Tirsdag 13 mars

 

Ojojoj. Finnes saa mye aa fortelle. Er helt proppfull. Saa full at jeg kan sprekke. Humoret svinger sannerlig heftig her nede. Jeg har jaggu brekt hoysre storetaa (eller store-gubbe-haesten som a mor kale n’). Og just nu kjorte en taximann meg rundt I en tullete trang by og slap meg av uten at jeg visste hvor jeg var. Jeg med min eminente retningssans og gipsa bein. Hurlemeihu. Humpet rundt i mange trange, vakre, arabiske gater.  Saa utrolig mange som sa : Pole sana – stakkars deg! Skikkelig koselige. All evil hjelpe. Men jeg vet jo seff ikke hvor jeg bor. Kanasita-nei vent.. kinasata.. nei, sjitt. Konatita ? Typpisk.

 

Vel. Det var starten. Ikke oppdatert sida mi paa en stund. Grunnen er enkel. Jeg har vaert I Paradis. Et lite sted som heter nungwi, nord paa zansibar. (Zansibar som i oya utenfor Tanzania, eller Zansibar fra sangen : I wanna f*** you sweetly).

 

Kjapt oppsumert fra paradis:

 

Jeg tok dykkerlappen. Opplaering og 4 nydelige dykk. Det var en nydelig opplevelse. En helt egen verden. Jeg trodde til tider jeg skulle doe. Bare luftventilen holder deg I live. Trykker presser paa. Men saa oppdager du en gigantisk skildpadde rett foran deg og dessuten diverse Nemo-fisker du bare trodde fantes i fantasien. Nei. Det var jammen vakkert.

 

Ei og ei halv uke har vi vaert der. Masse strand, snorkeling, dykking. Og paa kveldende Cholos, en lokalbar med stranddansegulv, hengekoyer, barkrakker av tre og konge rastafari-musikk. Ble vel en del fest ja. Lange kvelder. Soloppganmgene og solnegangene gikk i hverandre.  Foltes saa trygt og varmt der. Ble sittende til klokka 6 med noen lokale helter i baren. Ene paraplydrinken etter den andre. Nei aa nei. Har noen fortjent saann?

Vel. Livet I sus og dus motte bokstavelig talt STEINEN da. Med taaa. Mm..  vondt.

 

Lokal mat, som Ugali er uhorvelig godt. Fersk fisk fra havet, prawns, kingfish, scampi, blekksprut, calamari. Jeg har vaert vegetarianer i to uker! Ny rekord!

 

Nakenbad. Hemmelig. Magisk. En helt utrolig folelse. Lurer paa om gutter hard et paa same maate som jenter. Vannet som  stryker kroppen. Varmt, lenge. Overalt. Den deiligste folelsen som finnes.

 

I forrigaars dro jeg altsaa hit til Stonetown. For aa besoke det lokale sjukehuset. Det var selvfolgelig 200 tanzanianere i ko. Men jeg ble geleida rett til den eneste utenlandske legen i overste etasje. Saant gjor meg flau. Ei taa liksom. Han var fra Cuba og skjonte mindre Swahili enn meg, saa vi snakka spansk. Han tok roenken, jeg maatte selv vifte bildet tort foran vifta. Brudd. Gips. –Cuanto te pago?, yo le pregunte, - Lo que tu quieras senorita, me respondio.  Haha. Korrupte morsomheter.

 

 I gaar saa jeg Last king of Scotland paa en susete TV til langt paa natt, med zansibarverten vi bor hos. Han er saa afrikansk. Smilende, god, morsom, mye latter, men med seriose innspill. Filmen var ogsaa god synes jeg. Fra Uganda. Spennende aa kunne litt mer om Afrikas historie synes jeg. Det er saa mange glemte historier. Katastrofer, men ogsaa vakre historier.

 

Snart skal jeg hjem. Om 3 dager. Ah, trist. Men Norge er ogsaa bra da. Fint sted. Fine folk.

 3 ting jeg kommer til aa savne fra Tanzania:

-         Mennesker som alltid tar seg tid til hverandre. Man blir dem man er med. Jeg setter meg mye mer ned her. Snakker. Ikke noe stress. Tida gaar ikke. Den kommer.

