|
 Når du er ferdig med S.U.K-siden, kan du rusle videre til disse sitene: http://sites.google.com/site/thorgnoraas/
http://sites.google.com/site/yksiinenon/
og dermed setter vi over til S.U.K. Der kommer mer stoff senere på denne siten.
SKI UNGDOMSKLUBB POSTBOKS 135, SKI Forord. Denne siden er ment som en praktisk rettledning for ungdomsledere som ønsker å få mer ut av arbeidet sitt. Den bygger i det vesentligste på erfaringer som er vunnet i Ski Ungdomsklubb, men også på samtaler med ungdomsledere i de største av de norske byene. Det er alltid en mengde spørsmål som dukker opp i forbindelse med start og drift av ungdomsklubber, spørsmål som nok kan løses ved å prøve seg frem, men som det vil være naturlig å samle i et hefte, eller en bok, slik at en slipper å kaste bort tid med å finne frem til løsninger som kan gjøres tilgjengelige på andre måter. Det kan hende at disse løsningene som skisseres her, på mange måter kan være "ved siden av" den løsningen som det naturlige behov forutsier (skal være:forutsetter). Da må en ta fantasien til hjelp og løse problemene slik det faller naturlig. Er der behov for ungdomsklubber?Det blir ofte fremhevet i diskusjonen om dette, at vi har en rekke utmerkede organisasjoner som kan tale ungdommens sak, og at derfor særskilte ungdomsklubber er unødvendige. Der nevnes idrettslag, bondeungdomslag, avholdslag, kristelige ungdomsorganisasjoner osv. Ja, det er klart, disse organisasjoners betydning for ungdommen er uomtvistelige, men vi skal ikke glemme at der er en mengde ungdommer som på tross av iherdig agitasjon fra disse lagene, ikke kommer med i ungdomsarbeidet. Derfor ser vi at stadig fler kommuner oppretter ungdomsnevnder, som igjen forsøker å beskjeftige disse ungdommene. Det er især barnevernsnevndenes klientel som til stadighet blir stående utenfor. Ungdom, som på grunn av vansker i familien, mentale defekter, miljøskade, tilpassningsvansker etc, er blitt satt utenfor alt samfunn med ungdom i samme aldersklasse. Problemene oppstår faktisk når denne ungdommen forsøker å komme i kontakt med jevnaldrene. Felles for dem er nemlig en panisk angst for å binde seg til organisasjoner som har bestemte formål, feks avholdslag, politiske organisasjoner etc, fordi de vet at de ikke kan makte det. De er så rotløse1 og er ikke i stand til å ta ansvar og plikter i større grad. Det er klart at denne ungdom stiller de største krav til ungdomslederne, og det er nettopp denne ungdommens ledere denne boken er skrevet til og for. Jeg vil gjerne her understreke det faktum at denne ungdommen kan bli de dyktigste ledere for sine organisasjoner og for andre organisasjoner når de kommer til skjels år og alder, og har lagt den vanskeligste tiden av sitt liv bak seg. Dessverre er ordet "ungdomsklubb”, idag betegnelse på en rekke vidt forskjellige sammenslutninger, med vidt forskjellige mål, og som arbeider på vidt forskjellig grunnlag. Men visse hovedtyper kan dog oppstilles. A. Fritidsklubber B. Hobbyklubber C. Kristne ungdomsklubber D Sosiale ungdomsklubber A. FritidsklubberI gruppe A. kommer alle klubbene som kun har til hensikt å slå ihjel tiden, klubber hvor hovedvekten ligger på "tid-trøyte"-planet, med ping-pong spill, ballkasting, dans etc. Disse kan være effektive i et nybyggerstrøk, hvor det gjelder å holde de yngste i sjakk til en kommer igang med andre former for beskjeftigelse. En må her være oppmerksom på at disse tiltakene er å betrakte som videregående barnehager, og at de ikke gir ungdommen noe av verdi bortsett kanskje for en rimelig mengde avslappning. Men i mange tilfeller fører den videre til neste skritt i utviklingen nemlig: B. HobbyklubberI fritidsklubben vil en ofte oppleve at en rekke medlemmer har felles interesser og på det grunnlaget kan en da bygge ut hobbyvirksomheten. Sjakk, frimerker, tresløyd, tinnsløyd, musikk osv., er takknemlige hobbygrunnlag. I den senere tid har vi også fått en del andre grunnlag å bygge på. Grammofonen og alt den fører med seg, har en rekke muligheter og er så fengslende og utviklende, at den bør trekkes mer inn i bildet enn hittil har vært tilfelle. Jeg skal komme nærmere tilbake til dette siden, men vil bare kort nevne at et diskotek (platebibliotek) kan opprettes for en rimelig penge og gi uanede muligheter for beskjeftigelse. Båndopptakeren og gitarforsterkeren er også 2 installasjoner som en ville kunne få meget ut av. C. Kristne ungdomsklubberDisse hører i grunnen ikke inn i denne sammenheng, de hører vel nærmest hjemme under de kristne ungdomsorganisasjonene, men da de har nedlagt et banebrytende arbeide på ungdomsfrontene med sine tilstelninger og fritidsbeskjeftigelser er det allikevel interesse for deres virksomhet. Naturlig nok har religionen en bred plass i de kristne ungdomsklubbers liv. Ofte begynner og slutter møtene med andakt, men ellers er det det samme miljø som vi møter i alle de andre "Ungdomsklubbene". Kristne ungdomsklubber minner ofte om et kompromiss mellom fritidsklubber og hobbyklubber, men det sosiale tilsnitt er pussig nok lite fremtredende. D Sosiale ungdomsklubberDe sosiale ungdomsklubbene har alle fritids-og hobbyk1ubbenes ingredienser men i tilegg har de, som navnet antyder, et tydelig sosialt tilsnitt. Vi kan vel populært si at de til en hvis grad erstatter familielivet. Mens fritidsklubbene bare har til hensikt å slå ihjel fritiden, tar hobbyklubben hånd om fritiden, og utnytter den til å fremme spesielle evner mens da den sosiale ungdomsklubben tar seg av hele utviklingen til ungdommen, både i fritiden og ellers, Det er dette som fører til det kolosale ansvar disse lederne har og det er klart at uten fagfolks hjelp er det hele dømt til å mislykkes. Et nært samarbeide mellom ungdomsklubbene, og barnevernsfolk, sosialkuratorer, psykologer, leger, jurister etc., er grunnlaget for en vellykket gjennomføring av disse tiltakene. Desverre er disse klubbene absolutt i mindretall her i landet, og vi må satse atskillig mer på fremveksten av disse klubbene hvis vi vil ha håp om å skjære ned på utgiftene som ungdomskriminaliteten og kriminaliteten forøvrig tvinger på samfunnet Jeg skal her bare kort skissere noen av de arbeidsoppgavene slike ungdomsklubber blir stilt ovenfor. En gutt på 13 år. La oss ta en gutt på 13 år. Faren er alkoholikker. En dag blir det en alvorlig krise i hjemmet. Gutten har gjort en ting som fører med seg et raserianfall fra farens side, og gutten vet at når han kommer hjem vil faren ta ham fatt. Hva skal gutten gjøre? Går han til politiet vet han hva det vil føre med seg av represalier fra farens side (og muligens fra morens). Barnevernet vil han sannsynligvis ha mistro til, da det for de fleste ungdommer er likestilt med en straffeinstitusjon opprettet for ungdom! I de fleste tilfeller vil han rett og slett stikke av hjemmefra, og det er erfaringen at han gjør! Ofte er han da i en kaotisk sinnstemning og flukten blir panisk. Tenk om den gutten da hadde en ungdomsleder å gå til. En ungdomsleder som kunne ta ham med til et hyggelig innredet værelse, tilkalle lege og gi ungdomen (barnet) et beroligende middel2, og la ham sove der. Samtidig kunne han da underrette foreldrene om at gutten var i trygge hender. Neste dag ville problemene fortone seg lysere for gutten og han ville sannsynligvis kunne vende hjem uten videre. Men vi kan og tenke oss det tilfelle at foreldrene blir rasende over denne inngripen i familielivet, og det er her det svikter for ungdomslederne idag. Ungdomslederen må faktisk ha politimyndighet til å beskytte barnet mot foreldrene. Det er ofte redselen for sanksjoner fra udugelige foreldre som fører unge gutter og piker ut i alvorlige kriser, og det å vite at en har et tilfluktsted hvor der står folk klar til å ta imot døgnet rundt, leger jurister etc, som barnet kan stole på og som de vet vil sloss for dem, vil ofte kunne ha større stabiliserende virkning enn allverdens tvangsleirer og formaninger. La oss derfor gi disse ungdommene den tryggheten som barn med solide foreldre har i hjemmets sitt. Det er naturlig selv for voksne mennesker å søke råd og trygghet hos omgivelsene. 