|
Mandag 13.September kjørte jeg og mine venner Frode Bjørnholm og Henning Bødtker-Lund fra Fredrikstad mot Lom og Jotunheimen for å bestige Galdhøpiggen.
Ingen av oss hadde noe som helst erfaring med å bestige fjell å så på dette som en veldig grei oppgave å gjennomføre.
Nå skal det i ettertid sies at det virkelig er en prestasjon å bestige dette fjellet, og at det tross alt er Nord Europas høyeste fjell!!
Vi kom frem til Lom utpå kvelden å la oss inn på en camping ca 20min kjøring fra Spiterstulen hvor vi skulle gå fra på morgenen dagen etter.
Klokken 08.00 Tirsdag 14. September stod vi på Spiterstulen å slurpet i oss morgenkaffen å betraktet det store majestetiske fjellet vi hadde foran oss.
På Spiterstulen har de erfarene folk som gjerne svarer på spørsmål man måtte ha og som forklarer litt om vær og vind på dagen du ønsker å bestige fjellet,rett og slett vante fjellfolk som villig deler ut tips og råd!
Til oss sa de at det hadde kommet mye nysnø oppover i fjellet og at det blåste veldig bra, selv hadde de utsatt turen til dagen etter og sa at vi gjerne måtte prøve om vi likte utfordringer.........
Deretter bar det ut for å kle på seg de rette klærne,stroppe på seg sekken,gjøre klar foto og videokamera og tre over seg en regnsponcho.
Klokken 09.00 startet vi vår bestigning av Galdhøpiggen 14.September 2010!!!
 Campingen i Lom Er ikke redd for å bære med oss litt ekstra......Spiterstulen ligger på ca.1100 m.o.h og de første 600 høydemeterene derfra er meget bratt å består stort sett bare av steinrøyse.
Sett fra Spiterstulen så det enorme fjellet der nede fra ut som Galdhøpiggen,men etter at vi hadde brukt timer på å klatre oss opp de første 600 høydemeterene med tunge sekker,veiving og knippsing med videokamera og en værmessig bit av alle årstider iløpet av noen få timer stod vi på "toppen".
Vel oppe kom en liten nedtur da vi så at en fjelltopp i likhet med den vi akkurat hadde besteget lå foran oss og ventet.
Men vi var der for å bestige GALDHØPIGGEN og DET skulle vi jaggu gjøre, så vi satte igang med å vandre over steinrøysa en god stund og var da etterhvert kommet til starten på bestigning nummer 2.
Denne delen av etappen snødde det vannrett og blåste hinnsides, som var en stor forandring fra sol, regn og tåke om hverandre som vi hadde på den første stigningen.
Endelig så vi "toppen" nærme seg etter flere nye timer med bestigning av en enda brattere del av fjellet.
Så og si hele denne etappen hadde vi styggebreen på høyre side mens vi klatret og den var på vår høyre side derfra og hele veien til toppen.
Når vi endelig hadde besteget også denne delen var det en behagelig slette å vandre på som vi syntes var "på tide", skal være sagt at det var mye nysnø og steinrøyse også her.
Så vandringen herfra bestod av å ta et steg, synke godt ned i nysnøen til det stoppet for så å ta et nytt steg å la akkurat det samme skje igjen.
Selv hadde jeg tilfeller der jeg sank helt ned til hoften med stegbeinet.
Men oppe på dette platået kunne vi se ned over styggebreen å se Juvasshytta på andre siden.
Dette er et punkt man også kan komme til toppen av Galdhøpiggen fra,men da ikke ved å bestige men ved å vandre med fører over breen og opp til hytta på toppen.
Har man barn med seg eller er i dårlig forfattning er dette en grei vandring for å komme til toppen.
 Sjokoladepause for å nyte utsikten!!!SÅ, etter å ha vandret over denne sletten, etter å ha besteget vår andre topp så vi nok en gang noe som skuffet en smule.
ENDA en topp dukket fram,dog ikke SÅ stor som de tidligere men meget bratt og bare nysnø.
I tillegg måtte vi klatre nedover et godt stykke først for så å kunne starte med oppstigningen igjen.
Å si at denne toppen ikke var så stor som de første er jeg litt usikker på, for det så ikke slik ut da jeg stod der oppe å målte denne bestigningen, men det føltes jaggu slik da jeg hadde klatret ned og så opp på den derfra.I tillegg var den så utrolig bratt og vanskelig å gå i med all vinden og nysnøen,men det gikk å vi kom oss opp.
Vel på "toppen" var vi slitene og følte at dette går virkelig veien.
Vi vandret videre på en slik slette som vi hadde nede før forrige stigning, og ble nesten litt forbannet da vi kom til kanten og så at vi måtte gjøre akkurat det samme igjen.
