I mai blomstrer det overalt. Mai er blomstermåneden, særlig for de små. Ja, for de små blomstene, men også for de små som gleder seg ved synet av dem, - og ikke minst for oss som vil forbli ’små’ for å kunne ta i mot Guds Rike.

Middelalderens fromhet knyttet de små markblomstene til Jesu mor, og over hele nord Europa bærer mange fremdeles et navn knyttet til henne: Marias sko, Marias halskjede, Marias nøkkelbånd m.fl. Fromheten oppfatter blomstene som beskjedne, men ekte avspeilinger av Guds egen skjønnhet. Slik ble det naturlig å knytte dem til den vakreste, mest uskyldige og mest i harmoni med Gud blant mennesker, nemlig Jesu mor.

Måneden begynner med en feiring av hennes ektemann, Josef, tømmermannen. Med denne fest vil Kirken feire alle som lever av det arbeid de utfører med hendene sine, og vi minnes at Ordet ved hvem alt ble skapt, ble menneske og lot seg opplære som tømmermann av sin stefar, den rettskafne Josef. Hjemme hos tømmermenn i Nasaret må Marias liv ha vært høyst alminnelig, - og derved ble hennes rolle som modell for oss alle, allmenn gyldig.

Gjennom hele mai måned klinger påskegleden videre i Kirkens liv. Vi delt Marias smerte i fastetid ved å synge ’Stabat mater’; nå deler vi hennes glede over Sønnens oppstandelse ved å synge ’Regina Coeli’ (Fryd deg, du himmeldronning). Etter hvert feirer Kirken Kristi himmelfart og Lukas forteller at apostlene, redde, usikre, nok en gang adskilt fra Mesteren, samlet seg til bønn med Maria og de andre kvinnene. For et fint bilde for oss å meditere over i vår tid, når vi igjen er engstelige for Kirkens skjebne, - også vi samles i bønn i påvente av Den hl. Ånds komme.

Festen for Marias gjesting hos Elisabet avslutter måneden. På en måte oppsummerer denne korte episode i Lukas evangelium hele bibelen: Maria er den unge piken som skal føde Emmanuel. Jerusalems datter som blir til glede for hele Gods folk (Israel). Hennes ’ja’ har åpnet for at Messias, som jødene har ventet på gjennom generasjoner, kommer nå inn i verden, mens Elisabet får den profetiske oppgave å kalle Marias barn for sin Herre.

Dette utløser Marias lovsang, - noe vi marister ynder å be både for å anerkjenne Marias måte å ære Gud, men også for å lovsynge ham ut fra våre egne erfaringer. Han har gjort og vil også i fremtiden gjøre store ting med oss små. Vi markblomster er til glede for ham, og kan synge hans pris og bære hans bud til våre samtidige.

- Rory Mulligan, sm

FESTER og søndager: 

01 Hl Josef, arbeider

03 Apost. Filip/Jakob

06 5.søn i påsken B

     Jo 15, 1-8

13 6.søn i påsken B

     Jo 15, 9-17

14 Apost. Mattias

17 Kristi himmelfart

     Mk 16, 15-20

20 7.søn i påsken B

     Jo 17, 11b-19

27 PINSEDAG

     Jo 20, 19-23 

31 Marias gjesting

     hos Elisabet

FORBØNNSforslag: 

… for Kirkens ledere foran mange nye utfordringer og for alle som føler at Kirken svikter dem i møte med verden av i dag.

… for alle som venter barn og for deres menn, - at de må finne inspirasjon i festen for Marias besøk hos Elisabet.

Pavens intensjoner:

… at samfunnet må fremme tiltak som forsvarer og styrker familiens rolle.

… at Maria … må ledsage misjonærer i å tilkjennegi hennes sønn Jesus.

LEGMARISTER samles i Mariagården Akersvn 16 etter messen kl 18 St Olav 3. tirsdag hver måned. Temaet neste gang blir ”Marias gjerning”, s. 28 i Craig Larkins bok – Neste møte blir på den 15. mai kl. 18.30 

FORSLAG: Hjelp til daglig meditasjon på www.sacredspace.ie

FORSLAG og idéer til ’Mariatanker’ sendes til rory.mulligan@katolsk.no

Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: ”Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt. … Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.”

Lukas 2, 34-35

Lukas viser oss Maria som Herrens tjener, mor og disippel fra starten av. Senere forteller han om Jesu krav til disiplene, - først og fremst at de må ”ta sitt kors opp og følge meg” Lk 9,23

Vi får ikke vite detaljene i Marias smerter; vi trenger ikke mer enn hovedtrekkene.

Allerede da Jesus ble igjen i templet som tolvåring får vi et innblikk i en mors sårbare kjærlighet. Hvordan Maria og Josef må ha engstet seg! Vi kan ane spenningen som følge av at Jesus ble kastet ut av synagogen i Nasaret og forsøkt drept, av hans omgang med syndere og utstøtte, og av hans hyppige konfrontasjoner med fariseere. Vi kan tro at Maria hadde mye å engste seg over.

Tradisjonen tro synger de fleste katolske menigheter ”Stabat Mater”, salmen om Marias sorg, under korsveiandakter i fastetiden. Korsveien får oss til å betrakte Jesu lidelser skritt for skritt, men samtidig identifiserer vi oss med Marias smerte som maktesløs tilskuer. I dette er hun en modell for oss alle, - vi som kjenner oss maktesløse som vitner til Jesu lidelser i hans lemmer, alle volds- og krigsofre i vår egen samtid.

Tilslutt er det bare disippelen Johannes som står trofast under Jesu kors, sammen med Maria og de andre kvinner. Jesus ber ham ta seg av sin mor, som sin egen mor. Han ber Maria være mor for Johannes. Kirken har bestandig forstått dette til å gi Maria en moderlig forbederrolle, på vegne av oss troende.

Lukas forteller ingen ting om Marias glede i påsken. Vi kan bare gjette om detaljene, men aner lett hennes gledes intensitet og dybde. Etter hvert nevner han hvordan disiplene samlet seg i bønn, sammen med Maria, Jesu mor, og de andre kvinner.  Apostlenes gjerninger 1,14

I slutten av april feirer kirken festen for St Peter Chanel. Han var en av de første marister som reiste til Stillehavet. Etter et par års forkynnelse, nesten uten resultater, led han martyrdød på øya Futuna (500 km nord for Fiji) i 1841. Året etter ba befolkningen om misjonærer fra naboøya, for å lære om Gud, som ’mannen med det store hjerte’ hadde fortalt om. Chanel betraktes nå som skytshelgen for hele Oseania.

”…  å elske Maria, og  lære andre å elske henne”

St Peter Chanel, martyr, +1841

FESTER og søndager:

01  Palmesøndag B

     Mk 11,1-10 og Jesu

     lidelseshistorie

05 Skjærtorsdag

     Jo 13,1-15

      fotvasking

06 Langfredag

     Jo 18,1-19,42

07 Påskevigilien

     Mk 16, 1-7

08 Påskedag

     Jo 20,1-9

15  2.søn i påsken B

     Jo 20, 19-31

22 3.søn i påsken B

     Lk 24, 35-48

25 Hl. Markus, evang.

28 Hl Peter Chanel sm

     Martyr, Oseania

29 4.søn I påsken B

     Jo 10, 11-18

      Bønnedag for kall.

FORBØNNSforslag:

… for barn og ungdom med viktige prøver før sommeren.

… for foreldre som må svare på barns spørs­mål om 22. juli 2011.

Pavens intensjoner:

… for flere kall til prestetjeneste og til klosterlivet.

… for utbredelse av den kristne tro i Afrika.

LEGMARISTER samles i Mariagården, Akersvn 16, etter messen kl 18 St Olav 3. tirsdag hver måned. Temaet neste gang blir ”Marias gjerning” s. 28 i Craig Larkins bok –

17. april kl. 18.30

FORSLAG: Hjelp til daglig meditasjon på www.sacredspace.ie

FORSLAG og idéer til ’Mariatanker’ sendes til rory.mulligan@katolsk.no

… en kvinne i folkemengden ropte:

”Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet”.

