Prosjekt‎ > ‎

Bergen:

2.februar 2017:



Memoar starta i Bergen i 2015, og innsamling av munnleg historie i Bergen ein stor del av verksemda i starten.  Ein nær samarbeidspartnaren i starten er Bergen Bibliotek, der det sidan januar 2016 har vore eit intervjustudio som alle innbyggarar i Bergen kan nytte gratis. 
Aktivitetane i studio har i utgangspunktet inga spesiell fokusering - men etter kvart som interessene til aktive intervjuarar tek til å utvikle seg i retning av nye prosjekt, grupperer me dei slik me har gjort med motkultur
Alle medlemmer er velkomne til å ta nye initiativ - og alle interesserte er velkomne til å bli medlemmer :-) 
I februar 2017 fekk Memoar Bergen Kommune sin kulturvernpris for arbeidet med munnleg historie i Bergen.
 

Liste over forteljarar:


Dropp inn-studio i Bergen

Sidan 7. desember 2016 har Memoar hatt eit tilbod om å hjelpa til med intervjuopptak i Sudio 1 i Bergen Bibliotek kvar onsdag frå klokkia 10 til kl 20. 
Dersom du ynskjer å b li med i arbeidet for å ta vare på og dela forteljingar om livs-, yrkes-, lokal- eller slektwshitoria er du velkomen til å bestille time.

Du kan koma for å fortelja til ein av Memoar sine frivillige intervjuarar - eller du kan kome for å få litt hjelp til å gjrea gjera eigne intervjui.

 Forteljaren bestemmer kva som skal skje med opptaket.  

Memoar oppmodar forteljarane til 1)å avlevere forteljingar der forteljaren er primårkjelde til offentleg arkiv, og 2) til å dele forteljingane med samtida gjennom www.memoar.no. 

Memoar kan hjelpa med begge deler. Finn ledig tid på kalenderen - og send ein epost til post@Memoar.no 



Julia Andersland

lagt inn 21. mar. 2017, 23:09 av Bjørn Enes

Den 2. februar 2017 kom byråd Julia Andersland til Memoar og fortalde at organisasjonen hadde blitt tildelt Bergen Kommune sin kulturvernpris. I denne videoen presenterer ho gladmeldinga for Bjørn Enes, som har vore leiar for Memoar sidan starten. Han kvitterte med å gi ein presentasjon av kva Memoar har gjort så langt - før han gjekk over på å gjennomføra eit minneintervju med Andersland. Ho fortel om korleis ho vart politikar, litt om overgangane frå ungdomspolitikar til parti, vidare til bystyre - og så til Byrådet. Ho fortel om dilemmaer når "små" og store saker kjem på kollisjonskurs - som for eksempel interessekonflikten mellom parsellhagar og vegutbygging. Les meir på memoar.no - og på hennar eiga memoar-side: Julia.Andersland.Memoar.no







Julia Andersland i samtale med Bjørn Ene



Åshid Lerøy

lagt inn 21. mar. 2017, 07:51 av Bjørn Enes   [ oppdatert 22. mar. 2017, 01:06 ]

Memoar: Åshild Lerøy fortel i dette intgervjuet om barndom på Lerøy, flytting til Møhlenpris og ungdomstid på Haukeland, om hushjelp Kaja. Skulegang på Nygård skule, om skøyta Blia som hadde fast plass ved faren sitt kontor på Zachriasbryggen. Om 9. april og okkupasjonen, då tyskarane tok garden på Lerøy. Om motstandsarbeidet og stadig nye "onklar" med pistol. Då Blia forliste på veg til England. Arrestasjonen av faren og broren si flukt. Gleda og sorga i maidagane 1945: Broren kom frisk heim frå England. Men frå Tyskland kom meldinga om at faren var død i fangeleiren.  Dette er fyrste del av Åslhild Lerøy si forteljing. Del 2 del vert publisert seinare i 2017.

Opptaket vart gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek den 15. februar 2017. Intervjuar var Bjørn Enes. Samtalen er dokumentert av Siri Lindstad. 

Videoen er utstyrt med eit passord. Spørsmål om å få sjå videoen må takast opp med Åshild Lerøy. Direkte adresse til denne sida er http://Ashild.Leroy.Memoar.no.

Åshild Lerøy:


00.00.00Heter Åshild etter bestemor
04.00.00Født på Lerøy går. Far var disponent. Mor og bror
01.00.00Jordmoren kommer
01.40.00Bror i England under krigen
02.40.00Flyttet til byen, 1932. Pontoppidans gate. Innlagt WC.
03.40.00Kunne se ned på jernbanesvillene i kjelleren.
04.15.00.Naboene: Traa, Snelle, Sevardhagen (?),
 Soltvedt, Tante Ada
05.45.00Tjæret broren på utedoen
08.00.00Beskriver leiligheten
09.20.00Mye gjester. Gjesterom i kjelleren
09.45.00Ferja til Lerøy
10.35.00Jeg reiste alene til Ulveseth
10.50.00Hushjelp
10:11:20Dyrlege m/hest og vogn i Pontoppidans gate
11.40.00En apekatt
11.50.00Sosiale forskjeller
12.15.00Jeg var stril
13.00.00Frøken var nøye på uttalen
13.55.00En fantastisk hushjelp
15.30.00Tyskerne tok halve gården på Lerøy
16.25.00Russerne hadde leir.
10:17:20Mor fikk kreft, ble pleiet av hushjelpen
(Kaja)
18.20.00Kaja fulgte familien i flere generasjoner
19.15.00To arbeidsføre kvinner var én for mye.
Begynte å studere.
19.20.00Verst å si farvel til Kaja
20.35.00Kaja sa nei til å dra til Amerika
22.45.00Haukelandsveien 1937/38. 

