Jordskokk ble utkonkurrert av poteten for 300 år siden, men er nå i full fart på vei tilbake i det norske kostholdet. Jordskokknollene har en frisk og særegen nøtteaktig smak, og kan minne om en blanding av trøffel og artiskokk.

Jordskokk er rik på mineralene kalium, kalsium, magnesium og jern. I tillegg er jordskokk et funn for personer med diabetes og fedme. De kan nemlig bruke store mengder jordskokk i kostholdet sitt uten at det er fare for forhøyet blodsukkernivå.

Som råkost er jordskokk nydelig i salater, samt at skokken er fin å bruke i wok, puré og ikke minst som basis for suppe. Høyt stivelsesinnhold gjør at du kan lage en tykk kremet suppe uten andre tilsetninger.

I bakverk kan jordskokk besørge søtsmaken ved at hvetemelet erstattes med inntil 50 % puré av jordskokk. Prøv jordskokken i gulrotkake - bytt ut noe av gulroten med jordskokk. På grunn av søtsmaken i jordskokker kan du redusere på sukkermengden.

Jordskokk oppbevares mørkt og kjølig ved 0-4 ºC. Kjøleskap er velegnet. Dersom jordskokken blir litt myk, blir den fast igjen ved å legge den i kaldt vann.

Jordskokk på Gladheim gård
En artikkel i Norsk Landbruk i 2002 skulle vise seg å være starten på det som nå er en spennende og interessant nisjeproduksjon. Bioforsk hadde satt i gang et forskningsprosjekt for å finne ut om det var grunnlag for kommersiell dyrking av jordskokk i Norge. Vi startet med 90 setteknoller av forskjellige sorter for å se hvem som egnet seg på Romerike. Etter en del prøving og feiling med hensyn til bl.a.dyrking, gjødsling, høsting, lagring og vekstskifte har vi nå etablert en årlig produksjon på 3-4 daa. Gjennom et godt samarbeid med Bioforsk og et nettverk av flere jordskokkdyrkere, har vi nå en forholdsvis bra kompetanse og kunnskap om jordskokkdyrking.

Jordskokkdyrking starter med godt settemateriale.

Setteknollene overvintrer uhøsta ute på jordet. Jordskokk har den spesielle egenskap at de tåler frost, og den beste måten å lagre settemateriale på er å vente med å høste disse først i april når snøen og telen har gått.  

Setteknollene sorteres og varmebehandles. Varmebehandling er nødvendig for å hindre smitte av storknolla råtesopp. Varmebehandling skjer ved at setteknollene senkes i varmt vann (55 grader) i 3 minutter. Dette gjør at eventuell råtesmitte drepes, mens jordskokknollenes spireevne opprettholdes.

Normalt er jorda lagelig for å starte våronn i månedsskiftet april-mai. Jorda pløyes og harves for å få et godt såbed med løs fin jord. I og  med at jordskokk har forholdsvis lang vekstsesong, er det viktig å komme tidlig i gang med settinga. For å ha mulighet for å høste et mindre parti tidlig (september), settes en del knoller i potter innendørs i mars, som senere plantes ut på jordet.

Setting av jordskokk
Vi har forsøkt flere metoder for setting av jordskokk - både manuelt og maskinelt. Gammelt utstyr har vist seg å komme til heder og verdighet igjen. Jordskokknollene settes en og en med ca 40 ca avstand i driller, dvs. på samme måte som en dyrker poteter. Jordskokkfeltet gjødsles med fullgjødsel 12-4-18 micro, ca 80 kg/daa.

Ugras holdes i sjakk med jevnlig hypping med traktor. Så er det bare å vente til plantene gradvis vokser seg store og frodige. Og, de blir veldig store - det er ikke uvanlig at en jordskokkplante blir over 2 meter høy. 

Vekstsesongen
Det er spennende å følge med hvordan plantene utvikler seg. Når det begynner å komme små solsikkelignende blomster i toppen av plantene er det et tegn på at nå starter knollsettinga under bakken.

Jordskokk har en god del lengere vekstsesong enn korn og poteter, og normalt vil det ikke være aktuelt å høste jordskokk før fra slutten av september.

Markedsføring
Før innhøstingen starter for fullt, planlegges markedsføring og omsetning. De siste årene har vi bl.a. deltatt på Matstreif i Oslo, og jordskokk fra Gladheim gård har konkurrert om å bli årets råvare i konkurransen "Det Norske Måltid - Jakten på smaken av Norge". Jordskokken nådde ikke helt til topps i finalen i 2010, men vi har fått en rekke popsitive tilbakemeldinger fra flere kjente kokker. Vi har som målsetting å ta hånd om både produksjon, markedsføring og omsetning selv, og har etter hvert har vi fått gode kontakter innenfor restaurantmarkedet i Oslo og Akershus. 

Som medlem i Regional matkultur, har vi fått mulighet til å presentere våre jordskokker overfor potensielle kunder på minimesse, arrangert på Kulinarisk akademi i Oslo. På slike messer og som medlem av Regional matkultur er det en flott måte å komme i kontakt med kunder innenfor både restaurant- og butikkmarkedet.

Vi har også vært heldige med å få positiv omtale i diverse media:

- Satser på jordskokk som nisjeprodukt (Raumnes 16.11.2008)
- Setter lokal mat på kartet (Raumnes 26.09.2009)
- Leverte jordskokk til Slottet (Raumnes 29.10.2009)
- Utfordrer poteten på ny (Aperitif 12.02.2010)
- Bli sunn med jordskokk (Bedre Helse nr 7/10)
-



Innhøsting

Ved høsting av jordskokk benytter vi en potetopptager (Underhaug) som var svært vanlig ved potetopptaging for en god del år tilbake. Slike maskiner blir for små for dagens potetprodusenter, men maskinen egner seg svært godt til høsting av jordskokk. Som i alle de andre prosessene i jordskokkproduksjonen, er det også her behov for betydelig manuelt arbeid. Maskinen tar skokkene opp fra rekkene, rister av det meste av jorda, og slipper de ned på bakken igjen. Deretter må jordskokknollene plukkes opp for hånd.

Vasking, pakking og omsetning
Før jordskokkene tilbys for salg blir de vasket, sortert og emballert. Vaskingen skjer ved hjelp av en betongblander, som fylles med vann og knoller. Etter noen runder i maskinen er knollene frie for jord, og de kan tørkes og sorteres i ulike størrelser og kvaliteter. Avhengig av kundens ønsker blir jordskokkene pakket i ulike pakningsstørrelser, 400 gr, 1,5 kg, 2,5 kg, 5 kg, 10 eller 15 kg.


Vi kjører selv ut varene til våre kunder. På denne måten etableres et godt og positivt kundeforhold. Flere restauranter ønkser å profilere seg på at de har kortreiste råvarer, og at de kjenner historien bak produktet.