OBS: Dette er ikkje Memoar si hovudside. 

Hovudsida heiter www.Memoar.no 


Dette er restane av fyrste versjon av hovudsida. Den inneheld framdriftsbloggen fram til februar 2016, eit dokumentarkiv og nokre prosjektsider som ikkje lenger er aktive. Dokumentarkivet vil framleis vere i bruk. Elles ligg sida for å ta vare på dokumentasjonen om historia. 



(Framdrift etter feb. 2016  finn du i bloggen Framdrift.Memoar.no)


Gamle prosjektsider: Sjå margen til venstre.


Resten av framsida inneheld gamle meldingar frå utforskinga av oral history-rørsla:

Andre å lære av:

www.ohs.org.uk

I meir enn tretti år har Oral History Society spelt ei leiande rolle i utvikling av munnleg historie i Storbritania og internasjnalt. Organisasjonen har til formål å samle inn og taka vare på munnleg historie, og å gjere samlingane tilgjengelege for alle. 

Om StoryCorps på TED

Story Corps

http://storycorps.org/listen/?show=featured
I 2003 sette Dave Isay  opp den fyrste boksen med opptakar der folk kan intervjue nokon dei vil gjere ære på. I dag  har StoryCorps samla verdas største arkiv av menneskelege forteljingar . 

Spania:

http://bancmemorial.gencat.cat/web/home/?&lang=eng
Memoarial Democratic - er ein "demokratisk minnestad for Katalonia" som mellom anna inneheld ein "audiovisuell tidsvitnebank". Det er ei stor samling munnlege forteljingar og intervju om endringstider i Katalonia.
Dei er også del av eit nettverk som har laga "Dedalo Platform" ein CMS for munnlege minnesamlingar i videoformat. Den kan kopierast av andre, men dei driv ikkje kommersiell suport.


Cork - "Irlands Bergen":

http://www.ucc.ie/research/memorymap/

Cork memory map: Munnlege forteljingar frå ulike bydeler i Cork, Irland, er gjort tilgjengelege gjennom eit interaktivt bykart.
Dette er ein del av eit stort innsamlings- og bevaringsarbeid med fokus på immeteriell kulturarv i  Cork Folklore Project

Købehavn:

København viser veg:

http://www.kbharkiv.dk/nyheder/erindringer/

Alt i 1969 tok Købehavn Stadsarkiv til med å samle inn vanlege folk sine erindringar. "Byens hukommelse" seier dei. 

USA:

http://www.ushmm.org/remember/the-holocaust-survivors-and-victims-resource-center/benjamin-and-vladka-meed-registry-of-holocaust-survivors/behind-every-name-a-story
Under mottoet "Kvart namn er ei historie" har det amerikanske Holocaust-museet samla forteljingar frå overlevande - og om dei som ikkje kom heim att. 

"Voices from the days of slavery"

http://memory.loc.gov/ammem/collections/voices/
"American memory"  er eit prosjekt under "The Library of Congres" som har publisert store samlingar etter tema. Intervjuopptak med personar som vart fødde som slavar er noko av det mest interessante. (Klikk på biletet for å kome direkte til desse). Elles inneheld basen ei rad spennande samlingar med intervjuopptak. Mellom anna "Life in 189th Century Ohio".


INorsk-amrikansk intervjuprosjekt

http://naha.stolaf.edu/oralhistory/index.htm

Sidan 2012 har Norwegian-American History Association" samla intervjuopptak av norsk-amerikanarar som har emigrert etter andre verdskrigen. Hovudårsaka til prosjektet er å sikre kjeldemateriale for framtidige forskarar. Familie, vener, frivillige organisasjonar og kulturinstitusjonar er oppmoda til å ta del i prosjektet. 

Sveits: Forteljingar om bistand

http://humem.ch/c/images/stories/filme/trailer/trailer_deutschOK_small.mov

På nettstaden www.humem.ch vert det presentert munnlege forteljingar frå sveitsiske bistandsarbeidarar. Arkivet er resultat av prosjektet "Humanitarian memories". Sjølve prosjektet vart gjennomført i 2009-2010. Sjp meir på www.humem.ch





 .    


