Vår første sheltie kom til oss en tidlig vårdag i år 2000. Etter å studert ulike raser kom vi i kontakt med Gunn, Kennel Scarlet Red , Hun hadde en valp til salgs. Det var med stor spenning vi reiste til Stavanger for å hente den lille..!
Vi falt pladask! Denne gutten fekk navnet "Rex". Det skulle vise seg å være det rette navnet, han var helt utrolig grei. Desverre gikk det bare litt over 3 år, så begynte helsa til Rex å bli dårlig. Han ble stadig mer svaksynt og merket at han hadde en del vondt i kroppen. Etter en del turer til dyrlegen ble det påvist borreliasmitte. Han fikk dermed masse antibiotika. Desverre ble han ikke bedre. På høsten 2003 fikk Gunn et kull til.. Da det viste seg å bli bare en, ringte Gunn og sa at den skulle vi ha! Gleda var stor når vi fekk Sheebo i hus. Det virka som om Rex kom seg litt, han hadde jo så masse han skulle lære den lille jyplingen. Attpå til var det et enebarn som var veldig bortskjemt..! Desverre ble Rex dårligere igjen og i Januar 2004 måtte vi ta den tunge turen til dyrlegen. Han måtte få slippe å ha mer vondt. Det tok lang tid før jeg klart å kaste koseputa hans på soverommet....
Sheebo ble Torleif sin hund, han låg i senga hans hver kveld. Ingen av dei kunne legge seg før den andre.. Sheebo fikk desverre problemer med magen, vi hadde uttallige turer att og fram til dyrlege, stadig nye blodprøver,røntgen,resepter og bytting av fôr.
Desverre måtte vi også denne gangen ta den tunge siste turen.. Våren 2005 bestemte vi oss for å kjøpe en tispe, og vi fikk Zita. Les om henne på hennes egen side.. |