-         Varmen, sola, vannet, Danse hele natta paa bare en flaske vann.(evn: litt Konyagi)

-         Snakke norsk-swahili, hore ting jeg aldri for har hort.

 

3        ting jeg ikke kommer til aa savne.

-         Alle samtaler som ender med frieri. Ogsaa etter jeg har fortalt om min kommende liksommann og mange barn.

-         Mygg. Og aa ta Lariamtabletter (faar helt syke drommer av de greiene).

-         Kommer ikke paa mer…

 

 

 

KILIMANJARO

 

        

   Gudrun og meg. Solbrent i skallen er ikke bare greit.         Veien var fin og variert. 

 

 Ja, da var turen kommet for aa bestige afrikas hoyeste fjell, Kilimanjaro (5896 meter over havet). Kaija (som er den som faktisk har dratt meg med paa denne galskapsuka) maatte reise hjem til en begravelse, og dermed bestod gaagjengen av Jonas (vestkantgutt som dimma til sommer’n 2006 og som foroverig hater aa bli kalt vestkantgutt. Han begynte dermed paa utviklingsstudiet, men vanker etter sterke rykter i en BI-gjeng). Gudrun (vestlandsjente med rar dialekt, som hata ungdomsskolen, elsker tall, og som nyter livet som nykomling paa eiendomsmarkedet med en leilighet til to mill og en type som sitter hjemme i nettopp denna leiligheta hjemme i Oslo og venter paa henne), og da meg.  

Saa da kommer historien om da Marte skal klatre verdens hoyeste frittstaaende fjell paa 6 dager i nord-Tanzania.  Usminket. Baade historien og Marte.

 

Bare for aa gjore opp en liten status:

Mine tidliger meritter innen kategorien fjell: Besteget Beseggen som 7-aaring (paa to dager riktignok). Og diverse turer paa Muen, Ringebus hoyeste fjell, (hvis man er paa toppen, og legger godvilja til kan man se helt til sverige)!

Hoyeste punkt jeg har vaert paa tidligere: Toppen av Macchu Pichu, Peru. 3700 meter.

Andre sprelske fjelleventyr: Diverse! (mye grunnet to pulk-elskende foreldre som allerede dro meg med snohuletur i 5-aarsalderen..

Min kjennskap til den saakaldte sjukdommen hoydesyke for avgang: Ingen.

 

Utstyr er viktig naar det kommer til fjell, (det fines ikke daarlig vaer, bare daarlig vaer osv..) men med fra Norge hadde jeg altsaa kun mitt deilige superundertoy og den trofaste  dolatroll-buksa mi sydd av mor. Saa dermed bar det av sted paa gata en sondag ettermiddag for aa leie klaer og ytstyr. Det var 3 par fjellsko aa velge mellom, en gigantisk narko-adidasjakke fra 80-tallet og ittno’ ull til min lille bekymring, I og med at vi hadde blitt lovt minus 15 og vind paa vei mot toppen var bekymringen over kun fleeze som varmeste plagg under narkis-jakka noe urovekkende.  Jaja..

 

Dag 1: mandag.

Fra 2000m til 2700m meter, ca 10 km. Vi smog oss gjennom regnskogen fylt med bluemonkeys og solstraaler tittende igjennom den gronne, vakre skogen. Et eventyr. Paa kvelden ble jeg direkte overveldet av vakker stjernehimmel. Minst en million stjerner. Paa kvelden motte vi to norske gutter som jobber I Dar es Salaam I 7 mnd, som jeg tilfeldignok hadde maila med I forveien angaaende aa besoke prosjektet deres, OCODE, der ei venninne av meg, Neema jobber. Liten verden.

 

         

       Nydelige skjeggetraer. Naturen minnen skummelt mye paa Ringenes Herre. Paa hyttene ventet ravnene for aa spise restene av loffen og Ugalien(tradisjonell maisgrot).

 

 

 

Dag 2: Tirsdag.