Vaskemaskin
5/24/2000Motorbåt. Bergen Motorbåtforening.
Kunne føre splittflagg.
26.20.00Far ville ha meg i gang.
Ski og skøyter.
27.30.00Fars utdanning.
28.30.00Far skrev brev fra kretsfengslet.
29.50.00Begynte på skolen. Kjønnsdelt skolegård.
31.00.00Frøken, Anna Justvedt.
32.50.00Ren jenteklasse. Nygård skole.
33.50.00Bestevenninnen
32.45.00Sosiale forskjeller i klassen.
Bespisning til de ubemidlede.
36.45.00Konkurranse om hvem som var
brunest etter påske.
Bankbøkene med på skolen.
38.00.00Skøyter på Haukelandsvannet.
Hvite danseskøyter.
38.30.00Slalomkurs, 1941. Studenten
slalombakke.
39.15.00En veloppdragen småpike.
39.55.00Aldri i bursdag hos de med dårlig
råd.
41.05.00Stas å bli hentet med bil.
41.25.00Frøken hadde selskinnspels.
42.10.00Fars jobb på Zachariasbryggen. Blia.
44.30.00Båten Blia. Fetteren Invald.
Onkel Ingebrigt.
45.30.00To Englandsfarere.
45.55.00"Stjeler" Blia.
47.30.00Blia egentlig ikke sjødyktig om vinteren
48.25.00Shetland/Bremnes.
49.05.00Mange ville med båten til England.
45.45.00Det gikk galt, 11/11-41.
50.30.00Hemmelig til mai-45. Tragedie.
51.35.00Fikk aldri Blia ut av hodet. Fridtjof
Mikkelsen. Grutle.
52.10.00Marinen lette etter Blia.
52.45.00De omkomne var unge. Akademikere.
53.00.00Innslag på NRK. Sa nei til nytt søk.
54.00.0043 stk om bord.
55.00.008. april 1940. Kullbåter med hester.
56.10.00Jeg ba til Gud.
56.50.009.april. Tyske fly m/hakekors. Flyveblader.
57.15.00Christieparken -  tyske soldater
57.40.00Far hjalp til med evakuering.
58.25.00Urolig for gården på Lerøy.
59.15.00Vi måtte flytte mye under krigen.
Tyskerne tok husene.
1.00.15.00Fantoftneset. Huset til Frida og Ruth Rusti.
1.00.55.00Nygård skole rekvirert.
1.01.45.00Rusti-familien. Ingebjørg på Grini.
Motstandsbevegelse.
1.02.30.00En kasse med radiosender.
1.03.25.00Ingebjørg hadde vært i fars gruppe.
1.03.50.00Mor gikk med eggekurv til sentrum.
Ga penger.
1.04.50.00Spennende med alle "onklene" med
revolver. Alt Martens Meyer.
1.07.00.00Folk kom og gikk foran øynene på tyskerne.
1.07.20.00På Fantoft var det de unge i
motstandsbevegelsen.
1.07.50.00Malerer av Frida og Olaf Rusti. Urdi-huset.
1.08.25.00Ruth hadde alt av bøker.
1.09.00.00Krigen brakte med seg en utvikling for meg.
1.09.55.00Kista von Munthe af Morgenstierne. Arkitekt. Familievenn.
1.11.45.00Husmorskole etter artium.
1.12.25.00Far døde i tysk fangenskap.
1.13.05.00Johan Edvard Rung (?) på Lerøy fikk
besøk av nevø fra Oslo.
1.13.55.00Min bror var blitt blygassforgiftet.
1.14.20.00Nevøen var medisinerstudent.
1.15.20.00Giftet oss i 1949. Fikk barn i 1950.
1.16.00.00Far ble tatt av tyskerne 13.05.43.
1.17.40.00Gestapohuset. Fikk fars klær i en pakk.
1.19.40.00Far ble sendt med Donau til Tyskland.
1.20.10.00Telegram 9. mai 1945 om at far var død.
1.22.00.00Jeg gikk til Rustihuset. Skulle ha eksamen
dagen etter.
1.22.50.00Sørgeklær.
1.23.30.00Minnemarkeringer.
1.24.30.00Tanks gymnas. Løp vekk fra minnemarkering. Reprimande.
1.25.00.00Konfirmasjon like før freden kom.
1.25.50.00Kaja kom fra Lerøy med mat og blomster.
1.26.40.00Konfirmasjonskjole. Arvet Rakel Lie.
(Telavåg.)
1.27.40.00Telavåg. Var på Lerøy og så svart røyk.
1.28.30.00Måtte gi vekk min fineste dukke.
1.30.40.00Mor m/barn flyktet til Lerøy fra Telavåg.
Hjelp fra lokalbefolkningen.
1.33.00.00Måtte tilbake til Telavåg. Lot to barn bli
igjen på Lerøy. Robert Moen.
1.36.15.00Mye om Blia i BT. Enke etter en av fars
medfanger tok kontakt.
1.37.00.00Amalie Rusti hadde spådd far i kort.
1.38.05.00Klarte eksamen. Fikk amfetatinpiller
uten at jeg visste at det var det.
1.39.45.00Bror kom hjem fra England. Fredsrus,
men også sorg.
1.42.15.00Mor sa at de tyske soldatene bare var barn.
1.45.00.00Vi hadde ikke rasjoneringskort. Hadde
mat nok selv. 

Per Atle Holsen

lagt inn 17. mar. 2017, 07:20 av Camilla Bøe   [ oppdatert 17. mar. 2017, 09:02 av Bjørn Enes ]

Per Atle Holsen vokste opp i Gimleveien med Christiparken som nærområde. Som barn under okkupasjonen er det særlig to hendelser som har gjort sterkt inntrykk; eksplosjonen på Vågen 20.april 1944 og bombingen av Holen skole. Da Fridalen skole ble omgjort til sykehus fikk dette konsekvenser for Per Atle Holsen, men i det store og hele ble barna skjermet for de største påkjenningene ved at landet var okkupert.

Per Atle Holsen forteller videre om en ungdomstid der det fortsatt var skarpt skille mellom Bergen og Fana kommune. Ungdomstid og organisasjonsarbeid på 50 tallet var preget av samholdstanken, og ungdomsopprør var ikke blitt et begrep. Holsen forteller også engasjert om hvordan eksplosjonen påvirket bybildet, og hvordan en fremdeles kan lese spor i arkitekturen: enkelte store, monumentale bygg skjermet deler av den opprinnelige bebyggelsen, mens andre deler ble hardt rammet.

