PKO: Stavangermodellen

Praksiskonsulentordningen (PKO) - samhandling i praksis
Av Jan Robert Johannessen
Kilde: Sydvesten, 4 utgave 2011

Organisering av samhandling på tvers av enheter

Innledning

Fastlegene vil nødvendigvis bli en viktig del av amhandlingsreformens suksess eller fiasko.

Diagnoser og henvisninger er førende for tjenestebehov / ressursbruk uten at kommunen harmuliget til å overstyre legens vurdering. I kraft av sin kjennskap til pasient og lokale forhold vil fastlegen være en viktig del for å løsningene som gir den gode pasientflyten - på riktig

omsorgsnivå. Fastleger kan ved siden av kommunelegene være kommunenes fagperson imøtet med spesialisthelsetjenesten.


Hver enkelt kommune har ikke kompetanse til å bygge opp egen kompetanse på avtaleverket og oppfølging av dette. DRG systemet krever medisinskfaglig forståelse når man skal prøve å tolke effekten av avtaler og iverksatte tiltak, spesielt på forhånd. Leger med erfaring fra sykehus og primærhelsetjeneste er sannsynligvis de som har best forutsetning for å forstå disse sammenhengene.


Pasientflyt-kompetanse er også viktig for å kunne gir kommuner og fastleger råd og veiledning slik at forløpene blir enklest mulig og i tråd med intensjonene i reformen. Dette gjelder forløp både internt i, og mellom, nivåene.


Et styrket PKO

En utvidet Praksiskonsulentordning (PKO) er etter vår mening et veldig godt egnet organ til å bli et overbygg for kommunenes behov for utvikling og monitorering av samhandlingsarbeidet og -avtalene. Kommunene/KS bør i de pågående forhandlingene kreve deleierskap til ordningen og samle sine fagpersoner og driftsressurser i HF- PKO og bruke det som et felles interkommunalt organ.


Ved å videreutvikle PKO ordningen til å bli et praktisk samarbeidsorgan i grenseflaten mellom HF, kommune og eventuelt NAV kan vi få til de gode løsningene og få dem ut til brukerene slik at de lar seg omsette i praksis og man kan oppnå å integrere fastlegene i beslutningslinjen slik at de både for eierskapsfølelse via ansvar for og innflytelse på prosessene. Kommunene bør allokere støttepersonell for politiske, økonomiske og juridiske prosesser som et felles sekretæriat for kommunene i HF området.


Skisse

Skissen under illustrerer PKO sin plass og funksjon i samhandlingsarbeidet.

Stavanger universitetssykehus og kommunene i Sør - Rogaland har allerede et fungerende administrativt samhandlingsnivå men for å få inkorporert fastlegene i beslutningslinjene trenger man et felles interkommunalt organ for å få på plass en godt fungerende arbeidsform for fag og praksis:



Finansiering av PKO ordningen

Man kan tenke seg ulike finansieringsløsninger for et slikt PKO organ. Et forslag kan være at både HF, kommune og NAV bidrar med en andel og at kommune vedtar en innbyrdes kostnadsfordeling basert på innbyggertall.


Hvem bør være praksiskonsulenter

Man bør sikte på å få til en blanding av faggrupper med særlig vekt på hjemmesykepleien, fastleger og kommuneleger. Gjennomslagskraften ligger i eierskap og informasjonsarbeid. Med kombinert eierskap mellom HF og kommuner og PKO stillinger besatt av personer med legitimitet i gruppen de representerer vil en slik ordning kunne bli siste biten i puslespillet for å skape en helhetlig helsetjeneste.



Vi håper mange tar kontakt for en nærmere diskusjon.


Jan Robert Johannessen

Fastlege

Praksiskonsulent Stavanger HF

HTV Stavanger kommune

Leder Rogaland legeforening

Knut Vassbø

Fastlege

Praksiskonsulent Stavanger HF

Kommuneoverlege Bjerkreim kommune.

Styremedlem Rogaland legeforening

Ivar Halvorsen

Fastlege

Praksiskonsulent Stavanger HF

Overlege Stavanger kommune

Styremedlem Allmennlegeforeningen

Olav Thorsen

Fastlege

Praksiskoordinator Stavanger HF




Comments