Til godkjenning‎ > ‎

Gunnar Lian

lagt inn 19. apr. 2017, 04:41 av svein houge   [ oppdatert 13. jun. 2017, 23:58 av Bjørn Enes ]
Dette opptaket startet med at Memoar mottok denne eposten i februar 2017: 
"Jeg her snart 82 år og minnene strømmer på.
Som den gangen jeg var ca.4,5 år og fikk være med bestefar til den opprinnelige hjembygden , Tjore på Radøy utenfor Bergen.
Bestefar lånte en robåt . En av guttene i familien på stedet, han kunne være på samme alder som meg, var med.
Vi endte i en vik som het Landsvik, vatnet var helt klart. Det som gjorde sterkest inntrykk var et enormt blåskjell som lå, dypt nede, på på bunnen
Bestefar fikk napp, like atter at han hadde kastet ut snøret. Vi guttene lente oss over ripa, på samme side som bestefar skulle dra opp fisken.
Resultatet var at vannet fosset inn i robåten. Det var første gang jeg har sett bestefar sint.(Han hadde selvsagt ansvaret for oss guttene)
Jeg var først tilbake på Tjore som 77 åring og kjente meg knapt igjen.

Jeg så opp til bestefar(morfar) som en tøff mann.
En gang i 1943 gikk vi gjennom Bergens mørklagte gater. Han hadde en lommelykt (for dem som kamn huske det) med knapper en kunne skyve opp foran lyset.
Hver knapp førte en farget filmbit foran lyset. Bestefar hadde ikke blendet lyset. En tysk offiser kom bort og ba ham rette lyset ned mot gaten.
Bestefar lot fom han ikke forsto og rettet lyset opp mot himmelen. "E da slik du meiner" sa bestefar "Nein, nein" nach unten. "Å" sa bestefar "Du meine fargar"
og så førte han opp knappen med rødt lys og blinket med lyset. "Tyskeren raste og bestefar sa rolig "Ikje veit eg ka fargar du tykjer om, men har andre fargar også"
Dermed førte han en annen farge foran lyset.Da lærte jeg mine første tyske gloser "Kraftidiot" "Du bist vorrükt" "Los mensch"
Vi gikk videre mens bestefar humret i skjegget. "Desse tyskarten, desse tyskarten"

Bestefar hadde en ved og kokshandel. Her hadde han en mannevond schäfer. Den eneste hunden lystret var bestefar. En gang kom lennsmannen og skulle kreve
inn skyldig hundeskatt. "Hiss ta an" sa bestefar. Etterpå lo han:"Så du kor hunden beit lensmannen midt i ræva". Lensmannen kom aldri mer for å kreve
inn hundeskatten. Der kom et vedtak om at hunden var nødvendig som vakthund på et brannfarlig lager , dermed sluttet den historien

Lengre fortellinger om den skjulte hungersnøden på Laksevåg i 1944 eller om bombingen av skolen jeg gikk på (sistnevnte har vært beskrevet mange ganger)
De glade fredsdagene og da kronpsrins Olav og senere kong Haakon kom til Laksevåg eller da jeg reiste ut som 15 åring ("lurte meg avgårde"!). De nevnte fortellingene
utstå til jeg har fått bekreftelse for at det er i drm formrn jeg har skrevet, som kan være aktuell.
mvh
Gunnar Lian, Laksevåg Kultur Historiske Forening" 

Opptaket ble gjort 9. mars 2017. Intervjuer var Svein Houge fra Memoar. Det er også han som har dokumentert opptaket: Det blir offentliggjort uten passord når og hvis Gunnar Lian ønsker det

Gunnar Lian

tid
00:00:09 presentasjon, personalia, familie
00:05:52 bosteder i Bergen, minner fra barndom
00:12:55 krigen starter, evakuerte til Tysse, Samnanger - Skolehuset i Tysse, gården Tveiten
00:20:03 Oppvekst på Laksevåg, Håsteinsgate 28, Tyskerbrakkene, Bunker på Jansonmarken, skolegang, hjemmeundervisning, brenselferie, lærerstreik
00:28:35 Flytedokken sprenges av dvergubåter, 4. oktober: ubåtbunkeren forsøkt bombet, Holen skole rammet
00:52:48 Materielle forhold under krigen, sildeeventyret, evakuering til Hardanger
01:05:20 Frigjøringsdagene, Buekorps, Damsgård skole, klassen, militærtjeneste i marinen 1955



Comments