På slutten av 1800 tallet var det ikke uvanlig at man kunne se et blått flagg prydet med en hvit due vaie i fortoppen på et seilskip som lå i havnen. Dette flagget ble kalt dueflagget og det har sin helt spesielle historie

Britiske kapteiner dannet i 1867 en såkalt Bethelforening "The Bethel Union". Dette var en sammenslutning som hadde som formål å samle de kristne skipsførerne. Det befant seg en del nordmenn i denne sammenslutningen og ønsket om å starte en egen kristen forening var sterkt tilstede, det var jo noe forskjell i både tenkemåte og arbeidsmetoder mellom de britiske og de norske kristne. Skipsfører Nils Steen fra Larvik tok i 1882, i London, intiniativet til å danne en skandinavisk Bethelforening, tuftet på den allerede eksisterende britiske "The Bethel Union".

Denne skandinaviske Bethelforeningen vokste raskt og talte snart rundt 200 medlemmer hvorav omkring 150 var norske. Foreningens virke fikk dessverre en brå slutt, kaptein Steen omkom i 1884 under en forrykende storm i Atlanterhavet og med ham døde også foreningen bort.

Det viste seg imidlertid snart at det blant de norske skipsførerne var stemning for å danne en ren norsk forening for troende skipsførere.

I Cardiffs rommelige havn, kunne man ofte skue opp mot ett hundrede norske skip, som lå for lasting og lossing og i Cardiffs sjømannskirke virket den engasjerte sjømannspresten Birger Hall. I februar 1885 ble en del skip liggende værfast og blant dem var det også selvfølgelig en del norske skip. De troende skipsførerne kom under landligget sammen til bønn og diskusjonen om en norsk forening for troende skipsførere kom oftere og oftere på dagsordenen. Broderkretsen på Havet ble offisielt stiftet i Birger Hall’s hjem den 15. februar 1885. Det skulle imidlertid gå  hele to år før foreningens statutter ble fastslått.

Et utkast til et flagg som skulle representere broderkretsen, gjort av Birger Hall, vakte stor begeistring og det første dueflagget ble heist søndag den 22. februar 1885 og hang under det norske flagget som prydet sjømannskirken i Cardiff.  Dette første dueflagget ble sydd av fru sjømannsprest Hall, fru kaptein Jørgensen og fru vaktmester Eriksen.

De offisielle målene og reglene som gjaldt for Dueflagget ble vedtatt slik:

 

"Flagget skal være 6 fot og 9 tommer langt, 4 fot og 9 tommer bredt og firkantet. Av utseende skal det være blå duk med hvit due med oljeblad i nebbet samt en 9 tommer bred rød kant rundt flagget. Flagget skal heises ved ankomst til fremmed havn i løpet av to dager, samt å hilse når en ser et slikt flagg vaie fra nyankomne skip på havnen. Ellers skulle det heises bare når det ble holdt andakt eller oppbyggelse om bord”.

 

Dagen etter at Broderkretsen på Havet formelt var stiftet, satte kaptein Aug. Jørgensen som førte barken "Sverre" kursen mot Bahia. Når han i slutten av mars ankom havnen, vaiet dueflagget for første gang i en fortopp og hver aften og på søndag formiddag var det innbudt til bønn og oppbyggelse ombord i bark "Sverre" og alle disse møtene fikk meget god oppslutning. Broderkretsen på havet hadde nå startet sin virksomhet på sjøen. Medlemstallet i Broderkretsen økte raskt på og talte i 1892 hele 295 medlemmer, alle seilende skipsførere.

I dag er Broderkretsen lite kjent blant våre sjømenn og få av dem er medlemmer, men det hersker fremdeles en forholdsvis utstrakt møtevirksomhet og de som er medlemmer av Broderkretsen på Havet, bærer stolt sitt dueflagg på jakkeslaget, i form av et jakkemerke.

  

DUEFLAGGET.

 

La vaie høyt vårt dueflagg,

bli sett vidt over hav,

og samle flere for hver dag,

om ordet Gud oss gav.

 

Du åndens rene lyse tegn,

fly over havet ut,

og samle til vår frelsers hegn

og vinke opp mot Gud.