Prosjekt‎ > ‎Sjøfart‎ > ‎

Skisse - Vestfold

Skisse:

Muntlig historieprosjekt om nyere sjøfartshistorie i Vestfold.

Memoar, norsk organisasjon for muntlig historie, ønsker å samarbeide med Tønsberg Sjømannsforening om innsamling av muntlig kildemateriale fra nyere sjøfartshistorie i Vestfold.

Bakgrunn:

Muntlig historie (oral history) er et dokumentasjons- og forskingsfelt i rask utvikling i Norge. Tradisjonene skriver seg helt tilbake til folkeminnegranskerne under nasjonalromantikken, men ulikt mange andre land har aktiviteten her innen innsamling av muntlig samtidsdokumentasjon vært relativt lav de siste tiårene. Dette ser imidlertid ut til å endre seg raskt - og en av aktørene som bidrar til det er den frivillige organisasjonen Memoar.

Helt fra starten i Bergen i 2015 har muntlig sjøfartshistorie vært et hovedfelt i Memoars arbeid. Sammen med Bergens Sjøfartsmuseum og Bergens Skipperforening begynte vi med publikumsarrangement i museet der vi intervjuet sjøfolk om deres livs- og yrkeshistorier. Etter hvert gikk vi over til å gjennomføre intervjuene i studio uten publikum. Per 1. mars 2017 har vi gjennomført over 40 timer videoopptak fordelt på 20 dybdeintervjuer i Bergensområdet. 12 av intervjuene er ferdig dokumenterte og publiserte (se Sjofart.Memoar.no)

Hva vi ønsker å gjøre:

Det aller første intervjuet vi gjorde var imidlertid med en vestfolding, nærmere bestemt sjøkaptein Bjørn Haave fra Tønsberg. Helt siden den gang har vi hatt som ambisjon å utvide prosjektet til å bli landsdekkende, og da svært gjerne med Vestfold som første steg. Nå er tida inne til å realisere denne tanken.

Vi ønsker å starte et systematisk arbeid for å samle inn, dokumentere og arkivere muntlig kildemateriale fra nyere sjøfartshistorie i Vestfold. I den grad fortellerne (informantene) samtykker i det, ønsker vi også å publisere det dokumenterte kildematerialet på nett.

Vi ønsker å gjøre dette i et nært samarbeid med sjøfartsfaglige og kulturvernfaglige organisasjoner i Vestfold, i tillegg til at vi ønsker å mobilisere frivillige til å delta i arbeidet. Vi ønsker å søke finansiering til dette arbeidet fra private og offentlige kilder i Vestfold og nasjonalt.

Den første mulige samarbeidspartneren vi tar kontakt med er Tønsberg Sjømannsforening ved Tor Solli. Avhengig av deres respons vil vi vurdere også å ta kontakt med andre sjøfartsorganisasjoner og kulturverninstitusjoner som Sjøfartsmuseet i Larvik, Hvalfangermuseet i Sandefjord el.a.

Utdyping:

Intervju: Vi ønsker å gjennomføre en intervjuserie med sjøfolk og andre med tilknytning til sjøfartsnæringene i Vestfold. Intervjuene skal i hovedsak handle om forhold der fortelleren er primærkilde, altså selvopplevde hendinger, observasjoner og refleksjoner. Litt om bakgrunn og oppvekst, hvorfor han/hun valgte sjøfarten, tidlige opplevelser (førstereisa), arbeid og dagligliv ombord og i land, særskilte hendinger, historiske prosesser som utvikling av teknologi, organisasjon og kultur osv. Innafor ei mer gjennomarbeidet temarekka, skal vi forsøke å få fram mest mulig frie og autentiske fortellinger der informanten er primærkilde ("levd liv").

Vi vil etablere og signere en avtale (se vedlegg) med hver forteller og intervjuer som regulerer hvordan intervjuet skal kunne brukes - om det skal avleveres offentlig arkiv, om det skal publiseres på Internett med eller uten passord og om det kan brukes i formidling av sjøfartsthistorie av museer, dokumentarfilmskapere etc.