Opptaket er gjort i studio1 i Bergen offentlig bibliotek. 22.11. 2016. intervjuet er gjennomført av Jostein Saakvitne.
Dokumentasjonen er gjort av Camilla Bøe.

Detaljer fra intervjuet finnes i oversikten under.

Per Atle Holsen:


00:00 Oppvekst i Gimleveien
0:48:00 Familien
02:12:19 Morningen 20.april
03:35:10 Telefon fra morfar
04:08:16 Kjøretøy full av skadede
05:39:08 Fridalen skole som sykehus
06:09:08 Lite informasjon,
men mye snakk om båten
06:56:14 En vannvittig eksplosjon!
07:34:08 Monumentale bygg tok støyten
på Nordnes
08:45:12 Dagene etterpå 
09:28:02 Tilfeldighetenes spill
09:54:00 Skolestart på Fridalen skole
11:12:07 Klasserom og utsikt mot byen
12:00:09 Flyalarm og bomberfly

 

12:56:15 Fridalen blir sykehus igjen
13:27:21 Hele skolen flyttet til Nykronborg
13:56:20 Hva visste vi barna? 
15:12:10 Skoletid på Nykronborg
15:43:11 Omgangskole 
16:45:00 Et barns opplevelse av
okkupasjonen
18:56 Familie i fangenskap
20:07:00 Mor ble frosset ut av klubben
21:57:15 En uniformert nazizt i gaten
22:59 Fredsdagen
25:18:24 Amerikapakke
26:01:18 Bygrensen mellom
Bergen og Fana
27:52:08 ingen kontakt mellom oss i
Bergen og de i Fana
28:26:10 Bade i Nordåsvannet
29:21:18 Vareknapphet?
31:19:12 Uteseilere og etterkrigstiden

De voksne
33:47:02 Ungdomstid på 50 og 60tallet

IOGT og Forbundet
35:28:10 Ikke noe opprør, men samhold
36:58:15 Dagens teknologi
37:57:14 En dramatisk opplevese for meg
som 7-åring
38:27:58 Plager i ettertid?
38:42:01 Bryggesiden under eksplosjonen
39:36:02 Langs havnen kan vi lese
sporene etter eksplosjonen
39:58:10 Og vi kan se det fra Fløyen
40:20:14 Søndagstur på byfjellene
42:12:07 Ikke noe mer å fortelle…

Eldrid Munck

lagt inn 7. feb. 2017, 23:34 av Bjørn Enes   [ oppdatert 23. mar. 2017, 00:48 ]

Eldrid Berg Johnsen heitte ho som barn. "Eg vaks opp på sardiner", fortel ho i dette intervjuet frå 26/10 2016. Ho var einaste barn av hermetikkfabrikant Olav Johnsen, og heilt frå tidleg barndom vandra ho inn og ut av verksemdene som faren hadde ansvar for. Særleg levande fortel ho om sardinfabrikken på Os (Bergen Packin Co) som låg i nærleiken av der besteforeldra budde. Forteljinga hennar startar med morgonen 9. april 1940, då ho og mor evakuerte Sydneshaugen tidleg om morgonen. "Far hadde instruert oss - han var redd noko skulle skje. Men me gløymde farmor.... " Barndomen under krigen er ein stor del av historia. Ho fortel og om ungdomsåra etterpå, med sekretærjobb i New York og opphald i Frankrike. (Faren meinte at "småpiker må læra språk" - ikkje matematikk og hermetikk). Ho gifta seg med gymnaskjærasten Oskar A. Munck i 1950 og skilde seinare lag med han att. Ho tok opp att studia i vaksen alder og vart lektor på Langhaugen Skole. I 1971 tok ho hovudfag i historie med ei avhandling om handelshuset Hildebrandt Harmens - som også er ein del av familiehistoria.

Opptaket vart gjort i Studio 1, Bergen Bibliotek, den 26. oktober 2016. Intervjuar var Bjørn Enes. Han har og laga fyrste versjon av dokumentasjonen.  


Eldrid Munck:


Stikkord i forteljinga:

00:00:00 Niande april 1940 – gløymde farmor
01:20:00 Flyalarmen klokka fem
01:50:00 Stilt på Nygårdshøyden
02:40:00 Avholdskafeen på kvamskogen
03:10:00 Tyskarane kom til Kvamskogen
03:40:00 I skotlina
04:30:00 Farmor hadde det utmerka
05:20:00 Fleire flyktningar til Kvamskogen
06:25:00 Omgangsskule om hausten
07:20:00 Gymnaset på Sydneshaugen
08:29:00 Ein skulle sendast til Tyskland – spilte gal
09:15:00 Enebarn
09:50:00 Stemma til Øksnevad....
10:20:00 Far hadde ansvar for forsyningane til motstandsrørsla
11:45:00 hermetikkfabrikkan
12:30:00 White Sea and Baltic Company
13:10:00 Sardiner
13:40:00 Etter krigen – sekretærjobb i USA
14:50:00 Reiste over med Stavangerfjrod
15:30:00 då blengdingane kunne fjernast
16:05:00 Bombeangrep
16:45:00 Fyrste engelske båtane i 1945
17:15:00 Venninne si mor var nazist
14:40:00 «..å vera ni år og miste alle venninnene....»
18:15:00 Faren var uteseglar – og helt
19:30:00 Broren vart frontkjempar
20:04:00 Forrædar og helt – framandlegionen
22:14:00 Sjuande mai 1945
23:20:00 jenter som fekk tyske kjærastar
25:14:00 Eg mista ingen
24:40:00 Det var far som fekk idéen om Amerika
26:50:00 «En småpike må kunne språk»
27:45:00 Bokmeldingar på Amazon
28:20:00 New York 1949
30:30:00 Selgjarane
30:40:00 Fond for å hjelpa nordmenn med nye verksemder
32:20:00 Minneapolis – lutefish
33:10:00 marshallhjelpa
33:20:00 Uaktuelt for jenter å ta over fabrikken
36:10:00 Far fekk mange vener i USA
36:40:00 Høyrde Louis Armstrong i San Fransicsco
38:20:00 Amerikadraumen – me var flyktningar og innvandrarar
39:30:00 Reiseselskapet Fotefar i Sogn
40:42:00 Litt rart å koma heim
42:10:00 eitt år i Frankrike 1947
42:50:00 Angers, Loiredalen
44:20:00 Eksplosjonen på Vågen
45:40:00 Grov spøk
46:00:00 Rotteplagene
46:40:00 Universitetet i Bergen
48:40:00 Kjærestar i gymnnbastida
50:10:00 Professor Knut Helle
50:45:00 Annan professor

eit godt liv
52:00:00 Arbeid

Dans
54:12:00 Oskar A. Munck
56:00:00 Hovudfag historie – Handelshuset Hildebrandt Harmens
58:30:00 Bergen Packing Co på Osøyro