Men Jesus svarte: ”Si heller:

Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det”

Lukas 11,27,28

Med festen for Herrens bebudelse feirer vi starten på Guds inngrep i menneskers historie, det vi kaller for FRELSESVERK. I år faller den 5. søndag i fasten på den 25. mars, slik at festen feires dagen etter. Og hva er det vi feirer? Guds Sønn ble menneske ved å unnfanges av den unge jødiske piken, Maria, i det hun sa ja til Engelen Gabriels budskap. Engelens hilsen er mest kjent i dens latinske form ’Ave Maria’ og initialene utgjør monogrammet på maristenes våpenskjold. Under en stjerne som representerer Maria som inspirasjonskilde og veileder.

Marias ja var avgjørende for at Guds plan ble satt i verk, og for Jesus selv ble hennes ja det vesentlige, til og med viktigere enn at hun var hans mor, - som sitatet over viser med all tydelighet. Selvfølgelig ønsker vi alle å ære henne også som frelserens mor, men vi må ikke glemme Jesu replikk til kvinne i folkemengden. Maria var Herrens tjener og disippel, som tok i mot Guds Ord og tok vare på Det, trofast helt til Golgata.

Noen dager før Bebudelsens fest feirer vi festen for Marias mann, St Josef som, i følge Matteus, var en rettskaffen mann av Davids ætt. Det var ved sin adoptivfar at Marias sønn ble regnet for å være Davids sønn, etter jødisk skikk. Matteus gir oss flere glimt av denne trofaste og besluttsomme tømmermann som englene besøkte med beskjed fra Gud: - at han ikke skulle sende den gravide Maria fra seg, - at han skulle gi Barnet navnet Jesus, d.v.s. ta en fars ansvar for det, - at han skulle ta Barnet og moren med seg og flykte til Egypt, - at han senere skulle ta dem tilbake til Israel. Josef må ha vært en skikkelig mann, slett ikke noen tøffelhelt, - noe helt annet enn søtladne bilder og statuer gir inntrykk av. Evangeliets Josef kan hjelpe oss til å se Maria i Nasarets virkelighet, fri for fromhetens prakt og glitter.

Fromme bilder, statuer, i blant også salmer, har gjort Maria mer fremmed for oss. Kirken har fremhevet hennes plass som Jesu Mor på bekostning av hennes betydning som disippel. Dette har gjort henne som modell for det kristne liv, lett for kvinner å identifisere seg med, men tilsvarende vanskelig for menn. På norsk kan den etter hvert så gammeldagse feminine form ’tjenerinne’, ha bidratt til å forsterke dette. Uansett kan de menn hun måtte forholde seg til, Josef, Jesus og hennes adoptivsønn Johannes, gi oss en mannlig bekreftelse av Marias rolle og betydning som tjener og som disippel.

I fastetiden kan vi være disipler som henne, være litt mer rause, litt med trofaste som Herrens tjenere, litt mer innstilt på å si ja, også til utfordringer, personer eller oppgaver vi ikke liker eller forstå betydningen av. Vi kan være mer innstilt på å grunne på livets mysterier foran Gud, - i våre hjerter. Hans Ånd vil lede oss til klokskap litt etter litt.

”… la dem tenke, vurdere, føle og handle slik som Maria.”   - J-C Colin

FESTER og søndager:

04 2.søn i fasten B

     Mk 9,2-10 Jesu

     forklarelse

11 3.søn i fasten B

     Jo 4,4-42

      Kvinnen ved

     brønnen

17 Hl.Patrick

18 4.søn i fasten B

     Gledens søndag

     Jo 3, 14-21 Så høyt

     elsket Gud verden

19 Hl Josef

25 OBS! Sommertid

     5.søn i fasten B

     Jo 12, 20-33 Hvete-

     kornet må dø.

26 Herrens Bebudelse

FORBØNNSforslag:

… for alle par som venter barn, særlig de som er bekymret for barnets eller egen helse.

… for vern av legers og sykepleieres reservasjons-rett her hjemme.

Pavens intensjoner:

… for forfulgte kristne i de asiatiske land.

… for anerkjennelse av kvinners positive bidrag til samfunnsutvikling.

LEGMARISTER samles i Mariagården Akersvn 16

etter messen kl 18 St Olav 3. tirsdag hver måned.

Tema i februar var s. 24 i Craig Larkins bok og i mars blir det ”Den nye verden – den nye kirken” s. 26. 20.mars kl. 18.30

FORSLAG: Hjelp til daglig meditasjon på

www.sacredspace.ie

FORSLAG og idéer til ’Mariatanker’ sendes til

rory.mulligan@katolsk.no

Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: ”Dette barnet skal bli til fall og oppreisning for mange i Israel, - et tegn det skal stå strid om. Ja, også ditt hjerte skal bli rammet av et sverd!”                          - Lukas 2,34-35

Marias smerter har inspirert kunstnere og musikere gjennom århundrer. Blant tusener av bilder, statuer, dikt og musikkstykker er trolig Michelangelos ”Pietà” og Jacopone da Todis ”Stabat mater” som synges i korsveiandakter, de mest kjente. Alle troende har kunnet kjenne noe av sin egen smerte og fortvilelse i Jesu mors sorg, som derved er blitt til en allmenngyldig kilde til trøst og lindring.

Den 2. februar minnes kirken Herrens fremstilling i templet. Maria og Josef følger moselovens forskrifter når det gjelder et førstefødt barn av hankjønn. I denne anledning bemerker Lukas hvordan de undret seg over Simeons lovsang ved synet av Jesusbarnet, før han tilføyer at Barnet blir et tegn det skal stå strid om, og at morens hjerte vil bli rammet av et sverd.

Hvordan kan Marias smerte berøre alle så inderlig? Kanskje fordi den har så mange høyst alminnelige trekk blant det meget dramatiske. Matteus forteller om Herodes som vil ha Barnet drept, om flukten til Egypt og Lukas forteller om de fortvilte foreldre som lette etter ham som tolvåring (nykonfirmert!) i Jerusalem. Vi aner også en vanlig mors smerte i det Jesus flytter til Kapernaum og begynner sitt offentlige virke, - noe som Maria selv har utløst i følge Johannes, under bryllupet i Kana. Noe verre ble det da Jesus kom tilbake til Nasaret og prekte i synagogen. Folk reagerte ved å avvise ham og prøvd å drepe ham.

Men det som betyr mest for vår spontane identifikasjon med Marias sorg er selvfølgelig det at hun var i sorg over selve Livet, Lyset, Kjærligheten. Guds egen Sønn, godheten selv, for å bruke et slitt uttrykk, men denne gang med dens fulle betydning, var blitt avvist, torturert og drept. Alle våre vennskaps- og familieforhold har rike elementer av Kristi budskap om Guds forståelse av og kjærlighet for oss mennesker. Derved bærer vår sorg alltid noe av Marias sorg. Hennes er vel den sterkeste tenkelige menneskelige sorg, rettet som den er mot den sterkeste tenkelige menneskelige godhet, Guds Ord, hennes sønn.

Tanken på en mor blant tilskuere, mens sønnen ledes til henrettelsesstedet sjokkerer oss. Bildet av henne stående under korset som vitne til hans siste timers lidelser, viser oss med all tydelighet at hun var i sannhet ’Herrens tjenerinne’ som tok i mot Gods Ord og var tro mot det. Hennes sorg den sabbatsdag forut for at Oppstandelsen ble en del av vår historie, er helt ufattelig, men desto større som kilde til trøst og håp.

”MARIAS KIRKE står ved foten av korset. Den søker ikke tilflukt i en festning eller i et kapell eller i en forsiktig taushet,  når mennesker blir knust. Den er sårbar både i ord og gjerning. Med ydmykhet står den ved siden av den mest ubetydelige.           – Francois Marc, sm

OBS! Legmarister og venner innbys til et maristtreff på Røldal 30. juni/1. juli i år.  Av hensyn til innkvartering på Hordatun (og evt. fellesreise fra ulike kanter) må interesserte ringe til Annefi Torp, 41 25 68 88 i løpet av februar.