3 Tenk bare på når der oppstår krangel blandt naboer. Da kan hver av partene henvende seg til domstolene, til jurister etc. og få saken avgjort. De kan søke politibeskyttelse mot trusler på liv og helse. Det kan barna også, teoretisk, men hva vet de om det? (Og hvor ofte får de det?). Det blir ofte ivret for opprettelse av egne hjem for barn med tilpassningsvanskeligheter, men dette er å gå over bekken etter vann. Disse ungdommen skal ikke og må ikke plaseres i fellesfjøs med inskripsjonen: Ikke ansket av samfunnet! Et hjem. Ikke en anstalt.De søker et intimt.hjem. Ikke en anstalt. Opprettelsen av svære kolonier får dem til å rygge tilbake i angst for denne unaturlige levemåten. Og da det ofte viser seg at endel slike har særlige anlegg for klaustrofobi vil en slik "innesperring" virke som et stengsel for en sunn utvikling i en posiv retning. Får en først overbevist ungdommen om at de er "anderledes" er slaget tapt. Da vil de søke å utvikle den egenart som samfunnet stempler dem med, og det er vel ikke det vi streber etter? La oss for all del ikke glemme at disse ungdommene - eller barna, er barn og at de trenger atmosfæren i et hjem, de trenger tryggheten. Men også friheten1 Friheten til å utvikle seg under ansvar. Jeg har ofte opplevet at bare en natts fullstendig avslappning, ro og en trygghetsføleIse som er absolutt, som ikke trues fra noen kanter, hverken fra hjem, skolemyndigheter, barnevern eller andre autoriteter, kan gjøre sitt til at ungdommen snur fullstendig om; finner fred med seg selv, og kan tenke problemene sine igjennom og finne frem til løsninger på dem. Løsninger som er så genialt enkle og praktisk gjennomførbare, at det som før var et problem, bare blir en episode. La oss gi dem en ærlig sjanse til å oppleve detl Vi må heller ikke glemme at disse unge er så følelsesmessig engasjerte i sine problemer at det er vanskelig for oss å forstå det. I-love-you problemerDet skjer ofte at et "kjærlighets"-forhold mellom 16 åringer kan utvikle seg til tragedier, fordi de. unge legger adskillig mer i "forholdet" enn det som er naturlig. Det er lett for en gutt å identifisere piken som mor og skape seg en illusjon av trygghet og forståelse (som piken som oftest ikke makter å opprettholde) Slike gutter vil det være vanskelig å være sammen med, da deres egne problemer vil stå så altfor sterkt i forgrunnen og vi kan vel ikke vente av en 16 år gammel pike, at hun skal kunne erstatte foreldrene for gutten, og samtidig virke som psykoana1ytiker og rettleder for gutten. Og det er faktisk det han er ute etterl Det er klart at når bruddet kommer (og det kommer), vil det føles for gutten som om hele verden raser sammen omkring ham, og det er i dette øyeblikket at det er om å gjøre for ungdomslederen å gripe inn. Vi møter ofte den unge gutten eller piken når de gjennom ukepressens spa1ter legger frem sine problemer, og selv om en gjennom disse spaltene til en viss grad kan få et innblikk i sinnslivet, er nok disse altfor pyntelige og derfor lite i overenstemmelse med de sinnstemningene som ligger bak. En nødhjelpstasjon4Fra barnevernhold blir det ofte påpekt at det savnes nødhjelpstasjoner for barn. De vil komme, litt etter hvert, og må bygges opp slik: En 1eilighet utstyres på en hjemlig måte i rolige farger og med allmindelige møbler, som finnes i alle hjem. Her kan da ungdomslederen ta med klientene sine når verden raser sammen for dem. Som oftest vil det bare være nødvendig med et kort opphold, i høyden et par dager. Mens barnet oppholder seg her må det vite at dyktige mennesker arbeider med deres sak, og gjerne får underetning om det som foretas, slik at det skjønner at det har grunn til å føle seg trygg. De tingene som oftest står på "repertoaret" er å overbevise barnet om det ikke vil bli møtt med sanksjoner, at det ikke vil bli straffet. Som oftest er det redsel for at det sosale omdømme skal skades, som får foreldrene til å gå til sanksjoner mot barna, redselen for å bli stemplet som udugelige foreldre av naboer, venner og kjendte. Det er ofte ikke noen særlige vanskeligheter forbundet med å overbevise foreldrene om at de skjøtter sin oppgave bedre som foreldre ved å finne ut på hvilken måte de skal hjelpe barna ut av vanskene. Det hender en støter på foreldre som "skal banke kjeltringaktigheten" ut av barna. Det blir oftest motsatt, at de banker den inn i dem. I slike tilfeller er det naturlig å la leger, barnevernsfolk etc ta de skritt som er nødvendige for å sikre barnet levelige vilkår. En jurist vil også i mange tilfeller være god å ha som rådgiver i spesielle spørsmål. Hvordan starter man en Ungdomsklubb?Det greieste er selvsagt å begynne med begynnelsen. Altså fritidsklubben. Men en bør sørge for å holde ryggen åpen for overgang til større virksomhet siden. Opplegget er jo selvsagt avhengig av den aldersgruppen en skal arbeide med. Naturlig vil det være å arbeide med to adskilte grupper, junior mellom 10 og 14 år, og ungdomsgruppe for ungdom over 14 år. Det er vanskelig å blande disse gruppene da 14-åringene reagerer mot å bli blandet med ”barna".5. For å gi medlemmene inntrykk av virkelig å være m e d l e m m e r må en sørge for medlemskort. Selve utseendet på disse må selvsagt være opp til hver klubb å fastsette; men de må alltid inneholde: klubbens navn, medlemmets navn (både på medlemskort og gjenpart) og medlemmets nummer. På gjenparten bør en ha så mange opplysninger som mulig om vedkommende medlem, så som adresse, fødselsår og dato, arbeidsgiver, (event. skole og klasse) når innmeldt i klubben, og spesielle interesser. Navnet Ungdomsklubb bør en ikke bruke dersom det i opplegget tas sikte på en hobbyklubb eller fritidsklubb, og det ikke er planer om videreutvikling av klubben, eller dersom det allerede på stedet finnes en ungdomsklubb jevnf. definisjonen av ungdomsklubb. Ungdom, hvor er du?Hvor finner en den ungdommen en skal ha tak i, er det neste naturlige spørsmål som melder seg. En opplever ofte at ungdomsledere kunngjør i avisene at: Her er vi, kom igjen. Men det er ikke alltid en finner ungdommen hjemme på den måten. Som oftest må en dra etter ungdommen der ungdommen oppholder seg for å få tak i dem. Det vil igjen si på kafeer, danselokaler, jernbanestasjonene eller andre naturlige samlingsteder. Hvorfor ikke snakke med kafe-eieren om å få leie kafeen en kveld, utlyse Teen-treff. Med et ungdommelig orkester som bakgrunn kan en da legge planene frem for ungdommen og sikre seg oppslutning umiddelbart. Her kan da ungdommslederen innvitere til medlemstegning og kanskje allerede første gang få konstituert et styre! Praktisk gjenomføring. La oss nå si at vi har etablert oss. Medlemskortene er klar, en medlemsstokk har vi og et styre bestående av: President, (formann, - leder) sekretær, kasserer og et par styremedlemmer. Hva så? Det naturlige er å få samlet ungdomnene til aktivitet. La styret selv arbeide med det videre opplegget. Her skal bare nevnes noen av oppgavene som venter:
rede på hvem som spiller, eller ønsker å spille hvilket instrument og eventuelt hvilke andre instrumenter de måtte ha interesse av å lære å spille på. En må også få rede på hvorvidt d er er interesse for snekkerverksted, kjøkkenstell, systue, fotolaboratorium etc etc. her bør umgdomslederen selv finne ut hva han vil ha rede på, men han bør være obs. på at personlige spørsmål som: Drikker din far eller mor? aldri må forekomme, (uansett hvor ønskelig det måtte synes å være). Hva forteller spørreskjemaene?Hver for seg forteller de i grunnen lite, men et visst innblikk i den enkeltes følelsesliv gir de faktisk. En må bare være uhyre varsom med å overvurdere betydningen av et enkel t spørreskjema. Typisk for den kontaktløse ungdommen er at de vil svare bekreftene på de spørsmålene hvor det ligger latent at de innebærer kontakt med andre ungdommer på et kravløst plan. For eksempel vil de ofte svare Ja på spørsmålet om de er interessert i å brevveksle med umgdomm i Norge eller andre land. Likeledes vil de gjerne være med i teatergrupper etc, og de vil også gjerne være med å arbeide for klubben i grupper, feks. arrangere tilstelninger servere i kantiner , selge lodder, etc. Hos stabile ungdommer finner man mer utpregede interesser for annonyme grupper, feks. engelskurser, kurser i musikk etc, altså virksomhet som krever en leder og hvor mulighetene for sosial.erkjennelse er relativt mindre. Men som tidligere sagt, en må være uhyre varsom med å overdrive betydningen av et enkelt spørreskjema. Derimot vil spørreskjemaet faktisk fortelle en rekke interessante ting. F.eks vil en kunne få svar på spørsmålet om 14 åringene har andre musikkinteresser enn 16 åringer, er der noen sammenheng mellom interesser hos gutter og jenter i samme aldergrupper, eller mellom gutter i en .aldersgruppe og jenter i en annen? Jeg fandt ved en undersøkelse i 1960 tydelige tendenser som viste at gutter unnder 14 år hadde trang til å kle seg i Ola-bukser og slengjakker, og musikkinteressen var tydelig beatbetont. I 16 - 17 års alderen skiftet interessen over til stilig antrekk (de herrer var blitt motebevisste) og musikkinteressen var gått ovcr til jazz eller eller klassisk. Min undersøkelse bygger på så. spinkelt grunnlag (178 stk.) at jeg ikke tørr gi noen videre utredning av resultatene, men jeg er overbevist om at hvis vi fikk standardiserte spørreskjemaer for hele landet, psykologisk utarbeidet og statistisk behandlet, ville vi sitte inne med adskillig større viten om ungdommen enn tilfellet er idag. Hva gjør vi så?Nå har vi medlemmskortgjenpartene med sine opplysninger, spørreskjemaene med sine, og nå gjelder det å få satt. det hele i system. Vi vet endel om hva ungdommene vil ha og det neste må da bli å sørge for at de får anledning til å få det La oss si at 30 stk. var interessert i å lære spansk til en pris av kr. 2,- pr time. Da er det bare for klubbens styre å få tak i en spansklærer og et klasseværeIse. Klassværelse er greitt, spansklæreren kan det muligens bli verre med. I nødsfalll kan en klare seg med f.eks. Lingaphone ku.rs el. Grammofonpllater er viktige dersom en ikke kan skaffe lærerkrefter. I det hele bør en bestrebe seg på å skaffe de beste krefter, det vil gi større oppslutning om kursene og resultatene vil bli best. Regner en med 3 timer en dag i uken, vil det innbringe kr 180,- pr kursdag. Etterat lærerlønn og utgifter til klasseværeIse, administrasjon etc er trukket fra vil der allikevel bli igjen en pen netto til drift av andre tiltak. . Av kurser som bør avholdes er kurs i mattematikk for realskole eller gymnaselever som står svakt til eksaen. Disse bør begynne tidlig på våren og som lærer bør en bruke en erfaren lektor. Videre:kurs i feks. tysk, engelsk, fransk etc. dersom det på stedet er behov for slike kurs. Det er lett å undersøke ved å henvende seg. til skolen etter at juletentamen er ferdig, og resultatene derfra foreligger. Av populære kurser kan nevnes engelsk, maskinskriving, stenografi, musikk (feks. gitarkurs) Av kurser som ikke gir innteker, men som er verdifulle i seg selv: radioamatørkurser, teaterkurser, korinstruksjon, orkesterinstruksjon. Utenom kursene bør der finnes rom for en rekke grupper, såsom: motorgruppe (dersom det ikke på stedet alJerede eksisterer en sterk motorgruppe), snekkergrupper, show-dans-arrangementsgruppe, avisredaksjon og stab, underholdningsgruppe etc. Før igangsetting av kurser og g:rupper fø1ger en alltid samme skjema: Leie av lokale, skaffe dyktige ledere, og annonsere kurset, gruppen. Alle kurser bør gi et rimelig overskudd, liksom alle gruppene bør være selvfinansierende. Men kurser som teater, korinstruksjon etc bør ikke være verken selvfinansierende, eller overskuddsforetagender i første omgang. Men det er jo klart at radiofolkene vil gjerne være med på å legge opp klubbens utstyr (mer om dette siden), teatergruppene vil gi klubben inntekter, koret likeledes, men i første omgang må disse gruppene kun være hobbies, og ingenting annet, selv om en bør ha. det for øye at .alle skal være med på å dra lasset etterhvert som de blir istand til det. Kilde: Maskinskrevet gjenpart funnet i Ski Ungdomsklubbs arkiver, forfattet av undertegnede Thor G. Norås. Originalmanuskriptet er tilbakeført til Ski Ungdomsklubb v/Finn Prytz, Ski. Kommentarer i år 2004.Dokumentet er hentet fra Ski Ungdomsklubb’s arkiv. Da det representerer den tenkningen som ligger til grunn for studien av de forutsetningene som må foreligge forat igangsetting av en FRI OG UAVHENGIG UNGDOMSKLUBB skal kunne etableres, kan det være av interesse å se på forholdet mellom de teoretiske forutsetningene og den dokumenterte virkelighet når teoriene prøves i praksis. Det originale manuskriptet er skrevet i 1960 og er brukt som utgangspunkt for foredrag6 og rettledning til dem som påtok seg lederansvar i Ski Ungdomsklubb. De ”spørsmål” det refererer seg til her, er de valgene som dukker opp som muligheter eller dilemmaer og som en tvinges til å ta stilling til. Enten ved å ta en avgjørelse selv, eller ved å forelegge det for andre, f.eks et gruppestyre, kammerater eller veiledere. Arkivet Når en deltar i begivenheter, det være seg idrett, spesielle hobbyer, eller korsang eller musikkorps, vil en gjerne ta vare på souvenirer – noe som senere kan hjelpe til med å huske begivenhetene. Rundt omkring i hjemmene finnes det skuffer som inneholder avisutklipp, begravelsessanger, fødselsdagskort, brevbunker eller postkort.
