Søk på dette nettstedet

Helseeffekter

Aktivt stoff i jordskokk
Jordskokk inneholder ufordøyelige karbohydrater (fruktoologosakkarider), hovedsakelig innenfor gruppen inulin som har positive helsevirkninger.

Disse stoffene har søt smak uten at de øker blodsukkernivået  og jordskokk egner seg således i dietter for personer med diabetes og generelt ved problemer med høyt blodsukker nivå. Inulin er spesielt gunstig for de sunne bifidobakteriene i tarmen og hjelper disse å utkonkurrere ugunstige bakterier som f.eks salmonella samt å øke syntesen av b-vitaminer i tarmen. Disse karbohydratene letter opptak av kalsium og kan forebygge benskjørhet. Studier har også vist en inulin har en senkende på triglycerider og fettsyrer i leveren som igjen kan forebygge hjerte- og karsykdommer. Vi har oppsummert noen av de viktigste egenskapene til jordskokk innenfor fordøyelse og næringsopptak og diabetes.

Tarmhelse og næringsopptak
Gunstig effekt på tarmhelse og næringsopptak. Inulinet i jordskokk viser seg å ha positiv effekt på tarmhelsen.

Han konkluderer med at det er tydelig støtte for at inulin og oligofruktose øker mengden nitrogen utskilt i avføring samt stimulerer veksten av sunne bifidiobakterier på bekostning av andre anaerobe bakterier. De sunne bifidobakteriene i tarmen har spesialisert seg på å nyttiggjøre seg av inulin som karbohydratkilde og vinner dermed konkurransen med andre bakterier som ikke kan nyttiggjøre seg disse karbohydratene. Inulinet er ideelt som selektiv karbohydratkilde fordi det når helt frem til bakteriene i tykktarmen ufordøyd i intakt form. Tilsetning av inulin utvunnet fra jordskokk i bakevarer har vist positive effekter på utvikling av bifidiobakterier hos frivillige friske forsøkspersoner. Det er også påvist effekter av inulin i forbindelse med betennelseslignende sykdommer i tarmen, men innenfor dette området trengs det mer forskning før vi kan gi anbefalinger til disse pasientgruppene.

Virkning på næringsopptak

Inulin stimulerer også kroppens opptak av mineraler og ser ut til å kunne virke forebyggende mot utvikling av benskjørhet.

Bivirkninger

Jordskokkens stimulerende virkning på bifidobakteriene kan medføre øket gassproduksjon i tarmsystemet. Dette er en vanlig aksbivirkning for flere grønnsaksslag som kålvekster, løk og bønner. Gassdannelsen vil for de fleste avta noe etter hvert som tarmfloraen blir tilpasset en jevn dose med jordskokk. Det kan lønne seg å begynne med mindre mengder jordskokk og så øke mengden etter hvert.  Det skal egentlig bare små mengder jordskokk til for å oppnå helseeffekten på tarmsystemet. Litt purè på middagstalerkenen kan være tilstrekkelig...  

Studier har vist at en blanding av inulin og fruktooligosakkarider reduserer gassdannelsen i tarmen. Jordskokk inneholder hovedsaklig inulin, men også noe fruktooligosakkarider. Balansen mellom disse kan variere med sort og høstetidspunkt samt lagringstemperatur og lagringstid. 

Du kan også søke i PubMed på mer litteratur.

Diabetes - virkning på blodsukkernivå
Inulin, som er lagringskarbohydraten i denne grønnsaken, er en oligofruktose med søt smak (Archbold, 1940). Inulin er et polysakkarid i gruppen fruktaner som er relativt lite i størrelse og består av sukkerenheter kobla i kjeder.

Disse kjedene er vanligvis 20-30 fruktose monomerer lange med b-1-2 bindinger. Til den ene enden av polysakkaridet er det bundet en glukose, slik at denne enden har en sukkrose enhet (sukkrose/bordsukker består av glukose og fruktose). Studier har vist at inulin fra jordskokk er ufordøyelig i tynntarmen på samme måte som kostfiber. Som sukkersubstituent er den derfor meget godt egnet for diabetikere og kosthold basert på lavt karbohydratnivå. Jordskokk har vist seg å ha stabiliserende effekt på blodsukkernivå. I en studie av 68 insulin- avhengige diabetikere ble det påvist at inntak av jordskokk- konsentrat en halv time før hovedmåltidene senket nivået av IgG og kolesterol i blodserum.

Flere andre studier omhandler  virkning av jordskokk på diabetes. Det er et kjent fenomen at det er store variasjoner i karbohydratsammensetning mellom sorter hos grønnsaker og dette er også tilfellet for jordskokk. Sukkersammensetningen forandres også med høstingstidspunkt og lagringstid. Den senere tid har det både internasjonalt og nasjonalt blitt økt fokus på kosthold med lavt nivå av karbohydrater. Debatten som foregår på dette området har ført til mye medieoppmerksomhet. Det er et stort behov for et mer nyansert bilde på karbohydrater i kostholdet, der det er særlig viktig å skille mellom nedbrytbare karbohydrater (sukkrose, stivelse etc) og karbohydrater som kroppen ikke kan bryte ned (kostfiber). De siste årenes økningen i diabetes blant befolkningen skaper et stadig større behov for forebygging/behandling. Økt kunnskap om nye aktuelle produkter ønskes derfor velkommen.