FESTER og søndager:

2    Herrens fremstilling

      i templet Lk.2,22-40

3    Ansgar, Nordens

      apostel

5    5.søn B Mk 1,29-39

11  Vår Frue, Lourdes

12  6.søn B Mk 1,40-45

14  Kyrillos, Metodios

      Verneh. Europa

19  7.søn B Mk 2,1-12

22  ASKEONSDAG

       Faste og abstinens

26  1.fasten Mk 1,12-15

FORBØNNSforslag:

… for flere kall til ordens-livet, - dette profetiske vitnesbyrd som er så viktig for kirkens liv.

… for alle som søker mening med livet, alle som ønsker et dypere trosforhold.

Pavens intensjoner:

… for tilgang til rent vann og andre ressurser, for alle mennesker.

… for alle helsearbeidere blant verdens fattigste.

FORSLAG: Hjelp til daglig meditasjon på www.sacredspace.ie

FORSLAG og idéer til ’Mariatanker’ sendes til rory.mulligan@katolsk.no

”Ved andektig å vende sin tanke mot Maria og betrakte henne i lyset av det menneskevordne Guds Ord, trenger Kirken med ærbødighet dypere inn i Inkarnasjonens opphøyede mysterium og blir stadig mer likedannet med (Kristus) sin Brudgom.”

- II Vatikankonsil, konstitusjon om Kirken, kap. 8, #65

Det er snart femti år siden Kirkens biskoper, samlet til det 2. Vatikankonsil, tilføyde et kapittel om Jesu mor til dokumentet om Kirken. De syntes at noe av det viktigste ved Maria var hennes rolle som modell. Hun skal være modell for hele Kirken som er kalt til å være Herrens tjener, og de troendes mor. De valgte meget bevisst å plassere henne i Kirken og ikke  betrakte henne som noe over eller utenom den.

En følge av dette ble en ny festdag: ”Maria, Guds hellige mor”, 1. januar hvert år, d.v.s. en uke etter jul og en uke før Herrens åpenbaring. Valg av dato understreker noe som var meget viktig for konsilfedrene, nemlig at Maria viser oss hvordan vi skal forholde oss til begge fester. Mens gjeterne fortalte ivrig om englene som fylte nattehimmelen med sang, og alle som hørte dem ’undret seg storlig over det gjeterne fortalte, forteller Lukas: Men Maria gjemte på det alt sammen og grunnet på det i sitt hjerte.

Lukas gjentar dette etter at Jesusbarnet blir funnet i templet og ellers antyder det noen ganger i sin beretning om Jesu barndom. Dette trekk ved hennes personlighet kan vi kristne lære av, vil marister gjerne ha sagt. Vår tid er lite mottagelig for mysterium i noen form. Til og med i våre personlige forhold analyserer vi oss selv og hverandre til døde; ikke til hver enkelts fysiske død, men til de personlige forholdenes død.

Maria er overveldet av Guds handlemåte. Hun som er Herrens tjener får i oppdrag å være den Han, som menneske, gjør seg helt avhengig av, for trygghet, for næring, for varme, for anerkjennelse, for veiledning og oppdragelse etter hvert. Ord dekker bare brøkdeler av alt dette, fordi ord har sitt innhold fra menneskers felleserfaringer, men mysteriet ligger utenfor disse erfaringer.

Samtidig har Maria en form for makt over Gud, i Hans selvvalgte avhengighet. Hun har en makt som ingen kunne ha drømt om, men Gud stoler på henne å bruke den helt ansvarlig og ikke egennyttig. I omtrent alle religiøse bestrebelser etter å få kontakt med det guddommelige har det vært en lengsel etter å kunne styre Gud, benytte Gud som redskap for egne ambisjoner. På det mest primitive har dette ført til forsøk på magi. Altså det stikk motsatte av det Lukas beskriver, og Maria grunnet på i sitt hjerte.

Hvis vi kan lære av Marias eksempel vil vi utvikle en åndelig tålmodighet hvor vi kan la Gud være Gud, ubegripelig, ufattelig, uransakelig og samtidig nær, nærmere oss enn vår egne tanker om oss selv, adspredte som disse er med all slags gjøremål og delvis falske bilder av oss selv. Samtidig vil vi få rom for andre, med full respekt for deres annerledeshet, for hver og en er et mysterium og et Guds barn.

Alt Lukas forteller oss om Jesu mor er som ulike gjenklanger av hennes ”Fiat”, hennes ”Jeg er Herrens tjener; det skje meg som du har sagt” og lærer oss hvordan vi mennesker gradvis kan få sans for Guds veier for så å være åpne for innsikt i Jesu bønn i Getsemanehagen: ”La ikke min, men din vilje skje”.

”Som den trofaste tjenerinne lever hun ut sitt JA selv ved korset. Som mor grunner hun i sitt hjerte over Jesu gjerninger, og forbinder dem der med Skriftens ord. Hun går i forbønn for vertskapet i Kana og ber med disiplene frem til pinse”. 

 – fra Maristpatrenes grunnregel, nr.67

FESTER og søndager:

1.  Guds mor Maria

     Lk 2, 16-21

8.  Åpenbaringen.  

     Mk 2, 1-12

15 2. søn B. Jo 1, 35-42

      Andreas møter Jesus

22 3. søn B Mk 1, 14-20

      Jesus kaller 5 fiskere

25 Pauli omvendelse

28 Tomas Aquinas, op

29 4. søn B Mk 1, 21-28

     Jesus driver ut 

     onde ånder.

FORBØNNSforslag:

… for alle ortodokse kristne under feiring av Jesu åpenbaring, 6. jan. og for at vestlige kristne må innse festens betydning.

… for alle som er uten arbeid og derved fattige i ellers velstandsland.

Pavens intensjoner:

… for alle ofre for naturkatastrofer, at de må få den åndelige og materielle støtte de trenger for å gjenopp-bygge livene sine.

… for kristne som engasjerer seg for fred. Må de vitne om Kristus for alle av god vilje.

FORSLAG: Hjelp til daglig meditasjon på www.sacredspace.ie

FORSLAG og idéer til ’Mariatanker’ sendes til rory.mulligan@katolsk.no

”Bryt ut i jubel, Sions datter, Israel, rop av fryd! Gled deg Jerusalems datter, og juble av hele ditt hjerte! … Herren, … er hos deg. Du skal ikke lenger frykte noe ondt.

                                                                                                                                       Profeten Sefanja 3, v. 14,15

Marias glede, som kom til uttrykk i hennes ”Magnificat” ble neppe mindre i løpet av de åtte måneder etter at hun kom på besøk til Elisabet. Da skjønner vi at profetens budskap til hele Israel, gjelder i særdeleshet Sions datter, Jesu vordende mor. Vi kan la vår adventstid preges av hennes glede.

Det ufattelige ved hennes kall er ikke blitt tydelig og forståelig; tvert imot med en utidig og ubekvem reise til Betlehem i sikte, er alt blitt enda mer komplisert. Men kan det tenkes at hun er blitt tryggere i forhold til hele mysteriet, nå som hun selv er blitt en del av det? Hun hadde jammen mye å grunne på i sitt hjerte!

Den 8.desember feirer kirken fest for Marias ’Uplettede unnfangelse”, - en læresetning om henne som det var delte meninger om gjennom århundrene. Saken ble først avklaret på 1800-tallet og erklært som kirkens offisielle lære eller dogme i 1854. Fire år senere fortalte den unge Bernadette Soubirous at damen som hadde vist seg for henne i en fjell grotte, hadde sagt til henne ”Jeg er den Uplettede unnfangelse”. Jentungen forsto ikke ordene en gang, - og ante ingenting om pavens og teologers presisering av kirkens lære. Åpenbaringen i Lourdes ble en troverdig bekreftelse, av kirkeledernes oppfatning.