Fra 3700m til 3700m. Fra regnskog til mellomland til hoyland.

Ankom nydelig vikinghytter som visstnok var bygd av noen nordmenn for lenge, lenge side netter en lang og fin tur. Nistepakken fikk vi med oss. Joggesko, favorittbuksa og godt selskap gjorde turen kort og moroa lang.

 

Paa avklimatiseringsdagen vaar gikk vi opp til Sebrasteinene. En middelaldrende kvinne mente hun saa Darth Vader inni der, jeg tror det var hoyden som snakka..

 

Dag 3: Onsdag Avklimatiseringsdag. En lett tuslerute oppaa en lokal-topp, masse kortspilling og roverhistorier. Overnatter same sted som tidligere. Fint aa vaere paa tur, med kattevask, lettvindte dolosninger, deilig sovepose (som mirakulost var av god kvalitet tross leid) og mat som ALLTID smaker godt. Grot til frokost nam!

 

Huttetur er fantastisk koselig. Naar sola senka seg og kulden kom krypende var det bare aa krype sammen paa madrassen paa gulvet med hodelykt og trekke soveposen godt rundt seg.  

 

Dag4: Torsdag Kjoret begynner klokka 9 paa morran. Vi gaar I 7 timer, ankommer Kibo-huts paa 4700 meter. Noen timer avslapning. Klokka 12 paa natta blir vi vekt. Ut for aa naa toppen av Kili for soloppgang, for da blir snoen til is. Til naa har altsaa turen vaert en enestaaende naturopplevelse. Tross mange timer gange er smilet alltid paa lur.

 

Jeg aner jeg ligner mora mi kriminelt mye paa dette bildet. Uansett, perlehumor horer fjellheimen til. Sporsmaalet er hvor lenge det varer en lang fredag natt i slutten av februar.. 

 

Dag 5: Fredag (henger altsaa sammen med torsdag, det vil si ingen natts sovn i det hele tatt. Saa klokka 12 paa natta er vi altsaa igang. . Paa med hodelykta. En nydelig stjernehimmel er det vi ser. Jeg er i perlehumor og nynner i vei med lokale sanger. Jeg har faat laant ei bukse og jeg er optimistisk baade med formen og utstyret. 7 timer ligger foran oss.  Maalet er Gilman’s point (5685 meter) som regnes som toppen. Videre fra der, en times tid unna, ligger det absolutte topppunktet Uhuru (5895 meter)some r maalet hvis alt gaar bra.

 

Kan ikke fatte at jeg er paa vei, over 5000 meter og alt er topp! Jeg finner Karlsvogna for de andre jeg gaar med, lillebjorn… men Saa…

Etter nesten halvveis skjer det noe merkelig. Jeg blir helt varm og holder paa aa besvime. Jeg maa sette meg ned. Maa plutselig drastisk paa do, loper bak en stein. Dette er starten paa moroa. Etter det blir turen  sykt sjukbelagt. Jonas og jeg spyr 6 ganger hver, balansen svikter, diare, hodet spreng-dunker selv etter 2 paracet og en ibux. Vi moter mange som mer eller mindre blir stottet nedover fjellet. Men sjitt, vi har bestemt oss, vi SKAL til Gilman’s point! Jeg blir saa sliten jeg aldri har vaert for. Det er tynn luft. Pulsen dundrer, enhver tidligere ubehaglige erfaringer blir vakre minner i forhold. Kroppen tar ikke nearing. Alt spys opp. Jeg har staver, men sjingrer litt hit og dit. Til slutt foles hvert bein som bly. Guiden sier stadig det er en snau time til toppen. Mitt livs lengste timer. Gidder ikke underdrive for det er saann jeg folte det. Vi gaar paa maafaa. Soloppgangen (den vakreste i ligaen!) kommer snikende over en nydelg horisont.. Men jeg maa desverre se ned paa steinene, ser jeg opp blir jeg sykt svimmel.. 50 meter igjen. Ingen sier noe. Jonas og jeg er helt uta av det, Gudrun merker lite.