Etter hennes død har så ektemannen, Finn Prytz, Ski Ungdomsklubbs formann, stilt Ellens arkiv til vår disposisjon slik at vi kunne scanne det inn og rekonstruere det. Det skal finnes mer materiale som ved tid og stunder forhåpentlig også skal kunne gjøres tilgjengelig. Evaluering. Viktig! For å kunne studere faksimiliene i detalj, last dem ned som bilde. Så kan de forstørres og studeres. Bruk tiff eller jpg. Enklere er det å forstørre bildet til 500% og lese det direkte. Hvordan startet det? 45 år etter vet en jo hva som skjedde. Men å kunne dokumentere det, er ikke alltid like enkelt. Men det er det jeg skal forsøke meg på nå. For det første, er det mulig å bruke en kafè som sted for å presentere og gjennomføre idèen om å starte en Ungdomsklubb? Å, jo da. Det funket hver gang. Se bare her: Søndag den 20 desember 1959 ble Ski Ungdomsklubb dannet på Kippenes Kafè i Ski. Det førte til en liten notis i Østlandets Blad, hvor den kjente pressemannen, Harry Harson, først var litt skeptisk til fenomenet. Siden ble han en av Ski Ungdomsklubbs varmeste forsvarere og gikk på lederplass i rette med Ski Kommune når forholdene tilspisset seg. Hvorfor de tilspisset seg, er i grunnen en interessant sak i og for seg. På mange måter, forståelig, på andre måter nokså uforklarlig. Med litt godvilje og litt fornuftig tenkning kunne mange misforståelser ha vært unngått. Faksimilen refererer seg til det første møtet på Kipenes Kafe i Ski og dannelsen av Ski Ungdomsklubb i 1959 Intervju i Østlandets Blad juni 1961. Ski Ungdomsklubb har efter halvannet års virke 230 ungdommer på kurser. Ski Ungdomsklubb er en blomstring av initiativ og klubben legger vekt på å få det hele opp på et høyt nivå - ble det sagt i ungdommens bystyre i Ski forleden. Klubben som ble omtalt har i ø Enda en fordel noterte vi, da vi forleden aften satt og hørte på dem i Ski Rådhus: såvel konferansieren som de opptredende var velgjørende blottet for den glatte og velsmurte velsmurte scenerutinen. De hadde den ublaserte ungdommens naturlige keitethet, og bar tydelig preg av det nye og uvante ved å opptre i rampelyset. Det hele virket velgjørende naturlig tilforlatelig og naturlig. Og over sal og scene lå en sober, sunn og velvillig familie-fest stemning, som gjorde aftenen ganske spesielt tiltalende. Ikke en øre i støtte! Når man hører om foretaksomheten, sier man til seg selv at her har man opplagt et pent kommunalt tilskudd å rutte med. Feil! Ski Ungdomsklubb er selvfinansierende. Den betaler vanlig leie for Rådhuset, og har aldri fått en øre fra noen kant. En av klubbens stiftere, undervisningssjef Thor Noraas, sier de nærmest har en beklemmende følelse av ikke å være akseptert, sannsynligvis fordi initiativet er utgått fra ungdommens selv, ikke fra en eller annen myndighet i distriktet. Om kursusvirksomheten forteller han, at den er lagt opp etter to linjer: som et ledd i en yrkesutdanning, og som en ren hobbyvirksomhet. Under første sektor faller maskinskriving og kurser i mattematikk, tysk og engelsk. 30 elever tok eksamen i maskinskriving her forleden, alle med gode karakterer. Mattematikk-kurset, som teller 31 elever, er beregnet på elever som står svakt. Tyskkurset er for viderekomne mens engelsk er for begynnere. Lovovertredere har skjeldent lært noe. Vi som startet Ungdomsklubben, sier han, har festet oss ved dosent Nils Cristies ord i boken om de unge lovovertrederne, at de skjelden hadde lært noe. Vår klubb er ikke lagt an på lovovertredere. Den er lagt an på vanlig ungdom. Vi stiftet den i protest mot at vi ikke skulle ha annet å ta oss til i fritiden enn å sitte ørkesløse på en kafè eller stå og henge på et gatehjørne. Der er så mange som river ned i våre dager. Vi vil bygge opp. Vi vil motvirke lediggang og utgliding og gi ungdommen noe å interessere seg for istedet. Til dem som mangler utdannelse sier vi: Kurser gir kunnskaper, bedre chanser på arbeidsmarkedet, større sikkerhet og økt trivsel i arbeidet. Når vi hver aften ser at det lyser i vindu etter vindu på Realskolen, fryder vi oss over at her i Ski har vi ungdom som ser fremover og som vil noe. Men dette er bare en begynnelse. Vårt mål er å få et skolemiljø her ute med handelsskole og realskole, slik at den ungdommen som må arbeide om dagen, kan gå på skole om kvelden. Ungdom som glir ut er redd og usikker ungdom. Kontaktløs. Uten venner og den sosiale anerkjennelsen, som et hvert ungt menneske har et så kollosalt behov for. Her ligger latente faremuligheter, som vi må forsøke å sette noe inn mot. Derfor er det vår oppgave å gi ungdommen anledning til å kunne hevde seg i et eller annet fag, eller en eller annen hobby, slik at de blir anerkjent i kammeratflokken. For dem som ikke passer til kurser, har vi motogruppe, teatergruppe eller orkestre. Og går det som vi håper får vi med tid og stunder, en snekkergruppe, en mekanikergruppe og en keramikk-gruppe. -Pengene? .Elevene betaler selv for undervisningen. Det gir dem selvføelse å vite at dette bekoster de av sin egen lomme. -Har dere aldri bråk på festene deres? -Vi setter ut ordensvern. Gutter, som elsket å sloss, får som oppgave å holde ro og orden, og jeg skal hilse og si at de klarer brasene. Vi har aldri bråk, aldri fyll, aldri jenter som blir genert. Skulle det skje, ville de holde seg bort fra neste fest. Men kommer ikke jentene, så kommer heller ikke