Dessverre er det mange kirkefremmede som misforstår hva festen dreier seg om. Noen tolker det så banalt som at det gjelder Marias unnfangelse av Guds sønn, uten samleie med en far! At hun ble fritatt for arvesynd da hun selv ble unnfanget, en virkning av Jesu frelsesverk på forskudd, ligger langt utenfor de flestes horisont. Det kan være på plass for oss å gi litt katekese i hver vår omgangskrets, når anledningen byr seg, ikke sant? Vi kan spre litt uventede glede ved å nevne følgende: Hver og en ble vi unnfanget først i Guds skapertanke, - og da uten spor av skadene etter arvesynd, - uplettede altså! Det er ikke vi som er de ”normale” og Maria noe sær, men omvendt! Med Guds nåde kan vi lære av hennes eksempel til å leve som ekte og sanne mennesker, harmonisk, kjærlig, omsorgsfull, oppfinnsom, fredlig.

Ettersom julen nærmer seg kan vi meditere over Marias ventetid. Hva var Gud i ferd med å gjøre i og gjennom henne? Hva vil Han med oss og vårt kall? Hva ser Han at verden vår trenger, som vi, hver av oss, kan ta i mot i troen og siden dele med våre samtidige? Vi er blitt betrodd en finfølende sans for andres verdi og kan gi dem tegn på hvordan vi kan tro på dem, ut i fra Guds tro på oss. At også det håp og den kjærlighet vi lever av, er nådegaver til deling med andre.

Vi blir neppe lysende stjerner som kan lede alle søkende frem, men vi kan være et blekt lite lys som er nok for noen av dem vi møter blant vanlige folk, til å finne tilbake til sin barndoms Betlehem, til stallen der selve Ordet ble født i all enkelhet, - for dem.  God jul!

Hennes  ’Magnificat’ består egentlig av et strålende kor

med stemmer fra over tyve  steder i Det gamle testamente.

Guds mor svarte ikke på Elisabets hilsen med en tale, men ved å la Guds ord,

 som hun hadde meditert over i kjærlighet, strømme fra sitt hjerte.

- Paul Glynn, sm   Australia, Japan

FESTER og søndager:

3.  Frans Xavier  sj 

4.  2.søn adv. Mk.1, 1-8

      Johannes Døperen

8.  Marias Uplettede

     Unnfang.  Lk 1, 26-  

11   3.søn adv. Jo.1,6-8

      og 19-28  Døperen er

      ikke Messias.

13  Lucia, martyr

18  4.søn adv. Lk 1,26-

       Bebudelsen

24 Julaften Lk 2,1-14

25 Juledag Jo 1,1-18

26 Stefanus, martyr

27 Johannes, apostel

28 De uskyldige barn

FORBØNNSforslag:

… for alle som ikke våger å tro på julens budskap

… for alle som er alene i juletiden, langt fra sine nærmeste.

… for alle som sliter med en konflikt som stenger for julens glede.

Pavens intensjoner:

… at barn og unge må være budbringere for evangeliet og alltid bli aktet og skånet for enhver form for vold og utnyttelse.

FORSLAG: Hjelp til daglig meditasjon på www.sacredspace.ie

FORSLAG og idéer til ’Mariatanker’ sendes til rory.mulligan@katolsk.no

”Da renselsestiden som Moseloven påla dem var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham frem for Herren.”                                                                    Lukas 2,22

Renselsestid? Som med mange av Det gamle testamentets forskrifter, var hensikten med dette påbud først og fremst hygienisk og sykdomsforebyggende. Likevel var det en viss antydning til moralsk renhet, - en kvinne ble igjen ansett for å være verdig til å delta i gudstjenester, etter renselsestidens slutt. Tanken er helt fremmed for oss i dag, men ved å følge loven på dette punkt stilte Maria seg opp som en av oss syndere, som trenger renselse på så mange måter. Selv uten synd er hun likevel en av oss og kan gå i forbønn for oss av ren og skjær nestekjærlighet.

Vi som bekjenner vår skyld og innser at vi er syndere, utro troende, ber Jesu mor titt og ofte om å gå i forbønn for oss, nå og i vår dødstime. Ave Maria-bønnen er spesielt egnet til bruk i november, måneden som er viet alle dem som er gått foran oss og nå hviler i Herren.

Evigheten er alltid NÅ, det fullkomne NÅ, - uten for- og ettertid, slik at vi under messen er tilstede under Jesu siste nattverd, under korsfestelsen og under hans møte med kvinnene og disiplene påskemorgen. Vår forbønn innebærer et samtykke i Guds egen barmhjertighet overfor de avdøde i deres møte med ham, nå, i evighet. Begrenset og skadet som vi er, syndere også, slutter vi oss til Marias forbønn for slektninger og venner og ber om hennes forbønn også for oss, allerede nå og senere, den dag vi selv skal møte døden.

Den 21. november feirer vi Marias Fremstillingen i templet, da hun og Josef får høre Simeon takke og lovprise Gud ved synet av Jesusbarnet, Israels frelser. Nok en gang understreker Lukas at de ikke forstår det som blir sagt om Barnet. De må leve med mysteriet.

Likevel sier Simeon med all tydelighet at Jesus kommer til å bli et tegn som blir motsagt, - og at gjennom morens sjel skal det gå et sverd. Dermed er hun trukket inn i Jesu frelsesverk så intimt som tenkes kan. Dette fører til hennes spesielle plassering i Guds plan, - en plassering som gjør henne enestående som forbeder for oss andre.

Tidligere, den 15. nov. minnes maristpatrene sin stifter, Jean-Claude Colins dødsdag. Det siste generalkapittel besluttet å gjenoppta prosessen i Roma som skal vurdere om Kirken kan salig-, evt. helligkåre ham. I denne forbindelse har et ikonverksted i New Zealand fått i oppdrag å lage denne skildring av Colins kall, - et oppdrag fra Jesu mor, som en del av hennes tjeneste som Jesu disippel.

FESTER og søndager:

1.  Allehelgensdag

2  Allesjelers dag

6. 32.søn Mt 25,14-30      

   (15 kloke m.lampeolje)

11 Martin av Tours 

13 33.søn Mt 25,14-30

     (talentene: 10, 5, 1)

15  Albert den store,

     J-C Colin dødsdag

20 34.søn Mt 25,31-46

      (dommedagen –

      Kristi Kongefest)

21 Fremstilling i templet

24  Vietnam. martyrer

27 1.søn advent B,

     Mk 13,33-37 (våk!)

 30 Andreas apost.

FORBØNNSforslag:

… for alle våre avdøde, spesielt de som døde uten å lykkes i å forsone seg med andre, eller på annet vis kom til kort.

… for alle som kjenner at de nærmer seg døden, - at Gud må være dem nær

Pavens intensjoner:

… at hele Kirken må bli bedre kjent med de østlige katolske kirker

(Syrisk, Kaldeisk, m.fl)

… at alle i Afrika må høre biskopenes sterke kall til forsoning og rettferdighet

FORSLAG: Hjelp til

daglig meditasjon på

www.sacredspace.ie

FORSLAG og idéer til

’Mariatanker’ sendes til

rory.mulligan@katolsk.no

”Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der, og Jesus og disiplene hans var også innbudt. Da tok vinen slutt, og Jesu mor sa til ham: De har ikke mer vin!”

Johannes 2,1,2

Oktober er Rosenkransens måned, med festdag den 7. Denne andakten er oftest forstått og brukt som en inntrengende bønn til Jesu mor, om å gå i forbønn for oss når vi, i overført betydning, ikke lenger har vin til livets fest.

For marister får Rosenkransen en litt spesiell vri, i det vi tenker å be den sammen med Maria, slik at hennes Sønn blir mer tydelig i vår meditasjon. Til vår store glede foreslo Pave Johannes Paul II en fjerde serie emner om Jesu offentlige liv, i tillegg til Rosenkransens tre tradisjonelle emneserier. De fem han foreslo er lett å be sammen med Maria, Jesu disippel.