 

3 meter fra toppen sier det stopp nok en gang. Jeg spyr. Tar meg sammen. Kryper opp. Husker ikke helt klart det her. Men faen saa sta jeg maa ha vaert.  Paa toppen slokner Jonas, sovner. Gudrun vil gaa videre til Uhuru, hun blir sendt med reserveguiden, men maa senere snu pga. Farlig vei. Ingen naar Uhuru denne morgenen. Isen er glatt og farlig. Ikke at jeg tenkte noe saerlig paa det. Da jeg vagt forsokte aa foreslaa aa prove til guiden vaar, sa han at, nei det var jaggu uaktuelt, vi skulle ned naa! Veien ned var toff. Jonas ble liggende paa steinene ved toppen. Guiden sier rolig og behaersket: Dere har hoydesjuka, dere maa ned Naa! Vi skulle bare slappe av litt, men det var altsaa uaktuelt. Jeg spor saann helt kjapt hva som egentlig er hoydesjuka, hva skjer da liksom..? han sperrer opp oynene og sier med skremmende stor fortrolighet: dere kan daue!

 

              

Paa toppen av Kilimanjaro! Gilman's Point regnes som oppe, men er altsaa et stykke unna Uhuru-point som er absolutt hoyeste punkt. Veien til Uhuru bestaar av is og sno og ingen fikk lov til aa gaa dit denne morgenen. Husker ikke klart naar disse bildene ble tatt. Maatte holde i skiltet... 

 

Jeg huker opp en energibar fra lomma, putter den i meg og rister stovet av buksa.

Vi traakker ned fjellveggen rimelig hurtig.

 

Endelig nede paa Kibo-hyttene klokka 10, men vi faar bare en times pause for vi gaar videre ned til Hurumbo-hytter paa 3700 meter i lopet av dagen.(altsaa 5 timer gange til).  Paa et dogn har vi beveget oss 4000 hoydemeter og sykt mange km. Sliten! Kommer paa hytte med en spanjol, vi chatter om lost og fast, og han viser meg et utprint fra nettet om hoydesjuke. Ja, jeg hadde vel ca. 5 av 6 symptomer. Og kunne i folge han saeriost slitt med varige men. Jeg er skeptisk til saanne overdrivelser, men ser jo naa at jeg I hvertfall kanskje skulle vaert inne paa doctor.no eller noe lignende i forkant.. Er greit aa vite om liksom.

 

Dag 6: Lordag Fra vikinghyttene og ned til Marangu-gate. Jeg rusler sammen med guiden vaar, en kokk og noen portere nedover. Smaasnakker Swahili. Kjempelaererrikt og festlig helt til en av de spor : hvor mye er klokken? Den var 11, saa jeg skulle da ha svart: Kumi moja, (altsaa 11). I stedet sier jeg hoyt og tydelig: Kuma moja!! som paa Swahili  selvfolgelig betyr: En stk. vagina.(eller fitte om du vil).  6 stk. afrikanere holdt deretter paa aa le seg i hjel. Paa veien ned rekker jeg ogsaa aa laere en fin swahilitrall, guiden rekker aa sporre om vi kanskje kunne bygge et hus sammen her nede og ratt bli sammen, dermed rekker jeg ogsaa aa dikte opp min fantastiske kjaereste hjemme  Min fantastiske fremtidige ektemann som jeg har lovet tro og aere. Guiden lurer paa om jeg kanskje skulle forsikre meg med aa ha to kjaerester, en I norge og en I afrika,  jeg takka pent nei og sa at han var jo kaka (bror). Han smilte og sa, fett! Men du, kanskje du kan skaffe ei anna jente fra Norge? Saa jadda, det skal jeg jammen gjore. Noen der ute som vil bli gift bort? Han hadde dessuten ratt en del kuer aa gi bort i brudepris ogsaa..  Han var utrolig kul hele turen med et smil og kommentaren: Mambo, dada ? hvert 10. minutt. (aassen gaare soster ??)

 

        

 

Hele gjengen + Guiden Harold med min swahilibok.

 

 

Inn i en humpete bil og rett til Moshi, dusj og mat. For en tur. Vakker, spennende, morsom, laererrik, fin, hard.   En skikkelig topptur.