guttene. Dermed er det ingen som vil bryte høflighetens og den gode tones bud. Ingen av oss i styret hører til de velhavende eller toneangivende i samfunnet. Formannen, Finn Prytz, er lastebilsjåfør og selv er jeg telegrafist. Men vi har en etisk og positiv livsinnstilling som vi forsøker å overføre til vårt arbeide. Vi ser det som en oppgave å aktivisere ungdommen og gi dem noe, samtidig som vi holder dem ganske stramt i tøylene. Våre ordensregler må alle bøye seg for, enten de går på kurser, eller kommer på våre fester. Skal vi ha en fest, lar vi flest mulig være aktive. Det er en gruppe som pynter opp i lokalet, èn som skaffer musikk, èn som selger coca-cola, èn som tar i mot tøy, osv. Er alle aktive, føler alle samme ansvar for klubbens gode navn og rykte. Tilslutt: Vi har har tittet litt i SUK-POSTEN, fritidsklubbens avis, og frydet oss over hver linje. Den er positiv og nyttig. Den ånder av medmenneskelig varme og sunn fornuft. Og den drypper snilt og omtenksomt små spirer av livsmot og optimisme til dem som som måtte mangle selvtilit og tro på egne krefter og dyktighet Unn. Et styremøte i Ski Ungdomsklubb. Styremøte i Folkets Hus 2/5-63 kl. 19.00
Prytz, Solberg, Schønberg, Aker-Olsen, Andersen, Bliksvær og Riisnæs var tilstede. Første post på programmet var – Teatersalen. Noe nytt trenges. Etter en heftig diskusjon ble det enstemmig vedtatt at Solberg skulle overta hele det økonomiske ansvaret i Teatersalen, og Aker – Olsen det rent show messige De øvrige styremedlemmene skal aktiviseres i andre grener i klubben., og skal ikke lenger ha faste oppgaver i Teatersalen. Neste post på programmet var Toohellinga. Etter åpen diskusjon ble det vedtatt at et arbeidsutvalg med leder: Solberg skulle undersøke forholdene for opprettelsen av en ”Drive in” i Toohellinga, eventuelt et annet sted langs Mosseveien. Arbeidsutvalget skal, etter endt undersøkelse, legge fram en kalkyle over mulighetene for styret Deretter ble et arbeidsutvalg, leder: Prytz, oppnevt for Bjerkelunden. Kalkyle og overslag for arrangementer vil bli lagt fram for styret når de er ferdig. Et liknende styre, med leder: Riisnæs, skulle undersøke mulighetene for arrangementer i Moss. Etter en kort diskusjon ble Norås valgt til hovedansvarlig for et arbeidsutvalg, som skal ta seg av et eventuelt samarbeide med den nystartede motorgruppen på Ski blandt annet med henblikk på arrangementer på Folkets Hus, Ski. Derpå ble Yngve Andersen enstemmig innvalgt i styret som red(aktør) for SUK-POSTEN. Hans oppgave blir foreløbig å samle stoff til avisen. Prytz ble valgt til leder for et utvalg som skulle forberede generalforsamling og valg Etterat sakslisten var utdebattert, var det åpen diskusjon om diverse detaljproblemer o.l. Forslag og ideer ble fremlagt. Møtet ble hevet kl. 22.00. E. Riisnæs Ungdomsklubbens sosialkurator Anne Berit Aas presenteres.
Cand. Theol. Anne Berit Aas taler om ”Ungdom i søkelyset ved en del av dem”. Har ungdommen for mye fritid? Arbeider den for lite? Skulle den hatt juling? Hva godt gjør fengslene, hjelper de – eller ødelegger de? Disse spørsmålene vil De ikke få svar på ved å besøke Rådhuset den 7de mars. Det er brannfakler som kastes ut av cand. Theol Anne Berit Aas i programmet ”Ungdom i søkelyset ved en del av dem”. Anne Berit Aas er ansatt ved Breitvedt kvinnefengsel i Oslo. Hun er ganske ung og har for en tid siden vært i Amerika for å studere ungdomskriminalitet og kriminologi. Hun har vært på en rekke av de mest kjente anstaltene som f.eks Saint Quintin, hvor Cherryl Chessman endte sine dager etter en heroisk kamp for livet. Tror De at det blir et høytidelig pedantisk foredrag? Vi skal love dere, nei. Det blir et foredrag som skulle gi grunnlag for artiums- og realskolestiler i 10 år fremover, gi ny næring til diskusjonene om ungdom og ungdomskriminalitet i lange tider. Anne Berit Aas vet hva hun snakker om, og bare det gjør det hele til noe virkelig, noe en kan ta og føle på, noe håndfast. Anne Berit forteller ikke av sensasjonslyst men fordi hun ikke vil brenne inne med ting som kanskje kan hjelpe, og som alle trenger å høre. Ellers byr programmet på forskjellige ting, JUMU (Ski ungdomsklubbs juniormusikanter) synger og spiller, The Skyliners medvirker, og likedan 2 av parene i NM i dans. Der blir vist lysbilder fra amerikanske fengsler og anstalter. Bilettprisene er overkommelige. Utenbys foreninger og skoler kan bestille billetter. Alt er lagt til rette for en interessant og lærerik kveld. S.U.K. Kilde Østlandets Blad mars 1961 Ukebladenes oppfatninger av Ski Ungdomsklubb. ”Alle Kvinners Blad” onsdag 31. mai 1961. Johanne Grieg Friele. Jo, vi kjenner typen! De driver gatelangs i store klynger. Det er jenter i pinetrange, korte skjørt, med tyggegummi og høye hæler. Håret henger langt og ikke alltid rent nedover ryggen. Noen har langbukser som strammer om butte bakender. Nå og da må de gi veisstykke til motorsykler som raser forbi med ”barske” karer i skinnjakke og hjelm. Jo, vi kjenner da ”typene”.De finns i de fleste byer og bygder, og mangen gang blir både menig voksen og øvrighet irriterte. Ikke uten grunn, tror vi. Man ergrer seg over den ”typete” og interesseløse og holdningsløse ungdommen. Man går ut fra at de er dumme på skolen, for de kan nok ikke rekke å lese lekser mellom slagene langs veiene. Vi hører at typene sitter storparten av