1. Jesu dåp: Marias Sønn slutter å være en privat person, ved å la seg døpe av Johannes. Fra nå av må hun følge ham i en diskret tjeneste blant de hellige kvinner.

2. I Kana: på et bryllup blant hennes slektninger oppstår det en pinlig situasjon, - og hun drister seg til å be ham handle, selv om dette betyr at han avslører seg som Guds utsending.

3. Det glade budskap: Dette blir nå forkynte over hele Galilea og Judea. Vi kan tenke oss Marias glede over det gode hennes Sønn gjør og den glede han spredte blant folket.

4. Jesu forklarelse: Dette emne innbyr oss til å tilbe ham og grunne på inkarnasjonens mysterium i våre hjerter, slik Maria grunnet på alt hun ikke forsto.

5. Eukaristien innstiftes: Vi fordyper vår undring og takknemlighet for messen, at Guds Sønn gir seg for oss og til oss, - sammen med henne som fødte ham inn i vår menneskefamilie.

Rosenkransen var opprinnelig en forenkling av klosterets tidebønner. Disse var tenkt som en fortsettelse av den jødiske skikk å be salmene 7 ganger daglig, men var da forbeholdt de som kunne lese. Ved å lage ”salmer” av 10 Ave’r med emner fra frelseshistorien fikk vanlige folk et redskap for å helliggjøre dagliglivet.

Rosenkransen har vist seg å være et slitesterkt og anvendelig redskap gjennom århundrene. Kanskje kan vi få den tilbake i familien? – f.eks. i form av ett ledd om ett emne etter middagen på hverdager? Alle familier som ønsker å holde sammen er på leting etter ting å gjøre sammen, så hvorfor ikke bønn? For legmarister kan den godt justeres på ulike vis, f.eks. et ledd fulgt av en meditasjonsstund i stillhet og enda et ledd som avslutning.

”Hvis jeg skulle ha ansvar for noviser, ville jeg bare forsøke å lede dem til å nærme seg Gud, til å leve i bønn. … Når Gud er tilstede i et hjerte, gjør han alt. Uten dette ville alle andre bestrebelser være fånyttes.” J-C Colin  (ES 63,2)

FESTER og søndager:

1.  Therèse, Lisieux

4.  Frans av Assisi

7.  Maria, rosenkrans

8.  Seminar utsatt

    til 5.nov, Grefsen

9. 28.søn Mt 22,1-14

    (bryllupsfest, men

    gjestene vil ikke)

15 Teresa av Avila

16 29.søn Mt 22,15-21

      (skatt til Caesar?)

18. Lukas, evangelist

23 30.søn Mt 22,34-40

      (det 2.bud likt det 1.)

      Kirkens misjonsdag.

27 Paven innbyr alle

     religionsledere til

     bønnedag for fred.

28 Simon og Judas, ap

30 31.søn Mt 23,1-12

      (avviser fariseerne)

OBS! Den 5.nov blir det et lørdagsseminar kl 11-17 for legmarister og venner på St Josephretrettsenter, Grefsen

FORBØNNSforslag:

… for alle familier, at de må finne frem til en egnet form for felles bønn.

… for alle som tror på Gud, at de må finne inspirasjon i pavens invitasjon til bønn for fred, 27.okt i Assisi

Pavens intensjoner:

… at alle som ligger for døden må finne trøst i troens løfter og i den omsorg de blir vist.

… at alle troende må få mot til å støtte kirkens forkynnelse i ord, bønn og med gaver.

FORSLAG: Hjelp til daglig meditasjon på www.sacredspace.ie

FORSLAG og ideer til ’Mariatanker’ sendes til rory.mulligan@katolsk.no

Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria:

”Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som  blir motsagt. … Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.”    Lukas 2,34,35

Denne måneden gir oss hele tre Mariafester, - hennes fødselsdag, hennes navnedag og, dagen etter Korsets Opphøyelse, hennes smerter.

Å feire fødselsdager og navnedager var ukjent i Marias tid og ingen vet noe om når hun ble født, verken år eller dag. Likevel må vi få lov til å feire henne (8.sept), hun som Gud valgte til mor for vår Frelser og som Kirken betrakter som modell for seg selv og for hver av oss. Alle kan vi lære av hennes måte å forholde seg til Gud og til Jesus, slik Evangeliene beretter.

Marias navn var meget utbredt blant hennes samtidige, slik det også er i vår tid. Det betyr ganske enkelt ’frue’ eller ’dame’, - en ærefull betegnelse for en kvinne; altså noe alle kvinner kan identifisere seg med og som alle menn kan forholde seg til.

Maristene har valgspråket ’sub Mariæ nomine’ – under eller i Marias navn eller ånd. Ordet

’navn’ brukes her i den bibelske betydning av en persons innerste vesen, dens egentlige identitet. Maristene kjenner seg kalt til å leve det kristne liv etter hennes eksempel, i hennes ånd, på hennes måte, - ’sub Mariæ nomine’. Av den grunn er 12.sept. blitt en yndet dag for maristene å avlegge løfter som ordensbror eller søster.

Marias smerter, som Herrens trofaste tjener og mor, minnes den 15.sept., like etter festen for Det hellige Kors. Å reflektere over Jesu Mors smerter kan være til stor trøst for alle som har det vondt, særlig de som ser sine nærmestes lidelser, men som er avskåret fra å hjelpe, ikke å kunne lindre smerten en gang. I år har vi alle de pårørende til ofrene den 22,juli i våre tanker og kan gå i forbønn for dem. Ettervirkningene av tragedien kommer til å prege deres liv i lang tid fremover. Marias smerter kan også inspirere oss til utholdenhet når vi møter motgang i vårt engasjement i verden eller i kirken.

I et år fremover vil maristpatrene sette stor pris på legmaristers og andre venners forbønn. Fra 12.sept. bruker vi et år til refleksjon over vårt kall og tidens utfordring, og til bønn om Guds nåde for en fornyelse av hele maristprosjektet. Spesielt vil vi be om forbønn for de som nå vurderer et kall til ordensliv hos oss. Samtidig vil vi be for alle som er i ferd med å finne sitt personlige kall som legmarister.

”Selv om Maria var Guds mor og det fullkomne bilde på Kirken, holdt hun seg blant apostlene i den nyfødte kirken som en vanlig troende. For pater Colin var et liv som ble levd så i det skjulte og som likevel ble så fruktbart for Kirken, forbilde på hva maristenes liv skulle være i enhver tidsalder”.

                                                                                          - fra Maristsøstrenes Regel, nr.3

FESTER og søndager:

4.  23.søn Mt 18,15-20

     (irettesettelser)

8.  Marias fødselsdag

11. 24.søn Mt 18,21-35

      (tilgivelse x 77)

12. Marias navnedag

14. Korsets Opphøyelse

15. Marias smerter

18. 25.søn Mt 20,1-16a

      (lik lønn, ulik innsats)

21. Matteus, apostel og

     Evangelist.

25 26.søn Mt 16,28-32

      (2 blinde helbredes)

29  Erkeenglene Mikael,

      Gabriel og Rafael

OBS! Den 8.okt blir det et lørdagsseminar kl 11-17 for legmarister og venner i Mariagården, Akersvn 16.

Seminaret må utsettes.

FORBØNNSforslag:

… for alle barn og kateketer i våre menigheter, - at de må velsignes med fred og glede.

… for økt forståelse blant katolikker for evangeliets ord som forankring for all Mariafromhet.

Pavens intensjoner:

… at alle lærere må formidle kjærlighet til sannheten, også gode åndelige verdier. 

… at kristne i Asia må forkynne evangeliet ved å vitne til dets skjønnhet og troens glede.