 

 

 

 

SAFARI i Mikumi

9-11 februar

I helgene har vi vaer i Bagamoyo(gammel hovedstad), paa paradisstrand, og paa musee. Denne helgen stod Safari for tur. Det ble en super helg i en lokal landsby utenfor naturparken Mikumi, ikke langt fra Morogoro. Det er deilig aa komme bort fra intervjuer, renskriving, reseach og ringing. For en stunn. Sammen med dyrene.

 

Buffalo-buffalo-buffalo! Sing along...

 

Sebraene er fulle av striper for at lovene ikke skal se dem om natten. Minner meg om Madagascarfilmen.

 

 

 

 

Historier

 

 

Fredag 11, Dodoma

Historier kan vaere saa forskjellige. Man kan fortelle de forskjellige, man kan lytte til dem paa uendelig mange maater. Man kan lage historier, delta i dem, eller lytte til dem. En historie kan vaere sann, aerlig, ekte, fin, rar, morsom, fargefull og finurlig.  Den kan vaere alt. Den er alt. Den har ingen grenser. Jeg misunner dem som forteller gode historier, som Jostein Gaarder, eller Lars Saabye. Vi trenger dem. Mine historier fra den siste uka kunne sett kanskje slik ut, og er saann jeg har oppfattet min virkelighet.

Historien om to jenter som sniker oss inn paa et myndighetskontor, for aa impuls-intervjue sjefen bak privatiseringsprogrammene i landet. Smilende og uskyldige minner vi om at vi er fra Norge og skriver en saerios akademisk oppgave om utviklingen i Tanzania og at privatiseringen er en stor del av den.,  Saa dytter vi inn kritiske sporsmaal etterhvert.. Han likte oss godt i starten, han avlyste det andre motet sitt for oss. Etterhvert liker han oss nok ikke like godt, enda jeg i det ytterste provde aa skjule min skepsisitet.  

Banksjefen i Tanzanias storste bankforening stod for tur, en mega kapitalist som skal privatisere land for at de fattige skal faa laan i banken. Jeg faar lyst til aa rope bullshit gjennom det poshye kontoret hans, men han gestikulerer godt med gullklokka paa armen. Man kan ikke forandre meninger til andre. Hva kan man forandre da? oppfatningen kanskje? eller politikken?  Det er lettere aa snakke med vestlig infiltrerte afrikanere enn innfodte anti-vestlige. Selv om det er festlig aa hoore anekdoter og skildringer i flere timer er det vanskelig aa faa tak i poengene. Tanxania-engelsk er ufattelig utfordrende i seg selv, saerlig paa telefon.

Historien om oss som satte oss inn i en ukjent bil fordi han som kjorte  saa veldig hyggelig ut. Heldigvis hadde han bare tatt en ol, han var angolsk og jobba paa ambassaden. flaks.

Historien om safari. Dyrenes konge, loven. Og de andre kompisene hans, sebraen, flodhesten. buffaloen, sjakalen, gribben, villsvinet og GIRAFFEN ! Hvordan naturen paa en finurlig maate utstyrer hvert dyr og hvert terreng med hver sine styrker og svakheter. Fuglene som spiser insektene av giraffen, antilopene sorger for at en mann har 30 damer! Lovene som er paa make-love-honeymoon i 7 dager uten aa spise, og som parret 7 meter fra bilen vaar. ah herremin for en opplevelse. Villsvinet pomba som ikke er saa flink til aa oppfatte lover, derfor gaar han midt inni sebraflokken.. Elefanten som lurer seg ned til vannhullet, spruter gjorme utover seg selv og bebbisene.

Historien om en busstur der jeg trodde jeg skulle do. Fullstappa buss i 4 timer fra Morogoro til Dodoma (hovedstaden som er en vits at er hovedstad). Bussen kjorte i minst 150. Jeg turte helt saeriost ikke se ut. Vi motte opp paa et hostal, de nektet meg og venninne nesten aa sove paa dobbeltrom. I dont like, sa hun skeptisk og frenetisk..