Strenging

Røyking

Liggejenter

Etikettar

Stansemaskinen på loftet

Postveien kvar onsdag

Vekeblad
03:50:00 Alle var like under krigen
12:20:00 Før var alle sekretærar -

Klasseforskjellar vart skjulte
08:50:00 Lektor – Balanse mellom læring og hygge
11:10:00 Langhaugen skule
11:49:00 «--- ka? Tgrur du meg ikkje?...


Einar Kristian Gjessing

lagt inn 7. feb. 2017, 23:04 av Bjørn Enes   [ oppdatert 7. feb. 2017, 23:09 ]

Einar Kristian Gjessing

Einar Kristian Gjessing vart så å seie fødd inn i Bergen Brannvesen. Far hans, Sverre Gjessing, var branningeniør og budde i tenestebustad på Rådstuplass 2 då Einar vart fødd. I 1940 vart faren brannsjef, og i den stillinga vart han verande til pensjonsalder i 1966. Då hadde Einar gått i dei same spora, utdanna seg til bygningsingeniør og tatt over farens gamle arbeid som branningeniør. I 1969 vart han konstituert i stillinga som brannsjef, så var han varabrannsjef  samanhengande til han overtok brannsjefstillinga att dei tre siste åra før han pensjonerte seg i 1993.

I dette intervjuet fortel han glimt frå barndomen på hovedbrannstasjonen, ungdomsåra i Det Sivile Luftvern, eksplosjonen på Vågen, og glimt frå brannhistoria med både lukkelege og tragiske utgangar. Han fortel om organisatorisk og teknologisk utvikling i brannvesenet, utviklinga av førebyggande arbeid - og ikkje minst det mangeårige arbeidet for å få til eit brannhistorisk museum i Bergen.

Opptaket vart gjort i Studio 1 i Bergen offentlige bibliotek den 23. januar 2017. Intervjuarar var Lars Voss Sørhus og Christina Frønsdal frå Bymuseet. Dokumentasjonen er gjort av Bjørn Enes frå Memoar  

Du finn detaljar om innhaldet i intervjuet i stikkordslista nederst. 


Einar Kristian Gjessing:



Stikkord og tidskodar for innhaldet:

00:22:00 Rådstuplass 2 – brannmesterbustad var fødestue fram til 1926
01:27:00 Brann hos brannsjefen under duesleppet
03:36:00 Tranbod – Martens – Sandviken
04:12:00 Kontor brannstasjonen
04:28:00 Nye portar i 1934
05:04:00 Brannsasjon – bygningshistorie
05:14:00 Arkitekten var Andreas Blix
05:54:00 Potetkjellaren, Danmarks plass
06:46:00 Tenkjte ikkje å bli brannmann
07:22:00 Bygningsingeniør i
07:56:00 Sivilt luftvern under krigen
09:14:00 Stabil mannskapsstyrke
09:14:00 20. april 1944 – eksplosjonen på Vågen
09:27:00 Uvanleg at brannsjefen ikkje var NS-medlem
09:44:00 Far på veg til Sverige
10:18:00 Snudde på Voss
10:33:00 Generalane Wagner og Herman Tittel
11:38:00 Eksplosjonsdagen – frivillig
12:06:00 Fem brannstader
12:36:00 Etterslukking – Nordnes
13:19:00 Sjølve eksplosjonen
14:01:00 «Vekk frå vinduet!»
14:25:00 Ein mutter frå «Voorbode» på 7,5 kg
15:10:00 Den 4. oktober 1944 – bombinga av ubåtbunkeren
15:55:00 Den 29. oktober 1944 – bombinga av Nøstet
16:19:00 «Sidan har eg tatt kvar dag som ei gåve..»
16:43:00 Bygningsingeniør i
17:24:00 London etter krigen – Woolwich Arsenal
18:08:00 Gjenreising
18:45:00 Branningeniør
19:54:00 Opplæring – Norges Brannskole
21:32:00 Tenestebustad på Årstad Brannstasjon
21:57:00 Buplikt – slutt i 1986
23:01:00 Utrykkingar
23:36:00 Møteplikt
24:22:00 Lukkeleg utgang – baby i loftsbrann på Nordnes
25:45:00 Humor
26:14:00 Skadar
28:17:00

Tragisk brann i Løvstakklien
29:18:00Tragisk brann – kjellar i Sandviken
29:55:00 Bergen: Langt under landsgjennomsnittet for dødsbrannar
30:38:00 Teknologi?
30:46:00 Betre samband – snorkelbilar
31:18:00 Tragisk brann i Konsul Børs gate
32:04:00 Sikringskrav til 1890-års hus
32:25:00