FORSLAG: Hjelp til daglig meditasjon på www.sacredspace.ie

FORSLAG og ideer til ’Mariatanker’ sendes til rory.mulligan@katolsk.no

”… Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime. Amen”

I  dagene etter den skrekkelige dobbeltragedie den 22.juli må katolikker her hjemme og i utlandet ha bedt ”Ave Maria” mange tusen ganger. De fleste tenkte vel mest på ofrene og de pårørende, men det var sikkert mange flere sårbare mennesker som led vondt bare av å ta meldingene innover seg. Mange ville også bedt om visdom og klokskap for alle samfunnets ledere, - og ble bønnhørt.

Under korset ble Maria bedt av den døende Jesus, om å være mor til den unge Johannes. Kristen tradisjon har sett på ham, disippelen som Jesus hadde kjær, og som den gang ville vært i samme aldre som de fleste ofre på Utøya, som representant for oss alle. Derved kan vi be Jesu mor, vår mor, om å be for oss og med oss hver gang vi møter korset. Det kan hjelpe å tenke på Pauli ord i Kolosserbrevet 1,24 om at menneskers lidelser faktisk er Kristi egne lidelser i oss som utgjør hans ’legeme’ gjennom århundrene.

August begynner med to fester av betydning for marister:

1) Hl. Peter Julian Eymard som var en av de første marister og hadde ansvar for flere grupper av legmarister. Mer og mer ble han opptatt av å ære Alterets Sakrament, inntil det ble klart at han måtte forlate maristene, for å stifte Sakramentspatrene, - maristenes ’fettere’.

2) Hl. Jean-Marie Vianney, soknepresten av Ars, som var medlem av legmaristene, den gang kalt tredjeorden. Han er kirkens skytshelgen for sokneprester.

Begge fester minner oss om å hente inspirasjon i menigheten mens vi selv bidrar til den aktivt.

15.august er en stor Maria fest i alle land. At Maria, ved slutten av sitt liv på jorden, ble tatt opp til himmelen, ble feiret fra tidlig i kirkens historie. Festen bekrefter vårt håp om at Jesu løfte vil gå i oppfyllelse også for vår del. Festen for Marias dronningverdighet en uke senere ble innført i en tid da monarkiet preget alles samfunnsforståelse.

Et helt fly med 180 unge katolikker fra Norge drar til Madrid 10.-22-august for sammen med Pave Benedikt å feire Verdens Ungdomsdag. Pater Andreas Rupprecht, i egenskap av ungdomsprest for Norges Unge Katolikker de siste årene, er midt oppe i organiseringen. Han forteller om de unges begeistring, reisens kateketiske innhold og hans forventning at årets VUD blir like vellykket som den forrige i Sydney. De unge fortjener vår forbønn, ikke sant?

Legmarister fra hele Europa samles uken etter i Francheville, like ved Lyon, - nok en samling som fortjener vår forbønn. På dette seminar er det mening å finne frem til enklere og tydeligere retningslinjer for legmarister generelt, særlig med tanke på opptak av nye medlemmer. Også på dagsorden blir en vurdering av vår måte å presentere vår visjon på for resten av kirken. Vi vil gjerne bidrag mye mer til et inkluderende kirkelig fellesskap, noe vi er overbevisste at vår spiritualitet vil bidra til. Fra Norge deltar Annefi Torp og p. Rory Mulligan.

FESTER og søndager:

1.  Alfons de Ligouri

2.  Peter Julian Eymard

4.  Joh. M. Vianney,

     Curé d’Ars

6.  Herrens Forklarelse

7.  19.søn Mt 14,22-33

      Peter òg går på sjøen

8.   Dominikus

10. Hl Teresa Bene-

     dikta, Edith Stein

11.  Clara av Assisi

14. 20.søn Mt 15,21-28

15. Marias Opptagelse

     I himmelen

21. 21.søn Mt 16,13-20

22 Marias dronning-

     verdighet

24 Bartolomeus, apost

27 Monika,

28 22.søn Mt 16,21-27

FORBØNNSforslag:

… for alle som omkom i Oslo og på Utøya i juli og deres pårørende.

… for de skadede, for redningsmannskapet og politiet, og for alle frivillige som kom de unge til unnsetning.

… for alle unge katolikker som deltar i Verdensungdomsdag, 15- 21 august i Madrid, sammen med paven, at de må bli bekreftet i tro, håp og kjærlighet.

… for alle legmarister som deltar i seminaret utenfor Lyon 21-27 aug, at de må få rikelig med inspirasjon, å dele med andre i sine hjemland.

FORSLAG: Hjelp til

daglig meditasjon på

www.sacredspace.ie

EGNE forslag til

rory.mulligan@katolsk.no

”Så ble Jesus med dem hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Hans mor gjemte alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk frem i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.”

Lukas, 2,51,52

Slik avslutter Lukas sin beretning om Jesu barndom. Etter pinsefesten i juni er vi nå tilbake i det alminnelige kirkeår, og vi fokuserer gjerne på Jesu alminnelige liv, skjult i Nasaret. Dette vanlige ’levde liv’ var Guds Sønns måte å være blant oss mennesker. Han modnet som menneske på en måte som var så alminnelig at det var ikke mer for Lukas å si om det, annet enn at slik ble han til glede for Gud og mennesker. Guds Sønn ble en av oss og bodde blant på en så enkel måte at det er oppsiktsvekkende likevel!

Jean-Claude Colin yndet å foreslå Nasaret som hjemstedet for marister, ikke minst i turbulente perioder. Når vi ser alle utfordringer fra Nasaret blir vi ledet trygt tilbake til vårt rette forhold til alt, Gud, kirke, andre, oss selv, - i sunn likevekt.

Den 23. juli er en merkedag for marister. På denne dag i 1816 dro en gruppe teologistudenter og nyordinerte prester, tolv til sammen, til valfartskapellet på den bratte åsen, Fourvière, på vestsiden av Lyon. Der avla de et felles løfte om å stifte et nytt ordenssamfunn i Marias ånd, så snart de skulle få anledning til det.

Den 26. juli er fest for Joakim og Anna. Siden det 2.århundre har de kristne anvendt disse navn for Jesu morfar og mormor. I dag synes vi kanskje at dette er søtt, men litt søkt. Likevel, når vi leser om Jesu barndom og oppvekst, ser vi at besteforeldre ville vært en naturlig del av hans familiekrets, spesielt da hans mor var så ung, og at disse ville hatt jødiske navn.

At Jesus var yngst i en barneflokk av halvsøsken, er heller ikke usannsynlig. I Jesu samtid mistet mange familier sin mor i barselseng. Tidlig i kirkens historie var det en utbredt oppfatning at Josef var enkemann da Maria ble forlovet med ham, uten at dette ble nevnt eller antydet i evangeliene. Uansett kan vi være sikker på at Jesus vokste opp blant jevnaldrende i Nasaret og var til glede for dem og for Gud.

Den 31. juli feirer kirken fest for hl. Ignatius av Loyola. Som stifteren av jesuittene forfattet han deres grunnregel, - en veiledning som er blitt brukt som mal av flere nyere ordenssamfunn, deriblant maristene. Skaperens nærhet til sitt skaperverk og hans vilje til å gi seg til kjenne gjennom alt og alle er Ignatius’ uvurderlige bidrag til kristen spiritualitet i moderne tid. Marister følger Ignatius’ råd om retretter, som han kaller for ’åndelige øvelser’, og i veiledning.

”Jeg plasserer meg i hjemmet i Nasaret, og derfra ser jeg alt jeg må gjøre.” – J-C Colin, maristenes grunnlegger.

OBS! Se også

Maristbrev for sommeren-

FESTER og søndager:

1.  Jesu Hjertefest.

2. Marias rene hjerte   

3. 14.søn. Mt 11,25-30

    fest: hl.Tomas,apost

10 15.søn. Mt 13,1-23   

11. Hl Benedikt abbed

     skrev grunnregelen

     de fleste ordener i

     kirken følger.