Historien om en fest. Med 6 personer. Vi satt oss paa et liksom utested, plastikkstoler og colaskilt under aapen himmel, afrikansk hip-hop, sprit til 15 kroner flaska og redbull til 10 kroner flaska.. Svette og myggstikk.

Historien om en joggetur som endte med at jeg dro med meg 40 ungdommer til inngangen paa hostallet uten at det egentlig var meninga.. De var megamorsomme og leende. Hele landsbyen ble liksom med oss bortover hovedveien. Fnisende. Tullete hvite som jogger, tenker de sikkert. Slose krefter paa den maaten..

Historien om at jeg fikk kjore Jeep'n paa safari. Cruisa slapt gjennom landskap med giraffer og antiloper. Helt merkelig.

Historien om aa faa kompiser, Tende Kay og Fakiri. To herlige rastafaris med avslappa stil og masse peiling paa dyr og kultur. De stiller  med en Raa latter paa lur hver gang jeg bommer paa min swahili. verbet 'kan', kan nesten uten noen saerlig forandring bli til ordet vagina. Jeg tror noen har gjort likheter i spraak paa gjors for at de ogsaa kan sitte i himmelen aa le.

 

Historier tar aldri slutt. De fortsettes. Forandres. Gjentas. Skapes.

 

Naa venter historien om hvordan finne et sted de selger noe annet enn blaute pommefrites og gammel kylling. Det er meg en gaate at denne byen er en hovedstad. Internetten vi er paa naa er den eneste i HELE byen. Blir spennende uke detta. Vi skal bli med et retts-prosjekt ut paa landsbygda for aa intervjue bonder.  Dessuten avlegger vi sikkert pressen (landsavisa) og myndighetene et par overraskelsesbesok. Funker mye lettere enn aa prove aa avtale noe paa telefon. Er jo merkelig da, at plutselig statsraader tar seg tid til naive studenter.. Noe som ikke stemmer helt. Men. Blir bra. Bilder kommer senere.

 

 

Pictures speak louder than words

 

Hard working africans in front of Dar Es Salaam's finest hotel.

 

A dangerous working place, 100 meters over the groud with no security-wire, and the sun burns all day.

 

I met with my friend from Tanzania., Neema at an outdoor restaurant. She has lived in Norway for 7 months, but now she works as a secretary at her sister's company. She wanted to drag me out on a disco satureday, but we had already decided to go to Kipepeo-beach.

 

Vi besokte EMIMA prosjetet, stottet av Norsk Folkehjelp og NIF. De sammarbeider med CRISC om afrikas storste fotballturnering, east african cup. Sjitt, glemte aa skrive engelsk.. Her danser de fulle av sprudleenergi. 400 jenter og gutter var samlet for aa spille, leke og danse. Men ogsaa for aa hore promotorer snakke om iv og Aids og fritidsaktiviteter med ansvar. Belonningen for noen av disse barna er aa dra paa Norway Cup.

 

En skjonn soskenflokk vi motte, men som var litt for smaa til aa delta paa aktivitetene..

 

Det ble heldigvis god tid til triksing..

 

 

 

Han var GOD, almost like Maradonna..

 

 

En styltemus blir forfulgt av en skokk jublende skoleunger.

 

 

Ikke alt er feltoppgave, aktivitetsdager, intervjustress og by-brus..  I helga bodde vi paa ei paradisoy. vi sov i trehytter 20 meter fra stranda. Kokosnott til frokost.. mm..

 

 

En kamel tar seg en siesta paa stranda ved siden av oss. Digert dyr altsaa. Husker en O-fags prove i 5.klasse om kamelen. Innvikla dyr. Jeg fikk melding med hjem om daarlig kamel-lekse-kunnskap.. Skal studere kamelen naermere.

 

 

Med en kanga(sjal), en strand, og en solhatt..  uten klokke, penger og mobil.. da faar man tid til aa tenke.

 

 

Visdomsord i hverdagen. Jeg liker Tanzania.

 

 

 

 

 

 

 

 

 sondag, 4 januar (tror jeg..)