kveldene på snackbarer, eller står på gatehjørne. Stadig kommer det meldinger etter dagsnytt om ungdommer som er for småunger å regne. De har dradd av gårde i stjålet bil, og hentes tilbake av politiet. Vi som er riktig gamle etter de unges målestokk, slapper tilbake i vår gode stol og tenker tilbake på den gang vi selv var unge. Vi tenker med velbehag at slik var da gudskjelov ikke vi. Og jo mer vi tenker på vår egen ungdom, som var noe mer stilfarende, ergrer vi oss. Tenke seg til biltyver på 15 år, og jenter i 13-årsalderen som stikker hjemmefra! En merkelig form for eventyrlyst! -Tull, sier en ung mann til oss og avbryter midt i våre alvorlige tankerekker. -Tull og tull igjen, eventyrlyst er det ihvertfall ikke som driver disse unge på så gale veier at de må innhentes av politiet. Thor Norås heter den unge mann som på de neste sidene introduseres for våre lesere sammen med en av de mest effektive ungdomsklubbene vi har. ......men hvem kjenner typen best? Se neste sider Kjenner vi typen? Nei! Det gjør bare ungdommen selv... Bare de helt unge bør drive ungdomsarbeid, mener Thor Norås, 27 år, som stiftet Ski Ungdomsklubb. Og støtte fra offentligheten vil han ikke ha til alle tiltakene klubben driver. For da er det ikke lenger ungdommens klubb. Nei, hvis du tror det er eventyrlyst som driver unge jenter til å dra til Sverige, f.eks., Hva er det Thor har fått til på Ski, som så mange har strevd med uten at det har lyktes? Hva er grunnen til at nettopp hans klubb er blitt så mektig populær? Hva har han som andre ikke har? Han har først og fremst en ekte tro på de unge det her dreier seg om. Men det er ikke nok. Han liker dem, beundrer dem og ser opp til dem. -Ingen hvem som helst greier å stjele en bil, en skal både ha tiltakslyst og inteligens, sier Thor, og sløv og likeglad kan man iallfall ikke si at slik ungdom er. -Men det er ikke eventyrlyst som driver. Det er bare et menneske som er helt fri, som kan drives av en slik lyst. Disse unge vi her har med å gjøre, er ikke frie. De flykter bare fordi de har tapt slaget i en konflikt som kanskje har strukket seg over flere år, og fordi de ikke ser noen annen utvei. Det finnes dem som forsøker å begå selvmord i stedet for flukt. Så alvorlig og vanskelig er situasjonen. -Så er de feige da? -NEI! Sier Thor, -tvert om! Jeg våger å påstå at ungdom som går til slike skritt, hverken mangler inteligens eller mot. Den sløve og likegyldige ville aldri komme på tanken å flykte, og de feige ville aldri prøve å ta livet sitt. Det som mangler er rett og slett muligheten til å kunne gjøre noe helt annet. Sjansen til å bruke overskuddet av både evner og tiltakslyst. På Ski mangler ikke dette nå lenger. Der har de SUK, den populære forkortelsen for Ski Ungomsklubb. Til denne klubben kommer alle disse skinnjakke- og trangbuksekledte ungdommene. Motorsykler parkeres pent utenfor lokalet. Jenter og gutter rusler inn og finner seg en plass, enten det nå er en filmkveld som står på programmet, eller det ringes inn til en helt frivillig skoletime på kveldskurs i SUK’s regi. Thor er Stavangergutt, men har bodd på Østlandet i lengre tid, og arbeider nå på Telegrafverket i Oslo. Sammen med sin kone fra Hemnesberget og deres to barn, bor han på Ski, og bruker all sin fritid på ungdomsklubben som han tok initiativet til. Det er halvannet år siden nå at Thor satt og snakket med noen kammerater hvor mange penger ungdommen legger ut på snackbarer, tilfeldige kinobesøk osv. uten å få noen ting igjen for det. Kammeratene var enige om ungdomsklubb skulle stiftes. Da de tok saken opp, meldte 100 unge jenter og gutter seg på flekken, og da medlemskortene ble trykt ble medlemsskokken fordoblet. I dag er det over 300 medlemmer. Når tiltaket har fått en slik suksess, skyldes det først og fremst dette: Det er stiftet av ungdom, den drives av ungdom, og ungdommen selv sitter med hele ansvaret. Ingen offentlig instans har en hånd med, Thor selv hører til de eldste i laget. Og han er altså 27 år, men liten og sped som han er, og nesten full av sydlansk liv og iver, ser han ut som en 20 åring. Sikkert er det at tross sin ”høye” alder som han påberoper seg i denne forbindelsen, kan han fremdeles snakke ungdommens sprog. Medlemmene må skrive under på medlemskortet der det heter at SUK er: Fri, selvstendig, økonomisk og politisk uavhengig. SUK’s formål: Å skape grunnlag for sunn utviklende fritidsbeskjeftigelse. Samtidig underkaster de seg visse lover. Det er lover som en neppe ville ha gått med på om skolen for eksempel hadde satt dem, men her er det de selv som vil ha det slik, og slik skal det være. Klubben selv sier: 1. Vi mener at ingen ungdom av naturen er ”dårlig”. Det hele er et spørsmål om miljø-vansker, miljøskader, mentale forstyrrelser eller tilpasningsvansker. 2. Den vet best hvor skoen trykker, som har den på. Vi mener at den ungdommen som utfører biltyveriene, som gjør hærverk, er den eneste som kan finne veien ut av uføret. Derfor blir disse tatt med på råd når slike tilfeller skal behandles. 3. Autokrativ ledelse, dvs. at lederne bestemmer alt, fører til agresivitet, mens en demokratisk ledelse fører til en utvikling av ungdommen. Derfor er våre ledere instruert i å drøfte alle ting med ungdommen. Da lederne som regel utpekes blandt ungdommene, vet vi at de beste resultatene oppnås når hele gruppen deltar i ledelsen.
