Nei til kartlegging av alle barnehagebarn

Stortinget har nylig behandlet en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen, som rokker ved selve grunnideen i den norske barnehagetradisjonen (st.meld. nr. 41). Denne tradisjonen er tuftet på et menneskesyn der barn sees som hele mennesker med behov for å leke og lære innenfor trygge og utfordrende rammer. Barnehagepolitikken som nå utformes, truer det helhetlige synet på omsorg, lek og læring som norske barnehager blir berømmet for internasjonalt.

Regjeringen ønsker å kartlegge språkferdighetene til alle landets treåringer. Det skrives et helt nytt kapittel i norsk barnehagehistorie når man på denne måten vil gjøre barns prestasjoner til målestokk for barnehagens kvalitet.

Nasjonale kartlegginger av treåringers språk kan ikke gjennomføres uten at barnehagens innhold snevres inn. Når noe vektlegges, faller alltid noe annet ut. Fra USA og England er det grundig dokumentert at kartlegging er et sterkt virkemiddel som lett blir styrende. Vi ser allerede nå en tendens til at innholdet i norske barnehager dreies fra lek og samspill med jevnaldrende, til kartlegging og trening av verbalspråk og setningsstrukturer. Samtidig nedprioriteres det som ikke kan fanges opp i et kartleggingsskjema, som etikk, kreativitet og kulturelle opplevelser.

Kartlegging av alle barn beveger det voksne blikket fra begeistring over alt barn mestrer, til bekymring over problemer som kanskje ikke engang er reelle. De barna som virkelig strever med sin språkutvikling, oppdages raskt av dyktige førskolelærere. I forhold til disse barna kan det være på sin plass å bruke egnede kartleggingsverktøy, så de kan få den pedagogiske støtten de trenger. Å kartlegge alle for å lete etter fremtidige feil og mangler hos noen, stjeler ressursene fra de som virkelig har behov for ekstra oppfølging.


Nei til kartlegging av alle barnehagebarn

Regjeringen forstår barnehagen som et ”kostnadseffektivt” tiltak som ”lønner seg” og ”gir stor gevinst” på lang sikt. Det paradoksale er at politikken som føres, synes å etterstrebe resultater på kort sikt. Nasjonal kartlegging betyr mer styring og kontroll både av barnehagens arbeid og av barns liv. Dette innebærer samtidig en mistillit til førskolelæreres profesjonelle skjønn. En slik mistillit endrer førskolelærerens rolle. Mindre tid brukes til å være sammen med barna, mer tid brukes til dokumentasjon og papirflytting.

Flere studier viser at det foreldre er mest opptatt av, er at barnehagen gir trygghet og omsorg og mulighet for lek og utvikling av sosiale ferdigheter. Å ivareta disse ønskene på en god måte, er det beste barnehagen kan gjøre for å fremme barns læring og utvikling. Lek og vennskap har også en egenverdi i små barns liv. Når lek bare blir et middel for å oppnå størst mulig læringsutbytte, er det ikke lenger lek på barnas premisser, og barnets lovfestede rett til medvirkning undergraves.

Et menneskeliv er uvurderlig, og barndommen likeså. Vi vil ikke at overivrige politikere skal legge føringer som truer det beste i den norske barnehagetradisjonen: det helhetlige synet på lek og læring og synet på barn som hele mennesker.

Trude Evenshaug, dr.polit.
Jan-Erik Johansson, professor i barnehagepedagogikk, Høgskolen i Oslo
Hilde Dehnæs Hogsnes, høgskolelektor, Høgskolen i Vestfold
Jon Kaurel, spesialkonsulent i Utdanningsforbundet
Knut Kvaran, høgskolelektor/PhD-student, DMMH
Lars Løvlie, professor emeritus i pedagogikk, Universitetet i Oslo
Brit Nordbrønd, høgskolelektor i pedagogikk, Høgskolen i Oslo
Ninni Sandvik, Førstelektor/PhD-student, Høgskolen i Østfold
Harald Thuen, professor i pedagogikk, Universitetet i Oslo
Bente Ulla, høgskolelektor i pedagogikk, Høgskolen i Østfold
Solveig Østrem, førsteamanuensis i etikk, Høgskolen i Vestfold

Underskrifter


5. mars 2010 kl 11:11 - 500 underskrifter

8. mars 2010 kl 14:54 - 1000 underskrifter

10. mars 2010 kl 10:58 - 1500 underskrifter

13. mars 2010 kl 00:36 - 2000 underskrifter

19. mars 2010 kl 19:04 - 2500 underskrifter

30. april 2010 kl 13:17 - 3000 underskrifter