15. Hl Bonaventura,

     fransiskaner, biskop

16. Vår Frue av Karmel

17 16.søn Mt 13,24-43

22 Maria Magdalena

23 Mariststifterne avla

     løfte, Lyon 1816

     Fest: Hl Birgitta

24 17.søn.Mt 13,44-52

25 Hl Jakob, apostel

     feires i Compostela

26 hl Joakim, hl Anna

29 hl Olav, martyr,

     feires på Stiklestad

31 18.søn.Mt 14,13-21

FORBØNNSforslag:

… for alle som ennå ikke ser hva det er Gud kaller dem til, eller ennå ikke forstår at det de er engasjert i er noe Gud kaller dem til.

.. for alle som vurderer  kall til prestegjerning eller ordensliv, spesielt her hjemme i Norge.

.. for alle som vurderer et maristkall som legfolk eller i ordensliv.

FORSLAG: Se på sacredspace.ie for daglig meditasjon.

”Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres. … Da vendte de tilbake til Jerusalem. … Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønn; også kvinnene og Maria, Jesu mor, og hans brødre var med dem.”        - Apostlenes gjerninger 1, v.9,12 og 14

Tiden etter Jesu himmelfart må ha vært en stor utfordring for disiplene. Alle var de pinlig klare over eget svik da Jesus ble arrestert og drept. Alle var overveldet av Jesu oppstandelse. Alle var likevel engstelige og alle tilløp til bebreidelse og rivalisering dem i mellom var fortsatt levende.

Vi kan undres, spørrende, over Marias sannsynlige plassering i gruppen. Samlet i bønn, i påvente av Den hl. Ånds komme, hvordan oppfattet resten av gruppen, disipler og slektninger den som hadde født ham og siden fulgt ham, helt til Golgata. Noen bibelske eksperter mener at mye tyder på at det var sterke spenninger helt fra starten, mellom Jesu disipler og hans slektninger. Vi aner en vanskelig meglerrolle for hans mor, - uten å kjenne til detaljene.

Maria blant disiplene, både før og etter pinse, er et yndet meditasjonstema for marister. Vi mener ikke at vi vet hvordan hun valgte å te seg blant disipler og de første troende, men vi er fasinert av det at hun var der, tilstede mens ’Kirken var i ferd med å bli født’. Bildet gir oss en trygg fornemmelse av hva Gud ønsker skal være vår plass i kirken og verden av i dag.

Overalt der kirken ’fødes’, det kan bety bl.a. en ny giv i en menighet, et initiativ for å hjelpe nødlidende, starten på en bønnegruppe, enkelte som vil ha støtte mens de avklarer sitt kall som kristne, barn i katekese eller ungdom på leir med en gryende erkjennelse av å være et elsket Guds barn. Nettopp der kjenner vi oss kalt til å være tilstede på Marias måte, for å pleie og støtte det som vokser frem.

Det er alltid Den hl. Ånd som er drivkraften i Kirkens liv. Det gjaldt for disiplene og det gjelder for oss. Det gjaldt også for Maria, slik at Det 2. Vatikankonsil kunne erklære henne som modell for kirken selv og for de troende. La oss ha øynene åpne for tegn på at kirken er i ferd med å fødes i vår tid!

Senere i juni feirer kirken Johannes Døperens fødselsdag, - han som hoppet av glede i sin mors liv da Maria, svanger med Guds Sønn, kom på besøk. Et par dager senere blir det festen for Kristi legeme og blod, - Den Oppstandnes og Korsfestedes legeme og blod, den som Elisabet kalte velsignet som Marias ’livs frukt’.

”Selv om Maria var Guds mor og det fullkomne bilde på Kirken, holdt hun seg blant apostlene i den nyfødte kirken som en vanlig troende. For pater Colin var et liv som ble levd så i det skjulte og som likevel var så fruktbart for Kirken, forbilde på hva maristenes liv skulle være i enhver tidsalder”.        – Maristsøstrenes regel #3

FESTER og søndager:

2. Kristi himmelfart

    Mt.28, 16-20

5. 7.søn psk Jo.17,1-11

    fest: hl. Bonifatius,

    engelsk misjonær i

    Tyskland, ca.700,

    biskop og martyr,

    inspirasjonen bak

    Bonifatiuswerk som

    bidrar til bygging

    av kirker i Norden.

6. fest: Hl.Marcellin

    Champagnat,

    maristpater, stiftet

    maristskolebrødre.

11. Apostelen Barnabas

12 Pinse Jo.7, 37-39

13 Hl. Antonius av

     Padua (Lisboa)

19 Treenighetssøndag

     Jo.3, 16-18

24 Fest for Johannes

      Døperens fødsel.

26 Fest: Kristi legeme

     og blod Jo.6,51-58

29 Hl.Peter og Paulus

FORBØNNSforslag:

… for de som mottar

Fermingens sakrament

- at de må fortsette å

være aktive i kirken.

… for Bonifatiuswerk,

den tyske hjelpeorga-

nisasjon og dens med-

arbeidere. Den bidrar

vesentlig til våre nye

kirker i Norge.

… for alle par som

Inngår ekteskap i år,

- at Gud må foredle

deres kjærlighet.

”Gled deg og juble, Jomfru Maria. Halleluja. For Herren er sannelig oppstanden. Halleluja.”  - Slutten av påskehymnen ”Regina  coeli”.

Maria møy og måneden mai hører sammen i tradisjonell katolsk fromhet, spesielt fordi i ukene etter påsken blir ”Stabat Mater” erstattet av ”Regina coeli”. Ungpiken som Gud valgte til mor er blitt oppfattet som den skjønneste av alle blant oss mennesker, selve blomsten som viser alt det rene, det gode og det vakre som Skaperen nedla i kronen på skaperverket, nemlig mennesket.

Utalllige diktere, kunstnere og komponister har latt seg inspirere av den unge jødinnen. Hennes ubetingede ’Ja’ til Guds kall, hennes smerte under Jesu lidelser og hennes grenseløse glede og lovprisning hos Elisabet og etter påsken, er blitt skildret i ord, i toner og i farger. Hennes liv og hennes lovsang er sannelig blitt til Guds ære.

Et skår i gleden er de mange uheldige, i blant usmakelige, fremstillinger av Maria, som ureflekterte troende eller kommersielle interesser har stått for. De første har ofte ukritisk tolerert kitsch og statuer og bilder av dårlig kvalitet, fordi disse var ment å representere Guds mor. De andre har sett sitt snitt å utnytte denne toleransen og påberopte seg å stå for den naive, men ekte folkefromhet. Kort tenkt, og kortsluttet, kan vi si.

Men slikt behøver ikke hemme vår glede: glede over påsken og våren; glede fordi Marias smerter, som vitne til Jesu lidelse og død, går over i jublende Halleluja! Vi gleder oss over minner om barnetog med blomster til ære for Maria da vi vokste opp og over ulike feiringer i menighetene i dag. Marias glede etter påsken er også vår glede, siden både hun og vi er elsket av Gud og ledes til Gud av Den Oppstandne.

I slutten av mai feirer vi ’Marias gjesting hos Elisabet’, en fest som oppsummerer hele bibelen. Maria er allerede svanger med Han som skal oppfylle løftene i Det Gamle Testamentet, mens Elisabet bærer den som skal rydde veien for Ham. Johannes som foster hopper av glede over Frelserens nærvær, og Elisabet er den første som anerkjenner Marias barn som Herren.

Marias lovsang ’Magnificat’ uttrykker Guds barns glede på det sterkeste. Alle er vi kalt til å ta del i hennes glede og i hennes kall. Herren vil gjøre store ting også i våre liv, han vil velte denne verdens ’store’ og oppreise de ’små’. Maria hos Elisabet kan være et ikon for vårt indre øye hele mai måned.