.Noe av det vi anser som viktigst er å holde et absolutt alkoholfritt miljø. Dersom en ungdom kommer pussa , blir han riktignok ikke avvist første gang. Under forutsetning av at han ikke sjenerer noen. Neste gang kommer han edru. Han har nemlig fått beskjed om at han ikke vil få komme inn neste gang, hvis han er beruset, og han har også selv funnet ut at det ikke har noen hensikt å komme i en slik tilstand. Jentene vil ikke ha noe med en pussa gutt å gjøre. Og det gjør inntrykk. Bråk blir slått hardt ned på, og bråkmakere utvises uten advarsel. Siden blir de imidlertid holdt øye med, og forsøkt plasert i grupper hvor de kan utvikle seg i riktig retning. Klubben aktiviserer sine medlemmer, nær sagt hver dag i uken. Der foregår alltid noe, og der er alltid noe for enhver smak. Våren og sommeren ifjor gikk med til å utvide klubben. Der ble dannet to grupper, motorgruppen og musikkgruppen. Fra begynnelsen var musikkgruppen bare en samling musikkinteresserte som noen ganger fikk lønnet instruktør. Men elementærkunnskapene, blandt annet i musikkteori, strakk ikke til og dermed så fant klubbledelsen ut at der var rom for kursvirksomhet. I fjor kom det kurs i gitarspill med notelære og elementær musikkteori. Men planene favner videre. Klubben ville ha egen realskole for ungdom – i tilfelle en kveldskole. Lærerkrefter mangler, så det ble ikke noe av det foreløbig. SUK vil forøvrig også ha lærlingsskole og handelsskole ved siden av realskolen og planene er langt fra skrinlagt selv om det ikke lyktes i første omgang. Den hevder jo selv at all ungdom har lik rett til en god start i livet. SUK-skolen blir åpen for dem som vil prøve den, og SUK-skolen har en stor fordel fremfor vanlig skole: det er klubben, og dermed ungdommen selv, som driver den, de eier den selv, og setter sin ære i at den skal gå, og at resultatene derfra skal bli gode, fordi det i seg selv vil være et bevis for at det er behov for den og at de duger. Kanskje kommer realskolen og de andre skoleartene til høsten. Foreløbig nøyer realskoleelevene seg med matematikk-kurs, som en ekstra hjelp foran eksamen. Matematikk er ikke det minst vriene en kan komme ut for, og stryketrusselen henger over hodet på atskillige. Skjønt, etter at de begynte på matematikk-kurset om kvelden, er det vel ikk riktig å si at stryketrusselen henger over hodene på dem lenger. Matematikken har fått innhold og er langt fra ubegripelig nå lenger. Så SUK-skolen har hindret et nederlag for mange – det nederlaget det er å ikke være god nok, å stryke til eksamen. Tyskkurs ble startet på samme grunnlag som matematikk-kurset. For dem som ellers ville ha søkt til handelsskolen, ble det satt opp først en skrivemaskinklasse. Søkningen ble imidlertid så stor at det i hui og hast måtte ordnes med en klasse til, og fingerrappe ungjenter lærer skrivemaskinkunstens finesser og klaprer i vei etter endt skoledag og arbeidstid. Dessuten driver SUK to teaterkurs, TEA, som de populært kalles. Klart det er moro å få utløp for gjøglerglede og livsglede på en slik måte! Her er det skikkelig instruksjon. Og det blir ordentlige saker av det.7 Under betegnelsen JUMU, skjuler det seg en skokk spilleglade barn fra 10 til 14 år, som trakterer gitarer og synger. 8 I alt 300 medlemmer har klubben nå, og SUK-skolen beskjeftiger i alt 240 gutter og jenter.. Mest populær for øyeblikket er motorgruppen. Den har også fått et ordentlig mål å arbeide mot. Det er slutt på formålsløs kjøring på landeveien til sjenanse for fredelige fotgjengere. Det er nemlig blitt bestemt at guttene med terrengsykler, eller cross-sykler, som de egentlig heter, skal gjøre aktiv tjeneste som skogordonanser. Guttene får vist at de duger til annet enn å gjøre veiene utrygge. Med syklene sine kan de brase gjennom terrenget, direkte inn i skogen, og i tilfelle skogbrann kan de bestemme vindretning, lokalisere omfanget av brannen, og i hvilken retning den vil komme til å bre seg, slik at skogbrannsjefen kan sette mannskapene i sving straks brannfolkene når frem. SUK er ikke bare med når det er medgang. Også når noen har det vanskelig er lederne ute klare til å hjelpe. Minst en gang i uken er Thor Norås ut på kjøretur med klubbens formann, Finn Prytz, for å hente hjem 13-14 år gamle jenter og gutter som har flyktet hjemmefra. Langt fra alle har noe med klubben å gjøre, men foreldrene henvender seg ofte til Norås når noe er på ferde, og de to unge guttene ofrer gjerne både kvelds- og nattetimer for å finne rømlingene og få dem tilbake. De slipper dem heller ikke når de først har fått tak i dem, men forsøker å få dem inn i klubben, inn til fellesskapet og og kammeratskapsfølelsen der. Ungdomsklubben har en sosialkurator å ty til om det er nødvendig. Det er presten ved Britvedt kvinnefengsel, cand. Theol Anne Berit Ås, som har studert kriminologi i U.S.A, og som har vært en verdifull hjelp for de unge som har kommet til henne. Klubbens store og uløselige problem, er mangelen på lokaler. Den har fått et tilbud på et lokale som tilsammen er på 400 kvm. Her kan det innredes undervisningsrom, filmrom etc. Og ved siden av blir det plass til en snackbar som klubben selv i tilfelle skal drive. Dermed ville også de økonomiske problemene være løst, for det er klart at en slik snack-bar ikke ville mangle kunder, ungdommen ville synes at det var moro å kjøpe av seg selv, så å si. Men nærmeste nabo ville ikke ha bråkete ungdommer i nærheten, og setter seg på bakbena.Det henvises til naboloven, så foreløbig står saken i stampe, og ungdomsklubben er like husløse som før. -Det er ikke alltid like lett å drive ungdomsarbeide i dag, sier Thor Norås. -Alle er enig i at noe må gjøres, men likevel møter vi svært lite villighet. Forøvrig synes jeg det norske ungdomsarbeidet har gått av sporet. Det humper og går på et slags vis, men resultatene samsvarer ikke alltid med de summene som settes inn. Jeg er av den mening at utdannede folk rett og slett må sette seg ned og forske mer, slik at vi har et grunnlag til å arbeide ut fra den veien. At ungdomsarbeidet må i støpeskjeen kan det ikke herske tvil om. Slik mener en ung norsk ungdomsleder som i løpet av et kort år har rukket å utrette mer i sin spesielle sektor enn mange andre klarer i et helt liv. Han begynte på bar bakke, men nå er klubben ”hans” i ferd med å skape et ungdomsmiljø i ordets rette forstand. Kanskje blir den en medvirkende faktor til at bygda spares for de problemene en kommune i vekst uvegerlig vil bli stilt overfor. Det forebyggende arbeide er tross alt det viktigste, og Ski Ungdomsklubb forebygger. Ungdom med tæl Reportasje: Bjørn Glorvigen (Billedbladet NÅ 1961) Jeg skal ikke filosofere over vår fortapte ungdom. Jeg skal bare fortelle om en liten stasjonsby som ikke har ungdomsproblemer Stedet heter Ski, og ligger et par mils vei fra Oslo og Stripa9 Hva har dette paradiset gjort med ungdommen sin? Hvilken genial genistrek har reddet ungdommen på Ski? Ingen. Ungdommen – tenåringene – har kastet jakken, brettet opp ermene og tatt fatt selv. Ski Ungdoms Klubb har de kalt seg, og styrer, planlegger og utfører sin virksomhet selv. Det startet med flykningehjelpen for et år siden. En idè-rik mann, Tor Nordås10 heter han, samlet om seg noen ungdommer og arrangerte rocke-show til