Snorkelbil
33:05:00 Drone
33:33:00
Førebyggande arbeid – skulane
34:18:00 1991 – alle 5.klassar brannvernundervisning
34:54:00 Studentar
35:26:00 Noko er spesielt med Bergen
35:58:00 I ryggmargen pga historia
36:37:00 Barndomsminnene frå hovudbrannstqasjonen
36:50:00 Stor aktivitet – mange verkstadar
38:01:00 Bilande – Dähmnich 1923
38:16:00 Sabotasjebrann – Tonningsneset
39:06:00 Årstad Brannstasjon
38:55:00 Far begynte i brannvesenet i 1928
41:46:00 Kva slag særtekk treng ein brannmann?
42:00:00 Fagkunnskap - «ikkje skvetten» - god helse
43:12:00 Opplæring – Norges Brannskole
43:28:00 Nyskriving av læremateriell
44:07:00 Standardar for brannbilar
44:30:00 Faglitteratur
45:12:00 Vedlikehald av stasjonane
45:50:00 Kommunesamanslåinga i 1972
46:02:00 Korleis har livet som brannmann forma deg?
46:20:00 Eg har fått tru på meg sjølv
47:06:00 «Andre folk til nytte vera....»
49:13:00 Bergen brannhistoriske stiftelse og historielaget
49:42:00 Bergens borgerlige brandkorps
50:06:00 Det gamle utstyret – stadige flyttingar – etter Ludebanen i Sandviken
51:48:00 Den brannhistoriske stiftelsen
52:26:00 Brannkorpsets historielag
54:01:00
Gleda over sin gamle arbeidsplass
55:34:00Brannmuseum – opprinnelege planar
56:30:00 «Men har de høyrt om husokkupasjon?»
57:35:00 Bok om den raude bygningen
57:59:00

Brannmuseum – visjonar om dei nye planane
01:00:24:00 Om kvinner i brannvesenet
01:02:00:00 Meir om bokprosjektet om bygningane


Randi Katharina Brustad

lagt inn 1. nov. 2016, 23:34 av Bjørn Enes   [ oppdatert 26. jan. 2017, 04:25 ]

Randi Katharina Brustad, tidlegare Haaland, fødd James-Olsen,  hadde det meste av 
oppveksten på Årstad i Bergen.  Mor hennar døydde då  Randi berre var sju år. Far hennar var lungelege - fyrst ved sanatoriet i Luster og seinare i Bergen. Frå Randi var ni år hadde ho stemor. 

I dette intervjuet fortel ho om episodar frå heile sitt litt liv - som var 93 år langt  då opptaket vart gjort.  Ho fortel om skulegang fyrst på Nygård, seinare på Jessen Skole, Ulrikke Pihls Pikeskole og Bergens Katedralskole og Universitetet i Oslo og Bergen der ho tok juridikum. Ho møtte filosofistudenten Arild Haaland  og gifta seg med han i 1944. Dei fekk tre barn. 

Randi var den fyrste kvinnelege leiaren av Studentersamfunnet i Bergen. Ho var ein av dei fyrste kvinnelege advokatane i Bergen,. Ho opna sin praksis i ein periode då det var store endringar i juridiske, sosiale, økonomiske og ikkje minst moralske  rammer rundt privatretten, og ho fekk svært mykje å gjere med familie- og skilsmissesaker i sin praksis. 

Desse sakene var slitsame, og ho søkte seg etter kvart til jusistjobb på Arbeidskontoret. Fyrst var ho jurist tilknytta Sjømannskontoret i mange år - deretter var ho leiar for ei ny avdeling for høgt kvalifiserte arbeidsøkjarar. I starten av oljealderen vart dette eit svært interessant arbeid. 

Utanom arbeidet var ho akrtiv på mange felt - mellom anna fortel ho om den tidlige kvinnerørsla på 1960-talet. 

Ho fortel mykje og engasjerande om barndom og  oppsedingskultur. Det tidlegaste minnet som dukka opp i henne i intervjuet var at ho fekk juling av far sin  - og at ho måtte sitje på badet og vente på at han skulle kome heim for å gi henne juling. 

Ho fortel om ein stor og  spennande venekrins i den  tidlege etterkigstida der dei - på godt og vondt - hadde omgang med mange kjende personlegdomar. Og ho fortel om alkohol og alkoholisme både heime og i venekrinsen. Ein av dei mest interessante sekvensane i opptaket er ein serie av forteljingar om familierettsaker ho hugsar særskilt godt fro si tid som praktiserande advokat. 

Intervjuet er to timar og førti minutt langt. Stikkordslista under videovindauget gir eit oversyn over gangen i intgervjuet. Talkodane i lista viser timar, minutt og sekund frå start. Nokre av stikkorda er klikkbare. Du kan sjølv lage peikarar til punkter i forteljinga ved å erstatte nullane med dei aktuelle tidskodene i denne peikaren:  https://vimeo.com/188213570#t=0h0m0s

Opptaket vart gjort 21. juni 2016 i Studio 1 i Bergen Bibliotek. Intervjuarar var Bjørn Enes og  Lise Haaland. 


Randi Katharina Brustad




Stikkord for innhaldet i intervjuet: 
01:14:00
Fyrste minne
02:14:00
Fyrste juling
03:10:00
Mor vart ikkje snakka om
04:17:00
Juling: Måtte venta på badet
05:50:00
Veslebror fekk brannsår
08:00:00
«Nå gråter din mor i himmelen»
10:58:00
Usenleg
12:06:00
Skulegang
12:32:00
Jessen Skole
13:05:00
Pihls pikeskole
14:29:00
Bestefar var domprost
16:59:00
Forteljingar om mor
19:17:00
Gestapoavhøyr
26:33:00
Ein full tyskar
28:29:00
Arild Haaland
30:05:00
Universitetet
32:03:00
Helserådet og tuberkulosen
33:23:00
eksplosjonen på Vågen
34:47:00
Far likte ikkje Arild Haaland
35:35:00
Hytta i Alversund
37:47:00
Tre barn
39:17:00
Studentersamfunnet
39:41:00
Indiahjelpen
40:57:00
Eigen advokatpraksis
41:30:00
Sjømannskontoret
42:30:00
Arbeidskontoret – avd for høgt kvalifiserte arbeidssøkjarar
45:33:00
Arbeidsmarknadsprosjket i Telemark
46:58:00
Problematisk mannskultur
49:47:00
Innvandring
54:49:00
Somalisk mannskultur
57:13:00
Eldre hjelper eldre
58:56:00
Foredrag – Vestlandske Blindeforbund
1 time +

