En dag var Ida og plukket blåbær. Borte med busken så hun noe skinnene på baken. hun bøyde seg ned for å se hva det var og i det hun bøyde seg ned mistet hun Telefonen uten at hun merket det. Hun plukket opp den skinnene tingen, det var en del av en liten diamant. Ida var overrasket for å se noe slikt liggene på baken. Hun tok den opp i lommen. På veien hjem så hun en mystisk mann som så ut til å leite etter noe. Ida gikk inn i smeen for å se hvilken diamant det var. Når hun gikk inn spurte hun damen om hvilken diamant det var. Det var rubin. Mannen gikk inn i smeen , mens Ida kom seg ut igjen med en gang for hun syntes mannen var skummel. Når hun kom seg ut så hun bak seg og der var den mannen igjen. Hun hadde på følelsen at mannen forfølgte henne, så hun gikk litt sjappere. Etter en liten stund, så hun bak seg for å se om mannen var der, men mannen var heldigvis ikke der, så hun begynte og gå litt saktere. På veien hjem gikk hun innom snopkjosken for å kjøpe seg litt snop fordi moren var ennda ikkkje hjemme. Rett før hun kom til døren tok noen foran munnen henne . Hun prøvde å rope hjelp, men det var ikke til nytte. Mannen drog henne ned til bilen sin som stod litt lengre nede i gaten. På veien nedover gaten så hun venninen sin Frida i snopkiosken. Hun prøvde å rope etter Firda. Frida trodde hun hørte noe så hun snudde seg, men akkurat når hun snudde seg hadde mannen greid å kaste henne inni bagasjerommet. Frida så seg rundt. Da så hun skoene hun hadde gitt til Ida til julegave utenfor bagasjerommet til en mann. Frida gikk bort til bagasjerommet til bilen for å se hva det var. Når hun kom bort til bilen så hun en jente som hadde lyst hår akkurat som Ida, men hun fikk ikke se mer siden mannen kjørte. Han kjørte ned gaten og ned en sving. Frida følge etter bilen. Hun så hvor bilen stoppet og bestemte seg for å gå litt nærmere. Hun så venninen sin Ida. Da hun så henne ble hun overrasket og bestemte seg for å løpe så fort hun kunne hjem for å fortelle det til foreldrene. Da hun kom hjem sa hun
- Jeg så nettopp en mann som tok Ida.
- De kjørte ned i gaten og stoppet ved et gammelt hus.
Foreldrene trodde ikke så mye på henne. De sa at det sikkert ikke var Ida og at det var en annen jente.
Frida fortsatte med å mase på foreldrene sine om at hun hadde sett Ida. Til slutt overbeviste Frida foreldrene sine til å dra ned i gaten for å se hva det var. Når de var fremme til det gamle huset var det ingen bil der. Frida kunne ikke tro det. Hun var redd for hva som kunne skje med Ida. Når foreldrene hadde lagt seg den kvelden gikk hun ned til det gamle huset. Frida syntes det var veldig skummelt når hun gikk nedover. Det var veldig mørkt og hun var litt mørkeredd. Når hun kom seg bort til huset så hun noen skygger gjennom vinduene. Hun gikk fremover mot huset. Hun stoppet da hun så den store døren. Hun så litt på tigrene men, ikke så lenge siden hun fikk en stor klump i magen. Hun så rett inn i vinduet for å se om det var noen der. Hun så ingen der så hun, så hun åpnet døren forsiktig. Tigrene BRØLTE og Frida smelte igjen døren. Hun hoppet bakover av skrekk. Mannen hørte dette og fôr ned trappen. Han gjemte seg bak vinduet for å se hvem det var. Frida var enda reddere nå, enn det hun var først. Hun likte ikke tanken på dette. Før hun gikk inn sa hun til seg selv:
- Jeg må inn der og redde Ida