Vi måtte nok en gang klatre langt ned først, vandre i noe som føltes som stiv kuling fra venstre og i dyp nysnø å store fallhøyder på begge sider, før vi kom til siste bestigning som var av typen meget bratt,forferdelig vindfull, tjukk av nysnø og helt dekket av tjukk tåke. I tillegg var denne bestigningen dobbelt så lang som den forrige!!
Tåken var til tider så tett at Frode som gikk 10meter bak meg ikke hadde sjangs til å se meg i det hele tatt.
Fullstendig kjørt kom vi til topps her også å følte en STOR seiersrus da vi så at vi faktisk VAR på toppen av Galdhøpiggen.
Vi gikk bort til hytta som står der å fungerer som kiosk i sesongen,rundet den og vandret bort til kikkerten som står på det absolutt høyeste punktet.
HER ble det matpakke,gratulasjoner,telefonringing,fotoknippsing og videofilming.
I tillegg snudde været fullstendig da vi nådde toppen, skyer og tåke forsvant å frem kom en strålende sol fra klar blå himmel.
PERFEKT!!!
 Henning og Jeg på det absolutt høyeste punktet! Kiosken på toppen av Galdhøpiggen Noen få % av den enorme utsikten fra toppen..Dette var absolutt verdt strevet,men når man er på toppen så er man faktisk bare halvveis!
Vi brukte 5 timer og 50min til toppen og ned brukte vi akkurat 3 timer.
SÅ, nedstigningen gikk radigere men var på en måte tyngere alikevel på en merkelig måte.Beina fikk mer juling og knærne ble fort veldig såre av å hele tiden måtte gå å bremse kroppen og sekkens vekt kontinuerlig.
I tillegg er det som sagt nesten bare steinrøyse å gå i, å det krever full fokus hele tiden for at man skal klare å holde seg på beina.
Man vil ikke tråkke galt å få et brudd eller en forstuing her oppe, og det tenker man faktisk litt på når man trasker nedover fjellet med møre bein og glatte,skarpe steiner.
Men vi kom oss trygt ned,tøyet godt ut og fikk oss en god kopp kaffe før vi satte oss i bilen.
Herfra kjørte vi til Lom sentrum for å feire med middag:)
Turen var helt fantastisk og absolutt verdt å prøve!
Hele sommeren kommer det mye folk som vandrer til -og bestiger Galdhøpiggen, og mitt inntrykk er at det kan være mer behagelig å ta turen mot slutten av sesongen.Nettopp fordi det er mindre folk og mindre mas, vi møtte totalt 4stk på vår ferd.
I tillegg stjeler det nok litt av prestasjonsfølelsen når man har besteget på riktig måte å kommer opp til toppen å ser at folk står som sild i tønne etter å ha vandret over breen fra Juvasshytta.
 Henning og Frode på Nord Europas TakUnder kommer litt info om Galdhøpiggen:
God Tur!!!
Galdhøpiggen (2469 moh.) er Norge (hvis man ikke regner med Jøkulkyrkja på 3148 moh. i Dronning Maud Land), Skandinavia og Nord-Europas høyeste fjell. Fjellet ligger i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland fylke, på jotunheimplatået på ca 2000 moh., og selve piggen stikker 420 meter over. Geologisk sett hører Galdhøpiggen til under Den kaledonske fjellkjede, i likhet med de fleste fjellkjeder sør i Norge. Fjellet består hovedsakelig av den magmatiske bergarten gabbro, som finnes i store deler av Jotunheimen. Det var under istidene at fjellet fikk sin nåværende form, ettersom den var dekket av isbreer. Noen geologer har nå gått vekk i fra teorien om at de høyeste toppene i Norge sto ovenfor isen som nunataker. Selv om Galdhøpiggen er landets høyeste fjell er det langt fra det mest ruvende fjellet vi har, og det er da heller ikke tilfeldig at før den moderne vitenskapen kom med nøyaktige høydemålinger, ble andre topper som f.eks. Snøhetta (2286 moh.) og Knutsholstinden (2341 moh.) regnet for å være høyere. I dag står det ei solid steinhytte på toppen av Galdhøpiggen, den tredje i rekken (de to første ble tatt av uvær). Her er det om sommeren en liten kiosk. Galdhøpiggen ble besteget første gang i 1850 av lærer J. Arnesen, kirkesanger J. Flaatten og gardbruker Steinar Sulheim, alle fra Lom. De vanligste rutene til toppen er fra Spiterstulen (1104 moh.) (mye stigning) og fra Juvasshytta (1841 moh.) (krysser Styggebreen). Ruten fra Juvasshytta tar om lag tre timer opp (med ca. 45 minutter med forberedelser for kryssing av Styggebreen, én time på toppen og omtrent to timer ned.Å kjøre til Juvasshytta tar om lag 40 minutter fra Lom sentrum (15 minutter langs fylkesvei 55 og så 20 – 25 minutter opp grusveien (bomvei) til Juvasshytta.Dette er Norges høystliggende bilvei).
|
|
|
|
|
Galdhøpiggen 2010 |