2:20:00
Studentersamfunnet – Aksel Sandemose
03:30:00
Venekrins – Harald Ofstad
05:09:00
Venekrins – Olof Lagercrantz
06:27:00
Stor venekrins
09:49:00
Samfunnsliv og travelt familieliv
10:56:00
Skilsmissesakene
11:22:00
- økonomi bestemte
14:52:00
- fyrste sak i retten
16:30:00
- moralisme
18:01:00
- familievald
19:59:00
- mekling
22:10:00
- barnefordeling
25:33:00
- farskapssaker
28:13:00
Foreldrekonflikter går ut over borna
31:59:00
Kjensler
32:35:00
Kjensler og kulturkonfliktar
34:27:00
For lite verkelege kjensler?
36:07:00
«Meir opptatt av mor enn av mannen»
38:43:00
Fyrste kvinnelege formann i Studentersamfunnet
43:43:00
Tøff debattstil
44:40:00
Dans
45:36:00
U.Pihls Pikeskole
47:20:00
Flørtande lektor
48:50:00
«Frøkenaktige»
50:31:00
Handelshøgskulen vart nabo
51:35:00
Jessen Skole
57:07:00
Forteljarkunst
59:39:00
Sjølvbilete
59:56:00
Bestefar si slekt var sjarmerande
2 timar +:

01:02:00
Hån og juling
03:03:00
Mor hadde ikkje tid
03:50:00
Aldri rosande ord
04:09:00
Mykje krangling i 14-15års alderen
05:30:00
Solstrand
07:19:00
Tenestefolk
08:32:00
Syskjenkrangel
09:39:00
Alkohol
11:04:00
- Ville på restaurant
11:51:00
- Far sine siste dagar
14:11:00
«..gode og onde dagar..»
15:49:00
Familieselskap
19:04:00
Hjelpelaus
20:46:00
Redd
22:14:00
Måtte velgja: Juling, eller ikkje bli med til bestefar
23:03:00
Far var ikkje slem, berre lite følsom
23:42:00
Bestefar såg ikkje – eller blanda seg ikkje
24:12:00
Døden
26:59:00
har alltid sagt: «Eg vert ikkje gamal»
26:51:00
Kvinnerørsla
29:48:00
Vitenamkrigen og rustingsspørsmål
31:14:00
70-åra og Kvinnefronten
31:48:00
«Far? Veit ikkje – men mor er advokat..»
32:50:00
Dadda
35:23:00
Største endringane er kvinnerollene
37:09:00
Opplevde sterkast endring mellom 1986 og 1992
39:00:00
Eit godt liv.
40:10:00
SLUTT

Bjørn Enes

lagt inn 17. okt. 2016, 09:54 av Bjørn Enes   [ oppdatert 24. okt. 2016, 15:38 ]

Bjørn Enes er ein av grunnleggjarane av Memoar. I dette opptaket frå september 2016 fortel han korleis han oppfattar forhistoria og det fyrste arbeidsåret til organisasjonen. 

Han fortel om tidsvitneprosjektet "Neveragain.no" som han sjølv var leiar for frå den fyrste ideen oppsto i 2005 til prosjektet måtte pakka saman i 2009. Han fortel også litt om "Norgesdokumentasjon", som er ein del av medstiftar Jostein Saakvitne si forhistorie. 

Enes fortel vidare om det fyrste større innsamlingsprosjektet - Industri.Memoar.no - og gir eit oversyn over dei prosjekta som var aktive i september 2016. 

Opptaket er gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek. Intervjuar er Astrid Olsen. 

Direkte adresse til denne sida  er http://bjorn.enes.memoar.no. Under videovindaauget er meir detaljar med tidskoder og klikkbare peikarar til innhaldet. 







bjørn Enes:




Stikkord om innhaldet: 

00:00:00 Lydbandet frå Bestefar
01:30:00 Opptakarteknologiane
02:03:00 Jounalistiske forteljingar er noko anna enn folk sin forteljingar
04:10:00 «Neveragain.no» - tidsvitneprosjekt 2005-2009
04:32:00 Stiftelsen Arklivet
07:08:00 Verdien av munnlege kjelder
08:14:00 Russerfangane
08:58:00 Ivan Korotcha
10:26:00 MS «Palatia»
12:06:00 Filtreringsleirar
13:34:00 Novorissisk
14:30:00 Seksti år gamle munlege fortelj9ngar
14:38:00 Edith Notowicz
17:48:00 Krigsseglarane
18:40:00 «Neveragain» måtte leggjast på is i 2009
19:35:00 Munnlege forteljingar i helsevesenet
20:43:00 Alle har ei forteljing å dele
21:43:00 Jostein Saakvitne
22:22:00 «Norgesdokumentasjon»
24:12:00 Kostnadane stuper
25:35:00 «Memoar» vart stifta 3. juli 2015
26:27:00 Intervjustudio
28:42:00 «Memoar» vart stifta på nett
29:18:00 Fyrste intervju – om tuberkulosen i Suhhordland
30:56:00 Dokumentasjonsmetode
31:46:00 Astrid Olsen
33:04:00 Ei forteljing er mange små forteljingar etter kvarandre
34:56:00 Jordmora
35:25:00 Dokumentasjonsmetoden per august 2016
37:30:00 Treg saksbehandling i kommunen
38:20:00 Arkiveringsløysing
40:31:00 Inga teknologisk utfordring i dag
41:31:00 Me må forstå at det ikkje er så enkelt for ein kommune
43:06:00 Intervjustudio opna i januar 2016
43:45:00 Studio er enkelt å bruka
45:47:00 Det er forteljaren som eig opptaket
47:24:00 Den fyrste innsamlinga – Industri.Memoar.no
48:52:00 Nikkelverket og vendepunktet i 1975
50:37:00 Arbeidsplassar eller teknologi?
52:01:00 Det hastar med å ta vare på desse forteljingane
53:03:00 Endringane forplanta seg frå industrien
54:38:00 Bokprosjekt om industrihistorie
56:24:00 Minneinnsamlinga på Nikkelverket hausten 2015
58:39:00 Det trengst ei stor innsamling av industriminner
01:01:27:00 Ei kulturform som må dyrkast
01:02:39:00 Alle delte forteljingane
01:03:59:00 Sjøfartsprosjektet
01:04:42:00 Om nynorsk
01:06:00:00 Bydelsinnsamling på Møhlenpris
01:06:54:00 Motkultur – 1960 . 1980
01:08:10:00 Krigsminneprosjekt
01:08:49:00 Kursutvikling
01:10:17:00 Norsk nettverk for munnleg historie og minnekultur

