Parasitter‎ > ‎

Hårsekkmidd

Infeksjon med hårsekkmidd, eller demodikose, er en sykdom forårsaket av ulike arter av parasitten Demodex, og er mer vanlig hos hund enn hos katt.
 
Demodex lever i hårsekkene, og finnes normalt i små mengder hos friske dyr. Midden smitter fra mor til valp under amming, og etter dette regnes den ikke lenger som smittsom. Hos de fleste individer vil middens antall holdes i sjakk av dyrets immunforsvar, men hos noen dyr får imidlertid midden oppformere seg i stort antall. I slike tilfeller blir det etterhvert så mange midd i hårsekkene, at det blir betennelse og pelsen faller ut. Da kaller vi det demodikose, og denne sykdommen deles inn etter når i livet den oppstår og hvordan den arter seg.  
 
Lokalisert demodikose - er mest vanlig hos unge dyr, og arter seg som få, enkeltstående hårløse flekker, gjerne i asymmetrisk mønster over kroppen. Huden kan rød og flassete, og etterhvert vil hudfargen kunne bli gråsvart. Slike lesjoner sees som oftest på hode, nakke, frambein og brystkasse. Cirka 90% av disse tilfellene vil avheles av seg selv, og resten vil utvikle seg til den generaliserte formen av sykdommen. Her har man en tommelfingerregel som sier at 5 eller færre lesjoner kalles lokalisert demodikose, mens man i den generaliserte formen har over 12 lesjoner. Det vil alltid finnes overgangstilfeller, og disse må behandles etter skjønn og erfaring.
 
Generalisert demodikose - kan igjen inndeles i to typer, etter når i livet sykdommen oppstår.
 
    Juvenilt onset - vil si at sykdommen oppstår før dyret fyller 2 år, og de fleste tilfellene ser man i løpet av det første leveåret.
 
    Adult onset - vil si at sykdommen oppstår etter at dyret har fylt 2 år, og er mest vanlig hos eldre dyr.
 
Demodektisk pododermatitt - kan sees alene eller som en del av generalisert demodikose, og betegner infeksjon med hårsekkmidd på labbene. Disse tilfellene kan det virke som om har lettere for å bli kroniske, og fremstår som regel med alvorlig, sekundær bakteriell infeksjon. 

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykdomsforløpet og kliniske tegn, men for å bekrefte diagnosen må man gjøre dype skrap i huden og påvise hårsekkmidden i mikroskopet. Det kan være nødvendig å gjøre skrap fra flere steder på kroppen, og i områder der det er vanskelig å skrape, kan man istedet nappe ut pels og undersøke hårrøttene i mikroskopet. Man kan også prøve å klemme ut innhold fra hårsekkene og montere på teip.

Behandlingen tilpasses hvilken type demodikose man står overfor, og kan være alt fra badebehandling, til dråper i huden eller medisindråper i munnen. Underveis i behandlingen må dyret komme til jevnlige kontroller med nye hudskrap, og først etter at det er blitt gjort flere kontroller uten funn av parasitten, kan behandlingen avsluttes og dyret erklæres friskt. Det er kontraindisert med bruk av kortison hos hunder med demodikose. 

Bildet over viser en valp med hårsekkmiddinfeksjon. Pilene peker på områder over ryggen og på høyre bakbein hvor huden var rød og irritert, og pelsen hadde begynt å falle ut. 
Etter å ha gjort dype skrap i huden, kunne man finne store mengder Demodex i mikroskopet. På bildet under ser man de avlange parasittene, perfekt tilpasset livet i en smal hårsekk. Den brede svarte streken i høyre hjørne er en del av et hårstrå.