Sa hun flere og flere ganger. Hun gikk sakte inn den store og nifse døren. Frida visste ikke at Mannen stod bak døren. Når frida hadde komt seg inn gikk hun opp trappen. Mannen listet seg bak henne og tok hånden foran munnen på henne, Frida greide å komme seg løs og falt ned trappen med et brak. Frida greide så vidt å reise seg opp. Mannen fôr ned trappen og tok tak i Frida før hun kom seg halvveis opp på beina igjen. Mannen tok foran munnen hennes og denne gangen var han sikker på at hun ikke greide og få seg løs. Han bærte henne opp trappen. Han gikk sakte oppover trappen så han ikke skulle miste takket på henne. Mens Frida ble bært, så hun mye blod på veggene. Hun ble veldig redd. Hun skrek og sparket for å prøve på nytt å få seg løs, men denne gangen fikk hun ikke seg løs. Når Mannen var kommet seg opp slengte han henne ned på gulvet. Mannen tok fatt i bena og slepte han henne gjennom en lang gang og inn i et rom. Da Mannen åpnet døren så hun Ida. Hun var heldigvis i live men, hadde masse blod som rant nedover fjeset. Frida ble veldig redd. Frida lurte så mye på om det var Mannen som hadde gjort det mot Ida. Mannen bandt henne mot en stol. Hun kjente at tauet stramte veldig rundt livet. Mannen begynte å fortelle hva hannes ¨onde plan¨ var. Han visste at Ida hadde diamanten så han begynnte å plukke i lommene hennes. Der fant han den delen av diamanten. Han prøvde å sette de sammen, men det var det at Mannen hadde glemt diamanten sin nede i stuen. Han gikk ned for å hente den. Frida og Ida fikk panikk og prøvde å komme seg løs. Frida hadde akkurat greid å komme seg løs fra det stramme tauet fordi hun hadde fått tak i noe fra Mannen sin jakke da han bærte henne. Akkurat i det Frida hadde komme seg løs og skulle begynne å skjære opp tauet til Ida kom Mannen inn og tok tak i Frida og dyttet henne inn i veggen og tok fra henne den skrape gjenstanden. Han tok Frida og binte henne til stolen med et annet tau. Mannen tok fram delene fra diamanten igjen og puzzlet de sammen. Han sa til Frida og Ida:
- I dag er det deres siste dag!. For i natt skal det skje noe stort. Siden alle delene fra diamanten passet skal det skje noe.
- Tenk dere hva som kan skje!
Det hadde godt en dag og hjemme hos Frida våknet foreldrene til Frida. Moren til Frida ville si unnskyld for det som hadde skjedd og gikk inn i rommet til Frida. Da hun kom inn gikk hun bort til Frida sin seng og snakket med henne:
- God Morgen Frida, jeg var lei meg i går kveld for oppførselen min så jeg vil si unnskyld.
Moren tok vekk dynen. Hun så ingen Frida. Moren til fria gikk ned i stuen for å se om hun var der. Ingen frida der heller. Hun gikk til kjøkkene og der var det heler ingen Frida. Hun begynnte å ringe til Frida. Mannen tok telefonen til Frida og sa:
- Hallo?
- Hei, hvem er det jeg snakker med?, svarte moren
- ........(biip)
Moren begynnte å bli beskymret og ringte tilbake for å skjekke en gang til. Mannen tok enda en gang telefonene og sa:
- Hallo?
- Hei, hvem er det jeg snakker med og visst du ikke svarer nå ringer jeg til politiet
- Oja, unnskyld, jeg fant denne telefonen ute i gaten
- Oja da så, kan du si meg hvor du er nå?
- MAMMA!!!!!!!!, roper Frida
- BALOMBA BAKKEN 248 ER ADDRESSEN, skrek Frida rett før Mannen la på
- .................
Moren ble livredd og ringte politiet med eneste gang. Hun greide så vitt å snakke. da hun ringte politiet sa hun livredd:
- dd-d-a-a-tt-ee--rr-e-n min ee-e-er k-i-d-n-a-pp-et.. Kom t-iii-l- Balombabakken 248
Politiet la på og kom til sjapt til balombakken. Moren var der allerede når politiet kom. Borte hos Mannen hørte han sirenene og ble dritt sur på Frida. Han fant noe fra lommen . Lommen var stor så han kunne ha dratt opp noe veldig stort. Det var en kniv. I det han skulle stikke Frida kom Ida med diamanten som hun hadde fått tak i og skjærte Mannen med den. Mannen blødde utrolig mye bak i ryggen, men greide seg enda. Ida ble bare reddere nå. Mannen tok kniven og stakk den i Ida sånn at hun led. Han tok kniven ut av henne og Ida falt bakover og døde med et brak. Når politiet hørte det, braste de inn i det gamle huset og fant Ida liggende på gulvet. Mannen truet de med å drepe Frida visst de tok et til skritt. De prøde å berolige han, men Mannen truet de bare med å si et til ord. Moren til Frida trodde politiet var ferdig så derfor kom hun opp og skrekk og i det hun skrekk tok Mannen kniven rett i Frida! Moren skrekk enda mer og politiet skjøt Mannen. Den dag døde Ida og Frida. Slutt
|
|
Vår klasseside > Fortelling >
Gruppe 2 |