Ella Rafto

lagt inn 20. sep. 2016, 00:53 av Bjørn Enes   [ oppdatert 24. okt. 2016, 09:13 av lars Saakvitne ]

Ella Rafto fyller hundre år i november 2016. I mai og juni fortalde ho livshistoria si til to intervjuarar frå Memoar. Ho fortalde om 
 barndom og ungdomstid på Møhlenpris i Bergen. Ho hugsar svært godt frå barndomen sin - leikar, songleikar, leikeområde, dei ulike gatene og markene på Møhlenpris, skuletida, Puddefjordsferjene, trikken, tilhøvet mellom gutar og jenter og ikkje minst sommarferiane på landet. 
Ho tok handelsskulen og byrja å arbeide, fyrst på kontoret til Nilssen & søn som dreiv engroshandel med fiskeriutstyr i Sandviken, seinare på advokatkontor i sentrum. 
Då krigen kom, vart ho med i arbeidet med å distribuere illegale aviser. Ho vart avslørt, arrestert, forhøyrd - og sat det siste krigsåret fanga på Grini. Denne fyrste delen av intervjuet vart gjort på Konow senter i Bergen den 31. mai 2015. Intervjuarar var Bjørn Enes og Ada Freng frå Memoar.

Direkte adresse til Ella Rafto si nettside heiter http://Ella.Rafto.Memoar.no

Ella Rafto - Del 1


Stikkord - Del 1:

(Du kan gå rett til dei stikkorda som er blå ved å klikke på dei)

    00:10 Bergen frå hausten 1916

00:26 Far kontrormann

01:00 Begynte for seg sjølv

Elektrisk engros

02:27 Konsul Børs gate

04:29 Leikane

05:20 Hansamerker

05:54 Pikkeleisten

06:52 Songleikar

07:39 "Ut å gå på brannvakt"

08:42 Gutar / jenter

09:02 Hoppe bukk

09:21 Trippebukk

09:48 Skulen

09:48 Gutar / jenter

11:58 Skulefag

12:31 Skarlagensfeber

13:24 Karakterboka

14:09 Symjebassenget

14:55 På landet

16:44 "Småbarns sommerstue"

17:47 HSD "Vøringen"

18:29 Båt

20:05 Haust

21:36 Idrettsplassen og Småleken

23:39 Turn

24:15 Gymnaestrada

(Basel 1969, Zürich 1982)

(Stuttgart 1961)

(Wien 1965 - heimreise gjennom DDR?)

27:15 Puddefjordsferjene

Uren

Femøresfløtten

Peder i Dokken

Laksevågsferja

28:46 "I byen"

29:20 Trikken

30:55 Marineholmen

32:20 Splint

33:00 9. april 1940

35:21 Fyrste jobb hos Nilssen & Søn

36:04 Islandsbåtane

36:59 Fiskeriutstyr

37:45 Kontorarbeidet

41:30 Opsagt på kommunehuset

43:40 Olaf Ryes vei

45:20 9. april 1940

46:22 Motstandsarbeid

47:20 "Norsk vilje" - illegal avis 1944-45

47:50 Arrestasjon

48:42 Forhøyr

49:09 Grini

Lus

Tynn og tjukk stormsuppe

Vaskekjellaren

Systova

Mannsavdelinga

56:38 Mai 1945

Bergensgjengen

8. mai

Stasjonen i Bergen 10. mai

01:01:24 Meir om Grini

Fallskjermen

Tysklandstransportane

01:03:40 Meir - barndom på Møhlenpris

"Fotball forbode"

Bogekorps

Småleken

Møllajentene

Småmorken

Bredalsmarken

Fastings Minde

"Tussehuset"

Is på banen

Sonja Henie og Hjallis'en

Turnoppvising

Oppsagt av kommunehuset (rep)

01:13:23 "Vi blir sitjande her...."


Ella Rafto - Del 2


Stikkord - Del 2:

(Du kan gå rett til dei stikkorda som er blå ved å klikke på dei)

00:27 Etter 7. klasse

"I kondisjon"

Butikk

Fabrikk

01:29 Middelskulen

02:06 Tuberkulose

02:56 Eittårig handelskule

"Italiensk bokholderi"

04:40 Far trekte gymnassøknaden

05:15 Lønsnivå

06:21 Nilssen & Søn på Bryggen

08:36 Lang arbeidsveg

10:35 Sjefen var sjefen

Lunsj

Arbeidsorganiseringa

Handelsreisande

Islandsbåtane

Stenografi (15:25)

9-16 (14)

20:21 Fritid

Jenteklubb

Gutar?

"Duesleppet"

(Norrøna Ungdomslag)

Turnforeininga

Veteranlag

Stevner

Gymnaestrada

Djerv

Island

34:20 Ny jobb på advokatkontor i 1940

Diktafon - voksrull

Sjørettssaker

Blåpapir

39:24 April 1940 - permittert

40:12 Bombinga av Marineholmen

41:11 Bombinga av Holen Skule

42:50 Rasjonering

43:30 Tyskerjenter

44:39 Meir om bombing

45:30 Evakueringa

43:16 Kampane i april

48:51 Nasjonal Samling

"Heil og sæl" / "Heis og kvæl"

50:00 Arrestasjonen

Avhøyrd av Olav Mikal Njøten

54:04 Jan. -44 Kretsfengselet i Bergen

54:30 April -44 til Grini

"Bergensfamilien"

Doktor Astrid

Sjefen: 18mnd på einecelle

Mannsavdeling / kvinneavdeling

Sovesal med 37 køyer

Arbeid

Maten

"Bergensfamilien"

"Jentene"

Kveldane

Systova

Nyheiter

Meir om "jentene"

Apell

Transport

Sjulkecella

1:14:55 Freden

1:17:52 Samhald

1:18:51 Rabinowitzfamilien

1:20:56 Etter krigen

1:22:42 Tilbake på arbeid

1:24:50 Saker om krig / sjørettsaker

1:25:54 Gift

1:26:43 Ny jobb i Bergens Tidende

Redaksjonssekretær

Lesarbrev

Fredags- og sundagsvakter

1:33:16 Handelshøyskolen

1:36:07 Hushaldningsmsskinar

Hekla kleskokar

Klesrulle

Komfyr

Radioen

Høgtalaren

Fjernsynet

Telefonen

01:45:12 Hundreårsdagen

Fattigdom

Lus

Sabadilleeddik

Lus på Grini

Dusjeplikt

01:51:16 Vi klarte oss...