Hadde sett for meg at jeg skulle lage en innholdsrik, vakker blogg her nede. Om vakre, varme, triste og spennende historier og moter.  Men tiden i Afrika staar stille. Den brukes i nuet. I minuttet. Og ikke paa internett. Hvis jeg forst er paa nett, tar det 2 timer aa laste opp et bilde Saa bildene og historiene kommer senere.

I uka har vi gaatt i gang med feltoppgava vaar. Intervjua \utriolige kunnskapsrike mennesker. Var paa Universitetet her. 16000 studenter, 128 utenlandske. 4 norske kanskje. Det er muligheter for blindern studenter altsaa, aa faa oppleve dette varme landet i et semester eller to. KiSwahilien gaar bedre. De fleste taxisjaaforer laerer oss noe nytt.

Jeg motte Neema, ei jente herfra som har bodd i Norge i 7 mnd paa utveksling. Hun er ei bra jente. Ville ha meg med ut paa disco i helga, men jeg maatte passe.

I helga var vi nemlig paa ei utrolig paradisoy. Baat ut dit tidlig lordag. En dag med deilig strand, palmer, mat og aktiviteter som frisbee og fotball. Deilig lun solnedgang. Vi overnatta i bambushytter 20 meter fra stranden. Bolgene skylla fredlig inn hele natta. Kalde drinker i baren, uskyldige swahilisamtaler, og ei natt med bare et tynt sjal rundt kroppen. Jeg har lest boker og vasset. Paradis paa jord. Ja. Et utdrag fra en sang eller en bok. En flykt fra virkeligheten til kokosnott paa stranda. Pablo Cohelo har faatt meg til aa samtale om kjaerlighet og livet.

Den romantiske stemningen blir erstattet av 1000 "daladala-busser" tilbake i byen igjen.. Taximenn som skravler i vet, avtaler maa igen gjores, statiustikk maa finnes frem, avisutklipp limes, og mailer sendes..   Kontraster.

I morgen skal jeg enten spille fotball med den norske og engelske ambassaden(poshy-folk ass..) eller Capoeira paa universitetet. Vi faar se. Det blir jo sjeldent som planlagt her i Afrika.

En lettere solbrent Marte med mye paa hjertet, men som maa mote Kaija og Gudrun, for de blir redde for meg..

 

dette er skrevet paa sengekanten 1 februar:

Hjemmesida 1 februar

Igjen i senga. Det er helt svart ute. Inne er det et dunkelt lys og varmt. Akkurat dusja og plastra dagens fotballsår på beina. Lett varm i huden etter en dag i sola. I forrigårs var ute å pilsa på kvelden. Q-bar het det. Det var 50-50 utlendinger/innfødte der. Vi fikk høre at samtlige native kvinner der var prostituerte. De var heftig kledd for å si det sånn. Skippergata har liksom ikke noe å stille opp med.. Jeg snakka med en som ordla seg sånn; vel, de svarte jentene er jo ikke prostituerte, de bare prostituerer seg når de møter hvite menn. Jeg måtte tenke over den litt. Han pekte rundt i lokalet og fortalte meg at de fleste av disse mennene jobber innen ambassade eller bistand. Pluss noen businessmenn så klart.

 

I dag har jeg hatt en fantastisk dag. Jeg fiksa så kaija og jeg ble bedt med til "Bonanza" et idrettsarrangement for massivt mange unger, i regi av Emima, et prosjekt støttet av Norsk Folkehjelp og Lyn fotballklubb. Sportslig leder i Lyn viste oss rundt og fortalte om de forskjellige akademiene som bærer frukter til utrolig mange unge. Han blunket da han fortalte om at hvis Lyn henter en spiller herfra til tippeligen i norge hvert 4. år vil akademi-støttingen være lønnsom. Han fortalte også med iver salget av mikel.

Sengekanten, laptop 29 januar

Tanzania

maa jo skrive litt om landet jeg er i..

