Sommeren 2007 legger vi avgårde med Runddans på en etterlengtet langtur mot passatvinder og karibiske strender. Her kommer historien og bildene!
Se også http://runddans.blogspot.com.
|
Kart med planlagt og utseilt rute
| Siste innlegg i bloggen (runddans.blogspot.com)Reisebrev 31. augustEn måned i land Litt over en måned er gått siden vi på Runddans gikk i land for godt etter 400 dager på tur. Er det deilig? Vi vet ikke helt. Det er definitivt noe helt annet enn livet til havs. Ungene er tilbake på skolen og i barnehagen, og vi er tilbake på jobb. Det er tidlig opp om morgenen, og seint i seng etter at alle aktiviteter er utført og husarbeidet unnagjort. Kalenderen fylles faretruende fort opp, og helger uten planer de neste månedene er det få igjen av. Selv om vi har øvd oss et helt år på å si ”nei” er Jan Erik i gang som klatretrener, og Marthe i gang som leder for ei gruppe som skal få på plass skikkelig inneklatrevegg i Bodø. Spennende oppgaver som vi brenner for, så da får ”nei” vente til en annen gang. Det mest utrolige er at vi allerede har solgt huset! Så før vi i det hele tatt har tatt kassene ned fra loftet og pakket ut, flytter vi kassene med oss til en ukjent ny villa. Så får vi bare håpe at vi innen 19.september har funnet noe bra. Ellers er jo båten ledig, så det ordner seg alltid på en måte. Vi hadde kanskje trodd at 110 kvadrat skulle være nok etter å ha bodd sammen i 13 måneder på 30 kvadrat, men det er utrolig stor forskjell på hus og båt. Plutselig er det ikke bare vi fem som er i huset, men gjerne fem ekstra unger som spretter rundt. Og ettersom høsten og vinteren skrider frem med mørke og kulde blir vel ikke plassbehovet noe mindre. I tillegg til alle de praktiske gjøremålene i en hverdag på land, så er også den mentale overgangen stor. Mange følelser må bearbeides, og det er ikke alltid så lett å finne tid og rom til det når mobilen ringer og mange avtaler skal gjøres. Mobilen og det å forholde seg til så mange andre mennesker er absolutt en ting jeg trenger tid til å venne meg til. Innimellom er savnet etter havet og roen der ute veldig stort, og da gjelder det å finne en balansegang mellom å være tilgjengelig og finne rom til seg selv. Selv Martine som elsker å farte rundt med alle vennene sine, faller av og til sammen og lengter etter livet da det var bare oss.Men som min kloke mor sier:" Ta det med et smil. Det er en investering i framtida, og det går over om noen år". Da er vi nok igjen klar for å sette seil. Marthe |





