Allergi‎ > ‎

Immunterapi

Allergenspesifikk immunterapi (ASIT) kalles også for hyposensibilisering, desensibilisering, allergiterapi eller allergivaksinering, og er ofte førstevalget i behandlingen av allergiske hunder og katter.  

Formålet med immunterapi er å endre kroppens immunrespons, slik at den ikke overreagerer når den kommer i kontakt med allergener slik som husstøvmidd og pollen. Når behandlingen har effekt, vil dyret klø mindre og få færre ørebetennelser og hudinfeksjoner.
 
For å lage immunvaksiner, må man først ta en blodprøve av hunden eller katten, og sende den til et spesielt laboratorium. Resultatet av blodprøven vil vise hvilke allergener man skal inkludere i vaksinen, som blir individuelt tilpasset hvert enkelt dyr. Man skal være oppmerksom på at ingen tester er 100% sikre, og noen dyr som er allergiske vil dessverre teste negativt. Da er det ikke mulig å lage vaksinen.
 
Det finnes per i dag to typer immunvaksiner, enten i sprøyteform eller som oraloppløsning.  

Sprøyteformen fungerer slik: Vaksinen settes i nakkeskinnet ved hjelp av små sprøyter med regelmessig intervall. Det vanligste er at eierne får opplæring hos veterinær, slik at de kan sette sprøytene selv hjemme. Dersom dette ikke lar seg gjøre, er det selvsagt mulig å sette sprøytene på dyreklinikken. I starten gir man lave doser med kort intervall, og etterhvert kommer man opp på en maks dose på 1 ml med 1 måneds mellomrom. Noen dyr vil respondere bedre på en lavere dose med kortere intervall, for eksempel 0,25 ml ukentlig. Da er det viktig med god kommunikasjon mellom eier og veterinær, slik at doseringen kan tilpasses hvert enkelt dyr fortløpende. 

Oraloppløsningen fungerer slik: To ganger daglig gir man dråper i munnen på dyret. Vaksinen kommer i en smart pumpeflaske som gjør administreringen enkel.  

Man regner med at man må gi immunvaksinene i minst 1,5 år før man får en optimal effekt. Noen dyr viser bedring etter kun få måneder, men dersom man ikke merker en form for bedring av symptomene etter 1,5 år, er det vanlig å avslutte behandlingen. Rundt 60% av allergiske dyr responderer godt på behandling med immunterapi, men noen mener tallet er lavere.

Av registrerte bivirkninger er de mest vanlige hevelse og kløe i området der sprøytene settes, eller i munnen der man drypper dråpene. Noen kan få oppkast og diarè. I svært sjeldne tilfeller kan dyret få anafylaktisk sjokk, men dette er som oftest i forbindelse med for høye doser gitt med for kort intervall, og er kun sett ved sprøyteformen. En slik reaksjon vil komme raskt, derfor bør man alltid ha dyret under oppsikt i 1-2 timer etter at sprøyten er satt. 

Dyr som kun viser delvis bedring kan trenge annen form for allergibehandling i tillegg til immunterapien. Dette kan være alt fra lokal kortisonspray, soppdrepende spray, regelmessig badebehandling og antihistaminer. Noen dyr trenger jevnlig ørerens, og andre må ha kortisontabletter, cyclosporiner eller oklacitanib i perioder. Dersom dyret har fått en infeksjon med bakterier i huden, kan det være nødvendig med en antibiotikakur. Det er viktig med regelmessig oppfølging hos veterinæren for å tilpasse behandlingen til hvert enkelt dyr.
  
 
Immunterapi i sprøyteform. Sprøytene settes i nakkeskinnet med regelmessig intervall, enten av eier selv eller hos veterinær. 



Flasken med oraloppløsning kommer med en krokformet tut som er enkel å plassere mellom tennene til dyret. Man trykker to ganger på toppen av flasken, og vaksinen deponeres under tungen. Unngå at dyret spiser og drikker i 10 minutter før og etter at vaksinen gis.