Tanzania er et spennende land. Her kommer litt info (ikke helt sikkert på kilder her på sengekanten langt utenom bredbåndsverden). Tanzania er stort. Ca. to ganger Storbritania . Det bor ca 40 millioner her, 2 av dem bor i Dar es Salaam, som er den desidert største byen- Likevel er Dodoma hovedstad, så parlamentet ligger der(inni landet). Før het Tanzania Tanganika, da var Zansibar under eget styre. Nå er de Tanzania sammen. Tyskland og England har vært koloniherrer her, og engelsk er fortsatt et av de offisielle språkene. KiSwahili er det andre.

De fleste er kristne her, men på kysten er det mange muslimer. Vi hører moské-sang rett utenfor vinduet vårt.. Hva folk lever av?? Vel, 80% lever av jordbruk på landsbygda, de fleste selvberget + litt ekstra. Ellers er det litt mineraler, en del turisme osv. BNP veksten årlig er visst opp mot 7 %, noe som er nesten på høyde med de kjappvoksende Kina og India, forskjellen er jo at Tanzania kun har en vei å gå.. Landet er fattig. Mulighetene er få.

Jeg opplever hovedstaden som utrolig bedagelig. Varmt klima, vennlige mennesker, gammelt, men ikke ekkelt, Fattig, men ikke ekstremt. Blir spennende med fortsettelsen, å kunne se bak fasaden. Hva gjør mennesker her, hvordan tenker de..?

 

Andre tanker som faller meg inn mellom litt myggstikk kloing og daarlige sanger fra senga ved siden av..

For 50 kroner natta får vi vifte, do, dusj, balkong og frokost. Det er godt. Luksus. Store kontraster.

På markedet gikk jeg inn ei sjabby-tredør, og inn i århundrets mest møkkete rom, toalettet, inn i avlukket var det bare et hull i gulvet. Det var vanskelig å skille ting, tang og lukt fra hverandre. Men jeg skjønte plutselig hvorfor platåskoene ble oppfunnet av overklassen i barokken, da møkk fløt i gatene. Mine sandaler var ikke platåsko, men holdt seg akkurat over "vann-laget" på gulvet..

Nå kjenner jeg hvorfor jeg liker å reise. Liggende i senga i kun trusa, lett solbrent med brille/tskjorte/skjørte merke. Lytter til vifta som knirker seg rundt. Ute er det lyder og liv. Katter, barn, biler og vind. Etter en lang dag sitter man igjen med skatter i kroppen. Samtaler med vakta ved hotellet, en som skraper skip, hun som selger fisk og vil lære engelsk.

Samtidig ligger morgendagen og lurer. Strand og en gammel forlatt nabo-by er planen. Mandag tar ambassaden i mot oss, tirsdag paraplyorganissasjonen for afrikanske NGOs. Onsdag står eventyret åpent. Eller feltarbeidet om du vil..

Siste 3-4ukene er FERIE.. Ja. Reise. Være gjest. Være nyskjerrig. Være interessert. Kunne få noe. Kunne bidra med noe. Møte mennesker. Det er vel det det handler om. Deilig å være borte fra Norge. Norge er ekstremt. Det er ikke noe tvil om det. Så de som tror at Norge er normalt må bare tro om igjen. Norge er ytterpunktet av rasjonalisering og effektivitet. I Norge går man for å gå, trener man for å trene. Man jobber mer bare for å tjene mer penger. Norge er brått.

 

27 januar - Dag 2

Etter en lang flytur var vi altsaa fremme i gaar tidlig. Varmen slo mot oss, vi er i et tropisk strok. En natt med mygg og en dag med heftig sol. Opplevelsene er mange allerede. Jeg skal legge ut bilder meg fortellinger, men dataen min klarer ikke engang aa logge meg paa mailen min, saa bilder blir det ogsa darlig med.. ennaa.  oJJ,  jeg ma bare si at , JAMBO, ninapenda Tanzania! Det er fantastisk a laere et nytt sprak..   oppdates lommer senere. Jeg sniker meg til aa laste need windows messanger. I dag har vi blitt guida rundt fra fiskemarkedet til nasjonalgalleriet. Skulle jinne hatt skritttelleren tea fikk til jul..

Habari?  muzuri!