---------------------------------------------------------------------------------------

”(Maria) .. lærte Jesus å kjenne langsomt og gradvis gjennom de alminnelige år av hans skjulte liv. La henne være deres veileder, for å bli kjent med ham!”  - Pave Benedikt XVI, 26. sept 2006

FESTER og søndager:

1. 2.søn i psk.   Jo.20, 19-31

Jesus hos disip. uten Tomas

Hl Josef, arb. feires ikke iår

3. Filip og Jakob, apostler

8. 3.søn i psk. Lk.24,13-35

Disiplene på vei til Emmaus

13 Vår Frue av Fatima.

15 4.søn i psk.  Jo.10,1-10

Jesus tar seg av fårene.

22 5.søn i psk.Jo.14,1-12

Veien sannheten og livet

29 6.søn i p. Jo.14,15-21

Jesu lover å sende oss Sannhetens Ånd.

31 Marias gjesting hos Elisabet – Magnificat.

FORBØNNSforslag:

… om troens gave for de som søker sannheten om Gud.

… om en sterk og glad tro for FØRSTEKOM–MUNIKANTER og deres familier i alle våre menigheter.

… om Guds nåde og fred for alle kristne som blir forfulgt, - og for alle som utsettes for hån og diskriminering.

Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria:

”Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt. … Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.”        Lukas 2,34,35

Lukas viser oss Maria som Herrens tjener, mor og disippel fra starten av. Senere forteller han om Jesu krav til disiplene, – først og fremst at de må ”ta sitt kors opp og følge meg” Lk. 9,23

Vi får ikke vite detaljene i Marias smerter; vi trenger ikke mer enn hovedtrekkene.

Allerede da Jesus ble igjen i templet som tolvåring får vi et innblikk i en mors sårbare kjærlighet. Hvordan Maria og Josef må ha engstet seg! Vi kan ane spenningen som følge av at Jesus ble kastet ut av synagogen i Nasaret og forsøkt drept, av hans omgang med syndere og utstøtte, og av hans hyppige konfrontasjoner med fariseere. Vi kan tro at Maria hadde mye å engste seg over.

Tradisjonen tro synger de fleste katolske menigheter ”Stabat Mater”, salmen om Marias sorg, under korsveiandakter i fastetiden. Korsveien får oss til å betrakte Jesu lidelser skritt for skritt, men samtidig identifiserer vi oss med Marias smerte som maktesløs tilskuer. I dette er hun en modell for oss alle, – vi som kjenner oss maktesløse som vitner til Jesu lidelser i hans lemmer, alle volds- og krigsofre i vår egen samtid.

Tilslutt er det bare disippelen Johannes som står trofast under Jesu kors, sammen med Maria og de andre kvinner. Jesus ber ham ta seg av sin mor, som sin egen mor. Han ber Maria være mor for Johannes. Kirken har bestandig forstått dette til å gi Maria en moderlig forbederrolle, på vegne av oss troende.

Lukas forteller ingen ting om Marias glede i påsken. Vi kan bare gjette om detaljene, men aner lett hennes gledes intensitet og dybde. Etter hvert nevner han hvordan disiplene samlet seg i bønn, sammen med Maria, Jesu mor, og de andre kvinner.  Apostlenes gjerninger 1,14

I slutten av april feirer kirken festen for St Peter Chanel. Han var en av de første marister som reiste til Stillehavet. Etter et par års forkynnelse, nesten uten resultater, led han martyrdød på øya Futuna (500 km nord for Fiji) i 1841. Året etter ba befolkningen om misjonærer fra naboøya, for å lære om Gud, som ’mannen med det store hjerte’ hadde fortalt om. Chanel betraktes nå som skytshelgen for hele Oseania.

”…  å elske Maria, og  lære andre å elske henne”  –  St Peter Chanel, martyr, + 1841

FESTER og søndager:

03 4. fasten Jo 9,1-41

Den blindfødte får se.

10 5. fasten Jo 11,1-45

Lasarus tilbake til livet.

17 Palmes. Mt 21,1-11

Mt 26,14-27,66 Lidelsesh.

19 Oljevigs. Jo 13,21-38

21 Skjærtors. Jo 13,1-15

22 Langfr. Jo 18,1-19,42

23 Påskeaft. Mt 28,1-10

24 Påsken Jo 20,1-9

29 St Katarina, Siena, op

FORBØNNSforslag: 

¤ om en vellykket fasteaksjon i Caritas’ regi.

¤ om Guds nåde for alle som er forhindret fra å delta i søndags- og påskeliturgien.

PRØV den daglige Meditasjons-hjelp på www.sacredspace.ie

Forslag og spørsmål til

Rory Mulligan, sm

rory.mulligan@katolsk.no

 … en kvinne i folkemengden ropte: ”Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet”. Men Jesus svarte: ”Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det”

Lukas 11,27,28

Med disse ord viser Jesus oss hvordan vi skal prioritere Marias titler. Ikke en gang hennes stilling som hans mor er så viktig som hennes ja til å ta i mot og ta vare på Guds Ord. I mars kretser våre tanker rundt ASKEONSDAG som innleder fastetiden og festen for HERRENS BEBUDELSE.

Forskjellen mellom Marias liv med Jesus og Josef i Nasaret og det liv vi lever, kan gjøre det lett for oss å se hvordan fastetiden kan hjelpe oss til å finne en bedre balanse, leve i måtehold og ekte glede. Også vi er kalt til å høre Guds ord og ta vare på det. Derfor er det mye vi kan lære av henne.

Hva skal vi gjøre i fastetiden, spør mange. Profeten Mika gir oss svaret i et nøtteskall: ”… at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud” (jfr 6,6-8) Disse tre krav kan holde til en grundig selvransakelse i forberedelse av vårt påskeskriftemål og gi innhold til vår bønn om Marias forbønn for oss syndere.

Når vi reflekterer over Herrens bebudelse, kan vi hente inspirasjon på mange plan: Guds forsyn (Jo.3,16), løftene til Guds folk, Israel (Jes. 7,14 og Sef. 3,14,15 m.fl.). Marias svar gir et ekko av sangene om Herrens lidende tjener i midten av Jesajas bok (f.eks. 42,1-4; 49,1-6). Kirken anvender disse tekstene for å beskrive Jesu forhold til Faderen, i Den stille ukens liturgi. Jødene derimot oppfattet dem som en beskrivelse av hele Guds folks oppgave i verden.  

Marias svar plasserer henne midt i Guds folk, Israel. Hun er en typisk jøde. Dette stemmer overens med Vatikan-konsilets uttalelse om henne som modell for Kirken og for hver troende kristen. Hun har en almenngyldighet som rollemodell for oss. Vi er innbudt til å synge hennes Magnificat ut ifra vårt eget kall i livet.

FESTER og søndager i mars:

07 (9.årA) Bygg huset ditt på fjell.

08 Johannes av Korset, sammen med Teresa av Avila fornyet Karmelitt-

ordenen på 1500-tallet, i Spania.

09 ASKEONSDAG: Faste- og abs-tinensdag. Askekors under messen.

13 (1.ftA) Jesu fristelser i ørkenen.

17 Hl. Patrik Irlands apostel + 464 e.Kr

19 Hl. Josef, Marias husbond og Jesu

Stefar, - ’av Davids hus og ætt’.

20 (2.ftA) Jesu forklarelse på berget.

25 HERRENS BEBUDELSE. Maria

gir sitt ja til Guds kall.

27 (3.ftA) Kvinnen ved Jakobs brønn.

FORBØNNSFORSLAG i mars:

… om fred og rettferdighet i Nord-Afrika og i Midtøsten, - både for muslimer og for de kristne minoriteter.

… om måtehold og gavmildhet blant troende kristne i land med velstand.

… om støtte fra familie og venner, særlig troende, for unge par som opplever svangerskap som problematisk.

ANBEFALINGER:

www.sacredspace.ie  meditasjonshjelp

daglig, fra irske jesuitter. 20 språk

5.5 millioner besøkende hvert år.

Se lenkene på forsiden, til mange marist hjemmesider internasjonalt.

-----------------------------------------------

Forslag og spørsmål til:

Red.ansvarlig: Rory Mulligan, sm

rory.mulligan@katolsk.no