Dokumentasjon:

Hvert intervju vil være fra 30 min til mange timer langt, og det vil bli gjennomført i ett eller flere opptaksmøter. Fortelleren vil kort etter få tilgang til råopptaket, slik at hun/han kan vurdere om noe av det må fjernes. Hvert råopptak vil så bli dokumentert med en introduksjonstekst pluss ei stikkords-/emneordsliste med tidskoder slik at det er enkelt for senere brukere å finne relevant stoff. Dersom Memoar mener at noe i intervjuet bryter med god presseskikk eller norsk lov, vil det bli laget ein publiseringsversjon av opptaket der slike sekvenser er tatt bort.

Arkivering/avlevering:

I løpet av prosjektet vil det på denne måten bli bygget opp et digitalt prosjektarkiv bestående av råopptak, dokumentasjonsark, signert avtale og eventuell publiseringsversjon av intervjuet. Dette prosjektarkivet vil bli lagret i Memoars arkiv (Dropbox) og delt med eventuell kultuvernfaglig samarbeidspartner. Etter prosjektavslutning vil arkivet bli tilbudt offentleg arkiv, bibliotek eller museum i Norge. (Memoar arbeider for at det skal bli et sentralt og tverrinstitusjonelt arkiv for muntlig historie i Norge).

Formidling:

Minst en gang i løpet av prosjektperioden ønsker vi å arrangere et åpent møte med fortellinger om levd liv til sjøs og land. Memoar har utviklet et arrangementsformat som består av et panel med seks fortellere og en samtaleleder. Fortellerne er gjerne personer som alt har blitt intervjuet i prosjektet, og som har delt sine fortellinger på nett - slik at publikum både før og etter arrangementet kan utdype sitt kjennskap til deres historier. Denne arrangementstypen har vist seg å være svært vellykket. (Også fortellerpanelet blir filmet og dokumentert)

I den grad fortellerne ønsker det, vil intervjuene bli publisert i sin helhet på internett. Memoar ønsker å legge dem til på sin side Sjofart.Memoar.no, samtidig som samarbeidspartnerne vil være velkomne til å publisere dem på sine sider. Når intervjuene publiseres sammen med dokumentasjonen blir det mulig å gjøre innholdet klikkbart, slik at publikum kan gå rett til delhistorier uten å måtte se gjennom hele intervjuet.

Når fortelleren samtykker til det. vil samarbeidende museum kunne bruke opptakene eller deler av dem som element i utstillinger og/eller nettutstillinger.

De vil også kunne formidles gjennom blogger eller andre sosiale media.

Kurs: 

Det vil være et mål for Memoar at et første prosjekt i Vestfold fører til et permanent innsamlingsarbeid av sjøfartsminner i regionen. Vi ønsker å etablere et fylkeslag av Memoar som kan lære opp og organisere frivillige minnesamlere. Vi ønsker også å få profesjonelle (kulturvitere, historikere, frilansjournalister o.l.) til å interesse seg for muntlig sjøfartshistorie slik at de kan bli med på nye prosjektinitiativ i framtida.

Den beste måten å få i gang slik knopskyting på er å arrangere kurs for interesserte frivillige og profesjonelle. Memoar har utviklet et slikt kurs og ønsker også å gjennomføre det i Vestfold.

Hva er poenget?

Den viktigste begrunnelsen for dette arbeidet har å gjøre med kulturvern. De generasjonene som opplevde "gullalderen" i norsk sjøfartshistorie tynnes nå raskt ut, og deres historier kan i stor grad gå tapt for alltid om ikke noe gjøres. I dag er det både enkelt å ta vare på muntlig kildemateriale og enkelt å bruke det, begge deler takke være digitalt lagrings- og formidlingsutstyr.

Men erfaringene fra Bergen har vist to andre verdier som også er betydelige: For det første har det en egenverdi for svært mange sjøfolk å få fortalt historier og "lagt etter seg" livserfaringer som har kosta de beste - ofte også de fleste - av åra i deres liv. For det andre er der bruk for og interesse for disse fortellingene: Blant gamle skipskamerater og yrkesbrødre som får vekt opp gamle minner og gamle fellesskap gjennom dem, og - kanskje enda viktigere - blant unge mennesker som får et innblikk i de hverdagene og de drama som til sammen har bygget det moderne Norge. Det har vært en ubalanse i formidlingen av norsk sjøfartshistorie rett og slett fordi det er skrivende mennesker som har skapt kildematerialet. I og med innsamling og arkivering av også muntlig kildemateriale blir noe av ubalansen gjenopprettet, i alle fall i manns minne.



Bergen - 28. februar 2017



Bjørn Enes 

Comments