Far arbeidslaus

Begynte for seg sjølv

01:53:33 Slutt.


Synnøve Rasmussen

lagt inn 31. aug. 2016, 01:53 av Bjørn Enes   [ oppdatert 23. okt. 2016, 03:10 ]

Synnøve Rasmussen vart fødd på Nygård, men hadde heile oppveksten, ungdomsår og store deler av vaksenlivet på Møhlenpris. "Men me budde berre i ei gate," fortel ho mellom mykje anna. Ho var sjeldan utanfor Welhavensgate, og nesten aldri i andre bydeler. Ho fortel om faren som vart arbeidslaus på grunn av jødeforfylgjingane, kom på tvangsarbeid på tyskarane sin ubåtbunker og kom heim med vakre ting laga av russiske fangar som han arbeidde saman med. Ho fortel om skulegangen under krigen, leikane, butikkane, alt det eventyrlege som hende på idrettsbanen - ikkje minst Sonja Henie og Norma Balean - om forskjellar mellom folk, om språket og oppdragarsyn og om fine damer på Møhlenpris.


Intervjuar er Ada Freng. Opptaket er gjort i Studio 1 i Bergen Bibliotek den 23. august 2016.

Direkte nettadresse til hennar side er http://synnove.rasmussen.memoar.no


Synnøve Rasmussen





Stikkord for innhaldet i intervjuet: (Tal-kodene er tid frå start - timar:minutt:sekund:hundredelar)
00:00:18:00
Møhlenpris frå 1938
00:55:00
M. Glotts Tobakkfabrikk
01:36:00
Tvangsarbeid på Ubåtbunkeren
02:04:00
Arbeidde med russiske fangar
02:56:00
Landstad i Hosanger
04:51:00
Skulen i krigsåra
06:24:00
Korrespndanseskule
08:01:00
Kommunehuset
10:43:00
Musikk
12:25:00
Symjing
14:45:00
Heimeundervisning
15:56:00
Jente- og guteklassar
17:46:00
Leik
18:56:00
Butikkane på Møhlenpris
21:13:00
Fine damer
22:50:00
«Nordnesramp»
23:37:00
Tranehytta
24:17:00
Gift i 1956
26:03:00
Førskulen
26:46:00
Husmorlaget
26:55:00
Skulekorpset
26:05:00
Menighetshjemmet – Olaf Ryes vei
30:00:00
Welhavensgate 66
32:01:00
«Presten Dahl»
32:39:00
Vaksne / born
32:56:00
Nazist
35:23:00
Berre ei gate ....
36:28:00
Gatekosting
37:45:00
Akebakkane

39:47:00
Banemeister Nils Martiniussen
40:39:00
Fritidsklubben
43:58:00
Språk
46:02:00
Strengt
46:33:00
Passepike
48:55:00
Bordtennis
50:02:00
Nygårdsparken
50:49:00
Tivoli
51:57:00
Småleken
52:37:00
Banen – is
53:31:00
Banen – arrangement
55:08:00
Banen – defilering
56:54:00
Banen – hestar
58:28:00
Skulen i krigsåra
59:34:00
Banen – Sonja Henie og Norma Balean
1:00:50:00
Heimeverande
1:01:53:26
Ungdomsåra
1:03:16:00
Sydnes Sjøbad
1:03:55:00
«Uren»
1:04:56:00
Trikken
1:05:48:00
Etterkrigstida
1:07:06:00
Forskjell på folk
1:10:01:00
Slutt

Gunn Marit Sæbø Meyer

lagt inn 17. okt. 2015, 00:05 av Bjørn Enes   [ oppdatert 24. okt. 2016, 09:30 ]

Sakprosaforfattar, tidlegare lærar frå Bergen. 

I den fyrste munnlege forteljinga fortel ho om to tanter som døydde i tuberkulosen på slutten av 1930-talet. Herborg vart lagt inn på Luster Sanatorium 14 år gamal i 1937, og vart send heim for å døy etter knapt to år. Systera Marit var sjuk i knappe to veker, kort etter at Herborg hadde reist. marit var åtte då ho døydde. "Tagnaden har alltid fylgd tuberkolosen", seier ho mellom anna i intervjuet. 

Intervjuar er Bjørn Enes, syskenbarnet hennar. 

Direkte adresse til denne sida er http://Gunn.Marit.Meyer.memoar.no/ 


Embed gadget







Meir av Gunn Marit Sæbø Meyer: 

Omtale fra forlaget

Hvordan kan en leve med tap, savn og sykdom på samme tid som det er rom for humor, lek og håp? Gunn Marit Sæbø Meyer har skrevet en bok om hvordan menneskene i et lite og isolert bygdesamfunn møter sykdommen med de lange armene, tuberkulosen. Hun følger en 14-årig jentes kamp mot sykdommen fra de første forsiktige tegnene til hun sendes til Luster Sanatorium. Her tilbringer hun 11 mnd. Boken bygger på en sann historie og er rikt illustrert både i sort/hvitt og i farger. Det er en fin gavebok. Forfatteren Elisabeth Aasen sier dette om Meyer og boken hennes: "Et skjønnlitterært talent og en dramatisk og viktig bok." Gunn Marit Sæbø Meyer har tidligere skrevet to bøker for barn og ungdom: En om Kitty Kielland og en om Amalie Skram. Dette er hennes første bok for voksne og på eget forlag.




1-10 of 10