Analsekkbetennelse‎ > ‎Infeksjoner‎ > ‎

Ringorm

På tross av navnet sitt, forårsakes ringorm som regel av èn av disse soppartene, Microsporum eller Trichophyton. Ringorm kalles dermatofytose på fagspråket, og kan smitte blant annet hund, katt og menneske. I Norge er ringorm mer vanlig hos katt enn hos hund, og det betyr at særlig katteeiere også er utsatt for smitte. 

Ringorm har et svært variabelt og uspesifikt symptombilde. Unge dyr utvikler oftere symptomer enn eldre dyr, og noe av det eieren kan observere er:  
  • Håravfall, i runde flekker eller mer omfattende
  • Flass
  • Sår
  • Skorper
  • Røde ringer i huden
  • Kløe
  • Betennelse i klofolder
For å stille diagnosen ringorm kan man bruke en spesiell lampe med ultrafiolett lys og se på dyrets pels i et mørkt rom. Noen typer ringorm gjør at infiserte hår blir fluorescerende, og disse vil da avgi en sterk lysegrønn farge. Men ikke alle typer ringorm har denne effekten på hårstråene, og derfor er det som regel nødvendig å gjøre en dyrkning fra huden og pelsen. Da bruker man en slags tannbørste som man børster gjennom pelsen på flere forskjellige steder. Materialet som samler seg på børsten bruker man til å dyrke frem soppen på en spesiell gelè. Dette gjøres ved klinikken eller et spesielt laboratorium, og kan ta opptil flere uker. Testen er dessverre ikke 100% sikker.  

Ringorm er en relativt ufarlig lidelse, og avheles som regel av seg selv, men kan i noen mer kompliserte tilfeller kreve behandling. Det er vanlig å behandle dyret ved oppdaget ringorm for å begrense smitten i miljøet, særlig fordi det også smitter til mennesker. Ringorm kan behandles med anti-soppmiddel i form av krem, tabletter eller mikstur.
På bildet under ser man en typisk lesjon hos et menneske. Det er lett å se hvorfor infeksjonen kalles "ringorm".