Andre i Norge:

Samla samfunnsdokumentasjon! - SAMDOK:



Ein framtidig politikk for privatarkiv er eit sentral problemstilling i Riksantikvaren sitt prosjekt Samdok - "Samla samfunnsdokumentasjon". Men vanlege folk sine forteljingar står enno ikkje på lista over kva som har bevaringsverdi. 

Nettprosjektet Arbeidsarven.net

www.arbeidsarven.net

Nettprosjektet ARBEIDSARVEN har som mål å informere om, og hjelpe fram, minne- og historieprosjekter som handler om arbeid. Det er et håp at dette kan inspirere til å forstå at alt arbeid har ei historie.

Minneinnsamlinga

Landslaget for lokalhistorie  og DIS-Norge  samarbeider om ei minneinnsaming der dei har oppmoda folk som er fødde før 1950 om å sende inn livsminne. Dette er den fjerde slike innsamlinga. 
Innsamlinga var tema i P2-Ekko i januar 2015

"Arbeidsfiolk froteller"

http://www.arbark.no/utstilling/arbeidsfolk_forteller/arbeidsfolk_forteller.htm

Arbeiderbevegelsens arkiv: Arbeidsfolk forteller små glimt fra arbeidsfolk og hverdag fra mange år tilbake. Fortellingene og erindringene bygger på Arbeiderbladets intervjuer med disse personene, hovedsakelig fra årene 1945 - 1960. - Arbeiderbevegelsens Arkiv 

Stiftelsen Hvite Busser

http://www.hvitebusser.no/bakgrunn/tidsvitner

Lokalhistoriewiki

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Metode:Muntlige_kilder

Lokalhistoriewiki har ein god artikkel som reflekterar gjeldande tenking om munnlege kjelder i norsk historiefagleg tradisjon. Den er nok på mange måtar ulik den aukande interessa som har vore i andre miljø dei siste tiåra. Til samanlikning kan ein jo studere litt av "ideologien" asom kjem fram på sidene til det engelse Oral History Society. . 

ABM-plan - Bergen Kommune

https://www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud/kultur-idrett-og-fritid/kultur/arkiv/historiske-fotografierfilmvideo-oglyd

Ein del av kommuneplanen i Bergen omhandlar arkiv, bibliotek og museum - ABM-sektoren. Planen er viktig lesing i arbeidet for å utvicde omgrepet "privatarki" til også å omfatte einskildpersonar sine livsforteljingar. 
Det heiter mellom anna i planen at "Bergen byarkiv skal være blant Bergens sentrale historiske institusjoner med et sterkt engasjement for arkiv etter organisasjoner, personer og næringsliv, i samarbeid med private
og regionale og statlige arkiv." - Les heile planen her 


Bergen Byarkiv

http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon
Bergen Byarkiv har store mengder audiovisuelt materiale, fotografi, film, video og lyd i sine magasiner - mer enn 2 millioner enkeltopptak, men mest foto. Dette materialet kommer både fra kommunale og private arkivskapere.
Byarkivets oppgave er å bevare dette for ettertiden, og å tilgjengeliggjøre dem for allmennheten. Vi tilgjengeliggjør materialet ved utstillinger, publisering i andre medier, foredrag og på egne nettsider. 

Les meir på Byarkivet sine sider 

Laksevåg Kulturhistoriske Forening

I februar 1987 arrangerte Håstein skole en utstilling "HER OG NÅ", som viste utviklingen i Laksevåg fra et jordbrukssamfunn til et moderne industristed. Utstillingen, som fyllte to stor gymnasatikksaler, ble en kjempesuksess med flere tusen besøkende. For å få dekning for vår samtid og nære fortid hadde skolen søkt bistand hos en del eldre Laksevågbeboere. Med sin store lokalkunnskap bidro disse til at arrangementet ble så vellykket. utstillingen avdekket imidlertid et behov for å få vite mer om stedets og innbyggernes fortid. Dette tok da en gruppe Laksevågbeboere konsekvensen av og resultatet ble stiftelsen av Laksevåg Kultur Historiske Forening