– Oppunder taket skal det stå to kontrabassister, en på hvert galleri. På formannskapskontoret sitter koret, forteller Ultima-direktør Lars Petter Hagen, gestikulerer rundt i rådhusets hovedhall, og fortsetter:
– Musikerne fører publikum opp trappene her, og videre rundt i Rådhuset, på de underligste plasser. Komponisten har funnet fram til rom vi knapt visste fantes.
Det er gratis adgang til åpningskonserten på årets Ultima-festival, når byens storstue tas i bruk for urframføringen av «Music For City Hall» av den britiske komponisten Benedict Mason. Det siste tiåret er han blitt kjent for sine bestillingsverk spesialskrevet for bygninger, og har tidligere laget konserter for kulturbygg i London (Royal Albert Hall), New York og Paris. Årets Ultima-festival har fått Mason til å komponere for Oslo Rådhus, hvor et hundretall musikere deltar i kveld, inkludert Oslo Sinfonietta, Ensemble Allegria, Oslo Domkor og Bøler barnekor. Musikerne beveger seg rundt i rådhuset sammen med publikum etter hvert som verket skrider fram. Partituret består dermed av instruksjoner, linjer og piler og minner mer om en troppeforflyttingsplan enn et orkesterverk. Dirigenten for samtidsensemblet Oslo Sinfonietta vet ikke helt hva han skal kalle det:
– Det er verken konsert, teater, performancekunst eller lydinstallasjon. Alt er nøye planlagt, sier Brad Lubman, som må finne seg i at komponisten har splittet opp orkesteret hans:
– Det blir en treblåser her, noen strykere der – jeg har ikke noe orkester å dirigere. Jeg blir mer en musikalsk rådgiver, smiler Lubman, som var med på oppsetningen av Masons verk for Moderna Museet i Stockholm i 2008.
Ekstremt håndverk
– Dette ligner ikke på noe jeg har hørt før, sier direktør Lars Petter Hagen som har fulgt prøvene i Oslo Rådhus de siste to ukene.
– Mason lager musikk for et spesifikt sted, ikke for et hvilket som helst konserthus. Det gjør at man må tenke annerledes, og at resultatet blir annerledes, sier Hagen.
Ultimafestivalen starter i dag og varer fram til 18. september. Festivalen byr på nyskrevne verk av norske samtidskomponister som Maja Ratkje, Eivind Buene og Lasse Thoresen, omfatter både musikk og scenekunst, og involverer alt fra den norske støyscenen til Oslo Filharmoniske. Temaet for årets festival er håndverk. Ultimafestivalen ønsker å sette spørsmålstegn ved begrepet håndverk innen kunsten.
– Det Mason har gjort er ekstremt detaljert musikalsk håndverk, fastslår Brad Lubman om åpningsforestillingen.
– Fordi han ikke bare komponerer noter, i verket inngår også side på side med hvor utøverne skal befinne seg, hvordan de skal bevege seg, og når de skal forflytte seg. Det er en betydelig utfordring, synes Lubman.
Kjedet seg på konsert
– Godt håndverk i symfonisk tradisjon er ikke det samme som godt håndverk i popmusikk. Jeg mener godt håndverk ligger i et maksimalt forhold mellom idé og utførelse, sier Lars Petter Hagen
– En av Ultimas mål er å problematisere musikalske konvensjoner. Dette verket bryter med våre forestillinger om framføring og musikalsk håndverk. Mason oppløser både konsertformen og orkesterformatet og starter med blanke ark. Han vil unnslippe den konforme konsertsituasjonen. Siden han kjedet seg på konserter med klassisk musikk og begynte å eksperimentere med å bruke rommet og publikums opplevelse på nye måter. Slik skaper han en slags øyeblikkskunst, sier Hagen.
– Konserten oppføres to ganger i kveld, og det kan ikke gjøres igjen. Den kan ikke spilles inn på plate eller dokumenteres på video. Dette er livemusikk i virkelig forstand. Dette handler om her og nå.
Dagsavisen
