleblomstene er i ferd med å visne kan de resirkuleres til nytt liv i en islykt ;-) Hva med å bruke hjerteformede eller stjerneformede boller/former. Lekkert uansett!

 

Andre (hage)sysler i desember

·        Rengjør fuglekassene.

·        Gi fuglene jordnøtter, frøboller og epler ;-)

·        Beskytt bartrærne i sterk kulde, vind eller sol - så blir ikke barnålene brune.

·        Kjøp en antifrys-pinne til dammen.

·        Ta inn vannplantene for vinteren (under 30 cm dyp)

·        Beskjær bløende trær

 

·        Be en ensom bekjent!

 

 

Husk å ha mistelteinen på baklomma ;-) God Jul!

1-10 of 12