inntekt for flyktningene. Ungdommene oppdaget at det var moro å arrangere. De oppdaget at det var mye annet en kunne foreta seg i stedet for å stå på jernbanen og henge hele kvelden. Byens borgere kastet skeptiske blikk på virksomheten. Danse- og underholdningsarrangementer var det eneste synlige resultat av aktivitetene. Riktig mistenkelig virket det, da klubben etter flere måneders eksistens enda ikke hadde inlevert sin anmodning om økonomisk støtte til kommunestyret. På vårparten fikk de neserynkende byens fedre en overaskelse SUK hadde tatt tak i byens motorsykkel-ungdom og begynt kurs- og foredragsvirksomhet for dem. Det begynte å svirre rykter om at en og annen ungdomskriminell hadde fått andre interesser etter at han var kommet med i SUK. På høstparten kom det enda en overraskelse. Klubben startet et skrivemaskinkurs. Kommunen hadde nektet å låne ut sine skrivemaskiner. Klubben kjøpte egne maskiner og fikk spesialkontrakt med Remington om betalingsvilkårene. Rynken på nesen forsvant.Lederne for SUK begynte å møte forsiktige smil. En dag fikk banksjefen besøk. -Hvordan skulle en legge opp en spareklubb? Var det ikke mulig å spare noen av pengene som gikk til røyk og tyggegummi? Byens fedre lot mistenksomheten fare. For skrivemaskinene fortsatte å klapre i skrivestua SUK leide. Pengene strømmet villig inn på spareklubbens konti, og dansefestene fortsatte å holde seg alkohol- og bråkfri. -Vi har den merkeligste ungdomsklubben i Norge, sa redaktøren for lokalavisen11 -Det er all grunn til å støtte et slikt tiltak, sa ordføreren. -Det ligger vilje til noe mer, og sunt bak dette, sa bestyreren på Samvirkelaget. -Det er knakende kjekk ungdom, sa fru Nilsen, eieren av kafèen hvor Ski Ungdoms Klubb holder møtene sine. -Jeg har ikke fått noen klager, sa lensmannen. -Det er morsomt å se ungdommen, når den vil noe, sa banksjefen. -Ungdommen har selv skapt ungdomsproblemene. Det er bare ungdommen som kan løse dem, sier telegrafassisten Tor Nordås12 Han er ikke formann i klubben. -Jeg er bare med og tramper nye løyperr terrenget er ulendt, sier Nordås og nå tramper både Nordås og hele SUK-styret både løyper og i golvet. De er sinte. -Vi må ha plass. Hele virksomheten vår stagnerer hvis vi ikke får et sted å ha biblioteket vårt, foreta utlån av plater, drive kurser, holde møter og drive underholdningskvelder. -Søk kommunen om støtte da vel, foreslo jeg dumt og naivt, og får hele skyllebøtten over meg. Det er det som er vitsen med hele klubben, får jeg vite. Det er det som gjør det moro å være med i klubben. Den skal klare seg selv. -Vi vil bare ikke bli sabotert. Eller brukes som politisk kasteball. Hvorfor er SUK så sinte? Bestyreren av Samvirkelaget har en kjeller på 130 kvadratmeter. -Den kan dere disponere mot en rimelig leie, sa han til SUK. Takk, sa SUK. -Det må noen forandringer til, sa Helserådet. Noen utganger og noen vifter og sånt. -Det betaler vi, sa bestyreren. -Takk, sa SUK. -Nei, basta sa Bygningsrådet. -Det er politikk, det er diskriminering, det er et forsøk på å tvinge oss til å leie i det nye garderobebygget til idrettsforeningen. Det går med dundrende underskudd, sa SUK. -Vi vil ikke ha støtte fra kommunen, men vi vil ikke finansiere kommunens underskuddsforetagender. Dette er lumpent gjort av kommunen. -Men et kjellerlokale er ikke noe velegnet ungdomslokale, svarte bygningsrådet da jeg spurte. -Men SUK har ikke råd til å leie av idrettsforeningen, det er for dyrt. -De kan søke om kommunal støtte til leien. Det får de sikkert – sammen med kommunal dirigering. Det er jo nettopp det SUK ikke vil. Den vil ikke ha noen kommunal ødeleggelseslyst inn i foreningen sin. Ski Kommune skulle si hurra, og tusen takk til SUK. Den skulle ikke forsøke å legge en demper på virksomheten, ved å dirigere ungdommen inn i de tradisjonelle sporene, som så ofte har vist seg å havne i grøften. Vær nå litt geme, da, bygningsråd i Ski. Forlang de dørene og de viftene som må til for å gjøre kjelleren i Samvirkelaget i overensstemmende med forskriftene. Men sett dere ikke opp på kjepphestene og trekk SUK av sporet. Kritikk mot Ski kommunale ungdomsutvalg. I ungdommens kommunestyre. Ski ungdommens kommunestyre behandlet på sitt siste møte en sak vedrørende Ski kommunale ungdomsutvalg. Det var innstilt for kommunestyret således: ”Ski ungdommens kommunestyre etterlyser Ski kommunale ungdomsutvalg , da vi ikke har hørt livstegn fra dette utvalget.” Ordfører Dag Mork Ulnæss (H) presiserte at denne formuleringen av innstillingen ikke lenger var dekkende, idet utvalget hadde påtatt seg å arrangere kunnskapskonkurransen ”Kunnskapstevlinga 1961”. Ordføreren ville likevel gjerne høre representantenes mening om saken PASSIVITET Per H. Vale (V) mente det tydelig fremgikk at utvalget hadde vært passivt, da man faktisk ikke hadde hørt noe om det arbeide ungdomsutvalgets medlemmer drev med. Ulf Bergsjø (Kr.F) unnskyldte passiviteten med at Ski Ungdomsklubb hadde tatt seg av alt som kunne betegnes som ungdomsarbeide i bygden, like fra dansetilstelninger og maskinskriverkurs, sprog- og matematikkurs til dette at klubben hadde ansatt egen sosialkurator. Bergsjø fremholdt derfor at utvalget ikke hadde funnet noen grunn til å sette igang med tiltak for ungdommen. Torstein Mortensen (Kr.F): -Det er ikke ungdomsutvalgets oppgave å starte klubber i bygden, men å oppmuntre den virksomheten som allerede er igang. SAMARBEID? Ordføreren skjøt her inn at utvalget også hadde til oppgave å tilråde eller fraråde ansøkninger om økonomisk støtte til et ungdomstiltak før saken går over til kommunestyret. Per H. Vale lurte på om det ikke gikk an å etablere et samarbeide med Ski Ungdomsklubb om forskjellige tiltak som f.eks. motorgruppe. Torstein Mortensen, som sitter som formann i ungdomsutvalget, syntes det hadde fremkommet ting som ikke akkurat oppmuntret til å slå inn på et slikt arbeide. Han henviste således til en uttalelse til ukepressen, hvor det hadde fremkommet ytringer som ikke var særlig oppmuntrende for kommunen. INITIATIV. Ulf Bergsjø: - En uttalelse er ikke representativ. Ski Ungdomsklubb er en blomstring av initiativ, og klubben legger vekt på å få det hele opp på et høyt nivå. Jeg synes ungdommens kommunestyre burde gi en uforbeholden tilslutning til Ski Ungdomsklubbs virksomhet. Ordfører Dag Mork Ulnæss: -Jeg synes det har kommet frem lite om utvalgets arbeid, men siden vi har medlemmer her som sitter i utvalget, bør de kanskje ta seg dette ad notam. Per H Vale sluttet seg til ordføererens synspunkter, og mente det med dette var unødvendig å vedta saken. Ved voteringen ble det enstemmig vedtatt å trekke saken tilbake. Kilde: Østlandets Blad, Ski, 8/3-61 |
Slik var det også med dette arkivet. Det er blitt til ved at fru Ellen Prytz hele livet sitt klippet ut og limte inn og samlet i permer alt som ble skrevet om Ski Ungdomsklubb. Hun har også tatt vare på andre dokumenter, kvitteringer, korrespondanse med vareleverandører, poltiillatelser til å avholde dansetilstelninger. Dessverre har hun ikke vært så nøye med å datere utklippene, så det gjenstår en del detektivarbeide for å kunne fastslå kronologien. Likevel, der er så mange ledetråder i materialet at denne fremstillingen stort sett skal følge en slags kronologi.
